Studieplan Fagskoleutdanning i soneterapi. Kull Institutt for helhetsmedisin

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studieplan Fagskoleutdanning i soneterapi. Kull 2014. Institutt for helhetsmedisin"

Transkript

1 Studieplan - fagskleutdanning i sneterapi Studieplan Fagskleutdanning i sneterapi Kull 2014 Institutt fr helhetsmedisin Side 1 av 26

2 Studieplan - fagskleutdanning i sneterapi Innhldsfrtegnelse INNLEDNING... 3 YRKESMULIGHETER... 3 OPPTAKSKRAV... 3 OVERORDNET MÅL FOR STUDIET... 4 FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE... 4 KUNNSKAPER... 4 FERDIGHETER... 4 GENERELL KOMPETANSE... 5 ARBEIDS- OG LÆRINGSFORMER... 5 UTDANNINGSTILBUDETS NIVÅ, OMFANG/ARBEIDSMENGDE OG LENGDE... 7 NÆRVÆRSPLIKT... 7 VURDERINGS- OG EKSAMENSORDNINGEN... 8 FAGLIG INNHOLD I STUDIET... 9 STUDIETS OPPBYGGING OG FAGENES SAMMENHENG... 9 SONETERAPI Frventet læringsutbytte Faglig innhld Organisering g arbeidsfrmer Vurdering ØREAKUPUNKTUR Frventet læringsutbytte Faglig innhld Organisering g arbeidsfrmer Vurdering KLINIKKPRAKSIS Frventet læringsutbytte Innhldet i praksisen GRUNNMEDISIN (ANATOMI, FYSIOLOGI OG PATOLOGI) Frventet læringsutbytte Faglig innhld Organisering g arbeidsfrmer Vurdering ERNÆRINGSLÆRE Frventet læringsutbytte... Feil! Bkmerke er ikke definert. Faglig innhld Vurdering VEKS MED FORDYPNING I KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING Frventet læringsutbytte Faglig innhld Organisering g arbeidsfrmer Vurdering FAGOPPGAVE PENSUMLITTERATUR Side 2 av 26

3 Innledning Studieplan - fagskleutdanning i sneterapi Studieplanen fr fagskleutdanning i Sneterapi ved Institutt fr helhetsmedisin er et dkument fr fagpersnalet, studentene g administrasjnen ved utdanningen. Studieplanen gjelder fr skleårene 2015/2017 fagskleutdanning i sneterapi. Planen gir en versikt ver studietilbudet med hensyn til mål, mfang, faglig innhld, frventet arbeidsmengde fr studentene g vurderingsfrmer. Planen beskriver sammenhengen mellm de frskjellige fag g fagemner sm inngår i studietilbudet. Studiet er gdkjent av NOKUT sm en ffentlig gdkjent fagskleutdanning g Nrges Naturterapeuters Hvedrganisasjn (NNH). Yrkesmuligheter Studiets mål er å utdanne kvalifiserte sneterapeuter sm etter endt utdanning skal ha fått tilstrekkelig kunnskap g erfaring til å ta hånd m sine klienter på en helhetlig g prfesjnell måte. De skal tilby behandling sm er faglig g etisk frsvarlig i frhld til klientens behv g situasjnen fr øvrig. Herunder skal terapeuten kunne vurdere hvrvidt klienten ikke bør behandles g i stedet henvises til annet helsepersnell. Sneterapi er en av de mest brukte frmene fr alternativ behandling i Nrge. Sm sneterapeut vil du kunne hjelpe dine klienter med behandling av reelle skader/plager, med frebyggende behandling, du vil lære å sette sammen et persnlig treningspplegg fr klientene dine. Arbeidsmulighetene mange g varierte g man kan i str grad selv bestemme sin egen arbeidstid. Sm ferdig terapeut kan du etablere egen klinikk eller jbbe i samarbeid med andre terapeuter i et klinikkfellesskap. Sneterapi er en refleksterapi (av enkelte gså kalt reflekslgi) sm grunnleggende går ut på at man ved hjelp av stimulering (trykk g sne) bl.a. under føttene kan påvirke relevante krppsdeler. Ved IFH lærer du å behandle føttenes g ørenes sner. Sneterapi brukes både frebyggende g sm behandling fr ulike lidelser. En sneterapeut retter sin virksmhet mt klienter sm ppsøker vedkmmende fr behandling fr ulike plager g sykdmmer. Klientgruppen mfatter mennesker innen alle aldersgrupper. I løpet av studiet vil studentene få en bred g variert praksisperide sm gjør vergangen til arbeidslivet lettere. Opptakskrav Det generelle kravet fr pptak til våre fagutdanninger er fagbrev eller yrkeskmpetanse fra studieretning fr helse- g ssialfag, aktivitør eller tilsvarende. Dette utdanningsprgrammet fører til følgende yrker: helsefagarbeidere, helsesekretær, hudpleier, barne- g ungdmsarbeidere, rtpeditekniker, ftterapeut, aptekertekniker, tannhelsesekretær, ambulansearbeider. Det kan gså gjøres pptak på grunnlag av realkmpetanse sm vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle (ta kntakt med sklens administrasjn fr å få tilsendt reglene fr realkmpetansevurdering). Side 3 av 26

4 Overrdnet mål fr studiet Det verrdnede mål fr sneterapiutdanningen ved IFH er: Studieplan - fagskleutdanning i sneterapi Å utdanne sneterapeuter sm etter 2 års studier har fått tilstrekkelig kunnskap g ferdigheter til å tilby klienter behandling sm er adekvat g frsvarlig i frhld til klientens behv g situasjnen fr øvrig. Herunder skal terapeuten kunne vurdere hvrvidt klienten ikke bør behandles g i stedet henvises til annet helsepersnell. Å gi studentene kmpetanse g erfaring sm gjør dem egnet til å tilby sine tjenester i markedet, enten gjennm etablering av egen virksmhet eller ved ansettelse hs andre. Å bevisstgjøre studentene de ferdigheter de har tilegnet seg, g mtivere dem til å anvende disse med ydmykhet, g med respekt fr de klienter sm viser dem tillit sm terapeuter. Å gi studentene kunnskap m g frståelse fr de grenser lvverket setter fr utøvelse av alternative behandlingsmetder. Å gi studentene innsikt i at læring er en livslang prsess g tydeliggjøre fr dem behvet fr å hele tiden søke å ppdatere seg innen faget sitt Frventet læringsutbytte I tråd med bestemmelsen i det nasjnale kvalifikasjnsrammeverket frventes det at kandidatene etter fullført fagskle1 i sneterapi skal ha ppnådd følgende læringsutbytte i frm av kunnskaper, ferdigheter g generell kmpetanse: Kunnskaper Studenten har grunnleggende frståelse fr menneskekrppens anatmi g fysilgi. har svært gde kunnskaper m snenes plassering på føttene har svært gde kunnskaper m punktenes plassering på ørene har frståelse fr ulike sykdmmers symptmer g behandling, samt frstår hvrdan sykdmmen kan virke inn på klientens arbeidsevne g liv har svært gde kunnskaper m tradisjnell kinesisk medisin g meridiansystemet har gde kunnskaper m naturmedisinsk filsfi har svært gde kunnskaper m de ulike behandlingsstrategier fr sneterapi g virkningen av disse kjenner til kntraindikasjner fr sneterapi/øreakupunktur g frstår fullt ut når man ikke behandler lidelser/sykdmmer eller tilstander sm ligger utenfr sneterapeutens kmpetansefelt. har kunnskaper m det ffentlige helsevesen g kjennskap til lver g regler sm regulerer virksmheten, g frstår de begrensninger dette gir fr virksmheten har innsikt i hvrdan de kan lese g nyttiggjøre seg frskningsrapprter har innsikt i viktigheten av å ppdatere sin faglige kunnskap Ferdigheter Studenten har svært gde ferdigheter g gd vurderingsevne i undersøkelse g analyse av klienten kan anvende sin faglige kunnskap å velge relevante behandlingsmetder innen sneterapi g øreakupunktur, samt å bruke disse på en faglig g etisk frsvarlig måte fr klienten i samsvar med utprøvde metder Side 4 av 26

5 Studieplan - fagskleutdanning i sneterapi kan kjenne igjen de vanligste sykdmmer/plager fr å kunne gi en relevant behandling kan anvende sine faglige kunnskaper fr å frebygge sykdmmer g plager kan identifisere sykdmmer/lidelser sm skal henvises videre til relevant helsepersnell kan anvende sin faglige kunnskap i kmmunikasjn g samhandling med klienten, kllegaer g andre utøvere av alternativ behandling kan veilede klienter i hvrdan de på best måte kan frebygge sykdmmer g lidelser kan ta anamnese g føre jurnal ver undersøkelse g behandling på en slik måte at Frskrift m pasientjurnal fastsatt av Ssial- g helsedepartementet 21. desember 2000, blir fulgt på alle gjeldende punkter. kan dkumentere, kvalitetssikre g evaluere egen praksis Generell kmpetanse Studenten kan samhandle med pasienter, kllegaer g andre utøvere av alternativ behandling kan være knstruktiv i sammenheng med det å integrere sneterapi g øreakupunktur med andre behandlingsmetder. kan reflektere ver etiske prblemstillinger knyttet til utøvelsen av yrket kan frmidle fagstff skriftlig g muntlig i kmmunikasjn med andre behandlere kan lese g nyttiggjøre seg frskningsresultater i yrkesutøvelsen g reflektere kritisk ver egen fagutøvelse. viser respekt fr pasientens behv, integritet g rettigheter har fått grunnlag fr vedvarende faglig g persnlig utvikling. Persnlig kvalifisering Studentens persnlige kvalifisering er av str betydning fr den framtidige yrkesutøvelsen, g vil på ulike måter være tema gjennm hele studiet. Dette vil bli vektlagt gjennm tilbakemeldinger i hele studieperiden g særlig vektlagt i praksisperidene. Skikkethetsvurdering Vitnemål fr fullført studium frutsetter at studenten er skikket fr yrket. Løpende skikkethetsvurdering skal fregå gjennm hele studiet særlig vektlagt praksisperidene, g inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige g persnlige frutsetninger fr å fungere sm sneterapeut. Arbeids- g læringsfrmer Sneterapeut er et praktisk yrke, men mye av utdanningen vil likevel bestå av teretiske fag. Dette frdi kravene fra bransjen bl.a. NNH (Nrges Naturterapeuters Hvedrganisasjn) g SABORG, stiller krav til at terapeuter har en felles plattfrm innen grunnmedisin g VEKS-fag. En sneterapeut må gså ha inngående kunnskap m bevegelsesapparatets anatmi, g studiet innehlder derfr mye teri. Studentene vil fra første dag få innføring i den praktiske delen ved utdanningen, g det vil gjennm hele studiet være et balansert frhld mellm teri g praksis slik at studentene får frståelse av betydningen av den teretiske kunnskapen de må tilegne seg. Side 5 av 26

6 Studieplan - fagskleutdanning i sneterapi Lærer/veileder benytter ulike undervisningsmetder / læringsfrmer i frhld til de enkelte elementene i utdanningstilbudet. Det er behv fr både praktiske g teretiske læremetder g valg av undervisningsmetder / læringsfrmer skal bygge pp under studentenes læringsmål. Det vil både være tradisjnell undervisning i frm av frelesninger fra tavle g praktisk veiledning g trening i behandlingsteknikker. I den praktiske undervisningen vil flere læringsfrmer bygge på at studentene selv er aktivt med i læringen. De arbeider sammen i grupper eller t g t fr å få trening i samarbeid g samspill med andre. Den enkelte student har selv ansvar fr egen læring g det er viktig at all undervisning følges pp av selvstendig refleksjn g studentaktiviteter, både individuelle g kllektive. Det frventes at den enkelte student deltar aktivt i samspill med sine medstudenter. IFH vil i str grad legge til rette fr studentsamarbeid. Gjennmpraksisperiden i tredje eller fjerde semester skal studentene få ferdigheter i å løse knkrete prblemer gjennm refleksjn g praktisk bruk av kunnskap. Dette innebærer at mye av undervisningen tar utgangspunkt i relevante eksempler hvr studenten deltar aktivt både sammen med veileder g medstudenter m læringen. Veiledning innebærer samtaler mellm student(er) g veileder. Veiledning har en sentral funksjn når det gjelder å fremme studentens faglige g persnlige utvikling, g vektlegges derfr tungt gjennm studiet. Veiledning kan fregå både i grupper g individuelt. Læringsfrmer sm benyttes Undervisningsbasert læring - Frelesning: klassevis eller fr flere klasser samlet. Læreren vil her variere med å bruke tavle, presentasjner, vising av illustrerende videfilmer. - Praktisk veiledning, individuelt eller i gruppe - Praktiske øvelser i sklens lkaler: gruppebasert g individuell trening i praktiske ferdigheter - Klinikktrening: praksis under veiledning med utgangspunkt i pasientsituasjner eksterne klienter sm behandles på sklen - Ekstern praksis på klinikk eller i en helseinstitusjn Egenstudier: - Pensumlitteratur (bøker/kmpendier etc.) - Prsjektarbeid: innlevering av jurnaler g fagppgave - Kllkviegrupper: grupper rganisert av studenter - Egenpraksis: selvstendig praksis utenfr sklens mråde, hvr studenten selv skaffer klienter, innhenter pplysninger g gjennmfører analyse g behandling. Regelmessig ppfølging fra veileder. Side 6 av 26

7 Studieplan - fagskleutdanning i sneterapi Utdanningstilbudets nivå, mfang/arbeidsmengde g lengde Timemfang fr fagutdanning i sneterapi Fagemner Undervisningstimer Egenstudie Sneterapi (Østens filsfi, TCM,ftsneterapi) Klinisk trening Medisinsk grunnstudium Ernæringslære Øreakupunktur VEKS (Vitenskap, Etikk, Kmmunikasjn g Samfunn) med frdypning i kmmunikasjn g samhandling. 144 Utplasseringspraksis (institusjn eller klinikk) 40 Førstehjelpskurs 8 Ttalt antall undervisningstimer Fagppgave Studiet i sneterapi går ver 4 semestre. Studiet er rganisert ved at studentene er på sklen i samlinger à 4-6 dager ca. hver tredje/fjerde uke. Antall undervisningsdager pr. måned kan variere fra semester til semester. I tredje eller fjerde semester skal studenten ha 20 dager klinisk praksis ved sklen - 1 dag pr uke i 20 uker. Nærværsplikt Fr emnene sneterapi, øreakupunktur g kmmunikasjn/samhandling kreves minimum 80 prsent tilstedeværelse i undervisning på sklen, g 90 prsent tilstedeværelse i lærerveiledet klinikkpraksis på sklens klinikk. Sklen legger til rette fr at studenten får gjennmført sin utplassering med 100% tilstedeværelse, g vil gså legge til rette fr at studenten får gjennmført sine bligatriske praksistimer både de lærerveiledete g egenpraksisen. Har studenten mellm 20-30% fravær gis et ekstra arbeidskrav. Arbeidskravet kan være at studenten må gjøre en ekstra ppgave hjemme g levere til faglærer. Ved fravær utver 30% mister studenten retten til å gå pp til eksamen. Ved levering av sykemelding kan studenten benytte seg av tilrettelagt studieløp. I delemnet muskulær sneterapi kreves 100% tilstedeværelse fr å kunne gå pp til praktisk avsluttende eksamen. Dersm studenten er brte deler eller hele undervisningen må dette taes igjen året etter fr å kunne ferdigstille utdanningen. Utdanningen krever str egeninnsats i frm av selvstudier/gruppearbeid g ppgaveskriving både i praktiske g teretiske emner. Side 7 av 26

8 Studieplan - fagskleutdanning i sneterapi Vurderings- g eksamensrdningen Karakterskala A F sm brukes ved fastsetting av karakter i skriftlig eksamen ved utdanningen. På skriftlige eksamener kreves 60% riktig fr å få bestått (E) Fr avsluttende praktisk/teretisk eksamen gis Bestått / Ikke bestått, her kreves 80% riktig fr å få Bestått. Symbl Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A B C D E F Fremragende Meget gd Gd Nkså gd Tilstrekkelig Ikke bestått Fremragende prestasjn sm klart utmerker seg. Kandidaten viser svært gd vurderingsevne g str grad av selvstendighet. Meget gd prestasjn sm ligger ver gjennmsnittet. Kandidaten viser meget gd vurderingsevne g selvstendighet. Jevnt gd prestasjn sm er tilfredsstillende på de fleste mråder. Kandidaten viser gd vurderingsevne g selvstendighet på de viktigste mrådene. En gd prestasjn med nen mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne g selvstendighet. En akseptabel prestasjn med nen vesentlige mangler. Kandidaten viser en tilfredsstillende grad av vurderingsevne g selvstendighet Prestasjn sm ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser liten eller manglende vurderingsevne g selvstendighet. IFH benytter ulike metder fr måling av kunnskap i de frskjellige fagene: Skriftlig eksamen Praktisk/muntlig eksamen Fagppgaver/hjemmeeksamen Karakterer settes ut fra en skala fra A F, hvr karakterene A E gir uttrykk fr bestått. I enkelte fag benyttes Bestått/Ikke bestått. Se gså sklens reglement Kapittel 3 - regler fr avsluttende vurdering, samt fagbeskrivelse fr det enkelte fag. Studenten får melding m sensur innen en måned etter eksamensdat. Side 8 av 26

9 Studieplan - fagskleutdanning i sneterapi Faglig innhld i studiet Nedenfr presenteres emnene i studietilbudet. Oversikten viser hvilke emner sm inngår i de frskjellige semestre. Antall undervisningstimer i hvert semester kan variere ne i de frskjellige årskull. Klinisk praksis er satt pp i 3. g 4. semester. Fag 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester Sneterapi Medisinsk grunnstudium Øreakupunktur 96 Ernæringslære 64 VEKS m/ frdypning i kmmunikasjn g samhandling Klinisk praksis Utplasseringspraksis 40 Studiets ppbygging g fagenes sammenheng De frskjellige fag/emner i undervisningen er satt sammen ut fra en vurdering av at studentene skal få en helhetlig utdanning sm terapeut. Med kunnskaper fra den vestlige g østlige frståelsen blir helheten ivaretatt, g hver klient får en individuell tilpasset behandling. Innhldet i de frskjellige emnene er beskrevet i det følgende. Medisinsk grunnstudium gir studentene en slid plattfrm i grunnleggende frståelse av menneskekrppens funksjn g de ulike sykdmmers symptmer g behandling. Sneterapi er hvedemnet i denne utdanningen. Studentene tilegner seg fagkunnskaper g frståelse fr sneterapi sm behandlingsmetde på et høyt nivå. Sneterapiutdanningen mfatter en grundig innlæring av snene på føttene, g snene i ørene, benevnes sm øreakupunktur evt. Auriclterapi. Dette er t micrsystemer sm kmbineres i behandlingen. Behandlingene kan gså utføres hver fr seg, men sammen utfyller metdene hverandre. Snene behandles med en spesiell trykksne. I emnet sneterapi har vi en del hjelpemidler fra den tradisjnelle kinesiske medisinen ( Traditinal Chinese Medisin, TCM), sm benyttes til å analysere anamnesen g finne den mest hensiktsmessige måten å benytte sneterapien på. Fra TCM benyttes blant annet meridianlæren, 5-elementlven, rganuret g begrepene Yin/Yang. I emnet ernæringslære får studentene en grunnleggende innføring i kst g ernæring. De skal kunne gjenkjenne de vanligste livsstilssykdmmer, matvareallergier g spisefrstyrrelser g således vite når de skal henvise klienten videre til lege eller ernæringsfysilg. Studenten skal gså kunne gi klienten enkle kstråd. Side 9 av 26

10 Studieplan - fagskleutdanning i sneterapi I VEKS m/frdypning i kmmunikasjn g samhandling skal studentene få den nødvendige kunnskap fr å være i stand til å utøve sitt yrke på et frsvarlig g selvstendig grunnlag. Fr de fleste av våre studenter innebærer yrkesvalget start av egen klinikk. Vi har derfr integrert delemnet Oppstart av egen bedrift sm tar fr seg alle vesentlige elementer knyttet til ppstart av egen bedrift. Førstehjelpskurs er inkludert i studiet sm et bligatrisk emne. Fr medlemskap i NNH kreves det at man har gjennmført 1.hjelpskurs. Studenten skal etter fullført utdannelse kunne sette sammen de frskjellige emner til en helhetlig behandling: Ta i mt klienten g vise et gdt samspill med vedkmmende gjennm hele behandlingen (Fag: VEKS med frdypning i kmmunikasjn g samhandling, Sneterapi) Intervjue klienten g ut fra intervju g undersøkelser skrive anamnese, analysere denne g treffe de nødvendige behandlingstiltak. (Fag: Sneterapi, Medisinsk grunnstudium, Ernæringslære, VEKS med frdypning i kmmunikasjn g samhandling) Vite når klienten ikke skal behandles ut fra indikasjner/ kntraindikasjner etter nrsk lv, samt sett fra sneterapiens terapeutiske prinsipper. Eventuelt henvise klienten til lege eller annet helsepersnell. (Fag: Sneterapi, Medisinsk grunnstudium, Ernæringslære). Behandle ut fra de vurderinger sm er gjrt (Fag: Sneterapi (både føttenes g ørenes sner) Gi klienten råd fr hva han eventuelt kan gjøre selv fr å bedre sin helse, samt legge pp en videre behandlingsplan i samarbeid med klienten. Eventuelt gså råde klienten til å ppsøke annet helsepersnell eller ernæringsfysilg. Skrive jurnal. (Fag: Sneterapi, Ernæringslære, Medisinsk grunnstudium, VEKS med frdypning i kmmunikasjn g samhandling) Side 10 av 26

11 Sneterapi Studieplan - fagskleutdanning i sneterapi Studentene skal ppnå nødvendige fagkunnskaper g utvikle grunnleggende frståelse fr g ferdigheter i sneterapi sm behandlingsmetde. Ved fullført utdannelse skal studenten ha tilegnet seg tilstrekkelige kunnskaper innen emnene sneterapi g TCM. Likeledes skal de ha tilegnet seg kunnskaper m g frståelse fr fagets histrikk g etikk. Like viktig skal det være å ha kunnskaper m kntraindikasjner fr behandling med sneterapi. Ut fra dette skal studenten være i stand til å freta analyse, velge begrunnet behandlingsmetde g gjennmføre denne på en betryggende måte fr sine klienter. Faget sneterapi innehlder Sneterapi g Tradisjnell Kinesisk Medisin (TCM). Frventet læringsutbytte Etter gjennmført emne er det frventet at studenten: Kunnskap Har innsikt i sneterapiens pprinnelse g histrie Har kunnskap m naturmedisinsk filsfi g andre naturmedisinske behandlingsmetder Har kunnskap m hva sneterapi er, g hvrdan den virker i krppen. har kunnskap m de ulike rgansystemer i krppen, g hvr disse er plassert i frm av sner på føttene har kunnskap m skjelettet g musklenes sneplassering på føttene har innsikt i ftens anatmi har kunnskap m terapiresistens g kntraindikasjner har frståelse fr viktigheten av riktig arbeidsstilling har kunnskap m sneterapiens ulike behandlingsteknikker har kunnskap m sneterapiens begrep g terminlgi innen tradisjnell kinesisk medisin (TCM) har kunnskap m speilbildeterien g t-veiskmmunikasjn har kunnskap m 5-elementlven, meridianene, rganuret, yin/yang Ferdigheter kan beskrive g redegjøre fr bservasjner, undersøkelser, funn g vurderinger kan anvende faglig kunnskap g relevante resultater med praktiske g teretiske prblemstillinger i sneterapi, g begrunne sine valg ved å stille presis diagnse etter undersøkelser g funn, g behandle sykdmmer/symptmer med sneterapi kan gjenkjenne terapiresistens i en behandlingssituasjn kan gjenkjenne når en klient ikke skal behandles ut fra indikasjner/ kntraindikasjner kan gjenkjenne tegn på alvrlige sykdmstilstander g henvise pasienten videre til lege eller annet helsepersnell kan vurdere tilfeller hvr pasienten bør anbefales supplerende naturmedisinsk behandling Kan vise en kritisk hldning i vurderingen av etiske prblemstillinger Generell kmpetanse er seg bevisst egen væremåte g handlemåte i relasjn til klienten viser etisk g prfesjnell væremåte sm sneterapeut har frståelse fr Nrske Naturterapeuters etiske regler kan skriftlig dkumentere (jurnalføring) g kritisk evaluerer eget klinisk arbeid kan kmmunisere med andre fagpersner g samarbeide tverrfaglig med andre faggrupper g helsepersnell Side 11 av 26

12 Faglig innhld Intrduksjn til sneterapi Studieplan - fagskleutdanning i sneterapi Studentene får lære m sneterapiens histriske utvikling g hvrdan ulike kulturer har brukt sneterapi sm behandling. De får innsikt i dagens frklaringsmdeller g kunnskap vedrørende effekten av sneterapi. De lærer hva sneterapi er, g hvrdan den virker i krppen, samt ulike frklaringsmdeller brukt i sneterapien. Naturmedisinsk filsfi Sneterapien arbeider ut fra speilbildeterien m at enhver ubalanse i krppens rganer eller Speilbildeterien Sneterapien arbeider ut fra speilbildeterien m at enhver ubalanse i krppens rganer eller vevsmråde vil avspeile seg i et bestemt vevsmråde på føttene. Studentene lærer pphavet til denne terien, g hvrdan den brukes i praksis. Ftens anatmi Studentene lærer m ftens muskler, knkler g ligamenter. Kntraindikasjner Studentene lærer m frhld g sykdmstilstander hvr det kreves spesiell varsmhet g hvilke tilfeller hvr det er riktig å ikke behandle klienten g eventuelt henvise til lege eller annet helsepersnell. Studentene lærer når klienten ikke skal behandles ut fra indikasjner/ kntraindikasjner. Behandlingsteknikker g frberedelse til behandling I sneterapien brukes ulike behandlingsteknikker. Studentene lærer de ulike teknikker sm brukes i en sneterapibehandling: ulike grep, trykkstyrke etc. Herunder gså hvrdan man går i gang med en behandling med å varme pp ften. Studentene vil få frståelse av viktigheten av riktig arbeidsstilling. Organsystemer g tilhørende sneplassering Her vil studentene lære de ulike rgansystemer i krppen g hvr disse er plassert i frm av sner på føttene. De lærer m sammenhengen mellm de ulike rgansystem ut fra sneterapiens prinsipper Hjerte g kretsløp / lymfesystem Frdøyelsessystemet m lever g galleblære Luftveissystemet Urinveiene g frplantningsrganer Indre/ytre øre, svimmelhetspunkt Tenner/tannsner, kjeve/bitt Øyne/øyemuskulatur/synssenter Hrmnsystemet Talesenter, søvnsenter Studentene lærer her å velge å behandle aktuelle sner g hvrdan de skal gå fram i behandlingen. Spesielle behandlinger Studentene lærer spesielle behandlinger fr særskilte frhld; bl.a. fr avspenning g utrensning. Side 12 av 26

13 Tradisjnell Kinesisk Medisin Studieplan - fagskleutdanning i sneterapi Tradisjnell kinesisk medisin (TCM) er et av de mest mfattende medisinske systemer vi kjenner til i dag. Mange naturmedisinske behandlingsfrmer baserer seg på grunntanker fra dette medisinske systemet. I vår sneterapiutdanning handler TCM i hvedsak m; meridianlære, fem-element terien, rganuret, Yin/Yang g rganrelaterte muskler. Dette er hjelpemidler sm studentene lærer å benytte sm en frklaringsmdell på sykdm g helse. Denne frklaringsmdellen kan hjelpe studentene i å analysere anamnesen fr så å sette sammen en adekvat behandling sm er så ptimal sm mulig fr den enkelte klient. Muskulær sneterapi Her fkuseres det på innlæring av musklenes sner g beliggenhet, g diagnstisering av musklenes spenninger g muskelknuter, g hvrdan vi behandler disse. Studentene lærer m prblemstillinger i muskel g bevegelsesapparatet, hvrdan en undersøker g behandler. Klinisk behandling Studentene skal lære å skrive anamnese g analysere denne. De får gså en grundig pplæring i jurnalføring. Etiske regler blir gjennmgått både i sneterapi, øreakupunktur g VEKS-fagene. Studentene lærer hva terapiresistens innebærer g hva årsakene kan være. De lærer gså hvilke indikasjner de skal se etter fr å kunne vurdere m de kan behandle eller skal sende videre til annen naturmedisinsk behandling, lege eller annet helsepersnell. Studentene skal få gde kunnskaper m smittekilder, smittespredning g smittefrebygging. Hygiene på klinikken (renhld, belysning, musikk, farger, eget utseende, dufter etc.), samt viktigheten av engangsmateriell, gd ventilasjn, desinfeksjn etc. Andre naturmedisinske behandlinger Studentene skal får her innsikt i nen av de mest kjente naturmedisinske behandlingene sm; Naprapati Massasjeterapi Hmepati Kineslgi Bachs blmstermedisin Akupunktur Side 13 av 26

14 Organisering g arbeidsfrmer Studieplan - fagskleutdanning i sneterapi Faget består av undervisningsbasert læring g i tillegg er det påregnet vesentlig mfang av selvstudium. Undervisningen fregår i frm av frelesning g praktisk veiledning, i tillegg til ppgaveløsing, enkeltvis eller i grupper, samt praktiske øvelser i sklens lkaler hvr studentene arbeider sammen t g t. Gjennm emnet er det søkt å ha et balansert frhld mellm teri g praksis. Undervisningen består av ttalt 200 timer undervisningsbasert læring. Det er ca. t dager pr. måned ttalt 12 samlinger. Her er det vanlig frelesning fra tavle, samt praktiske øvelser i sklens lkaler. Studentene arbeider t g t sammen. Gjennm hele studiet er det søkt å ha et balansert frhld mellm teri g praksis. Sneterapi er et praktisk rettet fag, g det er således viktig at de kmmer raskt i gang med praktisk trening, parallelt med teretisk undervisning. Vurdering I tillegg til avsluttende skriftlig eksamen skal det gjennmføres flere skriftlige prøver i emnet. Dette fr at student g faglærer skal få en indikasjn på hvrdan studenten ligger an i frhld til prgresjnen i faget g vil ikke innvirke på sluttkarakteren. Eksamensinnhld: Eksamensfrm: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsmålene Skriftlig eksamen, 5 timer Bkstavskala A-F 3. Semester Ekstern sensr vurderer 50% av kandidatene; intern sensr vurderer 100%. Det er tillatt å bruke rdinær rettskrivingsrdbk g tspråklige rdbøker på alle eksamener. Utver dette er ingen andre hjelpemidler tillatt på denne eksamen. Se gså IFH's reglement Kap 2 - Regler fr avsluttende vurdering. Studenten må ha gjennmført teretisk eksamen fr å kunne starte klinikkpraksis på sklen. Etter gjennmført g bestått skriftlig eksamen, samt etter fullført g gdkjent praksisperide, skal studenten gjennmføre praktisk eksamen. Denne har ca. 1 times varighet. Studenten skal her vise at hun/han har de kunnskaper g den evne til anvendelse av disse sm er nødvendig fr å kunne praktisere sm sneterapeut. Eksamen gjennmføres med t sensrer til stede, hvrav en er ekstern. Eksamensinnhld: Eksamensfrm: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsmålene Praktisk/muntlig eksamen 1 time Bestått / ikke bestått 4. Semester Studenten må ha bestått skriftlig eksamen g ha gjennmført sin klinikkpraksis fr å gå pp til avsluttende praktisk eksamen. Side 14 av 26

15 Øreakupunktur Studieplan - fagskleutdanning i sneterapi Målet med dette faget er at studentene skal utvikle slide kunnskaper fr å kunne behandle ørets sner med de ulike behandlingsredskapene sm sklen tilbyr. De skal på et selvstendig grunnlag kunne vurdere klientens behv i hvert tilfelle, g iverksette behandling, enten det er øreakupunktur sm selvstendig behandling eller i kmbinasjn med sneterapi. Disse t behandlingsfrmene i kmbinasjn kan utfylle hverandre g gi en mer effektiv behandling. Frventet læringsutbytte Etter gjennmført emne er det frventet at studenten: Kunnskap har innsikt i øreakupunkturens pprinnelse g histrie har kunnskap m hva øreakupunktur er, g hvrdan den virker. har kunnskap m krppens rgansystemer, g hvr disse er plassert i frm av punkter på ørene. har kunnskap m skjelettet g musklenes plassering i frm av punkter på ørene har innsikt i det ytre ørets anatmi har kunnskap m terapiresistens g kntraindikasjner har frståelse fr viktigheten av riktig arbeidsstilling har kunnskap m øreakupunkturens ulike behandlingsteknikker g behandlingsredskaper g vite når ulike redskaper er kntraindikerte har kunnskap m øreakupunkturens begrep g terminlgi innen tradisjnell kinesisk medisin (TCM) har kunnskap m 5-elementlven, meridianene, rganuret, yin/yang Ferdigheter kan beskrive g redegjøre fr bservasjner, undersøkelser, funn g vurderinger kan anvende faglig kunnskap g relevante resultater med praktiske g teretiske prblemstillinger i øreakupunktur, g begrunne sine valg ved å stille presis diagnse etter undersøkelser g funn, g behandle sykdmmer/symptmer med øreakupunktur kunne beskrive sne/punktinndeling i øret relatert til krppen kunne fr klare sine valg av sner/punkter i behandling kan gjenkjenne terapiresistens i en behandlingssituasjn kan gjenkjenne når en klient ikke skal behandles ut fra indikasjner/ kntraindikasjner kan gjenkjenne tegn på alvrlige sykdmstilstander g henvise pasienten videre til lege eller annet helsepersnell kan vurdere tilfeller hvr pasienten bør anbefales supplerende naturmedisinsk behandling Kan vise en kritisk hldning i vurderingen av etiske prblemstillinger Generell kmpetanse er seg bevisst egen væremåte g handlemåte i relasjn til klienten viser etisk g prfesjnell væremåte sm øreakupunktør har frståelse fr Nrske Naturterapeuters etiske regler kan skriftlig dkumentere (jurnalføring) g kritisk evaluerer eget klinisk arbeid kan kmmunisere med andre fagpersner g samarbeide tverrfaglig med andre faggrupper g helsepersnell Side 15 av 26

16 Faglig innhld Studieplan - fagskleutdanning i sneterapi Studentene skal være gdt i gang med faget sneterapi, før de starter med dette faget. De skal spesielt være ferdig med undervisningen i Tradisjnell Kinesisk Medisin (TCM, Traditinal Chinese Medisin) da denne frståelsesmdellen blir benyttet på samme måte her sm beskrevet i fagplanen fr sneterapi. Studiet er lagt pp med teretiske g praktiske frelesninger. Faget består av bl.a. - Øreakupunkturens histrie g grunnprinsipper - Ørets anatmi - Organsystemets beliggenhet i øret - Embrylgisk hyptese - Hygiene - Valg av punkter g behandlingsteknikker - Valg av redskaper (nåler, punktsøker) - Kntraindikasjner/frsiktighetsregler - Analyse g behandling Organisering g arbeidsfrmer Faget øreakupunktur består av 96 timers undervisningsbasert læring, i tillegg må det påregnes egenstudie. Undervisningen skjer i frm av frelesning, i tillegg til praktiske øvelser hvr studentene øver på hverandre. På samme måten sm i sneterapi, er det her vesentlig at studentene kmmer frt i gang med de praktiske øvelsene, dvs. øvelse i lkalisering av punkter g riktig bruk av nåler. De skal i tillegg ha klinisk praksis på sklen hvr sklen skaffer klienter. Denne praksisen er en integrert del av praksis i sneterapi. Etter at studentene har hatt 50 timer klinisk praksis i sneterapi, skal de implementere øreakupunktur sm en del av behandlingen til de klientene sm ønsker dette. På denne måten får studentene erfaring i å praktisere både sneterapi g øreakupunktur, g kan vurdere i hvilke tilfeller de skal bruke det ene eller det andre, eller en kmbinasjn av begge behandlingsmetder. Vurdering I tillegg til de avsluttende skriftlig eksamen arrangeres mindre skriftlige prøver. Dette er fr at studenten g faglærer skal få en indikasjn på hvrdan studenten ligger an i frhld til prgresjnen i faget g vil ikke innvirke på sluttkarakteren. Eksamensinnhld: Eksamensfrm: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsmålene Skriftlig 5 timers eksamen Bkstavskala A-F 2. semester Ekstern sensr vurderer 50% av kandidatene, Intern sensr vurderer 100%. Det er tillatt å bruke rdinær rettskrivingsrdbk g tspråklige rdbøker på alle eksamener. Utver dette er ingen andre hjelpemidler tillatt på denne eksamen. Side 16 av 26

17 Klinikkpraksis Studieplan - fagskleutdanning i sneterapi Studenten må ha bestått teretisk eksamen fr å kunne starte sin klinikkpraksis på sklen. Det er gjennm praksis studentene lærer sitt fag g klinikkpraksis er derfr viet str plass i studiet. Klinikkpraksis skal hvedsakelig være veiledet av kvalifiserte terapeuter g veiledet praksis innebærer veiledning g refleksjn mellm studenten g veileder. Praksisen begynner i tredje eller fjerde semester g det meste av praksisen fregår i all hvedsak ved sklens egen klinikk. I løpet av periden skal studentene i tillegg utplasseres på en helseinstitusjn i nærheten av sklen. I tillegg skal studentene ha 50 hjemmebehandlinger dkumentert praksis sm de nrmalt skal utføre utenm skletiden i løpet av skleårene. Studenter sm har vanskeligheter med å praktisere hjemme kan ketter avtale låne sklens klinikklkaler til sin hjemmepraksis. Studentene kan starte med sin hjemmepraksis etter at de er ferdig med 8. samling i undervisning med sneterapi. Jurnalene fra hjemmebehandlingen må være innlevert til faglærer innen 1. juni i avslutningsåret. Frventet læringsutbytte Etter gjennmført emne frventes det at studenten: Kunnskaper: Har kunnskap/innsikt i å ta anamnese strukturering g gjennmføring av prfesjnelle behandlinger basert på anamnesen, funn, bservasjner g vurderinger frhldet mellm det persnlige det private g det prfesjnelle i møtet med pasienten begreper, mdeller g terier m kmmunikasjn Ferdigheter kan strukturere g gjennmføre en prfesjnell behandling basert på anamnesen, funn, bservasjner g vurderinger kan gjenkjenne indikasjner på lidelser sm er fr alvrlige til å kunne behandles med sneterapi kan reflektere ver etiske dilemmaer i praksis kan reflektere kritisk ver knkrete hendelser i praksis kan anvende teretisk kunnskap i behandling utøver frsvarlig behandling basert på utprøvde metder g gjeldende lver g regler kan dkumentere valgt behandling kan skrive jurnal etter gjeldende regler Generell kmpetanse reflekterer ver egen fagutøvelse g etiske prblemstillinger kan drive engen naturmedisinsk praksis i frhld til relevant lvverk har frståelse av hva faglig g persnlig kmpetanse er i utviklingen av egen prfesjnalitet reflekterer ver egne handlinger, vurdere kritisk behandlings-pplegg/tiltak g søker aktivt nødvendig kunnskap g faglig frnying Side 17 av 26

18 Innhldet i praksisen Studieplan - fagskleutdanning i sneterapi I praksisperidene skal studenten vise i praksis hva vedkmmende har tilegnet seg av kunnskap i løpet av studietiden. Ideelt sett skal studenten her kunne sammenfatte hva han har lært i de fregående fagemner g sette dette sammen til et helhetlig behandlingsfrløp. Studenten skal Møte klienten g vise et gdt samspill med vedkmmende gjennm hele behandlingen Intervjue klienten g ut fra intervju g undersøkelser treffe de nødvendige behandlingstiltak, samt vite m kntraindikasjner fr sneterapi g sykdmmer eller tilstander sm ligger utenfr sneterapeutens kmpetansefelt. Behandle klienten/pasienten ut fra de vurderinger sm er gjrt. Gi klienten råd fr hva han eventuelt kan gjøre selv fr å bedre sin helse, eventuelt henvise klienten videre til annet relevant helsepersnell. Skrive jurnal. Praksispplæring er en bligatrisk g svært viktig del av utdanningen. Våre studenter i sneterapi skal til sammen ha 120 timers klinikktrening eller elevpraksis under veiledning av lærer ved sklens klinikk. I tillegg til dette skal de ha en ukes (5 dager) utplassering utenfr sklen, samt egenpraksis. Klinikkpraksis på sklen pluss utplasseringspraksis utgjør til sammen 20 dager. Arbeidsmetden er her praktisk prblemløsende læring hvr faglærer gir veiledning underveis, både i behandlingssituasjnen g i ettertid i refleksjn m behandlingstiltak g vedrørende jurnalskriving. Veileder skal gjennm praksisperiden vurdere den enkelte student g gi studenten tilbakemeldinger på vedkmmendes sterke g svake sider g sammen med studenten reflektere ver studentens skikkethet sm terapeut. Studenten skal selv gså evaluere sin egen praksis. Dette får studenten gjennm t ganger ½ time individuell veiledning gjennm praksisperiden. Klinikkpraksisen er nærværspliktig med 90%. Sklen legger til rette fr at studenten får gjennmført sin praksis innenfr nærværsplikten. Det vil være anledning til å ta igjen fravær inntil t dager i slutten av praksisperiden. Studenten har selv ansvar fr å fylle kriteriene innen fr praksistiden. Side 18 av 26

19 Grunnmedisin (anatmi, fysilgi g patlgi) Studieplan - fagskleutdanning i sneterapi Studiet gir en grunnleggende innføring i krppens ppbygging, funksjn g sykdmmer. Emnene i studiet er anatmi/fysilgi, bikjemi, mikrbilgi, sykdmslære, grunnleggende farmaklgi. Det verrdnede målet fr faget Medisinsk Grunnstudium er at studenten frstår hvilken betydning den tilegnede kunnskapen g innsikten har i frhld til å frstå klientens sykdmmer g prblemer. Studentene skal ha fått gdt grunnlag fr å vurdere kntraindikasjner i frhld til ulike sykdmmer g således vite når klienten bør rådes til å gå videre til utredning hs lege eller annet helsepersnell. Frventet læringsutbytte Etter gjennmført emne frventes det at studenten: Kunnskaper: ha tilegnet seg kunnskap m, frståelse fr g innsikt i menneskekrppens ppbygning g funksjn kunnskap m det sm skjer med krppen ved feilfunksjn, sykdmsprsesser g når det ppstår skade har fått innsikt i vanlige sykdmmers symptmer g behandling, dkumentere kunnskap m generell g spesiell patlgi med fkus på frekmst, etilgi, patlgiske prsesser, symptmer, tegn g prinsipper fr medisinsk g kirurgisk behandling ha fått kunnskap m administrasjn, virkninger g bivirkninger av medikamentell behandling. Ferdigheter kan identifisere, beskrive g frklare nrmale krppsfunksjner kan beskrive g frklare prinsippene fr styring g kntrll av ulike krppsprsesser Generell kmpetanse Faglig innhld Anatmi/fysilgi Vi starter med å lære m cellene fr til slutt å se på hele krppen sm en helhet. Deretter ser vi på hvrdan krppen fungerer (fysilgi). Hvrdan de ulike funksjner er hver fr seg, g hvrdan de samarbeider fr å hlde krppen i live Emnet er lagt pp sm frelesninger g praktisk ppgaveløsning i ulike tema: Celle- g vevslære, bikjemiske prsesser Bevegelsesapparatet Organers g rgansystemers nrmale funksjn g samspill Sirkulasjn g respirasjn Nervesystemet g sansene Frdøyelse, nyrene g frplantning Endkrinlgi, bikjemi Bld, Immunfrsvaret g mikrbilgi Side 19 av 26

20 Patlgi Studieplan - fagskleutdanning i sneterapi Vi starter med generell patlgi; betennelse, vevsdød g utvikling av sykdmmer i de ulike rganer. Symptmer g sykdmsbehandling er gså en del av pensum. I generell farmaklgi ser vi på hvrdan krppen tar i mt medisiner, g hvrdan medisinene påvirker krppen. Emnet er lagt pp sm frelesninger g praktisk ppgaveløsning i ulike temaer. Generell patlgi (betennelse, kreft sv) Hjerte/kar g respirasjn Nevrlgi, Øre/nese/hals - øye Endkrinlgi Nyre g urinveier - Mage/tarm Muskel/skjelett Infeksjnssykdmmer Hudsykdmmer Gyneklgi, bstetrikk, pediatri Psykiatri Farmaklgi Undersøkelsesteknikk Organisering g arbeidsfrmer I tillegg til frelesningene må det påregnes vesentlig mfang av selvstudium. Undervisningen fregår i frm av frelesning, i tillegg til praktisk ppgaveløsing, enkeltvis eller i grupper. Emnet går ver t semestre. Vurdering I tillegg til de avsluttende skriftlig deleksamener arrangeres det mindre prøver/gruppeppgaver. Dette er fr at studenten g faglærer skal få en indikasjn på hvrdan studenten ligger an i frhld til prgresjnen i faget g vil ikke innvirke på sluttkarakteren. Eksamensinnhld: Eksamensfrm: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsmålene 2 skriftlige deleksamener Bkstavskala A-F 2. g 3. semester Ekstern sensr vurderer 50% av kandidatene, Intern sensr vurderer 100%. Det er tillatt å bruke rdinær rettskrivingsrdbk g tspråklige rdbøker på alle eksamener. Utver dette er ingen andre hjelpemidler tillatt på denne eksamen. Se gså IFH's reglement Kap 2 Regler fr avsluttende vurdering. Side 20 av 26

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer:

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer: Fakultet fr humanira g Institutt fr menneskerettigheter, etikk g mangfld Grunnsklelærerutdanning/ Gjelder fr studieåret SPESPED100 30 Studiepeng SPESPED101 - Muntlig eksamen (15 stp) SPESPED102 - Frdypningsppgave

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Studieplan. Vår 2013. Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede

Studieplan. Vår 2013. Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede HiBu Fakultet fr helsevitenskap slagbehandling g Gjelder fr studieåret Side 1/7 Studieplan Vår 2013 slagbehandling g av hjerneslagrammede 15 studiepeng HiBu Fakultet fr helsevitenskap Høgsklen i Buskerud

Detaljer

Studieplan 2014-2015. Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede

Studieplan 2014-2015. Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede HBV Fakultet fr helsevitenskap Gjelder fr studieåret Side 1/7 Studieplan Kull 2014 høst slagbehandling g rehabilitering av 15 studiepeng HBV Fakultet fr helsevitenskap Høgsklen i Buskerud g Vestfld Campus

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

Gode læringsutbyttebeskrivelser (LUB) og noen fallgruver. Eksempler på læringsutbyttebeskrivelser LUB-seminar i Oslo 3.

Gode læringsutbyttebeskrivelser (LUB) og noen fallgruver. Eksempler på læringsutbyttebeskrivelser LUB-seminar i Oslo 3. Gde læringsutbyttebeskrivelser (LUB) g nen fallgruver Eksempler på læringsutbyttebeskrivelser LUB-seminar i Osl 3. nvember 2014 NOKUT vurderer m LUB er implementert i studiet på riktig nivå skrevet i kategriene

Detaljer

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...

Detaljer

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon Utkast Ntat Brukers hverdagssituasjner g tiltak fr trygghet, mestring g ssial deltakelse sett i lys av kmmunal tjenesteinnvasjn Metdentat utarbeidet av Ulf Harry Evensen med bistand fra Thmas Andersen,

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSISSTUDIER BACHELOR I SYKEPLEIE

HÅNDBOK FOR PRAKSISSTUDIER BACHELOR I SYKEPLEIE HÅNDBOK FOR PRAKSISSTUDIER BACHELOR I SYKEPLEIE Høgsklen i Gjøvik Seksjn fr sykepleie 2012/2013 INNHOLD PRAKSISSTUDIER 1 RETNINGSLINJER FOR STUDENTENES VAKTPLAN. 2 MAL FOR VAKTPLAN 3 RETNINGSLINJER FOR

Detaljer

Gode og mindre gode læringsutbyttebeskrivelser (LUB) Eksempler på læringsutbyttebeskrivelser 20. juni 2014 Anna Collard

Gode og mindre gode læringsutbyttebeskrivelser (LUB) Eksempler på læringsutbyttebeskrivelser 20. juni 2014 Anna Collard Gde g mindre gde læringsutbyttebeskrivelser (LUB) Eksempler på læringsutbyttebeskrivelser 20. juni 2014 Anna Cllard NOKUT vurderer m LUB er implementert i studiet på riktig nivå skrevet i kategriene kunnskaper,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning Alle fagskletilbydere v/styrene Deres ref Vår ref Dat 201006242-/AKN 05.05.2011 Innkalling til møte 1. juni 2011 - Frberedelse g prsess ved etablering av ny Database fr statistikk m fagskleutdanning Vi

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør Frberedende kurs fr VG3 eksamen Energiperatør Bakgrunn Energi Nrge har på vegne av energibransjen ver en peride arbeidet med å perasjnalisere energifagene fr på den måten tilrettelegge fr en mer målrettet

Detaljer

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet Pensum fr Kvalitetsrevisr, 01-07-2014 Side 1 Pensum fr Kvalitetsrevisrer g Revisjnsledere Kvalitet Quality Auditr (QA), Quality Lead Auditr (QLA) ette dkumentet gjengir krav til kandidatens kmpetanse i

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i landmåling (07/08)

STUDIEPLAN. Årsstudium i landmåling (07/08) STUDIEPLAN Årsstudium i landmåling (07/08) (One Year Curse in Land Surveying) 60 studiepeng (ECTS) Fulltid ver 1 år Utarbeidet av: Bjørn Gdager AVDELING FOR INGENIØRFAG 1. BAKGRUNN FOR STUDIET... 3 2.

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET Innledning KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET FAKULTETSADMINISTRASJONEN Kmpetanseutviklingsplanen er en rammeplan fr arbeid med individuell g kllektiv kmpetanseutvikling

Detaljer

Studieplan. Halvårsenhet i anatomi og fysiologi (30 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring

Studieplan. Halvårsenhet i anatomi og fysiologi (30 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring Studieplan Halvårsenhet i anatmi g fysilgi (30 studiepeng) Nettbasert gjennmføring Innhldsfrtegnelse Innledning... 1 1. Opptakskrav... 1 2. Læringsutbytte... 1 3. Studiets verrdnede struktur... 2 4. Vurderingsfrmer...

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer

Studieplan. studieår 2014 2016. Videreutdanning Sped- og småbarns psykiske helse. 60 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan. studieår 2014 2016. Videreutdanning Sped- og småbarns psykiske helse. 60 studiepoeng. kull 2014 høst Studieplan studieår 2014 2016 Videreutdanning Sped- g småbarns 60 studiepeng kull 2014 høst HBV Fakultet fr helsevitenskap Høgsklen i Buskerud g Vestfld Campus Drammen Pstbks 7053, 3007 Drammen HBV Fakultet

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Steinkjer kmmune, landbruksfrvaltningen, inviterte i ktber 2010 rådgivere innen landbruket til utprøving

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI?

HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI? Vedleggshefte System fr styring av videregående skler HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI? Oktber 2008 Østfld fylkeskmmune Fylkeshuset, pstbks 220, 1702 Sarpsbrg Telefn: 69

Detaljer

Studium i Intelligent modellering (BuildingSMART)

Studium i Intelligent modellering (BuildingSMART) Freløpig versjn Studium i Intelligent mdellering (BuildingSMART) Innledning Intelligent mdellering (IM) har blitt sentral i mange prsjekter. Nesten daglig vises reprtasjer m det i nasjnale g internasjnale

Detaljer

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o Årsplan. 2011-2013 MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage Små barn stre Kanvas pedaggisk plattfrm Læring g Læringssyn - I Kanvas ser vi på barn sm aktive, kmpetente g ressurssterke individ. Barns nysgjerrighet

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 KAPTEINLØKKA SAKOMBA BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 KAPTEINLØKKA SAKOMBA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 KAPTEINLØKKA SAKOMBA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 INNHOLD SANDEFJORD KOMMMUNE 1 INNHOLD 1. Presentasjn av barnehagen 2 2. Barnehagens verrdnede mål 3 3. Rammeplan fr barnehager - Danning

Detaljer

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm 1 Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.4 HJERTEPROGRAMMET.5 FAGOMRÅDER I FOKUS..5 ÅRSOVERSIKT BLÅKLOKKA

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold Senter fr sykelig vervekt i Helse Sør-Øst Seksjn fr barn g unge (SSO-SBU) www.siv.n/ss Til bruker sm har fylt 16 år: Spørsmål m deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfld Bakgrunn g hensikt Du er henvist

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap Universitetet i Osl Institutt fr statsvitenskap Referat fra prgramrådsmøtet fr Offentlig administrasjn g ledelse - 3. juni 2015 Til stede: Jan Erling Klausen, Karine Nybrg, Haldr Byrkjeflt, Malin Haglund,

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Prosedyre for fullmakter mellom HAMU og AMU. Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7

Prosedyre for fullmakter mellom HAMU og AMU. Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7 Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Gdkjent: Side: 1 av 7 1. Hensikt Prsedyre fr HAMU g AMU dkumenterer fullmakter gitt mellm HAMU g AMU. Den beskriver videre hvrdan utvalgene skal arbeide fr å drive

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går. ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015 2016 Regler sm gjelder fr alle på Knøttetreff: Si Hei til hverandre g hilse på nye sm kmmer. Skrive deg inn når du kmmer. Vi ppfrdrer til bruk av innesk/tøfler. Alle måltider

Detaljer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer FOKUS-virksmhetenes arbeid med flerspråklige barn g ungdmmer NAFOs Østfldknferanse 13.11.12 Observasjn g samtaler fra Kjølberg, Os, Malakff g Verket skler, tspråklige lærere g FRIS i Østfld, Kulås g Prestenga

Detaljer

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare «Barna skal få utflde skaperglede, undring g utfrskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre g naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper g ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning

Detaljer

Vedlegg 3 Høringsnotat om endringer i læreplan i naturfag og læreplan i naturfag samisk i grunnskolen og videregående opplæring

Vedlegg 3 Høringsnotat om endringer i læreplan i naturfag og læreplan i naturfag samisk i grunnskolen og videregående opplæring Vår saksbehandler: Avdeling fr læreplan 1 Vår dat: 05.12.2012 Deres dat: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 3 Høringsntat m endringer i læreplan i naturfag g læreplan i naturfag samisk i

Detaljer

Studieplan Studieår 2016 2017. Videreutdanning i psykodrama (masternivå) 60 studiepoeng

Studieplan Studieår 2016 2017. Videreutdanning i psykodrama (masternivå) 60 studiepoeng Studieplan Studieår 2016 2017 Kull 2016 vår Videreutdanning i psykdrama (masternivå) 60 studiepeng HBV - Fakultet fr Helsevitenskap Høgsklen i Buskerud g Vestfld Campus Drammen Pstbks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Sikkerhets- og samhandlingsarkitektur ved intern samhandling

Sikkerhets- og samhandlingsarkitektur ved intern samhandling Utgitt med støtte av: Nrm fr infrmasjnssikkerhet www.nrmen.n Sikkerhets- g samhandlingsarkitektur ved intern samhandling Støttedkument Faktaark nr 20b Versjn: 3.0 Dat: 14.10.2015 Frmål Virksmheten skal

Detaljer

TILLITSVALGTE: Intervjuguide

TILLITSVALGTE: Intervjuguide TILLITSVALGTE: Intervjuguide 1. Om prsjektet, annymitet 2. Bakgrunnsinfrmasjn Erfaring sm tillitsvalgt antall år i vervet, ppgaver Ansatte rganisasjnsgrad, frhld til eventuelle andre klubber i virksmheten

Detaljer

VEDLEGG. Lov om grunnskole og videregående opplæring, Kap 3 (Opplæringslova) http://www.lovdata.no/all/nl- 19980717-061.html

VEDLEGG. Lov om grunnskole og videregående opplæring, Kap 3 (Opplæringslova) http://www.lovdata.no/all/nl- 19980717-061.html VEDLEGG A. INNLEDNING, MÅL OG ØKONOMI B. STRATEGIMATRISE C. ORGANISASJONSKART (Ulike lærlingløp) D. ÅRSHJUL FOR LÆRLINGORDNINGEN E. ANSVARSBESKRIVELSER / VIRKSOMHETER F. ARBEIDSOPPGAVER LÆRESTEDET G. FORVENTNINGSAVKLARING

Detaljer

Side : 1 Av : 6. Revisjon : Kr.sund og Molde kommune har deltatt. Dato: 27.10.15. Godkjent av: Avd.sjef Grete Teigland, avd.sjef Janita Skogeng

Side : 1 Av : 6. Revisjon : Kr.sund og Molde kommune har deltatt. Dato: 27.10.15. Godkjent av: Avd.sjef Grete Teigland, avd.sjef Janita Skogeng Revisjn : Kr.sund g Mlde kmmune har deltatt Fra bekymring til handling! Samhandling rundt risikutsatte barn g freldre sm kan ha behv fr ekstra ppfølging gjennm svangerskap, fødsel g barseltid Kvinneklinikken

Detaljer

ÅRSPLAN FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 2014 og 2015

ÅRSPLAN FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 2014 og 2015 ÅRSPLAN FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 2014 g 2015 SMÅFORSKERNE I ÅS KAN, VIL OG VÅGER 1 1. Presentasjn Slbergtunet barnehage er en av 7 kmmunale barnehager i Ås kmmune. I våre barnehager har vi en felles

Detaljer

Tvang ved etablering. Referent Trond Hatling

Tvang ved etablering. Referent Trond Hatling Tvang ved etablering Referent Trnd Hatling Bredt sammensatt gruppe Klinikere (leger/sykepleiere), pårørende, jurister (juridisk fakultet), SSB (tvangsstatistikken), underviser på høgskle (antrplg), UiTø

Detaljer

Sportslig plan UllensakerSvømmerne 2014-2017

Sportslig plan UllensakerSvømmerne 2014-2017 Lg Sprtslig plan UllensakerSvømmerne 2014-2017 1 INNHOLD: 1. Innledning s. 3 1.1 Hensikten med Sprtslig plan s. 3 1.2 Medlemsutvikling s. 3 1.2.1 Idrettsregistreringen 2013-2011 s. 3 1.2.2 Medlemsutvikling

Detaljer

SAK 6: Handlingsplan for 2014

SAK 6: Handlingsplan for 2014 SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes

Detaljer

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo. Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL Frslag til studieplan VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt g/ eller kritisk syke

Detaljer

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014 KVALITETSSYSTEM Område: Ledelse, strategi g styringsdkumenter Kapittel: Dkument nr: 01 01.02.01 Organisasjnsnivå: Hele virksmheten Dkumentnavn: Utviklingsplan 2011-2014 Gdkjent dat: Gdkjent av: August

Detaljer

Erfaringer å trekke fra nasjonal deleksamen i sykepleie

Erfaringer å trekke fra nasjonal deleksamen i sykepleie Erfaringer å trekke fra nasjnal deleksamen i sykepleie Marit Kirkevld Leder Prfesjnsråd fr utdanning g frskning i sykepleie [Takk til Stephan Hamberg fr tilgang til slides brukt på frkstmøte 17/3-16. Brukt

Detaljer

Hva er Den norske mor og barn-undersøkelsen?

Hva er Den norske mor og barn-undersøkelsen? Hva er Den nrske mr g barn-undersøkelsen? Den nrske mr g barn-undersøkelsen startet rekrutteringen av gravide kvinner i 1999. Fedrene ble gså invitert. I 2008 var målet nådd. Over 100 000 svangerskap var

Detaljer

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter Ramsøy barnehage - Vi rr i samme båt, mt nye hrisnter Ramsøy barnehage er en kmmunal barnehage, vi jbber etter Askøy kmmune sine felles verdier. Disse verdiene er RAUS- INTERESSERT - MODIG - KOMPETENT.

Detaljer

November 2010 Revidert prosjektplan. Engasjementsbrev. Forvaltningsrevisjon av innkjøpsfunksjonen i Hordaland fylkeskommune

November 2010 Revidert prosjektplan. Engasjementsbrev. Forvaltningsrevisjon av innkjøpsfunksjonen i Hordaland fylkeskommune Nvember 2010 Revidert prsjektplan. Engasjementsbrev. Frvaltningsrevisjn av innkjøpsfunksjnen i Hrdaland fylkeskmmune Innhald 1. Innleiing... 2 2. Føremål g prblemstillingar... 2 3. Revisjnskriterium...

Detaljer

STUDIEPLAN 2016/2017 - NOR2-17KFK

STUDIEPLAN 2016/2017 - NOR2-17KFK STUDIEPLAN 2016/2017 - NOR2-17KFK Studieprgramnamn: Nrsk 2 fr 1. 7. årssteg, Kmpetanse fr kvalitet Studieprgramkde: NOR2-17KFK Studieprgramnamn på bkmål: Nrsk 2 fr 1. 7. årstrinn, Kmpetanse fr kvalitet

Detaljer

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø. Trivsel i Ringerikes kmmunale barnehager Barnehagenes plan fr å sikre barna et gdt psykssialt miljø. Innhld Innledning... 4 Definisjner av mbbing... 4 Hvrdan kan vi ansatte støtte barnas ssiale utvikling

Detaljer

Biologisk (anti-tnf) behandling ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende

Biologisk (anti-tnf) behandling ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende Bilgisk (anti-tnf) behandling ved Crhns sykdm g ulcerøs klitt En infrmasjnsbrsjyre fr pasienter g pårørende Innhld Bilgisk behandling... 1 Hvem bør få bilgisk behandling?... 2 Hvr lenge virker behandlingen?...

Detaljer

DOKUMENTASJONSBOK FOR LÆRETIDEN I HELSEARBEIDERFAGET

DOKUMENTASJONSBOK FOR LÆRETIDEN I HELSEARBEIDERFAGET DOKUMENTASJONSBOK FOR LÆRETIDEN I HELSEARBEIDERFAGET NAVN LÆRLING: 2011 Kmmunenes Opplæringskntr i Buskerud iks 2011 Kmmunenes Opplæringskntr i Buskerud iks Med utgangspunkt i Læreplanen i Helsearbeiderfaget

Detaljer

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter plitikkmråder i Statens persnalhåndbk 1. Bemanning 1.1 Spørsmål g svaralternativer 1. Hvilken type virksmhet arbeider du i nå? (ett svar mulig)

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan Longyearbyen skole

Kompetanseutviklingsplan Longyearbyen skole Kmpetanseutviklingsplan Lngyearbyen skle Vedtatt av Styret fr Oppvekstfretaket KF 8.nvember 2013 0 Innhld Mål:... 2 1. Krav til alle ansatte sm skal jbbe med barn g unge ved Lngyearbyen skle:... 3 1.1.

Detaljer

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA Januar Mars 2011 GODT NYTTÅR! Så er vi klare fr et nytt år med mange nye muligheter! Den første tiden i høst ble brukt til å få alle barna på plass

Detaljer

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering Miljørapprt fra Nrsk Skgsertifisering Fr virksmheten fram til g med 2013 Osl, april 2014 Nrsk Skgsertifisering 1 Omfang g virksmhet. Nrsk Skgsertifisering ble pprinnelig sertifisert av Det Nrske Veritas

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn strategisk innebærer et frmål

Detaljer

KURSPLAN FRIIDRETT FOR BARN

KURSPLAN FRIIDRETT FOR BARN KURSPLAN FRIIDRETT FOR BARN Intrduksjnskurs Trener 1 Nrges Friidrettsfrbund juni 2014 Friidrett fr barn Kursplanen bygger på Trenerløypa, sm er et rammeverk fr trenerutdanning i nrsk idrett. Trenerløypa

Detaljer

Vår dato: 10.02.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY - møte 1 2011

Vår dato: 10.02.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY - møte 1 2011 Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Direkte tlf: 23 30 12 00 E-pst: pst@utdanningsdirektratet.n Vår dat: 10.02.2011 Vår referanse: 2011/118 Dat: 24.februar 2011 Sted: Arbeidsgiverfreningen Spekter,

Detaljer

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI STATUSRAPPORT JUNI 2012 PROSJEKTET SPR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI Ved prsjektleder Vidar Bjørn Prsjektet løper ver fire år 2010-2013. I tillegg til ne egen finansiering, er prsjektet gjrt mulig

Detaljer

BRUKERVEILEDNING - P360 VED NMBU. 1 Skjerming og tilgangsgrupper Versjon/dato for revisjon: 25.09.2014

BRUKERVEILEDNING - P360 VED NMBU. 1 Skjerming og tilgangsgrupper Versjon/dato for revisjon: 25.09.2014 BRUKERVEILEDNING - P360 VED NMBU 1 Skjerming g tilgangsgrupper Versjn/dat fr revisjn: 25.09.2014 P360-klient: Outlk g web Utarbeidet av: Mnica Narum Dat: 25.09.2014 Ansvarlig: Arkivet/Dkumentsenteret Frmålet

Detaljer

Informasjonshefte for kandidater til autorisasjonsprøven i tolking

Informasjonshefte for kandidater til autorisasjonsprøven i tolking Infrmasjnshefte fr kandidater til autrisasjnsprøven i tlking Autrisasjnsprøven i tlking Fakultet fr lærerutdanning g internasjnale studier Seksjn fr studieadministrasjn g internasjnalisering Innhld 1.

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

Kvalitet på innhald i elektroniske meldingar

Kvalitet på innhald i elektroniske meldingar Kvalitet på innhald i elektrniske meldingar Meldingsutveksling mellm kmmune g helseføretak Skei 08.11.14 - Oddmund Nytun g Anita Slvang Prsjekt i regi av Mål : Heve kvaliteten på innhaldet i meldingane.

Detaljer

Årsplanens grunnlag. Kidsa barnehager pedagogiske plattform. Kidsa barnehager pedagogiske grunnsyn. Barnehagens mål. Barnehagens egenart

Årsplanens grunnlag. Kidsa barnehager pedagogiske plattform. Kidsa barnehager pedagogiske grunnsyn. Barnehagens mål. Barnehagens egenart Årsplan med læringsmål KIDSA Øvsttun 2015-2016 Innhld 1. Årsplanarbeid Årsplanens grunnlag Kidsa barnehager pedaggiske plattfrm Kidsa barnehager pedaggiske grunnsyn 2. Om barnehagen Barnehagens mål Barnehagens

Detaljer

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN LÆRINGS- g GJENNOMFØRINGSPLAN Fagkurs i infrmasjnssikkerhet g persnvern fr kmmuner basert på Nrmen Planen er et støttedkument til Nrm fr infrmasjnssikkerhet Utgitt med støtte av: Versjn 0. 9 www.nrmen.n

Detaljer

Årsmelding 2015 KEK Helse Bergen

Årsmelding 2015 KEK Helse Bergen Årsmelding 2015 KEK Helse Bergen Mandat: Klinisk etikkmité skal: Bidra til økt etisk bevissthet g kmpetanse m verdispørsmål knyttet til pasientbehandling Bidra til økt frståelse av frhldet mellm klinisk-etiske

Detaljer

Aktivitetslære 1,2 og 3 Fellesfag programfag Idrettsfag

Aktivitetslære 1,2 og 3 Fellesfag programfag Idrettsfag Fagkde Fagnavn IDR2001 Aktivitetslære 1 IDR2002 Aktivitetslære 2 IDR2003 Aktivitetslære 3 Utdanningsprgram: Idrettsfag Vg1. Felles prgramfag à 140 årstimer. Idrettsfag Vg2. Felles prgramfag à 140 årstimer.

Detaljer

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020 Kmpetanse fr framtidens barnehage i Neareginen 2014 2020 Innhld Innledning... 3 Overrdnede mål g innhld... 3 Satsingsmråder... 4 Kmpetanseutviklingstiltakene... 6 Aktørene i kmpetanseutviklingen... 8 Side

Detaljer

Handlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune

Handlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune Handlingsplan med budsjett fr 2013 - Hå kmmune Hå kmmune er i gang med versiktsarbeidet, men har fr 2013 basert handlingsplanen fr flkhelsearbeidet på tall fra flkehelsebarmeteret. Nen sentrale trekk ved

Detaljer

Praksishefte HERG202P

Praksishefte HERG202P Prgram fr ergterapeututdanning Navn: Praksissted: Praksishefte HERG202P HERG Dette heftet gjelder fr 2. skleår g er ment sm en veileder til praksisveileder, student g emneveileder. Her finnes blant annet

Detaljer

Perspektivering: individuelle planer på sosial- og helseområdet. Rambøll Management på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Perspektivering: individuelle planer på sosial- og helseområdet. Rambøll Management på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Perspektivering: individuelle planer på ssial- g helsemrådet Rambøll Management på ppdrag fra Integrerings- g mangfldsdirektratet (IMDi) Innhldsfrtegnelse 1. Innledning 1 2. Intrduksjnsprgrammet g individuell

Detaljer

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte Frebygging g håndtering av vld g trusler mt ansatte - retningslinjer i Gausdal kmmune Innhld: A. Generelt, - m begrepet vld g trusler - m arbeidsmiljølven. B. Kartlegging av risik fr vld g trusler - vurdere

Detaljer

Yrkeskvalifikasjonsdirektivet 2005/36/EF med endringer 2013/55/EU. Linda Jamtvedt Børresen, seniorrådgiver NOKUT

Yrkeskvalifikasjonsdirektivet 2005/36/EF med endringer 2013/55/EU. Linda Jamtvedt Børresen, seniorrådgiver NOKUT Yrkeskvalifikasjnsdirektivet 2005/36/EF med endringer 2013/55/EU Linda Jamtvedt Børresen, senirrådgiver NOKUT Agenda Direktiv 2005/36/EF Direktivets virkemråde Direktivets ppbygging Det materielle innhldet

Detaljer

VOLD I NÆRE RELASJONER

VOLD I NÆRE RELASJONER VOLD I NÆRE RELASJONER HANDLINGSPLAN del 1 barn/unge RØYKEN KOMMUNE 2015 Hvr begynner jeg? 0-tleranse mt vld Vedtatt av kmmunestyret 18. juni 2015 Vld i nære relasjner 19.06.2015 1 Innhld 1 Innledning...

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Gjerpen vår menighet!

Gjerpen vår menighet! Gjerpen vår menighet! På trygg grunn, med åpne dører g mye varme Visjnsdkument 2014 Menighetsprfil (kt. 2013) Pririterte tiltak Sammen m gudstjenestefeiring Gudstjenesten sm viktigste fellesarena i møte

Detaljer

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger ÅS KOMMUNE Adresse: Tveien 30, 1407 Vinterbr Telefn: 64 96 27 11 E pst: tgrenda.barnehage@as.kmmune.n Nettadresse: www.tgrendabarnehage.n Småfrskerne i Ås - kan, vil g våger PRESENTASJON AV BARNEHAGEN

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til:

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til: Fagavdelingen Styresak nr. 5/10 SAMHANDLING SOM STRATEGISK VERKTØY I NORDLANDSSYKEHUSET Saksbehandler: Steinar Pleym Pedersen Dkumenter i saken : Saksnr.: 2010/75 Dat: 08.02.2010 Trykt vedlegg: Samhandlingsrefrmen

Detaljer

Arbeidsrutiner for klassekontakter Vedtatt i FAU-møte den...

Arbeidsrutiner for klassekontakter Vedtatt i FAU-møte den... Arbeidsrutiner fr klassekntakter Vedtatt i FAU-møte den... FORMELT: Klassekntaktene skal være bindeleddet mellm FAU (Freldrerådets arbeidsutvalg) g alle freldrene (Freldrerådet). Se vedtektene fr Freldrerådet

Detaljer

Norges Svømmeforbund. Informasjon om diverse saker & ting

Norges Svømmeforbund. Informasjon om diverse saker & ting Nrges Svømmefrbund Infrmasjn m diverse saker & ting Idrettslederutdanning Endelig en utdanning fr ledere i idrett Samarbeid mellm 29 særfrbund g NIH NSF har 3 veiledere under utdanning Tilbud m utdanning

Detaljer

Praksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser

Praksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser Praksisgjennmgang Rapprt Stiftelsen Hvasser Pega Human as Trettestykket 51 1388 Brgen Organisasjnsnr. 986 228 179 MVA Telefn 66 78 50 11 Mbiltelefn 962 21 270 e-pst pst@pegahuman.n www.pegahuman.n 2 Rapprtansvarlig:

Detaljer