Norges offisielle statistikk, rekke Xl.

Transkript

1

2 Norges offisielle statistikk, rekke Xl. Norway's Official Statistics, series XI. Rekke XI. Trykt 954. Nr. 6. Norges bergverksdrift 95. Norway's mining industry Lønnsstatistikk 95. Wage statistics Skolestatistikk Statistics on education Forsikringsselskaper 95. Sociétés d'assurances Veterinærvesenet 95. Service vétérinaire. 67. Skogavvirking 949/50-95/5. Roundwood cut Norges postverk 953. Statistique postale Skattestatistikk Tax statistics Skolestatistikk Instruction publique. 7. Folkemengden i herreder og byer. januar 953. Population in rural districts mi! towns Fengselsstyrets årbok Report of the prison administration. 73. Norges handel 95. Del I. Foreign trade of Norway. Part I. 74. Norges jernbaner Chemins de fer norvégiens. 75. Norges industri 95. Industrial production statistics. 76. Jordbruksstatistikk 953. Agricultural statistics. 77. Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v Municipal debt and cash balan etc Kriminalstatistikk 95 og 95. Criminal statistics. 79. Statistikk over landssvik Statistics on treason and collaboration. 80. Stortingsvalget 953. Storting elections. 8. Meieribruket i Noreg 95. Norway's dairy industry. 8. Dødelighetstabeller Life tables according to the mortality experienco g. 83. Statistisk årbok 954. Statistical yearbook of Norway. 84. Sinnssykehusenes virksomhet 95. Hospitals for mental disease. 85. Nasjonalregnskap 938 og National accounts. 86. Fagskolestatistikk og Ecoles professionnelles. 87. Norges elektrisitetsverker 95. Electricity plants. 88. Norges handel 95. Del II. Foreign trade of Norway. _Part II. 89. Lønnsstatistikk 953. Wage statistics. ekke Xl. Trykt 955. Nr. 90. økonomisk utsyn over året 954. Economic survey Folkemengdens bevegelse 95. Vital statistics and migration statistics Veterinærvesenet 95. Service vétérinaire Alkoholstatistikk 953. Alcohol statistics Syketrygden 95. Assurance-maladie nationale Folkemengden i herreder og byer. januar 954. Population in rural districts a d, towns Sunnhetstilstanden og raedisinalforholdene 95. Medical statistical report. 97. Norges bergverksdrift 953. Norway's mining industry.

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 08 BANKSTATISTIKK 953 Banking Statistics 953 STATISTISK SENTRALBYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 955

4 Tidligere utkommet : Tabeller vedkommende Norges Sparebanker i Aarene 870, 87 og 87 N.O.S. ældre Rækker D. No., 873, 874 og 875 D. No., 876, 877 og 878 N.O.S. ny Række D. No., 879 ny Række D. No., 880, og 883 ny Række D. No.. Tabeller vedkommende Norges Sparebanker i Aaret 884 N.O.S. III-3, 8, 5 III-0, 886 III-45, Sparebanker 888 N.O.S. III-9, 889 III-, 890 III-36, 89 III-56, 89 III-73, 893 III-93, 894 III-5, 895 III-4, 896 III-65, 897 III-93, 898 III-3, 899 III-344, 900 IV-3, 90 IV-43, 90 IV-7, 903 IV-93, 904 IV-, 905 V-8, 906 V-44, 907 V-68, 908 V-94, 909 V-8. Norges sparebanker 90 N.O.S. V-53, 9 V-76, 9 V-9, 93 VI-5, 94 VI-58, 95 VI-9, 96 VI-8, 97 VI-47, 98 VI-64, 99 VII-6, 90 VII-35, 9 VII-67, 9 VII-09, 93 VII-49, 94 VII-8, 95 VIII-5, 96 VIII-4, 97 VIII-8, 98 VIII-09, 99 VIII-4';, 930 -VIII-70. For 93 se Statistiske Meddelelser 93. Private aktiebanker 900 N.O.S. IV-3, 90 IV-47, 90 IV-67, 903 IV-00, 904 IV-, 905 V-4, 906 V-43, 907 V-67, 908 V-95, 909 V-9, 9() V-56, 9 V-93, 9 og 93 VI-3, 94 VI-6, 95 VI-86, 9] 6 VI-6, 97 VI-40, 98 VI VI-94, 90 VII-8, 9 VII-57, 9 VII-99, 93 VII-47, 94 VII-85, 95 Statistiske Meddelelser 96, 96 VIII-45, 97 VIII-76, 98 VIII-06, 99 VIII-3, 930 VIII-56, 93 Statistiske Meddelelser 93. Norges private aktiebanker og sparebanker 93 N.O.S. IX-4, 933 IX-4 i, 934 IX-66, 935 IX-93. Norges private aksjebanker og sparebanker 936 N.O.S. IX-0, 937 IX-45, 938 IX-74, 939 X-5, 940 X-7, 94 X-47, 94 X-06, 943 X-09, 944 X-3, 945 X-6, 946 X-56, 947 og 948 XI-8, 949 XI-5], 950 og 95 XI-, 95 XI-6.

5 Forord. Statistisk Sentralbyrå har i den senere tid arbeidd med en utbygging av I tans- og kredittmarkedsstatistikken. Et av hovedformålene er å gi den best Lulige oversikt over fordringsstrukturen og de periodevise endringer i denne. Som et foreløpig resultat av dette arbeid er den tidligere publikasjon 'çorges private aksjebanker og sparebanken i år utvidd til også å omfatte opp-..aver for Norges Bank, Postgiro og Postsparebanken, statsbankene og kredittf, oreningene o.. Den nye statistikken setter større krav til spesifikasjoner, systematisering (, 4 ensartet bruk av definisjoner enn tidligere kredittmarkedsstatistikk gjorde. En har derfor funnet det nødvendig å gjennomføre standardisering av definijoner for objekter og sektorer og dessuten standardisering av statistiske balanse- (. )pstillinger og fordelinger etter næringssektorer. Måten tallene er satt opp på i denne publikasjon avviker en del fra den måten (e enkelte institusjoner publiserer sine regnskaper på. Til gjengjeld har en her fitt sammenliknbare tall for alle banker og dermed bedre muligheter for å kunne A urdere banksystemet under ett. Sekretærene E. Knutzen og M. Selsjord har ståtb for utarbeidingen av bank- ; - a tistikken. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 8. mars 955. Kaare Petersen. A. Mitsem.

6 Preface. The Central Bureau of Statistics is engaged in extending the scope of the finance- and credit-market statistics. One of the principal aims is to provide the best possible survey of the structure of the claims system and of the changes periodically occurring in the latter. As a provisional result of this work the previous publication, " Commercial and Savings Banks in Norway " has this year been extended to include also figures for the Bank of Norway, Post Giro and the Post Office Savings Bank, the state banks and loan associations etc. The new statistics are more exacting with regard to specifications, systematisation and uniformity of definitions than were previous credit-market statisti.:.s. It has therefore been found necessary to standardize definitions of items a L( sectors and, in addition, standardize the balance sheet layouts and distributions by industries. The way in which the figures are compiled in this publication will be somewhat different from the way in which the several institutions publish their accounts. Comparable figures for all banks have been obtained, however, providing a better opportunity of appraising the banking system as a whole. Mr. E. Knutzen and Mr. M. Selsjord were in charge of the compilation of the banking statistics. Central Bureau of Statistics, Oslo, March 8, 955. Kaare Petersen. A. Mitsem.

7 oversikt. Innhold. linledning, 9 Norges Bank 'iksjebanker og sparebanker A. Tallet på banker B. Forvaltningskapitalen og viktigere aktiva- og passivaposter C. Rentenivået 6 D. Driftsresultatet 7 E. Utlån fordelt på næringsgrener 8 Postgiro og Postsparebanken 9 -,tatsbanker 9 I,' redittforeninger o.. 0 '-amlede utlån til de forskjellige næringsgrener 0 '..ammendrag på engelsk 3 Side rabeller I. Norges Bank. Balansekonto pr. 3/-95 og 3/ Norges Bank. Vinning- og tapskonto 95 og Norges Bank. Utlån fordelt på næringsgrener pr. 3/-95, 30/6-953 og 3/ Norges Bank. Folioinnskott spesifisert etter innskytergrupper 95 og :5. Norges Bank. Seddelomløpet fordelt etter valører pr 3/-939 og 3/ Aksjebanker. Balansekonto pr. 3/ Aksjebanker. Vinning- og tapskonto S. Aksjebanker. Enkelte aktiva- og passivaposter gruppert etter størrelsen av forvaltningskapitalen pr. 3/ Aksjebanker. Enkelte hovedposter i balansekonto og vinning- og tapskonto fylkesvis 95 og Aksjebanker fylkesvis gruppert etter rente- og diskontosatser Aksjebanker. Regnskapene fordelt på fylker Aksjebanker. Regnskapene for de enkelte banker Aksjebanker. Alle utlån fordelt på næringsgrener pr. 3/-950 og 3/ Aksjebanker. Månedsbalanse I 5. Aksjebankenes filialer fordelt på fylker pr. 3/ I 6. Sparebanker. Balansekonto pr. 3/ II 7. Sparebanker. Vinning- og tapskonto II S. Sparebanker. Enkelte aktiva- og passivaposter gruppert etter størrelsen av forvaltningskapitalen pr. 3/ Sparebanker fylkesvis gruppert etter rente- og diskontosatser Sparebanker. Fordeling av bankene etter renten for innskott på sparevilkår og vekselobligasjonsdiskonto Sparebanker. Innskottskontiene fordelt på fylker Sparebanker. Regnskapene fordelt på fylker Sparebanker. Regnskapene for de større banker Sparebanker. Forvaltningskapital, innskott og utlån i de enkelte banker pr. 3/

8 5. Sparebanker. Månedsbalanse Sparebanker. Alle utlån fordelt på næringsgrener pr. 3/-950 og 3/ Postgiro og Postsparebanken. Finansiell balanse pr. 3/-95 og 3/ Postgiro og Postsparebanken. Utlån fordelt på næringsgrener pr. 3/-95 og 3/ Postsparebanken. Virksomheten i 95 og Postsparebanken. Vinning- og tapskonto 95 og Postgiro. Virksomheten i 95 og Statsbanker. Balanseutdrag pr. 3/-95 og 3/ Statsbanker. Vinning- og tapskonto for regnskapsårene 95 (95/5) og 953 (95/53) Statsbanker. Ihendehaverobligasjonsgjelden i Statsbanker. Ihendehaverobligasjoner i norske kroner fordelt etter nominelle rentesatser Statsbanker. Ihendehaverobligasjoner i utenlandsk valuta på markedet fordelt etter valutasort og nominelle rentesatser pr. 3/ Statsbanker. Utlån fordelt etter rentesatser pr. 3/ Statsbanker. Utlån fordelt på næringsgrener pr. 3/-95 og 3/ Kredittforeninger o.. Balansekonto pr. 3/-95 og 3/ Kredittforeninger o.. Vinning- og tapskonto 95 og Kredittforeninger o.. Balansekonto og vinning- og tapskonto for de enkelte kredittforeninger Kredittforeninger o. Ihendehaverobligasjonsgjelden i norske kroner i Kredittforeninger o. Ihendehaverobligasjoner i norske kroner fordelt etter nominelle rentesatser Kredittforeninger o. Utlån fordelt etter rentesatser pr. 3/ Kredittforeninger o. Utlån fordelt på næringsgrener pr. 3/-95 og 3/ Samlet utlån i Norges Bank, aksjebanker, sparebanker, Postgiro, Postsparebanken, statsbanker og kredittforeninger o.. fordelt på næringsgrener pr. 3 / Bilag. Tabelloverskrifter og tabellhoder på engelsk 8 Bilag. Fotnoter til tabellene på engelsk 3 Side

9 Contents. r eneral survey. Page it ttroduction 9 l'iae Bank of Norway I ()int-stock and savings banks A. Number og banks B. Principal balance sheet items C. The interest level 6 D. Results of banking operations 7 E. Loans, by industries 8 l'ost Giro and the Post Office Savings Bank 9 - late banks 9 Loan associations, etc 0 l'otal loans by industries 0 -Itmmary 3 Itables. t. Bank of Norway. Balance sheets on 3/-95 and 3/ Bank of Norway. Profit and loss accounts, 95 and Bank of Norway. Loans, by industries on 3/-95, 30/6-953 and 3/ Bank of Norway. Demand deposits, by depositor groups, 95 and Bank of Norway. Note circulation by values on 3/-939 and 3/ Joint-stock banks. Balance sheets on 3/ Joint-stock banks. Profit and loss accounts, M. Joint-stock banks. Principal balance sheet items, by size of total assets on 3/ Joint-stock banks. Principal items in balance sheet and profit and loss account, by counties Joint-stock banks. Interest and discount rates, by counties, i I. Joint-stock banks. Accounts, by counties, i. Joint-stock banks. Accounts for the individual banks, Joint-stock banks. All loans, by industries, on 3/-950 and 3/ Joint-stock banks. Monthly balance sheet, i 5. Branch offices of joint-stock banks, by counties, on 3/ Savings banks. Balance sheets on 3/ I 7. Savings banks. Profit and loss accounts, I S. Savings banks. Principal balance sheet items, by size of total assets on 3/ Savings banks. Tnterest and discount rates, by counties, :0. Savings banks, by rate of interest on savings deposits and by discount rates on renewable bills, I. Savings banks. Deposit accounts, by counties, Savings banks. Summary of accounts, by counties, Savings banks. Summary of accounts for the larger banks, Savings banks. Total assets, deposits and loans of individual banks on 3/ Savings banks. Monthly balance sheet, Savings banks. All loans, by industries on 3/-950 and 3/ The Post Giro and Post Office Savings Bank. Balance sheets on 3/-95 and 3/

10 8 Page 8. The Post Giro and Post Office Savings Bank. Loans by industries on 3/-5 and 3/ The Post Office Savings Bank. Operations in The Post Office Savings Bank. Profit and loss accounts, 95 and The Post Giro. Operations in State banks. Extracts from balance sheets for 3/-95 and 3/ State banks. Profit and loss accounts for financial years 95 (95/5) and 953 (95/53) State banks. Bearer bond debt in State banks. Bearer bonds in Norwegian kroner, by nominal interest rates State banks. Bearer bonds on the market, in foreign currency, by type of currency and nominal interest rates as on 3/ State banks. Loans, by interest rates, on 3/ State banks. Loans, by industries on 3/-95 and 3/ Loan associations, etc. Balance sheets on 3/-95 and 3/ Loan associations, etc. Profit and loss accounts, 95 and Loan associations, etc. Balance sheets and profit and loss accounts for the individual loan associations, 953 Iii 4. Loan associations, etc. Bearer bond debt in Norwegian kroner, 953 IL4 43. Loan associations, etc. Bearer bonds in Norwegian kroner, by nominal interest rates It5 44. Loan associations, etc. Loans, by interest rates, on 3/ Loan associations, etc. Loans, by industries, on 3/-95 and 3/ :6 46. All banks. Total loans at the Bank of Norway, joint-stock banks, savings banks, Post Giro, Post Office Savings Bank, state banks and loan associations, etc., by industries, on 3/-953 t 7 Appendix. Table headings 8 Appendix. Footnotes to tables t3

11 Oversikt. Innledning. I den finansstatistikk som Statistisk Sentralbyrå tidligere har utarbeidd har det ved oppstillingen av balansene stort sett vært nyttet den samme form ;om de enkelte institusjoner selv har lagt til grunn ved publiseringen av sine regn- -;kaper. Oppstillingen har derfor ofte fått et uensartet preg. Dels for å gjøre le enkelte balanser mer oversiktlige og dels for å lette jamføringen av regnskapstall for de forskjellige institusjoner og sektorer har Byrået funnet det nødvendig gjennomføre en standardisering på dette område av definisjonene for objekter og -ektorer og dessuten en standardisering av statistiske balanseoppstillinger og ordelinger etter næringssektorer. Oppdelingen av objektgruppen er slik: A. Finansobjekter.. Gull. Sedler og skillemynt 3. Bankinnskott. Statskasseveksler 5. Ihendehaverobligasjoner 6. Aksjer 7. Lån 8. Andre finansobjekter B. Realobjekter. Spesifikasjonene under de forskjellige objekter er tilpasset de enkelte institusjoner og er ikke bundet av noen standard. De aktive objekter spesifiseres etter debitorsektorer og de passive etter kreditorsektorer etter følgende standard:. Norges Bank. Statskassen 3. Offentlige fond 4. Sosiale trygder 5. Statsforetak 6. skommuner 7. Kommuneforetak

12 0 8. Private aksje- og sparebanker 9. Postgiro og Postsparebanken 0. Statsbanker. Kredittforeninger o... Forsikringsselskaper m. v. 3. Andre norske sektorer 4. Utlandet En har fastsatt rekkefølgen for objektene kommet til følgende generelle standard: etter synkende likviditet og er Aktiva: Gull Kassabeholdning Bankinnskott Statskasseveksler Ihendehaverobligasj oner Aksjer Utlån Andre fordringer Realkapital Aktiva i alt Passiva : Gull Sedler i omløp Bankinnskott Statskasseveksler Ihendehaverobligasjonslån Andre lån Annen gjeld Aksjekapital Annen egenkapital Passiva i alt Om avgrensing av objektene skal nevnes: Bankinnskott avgrenses slik at det svarer til innskott etter lov om Norges Bank av 3. april 89 6, lov om aksjebanker av 4. april 94, jfr. 7, pkt., lov om sparebanker av 4. juli 94, jfr. 9, lov om Norges Postsparebank av 0. desember 948, jfr. 5, dessuten innskott på postgiro og innskott i utenlandske banker. Statskasseveksler omfatter både norske statskasseveksler og utenlandske statsveksler som f. eks. Treasury Bills og U.S. Certificates. Ihendehaverobligasj oner defineres som partialobligasj oner som lyder på ihend e haveren. Obligasjonsgjelden føres opp til pålydende verdi, og for obligasjoner i utenlandsk valuta skjer omregningen til norske kroner etter dagens valutakurs. For obligasjonsbeholdningen har en derimot holdt seg til den bokførte verdi. Med emisjoner menes alle salg av obligasjoner som ikke har vært markedsført. Tilsvarende vil beholdningen av egne obligasjoner for en institusjon være dens beholdning av egne obligasjoner som er kjøpt opp på markedet. Aksjer verdsettes etter samme prinsipper som ihendehaverobligasjoner. Grupperingen etter næringssektorer er overensstemmende med den standard som nå brukes i offentlig norsk statistikk.

13 Norges Bank. Balansekonto for Norges Bank ved utgangen av årene 95 og 953 er gjengitt i tabell. Postene er de samme som de som inngår i Norges Banks egen..ppstilling av balansekontoen, men grupperingen av postene er foretatt i samsvar -m.ed den standardgruppering som er gjennomført i hele kredittmarkeds- ;, t atistikken. De viktigste endringer i balansepostene i 953 framgår av tabell I. Sedler omløp økte med mill. kr. til 3 mill. kr. og lån og annen gjeld med 396 mill. kr. til 676 mill. kr: Gjelden til EPU alene steg med 445 mill. kr. Innskott '..!ikk ned med 58 mill. kr. En viser for øvrig til Norges Banks beretning for 953. Tabell I. Stigning (nedgang ±) i de viktigste av Norges Banks balanseposter i 953. Mill. kr. Aktiva: Gull 3 Kassebeholdning Bankinnskott Statskasseveksler 7 Ihendehaverobligasjoner. Utlån 8 Andre fordringer 4 I alt 36 Passiva: Sedler og skillemyntsedler i omløp Innskott +58 Lån og annen gjeld 396 Aksjekapital Fond 9 I alt 36 Tabell viser vinning- og tapskonto for 95 og 953 og tabell 4 gir en spesifikasjon av folioinnskottene hvert kvartal 953. Utlån fordelt på næringsgrener og seddelomløpet fordelt etter valører tramgår av tabellene 3 og 5. Aksjebanker og sparebanker. A. Tallet pet banker. Årsstatistikken over de private aksjebanker og sparebanker er utarbeidd I å grunnlag av oppgaver fra alle aksjebanker og sparebanker. Ved utgangen av 953 var tallet på aksjebanker og sparebanker henholdsvis 8 og 605. Ved

14 utgangen av 95 var tilsvarende tall 83 og 605. I 953 ble Eids Privatbank AS overtatt av Bergens Kreditbank A/S. Aksjebankene hadde ved utgangen av filialer. I 95 var tallet på filialer 6. B. Forvaltningskapitalen og viktigere aktiva- og passivaposter. Tabellene 6 og 6 viser henholdsvis aksjebankenes og sparebankenes balansekonti. Forvaitningsbevis var i tidligere publikasjoner holdt utenfor aksjebankenes regnskaper. I år er forvaltningsbevisene tatt med under passiva-post III, 8. Tallene for tidligere år er rettet opp tilsvarende. Endringene i de viktigste balanseposter i de siste to år framgår av tabell Tabell II. Stigning (nedgang ) i 95 og 953 i de viktigste balanseposter. Mill. Ay. Aktiva: Kassebeholdning I regning med Norges Bank Statskasseveksler Disse likvide midler i alt I regning med andre banker Ihendehaverobligasjoner og aksjer. Pantobligasjoner Veksler, vekselobligasjoner og gjeldsbrev.... Kassekreditt m v Utlån til statsbanker Andre fordringer Realkapital -, Aksjebanker Sparebanker Tilsammen Aksjebanker Sparebanker Til - sammen ±4 ± 4 ± ±7 ± ± Forvaltningskapital Passiva: Innskott på anfordring» termin» sparevilkår» 6 mndr. oppsigelse : ± ± :33 Innskott i alt fra andre enn banker ::53 I regning med banker Ihendehaverobligasjonslån Andre lån Annen gjeld Uopptjent diskonto Aksjekapital, fond og udisponert overskott ± Ii :- 46 ± Forvaltningskapital )3 Forvaltningskapitalen økte i 953 med 66 mill. kr. i aksjebankene og 357 mill. kr. i sparebankene, altså med tilsammen 43 mill. kr. I 95 var de tilsvarende

15 3 t all 06, 60 og 466 mill. kr. Ved utgangen av 953 utgjorde forvaltningskapitalen aksjebankene mill. kr. og i sparebankene 5 80 mill. kr. Innskott i alt ra andre enn banker gikk opp med 353 mill. kr. i 953 mot 430 mill. kr. i 95. Av oppgangen i 953 falt 3 mill. kr. på aksjebankene og 330 mill. kr. på spare- Iankene. Innskott på anfordring gikk ned med 93 mill. kr. i aksjebankene, mens de steg med 0 mill. kr. i sparebankene. Innskott på sparevilkår og 6 mane- ( lers oppsigelse økte med tilsammen 7 mill. kr. i aksjebankene og med 3 mill. kr. i sparebankene. Summen av de likvide midler kassebeholdning, i regning med Norges Bank og statskasseveksler sank med mill. kr. i aksjebankene, mens de steg med 9 mill. kr. i sparebankene. Beholdningen av ihendehaverobligasjoner og aksjer viste i 953 liksom i de to foregående år betydelig nedgang. I aksjebankene var 3 iedgangen 84 mill. kr., fra 867 mill. kr. til 783 mill. kr. og i sparebankene mill. kr., fra 7 mill. kr. til 689 mill. kr. Pantelån gikk ned med 8 mill. kr. i ksj ebankene, til 795 mill. kr., mens de steg med 38 mill. kr. i sparebankene, til 570 mill. kr. Aksjebankenes nettofordringer på utlandet økte i 953 med 5 mill. kr. il )essuten var det en øking i nettofordringene vedrørende udisponerte remburser ),a 3 mill. kr. Tabell III viser tallene for remburser i aksjebankene i 95 og 953. Tabell III. Remburser i aksjebankene pr. 3. desember 95 og 3. desember 953. Mill. kr Rembursdebitorer : ksepterte kreditteksportremburser \ pnede, udekte eksportremburser Ilnenlandske rembursdebitorer I alt. Rembru,rskreditorer : A ksepterte kredittimportremburser ',pnede, udekte importrembur4er i utenlandsk mynt Apnede, udekte importremburser i norske kroner. )ekte, men udisponerte importremburser i utenlandsk mynt.. )ekte, men udisponerte importremburser i norske kroner... nnenlandske remburskreditorer I ait I likhet med tidligere har en i tabellene 8 og 8 gruppert aksje- og sparebankene etter forvaltningskapitalens størrelse. I tabell IV er regnet ut de enkelte statusposters prosentvise andel i forvaltningskapitalen i banker av forskjellig størrelse, og i tabell V er gitt en grovere fordeling av tallet på banker og forvaltningskapitalen i 95 og 953.

16 4 Tabell IV. Statuspostenes prosentvise andel i forvaltningskapitalen i banker av forskjellig størrelse 3. desember 953. Alle banker Forvaltningskapital (Mill. kr.) Un der til til til til til til til til 00 til og Ov(r Aksjebanker: Forvaltningskapital )0 Aktiva : Kassebeholdning, i Norges Bank og Postgiro I regning med aksjebanker og sparebanker Statskasseveksler Ihendehaverobligasjoner og aksjer Pantobligasjoner Norske veksler, vekselobligasjoner og gjeldsbrev Kassekreditt m v Andre aktiva Passiva : Innsk. på anfordr. og term Innskott på tid I regning med norske banker. Andre passiva Aksjekapital og fond... Sparebanker: Forvaltningskapital Aktiva : Kassebeholdning i Norges Bank og Postgiro I regning med aksjebanker og sparebanker Statskasseveksler Ihendehaverobligasjoner og aksjer Pantobligasjoner Norske veksler, vekselobligasjoner og gjeldsbrev. Kassekreditt m. v. Andre aktiva Passiva : Innskott på anfordring og termin Innskott på tid I regning med banker.. Andre passiva Fond _ ).6 so ).8 :".4

17 5 Tabell V. Aksjebanker og sparebanker etter forvaltningskapitalens størrelse. Forvaltningskapital Antall Aksjebanker Sparebanker Samlet forvaltn.kap. Mill. kr. Samlet forvaltn.kap. Samlet forvaltn.kap. Samlet forvaltn.kap. Antaltall An- Antall Pct. Mill. Mill. Mill. Pct. Pct. kr. kr. kr. Pct. Mill. kr. 8 I nder til :.0 til til () til (4) til o er A Ile banker Tabell VI viser aksje- og sparebankenes beholdning av forskjellige slags wrdipapirer i 95 og 953. Endringene i verdipapirbeholdningene går fram av ti bell VII. Liksom i de to foregående år har bankene også i 953 redusert sine bi holdninger. Særlig sterkt har de redusert sine beholdninger av statsobligasjoner. Tabell VI. Aksjebankenes og sparebankenes beholdning av verdipapirer 3. desember 95 og 3. desember 953. Mill. kr Verdipapirer Aksjebanker Sparebanker Tilsammen Aksjebanker Sparebanker Tilsammen Norske: Statsobligasjoner. Statsbank- og andre statsgaranterte obligasjoner Fylkes- og kommuneobligasjoner. Kredittforeningsobligasjoner Andre ihendehaverobligasjoner Statsgaranterte aksjer Andre aksjer Utenlandske: Statsobligasjoner. Andre ihendehaverobligasjoner Aksjer I alt.... Av dette: Ihendehaverobligasjoner Aksjer

18 6 Tabell VII. Øking (nedgang i aksje- og sparebankenes beholdning av ihendehaverobligasjoner 95, 95 og 953. Mill. kr I alt Aksjebanker Sparebanker Aksjebanker Sparebanker Aksjebanker Sparebanker I alt I alt Ihendehaverobligasjoner. i alt ± Av dette: Statsobligasjoner Statsgaranterte obligasjoner +00 ± ± ±38. ± ± ± 7 ± ± 8 Fylkes- ogkommuneobligasjoner ± 3 ± 3 ± 6 ± ± 7 3 ± 4 Kredittforeningsobligasjoner ± 9 ± 9-3 ± Andre norske ihendehaverobligasjoner 3 ± ± ± Utenlandske ihendehaverobligasjoner - - ± ± ± C. Rentenivået. Tabellene 0 og 9 viser henholdsvis aksjebankene og sparebankene fylk,s vis gruppert etter rente- og diskontosatser. Alle aksjebanker betalte / pct. rente for innskott på sparevilkir og pct. for innskott på 6 mndr. oppsigelse. Disse satser ble også brukt av det overveiende antall sparebanker, idet bare 7 banker ga pct. for innskotti:)i sparevilkår og 4 banker ga / pct. og banker Y pct. for innskott på 6 mn..lr. oppsigelse, mens alle de andre ga samme rente som aksjebankene. For innskott på anfordring ble det i alminnelighet ikke betalt rente. Pantelånsrenten for. prioritetslån var for det meste 3 og 3 / pct. bade i aksjebankene og sparebankene. Den mest brukte vekseldiskonto var 3 / og 4 pct. i begge bankgrupper. Disse satser var også de mest anvendte for vekselobligasjonslån. Kassekredittrenten varierte mellom 3/ og 4 / pct. i aksjebankene og mellom 3 og 5 pct. i sparebankene. Den typiske prosentsats var 3 3/4 i aksjebankene og 4 i sparebankene. På grunn av omlegging av skjemaene er det vanskelig å si noe om endringene i rentesatsene fra foregående år. Tabell 0 viser sparebankene fordelt etter renten for innskott på sparevilkår og vekselobligasjonsdiskon.to.

19 7 D. Driftsresultatet. Aksjebankenes og sparebankenes vinning- og tapskonto for 95, 95 og I 953 er gitt i tabellene 7 og 7. I tabell VIII nedenfor er de viktigste postene i'ort opp. Endringene fra foregående år framgår av tabell IX. Tabell VIII. Bankenes viktigste inntekts- og utgiftsposter i 95, 95 og 953. Mill. kr. Aksjebanker Sparebanker Netto renteinntekt inntekter I alt _ iiministrasjonsutgifter vskrivninger )'verskott dette skatter Tabell IX. Stigning (nedgang i 95 og 953 i de viktigste inntekts- og utgiftsposter. Mill. kr I alt Aksjebanker Sparebanker Aksjebanker Sparebanker I alt Inntekter: Lenter og diskonto av utlån enter og utbytte av verdipapirer 0.6 ± t: enter fra andre banker " visjon ± ± idre inntekter,verforsler --: 0.4 ± I alt :- ± ± :- 0. ±.4 ± 0.5 ±.4 -:- 0.5 ± Utgifter: :enter til innskyterne wire renter ciministrasjonsutgifter S katter rskrivninger i t bytte ( ver ( verførsler ± :- 0. ± ± ± ±.7 I alt

20 8 Renter og diskonto av utlån steg i aksjebankene fra 43. mill. kr. i 95 til 55. mill. kr. i 953. I sparebankene var den samme inntektspost henholdsvis 9.4 mill. kr. og 0.6 mill. kr. Renter til innskyterne i 953 utgjorde i aksjebankene 44.9 mill. kr., 3 mill. kr. mer enn i 95. I sparebankene var disse renter 7. mill. kr., 5 mill. kr. større enn i 95. At denne post er så meget større i sparebankene enn i aksjebankene, til tross for at de samlede innskott er større i aksjebankene enn i sparebankene, skyldes at sparebankene har en relativt meget større del av sine innskott på sparevilkår og 6 mndr. oppsigelse enn aksjebankene. Skatter til stat og kommuner steg i aksjebankene fra 33.9 mill kr. i 95 til 35.8 mill. kr. i 953, mens de i sparebankene gikk ned fra.4 mill. kr. til 9.9 mill. kr. Avskrivninger gikk i aksjebankene ned fra 39.6 mill. kr. til 38.7 mill. kr. og økte fra 8.6 mill. kr. til.0 mill kr. i sparebankene. E. Utlein fordelt på næringsgrener. Statistisk Sentralbyrå har siden 947 hvert halvår innhentet oppgaver fra en del større banker over større utlån fordelt på næringsgrener. Fra og med 3. desember 953 blir det hentet inn slike oppgaver fra et nytt utvalg banker, som gjør det mulig å beregne alle utlån i samtlige banker. Siste fullstendige undersøkelse av alle utlån fordelt på næringsgrener var pr. 3. desember 950. Tabellene 3 og 6 gir tall fra den fullstendige undersøkelse 3. desember 950 og beregnede tall etter tellingen pr. 3. desember 953. I tabell X er utlånene fordelt prosentvis på de viktigste næringsgrener. Utlånene i aksjebankene økte fra 3 58 mill. kr. i 950 til mill. kr. i 953. Industrien var den næring som hadde den relativt største del av aksjebankenes utlån både i 950 og 953. I 950 ble 6.5 pct. og i pct. av alle utlånene gitt til industrien. Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri hadde i pct. av alle utlån fra aksjebankene og tekstil- og bekledningsindustri 4.9 pct. mot henholdsvis 4.4 pct. og 3.8 pct. i 950. På den annen side viste utlån til kjemisk industri, kull- og mineraloljeforedling og til primær j ernog metallindustri relativ nedgang. Utlånene fra aksjebankene til låntakere i gruppen varehandel var.3 pct. i 953 og.6 pct. i 959. I sparebankene økte utlånene fra 44 mill. kr. i 950 til 3 5 mill. kr. i 953. For utlån til låntakere i gruppen eiendomsdrift steg den prosentvise andel fra 38. i 950 til 45.6 i 953, mens denne gikk ned fra.8 pct. til 0. pct. i jord- og skogbruk og fra 5. til.6 pct. i gruppen bygge- og anleggsvirksomhet.