INNHOLD. Utlån knyttet til avbetalingskontrakter etter långiver og varekategori

Transkript

1 Nr årgang Oslo, 6. juni 1961 INNHOLD Forelopig indekstall for industriproduksjonen i april 1961 Ordretilgang i 1. kvartal 1961 og ordrereserve pr. 31. mars 1961 Opplagsstatistikk pr. 31. ma Utlån knyttet til avbetalingskontrakter etter långiver og varekategori Drukkenskapsforseelser i mars-april 1961 Veitrafikkulykker med personskade i mars 1961 Tømmerfløting 1960 Jordbruksteljinga Førebels oppgåver over eige- og leigetilhøve, yrkestilhøve, arbeidskraft m.m. Undervisningsstatistikk Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 4, 1961 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

2 Foreløpig indekstall for industriproduksjonen i april 1961 Statistisk Sentralbyrås foreløpige indeksberegning for den samlede industriproduksjonen i april 1961 viser en produksjonsstigning fra april i fjor på om lag 17 prosent. Den sterke stigningen henger sammen med at skjærtorsdag og langfredag falt i mars i Ar, mens hele påsken falt i april i fjor. I gjennomsnitt for mars og april viser tallene en stigning p?), knapt 8 prosent. I de tallene som nå blir offentliggjort, blir det regnet med en årlig øking i produksjonen pr. timeverk på gjennomsnittlig am lag 5 prosent i de grupper i jern- og metallindustrien hvor indekser tidligere 'ale beregnet som en ren timeverksindeks.

3 Ordretilgang i 1. kvartal 1961 op- ordrereserve pr. 31. mars 1961 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr ) Statistisk Sentralbyrås indeks over ordretilgang i jern- og metallindustrien viser at verdien av ordretilgangen i 1. kvartal 1961 var 2 prosent større enn i 4. kvartal Indekstallet var 148 i 1. kvartal 1961 og 145 i 4. kvartal 1960 (gjennomsnittlig ordretilgang annet halvår 1957 = 100). Både for ordrer til eksport og for innenlandske ordrer var endringene i ordretilgangen små. Sammenliknet med 1. kvartal 1960 viser indeksen for den totale ordretilgang 10 prosent stigning, mens det var en nedgang på nærmere 10 prosent i ordretilgangen for eksport og en stigning på 25 prosent i tilgangen på innenlandske ordrer. Verdien av ordrereserven ved utgangen av 1. kvartal 1961 var 3 prosent storre enn ved utgangen av 4. kvartal Indekstallene var henholdsvis 134 og 130 (gjennomsnitt for annet halvår 1957 = 100). Stigningen var omtrent den samme i ordrereserven for eksport og for innenlandske ordrer. Sammenliknet med 1. kvartal 1960 var det 3 prosent stigning i den samlede ordrereserve, en stigning på knapt 10 prosent i reserven av innenlandske ordrer og nedgang på 5 prosent i ordrereserve n for eksport.

4 ..., Indeks over ordretilgang og ordrereserve (gj.sn. annet halvår 1957 = 100 ) -----Primær jern- og metallindustri Annen jern- og metallindustri 1) Innen- or innen- I alt I alt lands eksport lands eksport Ordretilgang Jern- og metallindustri, i altl) Innen- For I alt lands eksport 1. kv " tt It ti if 6o ft no I, 6o ,I WM. Ordrereserve 1. tt qi 2. ti, It It It it6o tt 6o n It ) Unntatt skipsbyggerier.

5 OulaEsstatistikk Er. 31. mai 1961 (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 19, 1961) Statistisk Sentralbyrås opplagsstatistikk omfatter bare skip over 500 bruttotonn som ligger uvirksomme med avmonstret mannskap på grunn av fraktmarkedets stilling. Skip som reparerer, venter på plass ved verksted eller som midlertidig er tatt ut av fart som ledd i selskapets disposisjoner, er ikke tatt med i statistikken. Tabell I. Opplagte norske handelsskip ved utgangen av måneden Tørrlastskip Skip Br.tonn Tankskip Br.tonn 1960: Januar Februar Mars April 0,01, Mai Juni, Juli August September Oktober November Desember : Januar F ebruar Mars April Mai ***** Skip I alt Br.tonn Tabell 2. Opplagte skip pr. 31. mai 1961 etter størrelse og byggeår TOrrlastskip 1929 og for alt Tankskip 1929 og for Ialt br.tonn I alt br.tonn br.tonn br.tonnog over Skip Br tonn Skip Br.tonn 7175, Br.tonn Skip Br.tonn ,

6 Utlån knyttet til avbetalingskontrakter etter långiver og varekategori. Mill. kr. (Forrige kvartalsmelding ble offentliggjort i SU nr. 10, 1961) Långivere Utestå- UtestAende lån etter varekategori ende lån Biler og Andre Produki alt motor- Nobler forbruks- sjonsszhlervarer utstml_. I. Diskonterte leiekontrakter: 1.Forretnings- 31/ banker 31/ / / / / Sparebanker 31/ / / / / / Finansierings- 31/ institutter 31/ / / / / II. Rediskonterte leiekontrakter: 1.Forretnf_ngs- cg 31/ sparebanker 31/ / / / / Utestående lån i alt 31/ / / / / /

7 Drukkenska2sforsee1ser i mars - april 1961 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 13/14, 1961) Statistisk Sentralbyrås oppgaver viser at det i mars og april ble registrert henholdsvis og drukkenskapsforseelser. Sammenliknet med de tilsvarende måneder i 1960 var det en nedgang på vel 10 prosent i mars og 12 prosent i april. januar - april ble det registrert drukkenskapsforseelser. Det er nær 6 prosent farre forseelser enn i de samme måneder i fjor. I byene gikk forseelsestallet ned med vel 6 prosent : fra til 8 149, og i bygdene med knapt 4 prosent, fra forseelser i januar april 1960 til i Tabell 1. Registrerte drukkenskapsforseelser i mars - april 1960 og Januar- April TEFITai= Mars April Mars april april Hele landet e e Byer Av dette: Oslo Bergen Trondheim Stavanger Bygder

8 Tabell 2. Registrerte drukkenskapsforseelser i de enkelte byer og i bygdene fylkesvis for mars - april 1960 og 1961 By X Moss Mars April Mars-april Januar-april Halden X Sarpsborg 1) t Fredrikstad Son Hvitst e n DrObak. t) X Oslo X Hamar Kongsvinger m Lillehammer XGjOvik m HOnefoss 2) m Drammen Holmsbu x Kongsberg il Svelvik Holmestrand x Horten 21 B Asgardstrand XTOnsberg X Sandefjord c Larvik Stavern Langesund Stathelle 5 Brevik Porspj-unn Skien 2),o Notodden RisOr X Arendal 2) 1L Grimstad Lillo sand x Kristiansand Mandal Farsund Flekke jord f4 i Egersund Sandnes XStavanger Skudeneshavn Kopervik Haugesund t") L-7 Bergen _...).._ Fl or Merknad Stjerne foran en by markerer at det var brennevinsutsalg i byen pr. 31. januar ) Fikk brennevinsutsalg fra 9. mai ) Fikk brennevinsutsalg fra 2. januar 1960.

9 Tabell 2 (forts.). Registrerte drukkenskapsforseelser i de enkelte byer og i bygdene fylkesvis for mars - april 1960 og 1961 B y e r (forts.) Mars April Mars - april Januar'-april Ålesund Mölde x Kristiansund 1) Ot XTrondheim OW.0.0,f, OOOOO Ib. II L evanger ID WOW08111 i i I. Steinkjer XNamsos 2) ii*o.* , OOOOO * B rønnoysun.d XMosjøen. 2) x Mo 2) X Bodø X Narvik Sval= , 104, , 0 2 ad X Harstad105 OOOOO D XTroms() x Hammerfest 3)..., Vardø tioolil 1, Vadsø Byer i alt e oo Byer med brennevinsutsalg både i 1960 og aw Byer som har fått brennevinsutsalg i løpet av Byer uten brennevinsutsalg både i 1960 og Bygder T]stfold , , Akershu s. 4, Hedark m... 4,41Wil N Oppland Buskerud P ,01PO Vestfold 44# MOSO4P Telemark Aust-Agder , Vest-Agder.. 04,04, Rogaland looeseoioodiodoodroir041, Hordaland... ompirip: Sogn 8 og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag...****1100, Nord-Trøndelag Nordland... 4, Troms ,O*O.P* Finnmark Bygder i alt Hele landet.. 64, ) Fikk brennevinsutsalg fra 20. mai ) Fikk brennevinsutsalg fra 23. mai ) Fikk brennevinsutsalg fra 27.juni 1960.

10 Veitrafikkulykker med personskade i mars 1961 (Forrige melding ble offentliggjort i SU. nr. 12, 1961) Tabell 1. Tallet på ulykker og drepte og skadde personer. (NB. Tallene er foreløpige. De endelige tall ventes A bli litt høyere.) Ulykker med personskade 1960: Januar-februar Mars.... _ 24/_ Januar-mars O Personer dre t eller skadd Alvorlig Lettere alt Dreptl) skadd2 ) skadd _ Januar-februar3) \1,rs _ 20 IlL 10 1 Januar-mars 067 ow ) Død innen 30 dager etter ulykken. 2) Alvorlig skade: Brudd, knusninger, alvorlige skår og flenger, indre skader og alle skader som forte til sykehusbehandling. 3) Tallene er rettet. Tabell 2. Personer drept eller skadd, etter trafikantgruppe (foreløpige tall) Alvorlig Lettere Drept eller Drept skadd skadd skadd i alt Jan.- Jan.- Jan.- Jan.- Mars Mars Mars Mars mars mars mars mars Bilførere O Bilpassasjerer Mopedister Motorsyklister Moped- og motorsykkelpass Sykli ster Sykkelpassasjerer Akende... OW Fotgjengere Andre Lt Tabell 3. Personer drept, etter trafikantgruppe og aldersklasse i januar-mars (foreløpige tall) Bilførere... Bilpassasjerer Mopedister 0... Motorsyklister... Moped- og motorsykkelpass. Syklister Sykkelpassasjerer.. Akende Fotgjengere Andre I alt O Under år 8 år år år år år og over I alt - a _z_ ,...,_

11 TommerflOtinz 1960 Statistisk Sentralbyrås oppgaver viser at det i 1960 var innmeldt kubikkmeter til floting. Av dette var 32,15 mill. stokker på tilsammen 3,36 mill. kubikkmeter vanlig tomr,ler. Resten var vedtømmer, props og kubb. FlOtingsmengden i 1960 var storre enn i 1959, da det var innmeldt 3,35 mill. kubikkmeter, og den var ca. 91 prosent av gjennomsnittet for årene , som var på 3,76 mill. kubikkmeter. Flotingsutgiftene i 1960 var 31,67 mill. kr. eller gjennomsnittlig 908,1 Ore pr. kubikkmeter. I 1959 var utgiftene 31,71 mill. kr., eller 969,8 Ore pr. kubikkmeter var det i alt sysselsatt arbeidere ved floting og sortering med 2,95 mill. arbeidstimer og 18,99 mill. kr. i utbetalt lonn. Dertil kommer 117 funksjonærer med 1,74 mill. kr. i lonn. Av arbeiderne var flotere i hovedvassdrag, flotere i bivassdrag, sorterere og 122 båtmannskaper. Arbeidstiden pr. arbeider beregnet i dagsverk 6 8 timer var gjennomsnittlig 37 dagsverk i hovedvassdrag, 17 dagsverk i bivassdrag, 112 dagsverk ved sortering og 140 dagsverk for båtmannskaper. Gjennomsnittlig timefortjeneste var for fløtere i hovedvassdrag kr. 6,57, i bivassdrag kr. 6,25, for sorterere kr. 6,35 og for båtmannskaper kr. 6,64. Tilsvarende timefortjeneste i 1959 var kr. 5,98, kr. 6,39, kr. 5,96 og kr. 6,14. de etterfolgende tabellene gis en oversikt over flotet kvantum flotingsutgifter, antall fløtere, deres arbeidstid og lonn for årene

12 Tabell 1 FlOtet kvantum årene År TOmmer Ved ogiflotingsutgifter kubb i, alt alt Ore stokker m31000 m' 1000 m3 mill.kr. pr. m ,45 923, ,63 834, ,63 888, ,71 969, ,67 908,1 Tabell 2. Antall fløtere, sorterere og båtmannskaper, deres arbeidstid og utbetalt lonn i alt og pr. time - årene Flotere i hovedvassdrag Antall Timeverk.. i ***** Lonn i 1000 kr..., ** ** J"; Kr. pr. time ,405,845,99 5,98 6,57 FlOtere i bivassdrag 3 Antall Timeverk i Lonn i 1000 kr. WO.*, Kr. pr. time. 5,505,77 6,14 6,39 6,25 Sorterere 1 An Timeverk i Lonn i 1000 kr. 4, , ,19 Kr. pr. time. 6,03 6,51 5,96 6,35 Båtmannskaper 127 Antall Timeverk i LOnn i 1000 kr. 0.04,000.04, Kr. pr. time. 5,75 6, ,64 Arbeidere i alt 9 Antall Timeverk i Lon i kr Kr. pr. time 5,80 5,94 6,27 6,03 6,43 Faste funksjonærer Antall... Ooo LOnn i 1000 kr

13 Jordbruksteljinga 1959 Forebe is oppgåver over eige - og le ige t i lhøve yrke stilhøve arbeidskraft m.m På grunnlag av oppgåvene til Jordbruksteljinga 1959 frå 141 kommunar har Statistisk Sentralbyrå rekna Ult førebels rikstal for eige- og leigetilhove, yrkestilhove, arbeidskraft, fagutdaning m.m. Desse kommunane har tilsaman bruk med over 5 dekar jordbruksareal. Dette svarar til 20 prosent av alle bruk med over 5 dekar. Eigaleiptilhove I 1959 var det i alt bruk med over 5 dekar jordbruksareal , eller 7,4 prosent av desse vart dr vne av andre enn eigarane (ved pakting, bygsling o.a.). Dessutan var det bruk (1,2 prosent) der 50,1-99,9 prosent av jordbruksarealet var leigejord og (5,3 prosent) der inntil 50 prosent var leigejord. Det leigde jordbruksarealet var i alt 1,2 mill. dekar, knapt 12 prosent av alt jordbruksareal ved bruk med over 5 dekar. Av dette var 0,9 mill. dekar ved dei bruka der heile jordbruksarealet var leigejord, og 0,1 mill. dekar ved dei bruka der 50,1-99,9 prosent av jorda var leigd. Yrkestilhøve fa tdaning, arbeidskraft m.m. Tabell 1 viser brukarane fordelt etter kjønn og sivilstand. Tabell 1. Brukarane etter kjønn og sivilstand Talet på brukarar _255 1,949 Prosentvis fordelt Prosentvis fordelt Menn: 76,6_ Gifte C zoo 0000wo ,0 Ugifte ,3 Enkjemenn, separerte, skilde O ,4 Kvinner: Gift e Doc...00lipopeofes00000lleowoo Ugifte Enkjer, separerte, skilde... Upersonlege brukarar (anstaltar m.v.) I alt 0000 t,eo.11io4, C ,9 1,5 ) 3,92 0,4 0,6 6, Det var relativt ferre kvinnelege brukarar i 1959 enn i Av dei mannlege brukararne i 1959 var 14 prosent agifte, 82 prosent gifte og knapt 4 prosent enkjemenn, separerte eller skilde.

14 Tabell 2 syner aldersfordelinga for mannlege brukarar. Tabell 2. Mannlege brukarar etter alder Under 40 år e, år år og eldre _ Talet på Prosentvis Prosentvis brukarar fordeling 18,1 54,6 2 3 Ialt ,8 53, var det relativt færre unge og fleire eldre brukarar enn i mannlege brukarar hadde gått minst 5 månaders landbruksfagskule. Det svarar til 13,2 prosent av alle manniege brukarar i Tilsvarande prosent i 1949 var 9,8. alt var det bruk som hadde personar med fagutdaning i Det var 14,2 prosent av alle bruk over 5 dekar. Talet på kvinnelege brukarar og ektemakar med minst 5 månaders husmorskule er utrekna til Det svarar til 12,3 prosent av bruka som er drivne av ektepar eller kvinneleg brukar. I alt var det personar med husmorskule på bruk. Dette svarar til 11,6 prosent av alle bruk med over 5 dekar jordbruksareal. Tabell 3 viser talet på bruk med personlege brukarar, fordelte etter om dei blir drevne som eine-, hovud- eller attåtyrke. Tabell 3. Yrke stilhøve Bruket er Talet a bruk Prosent Talet å bruk Prosent Eineyrke co Hovudyrke. e... Attåtyrke , , , ,8 23,2 38,0 I alt Det var relativt færre bruk som var eine- og hovudyrke, og fleire sam var attåtyrke i 1959 enn i Tabell 4 gjev eit oversyn over arbeidsstyrken på bruka, rekna i årsverk.

15 Tabell 4. Arbeidsstyrken i årsverk ved bruk med over 5 dekar jordbruksareal Prosentvis endring Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Brukarar og ektemakar ,0-9,9 Andre familiemedlemer.00gosoo ,9-51,2 Framande ? ,-1000.:.- 1--,...-, L21-t---==.!...21L.2.22,_ _ Arbeidskrafta, rekna i årsverk, er redusert med omlag ein fjerdepart sidan oppgåvene kan elles ikkje utan vidare samanliknast med oppgåvene frå I 1949 skulle arbeid med hogst og framdrift av skogsvyrke til sal haldast utanom oppgåvene. I 1959 skulle slikt arbeid takast med.

16 Undervisninpstatistikk Folkeskolen Statistisk Sentralbyrås undervisningsstatistikk viser at folkeskolen hadde elever ved begynnelsen av skoleåret Av disse var i landsfolkeskolen og i byfolkeskolen. Elevtallet gikk ubetydelig tilbake sammenliknet med året før. Tallet på skolekretser i landsfolkeskolen har fortsatt gått tilbake, og var i , mot i I alt 11 prosent av elevene i landsfolkeskolen gikk på udelt eller 2-delt skole, og 59 prosent gikk på 6- eller 7-delt skole. Tallet på lærere og lærerinner i fullstendig post steg med 1,6 prosent fra forrige skoleår. Hosten 1959 gikk det tilsammen elever på 7., 8. og 9. klassetrinn i de linjedelte ungdomsskoler. Framhaldsskolen I hadde 599 landkommuner og 44 bykommuner framhaldsskole. Elevtallet i bygdene var og i byene 9 600, eller henholdsvis 7 prosent og 8 prosent høyere enn i Tallet på lærere i fullstendig post Økte med 10 prosent fra året før. Høgre almenskoler De høgre almenskoler hadde høsten 1959 i alt elever, i realskolen og i gymnaset (de tre øverste trinn i de 5-årige gymnas og alle fire trinn i landsgymnasene). Dette svarer til en Øking fra året for på i alt 13 prosent. Det faste lærerpersonalet Økte samtidig med 11 prosent, og timelærerpersonalet med 10 prosent. Etter foreløpige oppgaver var det totale elevtall i høgre almenskoler inklusive to-språklige linjer i linjedelte ungdomsskoler da skoleåret tok til, om lag eller 13 prosent høyere enn i Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til Statistisk Sentralbyrå, tlf , linje 15 eller 940.

17 Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 4, 1961 Tallene er mottatt i tiden 31/5-6/ og er foreløpige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for. Storbritannia (tabell 73) Sysselsetting... Kol. A Mars 23,7 (23,7) Arbeidsløyse....., ! I B Mai299 (340) Produksjon a. Produksjonsindeks, industri. so It C.a Ears 129 (129) b. Stålproduksjon ii 0.b Februar 1972 (1944) Bytteforhold itg April 114 (115) Øyeblikkelig rente på statsobligasjoner 11 H Mars 5,87 (5,84) Reuter's råvareindeks, uketall /5-2/6 a6 (86) Reuter i s råvareindeks, månedstall..... II I Mad 86 (85) Frankrike (tabell 74) Arbeidsløyse... fl.. A April 117 (130) Øyeblikkelig rente DA statsobligasjoner " E Mars 5,10 (5,13) April 5,07 Engrosprisindeks... tl F April 131 (131) Ievekostnadsindeks. oofoomoo neowasoo ti G April 133 (133) Vest-Tyskland (tabell 75) Produks jon I t b. Stålproduksjon C.b Februar 2789 (2970) Mars 3080 April 2770 Verdi av utenrikshandelen: a. Innførsel.... " E.a April 3641 ( b. Utførsel *so " E.b April 4368 (4301) Belgia (tabell 76) Arbeidsløye t i A April 92,8 (105,7) Engrosprisind i?ks e o.,co o F Mars 103 (103) Sambandsstatene (tabell 77) Produks jon a. Produksjonsindeks, industri... ti D.a April 116 (113) Moody's råvareindeks, uketall... ow 29/5-2/6 90 (89) it Moody's råvareindeks, månedstall... 1 Mai 89 (89)... Levekostnadsindeks it K April 111 (111)