Studieplan. Halvårsenhet i anatomi og fysiologi (30 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring

Transkript

1 Studieplan Halvårsenhet i anatmi g fysilgi (30 studiepeng) Nettbasert gjennmføring

2 Innhldsfrtegnelse Innledning Opptakskrav Læringsutbytte Studiets verrdnede struktur Vurderingsfrmer Utveksling/internasjnalisering Emnebeskrivelser Emnebeskrivelse fr Cellebilgi (MED1) Emnebeskrivelse fr Anatmi g fysilgi 1 (MED2) Emnebeskrivelse fr Anatmi g fysilgi 2 (MED3)... 8

3 Innledning I halvårsenheten i anatmi g fysilgi lærer du m menneskekrppens grunnleggende ppbygning g funksjn, med fkus på hvrdan samspillet mellm de frskjellige rgansystemene gjør menneskekrppen til den mest kmplekse strukturen vi kjenner til. Kunnskap m anatmi g fysilgi er nyttig fr alle sm arbeider med helsefag, eller sm er spesielt pptatt av krpp, trening g helse. Halvårsenheten i anatmi g fysilgi er gså svært nyttig fr biblitekarer, jurnalister, lærere, advkater g andre yrkesgrupper sm jbber med helserelaterte prblemstillinger. Studiet kan gså brukes sm byggestein fr videre bachelrstudier innenfr helsefag både ved Nrges Helsehøyskle g andre institusjner 1. Opptakskrav Opptakskravet til studiet er generell studiekmpetanse eller realkmpetanse. 2. Læringsutbytte Mål fr studiet Det verrdnede målet fr halvårsenheten i anatmi g fysilgi er å gi persner uten helsefaglig bakgrunn en grundig innføring i menneskekrppens ppbygning g funksjn g samtidig intrdusere dem fr en medisinsk, kunnskapsbasert tenkemåte. Læringsutbyttet fr halvårsenheten i anatmi g fysilgi deles inn i kunnskaper, ferdigheter g generell kmpetanse. Kunnskaper: Etter å ha fullført halvårsenheten i anatmi g fysilgi skal studentene ha følgende verrdnede kunnskaper: kunne beskrive de grunnleggende prinsippene fr cellens ppbygning g funksjn kunne gjøre rede fr ulike vitenskapsteretiske syn på hva sm knstituerer kunnskap samt frklare grunnleggende statistiske metder sm brukes i epidemilgisk g bimedisinsk frskning kunne gjøre rede fr den grunnleggende ppbygningen av menneskekrppen, både på mikrskpisk g makrskpisk nivå kunne gjøre rede fr grunnleggende fysilgiske prsesser innenfr sentrale emner sm nervesystemet, hrmnsystemet, sirkulasjnssystemet, immunlgi, respirasjnssystemet, frdøyelsessystemet g muskel-skjelettsystemet Ferdigheter: Etter å ha fullført halvårsenheten i anatmi g fysilgi skal studentene ha følgende verrdnede ferdigheter: kunne beherske basale teknikker innenfr tpgrafisk verflateanatmi kunne identifisere viktige anatmiske strukturer på humane preparater kunne evaluere frskningslitteratur g bruke grunnleggende statistiske metder Generell kmpetanse: Etter å ha fullført halvårsenheten i anatmi g fysilgi skal studentene ha følgende generell kmpetanse: kunne arbeide kunnskapsbasert g være i stand til å reflektere kritisk ver egen fagutøvelse kunne identifisere egne lærings- g kmpetansebehv fr å sikre livslang læring 1

4 kunne frmidle sentralt fagstff både skriftlig g muntlig 3. Studiets verrdnede struktur Halvårsenheten i anatmi g fysilgi består av tre MED emner 5 Generell sykdmslære g á 10 studiepeng. Alle emnene er Spesiell sykdmslære bligatriske. farmaklgi 2. semester MED 4 Årsenhet i grunnmedisin 10 SP 10 SP MED 6 Helsepsyklgi, etikk, 10 SP samfunnsmedisin g epidemilgi 1. semester MED 1 Cellebilgi 10 SP 10 SP 10 SP MED 2 Anatmi g fysilgi I MED 3 Anatmi g fysilgi II Fellesemner 4. Vurderingsfrmer Frdypningsemner Multiple chice eksamen (MC) Denne eksamensfrmen brukes primært på teretiske emner. Eksamensfrmen egner seg gdt til å teste mengde teretisk kunnskap studentene har tilegnet seg, samt grunnleggende frståelse. Studentene får spørsmål fra det de har hatt i inneværende emne samt at de kan få spørsmål fra det de har hatt i de fregående emnene. Dette vil stimulere studentene til å frhlde seg til det de har lært gjennm hele studiet, ikke bare det de har lært i det siste emnet. Følgende spørsmålsvarianter vil kunne benyttes ved denne eksamensfrmen: flervalg (flere alternativer, men bare ett er riktig) flersvar (flere alternativer, hvr ett eller flere kan være riktige) matrise (gruppering av beslektede spørsmål i matrise) riktig/galt (t alternativer hvr ett er riktig g ett galt) Oversikt ver studiets emner g summative vurderingsfrmer (alle emner er 10 sp) KODE NAVN SEMESTER VURDERING SENSOR MED1 Cellebilgi 1 MC Intern* MED2 Anatmi g fysilgi 1 1 MC Intern* MED3 Anatmi g fysilgi 2 1 MC Intern* *Ved vurderingsfrmer med én intern sensr skal eksamensppgaver g sensrveiledning gdkjennes av ekstern sensr. 5. Utveksling/internasjnalisering Det tilrettelegges ikke fr utveksling fr denne årsenheten. 6. Emnebeskrivelser Fr hvert emne freligger det en egen emnebeskrivelse. 2

5 6.1 Emnebeskrivelse fr Cellebilgi (MED1) 1. Studium Halvårsenhet i anatmi g fysilgi 2. Studiekde MDS Emneansvarlig Ole Petter Hjelle 4. Frkunnskaper Generell studiekmpetanse eller realkmpetanse 5. Semester Fri prgresjn 6. Studiepeng Antall timer Nrmert tidsbruk er 280 timer 8. Faglig innhld Cellebilgi: cellenes ppbygning g funksjn genetisk infrmasjn g prteinsyntese celledeling transprt gjennm cellemembranen membranptensial aksjnsptensial kjemisk kmmunikasjn mellm celler Histlgi hva er histlgi? cellekntakter frskjellige vevstyper: epitelvev støttevev muskelvev nervevev flytende vev Hrmnsystemet: ppbygning g grunnleggende virkemåte versikt hrmner hyptalamus g hypfysen skjldbruskkjertelen binyrene hrmnell regulering av kalsiummsetningen hrmnell regulering av karbhydrat-, prtein- g fettmsetningen Intrduksjn til vitenskapsteri: hva er vitenskap? den hyptetisk-deduktive metde verifikasjn g falsifikasjn/hyptesetesting vitenskap i praksis Intrduksjn til statistikk: basal sannsynlighetsregning estimering g hyptesetesting sentral- g spredningsmål nrmalfrdeling generelt m frskningsdesign, utvalg, ppulasjn, generalisering 9. Læringsutbytte Etter å ha fullført dette emnet skal studenten være i stand til å: Cellebilgi: beskrive cellens ppbygning gjøre rede fr funksjn av cellen g dets rganeller gjøre rede fr nøkkeltrinnene i prteinsyntesen; transkripsjn, translkasjn g translasjn 3

6 gi eksempler på prteiners rlle i menneskekrppen gjøre rede fr celledelingens funksjn hs mennesket gjøre rede fr de t typene celledeling; mitse g meise beskrive hvrdan celledelingen reguleres beskrive frskjellige typer transprt ver cellemembranen gjøre rede fr membranptensialet g dets betydning fr cellekmmunikasjn gjøre rede fr utviklingen av aksjnsptensialer gjøre rede fr hvrdan aksjnsptensialer brukes til signalverføring mellm celler beskrive de viktigste frmene fr cellekmmunikasjn Histlgi gjøre rede fr histlgiens bruksmråde beskrive cellekntakters struktur g funksjn gjøre rede fr klassifisering av vev beskrive frskjellige typer vevs mikrskpiske ppbygning Hrmnsystemet: beskrive hrmnsystemets generelle ppbygning g virkemåte gjøre rede fr reguleringen av hrmnsystemet beskrive de enkelte endkrine rganers ppbygning g navngi hrmnene de prduserer redegjøre fr de enkelte hrmnenes funksjn g hvrdan hrmnsystemet påvirker hmestasen Vitenskapsteri g statistikk: gjøre rede fr sentrale terier g arbeidsmåter innenfr vitenskapsteri g statistikk g se hvrdan disse bidrar til kunnskapsbasert praksis bruke grunnleggende statistiske metder (nrmaldistribusjn, sentralmål, spredningsmål, hyptesetesting) kritisk kunne lese en artikkel g frstå de grunnleggende metdene g designene 10. Arbeidskrav Innsending av fire ppgavesett 11. Vurdering Multiple chice (t timer), fremmøteeksamen. Gradert karakter i henhld til Nasjnal karakterskala. Eksamen vurderes av én intern sensr (eksamensppgave g sensrveiledning gdkjennes av ekstern sensr). 12. Pensumlitteratur Sand, O., Sjaastad, Ø.V, Haug, E., Bjålie, J.G. Tverud, K.C. (2006). Menneskekrppen: Fysilgi g anatmi (2. utg.). Osl: Gyldendal akademisk. ISBN: Jkic, I., Kalinichenk, P. (2007) Histlgi. Elnesvågen: Dalefag. ISBN: Anbefalt litteratur På Gyldendals nettsider finnes det digitale øvingsppgaver fr bken Menneskekrppen knyttet til de ulike temaene i dette kurset. Ved å registrere deg får du gratis tilgang til disse ppgavene. 4

7 6.2 Emnebeskrivelse fr Anatmi g fysilgi 1 (MED2) 1. Studium Halvårsenhet i anatmi g fysilgi 2. Studiekde MDS Emneansvarlig Jhn Magne Kalhvde 4. Frkunnskaper Generell studiekmpetanse eller realkmpetanse. Dkumentert kunnskap tilsvarende kurset MED1 er en frutsetning fr gjennmføring av dette kurset. 5. Semester Fri prgresjn 6. Studiepeng Antall timer Nrmert tidsbruk er 280 timer 8. Faglig innhld Nervesystemet: nervevev inndeling av nervesystemet nerveledning hjerne g ryggmargshinnene cerebrspinalvæsken g hjernehinnene ryggmargen g spinalnervene hjernen det autnme nervesystem hjernenervene spinalnervene Sansene: fellestrekk ved sansesystemet krppssansene smerte lukt smak hørsel likevekt syn Muskelfysilgi: inndeling g kjennetegn av muskulatur skjelettmuskulaturens ppbygning g virkemåte sarkmerens ppbygning kryssbrer g kntraksjnsmekanismen regulering av muskelkntraksjnen skjelettmuskelens mekaniske egenskaper energimsetning i skjelettmuskler ulike typer muskelarbeid glatt muskulatur: ppbygning g funksjn hjertemuskulatur: ppbygning g funksjn Skjelett- g muskelanatmi: inndeling g kjennetegn av muskulatur skjelettmuskulaturens ppbygning g virkemåte grunnleggende bimekanikk knklene leddene individuelle knkler g ledd plan g akser tpgrafisk anatmi de enkelte skjelettmusklene muskler med virkning på ankelleddet 5

8 muskler med virkning på kneleddet muskler med virkning på hfteleddet muskler med virkning på ryggsøylen muskler med virkning på brystkassen muskler med virkning på skulderbladet muskler med virkning på skulderleddet muskler med virkning på albueleddet 9. Læringsutbytte Etter å ha fullført dette emnet skal studenten være i stand til å: Nervesystemet: beskrive hva sm kjennetegner nervevevet gjøre rede fr inndeling av nervesystemet beskrive nervesystemets utvikling, anatmiske ppbygging g funksjnelle rganisering redegjøre fr begrepene membranptensial, synapseptensial g aksjnsptensial tegne g frklare hvrdan en synapse er bygget pp g fungerer frklare hvrdan synapsene kan bearbeide signaler gjøre rede fr hjernens mdning beskrive ryggmargens ppbygning, inndeling g funksjn beskrive hjernehinnenes anatmiske struktur g funksjn beskrive cerebrspinalvæskens prduksjn g funksjn gjøre rede fr det autnme nervesystemet ppbygning, inndeling g funksjn frklare hvrdan nervesystemets ppbygning g funksjn påvirker muskelskjelettsystemet Sansene: gjøre rede fr fellestrekkene i sansesystemet frklare betydning av begrepene: signalverføring infrmasjnskding adaptasjn sansepplevelse reseptive felt beskrive grunnleggende ppbygning av de ulike sansesystemene gi en grunnleggende redegjørelse fr hvrdan sansepåvirkningen resulterer i en sansepplevelse i de ulike sansesystemene Muskelfysilgi: beskrive inndeling g kjennetegn ved de tre ulike typene av muskelvev beskrive skjelettmuskulaturens ppbygning gjøre rede fr kntraksjnsmekanisme frklare grunnlaget fr kntrll av kntraksjnskraften i en muskel g muskelcelle frklare betydningen av begrepene: twitch, tetanisk kntraksjn, summasjn, mtrisk enhet g latensperide gjøre rede fr energimsetningen i skjelettmuskelfibrene gjøre rede følgende typer muskelarbeid: eksentrisk, knsentrisk g ismetrisk beskrive grunnleggende ppbygning, kjennetegn g virkemåte til glatt muskulatur beskrive grunnleggende ppbygning, kjennetegn g virkemåte til hjertemuskulatur Skjelett- g muskelanatmi: redegjøre fr akser, plan g grunnleggende bimekaniske prinsipper, sm 6

9 10. Arbeidskrav Innsending av fire ppgavesett er relevant i frhld til krppens bevegelser beskrive bevegelser basert på krefter i ulike ledd beskrive bevegelser innen større muskelsystemer g frklare sammenhenger mellm muskler virkning på ulike ledd liste pp skjelettets ppgaver beskrive skjelettets ppbygning (knkler, perist, beinmarg g ledd) gjøre rede fr hvrdan musklene er festet til skjelettet frklare hva sm menes med agnister, synergister g antagnister gjøre rede fr samspillet mellm muskel g skjelettsystemet (enkel bimekanikk) kjenne til betydningen av et utvalg latinske rd g uttrykk gjøre rede fr krppens ulike plan g bevegelsesakser navngi enkeltmusklers utspring, feste g leddpåvirkning med fkus på følgende grupper: muskler med virkning på ankelleddet muskler med virkning på kneleddet muskler med virkning på hfteleddet muskler med virkning på ryggsøylen muskler med virkning på brystkassen muskler med virkning på skulderbladet muskler med virkning på skulderleddet muskler med virkning på albueleddet 11. Vurdering Multiple chice (t timer), fremmøteeksamen. Gradert karakter i henhld til Nasjnal karakterskala. Eksamen vurderes av én intern sensr (eksamensppgave g sensrveiledning gdkjennes av ekstern sensr). 12. Pensumlitteratur Sand, O., Sjaastad, Ø.V., Haug, E., Bjålie, J.G. Tverud, K.C. (2006) Menneskekrppen: Fysilgi g anatmi (2. utg.). Osl: Gyldendal akademisk. ISBN: Gilry, A. M., MacPhersn, B.R., Rss, L.M. (Eds.). (2008) Atlas f anatmy. Stuttgart: Thieme. ISBN: Anbefalt litteratur På Gyldendals nettsider finnes det digitale øvingsppgaver fr bken Menneskekrppen knyttet til de ulike temaene i dette kurset. Ved å registrere deg får du gratis tilgang til disse ppgavene. 7

10 6.3 Emnebeskrivelse fr Anatmi g fysilgi 2 (MED3) 1. Studium Halvårsenhet i anatmi g fysilgi 2. Studiekde MDS Emneansvarlig Jhn Magne Kalhvde 4. Frkunnskaper Generell studiekmpetanse eller realkmpetanse. Dkumentert kunnskap tilsvarende kurset MED1 g MED2 er en frutsetning fr gjennmføring av dette kurset. 5. Semester Fri prgresjn 6. Studiepeng Antall timer Nrmert tidsbruk er 280 timer 8. Faglig innhld Sirkulasjnssystemet g bld: sirkulasjnssystemets ppgaver sirkulasjnssystemets ppbygning sirkulasjnssystemets funksjn regulering av bldtrykk bldets sammensetning g egenskaper Immunsystemet g respirasjnssystemet: immunsystemets hvedfunksjner respirasjnssystemets ppgaver respirasjnssystemets ppbygning respirasjnssystemets funksjn regulering av ventilasjnen Frdøyelsessystemet: næringsstffene frdøyelsessystemets generelle ppbygning prsessene i frdøyelsen Nyrene g urinveiene: nyrenes ppgaver nyrenes g urinveienes ppbygning nyrenes funksjn (glmerulus- g tubulusfunksjnen) nyrenes regulering av krppens væskevlum g smlaritet 9. Læringsutbytte Etter å ha fullført dette emnet skal studenten være i stand til å: Sirkulasjnssystemet g bld: gjøre rede fr sirkulasjnssystemets ppgaver skissere g beskrive hjertets g bldårenes ppbygning gjøre rede fr hjertets pumpefunksjn gjøre rede fr hjertets elektriske ledningssystem g EKG signalet frklare hva bldtrykk er, hvrdan det måles g hvilke faktrer sm påvirker bldtrykket gjøre rede fr hvrdan krppen regulerer bldtrykket gjøre rede fr lymfesystemets ppbygning g funksjn navngi de frskjellige celletypene i bldet beskrive hvedfunksjnen til de frskjellige celletypene i bldet Immunsystemet g respirasjnssystemet: gjengi immunsystemets viktigste ppgaver beskrive de spesifikke g de uspesifikke frsvarsmekanismer gjøre rede fr respirasjnssystemets ppgaver skissere g beskrive hvedstrukturene i øvre g nedre luftveier gjøre rede fr alvelenes ppbygning g virkemåte frklare mekanismene bak lungenes ventilasjn 8

11 beskrive faktrer sm påvirker ventilasjnen gjøre rede fr de ulike lungevlumene gjøre rede fr lungenes gassutveksling g hvrdan gasser transprteres i bld frklare hvilke faktrer påvirker ventilasjnen g reguleringsmekanismene sm ligger til grunn Frdøyelsessystemet: gjøre rede fr frdøyelsessystemets ppgaver skissere g beskrive de generelle trekkene i frdøyelsessystemets ppbygning gjøre rede fr de ulike prsessene i frdøyelsen gjøre rede fr reguleringsmekanismer knyttet til frdøyelsesprsessen frklare appetittregulering gjøre rede fr funksjnen til følgende strukturer: munnhule svelg g spiserør magesekken bukspyttkjertelen leveren g galleblæren tynntarmen tykktarmen endetarmen Nyrene g urinveiene: gjøre rede fr nyrenes ppgaver skissere g beskrive nyrenes- g urinveienes ppbygning gjøre rede fr nyrenes ulike arbeidsmåter (filtrasjn, reabsrpsjn g sekresjn) gjøre rede fr nyrenes behandling av viktige stffer (glucse, prteiner g salter) frklare mekanismene sm ligger til grunn fr at nyrene kan prdusere knsentrert urin beskrive hvrdan nyrene bidrar til regulering av krppens væskevlum g smlaritet redegjøre fr mekanismene bak urinlating 10. Arbeidskrav Innsending av fire ppgavesett 11. Vurdering Multiple chice (t timer), fremmøteeksamen. Gradert karakter i henhld til Nasjnal karakterskala. Eksamen vurderes av én intern sensr (eksamensppgave g sensrveiledning gdkjennes av ekstern sensr). 12. Pensumlitteratur Sand, O., Sjaastad, Ø., Haug, E., Bjålie, J.G. Tverud, K.C. (2006) Menneskekrppen: Fysilgi g anatmi (2. utg.). Osl: Gyldendal akademisk. ISBN: Gilry, A. M., MacPhersn, B.R., Rss, L.M. (Eds.). (2008) Atlas f anatmy. Stuttgart: Thieme. ISBN: Anbefalt litteratur På Gyldendals nettsider finnes det digitale øvingsppgaver fr bken Menneskekrppen knyttet til de ulike temaene i dette kurset. Ved å registrere deg får du gratis tilgang til disse ppgavene. 9