ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- g utdanningsavdelingen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Sklens arbeid med elevenes utbytte av pplæringen Å snes kmmune Å snes ungdmsskle Arkivkde: 2016/2016 Tidsrm: juni 2016 desember 2016 Fylkesmannens tilsynsgruppe: Tr Reinem, tilsynsleder Unni Dagfinrud, revisr Gjertrud Aas Men, revisr Kntaktpersner: Lena M. Henriksen, spesialknsulent ppvekst Tm Remi Eriksmen, virksmhetsleder Åsnes ungdmsskle 1

2 Innhldsfrtegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Åsnes kmmune Åsnes ungdmsskle Fylkesmannen fører tilsyn med ffentlige skler Tema fr tilsynet Om gjennmføringen av tilsynet Sklens arbeid med pplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens knklusjn Underveisvurdering fr å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens knklusjn Underveisvurdering sm grunnlag fr tilpasset pplæring g spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens knklusjn Vurdering av behv fr særskilt språkpplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens knklusjn System fr å vurdere g følge pp at kravene blir etterlevd Tilsynet er ikke utvidet til å mfatte skleeiers system Frist fr retting av brudd på regelverket Skleeiers frist til å rette...31 Vedlegg: Dkumentasjnsgrunnlaget

3 Sammendrag Tema g frmål Det verrdnede frmålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et gdt utbytte av pplæringen. Hvedpunkter i tilsynet vil være: sklens arbeid med pplæringen i fag underveisvurdering fr å øke elevenes læringsutbytte underveisvurdering sm grunnlag fr tilpasset pplæring g spesialundervisning vurdering av behv fr særskilt språkpplæring Tilsynet skal bidra til at kmmunen sm skleeier sørger fr at elevene: får kjennskap til g pplæring i målene sm gjelder fr pplæringen får tilbakemeldinger g blir invlvert i eget læringsarbeid fr å øke sitt utbytte av pplæringen får vurdert kntinuerlig hvilket utbytte de har av pplæringen blir fulgt pp g får nødvendig tilrettelegging når utbytte av pplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan føre til at elevene ike får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av pplæringen. Gjennmføring : varsel m tilsyn med Åsnes kmmune, med krav m innsendelse av freløpig dkumentasjn : frist fr innsendelse av freløpig redegjørelse fra sklene frmøte med skleeier g enhetsledere : varsel m tilsyn med Flisa skle, Jara skle g Åsnes ungdmsskle : frist fr innsending av egenvurderingsskjema g dkumentasjn : åpningsmøte g intervju med skleeier, skleledelse g lærere ved Åsnes ungdmsskle : freløpig rapprt : sluttmøte på Åsnes ungdmsskle : tilbakemelding på freløpig rapprt : endelig rapprt : frist fr retting av regelverksbrudd sm er avdekket under tilsynet Avdekkede brudd på regelverket Fylkesmannen har knstatert 3 brudd på regelverket knyttet til følgende tre mråder: Sklens arbeid med pplæring i fag Underveisvurdering fr å øke elevenes læringsutbytte Vurdering av behv fr særskilt språkpplæring 3

4 Sklens arbeid med pplæring i fag 1. Åsnes kmmune må sørge fr at det lkale arbeidet med læreplaner ved Åsnes ungdmsskle ppfyller kravene til pplæringslven 2-3 jf. frskrift til pplæringslven 1-1, 3-1 g 3-2. Åsnes kmmune må se til at: a. Rektr sikrer at undervisningspersnalet ivaretar elevens rett til å kjenne til - hva sm blir vektlagt i vurderingen av kmpetanse b. Rektr ved Åsnes ungdmsskle sikrer at pplæringen samlet dekker alle kmpetansemålene på hvedtrinnet / i faget Underveisvurdering fr å øke elevens læringsutbytte 2. Åsnes kmmune må sørge fr at den individuelle underveisvurderingen ved Åsnes ungdmsskle bidrar til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene fr pplæringen, jf. pplæringslven 5-5 g frskrift til pplæringslven 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 g Åsnes kmmune må se til at: a. Lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget. b. Lærerne sørger fr å invlvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid. c. Elevene fra g med 8. trinn får halvårsvurdering uten karakter - midt i pplæringsperiden i alle fag - på slutten av pplæringsåret i fag sm ikke er avsluttet d. Sklen har en innarbeidet fremgangsmåte sm sikrer at lærerne i halvårsvurderingen - gir infrmasjn m elevens kmpetanse i fagene - gir veiledning m hvrdan eleven kan øke kmpetansen sin Vurdering av behv fr særskilt språkpplæring 3. Åsnes kmmune må sørge fr at Åsnes ungdmsskle sikrer at elever sm ikke har nrsk eller samisk sm mrsmål, får vurdert sitt behv fr særskilt språkpplæring, jf. pplæringslven 2-8. Åsnes kmmune må se til at: a. Sklen har en innarbeidet fremgangsmåte sm sikrer at det blir vurdert m eleven gså har behv fr mrsmålspplæring g tspråklig fagpplæring når eleven har behv fr særskilt nrskpplæring. Status på rapprten g veien videre Fylkesmannen har i kapitlene 3, 4 g 6 knstatert brudd på regelverket. I denne rapprten blir Åsnes kmmune gitt frist til å rette regelverksbrudd, jf. kmmunelven 60 d. 4

5 Frist fr retting er Åsnes kmmune må innen denne daten sende Fylkesmannen en erklæring m at frhldet er rettet g kmme med en redegjørelse fr hvrdan regelverksbruddene er rettet. Dersm brudd på regelverket ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Hedmark vedta pålegg m retting med hjemmel i kmmunelven 60 d. Et eventuelt pålegg m retting vil ha status sm enkeltvedtak g vil kunne påklages, jf. frvaltningslven kapittel VI. 5

6 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med sklens arbeid med elevenes utbytte av pplæringen i Åsnes kmmune. Undersøkelsene har vært på sklenivå ved Åsnes ungdmsskle. Felles nasjnalt tilsyn handler m sklens arbeid med elevenes utbytte av pplæringen g består av tre mråder fr tilsyn: Sklens arbeid med elevenes utbytte av pplæringen (sm denne rapprten mhandler), frvaltningskmpetanse g sklebasert vurdering. Utdanningsdirektratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, g Fylkesmannen har gjennmført infrmasjns- g veiledningssamlinger. Det er skleeier sm har det verrdnede ansvaret fr at kravene i pplæringslven blir verhldt, jf. pplæringslven første ledd. Skleeier er derfr adressat fr denne tilsynsrapprten. I denne tilsynsrapprten er det fastsatt frist fr retting av brudd på regelverket sm er avdekket under tilsynet. Fristen er Dersm brudd på regelverket ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Hedmark vedta pålegg m retting med hjemmel i kmmunelven 60 d. Et eventuelt pålegg m retting vil ha status sm enkeltvedtak g vil kunne påklages, jf. frvaltningslven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Åsnes kmmune Åsnes ungdmsskle 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med ffentlige skler Fylkesmannen fører tilsyn med ffentlige skler jf. pplæringslven 14-1 første ledd, jf. kmmunelven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på pplæringsmrådet er lvlighetstilsyn jf. kmmunelven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med ffentlige skler er myndighetsutøvelse g skjer i samsvar med frvaltningsrettens regler fr dette. I de tilfeller Fylkesmannen knkluderer med at et rettslig krav ikke er ppfylt, betegnes dette sm brudd på regelverket, uavhengig av m det er pplæringslven eller frskrifter fastsatt i medhld av denne, sm er brutt. 2.2 Tema fr tilsynet Temaet fr tilsynet er rettet mt sklens kjernevirksmhet: sklens arbeid med elevenes utbytte av pplæringen. Det verrdnede frmålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et gdt utbytte av pplæringen. Hvedpunkter i tilsynet vil være: Sklens arbeid med pplæringen i fag Underveisvurdering fr å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering sm grunnlag fr tilpasset pplæring g spesialundervisning Vurdering av behv fr særskilt språkpplæring Tilsynet skal bidra til at skleeier sm ansvarlig sørger fr at elevene: får kjennskap til g pplæring i målene sm gjelder fr pplæringen 1 6

7 får tilbakemeldinger g invlveres i eget læringsarbeid fr å øke sitt utbytte av pplæringen får vurdert kntinuerlig hvilket utbytte de har av pplæringen blir fulgt pp g får nødvendig tilrettelegging når utbytte av pplæringen ikke er tilfredsstillende I tilsynet vurderer vi m elevene får dette på Åsnes ungdmsskle. Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av pplæringen. 2.3 Om gjennmføringen av tilsynet Tilsyn med Åsnes kmmune ble åpnet gjennm brev av Skleeier er blitt pålagt å legge frem dkumentasjn fr Fylkesmannen med hjemmel i kmmunelven 60 c. Fylkesmannens vurderinger g knklusjner er basert på skriftlig dkumentasjn g pplysninger fra intervju, se vedlegg. 3. Sklens arbeid med pplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfr har vi ppgitt de rettslige kravene fr tilsynet med sklens arbeid med pplæringen i fag. Vi viser gså til hvilke bestemmelser i pplæringslven g frskrift til pplæringslven kravene er knyttet til. Rektr skal sikre at pplæringens innhld er knyttet til kmpetansemål i faget Undervisningspersnalet skal tilrettelegge g gjennmføre pplæringen etter Læreplanverket fr Kunnskapsløftet (LK06), jf. pplæringslven 2-3 g frskrift til pplæringslven 1-1. Det betyr at pplæringen skal ha et innhld sm bygger på kmpetansemålene i læreplanen g bidrar til at disse blir nådd. Rektr må rganisere sklen slik at dette blir ivaretatt, jf. pplæringslven 2-3. Rektr skal sikre at undervisningspersnalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål fr pplæring g hva sm blir vektlagt i vurdering av elevens kmpetanse. Underveisvurdering skal brukes sm et redskap i læreprsessen g bidra til å frbedre pplæringen, jf. frskrift til pplæringslven Eleven skal kjenne til hva sm er målene fr pplæringen g hva sm vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kmpetanse, jf. frskrift til pplæringslven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kmpetansemålene i læreplanene fr fagene, g at de er grunnlaget fr vurderingen av elevens kmpetanse. De skal gså kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer et arbeid. Fra g med 8. trinn skal elevene kjenne til hva sm skal til fr å ppnå de ulike karakterene. Rektr må rganisere sklen fr å sikre at undervisningspersnalet frmidler dette til elevene. Rektr skal sikre at pplæringen dekker alle kmpetansemålene på hvedtrinnet / i faget g de individuelle pplæringsmålene i IOP. 7

8 Undervisningspersnalet skal tilrettelegge g gjennmføre pplæringen etter LK06, jf. pplæringslven 2-3 g frskrift til pplæringslven 1-1. Fr de fleste fag i grunnsklen g fr nen fag i videregående skle er kmpetansemålene satt per hvedtrinn eller etter flere års pplæring. I slike tilfeller må rektr sikre at elevene får pplæring i alle kmpetansemålene i faget / på hvedtrinnet gjennm pplæringsløpet. En elev sm får spesialundervisning, kan ha unntak fra kmpetansemålene i de rdinære læreplanene, jf. pplæringslven 5-5. Gjeldende pplæringsmål fr eleven skal fremgå av en individuell pplæringsplan (IOP). Sklen må sikre at elevens pplæring dekker de individuelle pplæringsmålene. Alle elever sm har vedtak m spesialundervisning, skal ha IOP. Sklen skal utarbeide en individuell pplæringsplan (IOP) fr alle elever sm får spesialundervisning, jf. pplæringslven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder fr. Innhldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innhldet i pplæringen g synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål fr g innhldet i pplæringen g hvrdan pplæringen skal gjennmføres, jf. pplæringslven 5-5. Reglene fr innhld i pplæringen gjelder så langt de passer fr spesialundervisningen. Det kan medføre at målene fr pplæringen avviker fra kmpetansemålene i læreplanene i LK06. Før sklen/skleeier gjør et enkeltvedtak m spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning m innhldet i pplæringen, blant annet realistiske pplæringsmål fr eleven g hvilken pplæring sm gir eleven et frsvarlig pplæringstilbud. Vedtaket m spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, g eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket m spesialundervisning fastsetter rammene fr pplæringen g dermed innhldet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket m spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål fr pplæringen når elevens pplæring avviker fra rdinære læreplaner, g sklen må ha en innarbeidet fremgangsmåte fr å sikre at IOP-en er samrdnet med den rdinære pplæringens (klassens) planer. Reglene m innhld i pplæringen (kmpetansemålene i læreplanene) gjelder fr spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i pplæringslven. Sklen skal legge vekt på utviklingsmulighetene fr eleven g de pplæringsmålene sm er realistiske innenfr det samme ttale undervisningstimetallet sm fr andre elever, jf. pplæringslven 5-1. Den individuelle pplæringsplanen skal vise målene fr pplæringen, jf. pplæringslven 5-5. Dersm vedtaket m spesialundervisning ikke innehlder avvik fra LK06, eller bare angir færre kmpetansemål i et fag enn i den rdinære læreplanen, må dette gså kmme klart frem i IOP-en. Det må gså kmme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge rdinær pplæring (i klassen). Sklen må ha en fremgangsmåte sm angir hvrdan spesialundervisningen g den rdinære pplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent g innarbeidet av de sm har ansvaret fr å utvikle IOP-en g fr å gjennmføre pplæringen. 8

9 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Rektr skal sikre at pplæringens innhld er knyttet til kmpetansemål i faget Rektr skal sikre at undervisningspersnalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål fr pplæring g hva sm blir vektlagt i vurdering av elevens kmpetanse. Rektr skal sikre at pplæringen dekker alle kmpetansemålene på hvedtrinnet / i faget g de individuelle pplæringsmålene i IOP. Åsnes ungdmsskle innførte skleåret 2015/2016 ny mal fr lkale læreplaner, sm på sklen har betegnelsen fagplaner. I følge sklens rutiner skal denne malen benyttes i alle fag. Fylkesmannen har mttatt de etterspurte fagplanene, g de er bygd pp etter et fast system sm gir infrmasjn m kmpetansemål, læringsmål, innhld, prsess g vurderingsfrmer fr en gitt læringsperide. Malene er lagt ut på sklens administrasjnssystem Frnter. Sklen reviderer, eventuelt utarbeider, fagplanene årlig med frist Sklens system tilsier at 1. klnne skal innehlde kmpetansemål hentet direkte fra LK06, g at denne klnnen ikke skal endres når man reviderer planene brtsett fra eventuelle sentrale endringer i frhld til LK06. Tilsendte fagplaner viser at dette systemet i hvedsak er fulgt pp, men vi har gså mttatt eksempler på fagplaner hvr det kan være ne vanskeligere å se g dermed sikre at alle kmpetansemålene i faget er dekket. Tilsynet har mttatt gjennmgående fagplan i engelsk fr trinn, g disse planene viser ne ulikt system. Fagplanen fr 8. trinn viser til kmpetansemål fr alle de fire hvedmrådene, mens fagplanen fr 9. trinn kun viser til hvedmrådet Kultur, samfunn g litteratur. Fagplanen fr 10. trinn viser til hvedmrådene Muntlig kmmunikasjn g Kultur, samfunn g litteratur. Vi har gså mttatt fagplan i matematikk fr 8. trinn g nrsk fr 9. trinn. Her finner en at det i klnnen fr kmpetansemål gså kan være ppført læringsmål. Seksjnsleder fr faget har i ppgave å gjennmgå g kvalitetssikre fagplanene fr trinn. Intervju bekrefter at dette er et kjent system. Intervju viser gså til at rutinebeskrivelsen gjennmgås årlig på planleggingsdagene. De kmmunale retningslinjene beskriver rutiner hvis elevens pplæring skal avvike fra rdinære læreplaner. Her står det presisert at IOP må angi mål, innhld, arbeidsmåter, vurderingsfrmer g rganisering. Tilsendt IOP viser at enkeltvedtaket blir fulgt pp når det gjelder tildelte ressurser g mål fr pplæringen. I tillegg blir avvik fra rdinær læreplan knkretisert. Med utgangspunkt i fagplanene blir det utarbeidet læringsplaner/arbeidsplaner i hvert enkelt fag. I sklens virksmhetsplan står det at sklen skal ha en felles standard fr elevenes læringsplan i alle fag med fkus på knkrete mål brutt ned fra LK06. Læringsplanene skal hente sitt grunnlag i fagplanene, hvr nettpp kmpetansemålene skal være sikret. Tilsendt dkumentasjn viser at læringsplaner g arbeidsplaner kan ha ne ulik utfrming, men felles fr begge maler er at de gir pplysninger m læringsmål, ppgaver/tema, vurderingsfrmer g frister. Læringsmålene er hentet fra kmpetansemålene g læringsmålene i fagplanene. 9

10 I tillegg til læringsmålene på læringsplanene/arbeidsplanene skal faglærer kmmunisere mål fr en arbeidsøkt skriftlig eller muntlig verfr elevene ved ppstart av arbeidsøkten. Dette står i sklens handlingsplan, g sklens ledelse har hatt klargjøring av mål verfr elevene sm tema fr sklevandring g i ppfølgende medarbeidersamtale. Egenvurderings-skjemaene viser at elevens rett til å kjenne til mål fr pplæringen er et innarbeidet system i kllegiet, g gjennm intervju g samtaler er arbeidsfrmene fr å klargjøre målene blitt beskrevet. Felles nasjnalt tilsyn skal gså etterse m rektr sikrer at undervisningspersnalet ivaretar elevens rett til å kjenne til hva sm blir vektlagt i vurdering av elevens kmpetanse. Sklens virksmhetsplan viser at vurderingskriterier g felles plattfrm fr hvrdan man kan gi knkrete tilbakemeldinger g råd fr frbedringer til elevene står sm knkrete mål fr skleåret 2016/2017. Åsnes ungdmsskle arbeider gså med dette temaet sm del av satsingen Vurdering fr læring g gjennm samarbeidet med Høgsklen i Lillehammer (MOOC). Læringsplanene ved Åsnes ungdmsskle har en klnne m vurdering. Tilsendte eksempler på læringsplaner viser at denne ikke alltid er utfylt. På de planene hvr klnnen er utfylt, viser eksemplene at infrmasjnen elevene får m vurdering, mer viser frmen fr vurdering (muntlig framlegg, skriftlig prøve, hjemmeppgaver, aktivitet i timene) enn en gjennmgang av kmpetansemål g læringsmål g kriterier fr målppnåelse på disse. Egenvurderinger g intervju viser at vurderingskriterier blir delt ut ved skleårets ppstart i enkeltfag, g vurderingskriterier blir fte utdelt ved frberedelse til prøver eller tester, altså mer mt slutten av et gitt tema. Vi ser gså at enkeltlærere arbeider med å synliggjøre hva det legges vekt på i vurderingen ved ppstart av g underveis i et undervisningspplegg. Imidlertid kmmer det fram gjennm egenvurderinger g intervju/samtale at dette arbeidet ikke er satt i system, g at kmmunikasjn m vurdering sm grunnlag fr hva det legges vekt på, så langt er fag- g læreravhengig. Alle elever sm har vedtak m spesialundervisning, skal ha IOP. Innhldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innhldet i pplæringen g synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en må ha egne mål fr pplæringen når elevens pplæring avviker fra rdinære læreplaner, g sklen må ha en innarbeidet fremgangsmåte fr å sikre at IOP-en er samrdnet med den rdinære pplæringens (klassens) planer. Åsnes ungdmsskle følger Rutinebeskrivelse spesialundervisning fr Åsnes kmmune. Denne gir retningslinjer fr saksbehandlingen sm mhandler spesialundervisning: Bekymring hs lærer eller fresatt starter prsess med kartlegging ut ver de generelle kartleggingsrutinene. Kntaktlærer utarbeider pedaggisk rapprt, sm går via rektr til PPT. Det er innhentet samtykke fra fresatte. PPT gjennmfører ytterligere undersøkelser g utarbeider sakkyndig vurdering. Rektr g spesialpedaggisk krdinatr fatter vedtak med grunnlag i sakkyndig vurdering. IOP blir utarbeidet hvert år fr alle elever sm har vedtak m spesialundervisning. Det er 10

11 kntaktlærer i samarbeid med faglærer sm utarbeider IOP med utgangspunkt i enkeltvedtak g sakkyndig vurdering. IOP blir gdkjent av fresatte, g den skal versendes rektr, sm skal kntrllere g signere IOP sammen med faglærer, kntaktlærer g fresatte. Årsrapprt blir utarbeidet årlig, g det er kntaktlærer g faglærer/spesialpedagg sm utarbeider denne. Det er rektr sm fatter enkeltvedtak m spesialundervisning, g han gdkjenner gså IOP. I tillegg utfører spesialpedaggisk krdinatr de samme ppgavene sm en kvalitetskntrll. Hun er gså en samtale- g drøftingspartner fr rektr når det gjelder spesialundervisning. Egenvurderingsskjema g intervju viser at de kmmunale retningslinjene fr spesialundervisning er kjent blant persnalet, g den samme dkumentasjnen bekrefter at rutinene blir fulgt ved spesialpedaggiske vedtak. De kmmunale retningslinjene beskriver rutiner hvis elevens pplæring skal avvike fra rdinære læreplaner. Her står det presisert at IOP må angi mål, innhld, arbeidsmåter, vurderingsfrmer g rganisering. I fag hvr det skal gis avvik fra læreplanmål, må dette presiseres spesielt. Egenvurderinger g intervju bekrefter at dette systemet blir fulgt. Tilsendt IOP viser at enkeltvedtaket blir fulgt pp når det gjelder tildelte ressurser g mål fr pplæringen. I tillegg blir avvik fra rdinær læreplan knkretisert. Det er kntaktlærer sm har hvedansvaret fr IOP i samarbeid med faglærer g spesialpedagg. Rutinebeskrivelsen gir videre retningslinjer fr at IOP skal være samrdnet med den rdinære tilpassede pplæringen i klassene. Ved avvik fra rdinær læreplan, skal dette begrunnes. Det blir utarbeidet egen læringsplan fr det spesialpedaggiske pplegget ved stre avvik fra rdinær undervisning. Tilsendte enkeltvedtak, IOP g læringsplan bekrefter dette i tillegg til egenvurderinger g intervju. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens vurderinger vil følge ppsettet fr de rettslige kravene sm er nevnt under pkt Rektr skal sikre at pplæringens innhld er knyttet til kmpetansemål i faget Læringsmålene i fagplanene er knyttet til kmpetansemål fra LK06, g tilsendt dkumentasjn g intervju viser at faglærerne benytter sklens mal i arbeidet med fagplanene. Læringsplanene/arbeidsplanene blir utarbeidet i frlengelse av fagplanene g innehlder infrmasjn m læringsmål g tema, knyttet til kmpetansemålene i fagplanene. System fr dette arbeidet er beskrevet i rutinebeskrivelse fr vurdering. Fagplaner g læringsplaner/arbeidsplaner blir lagt ut på sklens administrasjnssystem Frnter. Det er Fylkesmannens vurdering, med grunnlag i tilsendt skriftlig dkumentasjn g intervju, at rektr sikrer at pplæringens innhld er knyttet til kmpetansemålene i fag. 11

12 Rektr skal sikre at undervisningspersnalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål fr pplæring g hva sm blir vektlagt i vurdering av elevens kmpetanse. Fylkesmannen har fått tilsendt dkumentasjn sm viser at læringsplaner g arbeidsplaner tar utgangspunkt i kmpetansemålene g læringsmålene i LK06. Systemet fr dette arbeidet står mtalt i virksmhetsplanen fr Åsnes ungdmsskle, g egenvurdering g intervju viser at systemet er innarbeidet blant sklens persnale. Sklens ledelse har hatt klargjøring av mål fr pplæringen sm tema fr sklevandring, med ppfølgende medarbeidersamtale. Med grunnlag i tilsendt skriftlig dkumentasjn g intervju/samtale er det Fylkesmannens vurdering at rektr ved Åsnes ungdmsskle sikrer at undervisningspersnalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål fr pplæringen Sklens virksmhetsplan viser at vurderingskriterier g kmmunikasjn med elevene m grunnlaget fr vurdering står sm knkrete mål fr skleåret 2016/2017. Likeledes har sklens læringsplaner en klnne sm skal sikre dette arbeidet verfr elevene. Imidlertid viser læringsplanene at målene fra sklens handlingsplan m grunnlaget fr vurdering ikke alltid er fulgt pp. Vi har mttatt læringsplaner hvr hverken vurderingsfrm eller vurderingsgrunnlag er kmmunisert, mens det på andre planer i str grad blir gitt infrmasjn m vurderingsfrm. Tilsendt dkumentasjn g intervju viser gså at vurderingskriterier kan være delt ut ved ppstarten av et skleår eller ved avslutningen av et tema, sm frberedelse til prøver eller avsluttende arbeid. Imidlertid kmmer det fram gjennm skriftlig dkumentasjn g intervju/samtale at dette arbeidet ikke er innarbeidet, g at det så langt er fag- g læreravhengig. Det er Fylkesmannens vurdering at rektr har gitt føringer fr arbeidet med å sikre at undervisningspersnalet ivaretar elevens rett til å kjenne til hva sm blir vektlagt i vurderingen av elevenes kmpetanse, men systemet/føringene er ikke innarbeidet i kllegiet. Tilsynet har ikke mttatt dkumentasjn sm viser på hvilken måte rektr følger pp dette arbeidet ut ver føringene gitt i sklens handlingsplan g gjennm sklens g Åsnes kmmunes arbeid med satsningsmrådet Vurdering fr læring g MOOC. Rektr skal sikre at pplæringen dekker alle kmpetansemålene på hvedtrinnet / i faget g de individuelle pplæringsmålene i IOP. Vi har mttatt fagplaner g læringsplaner fra de etterspurte fagene, g de fleste fagene følger systemet sm står mtalt i sklens virksmhetsplan, g sm blir bekreftet i innsendte egenvurderingsskjema. Imidlertid finner man ne avvik fra dette i fagene engelsk, matematikk g nrsk. I fagplanen i engelsk ser vi at på 9. trinn er ett hvedmråde det eneste sm står ppført, mens en på 10. trinn finner at det samme hvedmrådet har det vesentligste av undervisningstiden, men hvr det gså blir vist til et par kmpetansemål innenfr et annet hvedmråde. Fylkesmannen frstår at mange kmpetansemål vil bli tatt pp sm del av pplæringen innen Kultur, samfunn g litteratur. Imidlertid kan det gjennm denne løsningen bli ne vanskeligere å se g sikre at alle kmpetansemålene på hvedtrinnet er ivaretatt. Når det gjelder fagplanene fr matematikk g nrsk, finner vi læringsmål eller en kmbinasjn av læringsmål g kmpetansemål. Slik planene nå freligger, er det Fylkesmannens vurdering at planenes utfrming vanskeliggjør en sikring av m kmpetansemålene samlet sett er ivaretatt gjennm 12

13 fagplanene til trss fr at seksjnsleder med sin fagkmpetanse skal sikre at planene ivaretar kravet. I tillegg er de nevnte planene ikke utfrmet etter sklens retningslinjer fr fagplanene. Åsnes kmmunes rutiner fr spesialundervisning gir retningslinjer fr kartlegging ved bekymring fra fresatte eller faglærer, utarbeidelse av spesialpedaggisk rapprt, kartlegging g utarbeidelse av sakkyndig vurdering fra PPT, samt utarbeidelse av enkeltvedtak, IOP g årsrapprter. Det er rektr, sm i samarbeid med spesialpedaggisk krdinatr, fatter enkeltvedtak m spesialundervisning, g han gdkjenner gså IOP g kan se kblingen mellm sakkyndig vurdering, enkeltvedtak g IOP. Spesialpedaggisk krdinatr er samtale- g drøftingspartner fr rektr når det gjelder spesialundervisning g kvalitetssikrer vedtak g rapprter. Det er Fylkesmannens vurdering at rektr gjennm sine systemer sikrer at pplæringene samlet dekker de individuelle pplæringsmålene i IOP, g dette blir bekreftet gjennm egenvurderinger g intervju. Alle elever sm har vedtak m spesialundervisning, skal ha IOP. Innhldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innhldet i pplæringen g synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en må ha egne mål fr pplæringen når elevens pplæring avviker fra rdinære læreplaner, g sklen må ha en innarbeidet fremgangsmåte fr å sikre at IOP-en er samrdnet med den rdinære pplæringens (klassens) planer. IOP blir utarbeidet hvert år fr alle elever sm har vedtak m spesialundervisning. IOP blir utarbeidet av kntaktlærer i samarbeid med faglærer g spesialpedagg. Den blir gdkjent av fresatte g signert av rektr, faglærer, kntaktlærer g fresatte. Dette sikrer kbling mellm enkeltvedtak g innhldet i IOP. I Åsnes kmmunes rutiner fr spesialundervisning står det spesifisert at IOP skal angi mål, innhld, arbeidsmåter, vurderingsfrmer g rganisering. I tillegg skal det kmme fram i IOP m det skal gis avvik fra læreplanmål g klassens plan. Samrdning skjer videre gjennm samarbeid mellm kntaktlærer, faglærer g spesialpedagg. Systemene sm er beskrevet venfr, blir underbygget gjennm egenvurdering, intervju, Åsnes kmmunes retningslinjer fr spesialundervisning, samt tilsendte eksempler på sakkyndig vurdering, enkeltvedtak, IOP g årsplaner. Det er Fylkesmannens vurdering at Åsnes ungdmsskle årlig utarbeider IOP fr elever sm har vedtak m spesialundervisning, at IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innhld g rganisering i pplæringen, g eventuelle avvik fra LK06, rdinære læreplaner eller klassens plan blir synliggjrt i IOP. Det er videre Fylkesmannens vurdering at IOP er samrdnet med den rdinære pplæringen ved at kntaktlærer har ansvaret fr å samrdne dette i samarbeid med spesialpedagg g faglærer. 3.4 Fylkesmannens knklusjn Åsnes ungdmsskle har system hvr rektr sikrer at undervisningspersnalet knytter pplæringens innhld til kmpetansemålene i det enkelte fag, jf. pplæringslven 2-3 g frskrift til pplæringslven 1-3, g Åsnes ungdmsskle har system sm sikrer at 13

14 elevens rett til å kjenne til mål fr pplæringen er ivaretatt, jf. frskrift til pplæringslven 3-1 g Det er videre Fylkesmannens knklusjn at alle elever sm har vedtak m spesialundervisning, årlig får utarbeidet IOP. Åsnes ungdmsskle har rutiner fr at innhldet i IOP er i samsvar med enkeltvedtaket når det gjelder innhldet i pplæringen, g IOP synliggjør eventuelle avvik fra LK06 eller rdinære læreplaner. Tilsendt dkumentasjn viser gså system fr samrdning mellm IOP g rdinær pplæring, jf. pplæringslven 5-5. Det er Fylkesmannens knklusjn at Åsnes ungdmsskle ikke har innarbeidet en fremgangsmåte sm gjør at rektr følger pp g sikrer at pplæringen samlet dekker alle kmpetansemålene på hvedtrinnet, jf. frskrift til pplæringslven 1-1 g 3-1, g pplæringslven 2-3 g 5-5, g Åsnes ungdmsskle har ikke innarbeidet et system sm sikrer at undervisningspersnalet ivaretar elevens rett til å kjenne til hva sm blir vektlagt i vurdering av elevenes kmpetanse, jf. pplæringslven 3-1 g Underveisvurdering fr å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfr har vi ppgitt de rettslige kravene fr tilsynet med sklens arbeid med underveisvurdering fr å øke elevens læringsutbytte av pplæringen. Vi viser gså til hvilke bestemmelser i pplæringslven g/eller i frskrift til pplæringslven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kmpetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en sm pplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene fr pplæringen, jf. frskrift til pplæringslven 3-1. Dette gjelder fr alle årstrinn g gjelder gså fr elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å frstå hva de skal lære, g hva sm er frmålet med pplæringen. Lærerne gjennmfører pplæringen g må kmmunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva sm vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kmpetanse, jf. frskrift til pplæringslven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva sm kjennetegner ulik grad av kmpetanse, g hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjn. Kravet til at det skal være kjent fr eleven, innebærer at det ikke hlder at infrmasjnen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kmmunisere grunnlaget fr vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, g veiledning i hva de må gjøre fr å øke sin kmpetanse. Vurderingen underveis i pplæringen skal gi gd tilbakemelding g rettledning til eleven g være et redskap i læreprsessen, jf. frskrift til pplæringslven 3-2 g Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kmpetanse i fag, jf. frskriften Underveisvurderingen skal gis løpende g systematisk, den kan både være skriftlig 14

15 g muntlig, skal innehlde begrunnet infrmasjn m kmpetansen til eleven g skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal invlveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kmpetanse g egen faglig utvikling, jf. frskrift til pplæringslven Lærerne må sørge fr at elevene invlveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Elevene skal fra g med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i pplæringsperiden i alle fag g på slutten av pplæringsåret i fag sm ikke er avsluttet. Sklen må ha en innarbeidet fremgangsmåte sm sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir infrmasjn m elevenes kmpetanse i fagene g veiledning m hvrdan elevene kan øke kmpetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen g skal uttrykke elevens kmpetanse knyttet til kmpetansemålene i læreplanverket, jf. frskrift til pplæringslven Halvårsvurdering skal gså gi veiledning i hvrdan eleven kan øke kmpetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennm hele grunnpplæringen. Dette gjelder alle elever uavhengig av vedtak g type pplæring. Vurderingen kan være både skriftlig g muntlig. Fra g med 8. årstrinn skal halvårsvurdering både med g uten karakter gjennmføres midt i pplæringsperiden g på slutten av pplæringsåret dersm faget ikke blir avsluttet. Halvårsvurderingen med g uten karakter gjenspeiler da den samme kmpetansen. Sklen må gjennmføre halvårsvurderinger på riktig tidspunkt g ha en innarbeidet fremgangsmåte fr at innhld er i samsvar med frskriften. Sklen må ha en innarbeidet fremgangsmåte sm sikrer at årsrapprten innehlder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. Fr elever med spesialundervisning skal sklen, i tillegg til halvårsvurdering med g uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapprt. Rapprten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i frhld til målene i IOP, jf. pplæringslven 5-5. Sklen må ha en innarbeidet fremgangsmåte sm sikrer at årsrapprter gis på riktige tidspunkt g har et innhld i samsvar med frskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Elevene skal få veiledning i hvilke kmpetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en sm pplæringen er knyttet til. Åsnes ungdmsskle har utarbeidet Rutinebeskrivelse fr underveis- g sluttvurdering. Rutinen blir gjennmgått årlig. Her finner en generell infrmasjn m vurderingsarbeid med utgangspunkt i frskrift til pplæringslven kapittel 3. Det blir blant annet vist til at 15

16 det skal være kjent fr elevene hva sm er målene fr pplæringen, hva sm blir vektlagt i vurderingen av kmpetanse g sammenheng mellm kmpetansemål g vurdering. I følge instruksen skal følgende vurderingsmetder brukes i underveisvurderingen: muntlige tilbakemeldinger underveis i timen muntlige tilbakemeldinger på arbeider sm er gjrt på sklen eller hjemme faglærer skal legge til rette fr at eleven får muligheter til egenvurdering i faget skriftlige kmmentarer g eventuelle karakterer på arbeider sm er levert inn eller presentert fr vurdering. Tilbakemeldingen skal si ne m kvaliteten på det sm er levert, g gi råd m hva sm knkret kan gjøre arbeidet bedre skriftlig underveisvurdering fra faglærer i frbindelse med utviklingssamtaler elevsamtale med kntaktlærer minimum t ganger per år utviklingssamtaler med kntaktlærer minimum t ganger per år halvårsvurdering med karakter, sm deles ut til jul g til smmerferie I Virksmhetsplan Åsnes ungdmsskle skleåret 2016/2017 finner en blant annet knkrete mål fr skleåret 2016/2017: Det skal bli utviklet en felles standard fr vurderingskriterier sm gjelder fr alle fag ved sklen. Det skal bli utviklet en felles plattfrm fr hvrdan man kan gi knkrete tilbakemeldinger g råd fr frbedring fr elevene. Elevene skal alltid få vurderingskriterier slik at det er kjent hva sm frventes av dem. Elevene skal ha et aktivt frhld til mål g vurderingskriterier gjennm læringsplanen. Elevene skal ppleve at lærerne frklarer hva sm er målene i de ulike fagene. Elevene skal ppleve at lærerne frklarer hva sm blir vektlagt når sklearbeidet skal vurderes. Elevene skal ppleve at lærerne snakker med dem m hvrdan man kan bli bedre g gjennm dette lære mer. Elevene skal fte få tilbakemeldinger fra lærerne m hvrdan de kan bli bedre. Lærerne er pålagt å ha mål fr timen eller fr flere arbeidsøkter i frm av nedbrutte kmpetansemål. Dette har vært tema fr sklevandring ved sklens ledelse g senere tema på medarbeiderundersøkelser. Elevene får utdelt læringsplaner/arbeidsplaner i enkeltfag. Planene gjelder sm ftest fr en peride på 2 4 uker, men vi har fått tilsendt læringsplaner sm gså går ver 6 uker. Alle læringsplanene/arbeidsplanene innehlder læringsmål fr periden, g enkelte planer viser gså sammenheng mellm kmpetansemål g nedbrutte læringsmål. Sammenhengen mellm sklens fagplaner g læringsplanene kan variere i tydelighet, blant annet ved ulike begrep på læringsmål fra fagplan til læringsplan. Læringsmålene blir gjennmgått ved ppstart av en peride, g gjerne gså ved ppstart av timene. Det sistnevnte kan være fag- g læreravhengig. 16

17 Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Elevene skal kjenne til hva sm kjennetegner ulik grad av kmpetanse, g hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjn. Lærerne må kmmunisere dette verfr elevene. Sklens læringsplaner/arbeidsplaner har klnne fr vurdering. Her finner man eksempler på vurderingsfrmer g hvilke arbeider g aktiviteter sm skal bli vurdert. Eksempler kan være «muntlig aktivitet», «muntlig framlegg», «skriftlig prøve», «hjemmeppgaver» e.l. Ved ppstart av læringsøkter blir læringsmål g vurdering gjennmgått sm del av elevenes frberedelse til arbeidet i en peride, men vi får pplyst at denne gjennmgangen viser hva sm er de viktigste læringsmålene fr temaet mer enn kriterier fr målppnåelse fr gjeldende tema. Faglærerne har i sitt vurderingsarbeid utarbeidet kriterier fr fag. Egenvurdering, intervju g samtale viser at elevene har fått utdelt vurderingskriterier i ett fag ved begynnelsen av skleåret. I tillegg blir vurderingskriterier fte gjennmgått i frkant av større prøver g ved muntlige framlegg, skriftlige innleveringer g tentamener, altså mt avslutningen av et tema. Det står nedfelt i sklens rutinebeskrivelse fr vurdering at elevene skal ha skriftlige tilbakemeldinger på større elevarbeider, g dette er en tydelig innarbeidet praksis ved sklen. Imidlertid viser egenvurdering g intervju at sklen freløpig ikke har innarbeidet rutine fr å utarbeide vurderingskriterier g kjennetegn på målppnåelse. Dette står nedfelt i sklens virksmhetsplan g gså i plan fr arbeidet med Vurdering fr læring. Egenvurdering g samtale i samarbeid med læringspartner er ppført sm vurderingsfrm. Intervju g samtale viser at system med læringspartner er innført eller blir utprøvd særlig på ett trinn. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, g veiledning i hva de må gjøre fr å øke sin kmpetanse. Elevene skal invlveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal fra g med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i pplæringsperiden i alle fag g på slutten av pplæringsåret i fag sm ikke er avsluttet. Sklen må ha en innarbeidet fremgangsmåte sm sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir infrmasjn m elevenes kmpetanse i fagene g veiledning m hvrdan elevene kan øke kmpetansen sin. Vi har innledningsvis i pkt. 4.2 vist til retningslinjene fr vurderingsarbeidet sm er gitt i sklens rutiner fr underveis- g sluttvurdering g i sklens handlingsplan. Egenvurderinger, intervju g samtaler viser at frtløpende tilbakemeldinger g veiledning blir gitt m elevenes mestring g hva sm må gjøres fr å øke kmpetansen, men tilbakemeldingene er fag- g læreravhengig mer enn at de tar utgangspunkt i de retningslinjene sm er gitt. Tilbakemeldingene g veiledningen verfr elevene blir i str grad knyttet til større arbeider, innleveringer eller prøver. Her får elevene alltid tilbakemeldinger, skriftlig eller muntlig. 17

18 Invlvering av elevenes vurdering av eget arbeid er nevnt sm et eget avsnitt i sklens rutinebeskrivelse fr vurdering. Her blir det vist til vurderingsfrskriften, g rutinebeskrivelsen knkretiserer muntlige g skriftlige vurderingsfrmer sm frventes gjennmført på Åsnes ungdmsskle. Egenvurderinger g intervju viser at lærerne mener de invlverer elevene i underveisvurderingen, men de fleste er samtidig klar ver at dette ikke er innarbeidet, g at arbeidet kan variere fag g lærere imellm. Spørreskjema g samtaler bekrefter dette. Det skal gså nevnes at tilsynet har fått eksempler på gjennmført elevinvlvering, blant annet ved at elevene er med på å utarbeide vurderingskriterier på ulike arbeider, vurdering av eget arbeid gjennm en peride g fagsamtale/vurdering av læringspartner. Åsnes ungdmsskle har utarbeidet Rutinebeskrivelse fr gjennmføring av elev- g utviklingssamtale, gjeldende fra Rutinebeskrivelsen viser til at det skal gjennmføres t utviklingssamtaler per år, g samtalene skal innehlde tre tema: 1. elevens psykssiale miljø 2. elevens faglige utvikling generelt 3. faglig utvikling i hvert fag, med fagkmmentarer fra faglærer Den faglige utviklingen nevnt under punkt 3 skal bestå av t deler: tilbakemeldinger til elev g fresatte m hva sm mestres i faget fremvermelding til elev g fresatte m hva eleven må gjøre fr å øke sin kmpetanse i faget Tilsendt dkumentasjn g intervju/samtaler bekrefter at det blir gitt både ssiale g faglige tilbakemeldinger på utviklingssamtalene. I den faglige delen av utviklingssamtalen blir det gjennm samtale g intervju bekreftet at det blir tatt pp hva man sm elev får til i faget, g hva man bør gjøre videre fr å bli bedre i faget. Tilsendte eksempler på skriftlige tilbakemeldinger til elevene viser imidlertid at kmmentarene i enkelte fag kan være ne generelle, eksempelvis «gd versikt g frståelse i faget», «må være mer aktiv», «svar på spørsmål, delta i diskusjner g spør!» I andre tilbakemeldinger blir det gitt knkret svar på elevens målppnåelse, gså gjennm karakter, g med knkrete kmpetansemål det må arbeides med fr å heve målppnåelsen. Åsnes kmmunes Rutinebeskrivelse fr underveis- g sluttvurdering har eget årshjul fr vurderingsarbeid. Denne viser blant annet tidspunkt fr gjennmgang av rutinebeskrivelsen blant persnalet, ferdigstillelse av fagplaner, dat fr elev- g utviklingssamtaler g dater fr utdeling av terminkarakter. Her fremkmmer det at utviklingssamtaler skal gjennmføres innen begynnelsen av desember g innen slutten av april, g at terminkarakterer skal bli delt ut ca g Det er sklens plangruppe sm fastsetter tidspunktene. Planlagt utviklingssamtale har ppstart fr 8. trinn etter høstferien i uke 41, altså midten av ktber, deretter følger 9. g 10. trinn. De siste utviklingssamtalene fr 10. trinn blir avsluttet ved begynnelsen av desember. Halvårsvurderingen med karakter blir delt ut ca Utviklingssamtalene mt slutten av pplæringsåret følger samme system g blir gjennmført innen slutten av april, mens terminkarakterer g sluttvurdering blir delt ut ved skleårets slutt, ca

19 I tillegg til utviklingssamtalene, viser egenvurderinger at alle elevene får skriftlige tilbakemeldinger på semesterprøver g tentamener mt avslutningen av semestrene, g nen får gså muntlige tilbakemeldinger i tillegg. Mange av elevene gjennmfører en fagsamtale med faglærer g/eller kntaktlærer mt slutten av vårsemesteret. Samtidig viser egenvurderingene g intervju at sklen ikke kan vise til en enhetlig praksis sm sikrer at alle trinn ved Åsnes ungdmsskles får halvårsvurdering uten g med karakter innenfr en tidsramme sm sikrer at vurderingsgrunnlaget er likt. I rutiner fr underveis- g sluttvurdering står det at det minst én gang i semesteret skal bli gjennmført frberedt elevsamtale. I egenvurderinger g gjennm intervju g samtale får vi bekreftet at faglærere kan ha krtere fagsamtaler med en elev i klasserm eller utenfr i løpet av en læringsøkt, men vi har ikke funnet en innarbeidet praksis sm sikrer alle elevene en samtale m sin utvikling når det gjelder kmpetansemålene. Ett trinn har pålagt seg selv å ha fagsamtaler med elevene mt slutten av hvert semester. Sklen må ha en innarbeidet fremgangsmåte sm sikrer at årsrapprten innehlder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. I Åsnes kmmunes Rutinebeskrivelse spesialundervisning finner en retningslinjer fr årsrapprter nevnt under punkt 6. Her står det at spesialpedagg g kntaktlærer skal utarbeide årsrapprt på bakgrunn av læringsmål i IOP g klassens mål i samarbeid med faglærere slik at rapprten skal gi en helhetlig vurdering av pplæringstilbudet. Faglærer g kntaktlærer vurderer hvrdan målene i IOP er nådd, g årsrapprten kntrlleres av spesialpedaggisk krdinatr g rektr. Tilsendte årsrapprter samt egenvurderinger g intervju bekrefter at dette systemet er kjent g gjennmført. 4.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens vurderinger vil følge ppsettet fr de rettslige kravene sm er nevnt under pkt Elevene skal få veiledning i hvilke kmpetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en sm pplæringen er knyttet til. Intervju g samtaler, samt egenvurderingene viser at elevene får utdelt læringsplaner/arbeidsplaner i enkeltfag sm innehlder læringsmål fr periden, g nen av planene viser gså sammenheng mellm kmpetansemål g nedbrutte læringsmål. Læringsmålene blir gjennmgått ved ppstart av en peride, g gjerne gså ved ppstart av timene. Gjennmgangen kan være fag- g læreravhengig. Klare målfrmuleringer g gjennmgang av disse verfr elevene har vært en klar målsetning på Åsnes ungdmsskle, g sklens ledelse har fulgt pp dette gjennm sklevandring g senere tema på medarbeiderundersøkelsene. Det er Fylkesmannens vurdering at lærerne veileder elevene m hvilke kmpetansemål fra LK06 eller mål i IOP sm pplæringen er knyttet til. 19

20 Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Ved gjennmgang av læringsmålene blir vurdering av gjeldende tema gjennmgått, men mer i frm av hva sm er de viktigste læringsmålene i det temaet det undervises i. Tilsynet har ikke fått dkumentert en innarbeidet rutine fr utarbeiding av vurderingskriterier g systematisk gjennmgang av disse underveis i pplæringen. Tilsendt skriftlig dkumentasjn g intervju/samtaler viser at grunnlaget fr vurdering fte blir gjennmgått mt avslutningen av et tema g i frkant av blant annet større prøver, tester, fremføringer, innleveringer g tentamener. Det er Fylkesmannens vurdering at Åsnes ungdmsskle ikke har en innarbeidet rutine eller fremgangsmåte sm gjør at elevene skal kjenne til hva sm vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kmpetanse, hva sm kjennetegner ulik grad av kmpetanse, g hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjn. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, g veiledning i hva de må gjøre fr å øke sin kmpetanse. Med grunnlag i innsendte skriftlige rutiner g gjennm egenvurderinger, intervju g samtaler kmmer det fram at lærerne gir frtløpende tilbakemeldinger m hva elevene mestrer, g hva de må gjøre fr å øke sin kmpetanse. Dette ppleves sm fag- g læreravhengig mer enn hva retningslinjene i grunnlagsdkumentene skulle tilsi, g intervju viser at det kan ta ne mer tid før retningslinjer fr vurdering g sklens handlingsplan er innarbeidet. Tilbakemeldinger gjennm egenvurderinger g intervju viser en mye tydeligere praksis når det gjelder tilbakemeldinger g veiledning verfr elevene knyttet til større arbeider, innleveringer eller prøver mt avslutningen av et tema. Her får elevene alltid tilbakemeldinger, skriftlig eller muntlig. Til trss fr at tilbakemeldingene kan være fag- g læreravhengige, er det Fylkesmannens vurdering at faglærerne ved Åsnes ungdmsskle ivaretar kravet m at underveisvurderingen gir elevene infrmasjn m hva de mestrer, g hva de må gjøre fr å øke sin kmpetanse. Elevene skal invlveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Rutinebeskrivelse fr undervegs- g sluttvurdering ved Åsnes ungdmsskle har et eget avsnitt sm mhandler egenvurdering g elevinvlvering med knkrete eksempler på hvrdan elevene skal bli invlvert fr å vurdere egen kmpetanse. Gjennm tilsendte egenvurderinger g intervju blir det vist til at faglærerne mener de invlverer elevene i vurderingen av eget læringsarbeid, g det blir gså vist til knkrete eksempler på dette arbeidet. Samtidig blir det gitt uttrykk fr at arbeidet med elevenes egenvurdering g invlvering i eget læringsarbeid ikke er innarbeidet sm en felles eller enhetlig arbeidsfrm ved sklen. Dette blir gså bekreftet gjennm spørreskjema g samtaler. Det er Fylkesmannens vurdering ut fra tilsendt skriftlig dkumentasjn g gjennm intervju g samtaler, at sklens rutinebeskrivelse gir retningslinjer fr arbeidet. Dette dkumentet ble revidert , men retningslinjene sm er beskrevet, er freløpig ikke innarbeidet ved sklen. 20

21 Elevene skal fra g med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i pplæringsperiden i alle fag g på slutten av pplæringsåret i fag sm ikke er avsluttet. Sklen må ha en innarbeidet fremgangsmåte sm sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir infrmasjn m elevenes kmpetanse i fagene g veiledning m hvrdan elevene kan øke kmpetansen sin. Åsnes ungdmsskle gjennmfører t utviklingssamtaler i året. I utviklingssamtalene blir det gitt infrmasjn m elevens kmpetanse i fagene, g hvrdan de skal øke sin kmpetanse. Imidlertid er det Fylkesmannens vurdering at en del av tilbakemeldingene er ne generelle g i varierende grad viser til elevens kmpetanse g mål eller tiltak fr å heve egen kmpetansen Fr enkelte trinn er det strt tidsspenn mellm utviklingssamtalene g halvårsvurderingen med karakter (fra midten av ktber ca g mars/april ca ) I tillegg til utviklingssamtalene får elevene ved Åsnes ungdmsskle skriftlige g/eller muntlige tilbakemeldinger på større prøver g heldagsprøver i samme peride, men det er ikke innarbeidet en enhetlig praksis sm viser halvårsvurderinger uten karakter i alle fag ut ver utviklingssamtalene. Det er Fylkesmannens vurdering at Åsnes ungdmsskles ikke har innarbeidet en praksis sm sikrer at halvårsvurdering uten g med karakter blir gjennmført innenfr en tidsramme sm sikrer at vurderingsgrunnlaget er likt. I rutiner fr underveis- g sluttvurdering står det at det minst én gang i semesteret skal bli gjennmført frberedt elevsamtale. Vi har mttatt dkumentasjn sm tilsier at enkelte lærere kan ha krtere fagsamtaler med elevene, men det er Fylkesmannens vurdering at det ikke er innarbeidet praksis fr gjennmføring av frberedte elevsamtaler t ganger per år. Sklen må ha en innarbeidet fremgangsmåte sm sikrer at årsrapprten innehlder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. Det er Fylkesmannens vurdering ut fra tilsendte rutine fr spesialundervisning, årsrapprter samt egenvurderinger g intervju at Åsnes ungdmsskle har innarbeidet en fremgangsmåte sm sikrer at årsrapprten innehlder en vurdering av elevens utvikling fra målene i IOP. 4.4 Fylkesmannens knklusjn Elevene skal få veiledning i hvilke kmpetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en sm pplæringen er knyttet til. Det er Fylkesmannens knklusjn at lærerne veileder elevene m hvilke kmpetansemål fra LK06 eller mål i IOP sm pplæringen er knyttet til, jf. frskrift til pplæringslven