STATS- OG TRYGDEFORVALTNINGENS FINANSER

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 143 STATS OG TRYGDEFORVALTNINGENS FINANSER CENTRAL GOVERNMENT AND SOCIAL SECURITY FUNDS FINANCES STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1966

4 Tidligere utkommet Statskassen Statskassens finanser , og se NOS rekke III, IV 35, V 64, V 174, VI 139, VII 59. Den norske statskasses finanser 1913/141926/27 NOS VII 198, 1927/28 VIII 15, 1928/29 VIII 54, 1929/30 VIII 88, 1930/31 VIII 114, 1931/32 VIII 151, 1932/33 VIII 181. Sosiale trygder Sykeforsikringen 1916 til 1930, se NOS rekke Vi til VIII. Syketrygden 1931 til 1960, se NOS rekke VIII til XII. Ulykkestrygden for industriarbeidere m.v til 1958, se NOS rekke V til XII. Fisketrygden 1909 til 1958, se NOS rekke V til XII. Sjømannstrygden 1913 til 1958, se NOS rekke VI til XII. Statskassen, Statsforvaltningens fond og Sosiale trygder Nasjonalregnskap NOS XI 143, og XI 109, 1938 og XI 185, XII 163. Kredittmarkedstatistikk 1955 NOS XI 281, 1956 XI 321, 1957 XI 348, 1958 XII 19, 1959 XII 45, 1960 XII 70, 1961 XII 103, 1962 XII 137.

5 Forord Denne publikasjon inneholder de oppstillinger av stats og trygdeforvaltningens regnskaper som ble foretatt i samband med utarbeidingen av de reviderte nasjonalregnskapstall for etterkrigsårene fram til 1960 (NOS XII 163). De tidligere nasjonalregnskapspublikasjoner inneholdt også detaljerte tabeller over de offentlige forvaltningssektorers inntekts og utgiftsregnskaper. I den siste nasjonalregnskapspublikasjon ble bare hovedtallene for forvaltningssektorenes inntekter og utgifter tatt med. En legger nå fram de detaljerte oppstillinger av stats og trygdeforvaltningens inntekter og utgifter og balansekonti. De siste er stilt opp etter prinsippene i kredittmarkedstatistikken. Fra 1961 friilger statsregnskapsterminen kalenderåret. For dette år har Statistisk Sentralbyrå utarbeidd publikasjonen De offentlige sektorers finanser 1961 (NOS XII 185). Sett på bakgrunn av de store endringer i oppstillingen av statsregnskapet som skjedde fra 1960 til 1961 og videre til 1962, har Byrået ment å dekke et behov ved nå å legge fram de historiske data for Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 10. januar 1966 Petter Jakob Bjerve Ths. SchiOtz

6 Pref ace This publication contains the accounts for the central government and the social security funds which were prepared as part of the estimation of the revised national accounts data for the postwar years up to 1960 (NOS XII 163). Previous national accounts publications also contained detailed tables on general government income and expenditure. In the latest national accounts publication only the main figures from the general government income and expenditure accounts were included. The present publication covers the detailed income and expenditure figures and balance sheets of the central government and the social security funds. The balance sheets have been drawn up in accordance with the principles followed in the Credit Market Statistics The present publication covers the years Considerable changes were made in the presentation of the official central government accounts from 1960 to 1961 and further to From 1961 all general government accounts follow the calendar year. For that year the Central Bureau of Statistics has prepared the publication Public Sector Finances 1961 (NOS XII 185). Central Bureau of Statistics, Oslo, 10 January 1966 Petter Jakob Bjerve Ths. SchiOtz

7 Innhold Side Oversikt I. Innledning 9 II. Prinsipper og definisjoner 9 1. Sektorinndelingen 9 2. Regnskapssystemet og regnskapsprinsippene Postene i inntekts og utgiftsregnskapet Postene i balanseregnskapet 16 III. Tallmaterialet Oversikt over tabellopplegget Stats og trygdeforvaltningen,konsolidert Statskassen Statsforvaltningens fond m.v Sosiale trygder Spesielt om bevilgningsregnskapet 22 Sammendrag på engelsk 24 Tabeller Stats og trygdeforvaltningen 1. Stats og trygdeforvaltningen i alt (konsolidert). Inntekter og utgifter etter art 28 Statskassen 2. Statskassens bevilgningsregnskap. Inntekter og utgifter etter art. Lanetransaksjoner m.v Statskassens forskotts og depositakonti. Inntekter og utgifter etter art. Balanseendringer Statskassens særregnskap. Inntekter og utgifter etter art. Balanseendringer Statskassens korreksjonsregnskap. Inntekter og utgifter etter art Statskassen i alt. Inntekter og utgifter etter art. Balanseendringer Statskassen. Korreksjoner på den offisielle balansekonto pr. 30/ Statskassen. Balansekonto pr. 30/6 etter art og statsregnskapets poster Statskassen. Balansekonto pr. 30/6 etter art og sektorer 47 Statsforvaltningens fond m.v. 10. Finansdepartementets fond. Inntekter og utgifter etter art. Balanseendringer Finansdepartementets fond. Balansekonto pr. 30/6 etter art Kirkedepartementets fond. Inntekter og utgifter etter art. Balanseendringer Kirkedepartementets fond. Balansekonto pr. 30/6 etter art Prisdirektoratets fond. Inntekter og utgifter etter art. Balanseendringer Prisdirektoratets fond. Balansekonto pr. 30/6 etter art 54

8 6 Side Statsforvaltningens fond m.v. (forts.) 16. Kraftf8rfondet. Inntekter og utgifter etter art. Balanseendringer Kraftferfondet. Balansekonto pr. 30/6 etter art ArbeidslOysetrygdens tiltaksfond for fylkene. Inntekter og utgifter etter art Balanseendringer Arbeidsloysetrygdens tiltaksfond for fylkene. Balansekonto pr. 30/6 etter art Ymse krigsskadeinstitusjoner. Inntekter og utgifter etter art. Balanseendringer Ymse krigsskadeinstitusjoner. Balansekonto pr. 30/6 etter art Statens pensjonskasser. Inntekter og utgifter etter art. Balanseendringer Statens pensjonskasser. Balansekonto pr. 30/6 etter art Skatteoppkrevere. Inntekter og utgifter etter art. Balanseendringer Skatteoppkrevere. Balansekonto pr. 30/6 etter art Statsforvaltningens fond m.v. i alt. Inntekter og utgifter etter art. Balanseendringer Statsforvaltningens fond m.v. i alt. Balansekonto pr. 30/6 etter art 63 Sosiale trygder 28. Sentrale trygder forvaltet av Rikstrygdeverket. Inntekter og utgifter etter art. Balanseendringer Sentrale trygder forvaltet av Rikstrygdeverket. Balansekonto pr.31/12 etter art Syketrygden. Inntekter og utgifter etter art. Balanseendringer Syketrygden. Balansekonto pr. 31/12 etter art ArbeidslOysetrygden. Inntekter og utgifter etter art. Balanseendringer ArbeidslOysetrygden. Balansekonto pr. 31/12 etter art Pensjonstrygden for sjomenn. Inntekter og utgifter etter art. Balanseendringer Pensjonstrygden for sjomenn. Balansekonto pr, 31/12 etter art Sosiale trygder i alt. Inntekter og utgifter etter art. Balanseendringer Sosiale trygder i alt. Balansekonto pr. 31/12 etter art 72 Statskassens bevilgningsregnskap, spesialtabeller 38. Bevilgningsregnskapet. Kombinert arts og formålsgruppering for Bevilgningsregnskapet formålsgruppert Bevilgningsregnskapet etter kapittelinndelingen i 2. halvår Standardtegn Mindre enn en halv av den brukte enhet

9 Contents Page General survey I. Introduction.. 9 II. Principles and definitions 9 1. The sector classification 9 2. The accounting system and the accounting principles The transactions recorded in the income and outlay accounts The items recorded in the balance sheet.. 16 III. Notes to the tables General remarks Central government and social security funds, consolidated The Treasury Central government funds etc Sodial security funds Central government budget account, details 22 English summary 24 Tables Central government and social security funds 1. Central government and social security funds (consolidated). Total income and outlay by economic category 28 The Treasury 2. The Treasury. Central government budget account. Income and outlay by economic category. Increase in net claims The Treasury's advance and deposit accounts. Income and outlay by economic category. Increase in net claims The Treasury's special accounts. Income and outlay by economic category. Increase in net claims The Treasury's adjustment accounts. Income and outlay by economic category The Treasury. Total income and outlay by economic category. Increase in net claims The Treasury. Adjustments on the official balance sheet The Treasury. The balance sheet by type of claim and by item of the official government account The Treasury. The balance sheet by type of claim and by debtor and creditor sectors 47 Central government funds etc. 10. Funds administered by the Ministry of Finance. Income and outlay by economic category. Increase in net claims Funds administered by the Ministry of Finance. The balance sheet by type of claim Funds administered by the Ministry of Church and Education. Income and outlay by economic category. Increase in net claims Funds administered by the Ministry of Church and Education. The balance sheet by type of claim 52

10 8 Page Central government funds, etc. (cont.) 14. Funds administered by the Price Directorate. Income and outlay by economic category. Increase in net claims 15. Funds administered by the Price Directorate. The balance sheet by type of claim 16. Special fund for agricultural subsidies. Income and outlay by economic category. Increase in net claims 17. Special fund for agricultural subsidies. The balance sheet by type of claim 18. County development fund. Income and outlay by economic category. Increase in net claims 19. County development fund. The balance sheet by type of claim 20. War damage agencies. Income and outlay by economic category. Increase in net claims 21. War damage agencies. The balance sheet by type of claim 22. Central government pension funds. Incame and outlay by econamic category. Increase in net claims 23. Central government pension funds. The balance sheet by type of claim 24. Tax collectors. Incame and outlay by economic category. Increase in net claims 25. Tax collectors. The balance sheet by type of claim 26. Central government funds etc. Total incame and outlay by econamic category. Increase in net claims 27. Central government funds etc. Total balance sheet by type of claim Social security funds 28. Central social security funds administered by the National Insurance Institution. Income and outlay by econamic category. Increase in net claims. 29. Central social security funds administered by the National Insurance Institution. The balance sheet by type of claim 30. National health insurance. Income and outlay by econamic category. Increase in net claims 31. National health insurance. The balance sheet by type of claim 32. Unemployment insurance. Income and outlay by economic category. Increase in net claims 33. Unemployment insurance. The balance sheet by type of claim 34. Seamen's pension fund. Incame and outlay by econamic category. Increase in net claims 35. Seamen's pension fund. The balance sheet by type of claim 36. Social security funds. Total incame and outlay by economic category. Increase in net claims 37. Social security funds. Total balance sheet by type of claim Central government budget account. Details 38. Central government budget account. Combined classification by economic category and purpose, Central government budget account by purpose 74 nd 40. Central government budget account by chapter of 2 halfyear Explanation of Symbols Less than half of unit employed

11 OVERSIKT I. Innledning Statens regnskaper ble fr siste krig presentert i publikasjonen Den norske statskasses finanser. Etter krigen har statistikken over den offentlige forvaltnings inntekter og utgifter vart publisert som en del av nasjonalregnskapet. (Se f.eks. tabell 27 i NOS XII 163 Nasjonalregnskap Mer detaljerte oppgaver for finnes i NOS XI 109 Nasjonalregnskap og ) Oppgaver over den offentlige forvaltnings balansekonti har vært publisert som en del av kredittmarkedstatistikken. Dessuten har det i Statistisk årbok vært tatt inn tabeller som belyser statens bevilgningsregnskap og statens balansekonto. De offentlige sektorers regnskaper har vært og er fremdeles svært uensartet i formen og bygger til dels på ulike regnskapsprinsipper og definisjoner. Videre har det en rekke ganger skjedd endringer i oppstillingsmåten for de enkelte sektorers regnskaper. Funksjonsfordelingen mellom sektorene har også blitt endret. Alt dette har fort til at det tidligere ikke har lykkes å få fullt samsvar mellom nasjonalregnskapstallene og tallene i kredittmarkedstatistikken for de offentlige sektorene. Denne publikasjon bygger på en ny gjennomgåing av alle regnskapene for statsforvaltningen for årene til 2. halvår 1960 og trygdeforvaltningen for årene Det er satt opp fullt aystemte regnskap for alle undersektorene, hvor inntekter og utgifter er gruppert etter Økonomisk art som i nasjonalregnskapet og hvor balansekontiene er stilt opp etter finansobjektenes art som i kredittmarkedstatistikken. Statistikken er satt opp slik at netto inntektsoverskottet etter inntekts og utgiftsregnskapet (dvs. virkelige inntekter virkelige utgifter) pr. definisjon skal være lik netto fordringsokingen etter balansen (fordringsoking gjeldsoking) korrigert for omvurderinger av finanskapitalen og fortjeneste/tap ved omsetning av finansobjekter i perioden. Statistikken dekker etterkrigsperioden fram til I 1961 ble mulighetene for å lage god statistikk vesentlig bedret. Da gjennomforte staten en regnskapsreform både for bevilgningsregnskapet og Finansdepartementets fond. Samtidig gikk alle offentlige sektorer over til å nytte kalenderåret som regnskapsperiode. Byrået har utarbeidd en publikasjon for dette året som omfatter alle de offentlige sektorer (NOS XII 185. De offentlige sektorers finanser 1961). En har sokt a gjøre de to publikasjoner mest mulig sammenliknbare. De få ulikheter i de prinsipper som har vært fulgt, er nevnt i fotnoter i det folgende. II. Prinsipper og definisjoner 1. Sektorinndelingen 1. Statskassen omfatter all offentlig virksomhet som regnskapsmessig kommer til uttrykk i det trykte statsregnskap. Sektoren er for inntekts og utgiftsregnskapet delt i fire undersektorer, statskassens bevilgningsregnskap, statskassens forskotts og depositakonti, statskassens særregnskap og statskassens korreksjonsregnskap. De fire undersektorene har en felles balansekonto.

12 10 Standard for inndeling av sektorene 1) Hovedsektorer Undersektorer Merknader a. Statskassens bevilg Statskassens balansekonto er felles balanse ningsregnskap for disse undersektorer 1. Stats b. Statskassens forskottskassen og depositakonti C. Statskassens særregnskap d. Statskassens korreksjonsregnskap 2. Statsforvaltningens fond m.v. a. Finansdepartementets fond Fond som er tatt inn i egen Stortingsmelding2) b. Kirkedepartementets fond Opplysningsvesenets fond m.v. C. Prisdirektoratets fond d. Kraftferfondet3) e. Arbeidsløysetrygdens tiltaksfond for fylkene 4) f. Ymse krigsskadeinstitu Krigsskadetrygden for bygninger (til og sjoner5) med ) Krigsskadetrygden for losore (til og med ) Krigsforsikringen for fiskeflåten (til og_ med ) Statens krigskaskoforsikring (til og med ) g. Statens pensjonskasser Statens pensjonskasse Den norske enkekasse Pensjonsordningen for statsråder Pensjonstrygden for apoteketaten Pensjonstrygden for statens arbeidere Statsbanenes ipensjonskasse Hovedbanens pensjonskasse Statsbanenes hjelpekasse h. Skatteoppkrevere Kommunekassererne i egenskap av skatteoppkrevere a. Sentrale trygder for Omfatter folgende trygder med valtet av Rikstrygde felles balanse:6) verket Yrkesskadetrygden (Fra Tidligere ulykkestrygdene for industriarbeidere, fiskere og sjømenn.) Den midlertidige stonadsordning for sjomenn ( ) 3. Sosiale Krigspensjoneringen for militærpersoner trygder Krigspensjoneringen for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner Pensjonstrygden for skogsarbeidere (fra 1952) Uføretrygden for militærpersoner ( ) Blinde og vanførehjelpen ( ) Pensjonstrygden for fiskere (fra 1958) ForsOrgertrygden for barn (fra 1958) Barnetrygden (fra 1959) Alderstrygden inkl. aldersfondet (fra 1959) UfOretrygden inkl. attforingshjelpen (fra 1960) 1) De enkelte sektorers omfang har variert i årenes 10P. 2) Unntatt Arbeidslysetrygdens riksreservefond og Kommunenes krigsskadefond m.v. 3) Sektoren oppstod i ) Sektoren oppstod i ) Sektoren eksisterte bare til og med ) Syketrygdens reguleringsfond trekkes ut.

13 11 Standard for inndeling av sektorene (forts.) Hovedsektorer Undersektorer Merknader 3. Sosiale trygder (forts.) b. Syketrygden C. ArbeidslOysetrygden d. Pensjonstrygden for sjomennl) Syketrygden, lokale trygdekasser Godkjente, private sykekasser Jernbanenes sykekasser Lærernes vikarkasser ( ) Trygdekassen for sjømenn i utenriks fart (fra 1947) Syketrygdens reguleringsfond ArbeidslOysetrygden, lokale fond Pririb: fart for sjømenn i uten ArbeidslOysetrygdens riksreservefond 1) Sektoren oppstod i a. Statskassens bevilgningsregnskap omfatter all virksomhet som er underlagt Stortingets bevilgningsmyndighet. Det er regnskapet for det egentlige statsbudsjettet (Den gule bok). b. Statskassens forskott s og depositakonti omfatter: (i) virksomhet som alt er realisert, men som forst vil komme til uttrykk i senere års bevilgningsregnskap (eks.: skatteinntekter forelopig inntektsfort på depositakonti, utførte veiarbeider og diverse utlån foreløpig fort på forskottskonti); (ii) virksomhet som er kommet til uttrykk i tidligere års bevilgningsregnskap, men som ennå ikke er realisert (eks.: midler bevilget til aksjetegning, men foreløpig fort på depositakonti); (iii) midlertidige innbetalinger/utbetalinger som forutsettes utbetalt/innbetalt igjen uten at det kommer til uttrykk i bevilgningsregnskapet (eks.: fangeerstatning fra Tyskland). I denne publikasjonen tar en sikte på å vise de realokonomiske virkninger av statens virksomhet. En er f.eks. interessert i når skattene innbetales til staten uavhengig av om disse innbetalinger midlertidig registreres på en depositakonto eller direkte fores inn på bevilgningsregnskapet. Transaksjoner mellom depositakonti og bevilgningsregnskapet blir bare betraktet som interne overføringer. Ut fra dette synspunkt har en på balansekonto regnet en vesentlig del av depositakontiene som egenkapital, mens bare en del av depositakontiene er gruppert under gjeld. Tilsvarende er de fleste forskottskonti blitt regnet som negativ egenkapital (underskott i egenkapital), mens bare en del av forskottskontiene er gruppert under fordringer. C. Statskassens særregnskap omfatter virksomhet som fores direkte på andre balansekonti enn forskotts og depositakonti. Her fores både transaksjoner som ikke påvirker statskassens egenkapital (eks.: opptak av lån, diverse yting av/ avdrag på utlån) og transaksjoner som påvirker statskassens egenkapital (i videre forstand) (eks.: inndraging av fond, opp og nedskrivninger av fordringer og gjeld). Den siste gruppe omfatter en del av de transaksjoner som er bokført over statsregnskapets konto for forskyvninger i balansen. 1) 1) Statsregnskapets konto for forskyvninger i balansen viser hvorledes nettoendringen på statens kapitalkonto (egenkapital i snever forstand) er framkommet. Kontoen omfatter to typer transaksjoner: (i) overskottet/underskottet på bevilgningsregnskapet med korreksjoner for de utgifter og inntekter på bevilgningsregnskapet som representerer lånettansaksjoner m.v. (eks.: avdrag på statsgjelden, kjøp av aksjer); (ii) transaksjoner som ikke er fort over bevilgningsregnskapet men som likevel påvirker statens egenkapital (eks.: avskrivninger). Transaksjoner utenom bevilgningsregnskapet som ikke påvirker statens egenkapital (eks.: opptak av lån, diverse yting av / avdrag på utlån) tas ikke med på denne konto.

14 12 I årenes løp har det en rekke ganger vært foretatt binding av statens midler ved overforing via konto for forskyvninger i balansen fra statens kapitalkonto (egenkapital i snever forstand) til forskotts/depositakonti. I denne publikasjonen er slike transaksjoner betraktet som intern overforing av egenkapital (i videre forstand) mellom statskassens undersektorer og postert sammen med de andre overforinger mellom statskassens særregnskap og forskotts/depositakonti. Eksempel på slike transaksjoner er gitt senere. Endring i overforte uanvendte bevilgninger påvirker ikke statskassens egenkapital (i videre forstand). d. Statskassens korreksjonsregnskap omfatter inntekter og utgifter som ikke er med (eller som er nettoført) i de offisielle regnskaper, men som en har tatt med her for å få en mer hensiktsmessig statistisk presentasjon (eks.: inntektsføring som indirekte skatt av overskott fra Norsk Tipping, korntrygden og stempelavgift på radioapparater mot tilsvarende utgiftsføring som subsidier). 2. Statsforvaltningens fond m. v. omfatter forvaltningsvirksomhet utovd av de sentrale statsmyndigheter, men som ligger utenfor Stortingets bevilgningsmyndighet og derfor ikke kammer til uttrykk i statskassens regnskaper. a. Finansdepartementets fond omfatter de fond som hvert år er med i Finansdepartementets regnskapsberetning (Stortingsmeldingen am de offentlige fond). For å få en mer hensiktsmessig presentasjon av statistikken er ArbeidslOysetrygdens riksreservefond flyttet til sektoren Sosiale trygder. Fondets midler står inne i sektoren Finansdepartementets fond til forvaltning. På tilsvarende måte er Kommunenes Krigsskadefond og en del mindre fond flyttet til ikkestatlige sektorer. b. Kirkedepartementets fond omfatter fond forvaltet av Kirkeog undervisningsdepartementet. Regnskapene for disse fond er publisert i egne regnskapsberetninger. C. Prisdirektoratets fond omfatter Prisdirektoratets reguleringsfond. Regnskapene er publisert i egen stortingsmelding. d. Kraftf8rfondet er et halvoffentlig fond som forvaltes av et eget styre. Fondet tilfores overskottet på Kraftf8rmonopolets virksomhet (kraftf8ravgiften), og midlene nyttes vesentlig til regulering av prisene på jordbruksvarer i tilknytting til gjennomforing av jordbruksavtalene. En har funnet det hensiktsmessig å betrakte dette fond som ett av statsforvaltningens prisreguleringsfond. Regnskapet publiseres årlig i egen stortingsmelding. e. ArbeidslOysetrygdens tiltaksfond for fy 1 k e n e. Fondet ble opprettet i ved overforing av midler fra Arbeidsløysetrygden. Regnskapene publiseres i årsberetningen fra Arbeidsdirektoratet. Undergruppene 2.f Ymse krigsskadeinstitusjone r, 2.g Statens pensjonskasser og 2.h Skatteoppkre v e r e utøver forvaltningsmessig virksomhet som atskiller seg vesentlig fra den virksomhet de egentlige fond (undergruppene 2.ae) utøver. En har likevel av praktiske grunner funnet det mest hensiktsmessig å ta disse tre grupper med under sektoren Statsforvaltningens fond 3. Sosiale trygder omfatter selvstendige offentlige institusjoner opprettet ved lov, med formål å yte Okonamisk støtte ved sykdom, uførhet, personskade, arbeidsløshet eller under andre forhold hvor det trengs offentlig støtte for å avhjelpe sosial nod. Private trygdeordninger som Fellesordningen for tariffestet pensjon (FTP) og Tilleggstrygden for sykepenger faller utenom sektoren. Det samme gjør trygdestonader utbetalt direkte over statens eller kommunenes regnskaper. Alders og barnetrygdene kan

15 13 følgelig med i sektoren forst fra De sosiale trygder er delt i fire undersektorer. Avgrensingen mellom undersektorene skaper visse problemer særlig fra året En oppsummering fra de offisielle regnskapsberetninger ville nemlig fore til dobbelttelling av bankinnskott og andre finansobjekter. a. Sentrale trygder forvaltet av Rikstrygdeverket omfatter alle trygder som går innirikstrygdeverkets regnskapsberetning, unntatt Syketrygdens reguleringsfond som er tatt med i sektor 3.b Syketrygden. Midlene til disse trygdeordninger går inn i en fellesforvaltning med en felles balanse. Denne fellesforvaltning omfatter også midlene til Syketrygdens reguleringsfond, og Reguleringsfondets kapital er derfor betraktet som en gjeld for sektoren til syketrygden. b. Syketrygden omfatter de lokale trygdekasser m.v. og syketrygdens reguleringsfond. Regnskapene for disse trygdeordninger publiseres i en egen NOSpublikasjon. Syketrygdens reguleringsfonds midler inngår blant aktivene til De sentrale trygder forvaltet av Rikstrygdeverket, mens fondets kapital er regnet som en gjeld fra denne sektor til syketrygden. Ved siden av at de administrerer syketrygden er de lokale trygdekasser lokale organer og regnskapsforere for de sentrale trygder forvaltet av Rikstrygdeverket og for de lokale arbeidsloysefond. Som følge av overgang til samlet regnskapsordning for de sosiale trygder går de lokale trygdekassers egne midler og midler tilhørende oppdragsgiverne fra 1960 (delvis fra 1959) inn i en felles balanse. Oppdragsgivernes midler er betraktet som en gjeld for sektoren. C. Sektoren ArbeidslOysetrygden består av ArbeidslOysetrygdens riksreservefond, Arbeidsloysetrygdens lokale fond og ArbeidslOysetrygden for sjømenn i utenriksfart. Riksreservefondet publiseres både i Stortingsmeldingen am Finansdepartementets fond og i Arbeidsdirektoratets årsberetning. Riksreservefondet er i statistikken regnet å tilhøre sektoren for Arbeidsløysetrygden. Fondets midler inngår blant aktivene til sektoren Finansdepartementets fond, mens fondets kapital er regnet som en gjeld fra denne sektor til arbeidsløysetrygden. ArbeidslOysetrygden står under tilsyn av Arbeidsdirektoratet, og regnskapsutdrag for de lokale fond tas inn i Arbeidsdirektoratets årsberetning. ArbeidslOysetrygden for sjømenn i utenriksfart forvaltes av Sentraltrekkontoret for sjømenn og har sine egne aktiver. Også regnskapet tor denne trygden tas med i Arbeidsdirektoratets årsberetning. d. Pensjonstrygden for sjomenn er en egen institusjon som ble opprettet i Årsmelding og regnskap offentliggjores i en egen publikasjon. 2. Regnskapssystemet og regnskapsprinsippene Det generelle regnskapssystem som denne statistikken er basert på, består i prinsippet av to hoveddeler: a. Inntekts og utgiftsregnskapet. Dette amfatter for det første alle såkalte virkelige inntekter og utgifter, det vil si alle transaksjoner i form av varer og tjenester eller overføringer. Nettoresultatet av disse transaksjoner kalles inntektsoverskottet. For det annet omfatter inntekts og utgiftsregnskapet lånetransaksjoner m.v. Disse representerer enten motposter til de virkelige inntekter og utgifter eller bytte av fordringer (eller gjeld) mot andre fordringer (eller gjeld). b. Balanseregnskapet. Dette omfatter på aktivasiden sektorens fordringer og realkapital og på passivasiden sektorens gjeld og egenkapital. En bestemt fordring (eks.: utlån) hos en sektor representerer gjeld (eks.: lån) for en annen sektor.

16 14 Lånetransaksjoner og beholdninger av fordringer og gjeld er klassifisert i grupper. På grunn av omvurderinger og agiofortjeneste/tap vil det ofte være forskjell på beholdningsendringen og nettoen av lånetransaksjonene i lopet av året for en bestemt gruppe av fordringer eller gjeld for en sektor. Prinsipielt har en Ønsket å vise både transaksjonene og beholdningsendringene for hver enkelt gruppe og derigjennom residualt bestemme omvurderingene. For statskassens bevilgningsregnskap og deposita/forskottskonti kan en vise lanetransaksjonene. Men for alle andre sektorer har en måttet nøye seg med å vise beholdningsendringen for de enkelte grupper av fordringer og gjeld og bare få et totaltall for samlede omvurderinger av sektorens nettofordringer. Aksjer og ihendehaverobligasjoner er i denne publikasjon vurdert til pålydende verdi. 1) (Gjeld i utenlandsk valuta er omregnet etter de valutakurser som var gjeldende ved utgangen av det aktuelle regnskapsår.) Regnskapene for statskassen og de fleste av fondssektorene folger kontantprinsippet, mens regnskapene for de sosiale trygder følger anordningsprinsippet. 2) Etter kontantprinsippet blir transaksjonene registrert på oppgjorstidspunktet, og bare de faktiske betalinger regnskapsføres. Dette innebærer at balansen ikke vil omfatte transitoriske poster som påløpne, ikke betalte utgifter, og opptjente, ikke betalte inntekter. Etter anordningsprinsippet inntektsføres derimot opptjente beløp i regnskapsperioden i sin helhet, og den ikke innbetalte del debiteres balansekonto som så krediteres når innbetalingene finner sted. Tilsvarende utgiftsføres pålopne utgifter uansett om de er betalt eller ikke, og den ikke betalte delen fres som transitorisk post i balansen. I storstedelen av denne publikasjonen har det ikke skapt problemer at det er brukt forskjellige regnskapsprinsipper for statsforvaltningen og trygdeforvaltningen. De to grupper har hatt forskjellig regnskapstermin, og en har derfor ikke kunnet foreta noen full koordinering mellom dem. I tabell 1, hvor regnskapene for stats og trygdeforvaltningen er konsolidert, er det beregnet kalenderårstall etter kontantprinsippet for virkelige inntekter og utgifter. Det er tallene fra denne tabell som går inn i nasjonalregnskapet. Tilsvarende konsoliderte balansetall har en ikke kunnet sette opp. I de offisielle regnskaper er poster som er utgiftsfort i et års bevilgningsregnskap i en rekke tilfelle blitt aktivert på balansekonto først i senere regnskapsterminer. Dette problem er i storst mulig utstrekning løst ved å korrigere statskassens offisielle balansekonto for slike "for sent bokforte" poster. 3. Postene i inntekts og utgiftsregnskapet For virkelige inntekter og utgifter er nasjonalregnskapets standard for nasjonal Okonomisk artsgruppering lagt til grunn for spesifikasjonene. Inntekts og utgiftssiden er nummerert symmetrisk, slik at hele regnskapet i prinsippet kan stilles opp på nettobasis. 1) Dette vurderingsprinsipp er bare gjennomført i tabellene etter såkalt sentralisert beskrivelse i NOS XII 185 De offentlige sektorers finanser 1961, mens bokført verdi er brukt i tabellene etter desentralisert beskrivelse. 2) I NOS XII 185 er kontantprinsippet gjennomført fullt ut.

17 15 Standard for inntekter og utgifter A. Virkelige inntekter V. Salg av varer og tjenester VI. Formuesinntekt VII. Indirekte skatter VIII. Direkte skatter IX. OverfOringer fra andre offentlige regnskaper 1. Statskassen 2. Statsforvaltningens fond m.v. 3. Sosiale trygder 4. Kommunalforvaltningen X. StOnader fra utlandet XI. Sum virkelige inntekter B. Virkeligeutgifter: I. Nettokjøp av fast eiendom II. Nybygg og nyanlegg III. Reparasjoner og vedlikehold av bygninger og anlegg IV. Biler, maskiner, redskap, inventar V. Andre utgifter til varer og tjenester VI. Renteutgifter VII. Subsidier VIII. StOnader til private konsumenter IX. OverfOringer til andre offentlige regnskaper 1. Statskassen 2. Statsforvaltningens fond m.v. 3. Sosiale trygder 4. Kommunalforvaltningen X. StOnader til utlandet XI. Sum virkelige utgifter XII. Inntektsoverskott (A XI B XI) XIII. Reguleringsposter 1. Agiofortjeneste netto 2. NettoOking av egenkapital ved oppskriving 3. NettoOking av egenkapital ved overforing av fond fra den ikkeoffentlige sektor XIV. Nettofordringsking (XII + Standarden for virkelige inntekter og utgifter er ovenfor gitt bare for hovedpostene. Den videre spesifikasjon av inntekts og utgiftspost IX OverfOringer fra/til andre offentlige regnskaper følger standarden for inndeling av sektorene (se foran). Den videre fullstendige spesifikasjon for de andre poster finnes i tabell 1 (eventuelt tabell 2) i tabelldelen. Salg av varer og tjenester omfatter gebyrer, inntekter ved salg av naturalier, kost og skolepenger etc. Infrastrukturtilskottene fra utlandet er med her. Formuesinntekt amfatter renteinntekter, aksjeutbytte og inntektsført overskott av statsforetak. Renteinntektene omfatter også de renter som er betalt av statens forretningsdrift og som i det offisielle statsregnskapet er fort som en negativ utgiftspost. I det offisielle statsregnskapet er nettounderskottet av statens forretningsdrift fort på utgiftssiden. Her er dette i overensstemmelse med vanlig nasjonalregnskapspraksis fort som en negativ formuesinntekt. 1) 1) I NOS XII 185 er overskott frt på inntektssiden og underskott på utgiftssiden.

18 16 Indirekte skatter omfatter alle avgifter på amsetning, produksjon og driftsmidler. Da det etter nasjonalregnskapspraksis bare er sektorer under den offentlige forvaltning som kan motta indirekte skatter og yte subsidier, er bl.a. overskottet i Norsk Tipping og avgift på radioapparater regnet som indirekte skatter og fort ut igjen som subsidier. D irekte skatter amfatter de forskjellige inntekts og formuesskatter, arveavgift, boter og inndragninger, trygdepremier og premier til Statens pensjonskasser. Pensjonspremiene inkluderer også statens tilskott til pensjonskassene, da disse tilskott i statens regnskaper er regnet som en del av lønnsbetalingene. N ettokjøp av fast eiendom omfatter utgifter ved kjøp av grunn og bygninger. Inntekter ved salg av grunn og bygninger er trukket fra. N ybygg og nyanlegg og reparasjoner av bygninger og anlegg omfatter alle utgifter ved utføring av bygge og anleggsarbeid, inkl. lønninger. Alle reparasjonsutgifter er med bortsett fra "daglig stell og pass': B iler, maskiner, redskap, inventar oinfatteranskaffelse av slike gjenstander med mer enn ett års gjennomsnittlig varighet, deler til slike gjenstander når delene gjennomsnittlig skiftes ut sjeldnere enn en gang i året, og reparasjoner, men ikke daglig pass og stell. De her nevnte utgiftskategorier regnes i nasjonalregnskapet som investeringsutgifter hvis de går til sivile formal. Alle utgifter til militære formal regnes som offentlig konsum. Realkapitalen blir ikke aktivert i statskassens balansekonto. I de andre sektorer derimot blir investeringsutgiftene til en viss grad ført opp på balansekonto. En har derfor for disse sektorer delt investeringsutgiftene i aktiverte og ikkeaktiverte utgifter. Andre utgiiter til varer og tjenester omfatter utgifter som ledd i den lopende virksomhet. (Disse utgifter regnet netto dvs. etter fradrag for inntekter ved salg av varer og tjenester og tillagt beregnet slit på konsumkapitalen pluss militære bygge og anleggsarbeider m.v. vil svare til posten offentlig konsum i nasjonalregnskapet.) De løpende utgifter deles i lønninger og annet kjøp av varer og tjenester. Lønninger omfatter også arbeidsgiverandel av trygdepremier og tilskott til Statens pensjonskasser. Posten er begrenset til lønninger til arbeidere og funksjonærer som er knyttet til den løpende drift. LOnnsutbetalinger i forbindelse med nybygg, nyanlegg, reparasjoner og vedlikehold faller således utenom. Subsidier omfatter alle støtteutbetalinger til privateiegenskap av næringsdrivende. Både tilskott i prissenkende Oyemed, tilskott til investeringsformål og andre tilskott til næringslivet er med. Stonader til private konsumenter omfatter trygdeog pensjonsstonader og andre vederlagsfrie ytelser til private konsumenter og konsumentorganisasjoner. For bevilgningsregnskapet er det i tillegg til artsgrupperingen foretatt en formålsgruppering av utgiftene og inntektene. Denne tar sikte på å vise hvilke formal de forskjellige utgifter går til, f.eks. administrasjon, forsvar, undervisning, helsevern etc. Tallene er gitt i nettoform, idet de fleste inntektskapitlene er gruppert etter de samme formal. Inntektsposter sdni skatter m.v. kan ikke formålsgfupperes. For et enkelt år er det gitt en kryssfordeling mellom art og formal. 4. Postene i balanseregnskapet For fordringer og gjeld er kredittmarkedstatistikkens standard for balanseoppstilling lagt til grunn for spesifikasjonene.

19 17 Standard for balanseoppstilling A. Aktiva: I. Bankinnskott III. Ihendehaverobligasjoner IV. Aksjer V. Utlån VI. Kapitalinnskott VII. Andre fordringer VIII. Sum fordringer IX. Realkapital X. Underskott i egenkapital XI. Sum aktiva B. Passiva: II. Statskassevekselgjeld III. Ihendehaverobligasjonslån V. Lån VII. Annen gjeld VIII. Sum gjeld X. Egenkapital XI. Sum passiva Netto fordringer (A VIII B VIII) D en finansielle balanse (posteneitil VIII) er symmetrisk på aktiva og passivasiden og kan følgelig stilles opp på nettobasis (fordringer gjeld). Postene i denne del av balansen er karakterisert ved at de har så vel debitor som kreditor og derved opptrer som fordringer i en balanse og som en tilsvarende gjeldspost i en annen balanse. I prinsippet kan fordringene splittes opp etter debitorsektorer og gjelden etter kreditorsektorer. I denne publikasjon har en bare kunnet gjennomføre en slik oppstilling for statskassen, se tabell 9. B ankinnskott omfatter innskottinorges Bank, Postgiro, Postsparebanken, Kommunalbanken, forretningsbanker, sparebanker og i utenlandske banker. Posten er definert i samsvar med bestemmelser i de lover som gjelder for de respektive institusjoner. (I denne publikasjon er også eventuell kontantbeholdning tatt med her.) Statskasseveksler amfatter kortsiktige veksler utstedt av Den norske stat eller utenlandske stater (f.eks. Treasury Bills og USCertificates). Ihendehaverobligasjoner er definert som partialobligasjoner utstedt til ihendehaveren og amfatter foruten statens ihendehaverobligasjonslån alle lån som etter rentelovens 4 kreves godkjent av Finansdepartementet. Aksjer amfatter ordinære aksjer, preferanseaksjer og andeleriandelslag. L å n omfatter alle låneformer som ikke er knyttet til ihendehaverobligasjoner som pantelån, lån mot veksler, vekselobligasjoner, vanlige gjeldsbrevlån, kassekreditt, poliselån, kontolån og offentlige institusjoners innestående i Statskassen. K apitalinnskott omfatter langsiktige investeringer av ansvarlig kapital i andre former enn aksjekapital som gir eierrettigheter. Kapitalinnskottene er delt i to grupper. Den forste amfatter statens faste kapital i statsforetak (statens forretningsdrift og de militære bedrifter). Den andre amfatter statens kapital i statsbankene og de internasjonale finansinstitusjoner. Andre fordringer/gjeld omfatter fordrings og gjeldsposter som ikke naturlig kan grupperes under de spesifiserte poster. Her er bl.a. tatt med gjenstående krav fra krigstiden. Opptjente, ikke innbetalte inntekter, og påløpne, ikke utbetalte utgifter kommer her for de sektorer som følger anordningsprinsippet.

20 18 III. Tallmaterialet 1. Oversikt over tabellopplegget Tabellene i denne publikasjon er bygd opp i samsvar med det regnskapssystem som er beskrevet i foregående aysnitt. For hver sektor er det en tabell over inntekter og utgifter gruppert etter standarden på side 15 og en tabell over balansen med postene gruppert etter standarden på side 17. I en del av inntekts og utgiftstabellene har en i de tilfelle en hovedpost bare omfatter en underpost ikke gjentatt denne som egen linje. En har i stedet i parentes bak hovedpostens tekst oppgitt underpostens nummer etter den detaljerte standard i tabell 1 (eller tabell 2). En har over alt i storst mulig utstrekning sat å vise sammenhengen mellom tallene i tabellene og i de offisielle regnskap. 2. Stats og trygdeforvaltningen, konsolidert Regnskapene for statskassen og de fleste av statsforvaltningens fond m.v. fulgte for 1961 budsjettterminen 1. juli 30. juni og var stilt opp etter kontantprinsippet. Regnskapene for de sosiale trygder fulgte kalenderåret og var stilt opp etter anordningsprinsippet. I tabell 1 har en konsolidert regnskapene for alle sektorene. Her er kalenderårstermin og kontantprinsippet brukt. For statskassens bevilgningsregnskap og forskotts og depositakonti har en fra 1952 bygd kalenderårstallene på detaljerte halvårstall for de enkelte kapitler. Ellers er kalenderårstallene stort sett bestemt som gjennomsnittet av tallene for to sammenhengende regnskapsår. Tabell 1 svarer helt til tabell 27 A i Nasjonalregnskap (NOS XII 163). Inntektsoverskottet er delt i "kapitalinnskott i statsforetak" og "overskott for lånetransaksjoner". Den forste post amfatter bare de kapitalinnskottene (netto) som er spesifisert på bevilgningsregnskapet (ifolge tabell 2). En del av oppskrivningene av kapitalinnskottene (ifølge tabell 4) skyldes belop som i tidligere års bevilgningsregnskap (i tabell 2) er regnet som overforinger istedenfor som kapitalinnskott (og således har redusert inntektsoverskottet i disse år). FOlgelig blir tallene for inntektsoverskott og for kapitalinnskott i statsforetak i de enkelte år ikke helt korrekte i tabell 1. Men tallene for "overskott for lånetransaksjoner" for hele stats og trygdeforvaltningen skulle stort sett svare til den definisjon av begrepet som brukes for sektoren bevilgningsregnskapet i det offisielle statsregnskap. 3. Statskassen Denne sektor er for inntektenes og utgiftenes vedkommende delt i fire undersektorer. Undersektorene bar felles balansekonto som svarer til statens balansekonto i det offisielle S tatsregnskap. Oppstillingsformen for statens balansekonto har vært endret en rekke ganger i årenes løp. I tabell 8 er de enkelte poster i denne balansekonto klassifisert etter den standard for balanseoppstilling som er nevnt foran. Overførte uanvendte bevilgninger og tilsagn om statsbidrag til bureising er foeks. regnet som en del av egenkapitalen. Enhver post er forst plassert i sin helhet under en fordrings eller gjeldsgruppe. Deretter er den del av posten som horer inn under andre fordrings eller gjeldsgrupper,trukket ut. Forskottskontiene, som i det offisielle regnskap i stor utstrekning består av "tilgodehavender" på framtidige bevilgningsregnskap, er delt i negativ egenkapital og virkelige tilgodehavender. Tilsvarende er depositakontiene, som i det offisielle regnskap for en stor del er å oppfatte som "gjeld" til framtidige bevilgningsregnskap, delt i egenkapital og virlolig gjeld. Nortrashipregnskapet ble (i 1964) gjort opp med et overskott på 819 mill.

21 19 kr. som gikk til delvis dekning av underskottet på Londonregnskapet på 860 mill.kr. (Av disse beløp var 550 mill.kr. allerede tidligere overfort.) I tabell 8 er depositakontoen "Nortraship" delt opp slik at hvert år er 819 mill.kr. (med korreksjon for de 550 mill.kr.) regnet som egenkapital og resten som gjeld. Tilsvarende er forskottskontoen "Londonregnskapet" delt opp slik at hvert år er 860 mill.kr. (med korreksjon for de 550 mill.kr.) regnet som negativ egenkapital og resten som fordringer. Depositakontiene for aysetning i til gjeldsbevis til IMF og IBRD er regnet som gjeld på samme mate som i de nye gjeldsbevisene til disse to institusjoner ble fort opp som gjeld i det offisielle statsregnskapet. Fra aktivaposten Statsregnskapets mellomregnskap med regnskapsførerne har en bare vært i stand til å ta ut en del negative poster og føre dem under Annen gjeld, mens resten av posten er ført under Andre fordringer. 1) En har provd å gjøre tallene mer sammenliknbare ved å innføre i balanseoppstillingene også for tidligere år poster som bare er tatt med i de offisielle regnskapene for senere år. F.eks. er gjeldsposten Statens konsoliderte konto i Norges Bank og motposten Okkupasjonskontoen (negativ egenkapital), som først ble tatt inn i det offisielle regnskap pr. 30/6 1958, i tabell 8 fort inn i regnskapet med det til enhver tid aktuelle beløp for alle årene bakover. For statens krav på Union i forbindelse med transaksjoneae under krigen har en korrigert og fort dem opp til full verdi i alle år i overensstemmelse med Høyesteretts dam. For utgifts og inntektsposter som egentlig vedrører krigsårene har en konstruert tilsvarende balanseposter pr. 30/ og regnet utgiftene og inntektene som avdrag på gjeld/fordringer i de respektive år. En del poster har vent utgiftsført i bevilgningsregnskapet for ett år og først i et senere år blitt aktivert på balansekonto (eks.: statens del av stonadslån til boligbygging). Slike poster er blitt fort som lånetransaksjoner i inntekts og utgiftstabellene og tatt med i tabell 8 (under betegnelsen korreksjon bokføringsdato) fra det år de er utgiftsført. En spesifikasjon av hvilke poster det gjelder, finnes i tabell 7. Imidlertid er det nok fremdeles en del av de beløp som framkammer under posten Oppskriving av egenkapital i tabellene 4 og 6 som skulle vært fort som lånetransaksjoner istedenfor løpende utgifter i tidligere år. Årsakene til dette er enten at en ikke har kunnet finne postene igjen i bevilgningsregnskapene eller at en ikke har kunnet foreta en fordeling på år av slike utgifter. Tabell 7 gir også en oversikt over i hvilken utstrekning en har korrigert fordringsog gjeldsposter fra bokført til pålydende verdi. Mens tabell 8 viser sammenhengen mellom det trykte statsregnskap og standardoppstillingen, viser tabell 9 fordringer og gjeld gruppert etter henholdsvis debitor og kreditorsektorer. Statskassens inntekts og utgiftstransaksjoner finnes for hver av de fire undersektorer i tabellene 25 og samlet i tabell 6. (For bevilgningsregnskapet er det også gitt tre spesialtabeller, tabellene Se senere.) I noen utstrekning er inntekts(utgifts) kapitler i tidligere års bevilgningsregnskap trukket fra tilsvarende utgifts(inntekts) kapittel for bedre å samsvare med regnskapene for de senere år. Enkelte poster som er nettoført i bevilgningsregnskapet er bruttofort i denne publikasjonen (eks.: 21 mill.kr. i alderstrygdavgift i ). En har regnet som om bankinnskottene på balansekonto kan deles i de som er motpost til nettoen av deposita forskott og de som er motpost til nettoen av samtlige andre poster på balansekonto. På denne måte vil årsaken til endringen i bankinnskott i lopet av 1) Nyere spesifikasjoner i statsregnskapet har gjort det mulig i NOS XII 185 både a spesifisere regnskapsførernes bankinnskott og å vise deres gjeld i større utstrekning. I NOS XII 185 er det også under statskassens gjeld innført en korreksjonspost for skillemyntomløpet som en nødvendig motpost til tilsvarende fordringspost i Norges Banks balanse.

22 20 et år kunne deles i transaksjoner som resulterer i overskott/underskott på bevilgningsregnskapet, i transaksjoner på forskotts og depositakonto, og i transaksjoner som skjer direkte på andre konti (statskassens særregnskap). (Statskassens korreksjonsregnskap vil balansere med 0 i bankinnskottsendring.) I årenes løp har det skjedd en rekke overforinger mellom egenkapitalandelen av deposita/forskott og statens kapitalkonto. Disse transaksjoner vil komme fram i tabellene 3 og 4 som interne overforinger mellom to offentlige undersektorer. (Eks.: I ble 365 mill.kr. overfori fra depositakontoen "Marshallhielpens gaveandel" og 100 mill.kr. fra depositakontoen "Engangsskatt" til statens kapitalkonto og brukt til å betale avdrag på Statens konsoliderte konto i Norges Bank.) Slike transaksjoner er spesifisert i fotnoter til tabell 4. Nettoendringen i de enkelte grupper av fordringer og gjeld ifolge balansekonto framgår av spesifikasjonene under post XIV i tabell 6. For hver gruppe er denne nettoendring sammensatt av transaksjoner postert på bevilgningsregnskapet (postene XIV, tabell 2), transaksjoner postert på forskotts/depositakonti (post XIV, tabell 3) og summen av andre transaksjoner og omvurderinger (post XIV, tabell 4). I hvilken grad nettoendringene skyldes amvurdering framgår av post XIII, tabell 4. (Siste underpost under post XIII tabell 4 er bestemt residualt.) 4. Statsforvaltningens fond m.v. Regnskap for de enkelte undersektorer finnes i tabellene 1025 og en samlet oppstilling for hele hovedsektoren i tabellene 26 og 27. Innholdet av sektoren Finansdepartementets fond har endret seg i årenes løp, idet nye fond er opprettet eller overfort til sektoren fra statlige og ikkestatlige sektorer. Omvendt ble i og 2. halvår 1960 en rekke fond inndratt til fordel for statskassen. Også for denne sektor har en måttet foreta enkelte korreksjoner for beløp som var for sent bokført i balansen. Inntektene og utgiftene til Arbeidsløysetrygdens riksreservefond, Kommunenes krigsskadefond og noen andre mindre fond er tatt ut av sektoren. Plasseringene til disse fond er tatt med under de respektive fordringsposter i balansen, mens netto kapitalen er betraktet som gjeld til andre sektorer. Skattefordelingsfondet har fått en spesiell behandling i tidligere år. Kraftfarfondet ble oppretteti Fondets inntekt består av kraftfaravgiften overfort fra Kraftfårmonopolet. I de tre første årene ble også kraftforrabatten fort inn og ut over KraftfOrfondet, men fra fores kraftf8rrabatten direkte fra bevilgningsregnskapet til jordbruket. Regnskapene for dette fond ble lagt om til kalenderårstermin forst i 1962, så inntekter og utgifter for 2. halvår 1960 og balansen pr. 31/ er beregnet. Sektoren Ymse krigsskadeinstitusjoner opphørte i Pr. 30/ gikk de to siste institusjonene, Krigsskadetrygden for bygninger og Krigsskadetrygden for losore, over til å bli regnskapsforere for staten. Bevilgningsregnskapets utgifter til krigsskadetrygden (kapittel 419) ble til og med regnet som overforing til Ymse krigsskadeinstitusjoner. Hos disse ble de godkjente erstatninger regnet som tilskott, og forfalne, men ikke utbetalte, beløp ble fort opp som gjeld. Pr. 30/ ble den gjenstående gjeld og tilsvarende negativ egenkapital overfort som en korreksjonspost i statskassens balansekonto. Bevilgningene på kapittel 419 i bevilgningsregnskapet ble i de folgende år regnet som avdrag på gjeld inntil denne var nedbetalt. Sektoren Statens pensjonskasser omfatter pensjonsordninger forvaltet av Statens Pensjonskasse (Pensjonskassen, Enkekassen, Pensjonsordningen for statsråder og Pensjonstrygden for apoteketaten), Statsbanenes (inkl. Hovedbanens) pensjons og

23 21 hjelpekasser og Pensjonstrygden for statens arbeidere. Oppgavene for den forste gruppen foreligger bare på kalenderårsbasis og er regnet om til budsjettårsbasis ved a ta gjennamsnittet av tallene for to sammenhengende kalenderår. Regnskapet folger anordningsprinsippet. Oppgavene for Statsbanenes pensjons og hjelpekasser foreligger på budsjettårsbasis. For Pensjonstrygden for statens arbeidere gis det bare oppgaver over inntekter og utgifter, idet ordningen ikke har noen kapital. I annet halvår 1960 ble forvaltningen av Statens pensjonskassers fond, ca. 196 mill.kr., overført til Finansdepartementet. Derfor skjer en vesentlig reduksjon i størrelsen av totale aktiva og passiva for sektoren Statens pensjonskasser med en tilsvarende øking i sektoren Finansdepartementets fond. Under Skatteoppkrevere har en fort nettotilvekstenide beholdninger denne undersektor faktisk sitter med (margin og fordelte, ikke overforte skattemidler) pluss et beregnet beløp for tilveksten i de belop som er trukket inn av arbeidsgiverne, men ennå ikke overfort til skatteoppkreverne. 5. Sosiale trygder For de sosiale trygder folges i denne publikasjon anordningsprinsippet slik det er brukt i trygdenes egne regnskaper. 1) Ihendehaverobligasjoner er for disse sektorer fort opp etter bokført verdi, da avvikene mellom bokfort og pålydende verdi ikke er store. Avgrensingen mellom undersektorene skaper visse problemer som er lost som beskrevet foran i aysnittet om sektorinndelingen. Inntektene og utgiftene for syketrygdsektoren omfatter inntektene og utgiftene både for de lokale trygdekasser m.v. og syketrygdens reguleringsfond. Men transaksjoner mellom reguleringsfondet og de lokale trygdekasser m.v. er ikke tatt med. 2) Balansen for syketrygdsektoren omfatter de spesifiserte poster fra balansen for de lokale trygdekasser m.v. og totaltallene for reguleringsfondets balanse, de siste er regnet med under andre fordringer og egenkapital. Reguleringsfondets aktiver 3) inngår i sektoren for De sentrale trygder forvaltet av RTV, og tilsvarende kapital 3) regnes som en gjeld for denne sektor til syketrygdsektoren 4). Blant disse aktiver inngår reguleringsfondets rentefrie og rentebærende utlån til trygdekassene. Inntektene og utgiftene for arbeidsloysetrygdsektoren omfatter inntektene og utgiftene både for de lokale arbeidsloysefond, ArbeidslOysetrygdens riksreservefond og ArbeidslOysetrygden for sjomenn i utenriksfart. Balansen for arbeidsloysetrygdsektoren omfatter de spesifiserte poster fra balansene for de lokale arbeidsloysefond og ArbeidslOysetrygden for sjømenn i utenriksfart og totaltallene fra Riksreservefondets balanse, de siste er regnet med under andre fordringer og egenkapital. Riksreservefondets aktiver inngår i sektoren for Finansdepartementets fond, og tilsvarende kapital regnes som en gjeld fra denne sektor til arbeidsloysetrygdsektoren. Blant disse aktiver inngår Riksreservefondets utlån til de lokale arbeidsloysefond. Visse avstemmingsvansker oppstod bl.a. fordi de lokale arbeidsloysefonds regnskaper bare til og med 1952 fulgte kalenderåret og siden hadde budsjettårstermin 1. juli 30. juni. En har imidlertid fått supplerende oppgaver fra Arbeidsdirektoratet. For Riksreservefondet foreligger halvårsregnskaper. Da Riksreservefondet forer rene kassaregnskaper, har en i publikasjonen ikke tatt med de utestående forskott hos Riksreservefondet som de lokale arbeidsloysefond forer opp. Som folge av overgang til felles regnskapsordning i de lokale trygdekasser fra 1960 ble de lokale arbeidsloysefonds forskjellige aktiver og gjeld erstattet av en post under 1) I NOS XII 185 er også disse sektorenes regnskaper korrigert til å følge kontantprinsippet. 2) Slike interne transaksjoner er tatt med i NOS XII 185, det samme gjelder beregnede renteoverforinger mellom undersektorene. 3) Med unntak av Reguleringsfondets fordring på statskassen som regnes som en direkte fordring for syketrygdsektoren. 4) Fondets gjeld til de lokale trygdekasser er en intern post innen syketrygdsektoren og faller bort i statistikken.