KREDITTMARKEDSTATISTIKK

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 95 KREDITTMARKEDSTATISTIKK FORDRINGER OG GJELD OVERFOR UTLANDET 1987 OG 1988 CREDIT MARKET STATISTICS FOREIGN ASSETS AND LIABILITIES 1987 AND 1988 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLOKONGSVINGER 199 ISBN ISSN

3 EMNEGRUPPE 52 Finansinstitusjoner, penger og kreditt ANDRE EMNEORD Aksjer Finanstelling Utenlandsgjeld

4 3 FORORD Denne publikasjonen gir en samlet oversikt over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet for Arene 1987 og Tallene for 1988 er foreldpige. I tabell 1 er det også tatt med hovedtall for årene Enkelte hovedtall fra denne statistikken ble offentliggjort i Statistisk ukehefte nr. 1, 199. I serien Norges offisielle statistikk, NOS Kredittmarkedstatistikk, gir Statistisk sentralbyrå ellers ut publikasjonen Lån, obligasjoner, aksjer mv. Publiseringsopplegget for statistikken for de ulike typer kredittinstitusjoner er under omlegging. Hovedtall for disse institusjonene publiseres i hefte Bank og kredittstatistikk. Aktuelle tall. Konsulent Leiv Ryalen har tstått for arbeidet med statistikken. Statistisk sentralbyrå, Oslo, 7. mars 199 Arne Oien Anna Rdmo

5 4 PREFACE This publication presents a complete survey on foreign assets and liabilities for the years 1987 and The figures for 1988 are preliminary. Table 1 also includes main figures for the years In addition to this publication, the series NOS Credit Market Statistics consists of the publication Loans, Bearer Bonds, Shares etc. The system of publishing for the various types of credit Institution is currently under review. Main date for these institutions can be obtained in Banking and Credit Statistics. Current Figures. Mr. Leiv Ryalen has been responsible for the preparation of this publication. Central Bureau of Statistics, Oslo, 7 March 199 Arne Oien Anna ROmo

6 5 INNHOLD Tabellregister 7 Side Tekstdel 1. Formal 9 2. Opplegg og gjennomfdring 9 3. Begrep og kjennemerker Finansobjekter. Gruppering og vurderingsprinsipper Gruppering etter institusjonell sektor Næringsgrupperingen Noen hovedresultater Finanstellingen og utenriksregnskapet 16 Tekst på engelsk 18 Tabelldel 24 Vedlegg 1. Skjemaer og rettledninger til finanstellingen pr. 31. desember Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet på emneområdet 87 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk sentralbyrå etter 1. januar Emneinndelt oversikt 88 Utkommet i serien Standarder for norsk statistikk (SNS) 96 Standardtegn i tabeller Null Mindre enn,5 av den brukte enheten * Foreldpig tall r Rettet siden forrige utgave

7 6 CONTENTS Page Index of tables 8 Text 1. Purpose Survey design Terms and variables Grouping of financial Instruments Grouping by institutional sectors Industry groups 2 4. Some main results The census of foreign assets and liabilities and the Balance of Payments 22 Tables 24 Annex 1. Questionnaires and instructions of the Census on Foreign Assets and Liabilities as of 31 December Publications Previouslyissued on the subject Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 January Survey arranged by subject matter 88 Issued in the series Standards for Norwegian Statistics (SNS) 96 Explanation of Symbols in Tables Nil Less than.5 of unit employed Provisional or preliminary figure Revised since the previous issue

8 7 TABELLREGISTER Side Hovedtall Fordringer, gjeld og netto fordringer overfor utlandet pr. 31. desember, etter finansobjekt og debitor/kreditorsektor Mill.kr 24 Finanstel 1 ingen Fordringer og gjeld, netto fordringer og netto fordringsdkning overfor utlandet, til pålydende verdi, etter sektor og næring pr. 31. desember Mill.kr Fordringer og gjeld, netto fordringer og netto fordringsdkning overfor utlandet, til pålydende verdi, etter debitor og kreditorland pr. 31. desember Mill.kr Fordringer overfor utlandet, etter debitorland og etter kreditorsektor og næring pr. 31. desember Mill.kr Gjeld overfor utlandet, etter kreditorland og etter debitorsektor og wing pr. 31. desember Mill.kr 4 6. Norske aksjer på utenlandske hender etter kreditorland og etter debitorsektor og næring. Pålydende verdi pr. 31. desember Mill.kr Lån i utlandet, etter kreditorland og etter debitorsektor og næring pr. 31. desember Mill.kr Utenlandske aksjer på norske hender, etter debitorland og etter kreditorsektor og næring. Pålydende verdi pr. 31. desember Mill.kr 5 Finanstellingen Foreldpige tall 9. Fordringer og gjeld, netto fordringer og netto fordringsdkning overfor utlandet, til pålydende verdi, etter sektor og wing pr. 31. desember Mill.kr Fordringer og gjeld, netto fordringer og netto fordringsdkning overfor utlandet, til pålydende verdi, etter debitor og kreditorland pr. 31. desember Mill.kr Fordringer overfor utlandet, etter debitorland og etter kreditorsektor og næring pr. 31. desember Mill.kr Gjeld overfor utlandet, etter kreditorland og etter debitorsektor og wing pr. 31. desember Mill.kr Norske aksjer på utenlandske hender, etter kreditorland og etter debitorsektor og næring. Pålydende verdi pr. 31. desember Mill.kr Lån i utlandet etter kreditorland og etter debitorsektor og flaring pr. 31. desember Mill.kr Utenlandske aksjer på norske hender, etter debitorland og eter kreditorsektor og næring. Pålydende verdi pr. 31. desember Mill.kr

9 8 INDEX OF TABLES Page Main figures Foreign assets, liabilities and net claims per 31 December, by financial instruments, debtor sector and creditor sector Million kroner 24 Census of foreign assets and liabilities Foreign assets and liabilities, net claims and changes in net claims, at nominal value, by sector and industry per 31 December Million kroner Foreign assets and liabilities, net claims and changes in net claims, at nominal value, by debtor and creditor country per 31 December Million kroner Foreign claims, by debtor country, creditor sector and creditor industry per 31 December Million kroner Foreign debts, by creditor country, debtor sector and debtor industry per 31 December 1987 Million kroner 4 6. Norwegian shares in foreign hands, by creditor country, debtor sector and debtor industry. Nominal value per 31 December Million kroner Loans in foreign countries, by creditor country, debtor sector and debtor industry per 31 December Million kroner Foreign shares in Norwegian hands, by debtor country, creditor sector and creditor industry. Nominal value per 31 December Million kroner 5 Census of foreign assets and liabilities Preliminary figures 9. Foreign assets and liabilities, net claims and changes in net claims, at nominal value, by sector and industry per 31 December Million kroner Foreign assets and liabilities, net claims and changes in net claims, at nominal value, by debtor and creditor country per 31 December Million kroner Foreign claims, by debtor country, creditor sector and creditor industry per 31 December Million kroner Foreign debts, by creditor country, debtor sector and debtor industry per 31 December 1988 Million kroner Norwegian shares in foreign hands, by creditor country, debtor sector and debtor industry. Nominal value per 31 December Million kroner Loans in foreign countries by creditor country, debtor sector and debtor industry per 31 December Million kroner Foreign shares in Norwegian hands, by debtor country, creditor sector and creditor industry. Nominal value per 31 December Million kroner

10 9 1. FORMAL Formålet med statistikken er å gi en samlet oversikt over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet ved utgangen av hvert år fordelt pa finansobjekt, debitor og kreditorsektor, debitor og kreditornæring og debitor og kreditorland. 2. OPPLEGG OG GJENNOMFØRING Statistisk sentralbyrås statistikk over landets fordringer og gjeld overfor utlandet, bygger på oppgaver fra alle norske juridiske og fysiske personer som SSB kjenner til har finansielle mellomvarender med utlandet. Som norsk regnes enhver person med fast bopel i Norge, uansett statsborgerskap. Utenlandskeide foretak i Norge og utenlandske selskapers filialer i Norge regnes som norske foretak. Dette gjelder også utenlandskeide foretak og filialer som har etablert seg innen oljevirksomhet på den norske kontinentalsokkel. Den norske andelen (2/7) av SAS er regnet som norsk foretak. Nordmenn med fast bopel i utlandet regnes i denne forbindelse som utlendinger. Som utenlandske foretak regnes også datterselskaper og filialer i utlandet av norske foretak. Statistikken bygger i hovedtrekk på oppgaver som hentes inn ved den årlige finanstellingen. Oppgavene til finanstellingen innhentes med hjemmel i lov av 25. april 197 om tilveiebringelse av oppgaver til den offisielle statistikk, stortingsvedtak av 7. november 1967 og kgl.res. av 15. desember Finanstellingsskjemaet, skjema 1 (se Vedlegg 1) sendes til alle oppgaveenheter i de institusjonelle sektorene: A 4 Kommuneforvaltningen medr. kommuneforetak, B2 Postgiro og Postsparebanken, B 5 Andre kredittinstitusjoner, B 6 Forsikringsselskaper mv., C 1 Statsforetak og C 2 Andre norske sektorer. For de ivrige sektorer hentes de nidvendige data fra regnskap eller annen statistikk i SSB. En nærmere beskrivelse av omfanget av de enkelte sektorer er gitt i aysnitt 3.2 Gruppering etter institusjonell sektor,side 11. For å bestemme ihendehaverobligasjonsgjelden til utlandet for alle sektorer brukes SSBs registerstatistikk over ihendehaverobligasjonsgjelden. Norges Banks, valutabankenes, rederienes og forsikringsselskapenes valutabeholdninger regnes i finanstellingen som en fordring på utlandet. Finanstellingsskjemaet, skjema 1, ble til tellingen pr. 31. desember 1988 sendt til ca. 12 oppgaveenheter som var registrert i finanstellingsregisteret. Finanstellingen skal i prinsippet vare en totaltelling. Med sikte på A forbedre statistikken er det i de siste årene nedlagt et betydelig arbeid for tt ajourfire finanstellingsregisteret. 3. BEGREP OG KJENNEMERKER 3.1. Finansobjekter. Gruppering og vurderingsprinsipper De finansobjekter (fordrings og gjeldsposter) en finner i balansene for de enkelte regnskapsfirende enheter, kan være svært uensartet. For a kunne stille opp oversiktlige og sammenliknbare finansielle balanser for de ulike sektorer, har en slått sammen ensartede fordrings og gjeldsposter i et begrenset antall objektgrupper. Denne grupperingen 'Niger stort sett en standard for nasjonalregnskapsoppstillinger tilrådd av FN (A System of National Accounts, (SNA], United Nations, New York, 1968). Av stirre avvik fra denne standard kan nevnes at veksler er tatt med under utlån (l lin) i kredittmarkedstatistikken, mens de er skilt ut som en egen objektgruppe i FNs standard. Av oversikten på neste side går det ellers fram hvilke finansobjekter sower skilt ut i statistikken og hvorledes disse er definert. Ved oppstilling av Norges fordringer overfor utlandet blir Norges Banks gullbeholdning regnet som fordring på utlandet. Gullbeholdningen har fra 1973 blitt regnet.etter en verdi av 42,22 $ pr. unse.

11 1 Objekt Gull, SDR og reserveposisjon i IMF' Sedler og skillemynt Bankinnskudd Statskasseveksler og sertifikater Ihendehaverobliga sjoner/ihendehaver. obligasjonslån Aksjer/aksjekapital Grunnfondsbevis Utlån/lån Forsikringskrav/ forsikringsforpliktelser Kapitalinnskudd Andre fordringer/ annen gjeld, Objektbeskrivelse Norges Banks beholdning av gull, spesielle trekkrettigheter (SDR2) i IMF, reserveposisjon i IMF og lån til IMF Norske og utenlandske sedler og skillemynter Innskudd i norske og utenlandske forretnings og sparebanker, i Norges Bank, i Norges Postsparebank og på Postgiro Norske og utenlandske statskasseveksler (Treasury bills). F.o.m omfatter objektet også stats, bank, finans, kreditt og lånesertifikater. Jf. Norges Banks rundskriv nr. 4/3. mars 1989 Norske partialobligasjoner utstedt til ihendehaveren med hjemmel i lov av 25. juni Jf. også Norges Banks rundskriv nr. 4/3. mars Omfatter også norske ihendehaverobligasjoner i utenlandsk valuta, utenlandske ihendehaverobligasjoner og ansvarlig lånekapital som er utstedt i form av ihendehaverobligasjoner Norske og utenlandske aksjer og andeler Verdipapiret fremstår som en parallell til aksjer og er innfort som et ledd i egenkapitaloppbyggingen i sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger Alle låneformer som ikke er knyttet til ihendehaverobligasjoner eller sertifikater, f.eks. veksler, kassekreditt, byggelån, pantobligasjonslån, vekselobligasjonslån, vanlige gjeldsbrevlån, grunnkjdpsobligasjoner. Veksler som en bank har rediskontert i andre finansinstitusjoner, tas ikke med av vedkommende bank. Posten omfatter også factoring, leiefinansiering (finansiell leasing) og utlån mot diskontering av avbetalingskontrakter Forsikringsmessige fond og aysetninger i livsforsikringsselskaper og den samlede kapital i de kommunale og private penjonsinnretninger og i FTP Langsiktige investeringer av ansvarlig kapital i andre former enn lånekapital og aksjekapital, f.eks. statens faste kapital i statsforetak, statens grunnfondsinnskudd i statsbankene og kapital i internasjonale finansinstitusjoner. Kommandittinnskudd tas med under Andre fordringer 1Varekreditter og alle finansielle balanseposter (dvs. poster I som har motposter i balansen for andre dkonomiske enheter) som ikke naturlig hdrer inn under objektene foran IMF = International Monetary Fund (Det internasjonale Pengefond). 2 SDR = Special Drawing Rights (Spesielle trekkrettigheter).

12 1 1 Norskeid realkapital i utlandet og utenlandskeid realkapital i Norge skal i prinsippet inng& i finansielle fordringer og gjeld overfor utlandet, men oppgavene over dette er ufullstendige. Ihendehaverobligasjoner, aksjer og statskasseveksler er i denne publikasjonen vurdert til pålydende verdi. Et unntak gjelder for "nopar" aksjer (dvs. aksjer uten pålydende verdi) som er tatt med til bokfdrt verdi. I tabellene 2, 3, 9 og 1 er det som tilleggsopplysning tatt inn en kolonne som viser utenlandske aksjer på norske hender til bokfdrt verdi. Ved omregning av norske fordringer og norsk gjeld overfor utlandet i utenlandsk valuta til norske kroner,nyttes valutakursene pr. 31. desember. Bankenes salgskurser ble benyttet til og med 31. desember Fra 1984 benyttes bankenes midtkurser (bdrsnotert kurs). Nedenfor fdlger en oversikt over kursene på en del sentrale valutaer pr. 31. desember i årene og den omregningskursen som nyttes i de samme årene ved omregning av SR til norske kroner. Tabell I. Valutakurser pr. 31. desember for viktige valutaer og SDR Foreign exchange rates per 31 December of important currencies and SDR Valuta Currency Svenske kroner Pr. SEK 97,5 96,6 11,79 1,23 19,13 17,64 17,18,Danske kroner SI " DKK 84,55 78,4 81,18 84,67 1,75 12,11 95,55 Finske mark II IS FIM 133,95 133, 139,6 139,98 154,28 157,87 157,84 Britiske pund II 1 GBP 11,43 11,19 1,58 1,92 1,93 11,67 11,84 Vesttyske mark Franske franc Belgiske franc Nederlandske gylden Lire Sveitsiske franc US dollar Kanadiske dollar Yen II II II II II II II IS II IS II SI IS II IS 1 DEM 297,45 283,2 289,53 38,55 381,64 393,79 369,44 FRF 15,5 92,85 94,96 1,7 115,18 116,4 18,5 BEC 15,12 13,91 14,49 15,1 18,31 18,82 17,62 NLG 269,45 252,1 256,58 273,93 337,8 35,15 327,9 ITL,52,47,48,45,55,53,5 CHF 354,4 354,4 351,78 366,43 455,76 486,34 436,58 USD 7,7 7,71 9,1 7,58 7,4 6,23 6,57 CAD 5,74 6,2 6,9 5,43 5,37 4,79 5,52 1 JPY 3,2 3,34 3,63 3,78 4,63 5,12 5,24 Spesielle trekkrettigheter II SDR 7,82 8,9 8,92 8,32 9,6 8,84 8, Gruppering etter institusjonell sektor Som statistisk enhet er i prinsippet brukt den regnskapsfrende enhet som har en selvstendig finansforvaltning. Det vil i de fleste tilfelle si den juridiske enhet eller foretaket. Ved å slå sammen enheter med ensartede funksjoner kommer en fram til ensartede grupper eller sektorer som, ut fra analysemessige synspunkter, kan betraktes som nye enheter. Med enkelte avvik har en fulgt den internasjonale standard for institusjonell klassifikasjon som er fastlagt av FN. De fdlgende oversikter viser hvordan sektorsystemet i kredittmarkedstatistikken er bygd opp og hvordan de enkelte hovedsektorer, sektorer og undersektorer er definert.

13 12 Hovedsektor Sektor Undersektor Merknader til sektoravgrensingen 1. Statskassen Statens balansekonto 1. Forskudds og depositakonti 2. Konstruert sektor Hjelpesektor for Uring av korntrygd, overskudd i Norsk Tipping A/S og stempelavgift på radiomateriell under én forvaltningssektor 2. Andre statsregnskap 3. Offentlige fond 4. Prisreguleringsfondene 6. Statens pensionskasser mv. Fond under Finansdepartementets forvaltning som er tatt inn i Stortingsmelding nr. 3. Omfatter også Kirke og undervisningsdepartementets fond og andre offentlige fond Reguleringsfondene etter prisloven, Prisreguleringsfondet for sild, Kraftf6rfondet og Omsetningsrådet Pensjonsordninger forvaltet av Statens pensjonskasse og Statsbanenes hjelpekasse A. Offentlig forvaltning 7. GIEK 1. Folketrygden mv. Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) har ansvaret for A administrere visse garantiordninger under særskilte stortingsvedtak. Omfatter den alminnelige ordningen, særordningen for utviklingsland, burgarantiordningen og tilbudsgarantiordningen Folketrygden (unntatt Folketrygdfondet), barnetrygden og krigspensjoneringen for militærpersoner 3. Trygdeforvaltningen 4. Kommuneforvaltningen medr. kommuneforetak 2. Folketrygdfondet 3. Pensjonstrygden for sjdmenn Den del av folketrygdens midler som holdes tilbake i Rikstrygdeverket i likviditetsdyemed, er tatt med i gruppen ovenfor By, herreds og fylkeskommuner og kommunale lånefond. Kommunale bedrifter med og uten særregnskap, f.eks. komm. elektrisitetsverk, buss, sporveis og båtdrift. Omfatter også felleskommunale foretak, kommunale aksjeselskaper og havnekasser 5. Sektor for skatteinnkreving I Hjelpesektor som registrerer differansen mellom påldpne og inntektsfdrte direkte og indirekte skatter, trygdeog pensjonspremier og mellom påldpne og utgiftsfdrte subsidier

14 13 Hovedsektor Sektor Undersektor Merknader til sektoravgrensingen. Norges Bank. Postgiro og Postsparebanken. Forretningsog sparebanker 1. Postgiro 2. Norges Postsparebank. 1. Forretningsbanker med beliggenhet i Norge 2. Sparebanker med beliggenhet i Norge. Statsbanker. Andre kredittinstitusjoner. Private kredittforetak 2. Private finansieringsselskaper Den Norske Industribank A/S, Den Norske Stats Husbank, Distriktenes utbyggingsfond, Norges Kommunalbank, Statens Fiskarbank, Statens Landbruksbank, Statens lånekasse for aviser, Statens lånekasse for utdanning Industrifondet, SmAbedriftsfondet Real kredittforetak, skipsfinansieringsforetak og andre private kredittforetak under Kredittilsynets kontroll Factoring, leasing og avbetalingsselskaper og andre finansinstitusjoner som har fått konsesjon av Kredittilsynet (ekskl. banker, forsikring og private kredittforetak) B. Finansinstitusjoner 6. Forsikringsselskaper mv.. Livsforsikringsselskaper mv. 1. Livsforsikringsselskaper 2. Private pensjonskasser og pensionsfond 3. Kommunale pensjonskasser og pensjonsfond 4. Pensions og stdnadsordflinger opprettet ved avtaler mellom næringslivets organisasjoner Livsforsikringsselskaper under Kredittilsynets kontroll Private pensjonskasser og pensjonsfond under Kredittilsynets kontroll Fellesordningen for Tariffestet Pension (FTP) 2. Skadeforsikringsselskaper Skadeforsikringsselskaper under Kredittilsynets kontroll (medr. gjensidige sjdforsikringsselskaper og gjensidige branntrygdelag) og dessuten Den Norske Krigsforsikring for Skib og Statens Varekrigsforsikring

15 Hovedsektor Sektor Undersektor Merknader til sektoravgrensingen 14 Forvaltningsbedrifter med særregnskap. Statens forretnings som går inn i det trykte statsregndrift skap. Statsforetak Selskaper hvor staten direkte eller. Selvstendige stats indirekte eier mer enn 5 prosent foretak av innbetalt aksje, andelskapital eller kommandittinnskudd C. Andre innenlandske sektorer 2. Andre norske sektorer (Restsektor), 1. Private ikkepersonlige foretak 2. Personlige foretak 1. Private aksjeselskaper og andre private selskaper med begrenset ansvar 2. Private ikkeforretningsmessige produsentorienterte institusjoner 1. Private foretak med ubegrenset ansvar 2. Private ikkeforretningsmessige konsumentorienterte institusjoner Aksjeselskaper, andelslag, aksjefond, borettslag, samvirkelag o.l. Omfatter også utenlandske selskapers filialer og datterselskaper i Norge (medr. kontinentalsokkelen) Omfatter bl.a. arbeidsgiverorganisasjoner, tekniske og Okonomiske bransjeorganisasjoner, interesseorganisasjoner og institusjoner til fremme av omsetning og andre næringsinteresser Ansvarlige selskaper, kommandittselskaper, sameier, partrederier o.l. Omfatter bl.a. arbeidstakerorganisasjoner og yrkessammenslutninger. Videre religidse, humanitære, politiske og andre ikkeforretningsmessige foreninger, institusjoner og organisasjoner (f.eks. idrettslag o.l.). Medregnet er også legater, uansett om de administreres av private eller offentlige institusjoner D. Utlandet Husholdninger hvor minst 5 prosent 3. Personlig næringsav hovedpersonens inntekt kommer fra drivende et foretak med én eier (enkeltmannsforetak) Husholdninger hvor minst 5 prosent av hovedpersonens inntekt kommer fra ldnnsinntekt. Omfatter dessuten for 4. Ldnnstakere o.l. muesinntektstakere, pensjons og trygdeinntektstakere, skoleelever og studenter med egen husholdning Som utenlandsk regnes enhver person som har fast bopel utenfor Norge (uansett statsborgerskap), og enhver virksomhet (også datterselskaper av norske virksomheter) som ligger utenfor Norge. Personer med utenlandsk statsborgerskap, som er fast bosatt i Norge, og datterselskaper i Norge av utenlandske virksomheter regnes derimot som norske. Den norske andelen av SAS (2/7) er i prinsippet regnet som norsk foretak. Den norske kontinentalsokkel regnes som en del av Norge

16 Næringsgrupperingen I de fleste tabellene i denne publikasjonen er statlige og private foretak og personlig næringsdrivende, som hdrer inn under sektor C Andre innenlandske sektorer, gruppert etter næring. Foretak som driver virksomhet i flere næringer, blir gruppert etter den virksomhet som gir stdrst bearbeidingsverdi eller bruttofortjeneste. Grupperingen bygger på Statistisk sentralbyrås Standard for næringsgruppering som er basert på FNs internasjonale grupperingsstandard ISIC. Nedenfor fdlger en oversikt over næringsgrupperingen (publiseringsstandarden) som nyttes i kredittmarkedstatistikken. I rubrikken til hdyre er det gitt en oversikt over sammenhengen med Standard for næringsgruppering. Ved valg av næringsgrupper i publiseringsstandarden har en tatt sikte på å komme fram til næringsgrupper som er spesielt viktige i Norge, f.eks. utenriks sjdfart og oljevirksomhet. Dette er årsaken til at publiseringsstandardens grupper til dels går på tvers av grupperingsnivåene i ISIC. Interesserte, som nsker nærmere opplysninger om de enkelte næringsgruppers innhold, vises til Statistisk sentralbyrås Standarder for norsk statistikk "Standard for næringsgruppering." I denne publikasjonen er næringene jordbruk, skogbruk, fiske og fangst slått sammen til gruppen Andre næringer og uoppgitt. Utvinning av råolje og naturgass og annen bergverksdrift er slått sammen til gruppen oljeutvinning og berverksdrift. Næringskode Næringsgruppering i kredittmarkedstatistikken ifdlge SN' 1. Jordbruk og skogbruk Fiske og fangst Oljeutvinning og 1. Utvinning av råolje og naturgass 22 bergverks 2. Bergverksdrift 21, 2329 I I Næringsgruppering i kreditt I markedstatistikken (forts.) 17. Varehandel Nmringskode l ifdlge SN' I (forts.) drift 4. Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer Produksjon av trevarer Treforedling Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje, kull, gummi og plastprodukter Prouduksjon av mineralske produkter Produksjon av metaller Bygging av fartdyer Produksjon av verkstedprodukter (unnt. bygging av fartyer) 1. Produksjon av oljerigger mv. 2. Produksjon av andre verkstedprodukter Industriproduksjon ellers Kraft og vannforsyning Byggeog an 1. Oljeboring på kontraktbasis 523 leggs virksom het 2. Annen byggeog anleggsvirksomhet 5523 Statistisk sentralbyrås Standard for næringsgruppering. 18. Hotell og restaurantdrift Utenriks sjdfart Transport, lagring, 1. Rdrtransport 714 post og telekommunikasjoner 2. Annen transport og lagring (unnt. utenriks sjdfart) 3. Post og telekommunikasjoner Investeringsog holding (unnt. fi selskaper mv. nansinsti tusjoner) 21. Finansiering, eiendomsdrift og tjenesteyting til næringslivet 22. Sosial og personlig tjenesteyting 2. Utleie av boligbygg og av andre bygg. Forretningsmessig tjenesteyting (unnt. offentlig forvaltningsvirksomhet)

17 16 4. NOEN HOVEDRESULTATER Foreldpige tall fra finanstellingen viser at landets samlede fordringer og gjeld overfor utlandet pr. 31. desember 1988 utgjorde henholdsvis mill.kr og mill.kr. Nettogjelden var således mill.kr. I ldpet av 1988 ble fordringene redusert med mill.kr, mens gjelden steg med mill.kr. Dette gir en dkning i nettogjelden i ldpet av 1988 på mill.kr. Det viktigste kreditorland ved utgangen av 1988 var Japan, der Norge hadde en nettogjeld på mill.kr. Andre viktige kreditorland var USA, der Norge hadde en nettogjeld på mill.kr, Storbritannia med mill.kr, Sveits med mill.kr og Belgia/Luxembourg med mill.kr. Norske aksjer på utenlandske hender utgjorde ved utgangen av 1988 i alt mill.kr. Det var en økning på mill.kr i ldpet av De viktigste investorland var Sverige med mill.kr, USA med 3 51 mill.kr, Storbritannia med mill.kr, Forbundsrepublikken Tyskland med mill.kr og Sveits med 1 6 mill.kr i beholdning av norske aksjer. Norske beholdninger av utenlandske aksjer utgjorde ved utgangen av 1988 i alt mill.kr. Det var en dkning på mill.kr i ldpet av De viktigste debitorland var Storbritannia med 3 2 mill.kr, USA med mill.kr, Canada med 2 42 mill.kr, Danmark med mill.kr og Sverige med mill.kr. 5. FINANSTELLINGEN OG UTENRIKSREGNSKAPET Finanstellingen gir hvert år Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet pr. 31. desember til pålydende verdi. På grunnlag av tellingen for to etterfølgende år kan endringene i Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet i året beregnes. Denne endringen består av tre deler: 1) Endringer som skyldes transaksjoner. Dvs. nye gjeldsforhold oppstår, gammel gjeld avdras, nye fordringer erverves og gamle fordringer avhendes helt eller delvis. 2) Endringer som skyldes valutakursendringer. Fordringer og gjeld overfor utlandet skal i oppgavene til finanstellingen omregnes til norske kroner etter valutakursen pr. 31. desember hvert Ar. Ved endringer av valutakursene vil verdien av den bestående fordrings og gjeldsmasse regnet i norske kroner endre seg. 3) Andre endringer som ikke skyldes transaksjoner. Fordrings og gjeldsposter overfor utlandet kan ayskrives ved f.eks. konkurser eller ved at f.eks. lån til utlandet ettergis. Opp og nedskrivning av aksjekapital vil også påvirke balanseposter uten at det medfølger transaksjoner. Videre kan fordrings og gjeldsforholdene overfor utlandet endres ved at personer flytter til og fra utlandet. I den statistikken som utarbeides på grunnlag av finanstellingen, kan en ikke skille virkningen av disse effektene på Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet fra hverandre. Endringen i året i Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet registreres også i utenriksregnskapet som utarbeides hver måned av SSB. Utenriksregnskapsoppstillingene bygger på Norges Banks valutastatistikk og statistikk i SSB. Endringene i Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet i ldpet av et år blir i utenriksregnskapet registrert med utgangspunkt i kapitaltransaksjonene mellom Norge og utlandet i året, og aystemt mot saldo på driftsregnskapet overfor utlandet. Dette gir endringer i Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet som følge av transaksjoner. I tilknytning til utenriksregnskapet blir det dessuten foretatt beregninger av nettoendringene i fordringer og gjeld overfor utlandet forårsaket av valutakursendringene i året. Disse to postene skal til sammen i prinsippet svare til endringen i Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet i Aret etter finanstellingen, men statistiske feil og mangler gjør at.fullt samsvar ikke kan oppnås.

18 17 Nedenfor gis en oppstilling av hovedtallene fra finanstellingen i årene og Norges nettogjeldsdkning etter finanstellingen og utenriksregnskapet: Finanstellingen (palydende verdi) pr Mill.kr * Norges fordringer overfor utlandet Norges gjeld overfor utlandet Norges nettofordringer (nettogjeld) overfor utlandet r r r r Endring i Norges nettofordringer overfor utlandet i ldpet av året ifdlge finanstellingen r35 42 r Utenriksregnskapet (markedsverdi). Mill.kr I. Eksportoverskudd (underskudd) r II. Rente og stdnadsoverskudd (underskudd) r Overskudd (underskudd) på driftsregnskapet (I+II) r III. Netto endring i reserver og lånegjeld ikke forårsaket av transaksjoner r3 721 r Endring i Norges nettofordringer overfor utlandet i ldpet av året ifdlge utenriksregnskapet ( ) r Avvik i nettofordringsendring mellom finanstellingen og utenriksregnskapet. Mill.kr r5 698 rl Siste linje i oppstillingen viser at det i enkelte år er betydelige forskjeller mellom de to statistikkene mht. endringene i nettogjelden/nettofordringene overfor utlandet. I forbindelse med revisjonen av oppgavene til finanstellingen blir det foretatt sammenlikninger med utenriksregnskapets tall på et mer disaggregert nivå (finansobjekter etter sektor og visse grove næringsgrupper). Også ved sammenlikninger på disaggregert nivå kommer det fram til dels betydelige differanser mellom de to statistikkene. Arsaker til avvikene kan vare: 1) Utenlandsk realkapital i Norge og norsk realkapital i utlandet kommer i liten utstrekning med i finanstellingen. 2) Ved transaksjoner i aksjer, ihendehaverobligasjoner og andre verdipapirer bruker utenriksregnskapet transaksjonsbeldpet, mens finanstellingen gjdr bruk av pålydende verdi. 3) Transaksjoner i utenriksregnskapet og tilsvarende endringer i balansen blir ikke alltid registrert til samme tid. For kortere tidsrom (f.eks. et år) kan det derfor oppstå betydelige differanser. 4) Omvurderinger av fordringer og gjeld blir omregnet etter gjennomsnittlige salgs og kjdpskurser pr. måned i utenriksregnskapet, mens. finanstellingen bruker bdrsnotert valutakurs pr ) Finanstellingsregisteret fanger ikke opp ldnnstakernes fordringer og gjeld overfor utlandet (f.eks. kjdp av feriehus) og registeret kan også på andre områder være ufullstendige.

19 18 1. PURPOSE The purpose of this statistics is to present a complete survey on the Norwegian foreign assets and liabilities by debtor sector and creditor sector, debtor industry and creditor industry, and debtor country and creditor country. 2. SURVEY DESIGN The statistics of the Central Bureau of Statistics on foreign assets and liabilities are based mainly on the annual census of foreign assets and liabilities, hereafter only denoted the census. The questionnaire (see Annex 1) is sent to all enterprises and private persons who are known by the Central Bureau of Statistics to have foreign assets or liabilities. Exception is made for some sectors where the necessary information is collected otherwise. In this context, by Norwegian is meant all persons who have their permanent residence within the political borders of Norway. Foreign owned enterprises and branches of foreign enterprises in Norway are treated as Norwegian enterprisesin the statistics. This also applies to foreign owned enterprises and branches of foreign enterprises which participate in the exploitation of crude petroleum and natural gas on the Norwegian continental shelf. Norwegians who stay on a permanent basis in foreign countries and also Norwegian owned enter 'prises and branches of Norwegian enterprises located in foreign countries, are treated as foreign in the statistics. 3. TERMS AND VARIABLES A summary survey of the grouping on financial instrument, institutional sector and industrial group in the credit market statistics is given on the next pages Grouping of financial instruments The financial instruments (assets and liabilities items) in the balance sheets of the various bookkeeping units can be rather differing. To arrange clear and comparable balances for the various sectors, similar assets and liabilities items have been put together to a restricted number of instrument groups. The grouping is to a large extent in correspondence with the UN's A System of National Accounts (SNA). Among bigger deviations from this standard can be mentioned that bills are included under loans in the credit market statistics, but separated as a single instrument group in the international standard.

20 The survey below shows financial instruments which are separated in the statistics, and how they are defined. 19 Instrument Gold, SDR and reserve posisjon in IMF' Description The Bank of Norway's stock of gold, Special Drawing Rights (SDR), reserve position in IMF and loans to IMF Notes and coins Norwegian and foreign notes and coins Bank deposits Deposits with Norwegian and foreign commercial and savings banks, with Bank of Norway, Post Office Savings Bank and Post Giro Treasury bills and certificates' Norwegian and foreign treasury bills. From 1985 this instrument also includes treasury notes, certificates of deposits and commercial papers Bearer bonds/bearer bond loans Norwegian debentures issued to the bearer, persuant to Act of 25 June 1965 and to circular no. 4 of 3 March 1989 from the Bank of Norway. Also including Norwegian bearer bonds in foreign currency, foreign bearer bonds and subordinated loan capital issued as bearer bonds Shares/share capital Norwegian and foreign shares Primary capital certificates Norwegian negotiable securities parallel to shares, issued by savings banks, mutual insurance companies and private credit associations Loans All types of loan not bound to bearer bonds or certificates e.g. bills, cash credit, building loans, mortgage loans, draft loans, bond loans and land purchase bonds. Bills being rediscounted by bank in other financial institutions will not be entered by the banks in question. This term also includes factoring, financial leasing and loans against hirepurchase contracts Insurance claims/insurance debts Insurance funds and appropriations in life insurance companies and total capital in municipal and private pension schemes and in the Joint Pension under Collective Agreement (FTP) Capital investments Longterm investments of subordinate capital other than loan and share capital, e.g. the Government's permanent capital in state enterprises, Government deposits in basic capital of state banks, and capital in international financial institutions Other claims/other debts Trade credits and all financial balance sheet items (i.e. items having counteritems in the balance sheet for other economic units) not naturally belonging to the instruments mentioned above IMF = International Monetary Fund.

21 Grouping by institutional sectors As the statistical unit we principally refer to the bookkeeping unit which has an independent financial management. In most cases, this will be the juridical unit or the enterprise. By grouping together units with similar functions we arrive at similar groups or sectors which from analytical points of view can be considered as new units. Except from some deviations, we have followed the general standard for industrial classification laid down for the national accounts. The survey below shows how the sector system in the credit market statistics is structured. A. General governmentl 1. The Treasury 2. Other government accounts 3. Social security funds 4. Local government incl. municipal enterprises 5. Tax collectors B. Financial institutions 1. Bank of Norway 2. Post Giro and Post Office Savings Bank 3. Commercial and savings banks located in Norway 4. State banks 5. Other credit institutions 6. Insurance companies etc. C. Other domestic sectors 1. State enterprises 2. Other Norwegian sectors D. Foreign countries 3.3. Industry groups In most of the tables in this publication the financial instruments are grouped by industry. The grouping by industry is done for the nonfinancial state and private enterprises. Enterprises who participate in more than one industry are grouped by the activity that gives the highest added production value or gross profit. The grouping is based on the Standard Industrial Classification of the Bureau, parallel to the UN's International Standard Industrial Classification (ISIC). For further reference, see the Standard Industrial Classification, Manuals from the Central Bureau of Statistics, no. 2. The survey below on the grouping by industry is employed in the credit market statistics. The column to the right shows the link to the Standard Industrial Classification. The subgroup Central government includes the sectors Al The Treasury, A2 Other central government accounts and A5 Tax collection.

22 21 Industrial grouping in the credit market statistics 1. Agriculture and forestry Fishing, sealing and whaling Oil extraction, mining and quarrying 1. Crude petroleum and natural gas production 22 Classification code according to the SN' 2. Other mining 21, 23 to Manufacturing of food, beverages and tobacco Manufacturing of textiles, wearing apparel, leather and leather products 6. Manufacturing of wood and wood products Manufacturing of paper and paper products Printing, publishing and allied inustries Manufacturing of chemicals, chemical petroleum, coal, rubber and plastic products 1. Manufacturing of mineral products Manufacture of basic metals Building of ships and boats Manufacturing of fabricated metal products, machinery and equipment 1. Manufacture of oil and gas well machinery etc.. Manufacturing of fabricated metal products, machinery and equipment, excl. manufacturing of oil and gas well machinery and building of ships and boats less 3841 and Industrial grouping in the credit market statistics (cont.) 14. Other manufacturing industries Electricity and water supply Construction 17. Wholesale and retail trade 1. Oil well drilling on contractual terms. Other construction Classification code according to the SN' (cont.) Operation of hotels and restaurants 63 5 less Ocean transport Transport, 1. Pipeline transport 714 storage and communication, 2. Other transport and storage 71 less 7121 and 714 excl. ocean transport 3. Post and tel ecommunication Financing, real estate and business services services. Investment and holding icompanies I etc. 2. Letting of residential and other buildings (excl. financial institutions) 831. Business services Social and personal services 92 to 96 (excl. public management) 4. SOME MAIN RESULTS According to preliminary figures the total claims of Norway on foreign countries amounted to million Norwegian kroner per 31 December The total debts of Norway was at the same point of time million kroner and the net debt million kroner. During the year 1988 the claims of Norway decreased by million kroner while the debts increased by million kroner. The increase in net debts during the year 1988 was thus million kroner. The Standard Industrial Classification of the Central Bureau of Statistics.

23 22 5. THE CENSUS OF FOREIGN ASSETS AND LIABILITIES AND THE BALANCE OF PAYMENTS The net debts (claims) of Norway on foreign countries may each year be calculated from the statistics on foreign assets and liabilities. Consequently the change during the year of the net debts (claims) of Norway also might be calculated from these statistics. The change during a year of the net debts (claims) of Norway on foreign countries calculated in this way is based on information collected from the balance sheets of the statistical units. The change in the net debts (claims) of Norway on foreign countries is also provided by the Balance of Payments Statistics. This figure is calculated from statistics based on the transactions performed throughout the year between Norway and the rest of the world. In principle these figures are to be equal, but in practice they are somewhat different. As an illustration of this, some main figures from the census and the Balance of Payments are shown in the following table * The census (nominal value) per 31 Dec. Million kroner The assets of Norway on foreign countries The liabilities of Norway on foreign countries The net claims (net debts) of Norway on foreign countries Increase in net claims (net debts) of Norway on foreign countries during the year according to the census r r r r r r35 42 r Balance of payments (market value). Million kroner I. Net goods and services II. Net interest and transfers Net current account (I+II) III. Changes in assets and liabilities not created by transactions Increase in the net claims (net debts) of Norway on foreign countries during the year according to the Balance of Payments (I+II+III) Deviation in net debts between the two statistics. Million kroner r r r r r r5 698 rl

24 23 The main causes for deviations between the calculated figures of the changes In the net debts (claims) of Norway on foreign countries are: 1) Foreign owned tangible assets in Norway and Norwegian owned tangible assets in foreign countries are excluded from the information collected by the census. 2) Transactions in shares, bearer bonds and other securities are valued at nominal value in the census while they are valued at transaction values in the Balance of Payments Statistics. 3) Transactions are not always registered at the same period in the two different statistics. 4) The register of the census may be incomplete.

25 24 Tabell 1. Fordringer, gjeld og netto fordringer overfor utlandet pr. 31. desember, etter finansobjekt og debitor/kreditorsektor Mill.kr Fordringer Fordringer etter finansobjekt og norsk kreditorsektor I. Gull, SDR, reserveposisjon i IMF og lån til IMF B.1. Norges Bank II. Sedler og skillemynt B.1. Norges Bank B.3. Forretnings og sparebanker III. Bankinnskudd A.1. Statskassen A.4. Kommuneforvaltningen medr. kommuneforetak B.1. Norges Bank B.2. Postgiro og Postsparebanken B.3. Forretnings og sparebanker B.4. Statsbanker 83 2 B.5. Andre kredittinstitusjoner B.6. Forsikringsselskaper my C.1. Statsforetak C.2. Andre norske sektorer IV. Statskasseyeksler B.1. Norges Bank B.6. Forsikringsselskaper my V. Sertifikater B.5. Andre kredittinstitusjoner... C.2. Andre norske sektorer VI. Ihendehaverobligasjoner A.1. Statskassen Norges Bank B.3. Forretnings og sparebanker B.5. Andre kredittinstitusjoner B.6. Forsikringsselskaper my C.1. Statsforetak C.2. Andre norske sektorer VII. Aksjer A.1. Statskassen B.3. Forretnings og sparebanker B.5. Andre kredittinstitusjoner B.6. Forsikringsselskaper my C.1. Statsforetak C.2. Andre norske sektorer VIII. Utlån A.1. Statskassen B.1. Norges Bank B.3. Forretnings og sparebanker B.4. Statsbanker B.5. Andre kredittinstitusjoner B.6. Forsikringsselskaper my C.1. Statsforetak C.2. Andre norske sektorer

26 25 Foreign assets, liabilities and net claims per 31 December, by financial instruments, debtor sector and creditor sector Million kroner Claims * Claims by financial instrument and Norwegian creditor sector I. Gold, SDR, reserve position in the IMF and loans to the IMF B.1. Bank of Norway II. Notes and divisionary coin 8.1. Bank of Norway B.3. Commercial and savings banks III. Bank deposits A.1. The Treasury A.4. Local government incl. municipal enterprises B.1. Bank of Norway B.2. Post Giro and Post Office Savings Bank B.3. Commercial and savings banks B.4. State banks B.5. Other credit institutions B.6. Insurance companies etc. C.1. State enterprises C.2. Other Norwegian sectors IV. Treasury bills B.1. Bank of Norway B.6. Insurance companies etc. V. Certificates B.5. Other credit institutions C.2. Other Norwegian sectors VI. Bearer bonds A.1. The Treasury B.1. Bank of Norway B.3. Commercial and savings banks B.5. Other credit institutions B.6. Insurance companies etc. C.1. State enterprises C.2. Other Norwegian sectors VII. Shares A.1. The Treasury B.3. Commercial and savings banks B.5. Other credit institutions B.6. Insurance companies etc. C.1. State enterprises C.2. Other Norwegian sectors VIII. Loans A.1. The Treasury B.1. Bank of Norway 8.3. Commercial and savings banks B.4. State banks B.5. Other credit institutions B.6. Insurance companies etc. C.1. State enterprises C.2. Other Norwegian sectors

27 26 Tabell 1 (forts.). Fordringer, gjeld og netto fordringer overfor utlandet pr. 31. desember, etter finansobjekt og debitor/kreditorsektor Mill.kr Fordringer Fordringer etter finansobjekt og norsk kreditorsektor (forts.) 1 IX. Kapitalinnskudd A.1. Statskassen B.1. Norges Bank X. Andre fordringer OOOOOOOOOOOOOOOOOOO A.1. Statskassen A.2. Andre statsregnskap A.4. Kommuneforvaltningen medr. kommuneforetak 1 B.1. Norges Bank B.2. Postgiro og Postsparebanken B.3. Forretnings og sparebanker B.5. Andre kredittinstitusjoner B.6. Forsikringsselskaper my C.1. Statsforetak C.2. Andre norske sektorer XI. Fordringer i alt A.1. Statskassen A.2. Andre statsregnskap A.4. Kommuneforvaltningen medr. kommuneforetak B.1. Norges Bank B.2. Postgiro og Postsparebanken 8.3. Forretnings og sparbanker B.4. Statsbanker B.5. Andre kredittinstitusjoner B.6. Forsikringsselskaper my C.1. Statsforetak C.2. Andre norske sektorer

28 Foreign assets, liabilities and net claims per 31 December, by financial instruments, debtor sector and creditor sector Million kroner 27 Claims * Claims by financial instrument and Norwegian creditor sector (cont.) IX. Capital investment A.1. The Treasury B.1. Bank of Norway X. Other claims A.1. The Treasury A.2. Other central government accounts A.4. Local government incl. municipal enterprises Bank of Norway B.2. Post Giro and Post Office Savings Bank Commercial and savings banks B.5. Other credit institutions Insurance companies etc C.1. State enterprises C.2. Other Norwegian sectors XI. Total claims A.1. The Treasury A.2. Other central government accounts A.4. Local government incl. municipal enterprises B.1. Bank of Norway Post Giro and Post Office Savings Bank Commercial and savings banks B.4. State banks B.5. Other credit institutions B.6. Insurance companies etc C.1. State enterprises C.2. Other Norwegian sectors