Studieplan Fagskoleutdanning i soneterapi. Kull Institutt for helhetsmedisin

Transkript

1 Studieplan Fagskleutdanning i sneterapi Kull 2018 Institutt fr helhetsmedisin Side 1 av 27

2 Innhldsfrtegnelse 1. INNLEDNING YRKESMULIGHETER OPPTAKSKRAV POLITIATTEST OVERORDNET MÅL FOR STUDIET FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAPER FERDIGHETER GENERELL KOMPETANSE ARBEIDS- OG LÆRINGSFORMER UTDANNINGSTILBUDETS NIVÅ, OMFANG/ARBEIDSMENGDE OG LENGDE NÆRVÆRSPLIKT VURDERINGS- OG EKSAMENSORDNINGEN FAGLIG INNHOLD I STUDIET STUDIETS OPPBYGGING OG FAGENES SAMMENHENG SONETERAPI Frventet læringsutbytte Faglig innhld Organisering g arbeidsfrmer Vurdering ØREAKUPUNKTUR Frventet læringsutbytte Faglig innhld Organisering g arbeidsfrmer Vurdering KLINIKKPRAKSIS Frventet læringsutbytte Innhldet i praksisen GRUNNMEDISIN (ANATOMI, FYSIOLOGI OG PATOLOGI) Frventet læringsutbytte Faglig innhld Organisering g arbeidsfrmer Vurdering ERNÆRINGSLÆRE Frventet læringsutbytte Faglig innhld Vurdering VEKS MED FORDYPNING I KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING Frventet læringsutbytte Faglig innhld Organisering g arbeidsfrmer Vurdering FAGOPPGAVE PENSUMLITTERATUR Side 2 av 27

3 1. Innledning Studieplanen fr fagskleutdanning i Sneterapi ved Institutt fr helhetsmedisin er et dkument fr fagpersnalet, studentene g administrasjnen ved utdanningen. Studieplanen er revidert pr. februar 2018, g gjelder fr skleårene 2018/2020 fagskleutdanning i sneterapi. Planen gir en versikt ver studietilbudet med hensyn til mål, mfang, faglig innhld, frventet arbeidsmengde fr studentene g vurderingsfrmer. Planen beskriver sammenhengen mellm de frskjellige fag g fagemner sm inngår i studietilbudet. Studiet er gdkjent av NOKUT sm en ffentlig gdkjent fagskleutdanning g Nrges Naturterapeuters Hvedrganisasjn (NNH). 2. Yrkesmuligheter Studiets mål er å utdanne kvalifiserte sneterapeuter sm etter endt utdanning skal ha fått tilstrekkelig kunnskap g erfaring til å ta hånd m sine pasienter på en helhetlig g prfesjnell måte. De skal tilby behandling sm er faglig g etisk frsvarlig i frhld til pasientens behv g situasjnen fr øvrig. Herunder skal terapeuten kunne vurdere hvrvidt pasienten ikke bør behandles g i stedet henvises til annet helsepersnell. Sneterapi er en av de mest brukte frmene fr alternativ behandling i Nrge. Sm sneterapeut vil du kunne hjelpe dine pasienter med behandling av reelle skader/plager g sm frebyggende behandling.. Arbeidsmulighetene mange g varierte g man kan i str grad selv bestemme sin egen arbeidstid. Sm ferdig terapeut kan du etablere egen klinikk eller jbbe i samarbeid med andre terapeuter i et klinikkfellesskap. Sneterapi er en refleksterapi (av enkelte gså kalt reflekslgi) sm grunnleggende går ut på at man ved hjelp av stimulering (trykk g sne) bl.a. under føttene kan påvirke relevante krppsdeler. Ved IFH lærer du å behandle føttenes g ørenes sner. Sneterapi brukes både frebyggende g sm behandling fr ulike lidelser. En sneterapeut retter sin virksmhet mt pasienter sm ppsøker vedkmmende fr behandling fr ulike plager g sykdmmer. Pasientgruppen mfatter mennesker innen alle aldersgrupper. I løpet av studiet vil studentene få en bred g variert praksisperide sm gjør vergangen til arbeidslivet lettere. 3. Opptakskrav Det generelle kravet fr pptak til våre fagutdanninger er fagbrev eller yrkeskmpetanse fra studieretning fr helse- g ssialfag, aktivitør eller tilsvarende. Dette utdanningsprgrammet fører til følgende yrker: helsefagarbeidere, helsesekretær, hudpleier, barne- g ungdmsarbeidere, rtpeditekniker, ftterapeut, aptekertekniker, tannhelsesekretær, ambulansearbeider. Det kan gså gjøres pptak på grunnlag av realkmpetanse sm vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle (ta kntakt med sklens administrasjn fr å få tilsendt reglene fr realkmpetansevurdering). Side 3 av 27

4 3.1 Plitiattest I følge fagsklelven 12 kan fagsklen kreve at studentene, sm kan kmme i kntakt med mindreårige sm en del av klinisk undervisning eller praksispplæring, må legge frem plitiattest sm mtalt i plitiregisterlven 39 første ledd. 4. Overrdnet mål fr studiet Det verrdnede mål fr sneterapiutdanningen ved IFH er: Å utdanne sneterapeuter sm etter 2 års studier har fått tilstrekkelig kunnskap g ferdigheter til å tilby pasienter behandling sm er adekvat g frsvarlig i frhld til pasientens behv g situasjnen fr øvrig. Herunder skal terapeuten kunne vurdere hvrvidt pasienten ikke bør behandles g i stedet henvises til annet helsepersnell. Å gi studentene kmpetanse g erfaring sm gjør dem egnet til å tilby sine tjenester i markedet, enten gjennm etablering av egen virksmhet eller ved ansettelse hs andre. Å bevisstgjøre studentene de ferdigheter de har tilegnet seg, g mtivere dem til å anvende disse med ydmykhet, g med respekt fr de pasienter sm viser dem tillit sm terapeuter. Å gi studentene kunnskap m g frståelse fr de grenser lvverket setter fr utøvelse av alternative behandlingsmetder. Å gi studentene innsikt i at læring er en livslang prsess g tydeliggjøre fr dem behvet fr å hele tiden søke å ppdatere seg innen faget sitt. 5. Frventet læringsutbytte I tråd med bestemmelsen i det nasjnale kvalifikasjnsrammeverket frventes det at kandidatene etter fullført fagskle1 i sneterapi skal ha ppnådd følgende læringsutbytte i frm av kunnskaper, ferdigheter g generell kmpetanse: 5.1 Kunnskaper Studenten har kunnskap m menneskekrppens anatmi g fysilgi har kunnskap m ulike sykdmmers symptmer g behandling, g innsikt i hvrdan sykdmmen kan virke inn på pasientens fysiske arbeidsevne g liv har kunnskap m begrensninger g kntraindikasjner fr sneterapi g frstår når man ikke behandler lidelser/sykdmmer eller tilstander sm ligger utenfr sneterapeutens kmpetansefelt har kunnskap m terien bak sneterapi g øreakupunktur sm behandling, samt ulike behandlingsstrategier g eller frventet virkning av disse har kunnskaper m snenes plassering på føttene g punktenes plassering på ørene har kunnskaper m tradisjnell kinesisk medisin g meridiansystemet har kunnskaper m naturmedisinsk filsfi har kunnskap m grunnleggende kst g ernæringslære g innsikt i frhldet mellm mat, næringsstffer g helse har kunnskap m det ffentlige helsevesens ppbygging, frstår hvilken plass sneterapi har sm kmplementær behandling i det helhetlige helsetilbudet har kunnskap m bransjen, g innsikt i de lver, regler g bestemmelser sm regulerer denne, g frstår de begrensninger dette gir fr virksmheten har innsikt i hvrdan man kan lese g nyttiggjøre seg frskningsrapprter, g kan ppdatere sin faglige kunnskap Side 4 av 27

5 5.2 Ferdigheter Studenten har ferdigheter g vurderingsevne i undersøkelse g analyse av pasienten kan identifisere sykdmmer/lidelser sm skal henvises videre til relevant helsepersnell kan anvende sin faglige kunnskap fr å velge relevante behandlingsmetder innen sneterapi/øreakupunktur, g å benytte disse på en etisk frsvarlig måte fr pasienten i samsvar med innlærte metder kan kjenne igjen de vanligste sykdmmer/plager fr å kunne gi en relevant behandling kan anvende sine faglige kunnskaper fr å frebygge sykdmmer g plager kan anvende sin faglige kunnskap i kmmunikasjn g samhandling med pasienten, kllegaer g andre utøvere av alternativ behandling kan veilede pasienter i hvrdan de selv kan bidra med å frebygge sykdmmer g lidelser, herunder gså gi enkle kstråd kan søke å finne nytt fagstff g vurdere relevansen i dette kan ta anamnese g føre jurnal ver undersøkelse g behandling på en slik måte at Frskrift m pasientjurnal fastsatt av Ssial- g helsedepartementet 21. desember 2000, blir fulgt på alle gjeldende punkter. kan pprette g drive egen praksis sm sneterapeut 5.3 Generell kmpetanse Studenten har frståelse fr etiske dilemmaer g utfrdringer i arbeidet sm sneterapeut har utviklet frståelse fr hvilke etiske prinsipper sm ligger til grunn når man arbeider med pasienter kan anvende sin faglige kunnskap i kmmunikasjn g samhandling med pasienten, kllegaer g andre utøvere av alternativ behandling kan være knstruktiv i sammenheng med det å integrere sneterapi g øreakupunktur med andre behandlingsmetder kan frmidle fagstff skriftlig g muntlig i kmmunikasjn med andre behandlere kan lese g nyttiggjøre seg frskningsresultater i yrkesutøvelsen g reflektere ver egen fagutøvelse viser respekt fr pasientens behv, integritet g rettigheter har fått grunnlag fr vedvarende faglig g persnlig utvikling Persnlig kvalifisering Studentens persnlige kvalifisering er av str betydning fr den framtidige yrkesutøvelsen, g vil på ulike måter være tema gjennm hele studiet. Dette vil bli vektlagt gjennm tilbakemeldinger i hele studieperiden g særlig vektlagt i praksisperidene. Skikkethetsvurdering Vitnemål fr fullført studium frutsetter at studenten er skikket fr yrket. Løpende skikkethetsvurdering skal fregå gjennm hele studiet særlig vektlagt praksisperidene, g inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige g persnlige frutsetninger fr å fungere sm sneterapeut. Side 5 av 27

6 6. Arbeids- g læringsfrmer Sneterapeut er et praktisk yrke, men mye av utdanningen vil likevel bestå av teretiske fag. Dette frdi kravene fra bransjen bl.a. NNH (Nrges Naturterapeuters Hvedrganisasjn) g SABORG, stiller krav til at terapeuter har en felles plattfrm innen grunnmedisin g VEKS-fag. Studentene vil fra første dag få innføring i den praktiske delen ved utdanningen, g det vil gjennm hele studiet være et balansert frhld mellm teri g praksis slik at studentene får frståelse fr betydningen av den teretiske kunnskapen de må tilegne seg. Lærer/veileder benytter ulike undervisningsmetder / læringsfrmer i frhld til de enkelte elementene i utdanningstilbudet. Det er behv fr både praktiske g teretiske læremetder g valg av undervisningsmetder / læringsfrmer skal bygge pp under studentenes læringsutbytte. Det vil både være tradisjnell undervisning i frm av frelesninger fra tavle g praktisk veiledning g trening i behandlingsteknikker. I den praktiske undervisningen vil flere læringsfrmer bygge på at studentene selv er aktivt med i læringen. De arbeider sammen i grupper eller t g t fr å få trening i samarbeid g samspill med andre. Den enkelte student har selv ansvar fr egen læring g det er viktig at all undervisning følges pp av selvstendig refleksjn g studentaktiviteter, både individuelle g kllektive. Det frventes at den enkelte student deltar aktivt i samspill med sine medstudenter. IFH vil i str grad legge til rette fr studentsamarbeid. Gjennm praksisperiden i tredje eller fjerde semester skal studentene få ferdigheter i å løse knkrete prblemer gjennm refleksjn g praktisk bruk av kunnskap. Dette innebærer at mye av undervisningen tar utgangspunkt i relevante eksempler hvr studenten deltar aktivt både sammen med veileder g medstudenter m læringen. Veiledning innebærer samtaler mellm student(er) g veileder. Veiledning har en sentral funksjn når det gjelder å fremme studentens faglige g persnlige utvikling, g vektlegges derfr tungt gjennm studiet. Veiledning kan fregå både i grupper g individuelt. Læringsfrmer sm benyttes Undervisningsbasert læring - Frelesning: klassevis eller fr flere klasser samlet. Læreren vil her variere med å bruke tavle, presentasjner, vising av illustrerende videfilmer. - Praktisk veiledning, individuelt eller i gruppe - Praktiske øvelser i sklens lkaler: gruppebasert g individuell trening i praktiske ferdigheter - Klinikktrening: praksis under veiledning med utgangspunkt i pasientsituasjner eksterne pasienter sm behandles på sklen - Ekstern praksis på klinikk eller i en helseinstitusjn Egenstudier: - Pensumlitteratur (bøker/kmpendier etc.) - Prsjektarbeid: innlevering av jurnaler g fagppgave - Kllkviegrupper: grupper rganisert av studenter - Egenpraksis: selvstendig praksis utenfr sklens mråde, hvr studenten selv skaffer pasienter, innhenter pplysninger g gjennmfører analyse g behandling. Regelmessig ppfølging fra veileder. Side 6 av 27

7 7. Utdanningstilbudets nivå, mfang/arbeidsmengde g lengde Studiet i sneterapi går ver 4 semestre. Studiet er rganisert ved at studentene er på sklen i samlinger à 4-6 dager ca. hver tredje/fjerde uke. Antall undervisningsdager pr. måned kan variere fra semester til semester. I tredje eller fjerde semester skal studenten ha 20 dager klinisk praksis ved sklen - 1 dag pr uke i 20 uker. 8. Nærværsplikt Fr emnene sneterapi, øreakupunktur g kmmunikasjn/samhandling kreves minimum 80 prsent tilstedeværelse i undervisning på sklen, g 90 prsent tilstedeværelse i lærerveiledet klinikkpraksis på sklens klinikk. Sklen legger til rette fr at studenten får gjennmført sin utplassering med 100 % tilstedeværelse, g vil gså legge til rette fr at studenten får gjennmført sine bligatriske praksistimer både de lærerveiledete g egenpraksisen. Har studenten mellm % fravær gis et ekstra arbeidskrav. Arbeidskravet kan være at studenten Timemfang fr fagutdanning i sneterapi Fagemner Undervisningstimer Egenstudie Sneterapi (Østens filsfi, TCM,ftsneterapi) Klinisk trening Medisinsk grunnstudium Ernæringslære Øreakupunktur VEKS (Vitenskap, Etikk, Kmmunikasjn g Samfunn) med frdypning i kmmunikasjn g samhandling. må gjøre en ekstra ppgave hjemme g levere til faglærer. Ved fravær utver 30 % mister studenten retten til å gå pp til eksamen. Ved levering av sykemelding kan studenten benytte seg av tilrettelagt studieløp. I delemnet muskulær sneterapi kreves 100 % tilstedeværelse fr å kunne gå pp til praktisk avsluttende eksamen. Dersm studenten er brte deler eller hele undervisningen må dette taes igjen året etter fr å kunne ferdigstille utdanningen. Utdanningen krever str egeninnsats i frm av selvstudier/gruppearbeid g ppgaveskriving både i praktiske g teretiske emner. 120 Utplasseringspraksis (institusjn eller klinikk) 40 Førstehjelpskurs 8 Fagppgave Ttalt antall undervisningstimer 944 Beregnet timer egenstudie Side 7 av 27

8 9. Vurderings- g eksamensrdningen Karakterskala A F sm brukes ved fastsetting av karakter i skriftlig eksamen ved utdanningen. På skriftlige eksamener kreves 60 % riktig fr å få bestått (E) Fr avsluttende praktisk/teretisk eksamen gis Bestått / Ikke bestått, her kreves 80 % riktig fr å få Bestått. Symbl Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A B C D E F Fremragende Meget gd Gd Nkså gd Tilstrekkelig Ikke bestått Fremragende prestasjn sm klart utmerker seg. Kandidaten viser svært gd vurderingsevne g str grad av selvstendighet. Meget gd prestasjn sm ligger ver gjennmsnittet. Kandidaten viser meget gd vurderingsevne g selvstendighet. Jevnt gd prestasjn sm er tilfredsstillende på de fleste mråder. Kandidaten viser gd vurderingsevne g selvstendighet på de viktigste mrådene. En gd prestasjn med nen mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne g selvstendighet. En akseptabel prestasjn med nen vesentlige mangler. Kandidaten viser en tilfredsstillende grad av vurderingsevne g selvstendighet Prestasjn sm ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser liten eller manglende vurderingsevne g selvstendighet. IFH benytter ulike metder fr måling av kunnskap i de frskjellige fagene: Skriftlig eksamen Praktisk/muntlig eksamen Fagppgaver/bligatrisk arbeidskrav/hjemmeeksamen Karakterer settes ut fra en skala fra A F, hvr karakterene A E gir uttrykk fr bestått. I enkelte fag benyttes Bestått/Ikke bestått. Se gså sklens dkument «Frskrift m pptak, studier, eksamen g klagerett ved Institutt fr helhetsmedisin» Kapittel 4 g 5, samt fagbeskrivelse fr det enkelte fag. Studenten får melding m sensur senest innen en måned etter eksamensdat. Side 8 av 27

9 10. Faglig innhld i studiet Nedenfr presenteres emnene i studietilbudet. Oversikten viser hvilke emner sm inngår i de frskjellige semestre. Antall undervisningstimer i hvert semester kan variere ne i de frskjellige årskull. Klinisk praksis er satt pp i 3. g 4. semester. Fag 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester Sneterapi Medisinsk grunnstudium Øreakupunktur 96 Ernæringslære 64 VEKS m/ frdypning i kmmunikasjn g samhandling Klinisk praksis Utplasseringspraksis Studiets ppbygging g fagenes sammenheng De frskjellige fag/emner i undervisningen er satt sammen ut fra en vurdering av at studentene skal få en helhetlig utdanning sm terapeut. Med kunnskaper fra den vestlige g østlige frståelsen av sykdm g helse, blir helheten ivaretatt, g hver pasient får en individuell tilpasset behandling. Innhldet i de frskjellige emnene er beskrevet i det følgende. Medisinsk grunnstudium gir studentene en slid plattfrm i grunnleggende frståelse av menneskekrppens funksjn g de ulike sykdmmers symptmer g behandling. Sneterapi er hvedemnet i denne utdanningen. Studentene tilegner seg fagkunnskaper g frståelse fr sneterapi sm behandlingsmetde på et høyt nivå. Sneterapiutdanningen mfatter en grundig innlæring av snene på føttene, g snene i ørene, benevnes sm øreakupunktur evt. Auriclterapi. Dette er t micrsystemer sm kmbineres i behandlingen. Behandlingene kan gså utføres hver fr seg, men sammen utfyller metdene hverandre. Snene behandles med spesielle trykkteknikker. I emnet sneterapi har vi integrert en del fagemner fra den tradisjnelle kinesiske medisinen ( Traditinal Chinese Medisin, TCM), sm benyttes til å analysere anamnesen g finne den mest hensiktsmessige måten å benytte sneterapien på. Fra TCM benyttes blant annet meridianlæren, 5- elementlven, rganuret g begrepene Yin/Yang. I emnet ernæringslære får studentene en grunnleggende innføring i kst g ernæring. De skal kunne gjenkjenne de vanligste livsstilssykdmmer, matvareallergier g spisefrstyrrelser g således vite når de skal henvise pasienten videre til lege eller ernæringsfysilg. Studenten skal gså kunne gi pasienten enkle kstråd. Side 9 av 27

10 I VEKS m/frdypning i kmmunikasjn g samhandling skal studentene få den nødvendige kunnskap fr å være i stand til å utøve sitt yrke på en etisk frsvarlig måte g med selvstendig behandlingsansvar. Fr de fleste av våre studenter innebærer yrkesvalget start av egen klinikk. Vi har derfr integrert delemnet Oppstart av egen bedrift sm tar fr seg alle vesentlige elementer knyttet til ppstart g drift av egen bedrift. Førstehjelpskurs er inkludert i studiet sm et bligatrisk emne. Fr medlemskap i NNH kreves det at man har gjennmført grunnkurs i førstehjelp. Studenten skal etter fullført utdannelse kunne sette sammen de frskjellige emner til en helhetlig behandling: Ta i mt pasienten g vise et gdt samspill med vedkmmende gjennm hele behandlingen (Fag: VEKS med frdypning i kmmunikasjn g samhandling, Sneterapi) Intervjue pasienten g ut fra intervju g undersøkelser skrive anamnese, analysere denne g treffe de nødvendige behandlingstiltak. (Fag: Sneterapi, Medisinsk grunnstudium, Ernæringslære, VEKS med frdypning i kmmunikasjn g samhandling) Vite når pasienten ikke skal behandles ut fra indikasjner/ kntraindikasjner etter nrsk lv, samt sett fra sneterapiens terapeutiske prinsipper. Eventuelt henvise pasienten til lege eller annet helsepersnell. (Fag: Sneterapi, Medisinsk grunnstudium, Ernæringslære). Behandle ut fra de vurderinger sm er gjrt (Fag: Sneterapi (både føttenes g ørenes sner) Gi pasienten råd fr hva han eventuelt kan gjøre selv fr å bedre sin helse, samt legge pp en videre behandlingsplan i samarbeid med pasienten. Eventuelt gså råde pasienten til å ppsøke annet helsepersnell eller ernæringsfysilg. Skrive frtløpende jurnal. (Fag: Sneterapi, Ernæringslære, Medisinsk grunnstudium, VEKS med frdypning i kmmunikasjn g samhandling). Side 10 av 27

11 10.2 Sneterapi Studentene skal ppnå nødvendige fagkunnskaper g utvikle grunnleggende frståelse fr g ferdigheter i sneterapi sm behandlingsmetde. Ved fullført utdannelse skal studenten ha tilegnet seg tilstrekkelige kunnskaper innen emnene sneterapi g TCM. Likeledes skal de ha tilegnet seg kunnskaper m g frståelse fr fagets histrikk g etikk. Like viktig skal det være å ha kunnskaper m kntraindikasjner g frsiktighetsergler fr behandling med sneterapi. Ut fra dette skal studenten være i stand til å freta analyse, velge begrunnet behandlingsmetde g gjennmføre denne på en betryggende måte fr sine pasienter. Faget sneterapi innehlder Sneterapi g Tradisjnell Kinesisk Medisin (TCM). Frventet læringsutbytte Etter gjennmført emne er det frventet at studenten: Kunnskap har innsikt i sneterapiens pprinnelse g histrie har kunnskap m naturmedisinsk filsfi g andre naturmedisinske behandlingsmetder har kunnskap m hva sneterapi er, g hvrdan den virker i krppen. har kunnskap m de ulike rgansystemer i krppen, g hvr disse er plassert i frm av sner på føttene har kunnskap m skjelettet g musklenes sneplassering på føttene har innsikt i ftens anatmi har kunnskap m terapiresistens, kntraindikasjner g frsiktighetsregler har frståelse fr viktigheten av riktig arbeidsstilling har kunnskap m sneterapiens ulike behandlingsteknikker har kunnskap m sneterapiens begrep g terminlgi innen tradisjnell kinesisk medisin (TCM) har kunnskap m speilbildeterien g t-veiskmmunikasjn har kunnskap m 5-elementlven, meridianene, rganuret, yin/yang Ferdigheter kan beskrive g redegjøre fr bservasjner, undersøkelser, funn g vurderinger kan anvende faglig kunnskap g relevante resultater med praktiske g teretiske prblemstillinger i sneterapi, g begrunne sine valg etter undersøkelser g funn, g behandle sykdmmer/ symptmer med sneterapi kan gjenkjenne terapiresistens i en behandlingssituasjn kan gjenkjenne når en pasient ikke skal behandles ut fra indikasjner/ kntraindikasjner kan gjenkjenne tegn på alvrlige sykdmstilstander g henvise pasienten videre til lege eller annet helsepersnell kan vurdere tilfeller hvr pasienten bør anbefales supplerende naturmedisinsk behandling Kan vise en kritisk hldning i vurderingen av etiske prblemstillinger Generell kmpetanse er seg bevisst egen væremåte g handlemåte i relasjn til pasienten viser etisk g prfesjnell væremåte sm sneterapeut har frståelse fr Nrske Naturterapeuters etiske regler kan skriftlig dkumentere (jurnalføring) g kritisk evaluerer eget klinisk arbeid kan kmmunisere med andre fagpersner g samarbeide tverrfaglig med andre faggrupper g helsepersnell Side 11 av 27

12 Faglig innhld Intrduksjn til sneterapi Studentene får lære m sneterapiens histriske utvikling g hvrdan ulike kulturer har brukt sneterapi sm behandling. De får innsikt i dagens frklaringsmdeller g kunnskap vedrørende effekten av sneterapi. De lærer hva sneterapi er, g hvrdan den virker i krppen, samt ulike frklaringsmdeller brukt i sneterapien. Naturmedisinsk filsfi Studentene får en grunnleggende innføring i tradisjnell kinesisk medisin sm mfatter 5- elementterien, meridianlæren, yin/yang, rganuret g rganrelaterte muskler. Speilbildeterien Sneterapien arbeider ut fra speilbildeterien m at enhver ubalanse i krppens rganer eller vevsmråde vil avspeile seg i et bestemt vevsmråde på føttene. Studentene lærer pphavet til denne terien, g hvrdan den brukes i praksis. Ftens anatmi Studentene lærer m ftens muskler, knkler g ligamenter. Kntraindikasjner Studentene lærer m frhld g sykdmstilstander hvr det kreves spesiell varsmhet g hvilke tilfeller hvr det er riktig å ikke behandle pasienten g eventuelt henvise til lege eller annet helsepersnell. Studentene lærer når pasienten ikke skal behandles ut fra indikasjner/ kntraindikasjner. Behandlingsteknikker g frberedelse til behandling I sneterapien brukes ulike behandlingsteknikker. Studentene lærer de ulike teknikker sm brukes i en sneterapibehandling: ulike grep, trykkstyrke etc. Studentene vil få frståelse av viktigheten av riktig arbeidsstilling. Organsystemer g tilhørende sneplassering Her vil studentene lære de ulike rgansystemer i krppen g hvr disse er plassert i frm av sner på føttene. De lærer m sammenhengen mellm de ulike rgansystem ut fra sneterapiens prinsipper Hjerte g kretsløp / lymfesystem Frdøyelsessystemet med lever g galleblære Luftveissystemet Urinveiene g frplantningsrganer Indre/ytre øre, svimmelhetspunkt Tenner/tannsner, kjeve/bitt Øyne/øyemuskulatur/synssenter Hrmnsystemet Talesenter, søvnsenter Studentene lærer her å velge å behandle aktuelle sner g hvrdan de skal gå fram i behandlingen. Spesielle behandlinger Studentene lærer spesielle behandlinger fr særskilte frhld; bl.a. fr avspenning g utrensning. Side 12 av 27

13 Tradisjnell Kinesisk Medisin Tradisjnell kinesisk medisin (TCM) er et av de mest mfattende medisinske systemer vi kjenner til i dag. Mange naturmedisinske behandlingsfrmer baserer seg på grunntanker fra dette medisinske systemet. I vår sneterapiutdanning handler TCM i hvedsak m; meridianlære, fem-element terien, rganuret, Yin/Yang g rganrelaterte muskler. Dette er hjelpemidler sm studentene lærer å benytte sm en frklaringsmdell på sykdm g helse. Denne frklaringsmdellen kan hjelpe studentene i å analysere anamnesen fr så å sette sammen en adekvat behandling sm er så ptimal sm mulig fr den enkelte pasient. Muskulær sneterapi Her fkuseres det på innlæring av musklenes sner g beliggenhet, g diagnstisering av musklenes spenninger g muskelknuter, g hvrdan vi behandler disse. Studentene lærer m prblemstillinger i muskel g bevegelsesapparatet, hvrdan en undersøker g behandler. Klinisk behandling Studentene skal lære å skrive anamnese g analysere denne. De får gså en grundig pplæring i jurnalføring. Etiske regler blir gjennmgått både i sneterapi, øreakupunktur g VEKS-fagene. Studentene lærer hva terapiresistens innebærer g hva årsakene kan være. De lærer gså hvilke indikasjner de skal se etter fr å kunne vurdere m de kan behandle eller skal sende videre til annen naturmedisinsk behandling, lege eller annet helsepersnell. Studentene skal få gde kunnskaper m smittekilder, smittespredning g smittefrebygging. Hygiene på klinikken (renhld, belysning, musikk, farger, eget utseende, dufter etc.), samt viktigheten av engangsmateriell, gd ventilasjn, desinfeksjn etc. Side 13 av 27

14 Organisering g arbeidsfrmer Faget består av undervisningsbasert læring g i tillegg er det påregnet vesentlig mfang av selvstudium. Undervisningen fregår i frm av frelesning g praktisk veiledning, i tillegg til ppgaveløsing, enkeltvis eller i grupper, samt praktiske øvelser i sklens lkaler hvr studentene arbeider sammen t g t. Gjennm emnet er det søkt å ha et balansert frhld mellm teri g praksis. Undervisningen består av ttalt 200 timer undervisningsbasert læring. Det er ca. t dager pr. måned ttalt 12 samlinger. Her er det vanlig frelesning fra tavle, samt praktiske øvelser i sklens lkaler. Studentene arbeider t g t sammen. Gjennm hele studiet er det søkt å ha et balansert frhld mellm teri g praksis. Sneterapi er et praktisk rettet fag, g det er således viktig at de kmmer raskt i gang med praktisk trening, parallelt med teretisk undervisning. Vurdering I tillegg til avsluttende skriftlig eksamen skal det gjennmføres flere skriftlige prøver i emnet. Dette fr at student g faglærer skal få en indikasjn på hvrdan studenten ligger an i frhld til prgresjnen i faget g vil ikke innvirke på sluttkarakteren. Eksamensinnhld: Eksamensfrm: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsmålene Skriftlig eksamen, 5 timer Bkstavskala A-F 3. Semester Eksamen vurderes av ekstern sensr. Det er tillatt å bruke rdinær rettskrivingsrdbk g tspråklige rdbøker på alle eksamener. Utver dette er ingen andre hjelpemidler tillatt på denne eksamen. Se gså sklens dkument «Frskrift m pptak, studier, eksamen g klagerett ved Institutt fr helhetsmedisin» Kapittel 5. Eksamen g sensurvurdering. Studenten må ha gjennmført teretisk eksamen fr å kunne starte klinikkpraksis på sklen. Etter gjennmført g bestått skriftlig eksamen, samt etter fullført g gdkjent praksisperide, skal studenten gjennmføre praktisk eksamen. Denne har ca. 1 times varighet. Studenten skal her vise at hun/han har de kunnskaper g den evne til anvendelse av disse sm er nødvendig fr å kunne praktisere sm sneterapeut. Eksamen gjennmføres med t sensrer til stede, hvrav en er ekstern. Eksamensinnhld: Eksamensfrm: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsmålene Praktisk/muntlig eksamen 1 time Bestått / ikke bestått 4. Semester Studenten må ha bestått skriftlig eksamen g ha gjennmført sin klinikkpraksis fr å gå pp til avsluttende praktisk eksamen. Side 14 av 27

15 10.3 Øreakupunktur Målet med dette faget er at studentene skal utvikle slide kunnskaper fr å kunne behandle ørets sner/punkter med ulike behandlingsredskaper. De skal på et selvstendig grunnlag kunne vurdere pasientens behv i hvert tilfelle, g iverksette behandling, enten det er øreakupunktur sm selvstendig behandling eller i kmbinasjn med sneterapi. Disse t behandlingsfrmene i kmbinasjn kan utfylle hverandre g gi en mer effektiv behandling. Frventet læringsutbytte Etter gjennmført emne er det frventet at studenten: Kunnskap har innsikt i øreakupunkturens pprinnelse g histrie har kunnskap m hva øreakupunktur er, g hvrdan den virker har kunnskap m krppens anatmi g rgansystemer, g hvr disse er plassert i frm av punkter på ørene har innsikt i det ytre ørets anatmi har kunnskap m terapiresistens, kntraindikasjner g frsiktighetsregler har kunnskap m øreakupunkturens ulike behandlingsteknikker g behandlingsredskaper g vite når ulike redskaper er kntraindikerte har kunnskap m øreakupunkturens begrep g terminlgi innen tradisjnell kinesisk medisin (TCM) har kunnskap m 5-elementlven, meridianene, rganuret, yin/yang Ferdigheter kan beskrive g redegjøre fr bservasjner, undersøkelser, funn g vurderinger kan anvende faglig kunnskap g relevante resultater med praktiske g teretiske prblemstillinger i øreakupunktur, g begrunne sine valg etter undersøkelser g funn kunne beskrive sne/punktinndeling i øret relatert til krppen kunne frklare sine valg av sner/punkter i behandling kan gjenkjenne terapiresistens i en behandlingssituasjn kan gjenkjenne når en pasient ikke skal behandles ut fra kntraindikasjner g frsiktighetsregler kan gjenkjenne tegn på alvrlige sykdmstilstander g henvise pasienten videre til lege eller annet helsepersnell kan vurdere tilfeller hvr pasienten bør anbefales supplerende naturmedisinsk behandling kan vise en kritisk hldning i vurderingen av etiske prblemstillinger Generell kmpetanse er seg bevisst egen væremåte g handlemåte i relasjn til pasienten viser etisk g prfesjnell væremåte sm øreakupunktør har frståelse fr Nrske Naturterapeuters etiske regler kan skriftlig dkumentere (jurnalføring) g kritisk evaluere eget klinisk arbeid kan kmmunisere med andre fagpersner g samarbeide tverrfaglig med andre faggrupper g helsepersnell Faglig innhld Studentene skal være gdt i gang med faget sneterapi, før de starter med dette faget. De skal spesielt være ferdig med undervisningen i Tradisjnell Kinesisk Medisin (TCM, Traditinal Chinese Medisin) da denne frståelsesmdellen blir benyttet på samme måte her sm beskrevet i fagplanen fr sneterapi. Side 15 av 27

16 Studiet er lagt pp med teretiske g praktiske frelesninger. Faget består av bl.a. - Øreakupunkturens histrie g grunnprinsipper - Ørets anatmi - Organsystemets beliggenhet i øret - Embrylgisk hyptese - Hygiene - Valg av punkter g behandlingsteknikker - Valg av redskaper (nåler, punktsøker), etc - Kntraindikasjner/frsiktighetsregler - Analyse g behandling Organisering g arbeidsfrmer Faget øreakupunktur består av 96 timers undervisningsbasert læring, i tillegg må det påregnes egenstudie. Undervisningen skjer i frm av frelesning, i tillegg til praktiske øvelser hvr studentene øver på hverandre. På samme måten sm i sneterapi, er det her vesentlig at studentene kmmer frt i gang med de praktiske øvelsene, dvs. øvelse i lkalisering av punkter g riktig bruk av nåler. De skal i tillegg ha klinisk praksis på sklen hvr sklen skaffer pasienter. Denne praksisen er en integrert del av praksis i sneterapi. Etter at studentene har hatt 50 timer klinisk praksis i sneterapi, skal de implementere øreakupunktur sm en del av behandlingen til de pasientene sm ønsker dette. På denne måten får studentene erfaring i å praktisere både sneterapi g øreakupunktur, g kan vurdere i hvilke tilfeller de skal bruke det ene eller det andre, eller en kmbinasjn av begge behandlingsmetder. Vurdering I tillegg til den avsluttende skriftlig eksamen arrangeres mindre skriftlige prøver. Dette er fr at studenten g faglærer skal få en indikasjn på hvrdan studenten ligger an i frhld til prgresjnen i faget g vil ikke innvirke på sluttkarakteren. Eksamensinnhld: Eksamensfrm: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsmålene Skriftlig 5 timers eksamen Bkstavskala A-F 2. semester Eksamen vurderes av ekstern sensr. Det er tillatt å bruke rdinær rettskrivingsrdbk g tspråklige rdbøker på alle eksamener. Utver dette er ingen andre hjelpemidler tillatt på denne eksamen. Side 16 av 27

17 10.4 Klinikkpraksis Studenten må ha bestått teretisk eksamen fr å kunne starte sin klinikkpraksis på sklen. Det er gjennm praksis studentene lærer sitt fag g klinikkpraksis er derfr viet str plass i studiet. Klinikkpraksis skal hvedsakelig være veiledet av kvalifiserte terapeuter g veiledet praksis innebærer veiledning g refleksjn mellm studenten g veileder. Praksisen begynner i tredje eller fjerde semester g det meste av praksisen fregår i all hvedsak ved sklens egen klinikk. I løpet av periden skal studentene i tillegg utplasseres på en helseinstitusjn i nærheten av sklen. I tillegg skal studentene ha 50 hjemmebehandlinger dkumentert praksis sm de nrmalt skal utføre utenm skletiden i løpet av skleårene. Studenter sm har vanskeligheter med å praktisere hjemme kan etter avtale låne sklens klinikklkaler til sin hjemmepraksis. Studentene kan starte med sin hjemmepraksis etter at de er ferdig med 8. samling i undervisning med sneterapi. Jurnalene fra hjemmebehandlingen må være innlevert til faglærer innen 1. juni i avslutningsåret. Ansvarsfrsikring Studenten er frsikret gjennm hele studietiden. Dette gjelder både behandlinger utført på sklen, g de bligatriske hjemmebehandlingene. NB! Frsikringen dekker ikke skader sm ppstår hvis det er benyttet andre behandlingsmetder enn det sm sklen underviser i. Frventet læringsutbytte Etter gjennmført emne frventes det at studenten: Kunnskaper: Har kunnskap/innsikt i å ta anamnese strukturering g gjennmføring av behandlinger basert på anamnesen, funn, bservasjner g vurderinger frhldet mellm det persnlige, det private g det prfesjnelle i møtet med pasienten begreper, mdeller g terier m kmmunikasjn Ferdigheter kan strukturere g gjennmføre en behandling basert på anamnesen, funn, bservasjner g vurderinger kan gjenkjenne indikasjner på lidelser sm er fr alvrlige til å kunne behandles med sneterapi kan reflektere ver etiske dilemmaer i praksis kan reflektere kritisk ver knkrete hendelser i praksis kan anvende teretisk kunnskap i behandling utøver frsvarlig behandling basert på innlærte metder g gjeldende lver g regler kan dkumentere valgt behandling kan skrive jurnal etter gjeldende regler Generell kmpetanse reflekterer ver egen fagutøvelse g etiske prblemstillinger kan drive egen naturmedisinsk praksis i frhld til relevant lvverk har frståelse av hva faglig g persnlig kmpetanse er i utviklingen av egen prfesjnalitet reflekterer ver egne handlinger, vurdere kritisk behandlings-pplegg/tiltak g søker aktivt nødvendig kunnskap g faglig frnying Side 17 av 27

18 Innhldet i praksisen I praksisperidene skal studenten vise i praksis hva vedkmmende har tilegnet seg av kunnskap i løpet av studietiden. Ideelt sett skal studenten her kunne sammenfatte hva han har lært i de fregående fagemner g sette dette sammen til et helhetlig behandlingsfrløp. Studenten skal Møte pasienten g vise et gdt samspill med vedkmmende gjennm hele behandlingen. Intervjue pasienten g ut fra intervju g undersøkelser treffe de nødvendige behandlingstiltak, samt vite m kntraindikasjner fr sneterapi g sykdmmer eller tilstander sm ligger utenfr sneterapeutens kmpetansefelt. Behandle pasienten/pasienten ut fra de vurderinger sm er gjrt. Gi pasienten råd fr hva han eventuelt kan gjøre selv fr å bedre sin helse, eventuelt henvise pasienten videre til annet relevant helsepersnell. Skrive jurnal. Praksispplæring er en bligatrisk g svært viktig del av utdanningen. Våre studenter i sneterapi skal til sammen ha 120 timers klinikktrening eller elevpraksis under veiledning av lærer ved sklens klinikk. I tillegg til dette skal de ha en ukes (5 dager) utplassering utenfr sklen, samt egenpraksis. Klinikkpraksis på sklen pluss utplasseringspraksis utgjør til sammen 20 dager. Arbeidsmetden er her praktisk prblemløsende læring hvr faglærer gir veiledning underveis, både i behandlingssituasjnen g i ettertid i refleksjn m behandlingstiltak g vedrørende jurnalskriving. Veileder skal gjennm praksisperiden vurdere den enkelte student g gi studenten tilbakemeldinger på vedkmmendes sterke g svake sider g sammen med studenten reflektere ver studentens skikkethet sm terapeut. Studenten skal selv gså evaluere sin egen praksis. Dette får studenten gjennm t ganger ½ time individuell veiledning gjennm praksisperiden. Klinikkpraksisen er nærværspliktig med 90 %. Sklen legger til rette fr at studenten får gjennmført sin praksis innenfr nærværsplikten. Det vil være anledning til å ta igjen fravær inntil t dager i slutten av praksisperiden. Studenten har selv ansvar fr å fylle kriteriene innen fr praksistiden. Side 18 av 27

19 10.5 Grunnmedisin (anatmi, fysilgi g patlgi) Studiet gir en grunnleggende innføring i krppens ppbygging, funksjn g sykdmmer. Emnene i studiet er anatmi/fysilgi, bikjemi, mikrbilgi, sykdmslære, grunnleggende farmaklgi. Det verrdnede målet fr faget Medisinsk Grunnstudium er at studenten frstår hvilken betydning den tilegnede kunnskapen g innsikten har i frhld til å frstå pasientens sykdmmer g prblemer. Studentene skal ha fått gdt grunnlag fr å vurdere kntraindikasjner i frhld til ulike sykdmmer g således vite når pasienten bør rådes til å gå videre til utredning hs lege eller annet helsepersnell. Frventet læringsutbytte Etter gjennmført emne frventes det at studenten: Kunnskaper: har kunnskap m cellenes ppbygning g funksjn, samt hvrdan de rganiseres i vev g rganer kan kunnskap m krppens rgansystemer, herunder utseende, beliggenhet, nrmale funksjn g virkemåte (fysilgi) har kunnskaper m mikr- g makranatmi vedrørende muskelens ppbygging, samt hvrdan muskelen reagerer ved trening, skade g rehabilitering inkl. tilheling etter betennelse har kunnskap m grunnleggende signal- g kmmunikasjnssystemer på celle- g rgannivå. har innsikt i mikrrganismer, deres betydning fr sykdm, krppens frsvar mt dette g hvrdan vi best kan frebygge smitte ha kunnskap m g innsikt i hygieniske prinsipper har kunnskap i generell patlgi har kunnskap m patlgi med fkus på frekmst, årsak, patlgiske prsesser, symptmer g kliniske tegn innenfr følgende mråder: sykdmmer i bevegelsesapparatet, hjerte- g karsykdmmer, inflammatriske revmatiske sykdmmer, nevrlgiske sykdmmer, lungesykdmmer, psykiatriske sykdmmer/psykiske lidelser, spesielle infeksjnssykdmmer, endkrine sykdmmer, sykdm i nyrer g urinveier, sykdmmer i frdøyelsesapparatet, blødningstilstander g livsstilssykdmmer har kunnskap m skademekanismer, inflammasjns- g tilhelingsprsesser i ulike vev har kunnskap m de grunnleggende frmer fr førstehjelp. Ferdigheter kan beskrive g navngi krppens rgansystemer, herunder utseende, beliggenhet, nrmale funksjn g virkemåte (fysilgi) kan redegjøre fr grunnleggende signal- g kmmunikasjnssystemer på celle- g rgannivå. kan anvende g frstå begreper g terminlgier i anatmi, fysilgi g mikrbilgi. kan beskrive hvedinndelingen g ppbygging av de viktigste typer mikrber kan beskrive immunfrsvarets hvedbestanddeler, samt deres grunnleggende funksjn kan gjøre rede fr sin frståelse av sammenhenger mellm sykdm g krppens uttrykksfrmer kan kjenne igjen symptmer på sykdmstilstander sm skal henvises videre til lege eller annet helsepersnell kan gi grunnleggende førstehjelp Generell kmpetanse - kan gjøre selvstendige vurderinger når det gjelder pasientens behv fr videre henvisning. - kan anvende begreper g terminlgi når det gjelder krppens ppbygning, fysilgi g patlgi i kmmunikasjn med andre terapeuter g helsepersnell. Side 19 av 27

20 Faglig innhld Anatmi/fysilgi Vi starter med å lære m cellene fr til slutt å se på hele krppen sm en helhet. Deretter ser vi på hvrdan krppen fungerer (fysilgi), hvrdan de ulike funksjner er hver fr seg, g hvrdan de samarbeider fr å hlde krppen i live. Emnet er lagt pp sm frelesninger g praktisk ppgaveløsning i ulike tema: Celle- g vevslære, bikjemiske prsesser Bevegelsesapparatet Organers g rgansystemers nrmale funksjn g samspill Sirkulasjn g respirasjn Nervesystemet g sansene Frdøyelse, nyrene g frplantning Endkrinlgi, bikjemi Bld, Immunfrsvaret g mikrbilgi Patlgi Vi starter med generell patlgi; betennelse, vevsdød g utvikling av sykdmmer i de ulike rganer. Symptmer g sykdmsbehandling er gså en del av pensum. I generell farmaklgi ser vi på hvrdan krppen tar i mt medisiner, g hvrdan medisinene påvirker krppen. Emnet er lagt pp sm frelesninger g praktisk ppgaveløsning i ulike temaer. Generell patlgi (betennelse, kreft sv) Hjerte/kar g respirasjn Nevrlgi, Øre/nese/hals - øye Endkrinlgi Nyre g urinveier - Mage/tarm Muskel/skjelett Infeksjnssykdmmer Hudsykdmmer Gyneklgi, bstetrikk, pediatri Psykiatri Farmaklgi Undersøkelsesteknikk Organisering g arbeidsfrmer I tillegg til frelesningene må det påregnes vesentlig mfang av selvstudium. Undervisningen fregår i frm av frelesning, i tillegg til praktisk ppgaveløsing, enkeltvis eller i grupper. Emnet går ver t semestre. Side 20 av 27

21 Vurdering I tillegg til de avsluttende skriftlige deleksamener arrangeres det mindre prøver/gruppeppgaver. Dette er fr at studenten g faglærer skal få en indikasjn på hvrdan studenten ligger an i frhld til prgresjnen i faget g vil ikke innvirke på sluttkarakteren. Eksamensinnhld: Eksamensfrm: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsmålene 2 skriftlige deleksamener Bkstavskala A-F 2. g 3. semester Ekstern sensr vurderer 50 % av kandidatene, Intern sensr vurderer 100 %. Det er tillatt å bruke rdinær rettskrivingsrdbk g tspråklige rdbøker på alle eksamener. Utver dette er ingen andre hjelpemidler tillatt på denne eksamen. Se gså sklens dkument «Frskrift m pptak, studier, eksamen g klagerett ved Institutt fr helhetsmedisin» Kapittel 4 g 5. Side 21 av 27

22 10.6 Ernæringslære Målet med faget er at studentene skal få en grunnleggende innføring i kst g ernæring. De skal få grunnleggende innsikt i ksthldets betydning fr en gd helse - frståelse fr frhldet mellm mat, næringsstffer g helse. De skal kunne gjenkjenne de vanligste livsstilssykdmmer, matvareallergier g spisefrstyrrelser g således vite når de skal henvise pasienten videre til lege eller ernæringsfysilg. De skal gså sm ferdige terapeuter kunne gi pasientene sine enkle kstveiledninger. Frventet læringsutbytte Etter gjennmført emne er det frventet at studenten: Kunnskap har kunnskap m de energigivende næringsstffer sm karbhydrater, fett g prteiner har kunnskap m frdøyelsen av de energigivende næringsstffene har innsikt i energimsetningen i krppen har innsikt i hvrdan vitaminer, mineraler g sprstffer påvirker krppens helse har innsikt i hvrdan ernæringen kan påvirke ved inflammasjn i krppen har innsikt i hvrdan avgiftningsrganene i krppen fungerer i frhld til ernæring har innsikt i hvrdan ernæring påvirker de vanligste livsstilssykdmmer g sykdmmer i mage/tarmsystemet Ferdigheter kan anvende sin kunnskap til å gi enkel veiledning m ksthld g ernæring i behandling av sine pasienter kan identifisere de vanligste livsstilssykdmmer hs sine pasienter, g vet når vedkmmende bør henvises videre til relevant helsepersnell Generell kmpetanse kan reflektere mkring ksthld g ernæring har økt frståelse fr betydningen av ernæringsriktig mat til ulike grupper av mennesker avhengig av alder, kjønn g aktivitet Faglig innhld Studentene er ferdig med emnet grunnmedisin før de starter på ernæringslære. Studentene skal få kunnskaper m metablisme g ernæringslære, g skal kunne frstå hvrdan rganismen trenger tilskudd g ppbygging av strukturer i celler g vev. Studenten får kunnskap m hvilke næringsstffer krppen trenger til å kunne gi enkle kstanbefalinger fr ulike faser i livet. De skal gså vite når de skal henvise pasienten videre til annet relevant helsepersnell. Vurdering Studenten skal levere en individuell skriftlig ppgave / artikkel i valgt emne. Omfanget på ppgaven skal være på 4-6 sider. Oppgaven/artikkelen skal legges fram på siste samling. Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Bestått/ikke bestått 4. Semester Side 22 av 27

23 10.7 VEKS med frdypning i kmmunikasjn g samhandling I dette faget skal studentene få den nødvendige kunnskap fr å være i stand til å utøve sitt yrke på et frsvarlig g selvstendig grunnlag. Undervisningen skal sikre at studenten får kunnskap g ferdigheter til å møte enkeltmennesker, andre aktuelle yrkesgrupper, samfunn g myndigheter på en prfesjnell måte. Studentene skal utvikle innsikt g frståelse m sine verdier g hldninger. Frventet læringsutbytte Etter gjennmført emne er det frventet at studenten: Kunnskap ha fått innsikt i hvrdan de kan lese g nyttiggjøre seg frskningsbasert kunnskap slik at de kan ta stiling til kunnskapens pålitelighet g relevans fr egen virksmhet kjenne innhldet i relevante lver g regler sm regulerer yrkesutøvelsen kjenne til frvaltningsnivåene i helsetjenesten har erfaringer med hvrdan kmmunikasjn praktiseres i en prfesjnell sammenheng har innsikt i at de påvirker g selv blir påvirket i relasjn med pasienter har kjennskap til frhldet mellm det persnlige, private g prfesjnelle i møte med pasienter har innsikt i etiske dilemmaer sm kan ppstå i pasient- g behandlingssituasjner Ferdigheter beskrive ulike syn på helse g sykdm søke g kritisk vurdere ulike kunnskapskilder pptre etisk frsvarlig i behandling av pasienter g er bevisst pasientens persnvern pptrer prfesjnelt i samhandling med pasienten g eventuelt andre relevante yrkesgrupper starte g drive sitt eget fretak kan anvende kunnskap m kmmunikasjn i relasjn til pasienter g kllegaer Generell kmpetanse fått innsikt i egne ressurser g begrensninger i en prfesjnell sammenheng har utviklet allmenne kmmunikasjnsferdigheter har utviklet sin kmmunikasjn g relasjnskmpetanse Har kjennskap til betydningen av persnlig kmpetanse i utviklingen av egen prfesjnalitet Kan reflektere ver enkle faglige g etiske prblemstillinger sm er relevant fr sneterapi Faglig innhld Fagemnet består av delene: Vitenskapslære, Etikk, Kmmunikasjn g Samfunnslære med frdypning i kmmunikasjn g samhandling. Tema sm etikk g kmmunikasjn har det gså vært fkus på i tidligere fag sm sneterapi/øreakupunktur g klinikkpraksis, g blir her ytterligere frdypet. Delen Vitenskapslære skal gi studentene innsikt i hva vitenskap er fr videre å kunne lese g nyttiggjøre seg frskningsbasert kunnskap slik at de i sitt virke sm sneterapeut kan ta stilling til kunnskapens pålitelighet g relevans fr egen virksmhet. Gjennm delen Etikk skal studentene bli bevisst på at deres prfesjnelle yrkesutøvelse g relasjn med pasienter g andre er tuftet på verdier m likeverd g respekt. De skal kunne frstå g gjenkjenne etiske dilemma g håndtere disse, g de skal gså bevisstgjøres i pasientens persnvern. Gjennm emnet Samfunnslære skal studentene få kjennskap til hvrdan nrsk helsevesen er rganisert, samfunnsfrandringer g helse, rusmiddelprblematikk, arbeid g helse m.m. Side 23 av 27

24 De skal gså få grunnleggende kunnskap m de lver g regler sm gjelder fr utøvelsen av yrket. Temaene sm taes pp er bl.a. Terminlgi Helsetjeneste Helseutvikling Samfunnsfrandringer g helse Arbeid g helse Rusmiddelprblematikk Helsevesenets rganisering Epidemilgi Frebyggende arbeid Medisinsk histrie Mange uteksaminerte sneterapeuter går inn i etablerte klinikkfellesskap med andre naturterapeuter. Det vil i dette emnet gså bli gitt en innføring i terapifrmene til nen av de vanligste naturterapifrmer; sneterapi, hmepati, akupunktur, kirpraktikk, naprapati. Utdanning til sneterapeut innebærer fr de fleste at de vil starte egen praksis. Alle vesentlige elementer knyttet til ppstart g drift av egen virksmhet behandles i dette emnet, samt hvilke lver g regler sneterapeuten må frhlde seg til. Aktuelle temaer her er: Valg av rganisasjnsfrm Hva er enkeltpersnfretak? Oppstart egen virksmhet Rettslære Årsavslutning Knsekvenser av å være selvstendig næringsdrivende Emnet Kmmunikasjn (g samhandling) utgjør den største delen i dette faget, g skal gjøre studentene bevisst på seg selv sm terapeuter, g hvrdan bli bedre kjent med seg selv g sine egne ressurser i møte med andre. Studentene skal utvikle innsikt g frståelse rundt sin egen persn i møte med pasienten. Emnet vil fkusere på øvelser fr at studenten skal bli mer bevisst sine tanker, følelser g sin krpp g lære seg jeg-du srtering g hvrdan slike prsesser påvirker relasjnen. Studentene skal gjøres kjent med ulike kntaktfrmer g hvrdan disse påvirker deres møte med andre. Organisering g arbeidsfrmer Undervisningen i temaene Vitenskapslære, Etikk g Samfunnslære vil veksle mellm frelesninger, gruppearbeid g praktiske øvelser. Under emnet Kmmunikasjn g samhandling vil undervisningen veksle mellm øvelser g arbeid med materiale fra eget liv. Arbeidet vil fregå i plenumsgruppe g i smågrupper. Terien vil presenteres g knyttes til de ulike øvelsene sm gjøres. Metde, temaer g vinklinger vil her være: Øvelser Rllespill g gruppeøvelser Relevant teri Side 24 av 27

25 Vurdering Til hvert av fagemnene innen VEKS er det et bligatrisk arbeidskrav i frm av hjemmeeksamen. Oppgavene vil bli sendt ut etter undervisningen i det enkelte emnet, g besvarelsen vurderes til bestått eller ikke-bestått. Fr å få hele fagemnet bestått må alle ppgavene ha blitt vurdert sm bestått. Fr fagemnet kmmunikasjn g samhandling skal det leveres inn en litt større individuell skriftlig ppgave hvr både pensum g den persnlige prsessen skal være sentral. Omfanget på ppgaven skal være på 4-6 sider (se mal fr ppgaveskriving IFH) Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Bestått/ikke bestått Semester 11. Fagppgave I løpet av siste semester skal studentene skrive en fagppgave hvr de frdyper seg innen et mråde de er særlig interessert i. I denne ppgaven skal de sammenfatte g anvende de kunnskaper de har ervervet seg i sin studietid. De velger selv en prblemstilling (case) sm må være knyttet til teri g praksis fra utdanningens fag g emner. Fagppgaven skal vise til alle fagemner i studiet. Prblemstillingen må gdkjennes av faglærer g studenten må levere inn frslag til prblemstilling innen et fastsatt tidspunkt. Prblemstillingen må være begrunnet, innehlde en litteraturliste g studenten må kmme pp med en fremdriftsplan. Fristen fr innlevering av ppgaven vil framgå av timeplanen fr siste skleår. Studenten vil få veiledning underveis i arbeidet ved å avtale med faglærer. (se veiledning fr ppgaveskriving IFH) Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Bestått/ikke bestått 4. Semester Side 25 av 27