KREDITTMARKEDSTATISTIKK

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 508 KREDITTMARKEDSTATISTIKK FORDRINGER OG GJELD OVERFOR UTLANDET 1982 OG 1983 CREDIT MARKET STATISTICS FOREIGN ASSETS AND LIABILITIES 1982 AND 1983 STATISTISK SENTRALBYRA OSLO KONGSVINGER 1984 ISBN ISSN

3 EMNEGRUPPE Penger og kreditt ANDRE EMNEORD Finanstelling Fordringer overfor utlandet Utenlandsgjeld Valutabeholdning

4 FORORD Denne publikasjonen gir en samlet oversikt over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet for årene 1982 og I tabell 1 er det også tatt med hovedtall for årene Enkelte hovedtall fra denne statistikken ble offentliggjort i Statistisk ukehefte nr. 45, I serien Norges offisielle statistikk, NOS Kredittmarkedstatistikk, gir Statistisk Sentralbyrå ellers ut publikasjonene Private og offentlige banker, Private kredittforetak og finansieringsselskaper, Livs og skadeforsikringsselskaper mv., Lån, obligasjoner, aksjer mv. og Finansielle sektorbal anser. Administrasjonssekretær Leiv Ryalen har stått for arbeidet med statistikken. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 6. desember 1984 Arne Oien Robert v. Hirsch

5 PREFACE This publication presents a complete survey on foreign assets and liabilities for the years 1982 and Table 1 also includes main figures for the years Some main figures for the year 1983 were published in the Weekly Bulletin of Statistics No. 45, In the series Credit Market Statistics, the Central Bureau of Statistics also issues the following publications: Private and Public Banks, Private Credit Institutions and Private Financial Companies, Life and NonLife Insurance Companies etc., Loans, Bearer Bonds, Shares etc. and Financial Sector Balance Sheets. Mr. Leiv Ryalen has been responsible for the preparation of this publication. Central Bureau of Statistics, Oslo, 6 December 1984 Arne Bien Robert v. Hirsch

6 INNHOLD Tabellregister Side 7 Tekstdel 1. Formål 9 2. Opplegg og gjennomføring 9 3. Begrep og kjennemerker Finansobjekter. Gruppering og vurderingsprinsipper Gruppering etter institusjonell sektor Næringsgrupperingen Noen hovedresultater Finanstellingen og utenriksregnskapet 16 Tekst på engelsk 18 Tabelldel 24 Vedlegg 1. Skjemaer og rettledninger til finanstellingen pr. 31. desember Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet på emneområdet 85 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå etter 1. januar Standarder for norsk statistikk (SNS) 90 Standardtegn i tabeller Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten

7 CONTENTS Index of tables 8 Page Text 1. Purpose Survey design Terms and variables, Grouping of financial instruments Grouping by institutional sectors Industry'groups Some main results The census of foreign assets and liabilities and the Balance of Payments 22 Tables 24 Annex 1. Questionnaires and instructions of the Census on Foreign Assets and Liabilities as of 31 December Publications Previously issued on the subject 85 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 January Standards for Norwegian Statistics (SNS) 9Q Explanation of Symbols in Tables Nil Less than 0.5 of unit employed

8 7 TABELLREGISTER Side Hovedtall Fordringer, gjeld og netto fordringer overfor utlandet pr. 31. desember, etter finansobjekt og debitor/kreditorsektor Mill.kr 24 Finanstellingen Fordringer og gjeld, netto fordringer og netto fordringsøkning overfor utlandet, til pålydende verdi, etter sektor og næring pr. 31. desember Mill.kr Fordringer og gjeld, netto fordringer og netto fordringsøkning overfor utlandet, til pålydende verdi; etter debitor og kreditorland pr. 31. desember Mill.kr Fordringer overfor utlandet, etter debitorland og etter kreditorsektor og næring pr. 31. desember Mill.kr Gjeld overfor utlandet, etter kreditorland og etter debitorsektor og næring pr. 31. desember Mill.kr Norske aksjer på utenlandske hender, etter kreditorland og etter debitorsektor og næring. Pålydende verdi pr. 31. desember Mill.kr Lån i utlandet, etter kreditorland og etter debitorsektor og næring pr. 31. desember 1982 Mill.kr Utenlandske aksjer på norske hender, etter debitorland og etter kreditorsektor og næring. Pålydende verdi pr. 31. desember Mill.kr 48 Finanstellingen Foreløpige tall 9. Fordringer og gjeld, netto fordringer og netto fordringsøkning overfor utlandet, til pålydende verdi, etter sektor og roring pr. 31. desember Mill.kr Fordringer og gjeld, netto fordringer og netto fordringsøkning overfor utlandet, til pålydende verdi, etter debitor og kreditorland pr. 31. desember Mill.kr Fordringer overfor utlandet, etter debitorland og etter kreditorsektor og næring pr. 31. desember Mill.kr Gjeld overfor utlandet, etter kreditorland og etter debitorsektor og næring pr. 31. desember Mill.kr Norske aksjer på utenlandske hender, etter kreditorland og etter debitorsektor og næring. Pålydende verdi pr. 31. desember Mill.kr Lån i utlandet, etter kreditorland og etter debitorsektor og raring pr. 31. desember 1983 Mill.kr Utenlandske aksjer på norske hender, etter debitorland og etter kreditorsektor og næring. Pålydende verdi pr. 31. desember Mill.kr 70

9 8 INDEX OF TABLES Page Main figures Foreign assets, liabilities and net claims per 31 December, by financial instruments, debtor sector and creditor sector Million kroner 24 Census of foreign assets and liabilities Foreign assets and liabilities, net claims and changes in net claims, at nominal value, by sector and industry per 31 December Million kroner Foreign assets and liabilities, net claims and changes in net claims, at nominal value, by debtor and creditor country per 31 December Million kroner Foreign claims, by debtor country, creditor sector and creditor industry per 31 December Million kroner Foreign debts, by creditor country, debtor sector and debtor industry per 31 December Million kroner Norwegian shares in foreign hands, by creditor country, debtor sector and debtor industry. Nominal value per 31 December Million kroner Loans in foreign countries, by creditor country, debtor sector and debtor industry per 31 December Million kroner Foreign shares in Norwegian hands, by debtor country, creditor sector and creditor industry. Nominal value per 31 December Million kroner 48 Census of foreign assets and liabilities Preliminary figures 9. Foreign assets and liabilities, net claims and changes in net claims, at nominal value, by sector and industry per 31 December Million kroner Foreign assets and liabilities, net claims and changes in net claims, at nominal value, by debtor and creditor country per 31 December Million kroner Foreign claims, by debtor country, creditor sector and creditor industry per 31 December Million kroner Foreign debts, by creditor country, debtor sector and debtor industry per 31 December 1983 Million kroner Norwegian shares in foreign hands, by creditor country, debtor sector and debtor industry. Nominal value per 31 December Million kroner Loans in foreign countries, by creditor country, debtor sector and debtor industry per 31 December Million kroner Foreign shares in Norwegian hands, by debtor country, creditor sector and creditor industry. Nominal value per 31 December Million kroner 70

10 9 1. FORMAL Formålet med statistikken er å gi en samlet ovesikt over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet ved utgangen av hvert år fordelt på finansobjekt, debitor og kreditorsektor, debitor og kreditornæring og debitor og kreditorland. 2. OPPLEGG OG GJENNOMFØRING Statistisk Sentralbyrås statistikk over landets fordringer og gjeld overfor utlandet, bygger på oppgaver fra alle norske juridiske og fysiske personer som Byrået kjenner til har finansielle mellomværender med utlandet. Som norsk regnes enhver person med fast bopel i Norge, uansett statsborgerskap. Utenlandskeide foretak i Norge og utenlandske selskapers filialer i Norge regnes som norske foretak. Dette gjelder også utenlandskeide foretak og filialer som har etablert seg innen oljevirksomhet på den norske kontinentalsokkelen. Den norske andelen (2/7) av SAS er regnet som norsk foretak. Nordmenn med fast bopel i utlandet regnes i denne forbindelse som utlendinger. Som utenlandske foretak regnes også datterselskaper og filialer i utlandet av norske foretak. Statistikken bygger i hovedtrekk på oppgaver som hentes inn ved den årlige finanstellingen. Oppgavene til finanstellingen innhentes med hjemmel i lov av 25. april 1907 om tilveiebringelse av oppgaver til den offisielle statistikk, stortingsvedtak av 7. november 1967 og kgl.res. av 15. desember Finanstellingsskjemaet, skjema 1 (se Vedlegg 1) sendes til alle oppgaveenheter i de institusjonelle sektorene: A 4 Kommuneforvaltningen medr. kommuneforetak, B2 Postgiro og Postsparebanken, B 5 Andre kredittinstitusjoner, C 1 Statsforetak og C 2 Andre norske sektorer. For de øvrige sektorer hentes de nødvendige data fra regnskap eller annen statistikk i Byrået. En nærmere beskrivelse av omfanget av de enkelte sektorer er gitt i aysnitt 3.2 Gruppering etter institusjonell sektor, side 12. For å bestemme ihendehaverobligasjonsgjelden til utlandet for alle sektorer brukes Byråets statistikk over ihendehaverobligasjonsgjelden. Norges Banks, valutabankene, rederienes og forsikringsselskapenes valutabeholdninger regnes i finanstellingen som en fordring på utlandet. Finanstellingsskjemaet, skjema 1, ble til tellingen pr. 31. desember 1983 sendt til ca oppgaveenheter som var registrert i finanstellingsregisteret. Finanstellingen skal i prinsippet være en totaltelling. Med sikte på å forbedre statistikken er det i de siste årene nedlagt et betydelig arbeid for å ajourføre finanstellingsregisteret, og dette arbeidet vil fortsatt bli gitt høy prioritet. 3. BEGREP OG KJENNEMERKER 3.1. Finansobjekter. Gru ering og vurderingsprinsipper De finansobjekter (fordrings og gjeldsposter) en finner i balansene for de enkelte regnskapsførende enheter, kan være svært uensartet. For å kunne stille opp oversiktlige og sammenliknbare finansielle balanser for de ulike sektorer, har en slått sammen ensartede fordrings og gjeldsposter i et begrenset antall objektgrupper. Denne grupperingen følger stort sett en standard for nasjonalregnskapsoppstillinger tilrådd av FN (A System of National Accounts, f SNA], United Nations, New York, 1968). Av større avvik fra denne standard kan nevnes at veksler er tatt med under utlån (lån) i kredittmarkedstatistikken, mens de er skilt ut som en egen objektgruppe i FNs standard. Av oversikten på neste side går det ellers fram hvilke finansobjekter som er skilt ut i statistikken og hvorledes disse er definert. Ved oppstilling av Norges fordringer overfor utlandet blir Norges Banks gullbeholdning regnet som fordring på utlandet. I 1970 ble gullbeholdningen regnet etter en verdi av 35$ pr. unse, i årene 1971 og 1972 etter 38$ pr. unse og i årene etter 42.22$ pr. unse.

11 10 Objekt Objektbeskrivelse Sedler og skillemynt Norske og utenlandske sedler og skillemynter. Bankinnskudd Statskasseveksler, markedspapirer Innskudd i norske og utenlandske forretnings og sparebanker, i Norges Bank, i Norges Postsparebank og på postgiro... Kortsiktige veksler utstedt av Den norske stat eller fremmede stater, f.eks. Treasury Bills og USCertificates. F.o.m omfatter objektet også markedspapirer utstedt av Norges Bank. lhendehaverobl.iga sjoner/ihendehaver obligasjonslån Norske partialobligasjoner utstedt til ihendehaveren med hj6mmel i lov av 25. juni Jf. også Norges Banks rundskriv nr. 3 av 26. januar 1981, nr. 12 av 26. mai 1981 og nr. 11 av 7. mars Omfatter også norske ihendehaverobligasjoner i utenlandsk valuta og utenlandske ihendehaverobligasjoner. Aksjer/Aksjekapital Norske og utenlandske aksjer og andeler (inkl. preferanseaksjer). Utlån/Lån Alle låneformer som ikke er knyttet til ihendehaverobligasjoner, f.eks. veksler, kassekreditt, byggelån, pantobligasjonslån, vekselobligasjonslån, vanlige gjeldsbrevlån, grunnkjøpsobligasjoner og ansvarlig lånekapital. Veksler som en bank har rediskontert i andre finansinstitusjoner, tas ikke' med av vedkommende bank. Posten omfatter også factoring, leiefinansiering (finansiell leasing) og utlån mot diskontering av avbetalingskontrakter. Forsikringskrav/ Forsikringsforpliktelser Kapitalinnskudd Forsikringsmessige fond og aysetninger i livsforsikringsselskaper og den samlede kapital i de kommunale og private penjonsinnretninger og i FTP. _ Langsiktige investeringer av ansvarlig kapital i andre former enn lånekapital og aksjekapital, f.eks. statens faste kapital i statsforetak, statens grunnfondsinnskudd i statsbankene og kapital i internasjonale finansinstitusjoner. Komandittinnskudd tas med under Andre fordringer. Andre fordringer/ Annen gjeld Varekreditter og alle finansielle balanseposter (dvs. poster som har motposter i balansen for andre økonomiske enheter) sow ikke naturlig hewer inn under objektene foran. 1

12 11 Norskeid realkapital i utlandet og utenlandskeid realkapital i Norge skal i prinsippet inngå i finansielle fordringer og gjeld overfor utlandet, men oppgavene over dette er ufullstendige. Ihendehaverobligasjoner, aksjer og statskasseveksler er i denne publikasjonen vurdert til pålydende verdi. Et unntak gjelder for "nopar" aksjer (dvs. aksjer uten pålydende verdi) som er tatt med til bokført verdi. I tabellene 2, 3, 9 og 10 er det som tilleggsopplysning tatt inn en kolonne som viser utenlandske aksjer på norske hender til bokført verdi. Ved omregning av norske fordringer og norsk gjeld overfor utlandet i utenlandsk valuta til norske kroner, nyttes valutakursene pr. 31. desember (salgskurs). Nedenfor følger en oversikt over kursene på en del sentrale valutaer pr. 31. desember i årene og den omregningskursen som nyttes i de samme årene ved omregning av SDR til norske kroner. Tabell I. Valutakurser pr. 31. desember for viktige valutaer og SDR Foreign exchange rates per 31 December of important currencies and SDR Valuta Currency Svenske kroner Pr ,45 117,50 119,15 118,75 105,55 97,05 96,60 Danske kroner "... 89,45 99,15 92,05 86,55 79,75 84,55 78,40 Finske mark 128,25 128,55 133,15 135,35 133,85 133,95 133,00 Britiske pund " 1 9,82 10,25 10,98 12,40 11,16 11,43 11,19 Vesttyske mark " ,30 275,85 285,45 264,90 258,65 297,45 283,20 Franske franc 109,75 120,35 123,00 114,50 102,30 105,05 92,85 Belgiske franc Nederlandske gylden Lire 15,71 226,70 0,60 17,47 255,30 0,61 17,64 259,15 0,62 16,47 243,40 0,56 15,18 236,00 0,49 15,12 269,45 0,52 13,91 252,10 0,47 Sveitsiske franc US dollar 257,50 1 5,15 310,40 5,03 308,90 4,94 293,70 5,19 323,35 5,82 354,40 7,07 354,40 7,71 Kanadiske dollar Yen 4, ,16 4,24 2,60 4,22 2,07 4,36 2,59 4,91 2,67 5,74 3,02 6,20 3,34 SDR 1 6,24 6,52 6,52 6,59 6,80 7,82 8, Gruppering etter institusjonell sektor Som statistisk enhet er i prinsippet brukt den regnskapsforende enhet som har J., n selivstendig finansforvaltning. Det vil i de fleste tilfelle si den juridiske enhet eller for(nakct. Ved å slå sammen enheter med ensartede funksjoner kommer en fram til ensartede grupper eller sektorer som, ut fr6, analysemessige synspunkter, kan betraktes som nye enheter. Med enkelte ayvik har en fulgt den internasjonale standard for institusjonell klassifikasjon som er fastlagt av FN. De følgende oversikter viser hvordan sektorsystemet i kredittmarkedstatistikken er bygd opp og hvorledes de enkelte hovedsektorer, sektorer og undersektorer er definert.

13 12 Hovedsektor A. Offentlig forvaltning Sektor 1. Statskassen 2. Andre statsregnskap 3. Trygdeforvaltningen UndersektorI Merknader til sektoravgrensingen. Forskotts og depositakonti. Konstruert sektor 3. Finansdepartementets fond Prisreguleringsfondene 5. Arbeidsløysetrygdens tiltaksfond for fylkene. Statens pensjonskasser mv.. Folketrygden mv.. Folketrygdfondet Statens balansekonto Hjelpesektor for bruttoføring av toll og foring av korntrygd, overskudd i Norsk tipping A/S og stempelavgift på radiomateriell under én forvaltningssektor Fond som er tatt inn i den årlige Stortingsmelding om offentlige fond m.m. og som også omfatter Kirke og undervisningsdepartementets fond. Distriktenes utbyggingsfond er tatt med under statsbanker Reguleringsfondene etter prisloven, Prisreguleringsfondet for sild, KraftfÖrfondet og Omsetningsrådet Pensjonsordninger forvarfet av Statens pensjonskasse og Statbanenes hjelpekasse Folketrygden (unntatt Folketrygdfondet), barnetrygden, krigspensjoneringen for militærpersoner, pensjonstrygden for fiskere, pensjonstrygden for skogsarbeidere Om atter ogsa o etryg ens ar ei s markedsfond. Den del av folketrygdens midler som holdes tilbake i Rikstrygdeverket i likviditetsøyemed, er tatt med i gruppen ovenfor 4. Kommuneforvaltningen medr. kommuneforetak 5. Sektor for skatteinnkreving for sjømenn By, herreds og fylkeskommuner og kommunale lånefond. Kommunale bedrifter med og uten særregnskap, f.eks. komm. elektrisitetsverk, buss, sporveis og båtdrift. Omfatter også felleskommunale foretak, kommunale aksjeselskaper og havnekasser Hje pese tor som registrerer eransen mellom påløpne og inntektsførte direkte og indirekte skatter, trygdeog pensjonspremier og mellom påløpne og utgiftsførte subsidier

14 13 Hovedsektor Sektor. Norges Bank 2. Postgiro og1. Postgiro Postspare 2. Norges Postsparebank banken 3. Forretnings 1. Forretningsbanker og sparebanker. Sparebanker 4. Statsbanker Undersektor Merknader til sektoravgrensingen Den Norske Industribank A/S, Den Norske Stats Husbank, Distriktenes utbyggingsfond, Norges Kommunalbank, Statens Fiskarbank, Statens Landbruksbank, Statens lånekasse for aviser, Statens lånekasse for utdanning Realkredittforeninger De Norske Bykredittforeninger, Den Norske Hypotekforening for 2den prioritets pantelån, Norges Hypotekforening for Næringslivet, Landkreditt og Kredittforeningen for varehandelen. Andre kredittinstitusjoner. Private kreditt Skipshypotekforetak foreninger Andre private kredittforetak Norges R etfernes Skibskreditforening, A/S Laneinstituttet for skibsbyggeriene, Norges Skibshypotek A/S og Norsk Skibs Hypothekbank A/S A/S Forretningsbankenes Finansierings og Eksportkredittinstitutt (Eksportfinans), A/S Næringskreditt og Sparebankenes Kredittselskap A/S B. Finansinstitusjoner. Forsikringsselskaper mv.. Private finansieringsselskaper. Livsforsikringsselskaper mv. r. Skadeforsikringsselskaper lys orsikringsselskaper. Private pensjonskasser og pensionsfond. KommunaTe pensionskasser og pensionsfond. Pensjons og stonadsordninger opprettet ved avtaler mellom næringslivets organisasjoner actoring og av eta ingsse s aper og andre finansinstitusjoner utenom banker, forsikring og kredittforeninger o.l. Fra og med er rene leasingselskaper (leiefinansiering) tatt med i denne gruppen. Rene holdingselskaper og såkalte investeringsselskaper er ikke med Livsforsikringsselskaper under Forsikringsrådets kontroll Private pensjonskasser og pensjonsfond under Forsikringsrådets kontroll Fellesordningen for Tariffestet Pensjon (FTP) SITiaIT5FJEFIngsseTsTIRT7197d67Tikringsrådets kontroll (medr. gjensidige sjøforsikringsselskaper og gjensidige branntrygdelag) og dessuten Den Norske Krigsforsikring for Skib og Statens Varekrigsforsikring

15 14 Hovedsektor Sektor Undersektor IMerknader til sektoravgrensingen C. Andre innenlandske sektorer 2. Andre norske sektorer (Restsektor) D. Utlandet Forvaltningsbedrifter med særregnskap i 1. Statens forretnings som går inn i det trykte statsregndrift skap 1. Statsforetak SelskapeTWor staten di7(7!kte eller 2. Selvstendige stats indirekte eier 50 prosent eller mer foretak av innbetalt aksje, andelskapital eller komandittinnskudd A sjese skaper og andre private selskaper med begrenset 1. Private ansvar ikke 2. Private person ikke forlige retningsforetak messige produsentorienterte institusjoner. Private foretak med ubegrenset ansvar 2. Person 2. Private lige ikke forforetak retningsmessige konsumentorienterte institusjoner 3. Personlig næringsdrivende. Lønnstakere o.l. Aksjeselskaper, andelslag og samvirkelag. Omfatter også utenlandske selskapers avdelinger og datterselskaper i Norge (medr. kontinentalsokkelen) Omfatter bl.a. arbeidsgiver og bransjeorganisasjoner Ansvarlige selskaper, kommandittselskaper, sameier, partrederier o.l. Omfatter bl.a. arbeidstakerorganisasjoner, dessuten Rode Kors, Redningsselskapet, idrettsforeninger o.l. Husholdninger hvor minsts75rer av hovedpersonens inntekt kommer fra et enkeltpersonforetak (foretak med bare én eier) HuJiETEITilPFVr ForiTifETTFIYiefff av hovedpersonens inntekt kommer fra lønnsinntekt. Omfatter dessuten formuesinntektstakere, pensjons og trygdeinntektstakere, skoleelever og studenter med cone husholdninger Som utenlandsk7jf5if person som har fast bopel utenfor Norge (uansett statsborgerskap), og enhver virksomhet (også datterselskaper av norske virksomheter) som ligger otepi for Norge. Personer med utenlandsk statsborgerskap, som er fast Norge, og oatterselskaper i utenlandske virksomheter mot som norske. Den nos k,e zender av SAS (2/7) er i prisinct regnet som norsk foretak 3.3. Næringsgrupperingen de fleste tabellene i denne publikasjonen er statlige og private foretak og personlig næringsdrivende, som hewer inn under sektor C Andre innenlandske sektorer, gruppert etter nwring. Foatak som driver virksomhet i flere næringer, blir gruppert etter den virksomhet som gir storst bearbeidingsverdi eller bruttofortjeneste. Grupperingen bygger på Statistisk Sentralbyrås Standard fer næringsgruppering som er basert på FNs internasjonale grupperingsstandard 151G. å neste ske følger en oversikt over næringsgrupperingen (publiseringsstandarden) som nyttes i kreditt markeg stikken. I rubrikken til høyre er det gitt en oversikt over sammenhengen med Standard for næringgruppering.

16 15 Ved valg av næringsgrupper i publiseringsstandarden har en tatt sikte på å komme fram til næringsgrupper som er spesielt viktige i Norge, f.eks. bygging av fartøyer, utenriks sjøfart og oljevirksomhet. Dette er årsaken til at publiseringsstandardens grupper til dels går på tvers av grupperingsnivåene i BIG. Interesserte, som ønsker nærmere opplysninger om de enkelte næringsgruppers innhold, vises til Statistisk Sentralbyrås Standarder for norsk statistikk "Standard for næringsgruppering." I denne publikasjonen er næringene jordbruk, skogbruk, fiske og fangst slått sammen til gruppen Andre næringer og uoppgitt. Utvinning av råolje og naturgass og annen bergverksdrift er slått sammen til gruppen Bergverksdrift (medr. utvinning av råolje og naturgass). Det er foretatt en del endringer i næringsgrupperingen fra De foretak som tidligere ble gruppert i næringen engroshandel med råolje og naturgass, er nå dels flyttet til næringene bergverksdrift (inkl. oljeutvinning) og dels til finansiering, eiendomsdrift og tjenesteyting til næringslivet. Denne endringen er ikke gjennomført på tilbakegående tall Investerings og holding (unnt. fiselskaper mv. nanainstitusjoner) Nærings Næringsgruppering i kode kredittmarkedstatistikken ifølge SN Jordbruk og skogbruk Fiske og fangst Bergverksdrift 1. Utvinning av råolje og 22 naturgass (inkl. oljeutvinning) 2. Bergverksdrift 21, Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer Produksjon av trevarer Treforedling Grafisk produksjon og for lagsvirksomhet Produksjon av kjemisk produkter, mineralolje, kull, gummi og plast 35 produkter 10. Prouduksjon av mineralske produkter Produksjon av metaller 37 :ygging av ar øyer 13. Produksjon av verkstedprodukter (unnt. bygging av fartoyer) 1. Produksjon av olje rigger mv.. Produksjon av andre verksted produkter 14. In ustriprottetyitfrnit!f Kraft og vannforsyning Oljeboring 16. Ryggeog an basis på kontrakt 5023 leggs 2. Annen byggeog anleggs virksom het virksomhet Statistisk Sentralbyrås Standard for næringsgruppering. Næringsgruppering i kredittmarkedstatistikken (forts.) Næringskode ifølge SN' (forts.) 1. Engroshandel med råolje og naturgass 17. Vare 2. Detalj, handel agentur og annen engroshandel 18. HoteTT og restaurantdrift Utenriks sjøfart 7121 ransport, 1. Rørlagring,transport post og telekommu 2. Annen nikasjoner transport (unnt. og lagring utenriks 3. Post og sjøfart) telekommu nikasjoner 21. Finansiering, eiendomsdrift og tjenesteyting til naringslivet 22. Sosial og personlig tjenesteyting. Utleie av boligbygg og av andre bygg. Forretningsmessig tjenesteyting 831' (unnt. offentlig forvaltflingsvirksomhet)

17 16 4. NOEN HOVEDRESULTATER Foreløpige tall fra finanstellingen viser at landets samlede fordringer og gjeld overfor utlandet pr. 31. desember 1983 utgjorde henholdsvis mill.kr og mill.kr. Nettogjelden var således mill.kr. I løpet av 1983 steg fordringene med mill.kr og gjelden med mill.kr. Dette gir en nedgang i nettogjelden i løpet av 1983 på mill.kr. Det viktigste kreditorland ved utgangen av 1983 var Storbritannia, der Norge hadde en nettogjeld på mill.kr. Andre viktige kreditorland var Sveits, der Norge hadde en nettogjeld på mill.kr, Sverige med mill.kr, VestTyskland med mill.kr og Belgia og Luxembourg med mill.kr. Norske aksjer på utenlandske hender utgjorde ved utgangen av 1983 i alt mill.kr, vurdert til pålydende verdi. Det var en økning på 390 mill.kr i løpet av De viktigste investorland var USA med mill.kr, Sverige med mill.kr, Storbritannia med 814 mill.kr, Sveits med 582 mill.kr og Danmark med 306 mill.kr i beholdning av norske aksjer. Norske beholdninger av utenlandske aksjer utgjorde ved utgangen av 1983 i alt mill.kr, vurdert til pålydende verdi. Det var en økning på 631 mill.kr i løpet av De viktigste debitorland var USA med mill.kr, Storbritannina med mill.kr, Nederland med 474 mill.kr, Belgia og Luxembourg med 293 mill.kr og Danmark med 252 mill.kr. 5. FINANSTELLINGEN OG UTENRIKSREGNSKAPET Finanstellingen gir hvert år Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet pr. 31. desember til pålydende verdi. På grunnlag av tellingen for to etterfølgende år kan endringene i Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet i året beregnes. Denne endringen består av tre deler: 1) Endringer som skyldes transaksjoner. Dvs. Rye gjeldsforhold oppstår, gammel gjeld avdras, Rye fordringer erverves og gamle fordringer avhendes helt eller delvis. 2) Endringer som skyldes valutakursendringer. Fordringer og gjeld overfor utlandet skal i oppgavene til finanstellingen omregnes til norske kroner etter valutakursen pr. 31. desember hvert år. Ved endringer av valutakursene vil verdien av den bestående fordrings og gjeldsmasse regnet i norske kroner endre seg. 3) Andre endringer som ikke skyldes transaksjoner. Fordrings og gjeldsposter overfor utlandet kan ayskrives ved f.eks. konkurser eller ved at f.eks. lån til utlandet ettergis. Opp og nedskrivning av aksjekapital vil også påvirke balanseposter uten at det medfølger transaksjoner. Videre kan fordrings og gjeldsforholdene overfor utlandet endres ved at personer flytter til og fra utlandet. I den statistikken som utarbeides på grunnlag av finanstellingen, kan en ikke skille virkningen av disse effektene på Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet fra hverandre. Endringen i året i Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet registreres også i utenriksregnskapet som utarbeides hver måned av Byrået. Utenriksregnskapsoppstillingene bygger på Norges Banks valutastatistikk og statistikk i Byrået. Endringene i Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet i løpet av et år, blir i utenriksregnskapet registrert med utgangspunkt i kapitaltransaksjonene mellom Norge og utlandet i året, og aystemt mot saldo på driftsregnskapet overfor utlandet. Dette gir endringer i Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet som følge av transaksjoner. I tilknytning til utenriksregnskapet blir det dessuten foretatt beregninger av nettoendringene i fordringer og gjeld overfor utlandet forårsaket av valutakursendringene i året. Disse to postene skal til sammen i prinsippet svare til endringen i Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet i året etter finanstellingen, men statistiske feil og mangler gjør at fullt samsvar ikke kan oppnås.

18 17 Nedenfor gis en oppstilling av hovedtallene fra finanstellingen i årene og Norges nettogjeldsokning etter finanstellingen og utenriksregnskapet: Finanstellingen (pålydende verdi) pr Mill.kr Norges fordringer overfor utlandet Norges gjeld overfor utlandet Norges nettofordringer (nettogjeld) overfor utlandet Endring i Norges nettofordringer overfor utlandet i løpet av året ifølge finanstellingen Utenriksregnskapet (markedsverdi). Mill.kr Eksportoverskudd (underskudd) II Rente og stønadsoverskudd (underskudd) Overskudd (underskudd) på driftsregnskapet (I+II) III Netto endring i reserver og lånegjeld ikke forårsaket av transaksjoner Endring i Norges nettofordringer overfor utlandet i løpet av året ifølge utenriksregnskapet (I+II+III) Avvik i nettofordringsendring mellom finanstellingen og utenriksregnskapet. Mill.kr Siste linje i oppstillingen viser at det i enkelte år er betydelige forskjeller mellom de to statistikkene mht. endringene i nettogjelden/nettofordringene overfor utlandet. Tallene for 1983 er foreløpige, og erfaringsmessig blir differansen mellom utenriksregnskap og finanstelling redusert når de endelige tallene foreligger. I forbindelse med revisjonen av oppgavene til finanstellingen blir det foretatt sammenlikninger med utenriksregnskapets tall på et mer disaggregert nivå (finansobjekter etter sektor og visse grove næringsgrupper). Det har imidlertid ikke vært mulig å påvise at den ene statistikken bør revideres framfor den andre. Årsaker til avvikene mellom de to statistikkene kan være: 1) Utenlandsk realkapital i Norge og norsk realkapital i utlandet kommer i liten utstrekning med i finanstellingen. 2) Transaksjoner i aksjer og ihendehaverobligasjoner regnes i utenriksregnskapet til markedsverdi mot pålydende verdi i finanstellingen. Ved store aksjekjøp/salg mellom Norge og utlandet kan dette være årsak til betydelige avvik mellom de to statistikkene. 3) Transaksjoner i utenriksregnskapet og tilsvarende endringer i balansene blir ikke alltid registrert til samme tid. For kortere tidsrom (f.eks. et år) kan det derfor oppstå betydelige differanser. 4) Finanstellingsregisteret kan være ufullstendig.

19 18 1. PURPOSE The purpose of this statistics is to present a complete survey on the Norwegian foreign assets and liabilities by debtor sector and creditor sector, debtor industry and creditor industry, and debtor country and creditor country. 2. SURVEY DESIGN The statistics of the Central Bureau of Statistics on foreign assets and liabilities are mainly based on the annual census of foreign assets and liabilities, hereafter only denoted the census. The questionnaire (see Annex 1) is sent to all enterprises and private persons who are known by the Central Bureau of Statistics to have foreign assets or liabilities. Exception is made for some sectors wher the necessary information is collected otherwise. In this context, by Norwegian is meant all persons who have their permanent residence within the political borders of Norway. Foreign owned enterprises and branches of foreign enterprises in Norway are treated as Norwegian enterprises in the statistics. This also applies to foreign owned enterprises and branches of foreign enterprises which participate in the exploitation of crude petroleum and natural gas on the Norwegian continental shelf. Norwegians who stay on a permanent basis in foreign countries and also Norwegian owned enterprises and branches of Norwegian enterprises located in foreign countries, are treated as foreign in the statistics. 3. TERMS AND VARIABLES A summary survey of the grouping on financial instrument, institutional sector and industrial group in the credit market statistics:is given on the next page Grouping of financial instruments The financial instruments (assets and liabilities items) in the balance sheets Of the various bookkeeping units can be rather differing. To arrange clear and comparable balances for the various. sectors, similar assets and liabilities items have been put together to a restricted number of instrument groups. The grouping is to a large extent in correspondence with the UNs A System of National Accounts (SNA). Among bigger deviations from this standard can be mentioned that bills are included under loans in the credit market statistics, but separated as a single instrument group in the international standard.

20 19 The survey below shows financial instruments which are separated in the statistics, and how they are defined. Instrument Description Notes and coins Norwegian and foreign notes and coins Bank deposits Deposits with Norwegian and foreign commercial and savings banks, with Bank of Norway, Post Office Savings Bank and Post Giro Treasury Bills, Money market papers Short term bills issued by the Norwegian government or foreign governments, such as Treasury Bills and USCertificates. Money market papers issued by the Bank of Norway Bearer bonds/bearer bond loans Norwegian debentures issued to the bearer, persuant to Act of 25 June 1965 and to circulars No. 3 of 26 January 1981, No. 12 of 26 May 1981 and No. 11 of 7 March 1982 from the Bank of Norway. Also including Norwegian bearer bonds in foreign currency and foreign bearer bonds Shares/Share capital Ordinary shares and preference shares Loans All types of loans not bound to bearer bonds, e.g. bills, cash credit, building loans, mortgage loans, draft loans, bond loans, land purchase bonds and subordinate capital. Bills being rediscounted by bank in other financial institutions will not be entered by the banks in question. This term also includes factoring, financial leasing and loans against hirepurchase contracts Insurance claims/insurance debts Insurance funds and appropriations in life insurance companies and total capital in municipal and private pension schemes and in the Joint Pension under Collective Agreement (FTP) Capital investments Long term investments of subordinate capital other than loan and share capital, e.g. the Government's permanent l capital in state enterprises, Government deposists in basic capital of state banks, and capital in international financial institutions Other claims/other debts Trade credits and all financial balance sheet items (i.e. items having counteritems in the balance sheet for other economic units) not naturally belonging to the instruments mentioned above In the tables the holdings of bearer bonds and shares are given at nominal value.

21 Grouping by institutional sectors As the statistical unit we principally refer to the bookkeeping unit which has an independent financial management. In most cases, this will be the juridical unit or the enterprise. By putting together units with similar functions we arrive at similar groups or sectors which from analytical points of view can be considered as new units. Except from some deviations, we have followed the general standard for industrial classification laid down for the national accounts. The survey below shows how the sector system in the credit market statistics is structured. A. General government 1. The treasury 2. Other government accounts 3. Social security funds 4. Local government incl. municipal enterprises 5. Tax collectors B. Financial institutions 1. Bank of Norway 2. Post Giro and Post Office Savings Bank 3. Commercial and savings banks 4. State banks 5. Other credit institutions 6. Insurance companies etc. C. Other domestic sectors 1. State enterprises 2. Other Norwegian sectors D. Foreign countries 3.3. Industry groups In most of the tables in this publication the financial instruments are grouped by industry. The grouping by industry is done for the state and private enterprises. Enterprises who participate in more than one industry are grouped by the activity that gives the highest added production value or gross profit. The grouping is based on the Standard Industrial Classification of the Bureau, parallel to the UNs International Standard Industrial Classification (ISIC). For further reference, see the Standard Industrial Classification, Manuals from the Central Bureau of Statistics, No. 2. The survey below on the grouping by industry is employed in the credit market statistics. The column to the right shows the link to the Standard Industrial Classification. The subgroup Central government includes the sectors Al The Treasury, A2 Other central government accounts and A5 Tax collection.

22 21 Industrial grouping in the credit market statistics 1. Agriculture and forestry Fishing, sea'ing and whaling Mining and quarrying incl. crude petroleum and natural gas prod. 1. Crude petroleum and natural gas production Classification code according to the SN Other mining 21, 23 to Manufacturing of food, beverages and tobacco Manufacturing of textiles, wearing apparel, leather and 32 leather groducts 1. 'anu ac uring co woof an. wood products Ranufacturing of paper and paper products Printing, publishing and allied inustries 342 Og. Manufacturing of chemicals, chemical petroleum, coal, rubber and plastic products 10. Manufacturing of mineral products Manufacture of basic metals Building of hies and boats Manufacturing of fabricated metal products, machinery and equipment 1. Manu acture o oil and gas well machinery etc. 2. Manufacturing of fabricated metal products, machinery and equipment, excl. manufacturing of oil and gas well machinery and building of ships and boats less 3841 and Industrial grouping in the credit market statistics (cont.) 14. Other manufacturing industries Electricity and water susply Construction 17. Wholesale and retail trade.01 we drilling on contractual terms 2. Other con struction 1. Wholesaling of crude petroleum and natural gas 211 7EraiTtrade, commission broking and other wholesaling Classification code according to the SN (cont.) less less Operation of hotels and restaurants Ocean transport Transport, 1. Pipeline transport storage and communication, excl. ocean transport 2. Other transport and storage 1. Post and telecommunication 21. Financing, real estate and business services services. Investment and holding companies etc. 2. Letting of residential and other buildings 71 less 7121 and (excl. financial institutions) 831 7TuTiness services to Social and personal services (excl. public management) 4. SOME MAIN RESULTS According to preliminary figures the total claims of Norway on foreign countries amounted to million kroner per 31 December The total debts of Norway was at the same point of time million kroner and the net debt million kroner. During the year 1983 the claims of Norway increased by million kroner and the debts by million kroner. The decrease in net debts during the year 1983 was thus million kroner. The Standard Industrial Classification of the Bureau.

23 22 5, THE CENSUS OF FOREIGN ASSETS AND LIABILITIES AND THE BALANCE OF PAYMENTS The net debts (claims) of Norway on foreign countries may each year be calculated from the statistics on foreign assets and liabilities. Consequently the change during the year of the net debts (claims) of Norway also might be calculated from these statistics. The change during a year of the net debts (claims) of Norway on foreign countries calculated in this way is based on information collected from the balance sheets of the statistical units. The change in the net debts (claims) of Norway on foreign countries is also provided by the Balance of Payments Statistics. This figure is calculated from statistics based on the transactions performed throughout the year between Norway and the rest of the world. In principle these figures are to be equal, but in practice they are somewhat different. As an illustration of this, some main figures from the census and the Balance of Payments are shown in the following table The census (nominal value) per Million kroner The assets of Norway on foreign countries The liabilities of Norway on foreign countries The net claims (net debts) of Norway on foreign countries Increase in net claims (net debts) of Norway on foreign countries during the year according to the census Balance of payments (market value). Million kroner I Export surplus of goods and services II Net interest and transfers from abroad Surplus on current account (I+II) , III Changes in reserves and liabilities not created by transactions Increase in the net claims (net debts) of Norway on foreign countries during the year according to the Balance of Payments (I+II+III) Deviation in net debts between the two statistics. Million kroner

24 23 The main causes for variations between the calculated figures of the changes in the net debts (claims) of Norway on foreign countries are: 1) Foreign owned tangible assets in Norway and Norwegian owned tangible assets in foreign countries are excluded from the information collected by the census. 2) Transactions in shares and bearer bonds are valued at nominal value in the census while they are valued at market values in the Balance of Payments Statistics. 3) Transactions are not always registered at the same time in the two different statistics. 4) The register of the census may be incomplete.

25 24 Tabell 1. Fordringer, gjeld og netto fordringer overfor utlandet pr. 31. desember, etter finansobjekt og debitor/kreditorsektor Mill.kr Fordringer Fordringer etter finansobjekt og norsk kreditorsektor I. Gull, SDR, reseryeposisjon i IMF og lån til IMF Norges Bank II. Sedler og skillemynt B.1. Norges Bank Forretnings og sparebanker III. Bankinnskudd A.1. Statskassen A.4. Kommuneforvaltningen medr. kommuneforetak B.1. Norges Bank Postgiro og Postsparebanken Forretnings og sparebanker Statsbanker 343 B.5. Andre kredittinstitusjoner Forsikringsselskaper my C.1. Statsforetak C.2. Andre norske sektorer IV. Statskasseveksler Norges Bank Forsikringsselskaper my V. Ihendehaverobligasjoner A.1. Statskassen Norges Bank Forretnings og sparebanker Andre kredittinstitusjoner Forsikringsselskaper my C.2. Andre norske sektorer VI. Aksjer A.1. Statskassen Forretnings og sparebanker Andre kredittinstitusjoner Forsikringsselskaper my C.1. Statsforetak C.2. Andre norske sektorer VII. Utlån A.1. Statskassen Norges Bank 10 _ 8.3. Forretnings og sparebanker Statsbanker Andre kredittinstitusjoner Forsikringsselskaper my C.1. Statsforetak C.2. Andre norske sektorer

26 25 Foreign assets, liabilities and net claims per 31 December, by financial instruments, debtor sector and creditor sector Million kroner Claims Claims by financial instrument and Norwegian creditor sector I. Gold, SDR, reserve position in the IMF and loans to the IMF B.1. Bank of Norway II. Notes and divisionary coin B.1. Bank of Norway Commercial and savings banks III. Bank deposits A.1. The Treasury A.4. Local government incl. municipal enterprises B.1. Bank of Norway B.2. Post Giro and Post Office Savings Bank Commercial and savings banks 83 2 _ B.4. State banks Other credit institutions Insurance companies etc C.1. State enterprises C.2. Other Norwegian sectors IV. Treasury bills B.1. Bank of Norway Insurance companies etc V. Bearer bonds A.1. The Treasury Bank of Norway Commercial and savings banks B.5. Other credit institutions ' Insurance companies etc C.2. Other Norwegian sectors VI. Shares A.1. The Treasury Commercial and savings banks B.S. Other credit institutions Insurance companies etc C.1. State enterprises C.2. Other Norwegian sectors VII. Loans A.1. The Treasury B.1. Bank of Norway B.3. Commercial and savings banks B.4. State banks B.5. Other credit institutions B.6. Insurance companies etc C.1. State enterprises C.2. Other Norwegian sectors

27 26 Tabell 1 (forts.). Fordringer, gjeld og netto fordringer overfor utlandet pr. 31. desember, etter finansobjekt og debitor/kreditorsektor Mill.kr Fordringer Fordringer etter finansobjekt og norsk kreditorsektor (forts.) IX. Kapitalinnskudd A.1. Statskassen Norges Bank X. Andre fordringer A.1. Statskassen A.2. Andre statsregnskap A.4. Kommuneforvaltningen medr. kommuneforetak.0 '' Norges Bank Postgiro og Postsparebanken B.3. Forretnings og sparebanker Andre kredittinstitusjoner Forsikringsselskaper my C.1. Statsforetak C.2. Andre norske sektorer XI. Fordringer i alt A.1. Statskassen A.2. Andre statsregnskap A.4. Kommuneforvaltningen medr. kommuneforetak Norges Bank B.2. Postgiro og Postsparebanken Forretnings og sparbanker B.4. Statsbanker B.5. Andre kredittinstitusjoner B.6. Forsikringsselskaper my C.1. Statsforetak C.2. Andre norske sektorer

28 27 Foreign assets, liabilities and net claims per 31 December, by financial instruments, debtor sector and creditor sector Million kroner CI aims Claims by financial instrument and Norwegian creditor sector (cont.) IX. Capital investment A.1. The Treasury 8.1. Bank of Norway X. Other claims A.1. The Treasury A.2. Other central government accounts A.4. Local government incl. municipal enterprises 8.1. Bank of Norway B.2. Post Giro and Post Office Savings Bank B.3. Commercial and savings banks B.5. Other credit institutions 8.6. Insurance companies etc. C.1. State enterprises C.2. Other Norwegian sectors XI. Total claims A.1. The Treasury A.2. Other central government accounts A.4. Local government incl. municipal enterprises 8.1. Bank of Norway 8.2. Post Giro and Post Office Savings Bank 8.3. Commercial and savings banks 8.4. State banks B.5. Other credit institutions 8.6. Insurance companies etc. C.1. State enterprises C.2. Other Norwegian sectors