AlppPP"' UM' WV' N' WIN essimessill OM NM WNW 0011, Wee I NUM st $ e. ilmusimme iisessansleilinilli... *Reif n Mom WAIN am am a. 'is.

Transkript

1 UM' useasimis NMI MI NM AIM NM *Reif n Mom WAIN am am a 'is inhon WV' N' WIN essimessill OM NM WNW 11, Wee I NUM st $ e ilmusimme iisessansleilinilli AlppPP"' MN NM : M

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A KREDITTMARKEDSTATISTIKK FORDRINGER OG GJELD OVERFOR UTLANDET 1976 og 1977 CREDIT MARKET STATISTICS FOREIGN ASSETS AND LIABILITIES 1976 and 1977 STATISTISK SE N TRAL BY RA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1978 ISBN

3 Formålet med denne publikasjonen er å gi en samlet oversikt over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet for årene 1976 og 1977 I tabell 1 er det også tatt med hovedtall for årene 1973, 1974 og 1975 Enkelte hovedtall fra denne statistikken ble offentliggjort nr 36, 1978 I serien Norges offisielle statistikk, NOS Kredittmarkedsstatistikk, gir Statistisk Sentralbyrå ellers ut publikasjonene De offentlige sektorer, Private og offentlige banker, Private* kredittforetak og finansieringsselskaper, Livs og skadeforsikringsselskaper mv, Lån, obligasjoner, aksjer mv og Finansielle sektorbalanser Forstekonsulent Sven H Kjelsrud har ledet arbeidet med statistikken Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 27 september 1978

4 PREFACE The purpose of this publication is to present a complete survey on foreign assets and liabilities for the years 1976 and 1977 Table I also includes main figures for the years 1973, 1974 and 1975 Some main figures for the year 1977 were published in the Weekly Bulletin of Statistics no 36, 1978 In the series Credit Market Statistics, the Central Bureau of Statistics also issues the following publications: Public Sectors, Private and Public Banks, Private Credit Institutions and Private Financial Companies, Life and NonLife Insurance Companies etc, Loans, Bearer Bonds, Shares etc and Financial Sector Balance Sheets This publication has been prepared under the supervision of Mr Sven H Kjelsrud Central Bureau of Statistics, Oslo, 27 September 1978 Petter Jakob Bjerve Liv BjOrnland

5 INNHOLD Tabellregister OOOO OOOOO OOOOOOO 7 Tekstdel I Formalet med statistikken over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet II Datagrunnlag, omfang OOOO O OOO O 9 III Begrep og kjennemerker 9 iv v 1 Finansobjekter Gruppering og vurderingsprinsipper 2 Institusjonell sektorgruppering 3 Næringsgruppering w Noen hovedresultater Finanstellingen og utenriksregnskapet Sammendrag på engelsk 2 Særskilt tabelldel, 2 4 Vedlegg 1 Skjemaer og rettledninger til finanstellingen pr 31 desember Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet innen emneområdet 8 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1 juli Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 85 Standardtegn i tabeller Null Mindre enn en halv av den brukte enhet

6 CONTENTS Page Index of tables 8 Text 9 I The purpose of the statistics on foreign assets and liabilities 9 II Data sources and scope 9 III Concepts and variables 9 1 Classification of financial objects 9 2 Classification of sectors 11 3 Classification of industries ' 14 IV Some main results 18 V The census of foreign assets and liabilities and the Balance of Payments 18 Summary in English 2 Separate tables 24 Annex 1 Questionnaires and instructions of the Census on Foreign Assets and Liabilities as of 31 December Publications Previously issued on the subject 8 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July Selected publications in the series Manuals from the Central Bureau of Statistics (MAN) 85 Explanation of Symbols in Tables Nil Less than half of unit employed

7 Fordringer og gjeld overfor utlandet pr 31 desember, etter finansobjekt og kreditorsektor Millkr OOOOOOOOOOOO debitor/ 24 Finanstellingen Fordringer og gjeld, netto fordringer og nettofordringsøknilnoverfor utlandet, til pålydende verdi, etter sektor og næring pr 31 desember 1976 Millkr 3 Fordringer og gjeld, netto fordringer og nett fordringsøkningoverfor utlandet, til pålydende verdi, etter debitor og kreditorland pr 31 desember 1976 Millkr 4 Fordringer overfor utlandet etter debitorland og etter kreditorsektor og næring pr 31 desember 1976 Millkr 5 Gjeld overfor utlandet_ etter _ kreditorland og etter debitorsektor og tiering pr; 31 desember 1976 Millkr 6 Norske aksjer på utenlandske hender, etter kreditorland og etter debitorsektor og næring Pålydende verdi pr 31 desember 1976 OOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO 7 Lån i utlandet g _etter kreditorland og etter debitorsektor o 1976 Millkr 411 næring Pr 31 desember 8 Utenlandske aksjer på norske hender, etter debitorland og etter kreditorsektor og næring Pålydende verdi pr 31 desember 1976 Millkr Finanstellingen 1977 Foreløpige tall Fordringer og gjeld, netto fordringer og nettofordringsøkningoverfor u,tlandet, til pålydende verdi, etter sektor og næring pr 31 desember 1977 Millkr Fordringer og gj eld, netto fordringer g netto fordringsøkningoverfor utlandet, til pålydende verdi, etter debitor og kreditorland pr 31 desember 1977 Millkr Fordringer overfor utlandet etter debitorland og etter kreditorsektor og flexing pr 31 desember 1977 Millkr, OOOOO O 41 '6 Gjeld overfor utlandet etter kreditorland og etter debitorsektor og næring pr 31 desember 1977 Milikr O Norske aksjer På utenlandske hender, etter kreditorland og etter debitorsektor og næring Pålydende verdi pr 31 desember 1977 Millkr 14 Lån i utlandet etter kreditorland og etter debitorsektor og neering Pr 31 desember 1977 Millkr 15 Utenlandske aksjer på norske hender, etter debitorland og etter kreditorsektor og næring Pålydende verdi pr 31: desember,1977 Millkr

8 8 INDEX OF TABLES Main figures Page 1 Foreign assets and liabilities per 31 December, by financial instruments, debtor sector and creditor sector Million kroner 24 Census of foreign assets and liabilities 2 Foreign assets and liabilities, net claims and changes in net claims, at nominal value, by sector and industry per 31 December 1976 Million kroner 26 3 Foreign assets and liabilities, net claims and changes in net claims, at nominal value, by debtor and creditor country per 31 December 1976 Million kroner 28 4 Foreign claims by debtor country, creditor sector and creditor industry per 31 December 1976 Million kroner 3 5 Foreign debts by creditor country, debtor sector and debtor industry per 31 December 1976 Million kroner 34 6 Norwegian shares in foreign hands, by creditor country, debtor sector and debtor industry Nominal value per 31 December 1976 Million kroner 7 Loans in foreign countries by creditor country, debtor sector and debtor industry per 31 December 1976 Million kroner 42 8 Foreign shares in Norwegian hands, by debtor country, creditor sector and creditor industry Nominal value per 31 December 1976 Million kroner Census of foreign assets and liabilities 1977 Preliminary figures 9 Foreign assets and liabilities, net claims and changes in net claims, at nominal value, by sector and industry per 31 December 1977 Million kroner 48 1 Foreign assets and liabilities, net claims and changes in net claims, at nominal value, by debtor and creditor country per 31 December 1977 Million kroner 5 11 Foreign claims by debtor country, creditor sector and creditor industry per 31 December 1977 Million kroner Foreign debts by creditor country, debtor sector and debtor industry per 31 December 1977 Million kroner Norwegian shares in foreign hands, by creditor country, debtor sector and debtor industry Nominal value per 31 December 1977 Million kroner 6 14 Loans in foreign countries by creditor country, debtor sector and debtor industry per 31 December 1977 Million kroner Foreign shares in Norwegian hands, by debtor country, creditor sector and creditor industry Nominal value per 31 December 1977 Million kroner 66

9 Tekstdel I Formålet med statistikken over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet Statistikken gir balanseoppgaver over landets fordringer og gjeld overfor utlandet ved utgangen av hvert år De ulike typer fordrings og gjeldsforhold spesifiseres etter henholdsvis debitor og kreditorsektor, debitor og kreditornæring og debitor og kreditorland II Datagrunnlag, omfang Statistisk Sentralbyrås statistikk over landets fordringer og gjeld overfor utlandet bygger på oppgaver fra alle norske juridiske og fysiske personer som Byrået kjenner til har finansielle mellomvmrender med utlandet Som norsk regnes enhver person med fast bopel i Norge, uansett statsborgerskap Utenlandskeide foretak og filialer av utenlandske selskaper i Norge regnes som norske foretak Dette gjelder også utenlandskeide foretak og filialer som har etablert seg innen olje virksomhet på den norske kontinentalsokkelen Den norske andelen (2/7) av SAS er regnet som norsk foretak Nordmenn med fast bopel i utlandet regnes i denne forbindelse som utlendinger landske foretak regnes også datterselskaper og filialer i utlandet av norske foretak Statistikken bygger i hovedtrekk på oppgaver som hentes inn ved den årlige Finanstellingsskjemaet, skjema 1 (se vedlegg 1)sendes til alle oppgaveenheter i de institusjonelle sektorene: A 4 Kommuneforvaltningen inkl kommuneforetak, B 2 Postgiro og Postsparebanken, B 5 Andre kredittinstitusjoner, C 1 Statsforetak og C 2 Andre norske sektorer For de Øvrige sektorer hentes de nodvendige data fra regnskap eller annen statistikk i Byrået En nærmere beskrivelse av omfanget av de enkelte sektorer er gitt i avsnitt 1112 Institusjonell sektorgruppering side 11 For alle sektorer benyttes obligasjonsstatistikken for å bestemme ihendehaverobligasjons gjelden til utlandet, Norges Banks, valutabankenes, rederienes og forsikringsselskapenes medregnet i finanstel lingens balanseoppgaver Finanstellingsskjemaet, skjema 1, ble til tellingen pr 31/ sendt til ca oppgaveenheter som var registrert i finanstellingsregisteret Finanstellingen skal i prinsippet ware en totaltelling Med sikte på å forbedre statistikken er det i de siste årene nedlagt et betydelig arbeid for a ajourføre finanstellingsregisteret, og dette arbeidet bli gitt hoy prioritet De finansobjekter (fordrings og gjeldsposter) en finner i balansene for de enkelte regnskapsforende enheter, kan være svart uensartet For å kunne stille opp oversiktlige og sammenliknbare finansielle balanser for de ulike sektorer, har en slått sammen ensartede fordrings og gjeldsposter i et begrenset antall objektgrupper Denne gruppering svarer stort sett til den internasjonale standard for nasjonalregnskapsoppstillinger (SNA) Av storre avvik fra denne standard kan nevnes at veksler er tatt med under utlån (lån) i kredittmarkedstatistikken, mens de skilt ut som en egen objektgruppe i den internasjonale standard AV oversikten på neste side går det ellers fram hvilke finansobjekter som er skilt ut i statistikken og hvorledes disse er definert Ved oppstilling av Norges fordringsbalanse overfor utlandet blir Norges Banks gullbeholdning regnet som fordring på utlandet For året 1972 ble gullbeholdningen regnet etter en verdi 38 $ pr unse og i årene 1973=77 etter 4222 $ pr unse Norskeid realkapital i utlandet og utenlandskeid realkapital i Norge skal i prinsippet oppfattes som finansielle fordringer og gjeld overfor utlandet Ihendehaverobligasjoner, aksjer og statskasseveksler er i denne publikasjonen vurdert til pålydende verdi Et unntak gjelder for

10 1 Objekt Objektbeskrivelse I Gull mv Norges Banks beholdning av gull Her tas også med spesielle trekkrettigheter i IMF (SDR), reserveposisjon i IMF og lån til IMF II Sedler og skillemynt Sedler, skillemyntsedler og skillemynt III Bankinnskott Avgrenses i samsvar med lov om Norges Bank av 23 april 1892, 16, lov om forretningsbanker av 24 mai 1961, 1 og 2, lov om sparebanker av 24 mai 1961, 1 og 22, lov om Norges Postsparebank av 1 desember 1948, 1 og 5 og lov om Norges Kommunalbank av 15 juli 1949, 1, pkt 3 Objektet omfatter dessuten innskott på postgiro og innskott i utenlandske banker IV Statskasseveksler Kortsiktige veksler utstedt av Den norske stat eller fremmede stater, feks Treasury Bills og USCertificates V Ihendehaverobligasjoner/Ihende Partialobligasjoner utstedt til iheridehaveren haverobligasjonslån Objektet omfatter også lånebevis og gjeldsbrevlån i partialobligasjons form, slik at posten svarertil de partialobligasjonslån som etter 15 i lov av 25 juni 1965 om adgang til regulering av penge og kredittforholdene, kreves godkjent av Finansdepartementet VI Aksjer/Aksjekapital Vanlige aksjer, preferanseaksjer og andeler i andelslag VII Utlån/Lån Alle låneformer som ikke er knyttet til ihendehaverobligasjoner, feks pantelån, lån mot veksler, vekselobligasjoner, vanlige gjeldsbrevlån, kassekreditt, poliselån, kontolån, de fleste former for ansvarlig lånekapital og dessuten offentlige institusjoners innestående i Statskassen Utlån fra finansinstitusjoner er gitt for en blocayskrivninger VIII Forsikringskrav/Forsikrings Forsikringsmessige fond og aysetninger i livsforpliktelser forsikringsselskaper og den samlede kapital i de kommunale og private pensjonsinnretninger og i FTP IX Kapitalinnskott Langsiktige investeringer av ansvarlig kapital i andre former enn lånekapital og aksjekapital, feks statens faste kapital i statsforetak, statens grunnfondsinnskott i statsbankene og kapital i internasjonale finansinstitusjoner X Andre fordringer/annen gjeld Varekreditter og alle finansielle balanseposter (dvs poster som har motposter i balansen for andre Økonomiske enheter) som ikke naturlig horer inn under objektene IIX foran

11 11 "nopar" aksjer (dvs aksjer uten pålydende verdi) som er tatt med til bokfort verdi I tabellene 2, 3, 9 og 1 er det sou' tilleggsopplysning tatt inn en kolonne som viser utenlandske aksjer på norske hender til bokført verdi Ved omregning av norske fordringer og norsk gjeld overfor utlandet i utenlandsk valuta til norske kroner benyttes de borsnoterte valutakursene pr 31/12 Nedenfor følger en oversikt over kursene på endel sentrale valutaer pr 31/12 i årene og den omregningskursen som benyttes i de samme årene ved omregning av SDR til norske kroner Tabell I Valutakurser pr 31 desemberfor viktige valutaer og SDR Foreign exchange rates per 31 December of important currencies and SDR Valuta Currency Ar Year Svenske kroner Pr 1 14,35 125,55 128,5 127,35 126,5 11,45 Danske kroner Pr 1 97,25 91,5 92,9 9,9 89,95 89,45 Finske mark Pr 1 159,6 149,2 146,75 145,6 138,15 128,25 Britiske pund Pr 1 15,6 13,29 12,25 11,33 8,86 9,82 Vesttyske mark Pr 1 27,85 212,8 217, 213,5 22,15 244,3 Franske franc Pr 1 13,5 122, 117,55 125,4 15, 19,75 Belgiske franc Pr 1 15,1 13,9t 14,48 14,2 14,51 1:5,71 Nederlandske gylden Pr 1 26,15 23,1 28,85 28,5 211,15 226,7 Lire Pr 1 1,14,95,81,83,6,6 Sveitsiske franc Pr 1 176,4 177,35 26,45 213,45 212,3 257,5 US dollar Pr 1 6,65 5,74 5,22 5,6 5,2 5,15 Canadiske dollar Pr 1 6,69 5,79 5,27 5,51 5,15 4,71 Yen Pr 1 2,21 2,6 1,75 1,85 1,79 2,16 SDR Pr 7,21 6,91 6,37 6,54 6,1 6, 24 K i 1 d e: Oslo Børs og Norges Bank (SDR) Source: Oslo Bors (Stock Exchange) and Bank of Norway (SDR) Institusjonell sektorgruppering Som statistisk enhet er i prinsippet brukt den regnskapsforende enhet som har en selvstendig finansforvaltning Det vil i de fleste tilfelle si den juridiske enhet eller foretaket Ved å føre sammen enheter med ensartede funksjoner kommer en fram til ensartede grupper eller sektorer som, ut fra analysemessige synspunkter, kan betraktes som nye enheter Med enkelte avvik har en fulgt den generelle standard for institusjonell klassifikasjon som er fastlagt for nasjonalregnskapet De følgende oversikter viser hvordan sektorsystemet i kredittmarkedstatistikken er bygd opp og hvorledes de enkelte hovedsektorer, sektorer og undersektorer er definert

12 12 Hovedsektor Sektor _ Undersektor Merknader til sektoravgrensingen 1 Statskassen Statens balansekonto 1 Forskotts og depositakonti 2 Konstruert sektor Hjelpesektor for bruttoforing av toll og Wing av korntrygd, overskott i Norsk tipping A/S og stempelavgift på radiomateriell under en forvaltningssektor,, 2 Andre statsregnskap 3 Finansdepartementets fond 4 Prisreguleringsfondene Fond som er tatt inn i den årlige Stortingsmelding om offentlige fond mm og som også omfatter Kirke og undervisningsdepartementets fond Distriktenes utbyggingsfond er tatt med under statsbanker Reguleringsfondene etter prisloven, Prisreguleringsfondet for sild, Kraftforfondet og Omsetningsrådet A Offentlig forvaltning _ 5 ArbeidslOysetrygdens tiltaksfond for fylkene 6 Statens pensjonskasser mv 1 F olketrygden mv Pensjonsordninger forvaltet av Statens pensjonskasse og Statbanenes hjelpekasse Folketrygden (ekskl Folketrygdfondet), barnetrygden, krigspensjoneringen for militærpersoner, pensjonstrygden for fiskere, pensjonspensjonstrygden for skogsarbeidere 3 Trygdeforvaltningen 2 Folketrygdfondet 3 Pensjonstrygden for sjomenn _ Omfatter også folketrygdens arbeidsmarkedsfond Den del av folketrygdens midler som holdes tilbake i Rikstrygdeverket i likviditetsoyemed, er tatt med i gruppen ovenfor Kommuneforvaltningen inkl kommuneforetak 1 Kommunekasser 2 Kommuneforetak Herreds, by og fylkeskommuner og kommunale lånefond Kommunale bedrifter med og uten særregnskap, feks komm elektrisitetsverk, buss, sporveis og båtdrif t Omfatter også felleskommunale foretak, kommunale aksjeselskaper og havnekasser 5 Sektor for skatteinnkreving Hjelpesektor som registrerer differansen mellom pålopne og inntektsførte direkte og indirekte skatter, trygdeog pensjonspremier og subsidier

13 Hovedsektor Sektor Undersektorer Merknader til sektoravgrensingen B Finans institu sjoner I Nor es Bank Postgiro og Postsparebanken Forretflings og spay, banker Stats 1\ banker' ) Andre kredittinstitusioner Forsikringsselskaper mv 1 Postgiro 2 Norges Postsparebank Forretningsbanker Pr 31/ banker Sparebanker Pr 31/ banker Private kredittforetak Realkredittforeninger Den Norske Industribank A/S, Den Norske Stats Husbank, Distriktenes utbyggings fond, Norges Kommunalbank, Statens Fisltar bank, Statens Landbruksbank, Statens lånekasse for aviser, Statens lånekasse for utdanning De Norske Bykredittforeninger, Den Norske Hypotekforening for 2 prioritets pante Ian, Kjobmennenes Kreditforening, Norges Hypotekforening for Næringslivet, Norges Kredittforening for Land og Skogbruk og Norges Landhypotekforening for 2 prio ritets pantelån Norges Skibshypotekforening og Redernes Skibskreditforening A/S Forretningsbankenes Finansierings og Eksportkredittinstitutt (Eksportfinans), A/S Næringskreditt, A/S Låneinstitutt for skipsbyggeriene,,norges Skibshypotek A/S Norsk Skibs Hypotekbank A/S, Sparebankenes Kredittselskap A/S og A/S Lane instituttet for strukturrasjonalisering (Strukturfinans) Factoring og avbetalingsselskaper og andre finansinstitusjoner utenom banker, forsikring og kredittforeninger ol Rene "leasing" og holdingselskaper og såkalte investeringsselskaper er ikke med Skipshypotekforeninger Andre private kredittforetak Private finansieringsselskaper Livsforsikrings selskaper mv Skadeforsikringsselskaper Livsforsikrings selskaper Private pensjonskasser og pensjonsfond Kommunale pensions kasser og pensjonsfond Pensjons og stonadsordninger opprettet ved avtaler mellom næringslivets organisasjoner Livsforsikringsselskaper under Forsik ringsrådets kontroll Private pensjonskasser og pensjonsfond under Forsikringsrådets kontroll Omfattet i alt 132 kasser og 612 fond pr 31/ Fellesordningen for tariffestet pensjon (FTP) Skadeforsikringsselskaper under Forsikringsrådets kontroll, Den Norske Krigsforsikring for Skib, Statens Varekrigsforsikring, gjensidige lokale brannkasser ol 1) Fra og med denne utgave har sektorene Forretnings og sparebanker og Statsbanker byttet rekkefolge

14 , 14 Hovedsektor Sektor Undersektorer Merknader til sektoravgrensingen 1 Statens forretningsdrift Forvaltningsbedrifter med sm regnskap som går inn i det trykte statsregnskap 1 Statsforetak 2 Selvstendige statsforetak Selskaper hvor staten sitter med minst 5 prosent av andelseller aksjekapitalen og selskaper hvor statens representanter har flertall i styret C Andre innenlandske sektorer, 2 Andre norske sektorer (Restsektor) 1 Private ikkepersonlige foretak 2 Personlige foretak 1 Aksjeselskaper og andre private selskaper med begrenset ansvar 2 Private ikke forretningsmessige produsentorienterte institusjoner 1 Private foretak med ubegrenset ansvar 2 Private ikke forretningsmessige konsumentorienterte institusjoner Aksjeselskaper, andelslag, samvirkelag, kommandittaksjeselskaper ol Omfatter også utenlandske selskapers avdelinger og datterselskaper i Norge (inkl kontinentalsokkelen) Omfatter bla arbeidsgiverog bransjeorganibasjoner Ansvarlige selskaper, kommandittselskaper, sameier, partsrederier ol Omfatter bla arbeidstakerorganisjoner, dessuten ROde Kors, Redningsselskapet, idrettsforeninger ol 3 Personlig næringsdrivende Husholdninger hvor minst 5 prosent av hovedpersonens inntekt kommer fra et enkeltpersonforetak, 4 Lønnstakere ol Husholdninger hvor minst 5 prosent av hovedpersonens inntekt kommer fra lønnsinntekt Omfatter dessuten formuesinntektstakere, pensjons og trygdeinntektstakere, skoleelever og studenter med egne husholdninger D Ut landet Som utenlandsk regnes enhver person som har fast bopel utenfor Norge (uansett statsborgerskap), og enhver virksomhet (også datterselskaper av norske virksomheter) som ligger utenfor Norge Personer med utenlandsk statsborgerskap, som er fast bosatt i Norge, og datterselskaper i Norge av utenlandske virksomheter regnes derimot som norske Den norske andelen av SAS (2/7) er i prinsippet regnet som norsk foretak, 3 Næringsgruppering I de fleste tabellene i denne publikasjonen er statlige og private foretak og personlig næringsdrivende som hører inn under sektor C Andre innenlandske sektorer, gruppert etter næring Foretak som driver virksomhet i flere næringer, blir gruppert etter den virksomhet som gir størst bearbeidingsverdi eller bruttofortjeneste Grupperingen bygger på Statistisk Sentralbyrås Standard for næringsgruppering som er utarbeidd på grunnlag av FN's internasjonale grupperingsstandard ISIC På de neste sidene følger en oversikt over næringsgrupperingen, publiseringsstandarden, som benyttes i kredittmarkedstatistikken Det er dessliten gitt en oversikt over sammenhengen med Standard for næringsgruppering

15 15 Ved valg av næringsgrupper i publiseringsstandarden har en tatt sikte på å komme fram til næringsgrupper som er spesielt viktige i Norge, feks bygging av fartoyer, utenriks sjøfart og oljevirksomhet Dette er årsaken til at Publiseringsstandardens grupper til dels går påtvers av grupperingsnivåene i 'SIC Interesserte, som Ønsker nærmere opplysninger om de enkelte næringsgruppers innhold, vises til Statistisk Sentralbyrås HåndbOker nr 9 Standard for næringsgruppering I denne publikasjonen blir næringene jordbruk, skogbruk, fiske og fangst og uoppgitt waxing slått sammen til gruppen "Andre næringer og uoppgitt" Utvinning av råolje og naturgass og annen bergverksdrift blir slått sammen til gruppen "Bergverksdrift (inkl utvinning av råolje og naturgass)" Næringsgruppering i finansstatistikken 1 Jordbruk og skogbruk 2 Fiske og fangst Standard for nmrin s ru enn: (SN) Definis on NX1fl : Gårdsbruk, gartneridrift, husdyrhold inkl biavl Reindrift, heste og hundeoppdrett Tjenester i tilknytting til jordbruk Jakt og viltstell, skogskjotsel inkl innsamling av ville vekster for salg Skogavvirking, floting og måling av skogsvirke Merk at utleie av jord bruksmaskiner uten mannskap grupperes under flaring 213 veterinærer dyrehos'italer under nmrin 22 s malin o taksas on drifts lanleg in 1 forbindelse med skogbruk grupperes under næring 213 Hav og kystfiske, sel og hvalfangst og ferskvannsfiske Ilandbringelse av fisk og skalldyr, sel og hval, sloying og ising av fisk, salting, filetering, frysing og annen for'edlingcsra'bord, utklekking og oppdretting av fisk og skalldyr og fiskekulturarbeid Merk at foredling av fisk 13 mv i foredlin sanle 1 land eller ombord 1 fabrikkskip som ikke driver fangst, arupperes under næring 4 Ervervsmessig bøting av garn og noter grupperes under næring 5 3 Bergverks drift utvinning av rȧolje og naturgass Annen bergverks, drift Prosjektering og boring for egen regning etter råolje og naturgass Utvinning av råolje og naturgass Merk at bonn: etter raol'e og natur ass for andres re in: rueres under narin 161 Raffinerin av mineralol 'e grupperes under næring 9 Bryting av kull, bryting og utvinning av malm, stein, grus, sand og torv, medregnet knusing, sortering og pelletering Merk at produksjon av briketter av inn 1c)t kull ru eres under nærin 9 Ho in sliin knusin o sorterin av stein som utfres atskilt fra ryting, grupperes unier flaring 22 21,2329 _ Slakterier, meierier, preservering og foredling av kjøtt, fisk, grønnsaker og frukt Sildoljefabrikker, trandampener, margarinfabrikker og 4 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og edlin av aminalsk o g vegetabilsk g olje j o g fett moiler, annen utvinning og for g ' tobakksvarer bakerier, potetmjolfabrikker, sjokolade og sukkervarefabrikker Framstilling av farstoffer, brennerier, vinfabrikker, bryggerier, mineralvannfabrikker og tobakksfabrikker 31 1)Nummereringen refererer seg til nummerinndelingen i S atistisk SentralbyrA's Standard for næringsgruppering

16 16 Næringsgruppering i finansstatistikken 5 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer Standard for næringsgruppering (SN) Definisjon Næring 1) Tekstilindustri, etterbehandling av tekstiler Trikotasjefabrikker, teppefabrikker, taufabrikker, framstilling av sjoddi, oljede tekstiler, linoleum, konfeksjonsindustri, hanske, hatte og luefabrikker, framstilling av undertøy, sengeutstyr og andre ferdigvarer av tekstiler Garverier, lærfabrikker, skofabrikker, pelsberederier, buntmakerier og framstilling av andre utstyrs og bekledningsvarer av lair, skinn eller plast Merk at produksjon av gummiprodukter og gummierte tekstilstoffer, fottøy av plast og gummi grupperes under næring Produksjon av trevarer Sagbruk, hovlerier, treimpregnering, produksjon av ferdige hus, bygningsartikler av tre, kasse og tonnefabrikker, rammefabrikker og produksjon av mobler og innredning av tre eller plastlaminater Merk at oppføring av monteringsferdige hus grupperes under næring Treforedling Produksjon av papirmasse, papir og papp, trefiberplater (også impregnerte) og papir og pappemballasje Merk at produksjon av tjære og asfaltpapp grupperes 341 under næring 9, og produksjon av plater av tre og sagflis og sponplater under raring 6 8 Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 9 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje, kull, gummi og plastprodukter Aviser, forlag, trykkerier, bokbinderier, klisjéanstalter, litografiske bedrifter og annen grafisk industri Produksjon av kjemiske grunnstoffer og forbindelser, kunstgjødsel, plantevernmidler, basisplast og kunstfiber, maling og lakk, farmasøytiske produkter, vaskemidler og toalettpreparater, sprengstoff og ammunisjon, lys, fyrstikker, lim, trykkfarger, raffinering av jordolje, produksjon av jordolje og kullprodukter, produksjon og reparasjon av gummiprodukter, produksjon av plastvarer Merk at produksjon av glassfiber grupperes under næring 1 og plastbåter under næring Produksjon av mineralske produkter Produksjon av keramiske produkter, glass og glassvarer, tegl, sement, kalk, steinbearbeiding, produksjon av betong og betongvarer, slipestein og mineralsk ull Merk at 36 steinbearbeiding i tilknytting til bryting grupperes under flaring Produksjon av metaller 12 Bygging av fartøyer 13 Produksjon av verkstedprodukter (ekskl bygging av fartøyer) 1 Produksjon av oljerigger mv 2 Produksjon av andre verkstedprodukter 14 Industriproduksjon ellers 15 Kraft og vannforsyning Se note 1, side 15 Produksjon av jern, stål, ferrolegeringer og ikkejernhpldige metaller Merk at produksjon av tråd av jern, stål og ikkejernholdige metaller, ikke isolert for elektrisk bruk, grupperes under næring 132 Bygging og reparasjon av båter og skip, også av plast Produksjon av skips og båtmotorer og spesialdeler for skip og båter Produksjon og reparasjon av boreskip, boreplattformer, produksjonsplattformer og deler til disse Produksjon av metallvarer, maskiner, elektriske apparater og materiell, transportmidler (ekskl fartøyer), tekniske og vitenskapelige instrumenter, fotoartikler og optiske artikler Produksjon av gull og sølvvarer, mubikkinstrumenter, sportsartikler, leker, bijouterivarer, piper, paraplyer, reklameskilt, koster og børster Produksjon, transformering, overforing og fordeling av elektrisk kraft, gass, damp og varmt vann og oppsamling, rensing og fordeling av vann Merk at utvinning av naturgass grupperes under flaring 31 Tapping av kildevann på detaljemballasje grupperes under næring 4 Drift av vanningsanlegg grupperes under næring

17 17 16 Byggeog an leggs virksour het 17 Varehandel Oljeboring På kontraktbasis Annen bygge og anleggsvirksomhet Postverket og Televerket (ekskl Postgiro og Postsparebanken) Engroshandel med råolje og naturgass Detalj, agenturog annen engroshandel Standard for nerin s rup erin (SN) Definision Boring etter olje og gass utført som særskilt virksomhet på oppdrag fra andre på kontraktbasis Oppføring og reparasjon av bygninger, innrednings og installasjonsarbeid, bygging og reparasjon av anlegg som veier, bruer, jernbanelinjer og graving, sprenging ag annet grunnarbeid Merk at produksjon av ferdighus av tre grupperes under næring 6, av metall under næring 132, og arkitekt oz teknisk konsulentvirksomhet under næring 213 Innrednings og installasjonsarbeid på skip grupperes under flaring 12 Engroshandel med råolje og naturgass Merk at omsetning av foredlede olje og natursassprodukter skal grupperes under næring Detaljhandel, agenturhandel, engroshandel (ekskl engroshandel med råolje og naturgass) Merk at industri og produksjonsforetaks salg av egne produkter regnes som et naturli ledd i roduks'onsvirksomheten o rup eres sammen med dette Sal skontor opprettet av flere foretak re nes som varehandel Drift av hoteller, restauranter, kaféer, campingplasser, herberger, moteller, ungdomsherberger ol Merk at utleie av lokaler uten servering grupperes under næring 212 Bedriftskantiner grupperes sammen med foretaket, dersom ikke kantinen drives som egen virksomhet Salg fra pølseboder, kiosker ol regnes som detaljhandel Internater i forbindelse med skoler mv grupperes under næring Utenriks 2 Transport, lagring post og telekour munikasjoner (ekskl utenriks sjfart) 21 Finansiering, eiendoms drift o tjenest yting til næringslivet Drift av rørled ninger Annen transpott og lagring 3 Post og telekommunikasjoner Investe rings og holdingselskaper mv Utleie av boligbygg og av andre bygg 3 Forret flings messig ti eneste Yting Transport av personer og gods i utenriks sjøfart Nerk at hvalfangst tas med under næring 2, og innenriks sjøfart tas ned under næring 22 Drift av rørledninger for transport av råolje, raffinert olje og naturgass Jernbane, rutebil, drosje og turbiltransport, sporvei og forstadsbaner, leiebiltransport, rutebil og godssentraler, drift av Parkeringsplasser og parkeringshus, utleie av biler uten forer, innenriks sjøfart, kystruter, bilferjer for innenriks trafikk, hjelpevirksomhet for sjøtransport, lufttransport, flyplasser, utleie av fly, andre tjenester i tilknytting til transport som reise byråer, skips og flymekling, spedisjon, frilager, havneog kjølelager, båtopplag og utleie av lager Investerings og holdingselskaper 2), fonds og aksjemekling, børsvirksomhet, patent og lisensformidling, kredittformidling (ekskl banker, forsikringsselskaper, private kredittforetak og private finansieringsselskaper) og andre tjenester i tilknytting til finansieringsvirksomhet Utleie av boligbygg og av andre bygg og eiendomsdrift (inkl borettslag og boligbyggelag) ellers Juridisk og teknisk konsulentvirksomhet, revisjon og bokføring, databehandling, annonse dg reklamevirksomhet, utleie av maskiner og utstyr til bruk i næringsvirksomhet Merk at borettsla o boli :b ela føres under narin 212 Utleie av bolisbxigg n ag av andre bygg _ (ekskl finansinstitusjoner) 1) Se note 1, side 15 2) Investerings og holdingselskaper som har administrativ tilknytting til det foretak som de eier aksjer i, skal grupperes under vedkommende foretaks næring

18 18 Næringsgruppering i Standard for næringsgruppering (SN) finansstatistikken 1 Definisjon Merin 22 Sosial og personlig tjenesteyting 23 Uoppgitt næring Privat renovasjon og rengjøring, privat undervisning, private helse og sosialtjenester, interesseorganisasjoner, ideologiske og kulturelle organisasjoner, underholdning, sport, drift av biblioteker, reparasjon av kjøretøyer og husholdningsapparater, vaskeri og renserivirksomhet, hår og skjønnhetspleie og annen personlig tjenesteyting 9296 (ekskl offentlig forvaltningsvirksomhet) 1) Se note 1, side 15 t IV Noen hovedresultater Foreløpige tall fra finanstellingen viser at landets samlede fordringer og gjeld overfor utlandet pr 31 desember 1977 utgjorde henholdsvis millkr og millkr Nettogjelden var således millkr I løpet av 1977 steg gjelden med millkr og fordringene med mill kr Nettogjeldsøkningen i løpet av 1977 ble derfor millkr De viktigste kreditorland ved utgangen av 1977 var Storbritannia der Norge hadde en nettogjeld på millkr, VestTyskland med millkr, Sveits med millkr, USA med millkr, Frankrike med millkr og Sverige med millkr Norske aksjer på utenlandske hender utgjorde ifølge finanstellingen pr 31 desember millkr vurdert til pålydende verdi Det var en økning på 319 millkr i løpet av 1977 De viktigste investorlandvar USA med 686 millkr, Sverige med 442 millkr, Sveits med 35 millkr og Frankrike med 277 nallkr i beholdning av norske aksjer Norske aksjeinvesteringer i utlandet utgjorde ved utgangen av millkr vurdert til pålydende verdi Det var en økning på 325 millkr i løpet av 1977 De viktigste land var Storbritannia med 376 millkr, USA med 326 millkr og Canada med 311 millkr V Finanstellingen og utenriksregnskapet Finanstellingen gir hvert år Norges fordringsbalanse overfor utlandet pr 31/12 til pålydende verdi På grunnlag av to på hverandre følgende tellinger kan endringer i Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet i året beregnes Denne endringen består av to deler: 1) Endringer som skyldes transaksjoner Dvs nye gjeldsforhold oppstår, gammel gjeld avdras, nye fordringer erverves og gamle fordringer avhendes helt eller delvis 2) Endringer som skyldes valutakursendringer Fordringer og gjeld overfor utlandet skal i oppgavene til finanstellingen omregnes til norske kroner etter valutakursen pr 31/12 hvert år Ved endringer av valutakursene vil verdien av den bestående fordrings og gjeldsmasse regnet i norske kroner endre seg I den statistikken som utarbeides på grunnlag av finanstellingen, kan en ikke skille virkningen av disse to effektene på Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet fra hverandre Endringen i året i Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet registreres også i utenriksregnskapet som utarbeides hver måned av Byrået Utenriksregnskapsoppstillingene bygger på Norges Banks valutastatistikk og statistikk i Byrået Endringene i Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet i løpet av et år blir i utenriksregnskapet registrert med utgangspunkt i kapitaltransaksjonene mellom Norge og utlandet i året og aystemt mot saldo på driftsregnskapet overfor utlandet Dette gir endringer i Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet som følge av transaksjoner I tilknytning til utenriksregnskapet blir det dessuten foretatt beregninger av nettoendringene i fordringer og gjeld overfor utlandet forårsaket av valutakursendringene i året Disse

19 19 to postene skal til sammen i prinsippet svare til endringen i Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet i året, etter finanstellingen, men statistiske feil og mangler gjør at full overensstemmelse ikke kan oppnås Nedenfor gis en oppstilling av hovedtallene fra finanstellingen i årene og Norgesnettogjeldsokningetter finanstellingen og utenriksregnskapet Finanstellingen (pålydende verdi) pr 31/12 Mill kr Norges fordringer 258 overfor utlandet Norges gjeld overfor utlandet Norges nettofordringer (nettogjeld) overfor utlandet 441,44, økning i Norges nettofordringer (nettogjeld=) overfor utlandet i lopet av året i folge finanstellingen Utenriksregnskapet (markedsverdi) Mill kr I Eksportoverskott (underskott ), II Rente og stonadsoverskott (underskott Overskott (underskott) på driftsregnskapet (I+II) III Endring i totale netto gull og valuta beholdninger og lånegjeld ikke forårsaket av transaksjoner økning i Norges nettofordringer (nettogjeld) overfor utlandet i lopet av året i følge utenriksregnskapet ( ) Avvik i nettogieldsokning Finanstellingen utenriksregnskapet Mill kr Siste linje i oppstillingen viser at det 3 enkelte år er betydelige forskjeller mellam de to statistikker imht endringene i nettogjelden/nettofordringene overfor utlandet I forbindelse med revisjonen av oppgavene til finanstellingen blir det foretatt sammenligninger med utenriksregnskapets tall på et mer disaggregert nivå, (finansobjekter etter sektor og visse grove næringsgrupper) Det har imidlertid ikke vært mulig A påvise at den ene statistikken bor revideres framfor den andre Årsaker til avvikene mellom de to statistikker kan være: 1) Utenlandsk realkapital i Norge og norsk realkapital i utlandet kommer i liten utstrekning med i finanstellingen 2) Transaksjoner i aksjer og ihendehaverobligasjoner regnes i utenriksregnskapet til markedsverdi mot pålydende verdi i finanstellingen Ved store aksjekip/sa1g mellom Norge og utlandet kan dette vare årsak til betydelige avvik mellom de to statistikkene 3) Transaksjoner i utenriksregnskapet og tilsvarende endringer i balansene blir ikke alltid registrert til samme tid For kortere tidsrom (feks et år) kan det derfor oppstå betydelige differanser 4) Finanstellingsregisteret kan vere ufullstendig De spesielt store avvik for 1972, 1975 og 1977 skyldes bla at det for alle disse årene ble foretatt en mer omfattende ajourforing og utvidelse av finanstellingsregisteret

20 2 SUMMARY IN ENGLISH I The purpose of the statistics on foreign assets and liabilities The statistics give different types of assets and liabilities specified by debtor sector and creditor sector, debtor industry and creditor industry, and debtor country and creditor country II Data sources and scope The statistics of the Central Bureau of Statistics on foreign assets and liabilities are mainly based on the annual census of foreign assets and liabilities, hereafter only denoted the census The questionnaire (seeannex 1) is sent to all enterprises and private persons who are known by the Central Bureau of Statistics to have foreign assets or liabilities Exception is made for some sectors where the necessary information is collected otherwise In this context, by Norwegian is meant all persons who have their permanent recidence within the political borders of Norway Foreign owned enterprises and branches of foreign enterprises in Norway are treated as Norwegian enterprises in the statistics This also applies to foreign owned enterprises and branches of foreign enterprises which participate in the exploitation of crude petroleum and natural gas on the Norwegian continental shelf Norwegians who stay on a permanent basis in foreign countries and also Norwegian owned enterprises and branches of Norwegian enterprises located in foreign countries, are treated as foreign in the statistics III Concepts and variables 1 Classification by financial instruments The financial items of the balance sheets have been classified according to following groups of financial assets and liabilities: I Gold, SDi's,reserve position in the IMF and loans to the IMF II Notes and divisionary coin III Bank deposits IV Treasury bills V Bearer bonds VI Shares VII Loans VIII Insurance claims IX Capital investments X Other claims/other debts 2 Classification of sectors The statistical unit is institutionally defined as the accounting unit, ie the smallest unit for which joint financial accounts and joint balance sheets are available Units with homogeneous functions are aggregated into sectors The main sectors and subsectors are: A General government 1 The Treasury 2 Other government accounts Central Government 3 Social security funds 4 Local government incl municipal enterprises 5 Tax collectors