Norges offisielle statistikk, rekke XI og XII

Transkript

1

2 Norges offisielle statistikk, rekke XI og XII Norway's Official Statistics, series XI and XII Rekke XI Trykt 959 Nr. 34 Jordbruksstatistikk 958 Agricultural statistics 342 Statistisk årbok 959 Statistical yearbook of Norway 343 Sinnssykehusenes virksomhet 957 Hospitals for mental disease 344 Undervisningsstatistikk Statistics on education 345 Folkemengdens bevegelse 957 Vital statistics and migration statistics 346 Norges jernbaner Chemins de fer norvggiens 347 Skogstatistikk Forestry statistics 348 Kredittmarkedstatistikk 957 Credit market statistics 349 Norges industri 957 Industrial production statistics 350 Varehandelsstatistikk 957 Distribution statistics 35 Samferdselsstatistikk 959 II Transport and communication statistics II 352 Alkoholstatistikk 958 Alcohol statistics 353 Syketrygden 958 Health insurance Rekke XII Trykt 960 Nr. økonomisk utsyn over året 959 Economic survey 2 Lønnsstatistikk 958 Wage statistics 3 Norges kommunale finanser og Municipal finances 4 Elektrisitetsstatistikk 957 Electricity statistics 5 Skogavvirking til Roun,clwood cut 6 Skogbrukstellingen i Norge. september 957 I Tabeller Census of forestry I Tables' 7 Telegrafverket Tglggraphes et td6phones de l'etat 8 Forsikringsselskaper 958 Societe;s d'assurances 9 Norges bergverksdrift 958 Norway's mining industry 0 Norges postverk 959 Statistigue postale Ulykkestrygden for industriarbeidere m. v Assurances de l'etat contre les accidents pour les ouvriers industriels etc. 2 Meieribruket i Noreg 958 Norway's dairy industry 3 Norges handel 958 I Foreign trade of Norway I 4 Ulykkestrygden for sjømenn Ulykkestrygden for fiskere M4-956 Accident insurance for seamen Accident insurance for fishermen 5 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 957 Medical statistical report 6 Kriminalstatistikk 958 Criminal statistics 7 Norges fiskerier 958 Fishery statistics of Norway 8 Skattestatistikk 956 og 957 Tax statistics 9 Kredittmarkedstatistikk 958 Credit market statistics,

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 9 KREDITTMARKEDSTATISTIKK 958 Credit Market Statistics 958 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 960

4 Tidligere utkommet Tabeller vedkommende Norges Sparebanker i Aarene 870, 87 og 872 NOS ældre Rækker D. No. 2, 873, 874 og 875 D. No. 2, 876, 877 og 878 NOS ny Række D. No. 2, 879 ny Række D. No , 88, 882 og 883 ny Række D. No. 2. Tabeller vedkommende Norges Sparebanker i Aaret 884 NOS III nr. 3, 885 III nr. 20, 886 III nr. 45, 887 III nr. 65. Sparebanker 888 NOS III nr. 9, 889 III nr., 890 III nr. 36, 89 III nr. 56, 892 III nr. 73, 893 III nr. 93, 894 III nr. 25, 895 III nr. 24, 896 III nr. 265, 897 III nr. 293, 898 III nr. 322, 899 III nr. 344, 900 IV nr IV nr. 43, 902 IV nr. 7, 903 IV nr. 93, 904 IV nr V nr. ' 8, 906 V nr. 44, 907 V nr. 68, 908 V nr. 94, 909 V nr. 8. Norges Sparebanker 90 NOS V nr V nr. 76, 92 V nr. 29, 93 V nr. 25, 94 VI nr VI nr. 9, 96 VI nr. 8, 97 VI nr VI nr. 64, 99 VII nr. 6, 920 VII nr. 35, 92 VII nr. 67, 922 VII nr. 09, 923 VII nr. 49, 924 VII nr. 84, 925 VIII nr. 5, 926 VIII nr. 4, 927 VIII nr. 82, 928 VIII nr. 09, 929 VIII nr. 43, 930 VIII nr. 70. For 93 se Statistiske Meddelelser 932. Private aktiebanker 900 NOS IV nr. 23, 90 IV nr. 47, 902 IV nr. 67, 903 IV nr. 00, 904 IV nr. 2, 905 V nr. 4, 906 V nr. 43, 907 V nr. 67, 908 V nr. 95, 909 V nr. 29, 90 V nr. 56, 9 V nr. 93, 92 og 93 VI nr. 32, 94 VI nr. 62, 95 VI nr. 86, 96 VI nr. 6, 97 VI nr VI nr. 6, 99 VI nr. 94, 920 VII nr. 28, 92 VII nr VII nr. 99, 923 VII nr. 47, 924 VII nr. 85, 925, Statistiske Meddelelser 926, 926 VIII nr. 45, 927 VIII nr. 76, 928 VIII nr. 06, 929 VIII nr. 32, 930 VIII nr. 56, 93, Statistiske Meddelelser 932. Norges private aktiebanker og sparebanker 932 NOS IX nr. 4, 933 IX nr IX nr. 66, 935 IX nr. 93. Norges private aksjebanker og sparebanker 936 NOS IX nr. 20, 937 IX nr. 45, 938 IX nr. 74, 939 X nr. 5, 940 X nr. 27, 94 X nr. 47, 942 X nr. 06, 943 X nr. 09, 944 X nr. 3, 945 X nr. 26, 946 X nr. 56, 947 og 948 XI nr. 8, 949 XI nr. 5, 950 og 95 XI nr. 22, 952 XI nr. 6. Bankstatistikk 953 NOS XI nr. 208, 954 XI nr. 24. Kredittmarkedstatistikk 955 NOS XI nr. 28, 956 NOS XI nr. 32, 957 NOS XI nr. 348.

5 Forord Kredittmarkedstatistikk 958 følger stort sett samme opplegg som tidligere. bilag er det gitt en oversikt over de hovedprinsipper statistikken bygger på, og de definisjoner som er brukt. En viser ellers til oversiktsavsnittet i publika- -jonen for 955. Av nytt materiale som er tatt med i publikasjonen, kan en nevne en statistikk over de kommunale pensjonskasser og pensjonsfond. Disse pensjonsinnretningene var tidligere en del av Andre norske sektorer, men går nå inn som en undergruppe i Sosiale trygder. Et par nye tabeller viser bankinnskott over kr. i forretnings- og sparebanker fordelt etter innskyternes næring. Endelig er oversikten over landets fordringer og gjeld overfor utlandet gjort mer detaljert enn tidligere. I oversiktsavsnittet er det gitt en del opplysninger av metodisk art. En mer analysemessig oversikt over hovedtrekkene i utviklingen ph penge- og kredittmarkedet er gitt i Økonomisk utsyn over året 958 (NOS XI. 322). Enkelte av de tilbakegående tall i sektorbalansene er korrigert siden forrige publikasjon. Tall som betraktes som foreløpige og som senere kan bli rettet, er merket med en stjerne. Aktuelle måneds- og kvartalstall som er fullt jamforbare med tilsvarende tall denne publikasjonen, er gitt i tabellavsnitt XIII i Statistisk månedshefte og i Statistisk ukehefte. En viser til disse publikasjoner. Tallmaterialet i denne publikasjonen må nødvendigvis bli mindre aktuelt. Dette skyldes dels at årsoppgavene fra enkelte grupper oppgavegivere kommer sent inn, dels at bearbeidingen er relativt arbeidskrevende og dels at trykningen som regel tar lang tid. Da publikasjonen gir en systematisk totalbeskrivelse av det samlede penge- og kredittmarked, vil tallmaterialet likevel være verdifullt for mange analyseformål. Arbeidet med publikasjonen har vært ledet av førstesekretær Robert v. Hirsch. Førstesekretær E. Knutzen har stått for utarbeidingen av bankstatistikken. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 4. mai 960. Signy Arctander. Mikael Selsjord.

6 Preface Credit Market Statistics 958 has been prepared according to the same principles as previously. A survey of the main principles and definitions on which the statistics are based, is given in appendix. Reference should also be made to the survey in the publication for 955. Some new statistics have been introduced in this publication. Statistics describing the balance sheets of the municipal pension funds have been given as part of the sector Social insurance. In previous publications the municipal pension funds were incorporated in Other Norwegian sectors. Some new tables describing bank deposits above kroner in commercial banks and savings banks by industry, may also be mentioned. Finally the statistics of claims and debts toward other countries have been given a more detailed presentation. In the general survey some information of methodological nature has been given. As for an analytical survey of the main trends of the monetary development, reference should be made to the publication <<Economic Survey 958» (NOS, XI, 322). Some of the previously published figures in the sectors' balance sheets have been revised since the preceding publication. Figures considered as preliminary, which later on may be corrected, have been marked by an asterisk. Up-to-date monthly and quarterly figures which are fully comparable with those given in this volume, are published in the table section XIII in the Monthly Bulletin of Statistics and in the Weekly Bulletin of Statistics. Reference should be made to these publications. The statistics presented in this volume are necessarily far from up-to-date. This is due to the fact that some annuel rcturns are delayed and that the statistical compilation and especially the printing require a long time. However, as the publication gives a systematic description of the money and credit market, the statistics are supposed to be of value for many analytical purposes. This volume has been prepared under the supervision of Mr. Robert v. Hirsch. Mr. E. Knutzen has been responsible for the compilation of the banking statistics. Central Bureau of Statistics, Oslo, May 4, 960. Signy Aretander. Mikael Selsjord.

7 Innhold o v er sikt I. Den finansielle generalbalanse II. De enkelte sektorer A. Offentlig forvaltning B. Finansinstitusjoner C. Andre innenlandske sektorer D. Utlandet I Ii. Obligasjonsmarkedet IV. Aksjemarkedet V. Lånemarkedet Sammendrag på engelsk Tabeller. Den finansielle generalbalanse.. Alle sektorer. Finansiell balanse pr. 3. desember Alle sektorer. Forskyvninger i den finansielle balanse i 958 A. Offentlig forvaltning. 3. Offentlig forvaltning. Sammendrag av den finansielle balanse etter art og debitorkreditorgrupper Side A. Statskassen. 4. Statskassen. Finansiell balanse etter art og debitor-kreditorgrupper 34 A. 2. Offentlige fond.. Offentlige fond. Finansiell balanse etter art og debitor-kreditorgrupper Finansdepartementets fond. Balansen etter art og debitor-kreditorgrupper Finansdepartementets fond. Utlån etter låntakergrupper Kirke- og undervisningsdepartementets fond. Balansen otter art og debitor-kreditorgrupper Prisdirektoratets fond. Balansen etter art og debitor-kreditorgrupper Krigsskadetrygdene for løsere og bygninger. Balansen etter art og debitor-kreditorgrupper 39. Arbeidsløysetrygdas tiltaksfond for fylkene. Balansen etter art og debitor-kredit orgrupper Arbeidsløysetrygdas tiltaksfond for fylkene. Utlån etter låntakergrupper 40 A 3. Sosiale trygder. 3. Sosiale trygder. Finansiell balanse etter art og debitor-kreditorgrupper 4 4. Trygder forvaltet av Rikstrygdeverket. Balansen etter art og debitor-kreditorgrupper Trygder forvaltet av Rikstrygdeverket. Utlån etter låntakergrupper Syketrygdene. Balansen etter art og debitor-kreditorgrupper Arbeidsløysetrygder. Balansen etter art og debitor-kreditorgrupper Statens pensjonskasser m.v. Balansen etter art og debitor-kreditorgrupper Kommunale pensjonskasser og pensjonsfond. Balansen etter art og debitor-kreditorgrupper 45 A 4. Kommunekasser. 20. Kommunekasser. Finansiell balanse etter art og debitor-kreditorgrupper 46 A 5. Skatteoppkrevere. 2. Skatteoppkrevere. Balansen etter art og debitor-kreditorgrupper Kommunekasserere. Balansen etter art og debitor-kreditorgrupper Sentraltrekkontoret for sjømenn. Balansen etter art og debitor-kreditorgrupper 49 B. Finansinstitusjoner. 24. Finansinstitusjoner. Sammendrag av den finansielle balanse etter art og debitorkreditorgrupper 50

8 6 Side B. Norges Bank. 25. Norges Bank. Balansen etter art og debitor-kreditorgrupper Norges Bank. /sirs- og månedsbalanser Norges Bank. Utlån etter låntakergrupper Norges Bank. Seddelomlopet etter valorer Norges Bank. Folioinnskott etter innskytergrupper 57 Norges Bank. Driftsregnskap 58 B 2. Postgiro og Postsparebanken. 3. Postgiro og Postsparebanken. Balansen etter art og debitor-kreditorgrupper Postgiro. Finansiell balanse Postgiro. Månedstall 34. Norges Postsparebank. Balanse Norges Postsparebank. Månedstall Norges Postsparebank. Pantelån og innskott etter fylkė Norges Postsparebank. Utlån etter låntakergrupper Norges Postsparebank. Driftsregnskap 63 B 3. Statsbanker. 39. Statsbanker. Balansen etter art og debitor-kreditorgrupper Statsbanker. Hovedtall for de enkelte banker Statsbanker. Utlånsvirksomheten Statsbanker. Utlån etter låntakergrupper Statsbanker. Driftsregnskap 69 B 4. Forretnings- og sparebanker. 44. Forretnings- og sparebanker. Balansen etter art og debitor-kreditorgrupper Forretningsbanker. Års- og månedsbalanser Forretningsbanker. Balansen etter bankenes forvaltningskapital pr. 3. desember Forretningsbanker. Tallet ph banker og balansen etter fylke pr. 3. desember Forretningsbanker. Utlån etter låntakergrupper Forretningsbanker. Byggelån etter bankenes forvaltningskapital og långiverfylke pr. 3. desember Forretningsbanker. Utlån etter rentesatser pr. 3. desember Forretningsbanker. Gjennomsnittsrenten for utlån etter bankenes forvaltningskapital, långiverens fylke og utlånsformer pr. 3. desember Forretningsbanker. Innskott fra andre enn banker, etter rentesatser pr. 3. desember Forretningsbanker. Gjennomsnittsrenten for innskott fra andre enn banker, etter forvaltningskapital, fylke og innskottsformer pr. 3. desember Forretningsbanker. Innskott over kr. etter næring pr. 3. desember Forretningsbanker. Forvaltningskapital i den enkelte bank pr. 3. desember Forretningsbanker. Driftsregnskap Forretningsbanker. Driftsregnskapet for 958 etter bankenes forvaltningskapital Forretningsbanker. Driftsregnskapet for 958 etter fylke Sparebanker. Års- og månedsbalanser Sparebanker. Balansen etter bankenes forvaltningskapital pr. 3. desember Sparebanker. Tallet på banker og balansen etter fylke pr. 3. desember Sparebanker. Utlån etter låntakergrupper Sparebanker. Byggelån etter bankenes forvaltningskapital og långiverfylke pr. 3. desember Sparebanker. Innskott fra andre enn banker, tallet på konti og bevegelsen i innskottene etter fylke Sparebanker. Innskott over kr. etter næring pr. 3. desember Sparebanker. Utlån etter rentesatser pr. 3. desember Sparebanker. Gjennomsnittsrenten for utlån etter bankenes forvaltningskapital, långiverfylke og utlånsformer pr. 3. desember Sparebanker. Innskott fra andre enn banker, etter rentesatser pr. 3. desember 958 2

9 7 Side 69. Sparebanker. Gjennomsnittsrenten for innskott fra andre enn banker, etter forvaltningskapital, fylke og innskottsformer pr. 3. desember Sparebanker. Utlån, innskott fra andre enn banker og forvaltningskapital i den enkelte bank pr. 3. desember Sparebanker. Driftsregnskap Sparebanker. Driftsregnskapet for 958 etter bankenes forvaltningskapital Sparebanker. Driftsregnskapet for 958 etter fylker 22 B 5. Kredittforeninger. 74. Kredittforeninger o.. Balansen etter art og debitor-kreditorgrupper Kredittforeninger o.. Utlånsvirksomheten, utlån etter fylke og etter rentesatser Kedittforeninger o.. Utlån etter låntakergrupper Kredittforeninger o.. Driftsregnskap B 6. Forsikring. 78. Forsikring. Finansiell balanse etter art og debitor- kreditorgrupper Livsforsikringsselskaper. Finansiell balanse etter art og debitor-kreditorgrupper Livsforsikringsselskaper. Utlån etter låntakergrupper 3 8. Livsforsikringsselskaper. Utlån etter utlånsformer og rentesatser Private pensjonsfond. Balansen etter art og debitor-kreditorgrupper Private pensjonskasser. Balansen etter art og debitor-kreditorgrupper Skadeforsikringsselskaper. Finansiell balanse etter art og debitor-kreditorgrupper Skadeforsikringsselskaper. Utlån etter låntakergrupper Andre forsikringsinstitusjoner. Finansiell balanse etter art og debitor-kreditorgrupper Andre forsikringsinstitusjoner. Utlån etter låntakergrupper 37 C. Andre innenlandske sektorer. 88. Andre innenlandske sektorer. Sammendrag av den finansielle balanse etter art og debitor-kreditorgrupper 38 C. Statsforetak. 89. Statsforetak. Finansiell balanse etter art og debitor-kreditorgrupper C 2. Kommuneforetak. 90. Kommuneforetak. Finansiell balanse etter art og debitor-kreditorgrupper.. 4', C 3. Andre norske sektorer. 9. Andre norske sektorer. Finansiell balanse etter art og debitor-kreditorgrupper.. 44 D. Utlandet. 92. Utlandet. Finansiell balanse etter art og debitor-kreditorgrupper Utlandet. Fordringer og gjeld overfor utlandet etter næring Utlandet. Nettofordringer (nettogjeld) overfor utlandet etter næring Utlandet. Fordringer, gjeld og nettofordringer (nettogjeld) overfor utlandet etter debitor- og kreditorland Utlandet. Fordringer overfor utlandet pr. 3. desember 958 etter næring og debitorland Utlandet. Gjeld overfor utlandet pr. 3. desember 958 etter næring og kreditorland 54 Obligasjonsmarkedet. 98. Ihendehaverobligasjoner. Obligasjonsgjelden etter låntakergrupper. Emisjoner og avdrag m.v. i 957 og Ihendehaverobligasjoner. Obligasjoner på markedet etter utstedergrupper og nominell rentesats pr. 3. desember 956, 957 og Ihendehaverobligasjoner. Emisjoner etter utstedergrupper og nominell rentesats Ihendehaverobligasjoner. Emisjoner etter utstedergrupper. Månedstall Ihendehaverobligasjoner. Emisjoner etter utstedere og långivere Ihendehaverobligasjoner. Kurs, øyeblikkelig rente og effektiv rente på statsobligasjoner 63

10 8 Side Aksjemarkedet. 04. Aksjer. Emisjoner Aksjer. Kursindeks Aksjer. trtbytteprosent, 64 Lånemarkedet. 07. Lån. Utlån knyttet til avbetalingskontrakter etter långiver og varekategori Lån. Næringenes lån etter långivergrupper. Korrigerte tall 66 Bilag.. Prinsipper og definisjoner Tabellhoder, forspalter og fotnoter på engelsk 83

11 Contents General survey. Page I. The general financial balance sheet II. The individual sectors 3 A. Public administration 3 B. Financial institutions C. Other domestic sectors D. Rest of the world 8 III. The bond market IV. The stock market V. The loan market 9 English summary 20 Tables. The General Financial Balance Sheet.. All sectors. Financial balance sheet per December All sectors. Changes in financial balance sheet in A. Public Administration. 3. Public administration. Summary of the financial balance sheets by kind and by debtor and creditor groups 32 A I. The Treasury. 4. The Treasury. Financial balance sheet by kind and debtor and creditor groups.. 34 A 2. Public Funds. 5. Public funds. Financial balance sheet by kind and debtor and creditor groups Funds administered by the Ministry of Finance. The balance sheet by kind and debtor and creditor groups Funds administered by the Ministry of Finance. Loans by borrower groups Funds administered by the Ministry of Church and Education. The balance sheet by kind and debtor and creditor groups Funds administered by the Price Control Directorate. The balance sheet by kind and debtor and creditor groups War damage insurance for personal property and buildings. The balance sheet by kind and debtor and creditor groups 39. Counties development funds. The balance sheet by kind and debtor and creditor groups Counties development funds. Loans by borrower groups 40 A 3. Social Insurance. 3. Social insurance. Financial balance sheet by kind and debtor and creditor groups 4 4. Social insurance administered by the National Insurance Service. Balance sheet by kind and debtor and creditor groups Social insurance administered by the National Insurance Service. Loans by borrower groups Health insurance. Balance sheet by kind and debtor and creditor groups Unemployment insurance. The balance sheet by kind and debtor and creditor groups State pension funds ete. The balance sheet by kind and debtor and creditor groups 44

12 0 Page 9. Municipal pension funds. The balance sheet by kind and debtor and creditor groups 45 A 4. Municipalities. 20. Municipalities. Financial balance sheet by kind and debtor and creditor groups.. 46 A 5. Tax-collectors. 2. Tax-collectors. The balance sheet by kind and debtor and creditor groups Municipal cashiers. The balance sheet by kind and debtor and creditor groups Seamen's Tax Bureau. The balance sheet by kind and debtor and creditor groups 49 B. Financial Institutions. 24. Financial institutions. Summary of the financial balance sheet by kind and debtor and creditor groups 50 B. Bank of Norway. 25. Bank of Norway. The balance sheet by kind and debtor and creditor groups Bank of Norway. Annual and monthly balance sheet Bank of Norway. Loans by borrower groups Bank of Norway. Notes in circulation by denominations Bank of Norway. Demand deposits by depositor groups 57 Bank of Norway. Working account 58 B 2. Postal Current Account and Post Office Savings Bank. Postal Current Account and Post Office Savings Bank. The balance sheet by kind and debtor and creditor groups Postal Current Account. Financial balance sheet Postal Current Account. Monthly figures Post Office Savings Bank. The balance sheet Post Office Savings Bank. Monthly figures Post Office Savings Bank. Mortgages and deposits by counties Post Office Savings Bank. Loans by borrower groups Post Office Savings Bank. Working account 63 B 3. State Banks. 39. State banks. The balance sheet by kind and debtor and creditor groups State banks. Principal items for the individual banks State banks. Loan operations State banks. Loans by borrower groups State banks. Working account 69 B 4. Commercial and Savings Banks. 44. Commercial and savings banks. The balance sheet by kind and debtor and creditor groups Commercial banks. Annual and monthly balance sheets Commercial banks. The balance sheet by total resources of the banks per December 3, Commercial banks. The number of banks and the balance sheet by counties per December 3, Commercial banks. Loans by borrower groups Commercial banks. Building loans by total resources of the banks and lenders' county per December 3, Commercial banks. Loans by rates of interest per December 3, Commercial banks. Average rates of interest on loans by total resources of banks, lenders' county and kind of loans per December 3, Commercial banks. Deposits from sources other than banks by rates of interest per December 3, Commercial banks. Average rates of interest on deposits from sources other than banks by total resources of banks, counties and kind of deposits per December 3,

13 Page 54. Commercial banks. Deposits above kr. by industries per December 3, Commercial banks. Total resources for the individual bank per December 3, Commercial banks. Working account Commercial banks. Working account for 958 by total resources of banks Commercial banks. Working account for 958 by counties Savings banks. Annual and monthly balance sheets Savings banks. Balance sheet by total resources of banks per December 3, Savings banks. Number of banks and balance sheet by counties per December 3, Savings banks. Loans by borrower groups Savings banks. Building loans by total resources of banks and lenders' county per December 3, Savings banks. Deposits from sources other than banks, number of accounts and gross change in deposits by counties Savings banks. Deposits above kr. by industries per December 3, Savings banks. Loans by rates of interest per December 3, Savings banks. Average rates of interest on loans by total resources of banks, lenders' county and kind of loans per December 3, Savings banks. Deposits from sources other than banks by rates of interest per December 3, Savings banks. Average rates of interest on deposits from sources other than banks by total resources of banks, counties and kind of deposits per December 3, Savings banks. Loans, deposits from sources other than banks and total resources for the individual bank per December 3, Savings banks. Working account Savings banks. Working account for 958 by total resources of banks Savings banks. Working account for 958 by counties 22 B 5. Loan associations etc. 74. Loan associations etc. Balance sheet by kind and debtor and creditor groups Loan associations etc. Loan operations, loans by counties and by rates of interest Loan associations etc. Loans by borrower groups Loan associations etc. Working account B 6. Insurance. 78. Insurance. Financial balance sheet by kind and debtor and creditor groups Life insurance companies. The balance sheet by kind and debtor and creditor groups Life insurance companies. Loans by borrower groups 3 8. Life insurance companies. Loans by kinds and rates of interest 3 82 and 83. Private pension funds. Balance sheet by kind and debtor and creditor groups Non-life insurance companies. The balance sheet by kind and debtor and creditor groups Non-life insurance companies. Loans by borrower groups Other insurance institutions. The balance sheet by kind and debtor and creditor groups Other insurance institutions. Loans by borrower groups 37 C. Other Domestic Sectors. 88. Other domestic sectors. Summary of the financial balance sheet by kind and debtor and creditor groups 38 C. State Enterprises. 89. State enterprises. Financial balance sheet by kind and debtor and creditor groups 40 C 2. Municipal Enterprises. 90. Municipal enterprises. Financial balance sheet by kind and debtor and creditor groups 42

14 2 Page C 3. Other Norwegian Sectors. 9. Other Norwegian sectors. Financial balance sheet by kind and debtor and creditor groups 44 D. Rest of the World. 92. Rest of the World. Financial balance sheet by kind and debtor and creditor groups Rest of the World. Claims and debts toward foreign countries by industries Rest of the World. Net claims (net debts) toward foreign countries by industries 54) 95. Rest of the World. Claims, debts and net claims (net debts) toward foreign countries by debtor and creditor countries Rest of the World. Claims toward foreign countries by industries and debtor countries per December 3, Rest of the World. Debts toward foreign countries by industries and creditor countries per December 3, The Bond Market. 98. Bearer bonds. Bearer bond indebtedness by borrower groups. Emissions and repayments in 957 and Bearer bonds. Bonds in circulation by issuer sectors and nominal rates of interest per December 3, 956, 957 and Bearer bonds. Emissions by issuer sectors and nominal rates of interest Bearer bonds. Emissions by issuer sectors. Monthly figures Bearer bonds. Emissions by issuers and lenders Bearer bonds. Market rate, current yields and effective yields on Government bonds 63 The Share Market. 04. Shares. Emissions Index of stock prices Shares. Per cent dividends 64 The Loan Market. 07. Loans. Loans based on hire purchase contracts by lenders and type of goods Loans. Loans by industry and by lender sectors. Adjusted figures 66 Appendix.. Principles and definitions Table headings, text columns and footnotes to tables in English 83

15 Oversikt I. Den finansielle generalbalanse. Fordringsstrukturen ved utgangen av 958 for de hovedsektorer som går inn i kredittmarkedstatistikken, er belyst i tabell. Tabellen gir i konsentrert form. en oversikt over de enkelte sektorers fordringer og gjeld etter henholdsvis debitoren kreditorsektorer, dels totalt og dels splittet opp etter ulike fordrings- og gjeldstyper. Lest vertikalt gir tabellen tall for de enkelte sektorers fordringer og horisontalt tall for deres gjeld. Nederste del av tabellen gir dessuten tall for de enkelte sektorers netto fordringsbalanse overfor de andre sektorer. Tabell 2 gir tilsvarende tall for endringer i fordringsstrukturen i 958. Tallene er beregnet som differanser mellom fordringer (gjeld) ved utgangen av 958 og 957. Positive tall gir uttrykk for netto oking i fordringer (gjeld) og negative tall for netto nedgang i fordringer (gjeld). Ved bruk av tallene må en være merksam på at balansen for Andre norske sektorer er konsolidert og med unntak av ihendehaverobligasjoner og aksjer ikke omfatter sektorens interne fordringer og gjeld. Tallene for fordringer og gjeld i tabell er aystemte tall, dvs, at for hver finansiell post er tallet på debitorsiden lik tallet på kreditorsiden. Den statistiske differanse som derved oppstår i de enkelte balanser, er trukket ut av fordringsmassen. Dette innebærer at enkelte tall i sektorbalansene blir noe usikre. I henvisningskolonnen i sektorbalansene er det angitt hvilken sektorstatistikk tallene er hentet fra. Kodene svarer til den sektornummerering som er gitt i bilag og som er nyttet i tabellverket ellers. II. De enkelte sektorer. A. Offentlig forvaltning. De sektorer som går inn i gruppen Offentlig forvaltning, står på mange måter i en særstilling både når det gjelder arten av virksomhet og finansieringen av denne. For lettere å kunne se sektoren under ett har en i tabell 3 gitt et sammendrag av den finansielle balanse for Offentlig forvaltning. Da det kan ha sin interesse å se hvor stor del av fordringer og gjeld som er intern, er balansen aggregert slik at mellomværender mellom undersektorene kommer med.. Statskassen. Den finansielle balanse for statskassen er vist i tabell 4. Bortsett fra egen beholdning av oppkjøpte ihendehaverobligasjoner, er det bare tatt med poster som er fordringer eller gjeld overfor andre sektorer. Som bankinnskott i Norges Bank har en også tatt med regnskapsførernes innskott, idet en regner med at disse innskott dekker det vesentlige av posten il regning med statens regnskapsførere» i statens balansekonto. Resten av mellomregnskapspostene er tatt med under Andre fordringer med Skatteoppkrevere og Andre norske sektorer som debitorer (eventuelt kreditorer). Utlån til Statsforetak og til Andre norske sektorer gjelder lån til industrielle foretak og diverse driftskreditter under forskottskonti. Under

16 4 Kapitalinnskott er tatt med fast kapital i statsforetak, statens fondsandel i statsbanker og kapital i Det internasjonale valutafond (IMF), Den internasjonale bank (IBRD) og Det internasjonale finansieringsinstitutt (IFC). Tallene for Kapitalinnskott i Statsbanker er rettet opp fra foregående publikasjon, idet Statens Fiskarbanks fond for 2. prioritets pantelån og fond for 3. prioritets pantelån for Nord-Norge nå regnes som statens kapital. Tidligere var disse fond registrert som bankens egenkapital. Andre fordringer på sektoren Skatteoppkrevere omfatter fordelte, ikke overførte skatter og alderstrygdavgift m.v, fra kommunekassererne. Denne føringsmåte innebærer et brudd på kontantprinsippet, idet statsregnskapet har ført de fordelte skatter til inntekt før overforingen har funnet sted. Under statskasseveksler er Andre norske sektorers beholdning beregnet som en restpost. I tallene for statskassens ihendehaverobligasjonsgjeld overfor utlandet er statens lån i utenlandsk valuta redusert med kjente norske beholdninger av slike obligasjoner. Under lån er det tatt med spareobligasjonslån, kontolån, fondenes og statsforetakenes innestående i statskassen og alle lån i utlandet som ikke er knyttet til ihendehaverobligasjoner. Økingen i lån fra kommunekasser i 957 gjelder kommunekassenes andeler i Tokkelånet. Den viktigste posten under Annen gjeld er statens konsoliderte konto i Norges Bank (tidligere okkupasjonskontoen). Dessuten omfatter gruppen bl. a. motpost til skillemyntomlopet, diverse mellomregnskapsposter, gjeldsbrev til statsbankene for manglende innbetaling på grunnfondene og gjeldsbrev til IMF og IBRD for den delen av kapitalinnskottene som ikke er innbetalt. Under Annen gjeld til Andre norske sektorer er tallene rettet opp, slik at de særskilte aysetninger til Nortraship behandles som en gjeldspost. Tidligere var denne post betraktet som del av statens egenkapital. Tallene pr. bygger på det trykte statsregnskap og gir således sikre tall, mens tallene pr. 3. desember bygger på foreløpige oppgaver fra departementene. For de konti hvor detaljføringen foregår utenfor statsregnskapskontoret og hvor hovedbokposteringene først skjer ved utgangen av regnskapsåret, vil tallene bli mindre sikre. 2. Offentlige fond. Den finansielle balanse for Offentlige fond er gitt i tabell 5.Da oppgavene for de grupper av fond som sektoren omfatter, hentes inn dels på halvårs- og dels på helårsbasis, er tallene i mange tilfelle beregnet som gjennomsnitt. De fleste fondsregnskaper aysluttes pr., og balansen på dette tidspunkt vil derfor gi de sikreste tall. Oppgavene for Finansdepartementets fond tas fra de regnskapsutdrag som offentliggjøres i stortingsmelding. Da spesifikasjonene er lite detaljerte, vil grupperingene i enkelte tilfelle bli noe usikre. Kapitalen til en del fond som naturlig hewer inn under andre sektorer, er ført opp på, passivasiden under Annen gjeld. Passivaposten Fond og annen egenkapital blir derfor tilsvarende redusert. Oppgavene for Kirke- og undervisningsdepartementets fond bygger på trykte regnskaper pr.. Krigsskadetrygdenes gjeld består av oppgjorte, ikke utbetalte erstatninger. De løpende utbetalinger dekkes over statsbudsjettet ved årlige bevilgninger. Statens forpliktelser overfor Krigsskadetrygdene er derfor ikke ført som gjeld i statens balansekonto og heller ikke tatt med i sektorbalansene for Offentlige fond og Statskassen. For Prisdirektoratets fond, Krigsskadetrygdene og Arbeidsløysetrygdas tiltaksfond for fylkene hentes det inn oppgaver hvert halvår.

17 5 3. Sosiale trygder. Sektoren Sosiale trygder er i år utvidd slik at den også omfatter kommunale pensjonskasser og pensjonsfond. Tidligere har disse pensjonsinnretningene vært tatt med under Andre norske sektorer. Balansetallene for de kommunale pensjonskasser og pensjonsfond, som er gitt i tabell 9, bygger på fullstendig statistikk pr., mens tallene pr. 3. desember er beregnet. I sektorbalansen for Sosiale trygder (tabell 3) gjelder posten Andre fordringer på Offentlige fond kapitalen til Arbeidsløysetrygdas riksreservefond. Oppgavene fra de trygder som forvaltes av Rikstrygdeverket, hentes inn hvert halvår. Balansen for syketrygdene og for arbeidsløysetrygdene bygger på oppgayer som gis bare en gang i året, og spesifikasjonene er delvis basert på anslag. Utlånene fra Statens pensjonskasser til Statsbanker omfatter gjeldsbrevlån til Husbanken fra Statsbanenes pensjonskasse og Statsbanenes hjelpekasse. Oppgavene for denne gruppen gis også bare en gang i året. 4. Kommunekasser. Den finansielle balanse for kommunekasser i tabell 20 bygger på fullstendig statistikk pr., mens tallene pr. 3. desember for en stor del bygger på anslag. Posten Kapitalinnskott er en beregnet balansepost som omfatter den samlede egenkapital i kommuneforetakene (ekskl. kommunale aksjeselskaper), dvs, fond, ubrukte bevilgninger, andelskapital og annen nettoformue. Posten går ikke inn i kommunekassenes vanlige balanser. Under Andre fordringer overfor Offentlige fond er kapitalen til Kommunenes krigsskadefond tatt med. Andre fordringer på Skatteoppkrevere gjelder fordelte, ikke avregnede skatter fra kommunekassererne i deres egenskap av skatteoppkrevere. Skatterestanser er holdt utenfor balansen. 5. Skatteoppkrevere. Sektoren Skatteoppkrevere omfatter kommunekassererne i egenskap av skatteoppkrevere under den nye skattebetalingsordning og dessuten Sentraltrekkontoret for sjømenn, som krever opp sjømannsskatten. Sektorbalansen (tabell 2) viser plaseringen av de innbetalte skattemidler som ennå ikke er overført til stat og kommuner. Under Andre fordringer har en tatt med skattetrekk som er innbetalt til arbeidsgivere, men som ennå ikke er overfort til skatteoppkreverne. Korreksjonsposten gir opplysninger om hvilke endringer som er gjort i sektorbalansen i forhold til balansene for de to undersektorer. Overførte, ikke avregnede skatter og trygdepremier m.v. fra Sentraltrekkontoret til stat og kommuner er tatt til inntekt for disse og betraktes derfor ikke som fordringer for Skatteoppkrevere. Siden de skatter som betales inn til Sentraltrekkontoret tas til inntekt på de offentlige regnskaper først etter hvert som de overføres, blir de innbetalte skatter ikke å betrakte som gjeld for Skatteoppkrevere. Ellers viser korreksjonsposten at skattetrekk innbetalt til arbeidsgiverne er trukket inn i balansen. Posten Fond og annen egenkapital er en saldopost. Balansen bygger på halvårsoppgaver. B. Finansinstitusjoner. De grupper som går inn i hovedsektoren Finansinstitusjoner, er svært uensartet både hva kredittyting og finansieringsmåte angår. For å få en konsentrert oversikt over finansinstitusjonenes fordringsstruktur overfor de offentlige sektorer på den ene side og overfor næringsliv og private på den andre side, har en i tabell 24 gitt et sammendrag av finansinstitusjonenes balanser.

18 6. Norges Bank. Sektorbalansen for Norges Bank (tabell 25) bygger dels på spesielle oppgaver hentet inn fra banken og dels på bankens offentliggjorte regnskaper. Gull omfatter bankens gullfond og midlertidige plaseringer i gull. Gullfondet, som i tidligere utgaver av Kredittmarkedstatistikk har weft gitt til bokført verdi i sektorbalansen, er i år gitt til markedsverdi. Som bankinnskott i utlandet regnes kontotilgodehavender og clearingtilgodehavender. Posten Kapitalinnskott omfatter Norges Banks aksjer i Banken for internasjonale betalingsutjamninger (BIS) til pålydende verdi. Av kapitalinnskottet er en fjerdepart innbetalt og ayskrevet i bankens regnskap. Den ikke innbetalte del er ført opp under Annen gjeld til utlandet. Under Andre fordringer på Statskassen er tatt med statens konsoliderte konto (okkupasjonskontoen) og motposten til skillemyntomløpet, som er inkludert i passivaposten Sedler og skillemynt i omløp. Innskott omfatter foruten folioinnskott også gjeld til utenlandske banker og clearinggjeld. Lånene fra utlandet gjelder Den europeiske betalingsunion (EPU). Valuta på levering, statskassens vekslingsbeholdning og bankens beholdning av skillemynt er trukket ut av sektorbalansen. Når det gjelder omleggingen av Norges Banks regnskaper i 956, viser en til oversikten i Kredittmarkedstatistikk 956. Norges Banks vanlige års- og må'medsbalanser, hvor postene er ført opp med bokførte verdier, er gitt i tabell Postgiro og Postsparebanken. I sektorbalansen for Postgiro og Postsparebanken (tabell 3) er Postgiroens reservefond tatt med som en fordring på Offentlige fond. Andre fordringer på Statsforetak svarer i hovedsaken til sektorens kassebeholdning som står inne i Postverket. Denne post er beregnet som saldo ved aystemming av totaltallene for aktiva og passiva. Balansetallene for Postgiro er trukket ut av Postverkets balanse, mens balansen for Postsparebanken bygger på bankens eget regnskap. 3. Statsbanker. Da enkelte statsbanker ayslutter regnskapene pr. 3. desember og enkelte pr., har en måttet aystemme sektorbalansen i tabell 39 ved hjelp av en saldopost. Posten Kursdifferanser på passivasiden svarer til differansen mellom ihendehaverobligasjonslån til pålydende og til bokført verdi. Avviket skyldes at lån i utenlandsk valuta er bokført til de valutakurser som var gjeldende ved låneopptaket, mens de pålydende beløp i sektorbalansen er omregnet etter de løpende valutakurser. Økingen i utlånene til kommuneforetak i 957 skyldes for en stor del at sektoren Kommuneforetak er utvidd med en rekke foretak. Andre fordringer på Statskassen omfatter dels den ikke innbetalte delen av statens fondsandel og dels mellomregnskapsposter. Passivaposten Kapitalinnskott svarer til statens fondsandel i statsbankene. 4. Forretnings- og sparebanker. Sektorbalansen for begge bankgrupper under ett er gitt i tabell 44. En del poster som ikke regnes som fordringer eller gjeld og som går inn i bankenes vanlige balanser, er tatt ut av fordringsmassen og føyd til som korreksjoner. Dette gjelder poster som opptjente, ikke forfalne renter, uopptjent diskonto etc. Posten Utlån til Statskassen gjelder andeler i Tokkelånet. Valuta-terminforretninger er trukket ut av balansen. De statistiske differanser svarer til avviket mellom bankenes og Norges Banks tall for folioinnskott fra bankene.

19 7 Tabellene 45 til 58 gir spesifikasjoner av forretningsbankenes regnskaper. Tabell 54, som viser innskott over kr. pr. 3. desember 958 i forretningsbanker, er ny i år. I denne tabellen er statsforetakenes innskott tatt med under Offentlig forvaltning. I tabell 49 og 58 er filialene tatt med i samme fylke som hovedkontoret. I de andre tabeller som gir tall på fylkesbasis, er filialene derimot tatt med i de fylker hvor de har sin virksomhet. I tabellene 59 til 73 er det gitt spesifikasjoner av sparebankenes regnskaper. Tabellopplegget er stort sett det samme som for forretningsbankene. Tallene ved årets utgang bygger på fullstendig statistikk, mens månedstallene er beregnet på grunnlag av oppgaver fra et utvalg av sparebanker. Nærmere oversikt over beregningsprinsippene finnes i Statistiske meldinger 957, nr Kredittforeninger o.l. Sektorbalansen for kredittforeningene (tabell 74) pr. bygger på råbalanser. Aktiva- og passivasiden er derfor aystemt ved hjelp av en korreksjonspost (saldo). 6. Forsikring. I sektorbalansen for Forsikring (tabell 78) har en under bankinnskott i forretnings- og sparebankene tatt med innestående i utenlandsk valuta. Andre fordringer på Offentlige fond omfatter kapitalen i Reassuranseinstituttet for fiskefarkoster, Reassuranseinstituttet for fiskeredskaper og Krigsskadefondet for mineraloljeprodukter. Under Forsikringsforpliktelser har en fort livsforsikringsselskapenes forsikringsmessige fond og kapitalen til de private pensjonsfond og -kasser. Skadeforsikringsselskapenes tekniske reserver er derimot ikke regnet som finansielle balanseposter og kommer derfor ikke med i balansen. Statistikken for de private pensjonsfond og -kasser bygger på regnskapsutdrag pr. 3. desember som hvert år sendes Forsikringsrådet. Regnskapsutdragene gir ikke grunnlag for gruppering etter låntakergrupper, men en antar at en vesentlig del av de utlånte midler er plasert som pantelån i eiendommer. Oppgavene for skadeforsikringsselskapene hentes inn bare pr. 3. desember. Gruppen Andre forsikringsinstitusjoner omfatter Norges Brannkasse, Statens varekrigsforsikring og Den norske krigsforsikring for skib. C. Andre innenlandske sektorer. Denne hovedgruppen omfatter stort sett næringslivet og privatpersoner. I tabell 88 er det gitt et sammendrag av balansen for gruppen som helhet. Ved bruk av tallene må en være merksom på at balansen for undergruppen Andre norske sektorer er konsolidert, dvs, at interne mellomværender bortsett fra ihendehaverobligasjoner og aksjer, ikke er tatt med.. Statsforetak. Den finansielle balanse for statsforetakene (tabell 89) bygger på fullstendige oppgaver hvert halvår. økingen i bankinnskott i Norges Bank pr. 957 skyldes vesentlig innskott fra Postverket av postgiromidler i forbindelse med den nye skattebetalingsordningen. Utlån til Statskassen omfatter dels kontolån og dels fornyelsesfond som står inne i statskassen. Som Kapitalinnskott i utlandet Kredittmarkedstatistikk 958 2

20 8 har en tatt med den norske (DNL's) andelskapital i SAS, idet SAS i kredittmarkedstatistikken regnes som et utenlandsk selskap. Denne posten har i tidligere utgayer av Kredittmarkedstatistikk vært ført under Aksjer. Andre fordringer Offentlige fond svarer til kapitalen til Kongsberg Sølvverks driftsfond og Flesbergfondet. Ph' passivasiden har en under Kapitalinnskott fort statens faste kapital statsforetakene, mens de løpende mellomværender er ført under Andre fordringer og Annen gjeld. Økingen i Annen gjeld til Postgiro og Postsparebanken pr. 957 skyldes den nye skattebetalingsordningen. Posten svarer stort sett til Postgiroens og Postsparebankens kassebeholdning, som står inne i Postverket. 2. Kommuneforetak. Statistikken over kommuneforetakene bygger på samme type primærmateriale som statistikken for kommunekassene. Både i 956 og i 957 er sektoren blitt utvidd med en del felleskommunale foretak, som tidligere ikke har vært med statistikken. Dette gir seg bl. a. uttrykk i en forholdsvis sterk øking i lånegjelden. Kapitalinnskott omfatter fond, ubrukte bevilgninger, andelskapital og nettoformue i kommuneforetak (ekskl. kommunale aksjeselskaper). 3. Andre norske sektorer. I den sektorbalanse som er gitt i tabell 9, er alle poster unntatt ihendehaverobligasjonsgjelden og aksjekapitalen hentet fra balansene for de andre sektorer. Dette innebærer at interne mellomværender, bortsett fra ihendehaverobligasjoner og aksjer, ikke kommer med. Da videre en rekke av postene er beregnet som restposter, vil de nødvendigvis bli temmelig usikre. P. Utlandet. Utlandets fordringsbalanse overfor norske sektorer (tabell 92) bygger på den årlige finanstelling. Aktivasiden gir en oversikt over utenlandske fordringer ph, norske sektorer (dvs. Norges gjeld til utlandet), mens passivasiden gir en tilsvarende oversikt over den utenlandske gjeld til norske sektorer (dvs. Norges fordringer overfor utlandet). I tekstavsnittet i Kredittmarkedstatistikk 956 er det gitt en oversikt over de prinsipper som ligger til grunn for oppstillingen. Av endringer fra forrige publikasjon kan nevnes at Norges Banks gullbeholdning, som tidligere har vært gitt til bokført verdi, nå er verdsatt til markedsverdi. Videre er Electric Furnace's mellomværender med utlandet trukket ut av fabellene, da bedriften er regnet som en avdeling av et utenlandsk selskap. Tabellverket for sektoren Utlandet er i år utvidd med to tabeller som viser fordringene, resp. gjelden overfor utlandet etter næring og etter debitor-, resp. kreditorland pr. 3. desember 958. III. Obligasjonsmarkedet. Statistikken over ihendehaverobligasjonsgjelden bygger på årlige oppgaver fra alle obligasjonsutstedere, mens emisjonsstatistikken er basert på oppgaver fra Norges Bank. Statistikken omfatter bare partialobligasjoner utstedt til ihendehaveren. Lånebevis utstedt som partialobligasjoner er tatt med under gruppen lån. De tidligere tabeller som belyste omsetningen av obligasjoner, er sløyfet, da

21 9 omsetningsstatistikken ikke lenger utarbei Det tallmaterialet til belysning av obligasjonsmarkedet som er gitt i tabellene 98 til 03, er fullt sammenliknbart med statistikken for de enkelte sektorer. Oversikten over obligasjonsgjelden og over bruttobevegelsen i denne etter låntakergrupper (tabell 98) kan således sammenholdes med tabell og 2 som viser fordelingen av obligasjonsmassen etter långiversektorer. IV. Aksjemarkedet. Statistikken over aksjeemisjonene (tabell 04) er utarbeidd på grunnlag av opplysninger i Norsk Lysingsblad. Beregningsprinsippene for den månedlige in deks over aksjekurser (tabell 05) er nærmere beskrevet i Statistiske Meddelelser 932, nr. 2 og 3. som en viser til. En vil ellers finne tilbakegående tall for både aksjeemisjoner og aksjeindeks i tabellverket i Statistisk månedshefte. Statistikken over aksjeutbytte bygger på opplysninger fra Kierulfs Håndbok over utbytte aksjeselskaper med over kroner i aksjekapital. Tilbakegående opplysninger vil en finne i Statistisk årbok. V. Lånemarkedet. tabell 07 har en gitt tall for utlån knyttet til avbetalingskontrakter. Statistikken er begrenset til diskonterte og rediskonterte avbetalingskontrakter og omfatter således ikke avbetalingskreditter ytt av produsent og detaljist. En nærmere oversikt over de prinsipper denne statistikken bygger ph, finnes i Statistiske meldinger 956, nr. 5. En viser til denne. Lånegjelden for de enkelte næringer er belyst i to typer av tabeller, nemlig i spesifikasjoner til balansene for de fleste undersektorer og dessuten i tabell 08. Den førstnevnte type av tabeller bygger på oppgaver gitt av långiverne, og de samlede utlån er aystemt med tilsvarende tall i undersektorenes vanlige balanser. Eventuelle differanser vil svare til de ayskrevne beløp. i tabell 08 er det gitt en samlet oversikt over næringenes lån etter långivergrupper. Låntakerne svarer til de næringsgrupper som går inn i hovedsektorene Statsforetak, Kommuneforetak. og Andre norske sektorer. Med støtte i kommunestatistikken har en fordelt kommunenes lånegjeld mellom kommunekassen og lånefond på den ene side og foretakene på den andre side. Dessuten har en såvidt mulig fordelt kommuneforetakenes lånegjeld etter næring. I tabell 08 er dessuten både långiversektorenes samlede utlån og låntakersektorenes samlede lånegjeld aystemt med tilsvarende tall i de standardiserte sektorbalanser. Dette er gjort ved å fore inn posten Statistiske differanser som dels omfatter avviket mellom debitor- og kreditorsektorenes oppgaver over henholdsvis lån og utlån, og dels utlånsbeløp som det ikke har vært mulig å få fordelt etter låntakersektorer. De statistiske differanser for kommunekasser svarer således til kommunekassenes utlån til andre enn kommuneforetak, da kommunestatistikken ikke gir opplysninger om hviike næringer disse utlån går til.

22 English summary I. The Structure of Claims. The structure of claims at the end of 958 for the main sectors included in the credit market statistics and the changes in this structure during the year are described in table and 2 respectively. Vertically the tables give a survey of the various sectors' claims and net changes in claims by types and debtor sectors. Similar information about the various sectors' debts may be found when the tables are read horisontally. It should be noticed that the balance sheet for ((Other Norwegian sectors» gives consolidated figures for all items except bearer bonds and shares, which are aggregated. All debit items in the standardized balance sheets are reconciled with the corresponding credit items, and the statistical differences between actual and reconciled figures for the various sectors are deducted from the balance sheet. Some of the figures therefore are not quite reliable. II. The Individual Sectors. A. Public Administration. An aggregated summary of the balance sheets for the following subsectors is given in table 3.. The Treasury. This sector is broadly speaking defined in accordance with the balance sheet in the printed Government accounts. Both deposit and advance accounts and the public auditors are considered as parts of the sector. The statistics are based mainly on the printed accounts and on special reports given by Government Offices. Only real claims and debts are included in the balance sheet. The item Capital investments includes Government fixed capital invested in state enterprises, reserve fund deposits in state banks, IBRD shares and deposits with IMF. Government loans include long-term loans abroad and short-term domestic loans, such as account loans and deposits made by public funds. The Government consolidated account (Occupation Account) with the Bank of Norway is considered as a Government debt. 2. Public Funds. Funds administered by the Ministry of Finance, by the Ministry of Church and Education and by the Price Control Directorate, the war damage funds and the counties development funds are included in the sector. The statistics are partly based on annual reports to the Storting and partly on special reports to the Central Bureau of Statistics. For the funds giving annual reports only, semi-annual figures are estimated. 3. Social Insurance. The sector includes social insurance schemes administered by the National Insurance Service, health insurance, unemployment insurance and state and municipal pension funds etc. The statistics are based on reports from the various agencies. 4. Municipalities. Counties, towns and rural districts with own administration are included in the sector. The statistics are based partly on annual and partly on special semi-annual reports to the Central Bureau of Statistics. The item Capital investments is calculated as the sector's direct investments in the municipal enterprises. Assessed taxes not due and tax arrears are not included in the balance sheet.