Sensorveiledning PED101, 17MAGLU5-10

Transkript

1 Sensrveiledning PED101, 17MAGLU5-10 Emnekde: LMUPED H PED101 Lærerrllen: elevenes læring g utvikling (5-10) Emneplanbeskrivelse: EKSAMEN Individuell skriftlig skleeksamen, 5 timer Alle skriftlige hjelpemidler tillatt. Karakterregel: A-F. Emnet tar utgangspunkt i PED101 (se vedlegg, siste sider) I undervisningen har vi vektlagt følgende temaer (antall undervisningstimer i temaet): Klasseledelse (20 t.) Didaktikk (20 t.) Læring g læringsterier (20 t.) Vurdering fr læring (10 t.) Prfesjnsetikk (10 t.) Grunnleggende ferdigheter (10 t.) Styringsdkumenter g sklens mandat (10 t.) Frberedelse Studentene har hatt et arbeidskrav der de har fått en case sm de skal se i lys av teri. Teksten er en hjemmeppgave på 1000 rd. Studentene har hatt en krt gjennmgang av hva en case er g hvrdan en case kan angripes. De har i gruppe arbeidet med en gitt case g gruppearbeidet har vært diskutert i plenum. Studentene har fått infrmasjn m følgende kriterier g frslag til struktur: Frslag til struktur Innledning Drøfting Frtell hvilken case du har valgt Presenter teri g styringsdkumenter sm brukes i drøftingen Gi eventuelle utfyllende beskrivelser av nødvendige tilleggspplysninger utver de sm er nevnt i casen

2 Presenter t eller flere handlingsalternativer. Drøft ett av handlingsalternativene med utgangspunkt i relevant teri fra pensum g aktuelle styringsdkumenter Avsluttende refleksjn Oppsummering Vis hvrdan ppgaven kan øke din kmpetanse sm lærer Kriterier Kandidaten relaterer teksten til ett eller flere av sklens styringsdkumenter drøfter ulike teretiske perspektiv med utgangspunkt i minst t av temaene fra PED101 integrerer teri g praksis (innhldet i casen): Anvender teri slik at det bidrar til å belyse temaet ut fra flere perspektiver, sm igjen gir et grunnlag fr drøfting g refleksjn. skriver teksten slik at den tilfredsstiller krav til akademisk skriving Studentene skal under eksamen velge en av de følgende casene: Case A Petter har vært kntaktlærer fr 7A siden 5. klasse. Han har gjennm disse årene fått spradiske kmmentarer fra andre faglærere m at klassen er urlig g at enkeltelever frstyrrer undervisningen. Lærere har gså rapprtert m uakseptable situasjner i friminuttene. Nå i høstsemesteret har meldinger m ur g uønsket adferd kmmet hyppigere. Petter ser ikke selv utfrdringer med ur i egne timer. Hans utfrdring er mer at klassen er lite mtivert fr sklearbeid, g at det er få sm tar sklen på alvr. På freldremøtet ved ppstarten av skleåret ga gså nen av freldrene uttrykk fr at barna deres mistrivdes på sklen. Enkelte frtalte gså at deres barn hadde begynte å engste seg fr ungdmssklen g strengere faglige krav. Case B Silje begynte sm kntaktlærer i 9A fr fem måneder siden. 9A er en str klasse med 28 elever. Førsteinntrykket hennes var svært psitivt både faglig g ssialt, men hun pplever nå at dette bildet har endret seg ne. Silje har klassen i flere fag, g hun har gjennmført ulike prøver, både individuelt g i gruppe, sm viser strt sprik i elevenes målppnåelse g evne til samarbeid. Det er allikevel ingen elever sm har spesialundervisning eller særskilt nrskpplæring. Det er heller ikke grunnlag fr å vurdere dette. Silje har gså gjennmført en ufrmell spørreundersøkelse i klassen hvr mange elever svarer at de ikke lærer ne på sklen. Flere skriver gså at de er redde fr å lese høyt eller svare på spørsmål frdi de frykter at medelever vil le. Utver dette svarer elevene at de trives i klassen.

3 Karakterer Symbl Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjn sm klart utmerker seg. Kandidaten viser svært gd vurderingsevne g str grad av selvstendighet. B Meget gd Meget gd prestasjn. Kandidaten viser meget gd vurderingsevne g selvstendighet. C Gd Jevnt gd prestasjn sm er tilfredsstillende på de fleste mråder. Kandidaten viser gd vurderingsevne g selvstendighet på de viktigste mrådene. D Nkså gd En akseptabel prestasjn med nen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne g selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjnen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser Krav til høyeste g laveste beståtte nivå Viser svært str frståelse fr kmpleksiteten i læreres prfesjnsutøvelse Kan i svært str grad bruke ulike relevante terier fr å belyse g frstå kmpleksiteten i prfesjnsutøvelsen Behersker akademisk skriving Viser et minimum av prfesjnsfrståelse Skriver en sammenhengende

4 liten vurderingsevne g selvstendighet. g frståelig akademisk tekst Gjør bruk av relevant teri F Ikke bestått Kandidaten viser både manglende vurderingsevne g selvstendighet.

5 VEDLEGG, emneplan LMUPED10117 PED101 Lærerrllen: elevenes læring g utvikling (5-10) (Høst 2018) Innhldsfrtegnelse Emnet er tilknyttet følgende studieprgram Undervisningssemester Studentens læringsutbytte etter bestått emne Innhld Undervisnings- g læringsfrmer Arbeidsmfang Praksis Arbeidskrav - vilkår fr å avlegge eksamen Eksamen Sensrrdning Evaluering av emnet Litteratur Emnet er tilknyttet følgende studieprgram Emnet er bligatrisk fr studenter i Grunnsklelærerutdanning Undervisningssemester 3. semester (høst). Studentens læringsutbytte etter bestått emne Kunnskap Kandidaten har kunnskap m sklen sm virksmhet g hvrdan sklens styringsdkumenter legger premissene fr pplæringen har kunnskap m læring, mtivasjn g læringsstrategier tilpasset elevenes kgnitive, ssiale g emsjnelle utvikling har kunnskap m sentrale didaktiske prinsipper g varierte arbeids- g vurderingsfrmer

6 har kunnskap m grunnleggende ferdigheter g hvrdan disse kan fremme elevenes læring har kunnskap m klasseledelse g m hvrdan praktiske, skapende g estetiske læreprsesser kan påvirke helse, trivsel g læring har kunnskap m etiske perspektiver knyttet til samspill på ulike læringsarenaer Ferdigheter Kandidaten kan anvende gjeldende læreplaner fr å sikre prgresjn i elevenes pplæring kan samarbeide med medstudenter m planlegging, gjennmføring g vurdering av undervisning g begrunne didaktiske valg kan anvende frskningsbasert kunnskap til å utøve gd klasseledelse g utvikle et trygt g inkluderende læringsmiljø fr elever Generell kmpetanse Kandidaten kan planlegge, gjennmføre g vurdere undervisning fr elever med utgangspunkt i eksisterende rammefaktrer g gjeldende læreplanverk kan bygge relasjner til g mellm elevene, invlvere dem i utviklingen av læringsmiljøet g legge til rette fr et trygt faglig g psykssialt miljø kan kritisk reflektere ver egen didaktiske kmpetanse, ledelseskmpetanse g prfesjnsetiske dilemmaer Innhld Studenten vil gjennm dette emnet tilegne seg kunnskap m sklens mandat slik det er frmulert i pplæringslvas frmålsparagraf. Sklens styringsdkument, Kunnskapsløftet, er et viktig arbeidsredskap fr læreren, g studenten vil få kunnskap m kunnskapsløftets ppbygging g innhld. Læring er et gjennmgående begrep i dette emnet, g studenten skal få kunnskap m ulike læringsterier g læringsstrategier samt hvrdan denne kunnskapen bidrar til å frstå elevenes læring. Tilpasset pplæring fr alle elever g sklens vektlegging av de fem grunnleggende ferdighetene er gså sentrale begrep. Det gis en innføring i didaktisk kmpetanse, g denne vektlegger varierte arbeidsmetder g vurdering fr g av læring. Klasseledelse g hvrdan et trygt læringsmiljø g estetiske læreprsesser kan påvirke helse, trivsel g miljø er gså sentralt i dette emnet. I tillegg skal studenten gjøres kjent med

7 lærerprfesjnens etiske plattfrm, slik at innhldet i denne kan bli et hjelpemiddel i studentens refleksjner rundt egen g andre studenter g læreres prfesjnsutøvelse. Undervisnings- g læringsfrmer Emnet er lagt pp med varierte arbeidsfrmer sm frelesninger, seminarer, rllespill, gruppearbeid g ulike bilde- g tekstprduksjner. I arbeidsppgaver i gruppe, se arbeidskrav, skal det brukes presentasjnsprgram g bildefrtelling i presentasjnen. Ikke alle temaene kan behandles i frelesninger eller seminar g studenten må derfr beregne selvstudium innenfr enkelte temamråder. Fr at studenten skal få trening i arbeidsmåter sm brukes i lærerarbeidet samt utvikle sin prfesjnsidentitet, vil det legges pp til at studenten får øvelse i å planlegge, gjennmføre g vurdere aktiviteter både individuelt g i grupper. Arbeidsmåtene skal fremme evnen til samarbeid, analyse, drøfting g kritisk refleksjn. Studenten vil gjennm artikkelseminarer få øvelse i å lese vitenskapelige artikler. Gjennm ulike arbeidskrav g veiledning i utførelsen av disse, skal studenten utvikle akademisk skriving. Studenten skal gså medvirke i planlegging g utarbeiding av vurderingskriterier knyttet til arbeidskrav. Arbeidsmfang Emnet er beregnet til ttalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensfrberedelser g eksamensgjennmføring. Iht. rammeplanen skal religin, livssyn g etikk (RLE) med et mfang tilsvarende 15 studiepeng være integrert i faget pedaggikk g elevkunnskap. I dette emnet utgjør RLEkmpnenten tilsvarende 2 studiepeng. Læringsutbyttebeskrivelser knyttet til RLEkmpnenten i emnet er kursivert. Praksis Det er tre uker praksis i 3. semester. Se nærmere infrmasjn i prgramplan fr Grunnsklelærerutdanning 5-10 g Plan fr praksis (5-10). Fagpulje 2, emne 103 (MAT/ENG/FRA/SPA/SAM) har hvedansvar fr praksisperiden. Arbeidskrav - vilkår fr å avlegge eksamen Minimum 80 % deltakelse på undervisning inkludert prfesjnsdager Arbeidsppgaver, individuelt g i gruppe, knyttet til temaene:

8 sklens styringsdkumenter grunnleggende ferdigheter læring g læringsprsesser vurdering fr g av læring klasseledelse prfesjnsetiske dilemmaer Arbeidskravene skal leveres til fastsatte frister g må være gdkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. Eksamen Individuell skriftlig skleeksamen, 5 timer Alle skriftlige hjelpemidler tillatt. Karakterregel: A-F. Sensrrdning En ekstern g en intern sensr. Evaluering av emnet Studentene får anledning til å delta i evaluering av de ulike arbeidsfrmene, valg av pensumlitteratur g egen læringsaktivitet (EVA3). Litteratur Litteraturlisten er sist ppdatert 6. juni Christensen, H. & Thresen, K.E. (2016). Jeg skal bli lærer! Utvikling av prfesjnskmpetanse. Osl: Universitetsfrlaget. (129 s.) Dalland, C.P., & Thaule-Hatt, H. (2017). Kreativitet i sklen. Bergen: Fagbkfrlaget. (120 s.) Duesund, L. (2014). Ur i sklen. I Stray, J.H. & Wittek, L. (Red.). Pedaggikk - en grunnbk. Osl: Cappelen Damm Akademisk. (15 s.)* Ertesvåg, S.K. (2014). Klasseledelse teretisk perspektiv. I Stray, J.H. & Wittek, L. (Red.). Pedaggikk - en grunnbk. Osl: Cappelen Damm Akademisk. (17 s.)* Fiskum, T.A., Gulaker, D. & Andersen, H.P. (red.). (2018). Den engasjerte eleven: Undrende, utfrskende g aktiviserende undervisning i sklen. Osl: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 1, 2 g 3. (54 s.) Fjeld, H. (under utgivelse). Styring av utdanning. Skleplitikk g styringsdkumenter. I Fjeld, H., Æsøy, K.O. & Dybvikstrand, T.S. (Red.). Den gde lærer. Osl: Universitetsfrlaget. (5 s.)*

9 Fsse, B.O., Rødnes, K.A. & Brevik, L.M. (2015). Betydningen av å bruke fagbegreper. Bedre skle, 2/15. (4 s.) Helle, L. (2017). Å tenke didaktisk. Bergen: Fagbkfrlaget. (183 s.) Klette, K. (2007). Bruk av arbeidsplaner i sklen - et verktøy fr å realisere tilpasset pplæring? Nrsk pedaggisk tidsskrift, 91(4). (14 s.) Msvld, R. & F. O. Ohnstad (2016). Prfesjnsetiske perspektiver på læreres mtaler av elever. Nrsk pedaggisk tidsskrift, 100(1), (10 s.) Ohnstad, F. O. (2015). Prfesjnsetikk i sklen. Læreres etiske ansvar. Kristiansand: Høysklefrlaget. (100 s.). Ohnstad, F. O. (2014). Lærerprfesjnens etiske plattfrm - g hvrdan lærerutdanningen kan bruke den. Bedre skle, 2, (7 s.) Schjetne, E., Afdal, H., Jhannesen, N., Anker, T. & Afdal, G. Publisert (2016, 20.05). «Det prfesjnsetiske språket sm alt finnes i barnehagen, må bli mer synlig». Utdanningsnytt.n. k-refleksjn-i-barnehagen/ Selvik, T. (2004). Undervisningsetikk er det ne å bry seg med? Nrsk pedaggisk tidsskrift. 88(5). (14 s.) Skaalvik, E.M. & Skaalvik, S. (2018). Sklen sm læringsarena. Selvppfatning, mtivasjn g læring. Osl: Universitetsfrlaget. (280 s.) Skvhlt, K. (2016). Grunnleggende ferdigheter. I Stray, J.E & Wittek, L. (Red.). Pedaggikk - en grunnbk. Osl: Cappelen Damm Akademisk. (11 s.)* Slemmen, T. (2015). Vurdering fr læring i klassermmet. Osl: Gyldendal Akademisk. (177 s.) Svenkerud, S., Klette, K. & Hertzberg, F. (2012). Opplæring i muntlige ferdigheter. Nrdic Studies in Educatin, 32(1), (10 s.) Traavik, H. (2009). Grunnleggende ferdigheter: Hvrfr er de så viktige? I Traavik, H., Hallås, O. & Ørvig, A. (Red.). Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Osl: Universitetsfrlaget. (13 s.)* Utdanningsdirektratet. (2018) Læreplanverket fr Kunnskapsløftet. Osl: Pedlex Nrsk Skleinfrmasjn. (ca. 30 s.) Ttalt ca sider Offentlige dkumenter Frskrift til pplæringslva. (2006). Opplæringslva. (1998). Lv m grunnsklen g den vidaregåande pplæringa. Kunnskapsdepartementet (2006). Kunnskapsløftet, LK06. Kunnskapsdepartementet. (2016). Fag - Frdyping - Frståelse. En frnyelse av Kunnskapsløftet (Meld. St. 28 ( )).

10 Kunnskapsdepartementet. (2017). Overrdnet del verdier g prinsipper fr grunnpplæringen /verrdnet-del---verdier-g-prinsipper-fr-grunnpplaringen.pdf Utdanningsfrbundet. (2012). Lærerprfesjnens etiske plattfrm x460_uBleed_3110.pdf Nyttige sider fra utdanningsdirektratet: