KREDITTMARKEDSTATIST1KK

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 228 KREDITTMARKEDSTATIST1KK FORDRINGER OG GJELD OVERFOR UTLANDET 1979 OG 198 CREDIT MARKET STATISTICS FOREIGN ASSETS AND LIABILITIES 1979 AND 198 STATISTISK SENTRALBYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1981 ISBN

3 FORORD Denne publikasjonen gir en samlet oversikt over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet for årene 1979 os 195. I tabell 1 er det også tatt med hovedtall for årene Enkelte hovedtall fra denne statistikken ble offentliggjort i Statistisk ukehefte nr. 38, I serien Norges offisielle statistikk, NOS Kredittmarkedstatistikk, gir Statistisk Sentralbyrå ellers ut publikasjonene De offentlige sektorer, Private og offentlige banker, Private kredittforetak og finansieringsselskaper, Livs og skadeforsikringsselskaper mv., Lån, obligasjoner, aksjer mv. og Finansielle sektorbalanser. Administrasjonssekretær Leiv Ryalen har stått for det daglige arbeidet med statistikken, og førstekonsulent Jan T. Larsen har vært ansvarlig for utarbeidingen av publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 16, september 1931 Odd Aukrust Liv Bjørnland

4 PREFACE This publication presents a complete survey on foreign assets and liabilities for the years 1979 and 198. Table 1 also includes main figures for the years Some main figures for the year 198 Were published in the Weekly Bulletin of Statistics no. 38, In the series Credit Market Statistics, the Central Bureau of Statistics also issues the following publications: Public Sectors, Private and Public Banks, Private Credit Institutions and Private Financial Companies, Life and NonLife Insurance Companies etc., Loans, Bearer Bonds, Shares etc. and Financial Sector Balance Sheets. Mr. Leiv Ryalen has directed the daily compilation of the statistics. The volume has been prepared under the supervision of Mr. Jan T. Larsen. Central Bureau of Statistics, Oslo, 16 September 1931 Odd Aukrust Liv Bjornland

5 INNHOLD Side Tabellregister 7 Tekstdel 1. Formal 9 2. Opplegg og gjennomføring 9 3. Begrep og kjennemerker Finansobjekter. Gruppering og vurderingsprinsipper Gruppering etter institusjonell sektor Næringsgrupperingen Noen hovedresultater Finanstellingen og utenriksregnskapet 16 Tekst på engelsk 18 Særskilt tabelldel 24 Vedlegg 1. Skjemaer og rettledninger til finanstellingen pr. 31. desember Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet innen emneområdet 84 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. juli Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 9 Standardtegn i tabeller Null Mindre enn,5 av den brukte enhet

6 CONTENTS Index of tables 8 Text 1. Purpose Survey design Terms and variables Grouping of financial instruments Grouping by institutional sectors Industry groups 2 4. Some main results The census of foreign assets and liabilities and the Balance of Payments 22 Separate tables. 24 Annex Publications 1. Questionnaires and instructions of the Census on Foreign Assets and Liabilities as of 31 December Previously issued on the subject 84 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July Selected publications in the series Manuals from the Central Bureau of Statistics (MAN) 9 Page Nil Explanation of Symbols in Tables Less than.5 of unit employed

7 7 TABELLREGISTER Hovedtall Side 1. Fordringer, gjeld ognetto fordringeroverfor utlandet pr. 31. desember, etter finansobjekt og debitor/kreditorsektor Mill.kr 24 Finanstellingen Fordringer og gjeld, netto fordringer og nettofordringsøkning overfor utlandet, til pålydende verdi, etter sektor og næring pr. 31. desember Mill.kr 3 3. Fordringer og gjeld, netto fordringer og netto fordringsøkningoverfor utlandet, til pålydende verdi, etter debitor og kreditorland pr. 31. desember Mill.kr Fordringer overfor utlandet etter debitorland og etter kreditorsektor og næring pr. 31. desember Mill.kr Gjeld overfor utlandet etter kreditorland og etter debitorsektor og næring pr. 31. desember Mill.kr Norske aksjer på utenlandske hender, etter kreditorland og etter debitorsektor og næring. Pålydende verdi pr. 31. desember Mill.kr Lån i utlandet etter kreditorland og etter debitorsektor og næring pr. 31. desember Mill.kr Utenlandske aksjer på norske hender, etter debitorland og etter kreditorsektor og næring. Pålydende verdi pr. 31. desember Mill.kr 48 Finanstellingen 198. Foreløpige tall 9. Fordringer og gjeld, netto fordringer og,netto fordringsøkningoverfor utlandet, til pålydende verdi, etter sektor og næring pr. 31. desember 193. Mill.kr 1. Fordringer og gjeld, netto fordringer og netto fordringsøkningoverfor utlandet, til pålydende verdi, etter debitor og kreditorland pr. 31. desember 198. Mill.kr 11. Fordringer overfor utlandet etter debitorland og etter kreditorsektor og næring pr. 31. desember 193. Mill.kr 12. Gjeld overfor utlandet etter kreditorland og etter debitorsektor og næring pr. 31. desember 198. Mill.kr 13. Norske aksjer på utenlandske hender, etter kreditorland og etter debitorsektor og næring. Pålydende verdi pr. 31. desember 193. Mill.kr 14. Lån i utlandet etter kreditorland og etter debitorsektor og næring pr. 31. desember 198. Mill.kr 15. Utenlandske aksjer på norske hender, etter debitorland og etter kreditorsektor og næring. Pålydende verdi pr. 31. desember 198. Mill.kr

8 8 INDEX OF TABLES Main figures 1971* 193 Page 1. Foreign assets, liabilities and net claims per 31 December, by financial instruments, debtor sector and creditor sector Million kroner 24 Census of foreign assets and liabilities Foreign assets and liabilities, net claims and changes in net claims, at nominal value, by sector and industry per 31 December Million kroner 3 3. Foreign assets and liabilities, net claims and changes in net claims, at nominal value, by debtor and creditor country per 31 December Million kroner Foreign claims by debtor country, creditor sector and creditor industry per 31 December Million kroner Foreign debts by creditor country, debtor sector and debtor industry per 31 December Million kroner Norwegian shares in foreign hands, by creditor country, debtor sector and debtor industry. Nominal value per 31 December Million kroner Loans in foreign countries by creditor country, debtor sector and debtor industry per 31 December Million kroner Foreign shares in Norwegian hands, by debtor country, creditor sector and creditor industry. Nominal value per 31 December Million kroner 48 Census of foreign assets and liabilities 198. Preliminary figures 9. Foreign assets and liabilities, net claims and changes in net claims, at nominal value, by sector and industry per 31 December 198. Million kroner Foreign assets and liabilities, net claims and changes in net claims, at nominal value, by debtor and creditor country per 31 December 193. Million kroner Foreign claims by debtor country, creditor sector and creditor industry per 31 December 198. Million kroner Foreign debts by creditor country, debtor sector and debtor industry per 31 December 198. Million kroner Norwegian shares in foreign hands, by creditor country, debtor sector and debtor industry. Nominal value per 31 December 198. Million kroner Loans in foreign countries by creditor country, debtor sector and debtor industry per 31 December 198. Million kroner Foreign shares in Norwegian hands, by debtor country, creditor sector and creditor industry. Nominal value per 31 December 198. Million kroner 7

9 9 FORMÅL Formålet me.d statistikken er a gi en samlet oversikt over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet ved utgangen av hvert år fordelt på finansobjekt, debitor og kreditorsektor, debitor og kreditornæring og debitor og kreditorland. 2. OPPLEGG OG GJENNOMFORING Statistisk Sentralbyrås statistikk over landets fordringer og gjeld overfor utlandet bygger på oppgaver fra alle norske juridiske og fysiske personer som Byrået kjenner til har finansielle mellomværender med utlandet. Som norsk regnes enhver person med fast bopel i Norge, uansett statsborgerskap. Utenlandskeide foretak og filialer av utenlandske selskaper i Norge regnes som norske foretak. Dette gjelder også utenlandskeide foretak og filialer som har etablert seg innen oljevirksomhet på den norske kontinentalsokkelen. Den norske andelen (2/7) av SAS er regnet som norsk foretak. Nordmenn med fast bopel i utlandet regnes i denne forbindelse som utlendinger. Som utenlandske foretak regnes også datterselskaper og filialer i utlandet av norske foretak. Statistikken bygger i hovedtrekk på oppgaver som hentes inn ved den årlige finanstellingen. Oppgavene til finanstellingen innhentes med hjemmel i lov av 25. april 197 om tilveiebringelse av oppgaver til den offisielle statistikk, Stortingsvedtak av 7. november 1967 og Kgl.res. av 15. desember Finanstellingsskjemaet, skjema 1 (se Vedlegg 1) sendes til alle oppgaveenheter i de institusjonelle sektorene: A 4 Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak, B 2 Postgiro og Postsparebanken, B 5 Andre kredittinstitusjoner, C 1 Statsforetak og C 2 Andre norske sektorer. For de Øvrige sektorer hentes de nodvendige data fra regnskap eller annen statistikk i Byrået. En nærmere beskrivelse av omfanget av de enkelte sektorer er gitt i aysnitt 3.2 Gruppering etter institusjonell sektor side 11. For alle sektorer brukes obligasjonsstatistikken for å bestemme ihendehaverobligasjonsgjelden til utlandet. Norges Banks, valutabankenes, rederienes og forsikringsselskapenes valutabeholdninger er medregnet i finanstellingens balanseoppgaver. Finanstellingsskjemaet, skjemal, bletil tellingen pr. 31. desember 198 sendt til ca. 65 oppgaveenheter som var registrert i finanstellingsregisteret. Finanstellingen skal i prinsippet være en totaltelling. Med sikte på å forbedre statistikken er det i de siste årene blitt nedlagt et betydelig arbeid for å ajourfore finanstellingsregisteret, og dette arbeidet vil fortsatt bli gitt hy prioritet. 3. BEGREP OG KJENNEMERKER 3.1. Finansobjekter. Gruppering og vurderingsprinsipper De finansobjekter (fordrings og gjeldsposter) en finner i balansene for de enkelte regnskapsfrende enheter, kan være svært uensartet. For å kunne stille opp oversiktlige og sammenliknbare finansielle balanser for de ulike sektorer, har en slått sammen ensartede fordrings og gjeldsposter i et begrenset antall objektgrupper. Denne grupperingen folger stort sett en standard tilrådd av FN for nasjonalregnskapsoppstillingen (A System of National Accounts, [SNA], United Nations, New York, 1968). Av storre avvik fra denne standard kan nevnes at veksler er tatt med under utlån (lån) i kredittmarkedstatistikken, mens de er skilt ut som en egen objektgruppe i FN's standard. Av oversikten på neste side går det ellers fram hvilke finansobjekter som er skilt ut i statistikken og hvorledes disse er definert. Ved oppstilling av Norges fordringer overfor utlandet blir Norges Banks gullbeholdning regnet som fordring på utlandet. I 197 ble gullbeholdningen regnet etter en verdi av 35$ pr. unse, i årene 1971 og 1972 etter 38$ pr. unse og i årene etter 42.22$ pr. unse.

10 1 Objekt I. Gull, SDR og reserveposisjon i IMF1) Objektbeskrivelse Norges Banks beholdning av gull. Her tas også med spesielle trekkrettigheter i IMF (SDR), reserveposisjon i IMF og lån til IMF. II. Sedler og skillemynt Norske og utenlandske sedler og skillemynt. III. Bankinnskott Avgrenses i samsvar med lov om Norges Bank av 23. april 1892, 16, lov om forretningsbanker av 24. mai 1961, 1 og 2, lov om sparebanker av 24. mai 1961, 1 og 22, lov om Norges Postsparebank av 1. desember 1948, 1 og 5 og lov om Norges Kommunalbank av 15. juli 1949, 1, pkt. 3. Objektet omfatter dessuten innskott på postgiro og innskott i utenlandske banker. IV. Statskasseveksler, markedspapirer Kortsiktige veksler utstedt av Den norske stat eller fremmede stater, f.eks. Treasury Bills og USCertificates. Fra og med 1978 omfatter objektet også markedspapirer utstedt av Norges Bank. Partialobligasjoner utstedt til ihendehaveren. Objektet omfatter også lånebevis og gjeldsbrevlån i partialobligasjons form, slik at posten svarer til de partialobligasjonslån som etter 15 i lov av 25. juni 1965 om adgang til regulering av penge og kredittforholdene, kreves godkjent av Finansdepartementet (resp. Handelsdepartementet når det gjelder lån i utenlandsk valuta). VI. Aksjer/Aksjekapital Vanlige aksjer, preferanseaksjer og andeler i andelslag. VII. Utlån/Lån Alle låneformer som ikke er knyttet til ihendehaverobligasjoner, f.eks. pantelån, lån mot veksler, vekselobligasjoner, vanlige gjeldsbrevlån, kassekreditt, poliselån, kontolån, de fleste former for ansvarlig lånekapital, grunnkjopsobligasjoner og dessuten offentlige institusjoners innestående i Statskassen. Utlån fra finansinstitusjoner er gitt for en blocayskrivninger. VIII. V. Ihendehaverobligasjoner/Ihendehaverobligasjonslån Forsikringskrav/Forsikringsforpliktelser Forsikringsmessige fond og aysetninger i livsforsikringsselskaper og den samlede kapital i de kommunale og private pensjonsinnretninger og i FTP. IX. Kapitalinnskott Langsiktige investeringer av ansvarlig kapital i andre former enn lånekapital og aksjekapital, f.eks. statens faste kapital i statsforetak, statens grunnfondsinnskott i statsbankene og kapital i internasjonale finansinstitusjoner. X. Andre fordringer/annen gjeld Varekreditter og alle finansielle balanseposter (dvs. poster som har motposter i balansen for andre Okonomiske enheter) som ikke naturlig horer inn under objektene IIX foran. 1) SDR = Special Drawing Rights (Spesielle trekkrettigheter). IMF = International Monetary Fund (Det internasjonale pengefond).

11 11 Norskeid realkapital i utlandet og utenlandskeid realkapital i Norge skal i prinsippet inngå i finansielle fordringer og gjeld overfor utlandet, men oppgavene over dette er ufullstendige. Ihendehaverobligasjoner, aksjer og statskasseveksler er i denne publikasjonen vurdert til pålydende verdi. Et unntak gjelder for "nopar" aksjer (dvs. aksjer uten pålydende verdi) som er tatt med til bokfort verdi. I tabellene 2, 3, 9 og 1 er det som tilleggsopplysning tatt inn en kolonne som viser utenlandske aksjer på norske hender til bokfort verdi. Ved omregning av norske fordringer og norsk gjeld overfor utlandet i utenlandsk valuta til norske kroner nyttes de børsnoterte valutakursene pr. 31. desember. Nedenfor følger en overs ikt over kursene på en del sentrale valutaer pr. 31. desemberiårene og den omregningskursen som nyttes i de samme årene ved omregning av SDR til norske kroner. Tabell I. Valutakurser pr. 31. desember for viktige valutaer og SDR Foreign exchange rates per 31 December of important currencies and SDR Valuta Currency Svenske kroner Pr ,5 127,35 126,5 11,45 117,5 119,15 IT Danske kroner 92,9 9,9 89,95 89,45 99,15 92,5 Finske mark 146,75 145,6 138,15 128,25 128,55 133,15 Britiske pund " 1 12,25 11,33 8,86 9,82 1,25 1,98 Vesttyske mark " 1 217, 213,5 22,15 244,3 275,85 285,45 Franske franc 117,55 125,4 15, 19,75 12,35 123, Belgiske franc 14,48 14,2 14,51 15,71 17,47 17,64 Nederlandske gylden 28,85 28,5 211,15 226,7 255,3 259,15 Lire TI,81,83,6,6,61,62 Sveitsiske franc 26,45 213,45 212,3 257,5 31,4 38,9 US dollar 1 5,22 5,6 5,2 5,15 5,3 4,94 Canadiske dollar 5,27 5,51 5,15 4,71 4,24 4,22 Yen " 1 1,75 1,85 1,79 2,16 2,6 2,7 118,75 86,55 135,35 12,4 264,9 114,5 16,47 243,4,56 293,7 5,19 4,36 2,59 SDR 1 6,37 6,54 6,1 6,24 6,52 6,52 6,59 Kilder: Oslo Børs og Norges Bank (SDR). Sources: Oslo Bors (Stock Exchange) and Bank of Norway (SDR) Gruppering etter institusjonell sektor Som statistisk enhet er i prinsippet brukt den regnskapsforende enhet som har en selvstendig finansforvaltning. Det vil i de fleste tilfelle si den juridiske enhet eller foretaket. Ved a fore sammen enheter med ensartede funksjoner kommer en fram til ensartede grupper eller sektorer som, ut fra analysemessige synspunkter, kan betraktes som nye enheter. Med enkelte avvik har en fulgt den internasjonale standard for institusjonell klassifikasjon som er fastlagt av FN. De følgende oversikter viser hvordan sektorsystemet i kredittmarkedstatistikken er bygd opp og hvorledes de enkelte hovedsektorer, sektorer og undersektorer er definert.

12 . 12 Hovedsektor Sektor Undersektor Merknader til sektoravgrensingen 1. Statskassen Statens balansekonto 1. Forskotts og depositakonti ' Offentlig forvaltning 2. Andre statsregnskap 3. Trygdeforvaltningen. Kommuneforvaltningen medr. kommuneforetak 5. Sektor for skatteinnkreving 2. Konstruert sektor 3. Finansdepartementets fond 4. Prisreguleringsfondene. Arbeidsloysetrygdens tiltaksfond for fylkene. Statens pensjonskasser mv. 1. Folketrygden mv. 2. Folketrygdfondet 3. Pensjonstrygden for sjomenn Hjelpesektor for bruttoforing av toll og foring av korntrygd, overskott i Norsk tipping A/S og stempelavgift på radiomateriell under 6n forvaltningssektor Fond som er tatt inn i den årlige Stortingsmelding om offentlige fond m.m. og som også omfatter Kirke og undervisningsdepartementets fond. Distriktenes utbyggingsfond er tatt med under statsbanker Reguleringsfondene etter prisloven, Prisreguleringsfondet for sild, Kraftforfondet og Omsetningsrådet Pensjonsordninger forvaltet av Statens pensjonskasse og Statbanenes hjelpekasse Folketrygden (unntatt Folketrygdfondet), barnetrygden, krigspensjoneringen for militærpersoner, pensjonstrygden for fiskere, pensjonstrygden for skogsarbeidere Omfatter også folketrygdens arbeidsmarkedsfond. Den del av folketrygdens midler som holdes tilbake i Rikstrygdeverket i likviditetsoyemed, er tatt med i gruppen ovenfor By, herreds og fylkeskommuner og kommunale lånefond. Kommunale bedrifter med og uten særregnskap, f.eks. komm. elektrisitetsverk, buss, sporveis og båtdrift. Omfatter også felleskommunale foretak, kommunale aksjeselskaper og havnekasser Hjelpesektor som registrerer differansen mellom pålopne og inntektsforte direkte og indirekte skatter, trygdeog pensjonspremier og mellom pålopne og utgiftsførte subsidier

13 13 Hovedsektor Sektor Undersektorer Merknader til sektoravgrensingen B. Finansinstitusjoner. Noi.ges Bank. Postgiro og Postsparebanken. Forretningsog sparebanker 4. Statsbanker 5And. re kredittinstitusjoner 6. Forsikringsselskaper mv.. 1. Postgiro 2. Norges Postsparebank. Forretningsbanker Pr. 31/ banker. Sparebanker Pr. 31/ banker 1. Private kreditt Realkredittforeninger Skipshypotekforeninger Andre private kredittforetak. Private finansieringsselskaper 1. Livsforsikringsselskaper mv.. Skadeforsikringsselskaper. Livsforsikringsselskaper. Private pensjonskasser og pensjonsfond. Kommunale pensjonskasser og pensjonsfond 4. Pensjons og stonadsordninger opprettet ved avtaler mellom næringslivets organisasjoner Den Norske Industribank A/S, Den Norske Stats Husbank, Distriktenes utbyggingsfond, Norges Kommunalbank, Statens Fiskarbank, Statens Landbruksbank, Statens lånekasse for aviser, Statens lånekasse for utdanning De Norske Bykredittforeninger, Den Norske Hypotekforening for 2den prioritets pantelaan, Kredittforeningen for varehandelen (tidligere KjObmennenes Kreditforening), Norges Hypotekforening for Næringslivet, Norges Kreditforening for Land og Skogbruk og Norges Landhypotekforening for 2. prioritets pantelån Norges Skibshypotekforening og Redernes Skibskreditforening A/S Forretningsbankenes Finansierings og Eksportkredittinstitutt (Eksportfinans), A/S Næringskreditt, A/S Låneinstituttet for skipsbyggeriene, Norges Skibshypotek A/S, Norsk Skibs Hypothekbank A/S og Sparebankenes Kredittselskap A/S Factoring og avbetalingsselskaper og andre finansinstitusjoner utenom banker, forsikring og kredittforeninger o.l. Fra og med 31/ er rene leasingselskaper (leiefinansiering) tatt med i denne gruppen. Rene holdingselskaper og såkalte investeringsselskaper er ikke med Livsforsikringsselskaper under Forsikringsrådets kontroll Private pensjonskasser og pensjonsfond under Forsikringsrådets kontr,11. Gmfattet i alt ca. 13 kasser og 59 fond pr. 31/ Fellesordningen for Tariffestet Pensjon (FTP) Skadeforsikringsselskaper under Forsikringsrådets kontroll (medr. gjensidige sjøforsikringsselskaper og gjensidige branntrygdelag) og dessuten Den Norske Krigsforsikring for Skib og Statens Varekrigsforsikring _._,

14 14 Hovedsektor Sektor Undersektorer Merknader til sektoravgrensingen 1. Statsforet ak 1. Statens forretningsdrift 2. Selvstendige statsforetak Forvaltningsbedrifter med særregnskap som går inn i det trykte statsregnskap Selskaper hvor staten direkte eller indirekte eier femti prosent eller mer av innbetalt aksje, andels eller kommandittinnskott C. Andre innenlandske sektorer 2. Andre norske sektorer (Restsektor) I. Private ikkepersonlige foretak 2. Personlige foretak. Aksjeselskaper og andre private selskaper med begrenset ansvar 2. Private ikke forretningsmessige produsentorienterte institusjoner 1. Private foretak med ubegrenset ansvar 2. Private ikke forretningsmessige konsumentorienterte institusjoner Aksjeselskaper, andelslag, samvirkelag, kommandittaksjeselskaper o.l. Omfatter også utenlandske selskapers avdelinger og datterselskaper i Norge (inkl. kontinentalsokkelen) Omfatter bl.a. arbeidsgiverog bransjeo rganisasjoner Ansvarlige selskaper, kommandittselskaper, sameier, partrederier o.l. Omfatter bl.a. arbeidstakerorganisjoner, dessuten ROde Kors, Redningsselskapet, idrettsforeninger Personlig næringsdrivende' 4. Lønnstakere o.l. Husholdninger hvor minst 5 prosent av hovedpersonens inntekt kommer fra et enkeltpersonforetak Husholdninger hvor minst 5 prosent av hovedpersonens inntekt kommer fra lønnsinntekt. Omfatter dessuten formuesinntektstakere, pensjons og trygdeinntektstakere, skoleelever og studenter med egne husholdninger i Utlandet Som utenlandsk regnes enhver person som har fast bopel utenfor Norge (uansett statsborgerskap), og enhver virksomhet (også datterselskaper av norske virksomheter) som ligger utenfor Norge. Personer med utenlandsk statsborgerskap, som er fast bosatt i Norge, og datterselskaper i Norge av utenlandske virksomheter regnes derimot som norske. Den norske andelen av SAS (2/7) er i prinsippet regnet som norsk foretak 3.3. Næringsgrupperingen I de fleste tabellene i denne publikasjonen er statlige og private foretak og personlig næringsdrivende som hører inn under sektor C. Andre innenlandske sektorer, gruppert etter næring. Foretak som driver virksomhet i flere næringer, blir gruppert etter den virksomhet som gir størst bearbeidingsverdi eller bruttofortjeneste. Grupperingen bygger på Statistisk Sentralbyrås Standard for næringsgruppering som er utarbeidd på grunnlag av FN's internasjonale grupperingsstandard ISIC. På neste side følger en oversikt over nwringsgrupperingen(publiseringsstandarden) som nyttes i kredittmarkedstatistikken. I rubrikken til høyre er det gitt en oversikt over sammenhengen med Standard for næringsgruppering.

15 15 Ved valg av næringsgrupper i publiseringsstandarden har en tatt sikte på g komme fram til næringsgrupper som er spesielt viktige i Norge, f.eks. bygging av fartøyer, utenriks sjøfart og oljevirksomhet. Dette er årsaken til at publiseringsstandardens grupper til dels går på.tvers av grupperingsnivåene i ISIC. Interesserte, som ønsker nærmere opplysninger om de enkelte næringsgruppers innhold, vises til Statistisk Sentralbyrås Håndbøker nr. 9 Standard for næringsgruppering. I denne publikasjonen blir næringene jordbruk, skogbruk, fiske og fangst slått sammen til gruppen "Andre næringer og uoppgitt". Utvinning av råolje og naturgass og annen bergverksdrift blir slått sammen til gruppen "Bergverksdrift (inkl. utvinning av råolje og naturgass)". i INæringsgruppering kredittmarkedstatistikken 1. Jordbruk og skogbruk Fiske og fangst Utvinning av råolje og 22 naturgass 3. Bergverksdrift. Annen bergverksdrift 4. Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer 5. Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer 6. Produksjon av trevarer Treforedling Grafisk produksjon o forlagsvirksomhet Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje, kull, gummi og plastprodukter Produksjon av mineralske produkter Produksjon av metaller 37 Næringskode ifølge SN1) 21, Bygging av fartøyer Produksion av 1. Produksjon av oljerigger mv verkstedprodukter. Produksjon (unn t. av andre bygging verkstedprodukter av fartoyer) 14. Industriproduksjon ellers Kraft og vannforsyning Oljeboring på kontraktbasis Byggeog anleggsvirksomhet. Annen byggeog anleggsvirksomhet Næringsgruppering i kredittmarkedstatistikken (forts.) 17. Varehandel 18. Hotell og restaurantdrift 63 Næringskode ifølge SN 1 ) (forts.) Engroshandel med raolje og naturgass 2. Detalj, agenturog annen engroshandel Utenriks sjøfart Transport, 1. Drift av lagring, rorledninger 7115 post og telekommunikasjoner 2. Annen transport og lagring (unnt. utenriks sjøfart) 3. Post og telekommunikasjoner 21. Finansiering, eiendomsdrift og tjenesteyting til næringslivet 22. Sosial og personlig tjenesteyting. Investerings og holdingselskaper2) mv. 2. Utleie av boligbygg og av andre bygg 3. Forretningsmessig tjenesteyting (unnt. finansinstitusjoner) (unnt. offentlig forvaltningsvirksomhet) 1) Statistisk Sentralbyrås Standard for næringsgruppering. 2) Investerings og holdingselskaper som har administrativ tilknytning til det foretak som de eier aksjer i, skal grupperes under vedkommende foretaks næring.

16 16 4. NOEN HOVEDRESULTATER Forplopige tall fra finanstellingen viser at landets samlede fordringer og gjeld overfor utlandet pr. 31. desember 193 utgjorde henholdsvis Lq 922 mill.kr og mill.kr. Nettogjelden var således mill:kr. I lopet av 198 steg fordringene med mill.kr og gjelden!med mill. kr. Dette gir en nedgang i nettogjelden i lopet av 198 på mill.kr. De viktigste kreditorland ved utgangen av 193 var Storbritannia, der Norge hadde en nettogjeld på mill.kr. Andre viktige kreditorland var Sveits, der Norge hadde en nettogjeld på mill. kr, VestTyskland med mill.kr, Sverige med 8 67 mill.kr, Belgia og Luxembourg med mill.kr og Nederland med mill.kr. Norske aksjer på utenlandske hender.utgjorde ifolge finanstellingen pr. 31. desember mill.kr vurdert til pålydende verdi. Det var en Okning på 536 mill.kr i lopet av 198. De viktigste investorland var USA med 1 4 mill.kr, Sverige med 697 mill.kr, Sveits med 527 mill.kr, Storbritannia med 464 mill.kr og Frankrike ried 367 mill.kr i beholdning av norske aksjer. Norske beholdninger av utenlandske aksjer utgjorde ved utgangen av mill.kr, vurdert til pålydende verdi. Det var en Okning på 9 mill.kr i lopet av 198. De viktigste land var Storbritannia med 682 mill.kr, USA med 462 mill.kr, Belgia og Luxembourg med 262 mill.kr og Nederland med 248 mill.kr. 5. FINANSTELLINGEN OG UTENRIKSREGNSKAPET Finanstellingen gir hvert år Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet pr. 31. desember til pålydende verdi. På grunnlag av to på hverandre folgende tellinger kan endringene i Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet i året beregnes. Denne endringen består av to deler: 1) Endringer som skyldes transaksjoner. Dvs. nye gjeldsforhold oppstår, gammel gjeld avdras, nye fordinger erverves og gamle fordringer avhendes helt eller delvis. 2) Endringer som skyldes valutakursendringer. Fordringer og gjeld overfor utlandet skal i oppgavene til finanstellingen omregnes til norske kroner etter valutakursen pr. 31. desember hvert år. Ved endringer av valutakursene vil verdien av den bestående fordrings og gjeldsmasse regnet i norske kroner endre seg. I den statistikken som utarbeides på grunnlag av finanstellingen, kan en ikke skille virkningen av disse to effektene på Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet fra hverandre. Endringen i året i Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet registreres også i utenriksregnskapet som utarbeides hver måned av Byrået. Utenriksregnskapsoppstillingene bygger på Norges Banks valutastatistikk og statistikk i Byrået. Endringene i Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet i lopet av et år blir i utenriksregnskapet registrert med utgangspunkt i kapitaltransaksjonene mellom Norge og utlandet i året og aystemt mot saldo på driftsregnskapet overfor utlandet. Dette gir endringer i Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet som folge av transaksjoner. I tilknytning til utenriksregnskapet blir det dessuten foretatt beregninger av nettoendringene i fordringer og gjeld overfor utlandet forårsaket av valutakursendringene i året. Disse to postene skal til sammeni prinsippet svare til endringen i Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet i året, etter finanstellingen, men statistiske feil og mangler gjor at fullt samsvar ikke kan oppnås.

17 17 Nedenfor gis en oppstilling av hovedtallene fra finanstellingen i årene og Norges nettogjeldsokning etter finanstellingen og utenriksregnskapet Finanstellingen (pålydende verdi) pr. 31/12. Mill.kr Norges fordringer overfor utlandet Norges gjeld overfor utlandet Norges nettofordringer (nettogjeld) overfor utlandet økning i Norges nettofordringer (nettogjeld) overfor utlandet i løpet av året ifølge finanstellingen Utenriksregnskapet (markedsverdi). Mill.kr I Eksportoverskott (underskott) II Rente og stonadsoverskott (under skott) Overskott (underskott) på driftsregnskapet (I+II) III Endring i totale netto gull og valutabeholdninger og lånegjeld ikke forårsaket av transaksjoner Økning i Norges nettofordringer (nettogjeld) overfor utlandet i lopet av året ifolge utenriksregnskapet (I+II+III) Avvik i nettogjeldsokning. Finanstellingen utenriksregnskapet. Mill.kr Siste linje i oppstillingen viser at det i enkelte år er betydelige forskjeller mellom de to statistikker mht. endringene i nettogjelden/nettofordringene overfor utlandet. Tallene for 198 er forelopige, og erfaringsmessig blir differansen mellom utenriksregnskap og finanstelling redusert når de endelige tallene foreligger. I forbindelse med revisjonen av oppgavene til finanstellingen blir det foretatt sammenlikninger med utenriksregnskapets tall på et mer disaggregert nivå (finansobjekter etter sektor og visse grove næringsgrupper). Det har imidlertid ikke vært mulig å påvise at den ene statistikken bor revideres framfor den andre. Årsaker til avvikene mellom de to statistikker kan være: 1) Utenlandsk realkapital i Norge og norsk realkapital i utlandet kommer i liten utstrekning med i finanstellingen. 2) Transaksjoner i aksjer og ihendehaverobligasjoner regnes i utenriksregnskapet til markedsverdi mot pålydende verdi i finanstellingen. Ved store aksjekjøp/salg mellom Norge og utlandet kan dette være årsak til betydelige avvik mellom de to statistikkene. 3) Transaksjoner i utenriksregnskapet og tilsvarende endringer i balansene blir ikke alltid registrert til samme tid. For kortere tidsrom (f.eks. et år) kan det derfor oppstå betydelige differanser. 4) Finanstellingsregisteret kan være ufullstendig.

18 18 1. PURPOSE The purpose of this statistics is to present a complete survey on the Norwegian foreign assets and liabilities by debtor sector and creditor sector, debtor industry and creditor industry, and debtor country and creditor country. 2. SURVEY DESIGN The statistics of the Central Bureau of Statistics on foreign assets and liabilities are mainly based on the annual census of foreign assets and liabilities, hereafter only denoted the census. The questionnaire (see Annex 1) is sent to all enterprises and private persons who are known by the Central Bureau of Statistics to have foreign assets or liabilities. Exception is made for some sectors where the necessary information is collected otherwise. In this context, by Norwegian is meant all persons who have their permanent residence within the political borders of Norway. Foreign owned enterprises and branches of foreign enterprises in Norway are treated as Norwegian enterprises in the statistics. This also applies to foreign owned enterprises and branches of foreign enterprises which participate in the exploitation of crude petroleum and natural gas on the Norwegian continental shelf. Norwegians who stay on a permanent basis in foreign countries and also Norwegian owned enterprises and branches of Norwegian enterprises located in foreign countries, are treated as foreign in the statistics. 3. TERMS AND VARIABLES A summary survey of the grouping on financial instrument, institutional sector and industrial group in the credit market statistics is given on the next page Grouping of financial instruments The financial instruments (assets and liabilities items) in the balance sheets of the various bookkeeping units can be rather differing. To arrange clear and comparable balances for the various sectors, similar assets and liabilities items have been put together to a restricted number of instrument groups. The grouping is to a large extent in correspondence with the UN's A System of National Accounts (SNA). Among bigger deviations from this standard can be mentioned that bills are included under loans in the credit market statistics, butseparated as a single instrument group in the international standard.

19 19 The survey below shows financial instruments which are separated in the statistics, and how they are defined. Instrument: Description: I. Gold, SDR and reserve position in IMF 1 ) The Bank of Norway's stock of gold, Special Drawing Rights and reserve position in IMF and loans to IMF. II. Notes and coins Norwegian and foreign notes and coins. III. Bank deposits Delimited according to the following acts: on the Bank of Norway 23 April on commercial banks 24 May and 2 on savings banks 24 May and 22 on the Post Office Savings Bank 1 December and 5 on the National Municipal Bank 15 July The instrument also comprises deposits in Post Giro and in foreign banks. IV. Treasury bills, money market paper Short term bills issued by the Norwegian government or foreign governments, such as Treasury Bills and USCertificates. Money market paper issued by the Bank of Norway. V. Bearer bonds/bearer bond loans Partial bonds issued to the bearer. This instrument comprises also debt acknowledgements and bond loans as partial bonds, so that this item corresponds to the partial bond loans which, according to Act of 25 June 1965, 15, on admission to regulate the money and credit conditions, must be sanctioned by the Ministry of Finance or by the Ministry of Commerce and Shipping as regards loans in foreign currency. VI. Shares/Share capital Ordinary shares, preference shares and parts in partnership associations. VII. Loans All types of loans not bound by bearer bonds, f.ex. mortgage loans, draft loans, "bondbills" ordinary bond loans, cash credit, loans on policies, account loans, most types of subordinate capital and public institutions' deposits in the Treasury. VIII. Insurance claims/insurance debts Insurance funds and appropriations in life insurance companies, and total capital in municipal and private pension institutions and in the Joint Pension under Collective Agreement (FTP). IX. Capital investments Long term investments of subordinate capital other than loan and share capital, f.ex. the Government's permanent capital in state enterprises, Government deposits in basic capital of state banks, and capital in international financial institutions. X. Other claims/other debts Trade credits and all financial balance sheet items (i.e. items having counteritems in the balance sheet for other economic units) not naturally belonging to the instruments IIIX above. 1) IMF International Monetary Fund. In the tables the holdings of bearer bonds and shares are given at nominal value.

20 2 3.._ Grouping by institutional sectors As the statistical unit we principally refer to the bookkeeping unit which has an independent financial management. In most cases, this will be the juridical unit or the enterprise. By putting together units with similar functions we arrive at similar groups or sectors which from analytical points of view can be considered as new units. Except from some deviations, we have followed the general standard for industrial classification laid down for the national accounts. The survey below shows how the sector system in the credit market statistics is structured. A. General governmentl) 1. The Treasury 2. Other government accounts 3. Social security funds 4. Local government incl. municipal enterprises 4. Tax collectors B. Financial institutions 1. Bank of Norway 2. Post Giro and Post Office Savings Bank 3. Commercial and savings banks 4. State banks 5. Other credit institutions 6. Insurance companies etc. C. Other domestic sectors 1. State enterprises 2. Other Norwegian sectors D. Foreign countries 1) The subgroup Central government includes the sectors Al The Treasury, A2 Other central government accounts and A5 Tax collection Industry groups In most of the tables in this publication the financial instruments are grouped by industry. The grouping by industry is done for the state and private enterprises. Enterprises who participate in more than one industry are grouped by the activity that gives the highest added production value or gross profit. The grouping is based on the Standard Industrial Classification of the Bureau, parallel to the UN's International Standard Industrial Classification (ISIC). For further reference, see the Standard Industrial Classification, Manuals from the Central Bureau of Statistics, no. 9. The survey below on the grouping by industry is employed in the credit market statistics. The column to the right shows the link to the Standard Industrial Classification.

21 21 Industrial grouping in the credit wdikel slatistics 1. Agriculture and forestry Classification code according to the SN1) 2. Fishing, sealing and whaling Crude petroleum and 3. Mining 22 natural gas and production quarrying 2. Other mining 21, 23 to Manufacturing of food, beverages and tobacco Manufacturing of textiles, wearing apparel, leather and leather products Manufacturing of wood and wood products Manufacturing of paper and paper products Printing, publishing and allied industries Manufacturing of chemicals, chemical petroleum, coal, 35 rubber and plastic products 1. Manufacturing of mineral products 36 Il. Manufacture of basic metals Building of ships and boats Manufacture of oil and gas well machinery etc. 2. Manufacturing 13. Manufacturing of of fabricated metal products, machinery and equ metal productsipment, excl. 38 less machinery manufacturing and and of oil and equipment gas well machinery and building of ships and, boats 3841 I Industrial grouping in the credit market statistics (cont.) 14. Other manufacturing industries 15. Electricity and water supply Oil well drilling on Construetion contractual terms 17. Wholesale and retail trade. Other construction I. Wholesaling of crude petroleum and natural gas 2. Retail trade, commission broking and other wholesaling 18. Operation of flotels and restaurants Classification code according to the SN 1 ) (cont.) 39 5 less less Ocean transport Operation o Transport, pipelines storage and 2. Other trans 71 less communication, storage 7115 port and 7121 and excl. 3. Post and ocean telecommuni transport cation 21. Financing, real estate and business services 63 services. Investment and holding +822 (excl. companies financial etc.2) institutions). Letting of residential and other buildings. Business services 92 to 96 (excl 22. Social and personal services public management) 1) The Standard Industrial Classification of the Bureau. 2) Investment and holding companies having an administrative connection to the enterprise they hold shares in, are to be grouped under the industry of the enterprise in question. 4. SOME MAIN RESULTS According to preliminary figures the total claims of Norway on foreign countries amounted to million kroner per 31 December 198. The total debts of Norway was at the same point of time million kroner and the net debt million kroner. During the year 198 the claims of Norway increased by million kroner and the debts by million kroner. The decrease in net debts during the year 198 was thus million kroner.

22 22.5. THE CENSUS OF FOREIGN ASSETS AND LIABILITIES AND THE BALANCE OF PAYMENTS The net debts (claims) of Norway on foreign countries may each year be calculated from the statistics on foreign assets and liabilities. Consequently the change during the year of the net debts (claims) of Norway also might be calculated from these statistics. The change during a year of the net debts (claims) of Norway on foreign countries calculated in this way is based on information collected from the balance sheets of the statistical units. The change in the net debts (claims) of Norway on foreign countries is also provided by the Balance of Payments Statistics. This figure is calculated from statistics based on the transactions performed throughout the year between Norway and the rest of the world. In principle these figures are to be equal, but in practice they are somewhat different. As an illustration of this, some main figures from the census and the Balance of Payments are shown in the following table The census (nominal value) per 31/12. Million kroner The assets of Norway on foreign countries The liabilities of Norway on foreign countries The net claims (net debts) of Norway on foreign countries Increase in net claims (net debts) of Norway on foreign countries during the year according to the census Balance of Payments (market value). Million kroner I Net goods and services II Net interest and transfers Net current account (I+II) III Changes in assets and liabilities not created by transactions Increase in the net claims (net debts) of Norway on foreign countries during the year according to the Balance of Payments ( ) Deviation in net debts between the two statistics. Million kroner

23 23 The main causes for vatiatione between the calculated figures of the changes in the net debts (claims) of Norway on foreign countries are: 1) Foreign owned tangible assets in Norway and Norwegian owned tangible assets in foreign countries are excluded from the information collected by the census. 2) Transactions in shares and bearer bonds are valued at nominal value in the census while they are valued at market values in the Balance of Payments Statistics. 3) Transactions are not always registered at the same time in the two different statistics. 4) The register of the census may be incomplete.

24 24 Tabell 1. Fordringer, gjeld og netto fordringer overfor utlandet pr. 31. desember, etter finansobjekt og debitor/kreditorsektor Mill.kr Fordringer Fordringer etter finansobjekt og norsk kreditorsektor 378 I. Gull, SDR, reserveposisjon i IMF og lån til IMF B.1. Norges Bank II. Sedler og skillemynt 63 B.1. Norges Bank 2 B.3. Forretnings og sparebanker III. Bankinnskott A.1. Statskassen A.4. Kommuneforvaltningen medr. kommuneforetak B.1. Norges Bank B.2. Postgiro og Postsparebanken 12 B.3. Forretnings og sparebanker Statsbanker B.5. Andre kredittinstitusjoner 17 B.6. Forsikringsselskaper my 111 C.1. Statsforetak 21 C.2. Andre norske sektorer IV. Statskasseveksler 1 B.1. Norges Bank 1 B.6. Forsikringsselskaper mv. V. Ihendehaverobligasjoner A.1. Statskassen 32 B.1. Norges Bank B.3. Forretnings og sparebanker 62 B.5. Andre kredittinstitusjoner 26 B.6. Forsikringsselskaper my 478 C.2. Andre norske sektorer 18 VI. Aksjer A.1. Statskassen 274 B.3. Forretnings og sparebanker 17 B.5. Andre kredittinstitusjoner 17 B.6. Forsikringsselskaper mv. 213 C.1. Statsforetak 39 C.2. Andre norske sektorer 553 VII. Utlån A.1. Statskassen 58 B.1. Norges Bank 18 B.3. Forretnings og sparebanker 354 B.4. Statsbanker _ B.5. Andre, kredittinstitusjoner B.6. Forsikringsselskaper mv C.1. Statsforetak C.2. Andre norske sektorer

25 25 Foreign assets, liabilities and net claims per 31 December, by financial instruments, debtor sector and creditor sector Million kroner Claims Claims by financial instrument and Norwegian creditor sector I. Gold, SDR, reserve position in the IMF and loans to the IMF B.1. Bank of Norway II. Notes and divisionary coin B.1. Bank of Norway B.3. Commercial and savings banks III. Bank deposits A.1. The Treasury A.4. Local government incl. municipal enterprises B.1. Bank of Norway B.2. Post Giro and Post Office Savings Bank B.3. Commercial and savings banks B.4. State banks B.5. Other credit institutions B.6. Insurance companies etc C.1. State enterprises C.2. Other Norwegian sectors /V. Treasury bills B.1. Bank of Norway B.6. Insurance companies etc V. Bearer bonds A.1. The Treasury B.1. Bank of Norway B.3. Commercial and savings banks B.5. Ohter credit institutions B.6. Insurance companies etc C.2. Other Norwegian sectors VI. Shares A.1. The Treasury B.3. Commercial and savings banks B.5. Other credit institutions B.6. Insurance companies etc C.1. State enterprises C.2. Other Norwegian sectors VII. Loans A.1. The Treasury B.1. Bank of Norway Commercial and savings banks B.4. State banks B.5. Other credit institutions B.6. Insurance companies etc C.1. State enterprises C.2. Other Norwegian sectors

26 Tabell 1 (forts.). Fordringer, gjeld og netto fordringer overfor utlandet pr. 31. desember, etter finansobjekt og debitor/kreditorsektor Mill.kr 26 Fordringer Fordringer etter finansobjekt og norsk kreditorsektor (forts.) Ix. Kapitalinnskott A.1. Statskassen B.1. Norges Bank X. Andre fordringer A.1. Statskassen A.2. Andre statsregnskap A.4. Kommuneforvaltningen medr. kommuneforetak B.1. Norges Bank B.2. Postgiro og Postsparebanken 2 B.3. Forretnings og sparebanker B.5. Andre kredittinstitusjoner B.6. Forsikringsselskaper my C.1. Statsforetak C.2. Andre norske sektorer XI. Fordringer i alt A.1. Statskassen A.2. Andre statsregnskap A.4. Kommuneforvaltningen medr. kommuneforetak B.1. Norges Bank B.2. Postgiro og Postsparebanken 14 B.3. Forretnings og sparebanker B.4. Statsbanker B.5. Andre kredittinstitusjoner B.6. Forsikringsselskaper my C.1. Statsforetak C.2. Andre norske sektorer

27 Foreign assets, liabilities and net claims per 31 December, by financial instruments, debtor sector and creditor sector Million kroner Claims Claims by financial instrument and Norwegian creditor sector (cont.) IX. Capital investment A.1. The Treasury B.1. Bank of Norway X. Other claims A.1. The Treasury A.2. Other central government accounts A.4. Local government incl. municipal enterprises B.1. Bank of Norway 2 2 B.2. Post Giro and Post Office Savings Bank B.3. Commercial and savings banks B.5. Other credit institutions Insurance companies etc C.I. State enterprises C.2. Other Norwegian sectors XI. Total claims A.1. The Treasury A.2. Other central government accounts A.4. Local government incl. municipal enterprises B.1. Bank of Norway B.2. Post Giro and Post Office Savings Bank B.3. Commercial and savings banks B.4. State banks Other credit institutions B.6. Insurance companies etc C.1. State enterprises C.2. Other Norwegian sectors