VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

Transkript

1 Frslag til studieplan VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt g/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag preget av stadige skiftninger, høyt temp g med stre krav til sykepleierens tekniske g ikke-tekniske ferdigheter, kunnskaper g generelle kmpetanse. Videreutdanningen skal utdanne yrkesutøvere sm kan betjene funksjner i akuttmttak g (inter-) kmmunale legevakter. Utøvelsen av sykepleie i akutte g uavklarte/prblematiske situasjner krever str grad av frdypning g spesialisering av kunnskap g ferdigheter, med høy grad av kritisk tenkning, refleksjn g selvstendighet i fagutøvelsen Det stiller gså stre krav til kunnskap m egen rlle i samarbeid med andre faggrupper. Etter endt utdanning skal studenten ha inngående kunnskap m akutt g kritisk sykdm, sykepleie g behandling. Studenten skal beherske nødvendige praktiske ferdigheter g relevant medisinsk-teknisk utstyr, ha gde samhandlingsferdigheter g kunne beherske sin rlle i kriser g ved katastrfehåndtering. Utøvelsen skal være i samsvar med helselvgivningens krav til yrkesutøvelse g fagets kunnskaper g verdier. Klinisk sykepleie er knyttet til den praktiske hverdagen, g utøves med bakgrunn i relevant g frskningsbasert kunnskap. Sykepleiere er ansvarlig fr, selvstendig eller i samhandling med andre prfesjner, den direkte fagutøvelsen verfr pasienter/brukere, pårørende g andre. Sykepleie har sm frmål å fremme helse, frebygge sykdm, gjenpprette helse g lindre lidelse, g å bistå ved ulike verganger (transitins) fra en situasjn, tilstand, identitet eller et pleie-/msrgsmiljø til et annet. Klinisk sykepleie har en tydelig relasjnsetisk rientering sm respekterer menneskets integritet, verdighet g rett til selvbestemmelse. Avansert klinisk sykepleiekmpetanse utvikles gjennm kmbinasjn av egen praksiserfaring, systematisk anvendelse av erfaringsbasert kunnskap, frskningsbasert kunnskap g brukerkunnskap, samt kritisk tenkning g refleksjn. Det er et behv fr sykepleiere med evne til mstilling g nytenkning g sm kan bidra til innvasjnsprsesser i klinisk praksis, men gså kmpetanse til å initiere g gjennmføre utviklingsprsjekter g delta i frskningsarbeid innenfr anestesisykepleiefaget. Videreutdanning i akuttsykepleie gjennmføres fr studieårene sm et piltkull hvr studentene tas pp i samarbeid med praksisfeltet, g det vil rekrutteres studenter med klinisk erfaring. Studieplanen fr Videreutdanning i akuttsykepleie, piltkull, er bygd pp fr å kunne følge struktur i Videreutdanning i anestesi-, intensiv- g perasjnssykepleie, samt Master i klinisk sykepleie. Det faglige innhldet er bygget pp etter inspirasjn fra fagplan fr Videreutdanning i akuttsykepleie ved Høgsklen i Østfld g Høgsklen i Sør-Trøndelag. Rammene fr studiet er nedfelt i studieplanen g emnebeskrivelser, g i de innledende emner følges fr en str del undervisning fr Videreutdanning i AIO-sykepleie/master i klinisk sykepleie. Ne av frmålet med å gjennmføre et piltkull med studenter med klinisk erfaring er å kunne frme studiets innhld g arbeidsfrmer etter tilbakemeldinger fra studentgruppe g referansegruppe. Gjennmført Videreutdanning i akuttsykepleie, piltkull gir mulighet fr innpass på Master i klinisk sykepleie, år 3 (deltid).

2 STUDIETS VARIGHET, OMFANG OG NIVÅ Studiet er en videreutdanning sm frutsetter grunnutdanning i sykepleie. Studiet tilrettelegges sm et deltidsstudium ver 2 år. Studiet frutsetter tilgang på relevante praksissituasjner i akuttavdeling ut ver de kliniske studier sm er tilrettelagt i studiet. Studiet gjennmføres sm et deltidsstudium (50% studiebelastning) med studiesamlinger frtrinnsvis på en-t faste ukedager. I enkelte perider vil det måtte påregnes at enkelte ressursfrelesninger på grunn av samkjøring med andre utdanninger legges gså til andre ukedager. Frventet studieinnsats er 20-22,5 timer/uke. Den målstyrte kliniske praksisen gjennmføres primært sm fulltidsstudier, med frventet tilstedeværelse i praksisfeltet på 30 timer (4 dager/uke). Studiet gir frmell kmpetanse tilsvarende 60 studiepeng (ECTS ) innen høyere utdanning i syklus 2 i det nasjnale kvalifikasjnsrammeverket. FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE Kunnskapsdepartementet fastsatte i 2009 et Nasjnalt kvalifikasjnsrammeverk fr høyere utdanning. Dette består av kategriene kunnskaper, ferdigheter g generell kmpetanse. Rammeverket er videre delt inn i tre sykluser, hvr masternivået er plassert i syklus 2. Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta pasienter sm har en skade, er rammet av akutt g/ eller kritisk sykdm, eller har fått en frverring av langvarig sykdm i en kmpleks, ufrutsigbar g raskt skiftende hverdag. Utdanningen må derfr kntinuerlig tilpasses akuttavdelingenes g -tjenestenes behv fr kmpetanse i akuttsykepleie. Utøvelsen av akuttsykepleie krever et handlingsrepertar hvr praktiske ferdigheter, prblemanalyse- g håndtering g samhandlingsferdigheter inngår sm viktige elementer, samt at akuttsykepleieren har kunnskaper m g ferdigheter i bruk av metder fr faglig utviklingsarbeid. Handlingskmpetanse betegner mråder sm utdanningen har ansvar fr å bidra til yrkesutøverens selvstendige fungering. Den nyutdannede akuttsykepleier skal ha handlingskmpetanse til å ivareta g utøve de ppgaver sm står sentralt i yrkesfunksjnen g sm er direkte rettet mt pasienter g pårørende. Handlingsberedskap betegner de mråder der utdanningen bidrar til at den nyutdannede akuttsykepleier har kunnskaper m feltet, men mangler nødvendig erfaring g spesialisert pplæring til å kunne handle selvstendig. Først etter at arbeidsgiver har lagt frhld til rette gjennm pplæring, kan det frventes at akuttsykepleier etter endt utdanning kan ta ansvar fr disse fagmråder. Oppdelt i kunnskaper, ferdigheter g generell kmpetanse frventes det studenten etter endt utdanning: Kunnskaper: Viser avansert kunnskap m sykdmsutvikling g behandling hs den akutt/kritisk syke pasienten g spesialisert innsikt i akuttsykepleiens kunnskapsmråder Viser inngående kunnskap m klinisk sykepleievitenskap g metder fr kunnskapsutvikling innenfr akuttsykepleie Anvender kunnskap på nye mråder innenfr akuttsykepleie Analyserer faglige prblemstillinger med utgangspunkt i sykepleiefagets histrie, tradisjner, egenart g plass i samfunnet

3 Analyserer faglige prblemstillinger med utgangspunkt i elementer i kunnskapsbasert praksis Ferdigheter: Utøver akuttsykepleie på en faglig frsvarlig måte i samsvar med helselvgivningens krav til yrkesutøvelse, fagets kunnskaper g verdier, herunder utøver sykepleie til pasienter med svikt i livsviktige funksjner, behandler g frebygger kmplikasjner, lindrer lidelse, smerter g ubehag g fremme rehabilitering eller en verdig død. utøver sykepleie med respekt fr pasientens g pårørendes integritet, ressurser g pplevelser av å være akutt g/ eller kritisk syk g gjennmgå akuttmedisinsk behandling bedømmer situasjner selvstendig, pririterer g handler raskt g frsvarlig slik at akutt g/ eller kritisk sykes livsviktige funksjner ppretthldes/gjenpprettes. identifiserer, gjennmfører g evaluerer pasienters behv fr individuell g helhetlig sykepleie samt frebygge kmplikasjner g ivareta pasientens sikkerhet. anvender hygieniske prinsipper g frebygger infeksjner kntrllerer g anvender medisinsk teknisk utstyr på en frsvarlig måte, g reflekterer ver teknlgiens muligheter g begrensninger. Analyserer g frhlde seg kritisk til eksisterende teri g metder innenfr avansert sykepleie g medisinsk behandling. Analyserer g frhlder seg kritisk til ulike infrmasjnskilder g kunnskapsfrmer Viser høy grad av relasjnell g yrkesetisk kmpetanse i vurderingen av prblematiske sykepleiesituasjner. Generell kmpetanse: Anvender frskningsbasert, erfaringsbasert g brukerbasert kunnskap på nye mråder innenfr fagmrådet fr å gjennmføre avanserte arbeidsppgaver. Underviser, veileder g gir faglige råd til pasienter g pårørende. MÅLGRUPPE Offentlig gdkjente sykepleiere. Videreutdanningen skal utdanne yrkesutøvere sm kan betjene funksjner i akuttmttak g (inter-) kmmunale legevakter. OPPTAKSKRAV OG RANGERING Bachelrgrad i sykepleie eller tilsvarende, med nrsk autrisasjn sm sykepleier. Opptak til piltkull gjennmføres i samarbeid med praksisfeltet STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG SAMMENSETNING Studiet er inndelt i 6 emner, g har et mfang på 60 studiepeng. I videreutdanningen legges det vekt på integrasjn mellm teretisk g praktisk kunnskap.

4 Høgsklen vil vektlegge studentens ansvar fr egen læring, samt samarbeidslæring. Det vil benyttes pedaggiske metder sm stimulerer studenten til egenaktivitet, selvstendighet g kritisk tenkning. Utøvelse av faglig frsvarlig sykepleie læres gjennm teretisk frdypning, selvstudie, gruppearbeid, seminarer, refleksjner, simulering g målstyrt klinisk praksis. Praksisstudiene styres av egne måldkumenter, g benyttes fr mråder hvr andre arbeidsmetder ikke kan føre studenten fram til frventet læringsutbytte. Eksempler på dette kan være utførelse av prsedyrer sm ikke lar seg gjennmføre med simulering, klinisk vurdering av akutt/kritisk syke pasienter g arbeid i tverrfaglige team. Klinisk praksis vil gså gjennmføres fr å få innblikk i arbeid i samarbeidende spesialavdelinger, g fr å danne bakgrunn fr refleksjn, diskusjn g sm utgangspunkt fr skriftlige arbeidskrav. Deltakelse i seminarer, refleksjner, simulering g klinisk praksis er bligatrisk. En del av studiet vil fregå i frm av selvstudier hvr studentene arbeider enkeltvis eller i grupper. Det legges vekt på aktiv deltagelse fra studentens side fr å innhente ny litteratur/ frskningsresultater sm mhandler temaer innenfr alle emner. Studiet består av emner sm sekvenseres gjennm studiet med økende grad av faglig g metdisk frdypning g nivå. Det vil innebære en stadig veksling mellm teretisk frdypning i sykepleievitenskap, vitenskapsteri g frskningsmetde g kmpetanseutvikling i det kliniske feltet. Fr å sikre både teretisk g klinisk frdypningskmpetanse i akuttsykepleie stilles det spesielle krav til rganisering av studiet. Det frutsettes at studenten har tilgang til relevante kliniske Videreutdanning i akuttsykepleie, emnetabell situasjner i løpet av Emne Vår 2016 Høst 2016 Vår 2017 Høst 2017 studietiden. Det anses sm en frdel m Frdypning i akuttsykepleie, del studentene arbeider deltid ved siden av, slik at MKS4000 MKS4102 Frdypning i medisinske g sykepleiefaglige emner, del 1 Frdypning i medisinske g sykepleiefaglige emner, del 2, anestesi- g 5 5 de aktivt kan tematisere sine yrkeserfaringer inn i studiepplegget. I løpet av studiet vil det inngå målstyrte praksisperider av ulik lengde. MKS4001 intensivsykepleie. Vitenskapsteri, frskningsmetde g frskningsetikk del 1 Frdypning i akuttsykepleie, del 2 Frdypning i medisinske g sykepleiefaglige emner, del 3, akuttsykepleie Gjennmført påbygning til Master i klinisk sykepleie vil gså kunne ppfylle krav i «Funksjnsbeskrivelse fr akuttsykepleier» (NLAS, 2011). 15 Studiet er tilrettelagt slik at studenter sm har fullført videreutdanning i akuttsykepleie kan gis innpass på 3. semester i Master i klinisk sykepleie ved HiG, spesialisering i allmennsykepleie.

5 Videre i dkumentet finnes frslag til de emnebeskrivelsene sm er nye fr akuttsykepleie. Link til øvrige emner (sm har emnekde i tabell) finnes på

6 AK1 - Frdypning i akuttsykepleie del 1, Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepeng: 15 Varighet: Vår Varighet (fritekst): Språk: Nrsk Frutsetter bestått: Bygger på: Frventet læringsutbytte Det frventes at studenten: A) Kunnskap Viser inngående kunnskap m akuttsykepleiers funksjn, ansvar g pasientmålgruppe Viser frståelse fr særtrekk ved den akutt g kritisk syke pasientens situasjn, g ansvaret ved å utøve akuttsykepleie Viser kunnskap m grunnprinsipper i pasientsikkerhetstenkning g teamarbeid Viser inngående kunnskap i funksjn fr akuttsykepleier i ulike deler av helsetjenesten, g kan beskrive utvikling av sykepleie g medisinsk behandling av akutt g kritisk syke pasienter i et histrisk perspektiv. Kjenner funksjn til andre yrkesgrupper sm deltar i håndtering av akutt/kritisk syke pasienter, g kan nyttiggjøre seg deres kmpetanse. Viser kunnskaper g viser frståelse fr prsedyrer g medisinsk teknisk utstyr sm benyttes i akuttmedisin g akuttsykepleie Viser inngående kunnskap m de vanligste medikamentene sm er relevant fr egen spesialitet Viser kunnskap m g anvender etiske g juridiske rammer fr behandling g pleie av den akutt kritisk syke pasienten B) Ferdigheter Synliggjør bevissthet m pasientsikkerhet, gjennm effektiv g frsvarlig utøvelse av relevante kliniske sykepleieprsedyrer Behersker relevante sykepleiefaglige g medisinske prsedyrer Observerer pasientens status g vurderer selvstendig pasientens tilstand g behv fr behandling g evt assistanse Deltar i gjennmføring av tiltak av sykepleiefaglig g akuttmedisinsk karakter hs pasienter med truede vitale funksjner g behersker akuttmedisinske prsedyrer sm basal luftveishåndtering g AHLR. Viser inngående kjennskap til hygieniske prinsipper g anvender disse fr å frhindre smittespredning g utvikling av infeksjnssykdmmer hs akutt g kritisk syke pasienter på ulike nivåer i helsetjenesten

7 C) Generell kmpetanse Viser evne til systematisk refleksjn ver etiske dilemmaer g yrkesutøvelse Har innsikt i rammebetingelser sm påvirker utviklingen av helse- g ssialtjenester på ulike frvaltningsnivåer Har et bevisst frhld til hvrdan rganisatriske, øknmiske g juridiske rammer, inklusive Samhandlingsrefrmen, påvirker sykepleie- g helsetjenesten, g kunne se dette i sammenheng med ansvaret fr å utøve frsvarlig spesialsykepleie, lede eget fag g arbeide i team Viser høy etisk standard g msrgsfull, systematisk g velbegrunnet praksis Reflekterer ver relevante juridiske rammer sm mhandler pasient, helsehjelp, helsepersnell g rganisering av helsetjenesten til akutt g kritisk syke pasienter Kjenner egne begrensninger faglig g juridisk g går ikke utver sitt kmpetansenivå Emnets temaer A) Spesialsykepleie, funksjn g ansvar Framvekst av spesialsykepleie sm fag i et helse- g samfunnsmessig perspektiv Å være akutt/kritisk syk Ulike perspektiver på helse, sykdm g funksjn Pasientsikkerhet Teamarbeid Organisering av den akuttmedisinske kjeden, akuttmedisinsk nødmeldetjeneste B) Kliniske prsedyrer Delemnet fkuserer på møtet med den akutt/kritisk syke pasienten med svikt i vitale funksjner. Identifisering av ABC-prblematikk er sentralt, g studenten skal ha en handlingskmpetanse til å delta i akuttmedisinsk behandling, g på selvstendig grunnlag vurdere g iverksette sykepleiefaglige tiltak, samt livreddende akuttmedisinske tiltak Svikt i vitale funksjner, bservasjn, vurdering g behandling Klinisk pasientvurdering Avansert hjerte-lungeredning Praktiske sykepleiefaglige g akuttmedisinske prsedyrer, blant annet Fri luftvei, maske bag, supraglttiske luftveishjelpemidler Håndtering av arteriekran, arterielle bldprøver Venøse tilganger, sentralvenøse katetere, intrassøs tilgang Medisinsk-teknisk utstyr EKG-tlkning Ventrikkelaspirasjn

8 Grunnleggende traumatlgi g traumeteamsarbeid Triage Prinsipper g systemer Bruk i ulike deler av den akuttmedisinske kjeden Hygiene Smittepasienten i mttak Ulike smitteregimer Desinfeksjn, aseptikk g steril ppdekning C) Etisk g juridisk ansvarlighet Sentralt i utdanningen er å stimulere studenten til systematisk refleksjn ver etiske g juridiske frhld sm er aktuelle i dagens helsetjeneste generelt, g ved spesialavdelinger spesielt. Systematisk refleksjn ver etiske utfrdringer, kunnskap m plitiske, øknmiske g juridiske føringer fr arbeidet i helsetjenesten g videreutvikling av evnen til å finne infrmasjns- g hjelpekilder vil være grunnlaget fr gjennmføring av tema. Lver sm setter rammer fr helsetjenesten. Taushetsplikt, spesielle utfrdringer i akuttmttak Juridiske rammer fr sykepleiedkumentasjn. Yrkesetiske retningslinjer fr sykepleiere Etisk refleksjn g beslutningsprsesser. Etiske dilemmaer relatert til pasientmålgruppe. Klinisk praksis: Anestesi (1 uke) AMK (2 dager) Legevakt (2 dager) Kirurgisk pliklinikk g perasjn (1 uke) Vurderingsfrmer: Deleksamen 1: Skriftlig hjemmeksamen Deleksamen 2: OSCE- praktiske prsedyrer g pasientvurdering Begge deleksamener må være bestått Obligatriske arbeidskrav: Fagntat g seminar i gruppe (etikk g jus) 2 Fagntat g seminar i gruppe (akuttsykepleiefunksjnen) Gdkjent deltagelse på simulering Gdkjent klinisk praksis ihht prgresjnsstige/sjekkliste Muntlig presentasjn i tilknytning til eksamen

9 MN3 Frdypning i medisinske g sykepleiefaglige emner, del 3 akuttsykepleie 10 stp Frutsetter bestått: MKS4000 Bygger på MKS4102, AK1 Frventet læringsutbytte Kunnskap: har spesialisert innsikt i akuttsykepleie g akuttmedisin, g avansert kunnskap m relevante emner innenfr anestesilgi,intensivmedisin, indremedisin, psykiatri/rus g kirurgi har inngående kunnskap m prinsipper fr bruk av avansert medisinsk utstyr sm brukes i behandling innenfr egen frdypning Ferdigheter: kan anvende sine faglige kunnskaper kritisk g reflektere ver egen faglig praksis kan analysere g frhlde seg kritisk til eksisterende teri g metder innenfr akuttsykepleie g akuttmedisin kan arbeide selvstendig med teretisk prblemløsning relatert til frrdnet behandling innenfr eget spesialfelt Generell kmpetanse: har generell kunnskap innenfr sykepleie til akutt kritisk syke pasienter, g dybdekunnskap innenfr akuttsykepleie g akuttmedisin har en spesialisert frståelse av sykdmsfrløp g behandling ved akutt g/eller kritisk sykdm Emnets temaer Akuttmedisinske tilstander i primær- g spesialisthelsetjeneste: Funksjn g kmpetansemråder fr akuttsykepleier i ulike deler av helsetjenesten Allmenmedisnske tilstander Indremedisinske tilstander, herunder blant annet Sirkulasjnsstans/avansert hjerte-lungeredning Lungesvikt Nyresvikt

10 Sepsis, multirgansvikt Aktuelle cardilgiske sykdmmer Geriatri, delir Endkrine frstyrrelser Nevrlgiske tilstander Infeksjnssykdmmer, Intksikasjner Bevisstløshet Kirurgiske tilstander, herunder blant annet Kirurgiske tilstander, undersøkelser g inngrep innen ulike spesialiteter Infusjn- g transfusjnslære Traumatlgi Brannskader Ulike typer sjkk Gyneklgiske g bstetriske tilstander Anestesilgi Psykiatriske tilstander, herunder blant annet Psykiatriske frstyrrelser av betydning fr akuttsykepleieren Møtet med den selvmrdstruede pasienten Trusselvurderinger Tvang Rus Tilstander i andre rgansystemer sm krever akuttmedisinske vurderinger g tiltak. Hyptermi, nærdrukning Vurderingsfrmer Skriftlig hjemmeeksamen 4 dager, individuell Obligatriske arbeidskrav Gdkjent flervalgstest med minimum 70% riktig besvarelse: Akuttsykepleie g akuttmedisin, med relevante medikamenter i akuttmedisin

11 AK2 Frdypning i klinisk spesialitet del 2, akuttsykepleie Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepeng:15 Varighet: Høst Varighet (fritekst): Språk: Nrsk Frutsetter bestått: MKS4000, MKS4102 Bygger på: MKS4000, MKS4102, MKS4001, AK1 Læringsutbytte Kunnskaper Har avansert kunnskap m et bredt spekter av kliniske prblemstillinger hs pasienter i alle aldre, g ivaretar pasientens behv fr akuttsykepleie på en frsvarlig måte Frhlder seg analytisk til sammenhengen mellm ulike årsaksfrklaringer g behandlingsmdeller relatert til målgruppe i egen kliniske praksis Har inngående kunnskap m pplevelser, reaksjner g mestrings-strategier hs pasienter, pårørende g persnalet ved akutt/kritisk g krnisk sykdm Ferdigheter Utøver kunnskapsbasert praksis g ivaretar pasientsikkerheten Beskriver akuttmedisinske pasientfrløp g identifisere pasientens behv g krav til kmpetanse g samhandling i den akuttmedisinske behandlingskjeden på ulike steder i helsetjenesten Deltar i akuttmedisinsk arbeide prehspitalt, g viser frståelse fr hvilke rammer de ulike delene av den akuttmedisinske kjeden jbber under. Gjør rede fr g viser hvrdan akuttsykepleierens funksjn g ppgaver i spesialiserte situasjner, sm fr eksempel hjertestans, traumemttak, katastrfesituasjner etc skal ivaretas. Gjør rede fr g viser evne til bservasjn av pasient, vurderer tiltak, tar beslutninger g gjennmfører aktuelle tiltak av sykepleiefaglig g akuttmedisinsk karakter hs pasienter i alle aldre fr å frhindre helseskade. Analyserer g frhlder seg kritisk til eksisterende teri g metder fr utøvelse av sykepleie g behandling til pasientmålgruppen Identifiserer pasient g pårørendes behv fr undervisning g veiledning, g gjennmfører dette fr å styrke pasientens/pårørendes mestring av akutte sykdmsbilder, fr å sikre at de kntakter helsetjenesten til rett tid, uten tap av helse eller uhensiktsmessig verfrbruk av helsetjenester Har videreutviklet sin selvfrståelse g frbedre evnen til å mestre samhandling med mennesker sm er alvrlig syke g døende. Vurderer kritisk eksisterende kmmunikasjnsstrategier fr å sikre kntinuitet g sikkerhet ved verganger Argumenterer faglig g etisk fr å sikre pasienters g pårørendes interesser i et høyteknlgisk miljø g i et tverrfaglig samarbeid mellm mange yrkesgrupper

12 Generell kmpetanse Reflekterer ver egen praksis med hensyn til å: Bidra til et gdt arbeidsmiljø Være bevisst hvilke verdier g hldninger sm har betydning fr egen atferd, egne reaksjner på belastninger g de kllegiale samarbeidsrelasjner sm de inngår i. Ivareta g fremme pasientens g pårørendes rettigheter Vurdere trusselsituasjner selvstendig g ivareta egen g kllegers sikkerhet Bidra til å kvalitetssikre sykepleien g annen behandling til pasienter med akutt g kritisk sykdm Effektivt priritere mellm nødvendige arbeidsppgaver i situasjner med begrensede ressurser i den direkte pasientkntakten g sm krdinatr i avdelingen Skape kntakt g tillitsfrhld til pasient g pårørende med vekt på egen kmmunikasjn g adekvate kmmunikasjnsmetder Ivareta sårbare pasientgrupper sm fr eksempel barn, psykisk syke, persner med nedsatt funksjnsevne, persner fra belastede miljøer g persner utsatt fr vld g vergrep Ivareta pasienter med flerkulturell bakgrunn Bidra til teamarbeid rundt pasienten ved å samarbeide i sykepleiefaglige g tverrfaglige team Analysere egen fagutøvelse, integrere g bruke teri i alle aspekter av praksis Inneha en reflektert hldning til kllegaers yrkesutøvelse Differensiere g priritere egne læringsbehv Vise frståelse fr betydningen av kntinuitet i sykepleien Emnets temaer: Katastrfe g beredskapsarbeid Organisering, katastrfeplan NBC, sanering Organisering i den akuttmedisinske kjeden Vld g seksuelle vergrep, samarbeide med pliti Omsrgssvikt, samarbeide med barnevern Pasientsikkerhet Kmmunikasjn g teamarbeid Prinsipper fr effektiv g gd kmmunikasjn Prehspital vurdering g behandling Mttak av multitraumatisert pasient, traumeteamarbeid Organdnasjn Mttak av den psykisk syke pasienten

13 Møtet med den selvmrdstruede pasienten Trusselvurderinger Tvang Akuttsykepleierens undervisende funksjn I pasientundervisning g -veiledning Pasient g pårørendes pplevelser g reaksjner på akutt/kritisk eller krnisk sykdm g død. Kriser, srg, mestring g mestringsstrategier ved akutt/kritisk eller krnisk sykdm g død. Srg, srgreaksjner g srgbearbeidelse Kmmunikasjn g samhandling med pasient, pårørende g etterlatte Flerkulturelle perspektiv Organisering, ressursfrelesninger Klinisk praksis: Prehspitalt (1 u) Traumesenter/strt akuttmttak/barnemttak (3 u) Intensivavdeling (1 u) Vurderingsfrmer Skriftlig eksamen i gruppe Praktisk eksamen (OSCE) i håndtering av akutt/kritisk syke pasienter Obligatriske arbeidskrav Gdkjent deltagelse på simulering Gdkjent klinisk praksis ihht prgresjnsstige/sjekkliste 2 Gdkjente fagntat med seminar Muntlig presentasjn av hjemmeksamen Supplerende pplysninger Retningslinjer praktisk eksamen Retningslinjer gjennmføring av klinisk praksis

14