BANKSTATISTIKK 1954 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI 241. Banking Statistics 1954 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1956

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI 241 BANKSTATISTIKK 1954 Banking Statistics 1954 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1956

4 Tidligere utkommet: Tabeller vedkommende Norges Sparebanker i Aarene 1870, 1871 og 1872 NOS ældre Rækker D. No. 2, 1873, 1874 og 1875 D. No. 2, 1876, 1877 og 1878 N.O.S. ny Række D. No. 2, 1879 ny Række D. No. 2, 1880, 1881, 1882 og 1883 ny Række D. No. 2. Tabeller vedkommende Norges Sparebanker i Aaret 1884 NOS III-3, 1885 III-20, 1886 III-45, 1887 III-65. Sparebanker 1888 NOS III-91, 1889 III-111, 1890 III-136, 1891 III-156, 1892 III-173, 1893 III-193, 1894 III-215, 1895 III-241, 1896 III-265, 1897 III-293, 1898 III-322, 1899 III-344, 1900 IV-13, 1901 IV-43, 1902 IV-71, 1903 IV-93, 1904 IV-122, 1905 V-18, 1906 V-44, 1907 V-68, 1908 V-94, 1909 V-118. Norges Sparebanker 1910 NOS V-153, 1911 V-176, 1912 V-219, 1913 VI-25, 1914 VI-58, 1915 VI-91, 1916 VI-118, 1917 VI-147, 1918 VI-164, 1919 VII-6, 1920 VII-35, 1921 VII-67, 1922 VII-109, 1923 VII-149, 1924 VII-184, 1925 VIII-5, 1926 VIII-41, 1927 VIII-82, 1928 VIII-109, 1929 VIII-143, 1930 VIII-170. For 1931 se Statistiske Meddelelser Private aktiebanker 1900 NOS IV-23, 1901 IV-47, 1902 IV-67, 1903 IV-100, 1904 IV-121, 1905 V-14, 1906 V-43, 1907 V-67, 1908 V-95, 1909 V-129, 1910 V-156, 1911 V-193, 1912 og 1913 VI-32, 1914 VI-62, 1915 VI-86, 1916 VI -116, 1917 VI-140, 1918 VI-161, 1919 VI-194, 1920 VII-28, 1921 VII-57, 1922 VII-99, 1923 VII-147, 1924 VII-185, 1925, Statistiske Meddelelser 1926, 1926 VIII-45, 1927 VIII-76, 1928 VIII-106, 1929 VIII-132, 1930 VIII-156, 1931, Statistiske Meddelelser Norges private aktiebanker og sparebanker 1932 NOS IX-14, 1933 IX-41, 1934 IX-66, 1935 IX-93. Norges private aksjebanker og sparebanker 1936 NOS IX-120, 1937 IX-145, 1938 IX-174, 1939 X-5, 1940 X-27, 1941 X-47, 1942 X-106, 1943 X-109, 1944 X-113, 1945 X-126, 1946 X-156, 1947 og 1948 XI-18, 1949 XI-51, 1950 og 1951 XI-122, 1952 XI-161. Bankstatistikk 1953 NOS XI-208.

5 Forord Bankstatistikken for 1954 er lagt opp etter samme prinsipper som i 1953 og omfatter folgende banksektorer: Norges Bank, Postgiro og Postsparebanken, forretningsbanker, sparebanker, statsbanker og kredittforeninger o. 1. Etter oppfordring fra Den norske Bankforening har en gått over til å bruke betegnelsen forretningsbanker i stedet for aksjebanker. For forretningsbankene og sparebankene er rentestatistikken betydelig utvidd. Dessuten er det tatt med en del nye oversiktstabeller. Systematikken er noe endret fra Det første avsnittet i oversikten, Den konsoliderte balanse, gir en samlet oversikt over alle bankene. Dessuten er forretningsbankene og sparebankene behandlet i hvert sitt avsnitt. Konsulent M. Selsjord og sekretær E. Knutzen har stått for utarbeidingen av bankstatistikken. Den førstnevnte har også skrevet oversikten. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 7. juni Petter Jakob Bjerve. A. Mitsem.

6 Preface The Banking Statistics for 1954 have been prepared according to the same principles as in 1953 and cover the following banking sectors: Bank of Norway, Postal Current Account and Post Office Savings Bank, commercial banks, savings banks, state banks, loan associations and similar institutions. In accordance with the expressed wish of the Association of Norwegian Bankers the term commercial banks" has been adopted in place of jointstock banks". Interest statistics for the commercial and the savings banks have been expanded considerably since the 1953 review, and a number of new tabular surveys have been included. There has been some modification in the lay-out since The first section in the general survey The Consolidated Balance" contains an over-all review of all banks. The commercial and the savings banks are also considered in separate sections. Mr. M. Selsjord and Mr. E. Knutzen of the staff of the Bureau have been responsible for the compilation of the banking statistics, and the former has also written the general survey. The Central Bureau of Statistics, Oslo, June 7, Petter Jakob Bjerve. A. Mitsem.

7 Oversikt. Innhold 1. Den konsoliderte balanse 9 2. Norges Bank Postgiro og Postsparebanken Forretningsbanker 14 a. Forretningsbankenes antall og størrelse 14 b. Balansen 15 C. Utlånsrenten 18 d. Driftsregnskapet Sparebanker 21 a. Sparebankenes antall og størrelse 21 b. Balansen 21 C. Utlånsrenten 24 d. Driftsregnskapet Statsbanker Kredittforeninger o 1 26 Sammendrag på engelsk 27 Side Tabeller. 1. Alle banksektorer. Øking (nedgang -) i balansepostene og konsoliderte endringstall for 1953 og a. Alle banksektorer. Samlet utlån pr. 31. desember 1953, 30. juni 1954 og 31. desember 1954 og utlånsøking (nedgang -) i 1954 for hver enkelt banksektor etter næring 34 2b. Alle banksektorer. Næringsgrenenes relative andel i utlånene fra de forskjellige långivergrupper pr. 31. desember e. Alle banksektorer. Långivergruppenes relative andel av utlånene til de forskjellige næringer pr. 31. desember Norges Bank. Balanse pr. 31. desember 1952, 1953 og Norges Bank. Utlån etter næring pr. 31. desember 1953, 30. juni 1954 og 31. desember Norges Bank. Seddelomløpet etter valører pr. 31. desember 1939, 1953 og Norges Bank. Folioinnskott etter innskytergrupper 1953 og Norges Bank. Driftsregnskap 1952, 1953 og Postgiro og Postsparebanken. Finansiell balanse pr. 31. desember 1952, 1953 og Postgiro og Postsparebanken. Utlån etter næring pr. 31. desember 1953 og Postgiro. Virksomheten i 1952, 1953 og Postsparebanken. Virksomheten i 1952, 1953 og Postsparebanken. Driftsregnskap 1952, 1953 og Forretningsbanker. Balanse pr. 31. desember 1952, 1953 og Forretningsbanker. Alle utlån etter næring pr. 31. desember 1953, 30. juni 1954 og 31. desember Forretningsbanker. Enkelte balanseposter etter størrelsen av forvaltningskapitalen pr. 31. desember Forretningsbanker. Enkelte balanseposter for banker av forskjellig størrelse i prosent av samlet forvaltningskapital for hver størrelsesgruppe pr. 31. desember Forretningsbanker. Enkelte balanseposter for banker av ulik størrelse i prosent av tilsvarende balanseposter for alle forretningsbanker under ett pr. 31. desember

8 6 Side 18. Forretningsbanker. Enkelte hovedposter i balansen og driftsregnskapet etter fylke 1952, 1953 og Forretningsbanker. Regnskapene etter fylke Forretningsbanker. Regnskapene for de enkelte banker Forretningsbanker. Månedsbalanse Forretningsbanker. Utlån etter rentesatser pr. 31. desember Forretningsbanker. Gjennomsnittsrenten for utlån etter fylke pr. 31. desember Forretningsbanker. Gjennomsnittsrenten for utlån i banker av forskjellig størrelse pr. 31. desember Forretningsbanker. Tallet på banker etter gjennomsnittsrenten for utlån pr. 31 desember Forretningsbanker. Driftsregnskap 1952, 1953 og Sparebanker. Balanse pr. 31. desember 1952, 1953 og Sparebanker. Alle utlån etter næring pr. 31. desember 1953, 30. juni 1954 og 31 desember Sparebanker. Innskottskontiene og bruttoendringene i innskottsmassen etter fylke Sparebanker. Enkelte balanseposter etter størrelsen av forvaltningskapitalen pr 31. desember Sparebanker. Enkelte balanseposter for banker av forskjellig størrelse i prosent av samlet forvaltningskapital for hver størrelsesgruppe pr. 31. desember Sparebanker. Enkelte balanseposter for banker av forskjellig størrelse i prosent av tilsvarende balanseposter for alle sparebanker under ett pr. 31. desember Sparebanker. Regnskapene etter fylke Sparebanker. Regnskapene for de 'større banker Sparebanker. Forvaltningskapital, innskott og utlån i de enkelte banker pr. 31 desember Sparebanker. Månedsbalanse Sparebanker. Utlån etter rentesatser pr. 31. desember Sparebanker. Gjennomsnittsrenten for utlån etter fylke pr. 31. desember Sparebanker. Gjennomsnittsrenten for utlån i banker av forskjellig størrelse pr 31. desember Sparebanker. Tallet på banker etter gjennomsnittsrenten for utlån pr. 31. desember Sparebanker. Driftsregnskap 1952, 1953 og Statsbanker. Balanseutdrag pr. 31. desember 1953 og Statsbanker. Utlån etter næring pr. 31. desember 1953 og Statsbanker. Utlån etter rentesatser pr. 31. desember Statsbanker. Ihendehaverobligasjonsgjelden i Statsbanker. Ihendehaverobligasjonsgjeld i norske kroner i 1954 etter nominelle rentesatser Statsbanker. Ihendehaverobligasjonsgjeld i utenlandsk valuta etter valutasort og nominelle rentesatser pr. 31. desember Statsbanker. Driftsregnskap for regnskapsårene 1953 ( ) og 1954 ( ). 126 Kredittforeninger o. 1. Balanseutdrag pr. 31. desember 1953 og Kredittforeninger o. 1. Utlån etter næring pr. 31. desember 1953 og Kredittforeninger o. 1. Utlån etter rentesatser pr. 31. desember Kredittforeninger o. 1. Ihendehaverobligasjonsgjelden i norske kroner i Kredittforeninger o. 1. Ihendehaverobligasjonsgjeld i norske kroner i 1954 etter nominelle rentesatser Kredittforeninger o. 1. Balanseutdrag og driftsregnskap for de enkelte kredittforeninger Kredittforeninger o. 1. Driftsregnskap for 1953 og B il a g : Tabellhoder, forspalter og fotnoter på engelsk 135

9 General survey. Contents Page 1. The consolidated balance sheet 9 2. The Bank of Norway Postal Current Account and the Post Office Savings Bank Commercial banks 14 a. Number and size of commercial banks 14 b. Balance sheets 15 C. Interest on loans 18 d. Current accounts Savings banks 21 a. Number and size of savings banks 21 b. Balance sheets 21 c. Interest on loans 24 d. Current accounts State banks Loan associations, etc. 26 English summary 27 Tables. 1. All bank sectors. Increase (decrease ) in balance items and consolidated assets and liabilities in 1953 and a. All bank sectors. Total loans on December 31, 1953, June 30, 1954 and December 31, 1954 and increase (decrease ) in loans at different bank sectors by industries. 34 2b. All bank sectors. Percental share of loans at different bank sectors, by industries, on December 31, e. All bank sectors. Percental share of loans to different industry groups, by bank sectors, on December 31, Bank of Norway. Balance sheets on December 31, 1952, 1953 and Bank of Norway. Loans, by industries, on December 31, 1953, June 30, 1954 and December 31, Bank of Norway. Note circulation, by values, on December 31, 1939, 1953 and Bank of Norway. Demand deposits, by depositor groups, 1953 and Bank of Norway. Current accounts 1952, 1953 and Postal Current Account and Post Office Savings Bank. Balance sheets on December 31, 1952, 1953 and Postal Current Account and Post Office Savings Bank. Loans, by industries, on December 31, 1953 and Postal Current Account. Operations in 1952, 1953 and Post Office Savings Bank. Operations in 1952, 1953 and Post Office Savings Bank. Current accounts 1952, 1953 and Commercial banks. Aggregated balance sheets, on December 31, 1952, 1953 and Commercial banks. All loans, by industries, on December 31, 1953, June 30, 1954 and December 31, Commercial banks. Principal balance sheet items, by size of total assets, on December 31, Commercial banks. Principal balance sheet items as percentages of total assets, by banks of different size, on December 31,

10 8 Page 17. Commercial banks. Principal balance sheet items for banks of different size as a percentage of aggregated items for all banks, on December 31, Commercial banks. Principal items in balance sheet and current account, by counties 1952, 1953 and Commercial banks. Accounts, by counties, Commercial banks. Accounts, for the individual banks, Commercial banks. Monthly balance sheets, Commercial banks. Loans, by rates of interest, on December 31, Commercial banks. Average rates of interest on loans, by counties, on December 31, Commercial banks. Average rates of interest on loans, by banks of different size, on December 31, Commercial banks. Number of banks, by average rates of interest on loans, on December 31, Commercial banks. Current accounts 1952, 1953 and Savings banks. Aggregated balance sheets, on December 31, 1952, 1953 and Savings banks. All loans, by industries, on December 31, 1953, June 30, 1954 and December 31, Savings banks. Deposit accounts and gross change in deposits, by counties, Savings banks. Principal balance sheet items, by size of total assets, on December 31, Savings banks. Principal balance sheet items as percentages of total assets, by banks of different size, on December 31, Savings banks. Principal balance sheet items for banks of different size as a percentage of aggregated items for all banks, on December 31, Savings banks. Accounts, by counties, Savings banks. Accounts for the larger banks, Savings banks. Total assets, deposits and loans of the individual banks, on December 31, Savings banks. Monthly balance sheets, Savings banks. Loans, by rates of interest, on December 31, Savings banks. Average rates of interest on loans, by counties, on December 31, Savings banks. Average rates of interest on loans, by banks of different size, on December 31, Savings banks. Number of banks, by average rates of interest on loans, on December 31, Savings banks. Current accounts 1952, 1953 and State banks. Extracts from balance sheets on December 31, 1953 and State banks. Loans, by industries, on December 31, 1953 and State banks. Loans, by interest rates, on December 31, State banks. Bearer bond debt in State banks. Bearer bond debt in 1954 in Norwegian kroner, by nominal interest rates State banks. Bearer bond debt in foreign currency, by type of currency and nominal interest rates, on December 31, State banks. Current accounts for the financial years 1953 ( ) and 1954 ( ) Loan associations etc. Extracts from balance sheets on December 31, 1953 and Loan associations etc. Loans, by industries, on December 31, 1953 and Loan associations etc. Loans, by interest rates, on December 31, Loan associations etc. Bearer bond debt in Loan associations etc. Bearer bond debt in Norwegian kroner in 1954, by interest rates Loan associations etc. Extracts from balance sheets and current accounts for the individual institutions, Loan associations etc. Current accounts 1953 and Appendix: Table headings, text columns and footnotes to tables 135

11 Oversikt 1. Den konsoliderte balanse. Den standardisering som er gjennomført for kredittmarkedsstatistikken har gjort det mulig å samle balansene for alle banksektorer under en felles forspalte. Dette gir bedre oversikt og tallene blir lettere å jamføre. Ved at de finansielle balanseposter er splittet opp etter debitor- og kreditorsektorer er det også mulig å stille opp konsoliderte balanser for de banksektorer en måtte ønske. Slike konsoliderte balanser vil bare omfatte fordringer og gjeld overfor de ikke-konsoliderte sektorer, mens alle interne fordringer og all intern gjeld faller bort. Tabell 1 i tabellverket gir en oversikt over endringene i de forskjellige balanseposter i 1953 og 1954 for alle banksektorer statistikken omfatter. Endringstallene gis for den enkelte banksektor for seg, og summert opp for alle banker under ett. Dessuten gir tabellen i ytterste kolonne til høyre endringstallene i den konsoliderte balanse for alle banksektorer under ett. En har ikke gjort forsøk på å avstemme de fordringer en sektor oppgir å ha på en annen sektor med den tilsvarende gjeld vedkommende sektor gir opp. Beholdning av ihendehaverobligasjoner og aksjer er ført opp til pålydende beløp unntatt for statsbanker og kredittforeninger, hvor beholdningene er gitt til bokført beløp. Nederst i tabellen har en som korreksjonsposter ført inn avviket mellom bokført og pålydende beløp for ihendehaverobligasjoner og aksjer for de sektorer hvor begge beløp er kjent. Totaltallene stemmer derfor med de aktuelle balansetall. I tabellene I a, b og c er den konsoliderte balanse dratt sammen slik at den viser endringene i fordringer, gjeld og netto fordringer overfor staten, andre norske sektorer og utlandet. Gull er oppfattet som fordring på utlandet og norske Tabell I a. ()king (nedgang ) i bankenes fordringer på andre enn banker i 1953 og 1954 fordelt etter banksektorer og debitorsektorer. Mill. kr. Debitorsektorer Staten Andre norske sektorer Utlandet I alt Kreditorsektorer I I 1953 I Norges Bank 2. Postgiro og Postsparebanken 3. Forretningsbanker 4. Sparebanker 5. Statsbanker 6. Kredittforeninger o 1 I alt

12 Banker Debitor/kreditorsektorer Staten Andre norske sektorer 1953 I I Norges Bank Postgiro og Postsparebanken Forretningsbanker Sparebanker Statsbanker Kredittforeninger o Tabell I b. Øking (nedgang ) i bankenes gjeld til andre enn banker i 1953 og 1954 fordelt etter banksektorer og kreditorsektorer. Mill. kr. Debitorsektorer Kreditorsektorer Staten Andre norske sektorer Utlandet I alt 1953 I I Norges Bank Postgiro og Postsparebanken Forretningsbanker Sparebanker Statsbanker Kredittforeninger o I alt sedler og skillemynt som fordringer på Norges Bank. Fordelingen av ihendehaverobligasjonsgjelden etter kreditorsektorer byr på problemer, da en ikke har sikre opplysninger om hvor store obligasjonsbeløp som sitter på utenlandske hender. Den delen av obligasjonsgjelden som ikke bankene selv sitter med, er derfor i sin helhet gruppert under «andre norske sektorer». Det mest konsentrerte tallmateriale finnes i tabell I c. Den viser at bankenes netto fordringer overfor såvel staten som utlandet sank både i 1953 og Derimot økte bankene sine netto fordringer overfor «andre norske sektorer» med et tilsvarende beløp. Den samlede nedgang i netto fordringer overfor staten for alle banker under ett var i 1954 på 261 mill. kr. For statsbankene var nedgangen i alt 577 mill. kr., mens Norges Bank økte sine netto fordringer på staten med 251 mill. kr. Tabellene I a og b gir brutto endringene. En finner her at bankene økte sin gjeld til staten med 287 mill. kr. og sine fordringer med 26 mill. kr. Statsbankene økte sin gjeld til staten med 620 mill. kr., mens Norges Bank reduserte sin gjeld med 332 mill. kr. Tabell 1 i tabellverket viser hvorledes disse poster fordeler seg på de enkelte objekter. Staten trakk på sine folioinnskott i Norges Bank med 332 mill. kr. Statsbankene økte sine lån av staten med 570 mill. kr., annen gjeld til staten økte med 8 mill. kr., og statens grunnfondsinnskott økte med 42 mill. kr. Tabell I c. Øking (nedgang ) i bankenes netto fordringer på andre enn banker i 1953 og 1954 fordelt etter bankgrupper og debitor/kreditorsektorer. Mill kr. Utlandet I alt I alt

13 11 Nedgangen i bankenes netto fordringer på utlandet i 1954 falt i det vesentlige på Norges Bank med 288 mill. kr. På forretningsbankene falt 40 mill. kr. og på sparebankene 2 mill. kr. Norges Bank økte sin gjeld til utlandet med 252 mill. kr. og reduserte sine fordringer med 36 mill. kr. Forretningsbankene reduserte sine fordringer på utlandet med 25 mill. kr. og økte sin gjeld til utlandet med 15 mill. kr. Fordelingen på de enkelte objekter finnes i tabell 1 i tabellverket. Økingen i netto fordringer på (andre norske sektorer» i 1954, i alt 612 mill. kr., falt i det vesentlige på statsbankene med 530 mill. kr. og på forretningsbankene med 129 mill. kr. Bankenes samlede brutto fordringsøking på andre norske sektorer var i alt på mill. kr., mens brutto gjeldsøkingen var på 864 mill. kr. Gjeldsøkingen skyldtes bl. a. økingen i seddelbeholdning (183 mill. kr.) og økingen i bankinnskott (494 mill. kr.). Av fordringsøkingen falt vel mill. kr. på øking av utlån. I tabell 2 a c i tabellverket er utlånene nærmere belyst. Utlånene etter tabell 2 er ikke helt sammenliknbare med de tilsvarende tall i tabell 1. For det første omfatter ikke tallene i tabell 2 lån til utlandet. For det andre gir tabell 2 pålydende beløp, mens tabell 1 gir bokførte beløp. Dette gjelder forretnings- og sparebankene, hvor en bloc avskrivningene er ført til fradrag i tabell 1. For statsbankene oppstår det også en mindre differanse, da utlånene etter tabell 2 til og med 1953 er gitt eksklusive ikke-betalte avdrag, mens disse i tabell 1 er tatt med i utlånstallene. Dessuten forekommer det mindre differanser som skyldes avrundinger. Utlånene til de enkelte næringer er i prinsippet basert på låntakerens næring. Hvis låntakeren driver virksomhet i flere næringer, grupperes utlånet etter den næring som representerer låntakerens hovednæring. Ved pantelån kan det forekomme at låntakerens næring er ukjent. I slike tilfelle blir pantets art bestemmende for grupperingen. Utlån under gruppen «Eiendomsdrift» kan således være utlån mot pant i boliger, mens lånebeløpet nyttes til drift i andre næringer. Som eksempel på hvilke næringsgrupper de enkelte næringsgrener omfatter kan nevnes: 1. Jordbruk og skogbruk : Gårdsdrift, gartneri, husdyrhold, reindrift, maskinstasjoner for landbruket, skogbruk, fløting og jakt. 2. Fiske m. v. : Fiske, fiskeutklekking, selfangst og småhvalfangst. 3. Hvalfangst : Fangst av storhval og foredling av denne på flytende kokerier og landstasjoner. 4. Bergverksdrift m. v. : Bryting av kull og malm, steinbrott, sandtak, torvog isdrift. 5. Industri: a. Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri : Slakterier, meierier, konservering av frukt, grønnsaker, kjøtt og fisk, moiler, bakerier, framstilling av sjokolade, drops, margarin og andre næringsmidler, potetmjølfabrikker, framstilling av fôrstoffer (unntatt sildmjøl), brennerier, vinfabrikker, ølbryggerier, mineralvannfabrikker og tobakksindustri. b. Tekstil- og bekledningsindustri : Tekstilindustri og etterbehandling av tekstiler, trikotasjefabrikker, produksjon av fiskegarn, sjoddi, oljede tekstiler, linoleum, plast m. v., skofabrikker, skoreparasjonsverksteder, buntmakerier, hanske-, hatte- og luefabrikker, produksjon av klær, paraplyfabrikker, produksjon av sengeutstyr, madrasser uten stålfjær og ryggsekker. C. Tre-, møbel- og innredningsindustri : Sagbruk, høvlerier, treimpregnering, produksjon av ferdige hus og bygningsartikler av tre, kasse- og tonne-

14 12 fabrikker, korkfabrikker, produksjon av lister, billedrammer og andre trevarer, møbel- og innredningsindustri. d. Treforedlingsindustri : Framstilling av tremasse, cellulose, wallboardplater, papir, papir- og pappvarer. e. Grafisk industri, forlag m. v.: Aviser, forlag, trykkerier, bokbinderier, klisjéanstalter, litografiske bedrifter og annen grafisk industri. f. Lær- og gummivareindustri: Garving og pelsberedning, lærvarefabrikker (unntatt skofabrikker), gummivarefabrikker og vulkaniseringsverksteder. g. Kjemisk industri, kull- og mineraloljeforedling: Framstilling av karbid, kvelstoff, superfosfat, sprengstoff, cellull, trandamperier, sildolje-, såpe-, kosmetikk-, maling- og lakkfabrikker, framstilling av trekull og tretjære, fyrstikkfabrikker, utvinning og behandling av olje og fett og framstilling av produkter av petroleum og kull. h. Jord- og steinvareindustri : Teglverk, glassindustri, porselen- og fajansefabrikker, sementfabrikker og annen framstilling av jord- og steinvarer. i. Primær jern- og metallindustri: Ferrolegeringsverk, rujernsverk, metallstøperier, primær aluminiumsindustri og annen primær metallindustri. j. Jern-, metallvare- og maskinindustri: Produksjon av bygningsartikler av jern og metall, stålkonstruksjonsverksteder, jern- og metallemballasjefabrikker, produksjon av husholdningsartikler og kontorartikler av jern og metall, produksjon av håndverkstøy, våpen- og ammunisjonsfabrikker, forniklingsanstalter og produksjon av maskiner (også elektrisk drevne maskiner). k. Elektroteknisk industri: Framstilling av akkumulatorer, kabler, transformatorer, elektromotorer, radioer, signalmateriell, glødelamper, elektriske komfyrer og oppvarmingsovner og elektrotekniske reparasjonsverksteder. 1. Transportmiddelindustri : Bygging og reparasjon av skip, skipsmotorer (ikke elektriske) og maskinelt utstyr, opphogging, produksjon og reparasjon av jernbane- og sporvognsmateriell, motorkjøretøyer, sykler og fly. m. Diverse industri: Framstilling av instrumenter, optiske artikler og fotoutstyr, urmakerverksteder, gull-, sølv- og plettvareindustri, produksjon av musikkinstrumenter, sportsartikler, børster, knapper, leketøy, lampeskjermer og fyllepenner. 6. Bygge- og anleggsvirksomhet: Byggmestere, entreprenører og bygningshåndverkere. 7. Kraft- og vannforsyning: Elektrisitetsverk, gassverk og vannforsyning. 8. Varehandel. 9. Finansinstitusjoner: b. Statsbanker: Som statsbanker regnes Arbeiderbruk- og Boligbanken, Driftskredittkassen for jordbruket, Fiskarbanken, Husbanken, Hypotekbanken, Industribanken, Kommunalbanken, Lånekassen for fiskere, Lånekassen for jordbrukere, Lånekassen for studerende ungdom og Småbruk- og Bustadbanken. C. Kredittforeninger o. 1. : Her tar en også med Norges Skibshypotek A/S og Norsk Skibs Hypothekbank A/S. 10. Eiendomsdrift: Omsetning og drift av eiendommer, boliger og forretningsbygg. (Byggelån tas med her.) 11. Sjøtransport: Rederivirksomhet, havne-, fyr- og losvesen, lasting og lossing.

15 Annen samferdsel: Jernbane-, sporveis- og rutebildrift, lufttransport, lagring, post, telegraf og telefon. 13. Offentlig og privat tjenesteyting : Undervisning, helsestell, veterinærvesen, religiøs virksomhet, juridisk og teknisk tjenesteyting, kino, teater, hotellog restaurantdrift, vask, rensing og fotografering. Tabell 2 a i tabellverket viser dels bankenes samlede utlån pr. 31. desember 1953, 30. juni 1954 og 31. desember 1954 og dels utlånsøkingen for hver enkelt banksektor i I tabell 2 b blir næringsgrenenes prosentvise andel i utlånene fra den enkelte banksektor belyst. Endelig viser tabell 2 c de forskjellige banksektorers prosentvise andel i utlånene til de enkelte næringsgrener. De samlede utlån fra alle banksektorer under ett var ved utgangen av 1954 i alt mill. kr. Av dette beløp falt 35 prosent på forretningsbankene, 28 prosent på statsbankene og 25 prosent på sparebankene. De største låntakere i forretningsbankene var industri (27 prosent av forretningsbankenes utlån), varehandel (24 prosent), eiendomsdrift (18 prosent) og sjøtransport (13 prosent). I alt 56 prosent av statsbankenes utlån gikk til eiendomsdrift (boliger), 16 prosent til kraft- og vannforsyning og 13 prosent til jordbruk og skogbruk. Av sparebankenes utlån falt 45 prosent på eiendomsdrift og 20 prosent på jordbruk og skogbruk. Ser en på de enkelte næringsgrener, finner en at 37 prosent av alle lån er gått til eiendomsdrift. I alt 41 prosent av disse lån er finansiert av statsbanker, 31 prosent av sparebanker og 17 prosent av forretningsbanker. I alt 15 prosent av alle lån faller på industrien. Av disse lån har forretningsbankene finansiert 64 prosent, sparebankene 15 prosent og statsbankene og kredittforeningene hver 10 prosent. Det er næringsmiddel- og tekstilindustrien som er de største låntakere. På jordbruk og skogbruk faller 11 prosent av alle lån. Av disse er 47 prosent finansiert av sparebankene og 34 prosent av statsbankene. På varehandel faller 10 prosent av alle lån, og av dette er 83 prosent lånt ut av forretningsbankene. I 1954 er de samlede utlån økt med mill. kr. Av dette er hele 539 mill. kr. lånt ut av statsbanker, 371 mill. kr. av sparebanker, 329 mill. kr. av forretningsbanker og 146 mill. kr. av kredittforeninger. Av den samlede utlånsøking er 681 mill. kr. gått til eiendomsdrift, 133 mill. kr. til varehandel, 131 mill. kr. til jordbruk og skogbruk, 119 mill. kr. til kraft- og vannforsyning, 108 mill. kr. til sjøtransport og 94 mill. kr. til industri. 2. Norges Bank. Balansen for Norges Bank er gitt i tabell 3 i tabellverket og endringstallene i tabell 1. I forhold til bankstatistikken for 1953 er det gjort et par mindre endringer. Beholdningen av utenlandske bankveksler som tidligere var spesifisert som egen post, er nå tatt med under aktivapost III 2 a. (Kontotilgodehavender). På passivasiden er folioinnskottene splittet opp i norske og utenlandske innskott. Dessuten er en del mindre aktiva- og passivaposter slått sammen med diversepostene. Tabell 4 viser utlånene spesifisert etter låntakernes næring'), tabell 5 På side er spesifisert hvilke næringsgrupper de forskjellige næringsgrener omfatter.

16 14 seddelomløpet spesifisert etter valører og tabell 6 innskottene spesifisert etter innskytergrupper. Navnet «Offentlige konti» er nå endret til «Statens regnskapsførere» og spesifisert som egen hovedgruppe. Endelig gir tabell 7 et sammendrag av driftsregnskapet. En viser ellers til Norges Banks beretning og regnskap. I 1954 er Norges Banks plaseringer i gull og utenlandske statskasseveksler gått ned med vel 460 mill. kr., mens plaseringene i utenlandske banker er økt med om lag 350 mill. kr. Seddelomløpet økte med 193 mill. kr., mens innskottene sank med vel 480 mill. kr. Forretningsbankene reduserte sine innskott med snaue 150 mill. kr. og staten med vel 330 mill. kr. Utlandet derimot økte sine innskott med 100 mill. kr. Ellers (Ate banken sine lån i utlandet (konsolidert gjeld til EPU-land og gjeld til EPU) med vel 150 mill. kr. Alt i alt reduserte Norges Bank sine fordringer på utlandet med 36 mill. kr. og økte sin gjeld til utlandet med 252 mill. kr. 3. Postgiro og Postsparebanken. P33t g iro og Postsparebanken er to forskjellige institusjoner som begge avlegger regnskap sammen med Postverket. Postsparebanken avlegger dessuten særregnskap som publiseres i egen stortingsmelding. I denne statistikken har en valgt å behandle de to institusjoner under ett og har derfor konstruert en felles balanse. Passivasiden omfatter innskottene og Postsparebankens reservefond, mens aktivasidene viser hvorledes disse midler er plasert. En slik felles balanse er gitt i tabell 8 i tabellverket. Tabell 9 belyser utlånene fordelt etter låntakernes næring 1), tabell 10 Postgiroens virksomhet og tabell 11 Postsparebankens virksomhet. Endelig gir tabell 12 et sammendrag av Postsparebankens driftsregnskap. I 1954 er innskottene på postgiro økt med 30 mill. kr. og innskottene i Postsparebanken med 61 mill. kr. Den tilsvarende øking i 1953 var henholdsvis 63 mill. kr. og 54 mill. kr. Av midlene ble 73 mill. kr. plasert i nye utlån. Over halvparten av økingen i utlånene (40 mill. kr.) var kontolån til staten og 22 mill. kr. lån til kommuner. Postgiroen fikk i 1954 vel 4000 nye kontohavere, og totalomsetningen økte med mill. kr. Postsparebanken fikk nær nye innskyterkonti. Ved utgangen av 1954 var det skutt inn på postgiro i alt 368 mill. kr. og i Postsparebanken i alt 227 mill. kr. 4. Forretningsbanker. a. Forretningsbankenes antall og størrelse. Ved utgangen av 1954 var det i alt 78 forretningsbanker i virksomhet, mot 82 ved utgangen av Helgeland Fiskeri- og Handelsbank A/S, Sondre Helgeland Kreditbank A/S og Fauske Bank A/S er gått sammen med Nordlands Privatbank A/S. Navnet er samtidig endret til Nordlandsbanken A/S. Dessuten er Harstad og Opplands Bank A/S overtatt av Bergens Privatbank. Ved utgangen av 1954 var tallet på filialer 66 mot 61 ved utgangen av Tabell II gir oversikt over hvorledes forretningsbankene fordeler seg etter forvaltningskapitalens størrelse. Tallene de siste to år tyder på at tendensen går i retning av færre, men større banker. Fra utgangen av 1952 til utgangen av 1954 er tallet på forretningsbanker sunket med 5. Gruppen med forvaltningskapital mellom 5 og 19,9 mill. kr. er blitt redusert med 4 banker og gruppen med for- På side er spesifisert hvilke næringsgrupper de forskjellige næringsgrener omfatter.

17 15 Tabell II. Forretningsbankene fordelt etter forvaltningskapitalens størrelse pr. 31. desember 1952, 1953 og Forvaltningskapital Mill. kr. Tallet på forretningsbanker Andel av samlet forvaltningskapital Beløp mill. kr. Prosent Under ,4 0,3 0,2 5-19, ,1 4,0 3, , ,1 8,4 8, , ,6 6,1 6, , ,5 12,5 12, , ,8 9,8 9,9 Over ,5 58,9 58,4 I alt ,0 100,0 100,0 valtningskapital under 5 mill. kr. med 3 banker. Til gjengjeld er gruppene med forvaltningskapital mellom 20 og 49,9 mill. kr. og 200 til 299,9 mill. kr. hver økt med 1 bank. Forretningsbankenes samlede forvaltningskapital er i samme tidsrom økt med vel 350 mill. kr. og utgjorde ved utgangen av 1954 i alt mill. kr. Den samlede forvaltningskapital i forretningsbanker med forvaltningskapital under 19,9 mill. kr. er sunket fra 4,5 til 3,9 prosent av forvaltningskapitalen til alle forretningsbanker. Den samlede forvaltningskapital i forretningsbanker med over 300 mill. kr. i forvaltningskapital viser en nedgang fra 60,5 til 58,4 prosent. Økingen faller på forretningsbanker med forvaltningskapital mellom. 20 og 49,9 mill. kr. og 200 til 299,9 mill. kr. Forvaltningskapitalen i disse to grupper har således økt fra 14,9 til 18,6 prosent. b. Balansen. Balansen for alle forretningsbanker under ett er gitt i tabell 13 i tabellverket og endringstallene i tabell 1. I tabell 13 er statsgaranterte obligasjoner nå splittet opp i statsbankobligasjoner og andre statsgaranterte obligasjoner. Den siste gruppen består av obligasjoner utstedt av statsforetak. Tallene er gitt til bokførte beløp mot pålydende beløp i tabell 1. Tabell III viser forretningsbankenes beholdninger av ihendehaverobliga- Tabell III. Forretningsbanker. Beholdningene av ihendehaverobligasjoner pr. 31. desember 1954 og endringene i disse i 1952, 1953 og Bokførte beløp. Obligasjonstyper I Beholdning pr. 31/ Øking (nedgang -) Mill. kr. Pct. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. 1. Statsobligasjoner 2. Statsbankobligasjoner 3. Andre statsgaranterte obligasjoner Fylkes- og kommuneobligasjoner 5. Kredittforeningsobligasjoner 6. Andre norske ihendehaverobligasjoner 7. Utenlandske ihendehaverobligasjoner I alt.i 354,8 43,3 32,6 6,5 122,6 162,2 19,8 8,7 0,3 24,7 26,4 3,2 1,8 2,9 84,8 10,4 4,0 6,4 18,7 55,0 6,7 21,9 15,7-6,5 131,4 16,0 34,0 4,3-36,8 4,6 0,6 1,2-1,3 1,6 819,2 100,0-116,0-32,5 102,8

18 16 sjoner ved utgangen av 1954 og endringene i disse i de tre siste år, alt til bokførte beløp. I tabell 1 er det gitt tall for endringene i de samme beholdninger de to siste år til pålydende beløp. Tabell III viser at ved utgangen av 1954 besto vel 43 prosent av forretningsbankenes obligasjonsbeholdninger av statsobligasjoner og nær 20 prosent av statsbankobligasjoner. Obligasjonsbeholdningene sank både i 1952 og 1953, men viste i 1954 en øking på vel 100 mill. kr. Beholdningen av statsobligasjoner alene økte med vel 120 mill. kr. Den bokførte verdi av obligasjonsbeholdningen lå ved utgangen av mill. kr. under pålydende verdi, mot 15 mill. kr. ved utgangen av Forretningsbankenes utlån etter bokførte beløp økte i 1954 med 306 mill. kr., mot 135 mill. kr. i Ved utgangen av 1954 hadde forretningsbankene lånt ut i alt mill. kr. Tabell IV viser hvorledes disse tall fordeler seg på de enkelte lånetyper. Hele 54 prosent av utlånene var kassekredittlån, 17 prosent pantelån og 17 prosent vekselobligasjons- og gjeldsbrevslån og 10 prosent falt på norske veksler. Nær to tredjeparter av utlånsøkingen i 1954 falt på kassekreditt (199 mill. kr.). Utlån i form av norske veksler økte også sterkt i 1954, idet økingen var på 62 mill. kr. mot 24 mill. kr. i Bevilget, ikke utnyttet kassekreditt økte med 164 mill. kr. i 1954 mot 224 mill. kr. i Tabell IV. Forretningsbanker. Utlån pr. 31. desember 1954 og endringene i disse i 1952, 1953 og Bokførte beløp. Utlånstyper I Øking (nedgang -) Utlån pr. 31/ I 1952 I kili. kr. Pct. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. 1. Pantelån 2. Norske veksler (inkl. rekambioveksler) 3. Utenlandske veksler 4. Vekselobligasjoner og gjeldsbrev. 5. Kassekreditt m v 6. Utlån til statsbanker I alt ,9 17,1 22,6-7,5 4,7 475,9 10,1 48,3 24,1 62,4 21,4 0,5 0,4-32,2-2,4 786,5 16,8 93,5 79,1 76, ,9 54,2 111,5 75,6 198,6 62,0 1,3 11,3-3,8-33, ,6 100,0 287,6 135,3 306,3 Tabell 14 i tabellverket gir en spesifikasjon av forretningsbankenes utlån etter låntakernes næring'). Beløpene er gitt til pålydende og inkluderer ikke lån til utlandet. Tallene er totaltall beregnet på grunnlag av oppgaver fra et utvalg av forretningsbanker. Til gruppen varehandel økte utlånene i 1954 med 132 mill. kr., til eiendomsdrift (inkluderer byggelån) 97 mill. kr., sjøtransport 54 mill. kr., bygge- og anleggsvirksomhet 22 mill. kr. og industri 21 mill. kr. I industrigruppen var det tekstil- og bekledningsindustrien som økte sine lån mest (30 mill. kr.). Treforedlingsindustrien derimot reduserte sine lån med 22 mill. kr. Det samme gjorde statsbankene (34 mill. kr.). Industrien var den næringsgren som totalt sett hadde de største lån i forretningsbankene. Utlånene til denne næringsgren var pr. 31. desember 1954 i alt mill. kr. Deretter kommer varehandel med mill. kr. Innenfor industrien var næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustrien den største låntaker med 300 mill. kr. i På side er spesifisert hvilke næringsgrupper de forskjellige næringsgrener omfatter.

19 17 Tabell V. Forretningsbanker. Innskott fra andre enn banker pr. 31. desember 1954 og endringene i disse i 1952, 1953 og Innskottstyper Innskott pr. 31/ øking (nedgang -) 1952 I Mill. kr. Pet. Mill. kr. I Mill. kr. Mill. kr. 1. Anfordring 1 927,4 38,9-59,8-92,8 4,7 2. Termin 368,7 7,5 96,0 43,9 11,9 3. Sparevilkår 1 720,0 34,7 85,0 39,4 42, måneders oppsigelse 935,9 18,9 53,9 32,5 62,3 I alt... I 4 952,0 100,0 175,1 23,0 121,3 Innskott i forretningsbankene fra «andre enn banker» økte i 1954 med 121 mill. kr. mot 23 mill. kr. i Ved utgangen av 1954 var innskottene kommet opp i mill. kr. Tabell V gir en oversikt over innskottene fordelt etter innskottstyper. Innskott på anfordring utgjorde 39 prosent av alle innskott, innskott på sparevilkår 35 prosent, innskott på 6 måneders oppsigelse 19 prosent og termininnskott 7 prosent. I 1954 var det særlig innskott på sparevilkår og på 6 måneders oppsigelse som økte (105 mill. kr.). Grunnen til den svake innskottsøking i 1953 var en nedgang i innskott på anfordring på 93 mill. kr. Posten «Innskott fra andre enn banker» omfatter også innskott fra statsbanker og kredittforeninger. En viser til tabell 1 i tabellverket hvor en har forsøkt å gi en bedre oppsplitting etter innskytergrupper. Da økingen i obligasjonsbeholdningen og i utlånene var store i forhold til økingen i innskott, gikk forretningsbankenes likvide beholdninger i 1954 sterkt ned. Summen av kassebeholdningen, folioinnskottene i Norges Bank og beholdninger av statskasseveksler sank således med 218 mill. kr. Disse beholdninger Tabell VI. Forretningsbanker. Remburser pr. 31. desember 1952, 1953 og Mill. kr Rembursdebitorer : Aksepterte kreditteksportremburser Åpnede, udekte eksportremburser Innenlandske rembursdebitorer 5,8 110,6 13,1 3,8 9,3 101,9 98,2 10,9 14,4 I alt ,5 116,6 I 121, Rembursicreditorer : 3,3 Aksepterte kredittimportremburser 8,0 11,4 Apnede, udekte importremburser i utenlandsk mynt 1,7 2,8 0,8 Åpnede, udekte importremburser i norske kroner 0,2 0,2 0,4 Dekte, men uclisponerte importremburser i utenlandsk mynt Dekte, men udisponerte importremburser i norske kroner... Innenlandske remburskreditorer 41,4 5,1 110,9 28,3 27,2 5,6 6,2 104,0 99,1 I alt ,3 144,2 145,1

20 18 utgjorde ved utgangen av 1954 i alt 876 mill. kr. I 1953 sank de samme beholdninger med 23 mill. kr. I 1954 reduserte forretningsbankene sine netto fordringer på utlandet med 40 mill. kr. mot en øking på 25 mill. kr. i Tabell VI nederst på foregående side viser tallene for remburser i 1953 og I tabell 15 i tabellverket gis det en oversikt over enkelte balanseposter i forretningsbanker av ulik størrelse. Tabell 16 viser hvor stor del enkelte balanseposter for banker i forskjellige størrelsesgrupper utgjør i prosent av samlet forvaltningskapital for hver størrelsesgruppe. Endelig viser tabell 17 hvor stor del av hver enkelt balansepost for alle forretningsbanker samlet som faller på banker i forskjellige størrelsesgrupper. Tallene viser at kassebeholdningen i prosent av forvaltningskapitalen er minst i de mellomstore banker. Innskott i Norges Bank og beholdning av statskasseveksler derimot er størst i de større banker. De 5 forretningsbanker med forvaltningskapital over 300 mill. kr. satt ved utgangen. av 1954 med 64 prosent av den samlede kassebeholdning, 63 prosent av folioinnskottene i Norges Bank og 73 prosent av statskassevekslene. Beholdningen av ihendehaverobligasjoner og aksjer i prosent av forvaltningskapitalen er størst i de minste og de største banker, hvor de utgjorde prosent. Pantelånene er størst i de små banker, mens de større banker har en større andel av forvaltningskapitalen i kassekredittlån. Innskott på anfordring utgjør en relativt liten del av de mindre bankers passiva. Til gjengjeld er tidsinnskottene relativt store. Omvendt for de største banker. For de 5 banker med forvaltningskapital over 300 mill. kr. utgjorde innskott på anfordring ved utgangen av prosent av de totale innskott på anfordring, mot bare 53 prosent for tidsinnskottene. Tabell 18 gir en fylkesvis oversikt over en del viktigere regnskapsposter for forretningsbankene. Filialene er her tatt med i det fylke hvor de ligger. Tallene viser bl. a. at forretningsbankene i Oslo sitter med rundt 55 prosent av forretningsbankenes samlede forvaltningskapital. I tabell 19 er regnskapene for forretningsbankene trukket sammen fylkesvis. I denne tabellen er filialene tatt med sammen med hovedkontoret. Endelig gir tabell 20 regnskapene for den enkelte bank og tabell 21 månedsbalansene for forretningsbankene i C. Utlånsrenten. Den nye rentestatistikken bygger på oppgaver som forretningsbankene og sparebankene sender Norges Bank i medhold av «Mellombels lov om høve til regulering av rente og provisjon» av 17. juli 1953, jfr. kgl. res. av 11. desember s. å. Tabell 22 i tabellverket viser utlånene fordelt etter rentesatser og utlånstyper. I tabell 23 er gjennomsnittsrenten for de ulike utlånstyper fordelt fylkesvis, og tabell 24 viser gjennomsnittsrentens fordeling etter bankenes forvaltningskapital. Endelig gir tabell 25 en fordeling av bankene etter gjennomsnittsrenter. Tabell VII viser utlånene prosentvis fordelt etter rentesatser, mens tabell VIII gir et sammendrag av tabell 24. Vel halvparten av det totale utlånsbeløp var gitt til rentesatser mellom 3,5 og 3,99 prosent. Gjennomsnittsrenten for alle forretningsbanker under ett var 3,55 prosent. Høyest gjennomsnittsrente hadde de tre nordligste fylker, Hedmark, Oppland, Møre og Romsdal og Trondelagsfylkene, mens Sogn og Fjordane, Oslo og Vestfold hadde den laveste gjennomsnittsrente. Høyest gjennomsnittsrente ble holdt av banker med forvaltningskapital mellom 20 og 49,9 mill. kr. (3,76 prosent). Lavest gjennomsnittsrente

21 19 Tabell VII. Forretningsbanker. Utlån prosentvis fordelt etter rentesats pr. 31. desember Pant- Rentesatser obliga- Veksler i prosent p. a. sjoner Vekselobligasj oner og gjelds brev Kassekreditt m. v. Andre utlån I alt 0-1,99 1,6 2-2,99 13,2 9,3 3-3,49 32,2 11,5 3,5-3,99 34,4 32,1 4-4,49 15,1 30,2 4,5-4,99 3,4 9,1 5 og over 0,1 7,8 I alt... I100,0 100,0 4,5 2,3 2,4 3,7 6,7 7,5 6,5 4,9 7,7 10,5 40,2 69,5 66,4 54,6 42,8 14,8 23,9 21,3 2,2 1,8 2,9 0,1 2,0 0,8 100,0 100,0 100,0 100,0 derimot finner vi i banker med forvaltningskapital under 5 mill. kr. (3,48 prosent) og over 300 mill. kr. (3,46 prosent). Gjennomsnittsrenten lå høyest for veksler (3,71 prosent). Over 60 prosent av alle veksellån lå mellom 3,5 og 4,49 prosent. Geografisk var spredningen temmelig stor. Gjennomsnittsrenten i Hedmark f. eks. var 4,23 prosent mot 3,47 i Møre og Romsdal. For denne lånetype var det de minste banker som holdt den høyeste rente. For banker med forvaltningskapital under 5 mill. kr. var således gjennomsnittsrenten 4,44 prosent, mot 3,60 prosent for banker over 300 mill. kr. i forvaltningskapital. For vekselobligasjonslån og gjeldsbrevslå,n lå gjennomsnittsrenten på 3,62 prosent. Av det samlede utlånsbeløp falt 83 prosent på rentesatser mellom 3,5 og 4,49 prosent. Troms og Finnmark hadde høyeste gjennomsnittsrente (4 prosent) og Vestfold laveste (2,77 prosent). Når gjennomsnittsrenten i Vestfold var så lav, skyldes dette et stort, lavt forrentet gjeldsbrevslå,n til en statsbank. Også Tabell VIII. Forretningsbanker. Gjennomsnittsrenten for utlån fordelt etter forvaltningskapitalens størrelse pr. 31. desember Prosent p. a. Forvaltningskapital Mill. kr. Veksler Pantobligasjoner Vekselobligasjoner og gjeldsbrev Kassekreditt m. v. Andre utlån I alt Under 5 3,23 4,44 3,63 3,89 3, ,9 3,12 4,00 3,68 3,93 3,51 3, ,9 3,33 3,88 3,83 3,80 3,51 3, ,9 3,31 3,86 3,78 3,75 3, ,9 3,46 3,70 3,52 3,75 3,84 3, ,9 3,35 3,84 3,56 3,67 3,53 3, og over 3,34 3,60 3,51 3,45 3,46 I alt. 3,34 3,71 3,62 3,58 3,62 3,55

22 20 for denne type utlån var det de største banker som holdt laveste gjennomsnittsrente. Gjennomsnittsrenten for kassekredittlånene lå på 3,58 prosent. For 70 prosent av utlånsbeløpet lå gjennomsnittsrenten mellom 3,5 og 3,99 prosent. Høyeste gjennomsnittsrente hadde Hedmark (4,28 prosent) og lavest Oslo (3,45 prosent). For banker med forvaltningskapital over 300 mill. kr. lå gjennomsnittsrenten på 3,45 prosent og steg til rundt 3,90 prosent for de mindre banker. Gjennomsnittsrenten var lavest for pantelån (3,34 prosent). Om lag to tredjedeler av det samlede pantelånsbeløp var ytt til rentesatser mellom 3 og 3,99 prosent. Gjennomsnittsrenten var høyest i Finnmark (4 prosent) og lavest i Telemark og Sogn og Fjordane (3,01 prosent). For pantelånene var det de mindre bankene som holdt de laveste gjennomsnittsrenter. Gjennomsnittsrenten lå således på 3,12 prosent for banker med forvaltningskapital mellom 5 og 19,9 mill. kr., mot 3,34 prosent for banker med over 300 mill. kr. i forvaltningskapital. d. Driftsregnskapet. Forretningsbankenes driftsregnskap er gitt i tabell 26. I tabellene 18 og 19 er det gitt en fylkesvis fordeling av visse poster i driftsregnskapet og i tabell 20 er det gitt et utdrag av driftsregnskapet for den enkelte bank. Et kort utdrag av driftsregnskapet er dessuten gitt i tabell IX. De inntektsposter som har okt mest i 1954 er renteinntektene på utlånene og provisjonsinntektene. På utgiftssiden er det administrasjonsutgiftene som har økt sterkest. Tabell IX. Forretningsbanker. De viktigste inntekts- og utgiftsposter i 1952, 1953 og 1954, og endringene i disse i 1953 og IVIill. kr. Poster fra driftsregnskapet Beløp Ming (nedgang -) Inntekter: 143,1 Renter og diskonto av utlån 155,1 161,7 12,0 6,6 Renter og utbytte av verdipapirer 28,7 28,8 31,9 0,1 3,1 Renter fra andre banker 4,3 3,9 5,2-0,31,3 Provisjon 40,6 44,9 50,0 4,3 5,1 Agio 16,3 15,0 15,6-1,30,6 Andre inntekter 3,8 2,9 5,3-0,92,4 Overførsler 11,4 11,1 12,1-0,41,0 248,2 I alt ,7 281,8 13,5 20,1 _... - Utgifter: Renter til innskyterne Andre renter Administrasjonsutgifter skatter Avskrivninger 11,712,3 Utbytte 12,8 0,6 0,5 Gaver Overførsler I alt... 41,9 44,9 47,2 3,0 2,3 9,6 10,9 11,9 1,3 1,0 87,3 97,2 104,5 9,9 7,3 33,9 35,8 36,3 1,9 0,5 39,6 38,7 43,7-0,95,0 0,2 0,2 0, ,0 21,7 25,2-2,33,5 248,2 261,7 281,8 13,5 20,1

23 21 5. Sparebanker. a. Sparebankenes antall og størrelse. Ved utgangen av 1954 var det i virksomhet i alt 604 sparebanker mot 605 ved utgangen av Botne Sparebank er i 1954 gått sammen med Holmestrand Sparebank under navnet Holmestrand og Botne Sparebank. Tabell X gir en oversikt over hvorledes sparebankene fordeler seg etter forvaltningskapitalens størrelse. Tallet på sparebanker har holdt seg mer stabilt enn tilfellet har vært for forretningsbankenes vedkommende. Når tallet på sparebanker i de lavere størrelsesgrupper avtar, skyldes dette i hovedsaken en øking i forvaltningskapitalen som følge av bankenes drift og ikke som følge av sammenslåing av banker. Ved utgangen av 1954 var det i alt 341 sparebanker med forvaltningskapital under 5 mill. kr. Gruppen er i løpet av de to siste år blitt redusert med 36 banker som da er kommet i tilvekst til banker med forvaltningskapital mellom 5 og 19,9 mill. kr. Denne gruppe hadde ved utgangen av 1954 i alt 195 banker. Av sparebanker med forvaltningskapital over 50 mill. kr. var det bare 14, over 300 mill. kr. bare 1. I 1954 økte forvaltningskapitalen i sparebankene med 356 mill. kr. og var ved utgangen av året oppe i mill. kr. Økingen i forvaltningskapital var således forholdsvis sterkere enn i forretningsbankene. Over halvparten av den samlede forvaltningskapital i sparebankene faller på banker med forvaltningskapital mellom 5 og 50 mill. kr. Tabell X. Sparebankene fordelt etter forvaltningskapitalens størrelse pr. 31. desember 1952, 1953 og Forvaltningskapital Mill. kr. Tallet på sparebanker Andel av samlet forvaltningskapital Beløp mill. kr. Prosent I I 1953 I Under ,5 14,0 12,7 5-19, ,9 30,1 30, , ,9 27,8 26, , ,1 5,5 7, , ,1 5,5 5, , ,5 7,5 7,4 Over ,0 9,6 9,3 I alt ,0 100,0 100,0 b. Balansen. Balansen for alle sparebanker under ett er gitt i tabell 27 og endringstallene i tabell 1 i tabellverket. Tabell XI viser sparebankenes beholdninger av ihendehaverobligasjoner til bokført beløp ved utgangen av 1954 og beholdningsendringene de tre siste år. De samlede obligasjonsbeholdninger ved utgangen av 1954 var på nær mill. kr. Av dette beløp falt 47 prosent på statsobligasjoner, 22 prosent på statsbankobligasjoner og 12 prosent på kredittforeningsobligasjoner. Disse obligasjonstyper var således noe sterkere representert i sparebankene enn i forretningsbankene (jfr. tabell III). Både i 1952 og i 1953 har sparebankene redusert sine beholdninger av obligasjoner, spesielt statsobligasjoner. I 1954 økte derimot beholdningen med 34 mill. kr. Beholdningen av statsbankobligasjoner ble redusert med 22 mill. kr. Tabell 1 i tabellverket gir tall for de tilsvarende endringer i pålydende beløp. Den bokførte verdi av obligasjonsbeholdningen lå ved utgangen av mill. kr. under pålydende verdi, mot 68 mill. kr. ved utgangen av 1953.