Ressursbehov Kiropraktorutdanning i Oslo

Transkript

1 Ressursbehv Kirpraktrutdanning i Osl Innledning/histrikk Bakgrunn I ktber 2003 ppnevnte Det medisinske fakultet en arbeidsgruppe sm skulle se på muligheten fr å etablere en kirpraktrutdanning ved fakultetet g m dette eventuelt kunne integreres i Osl96. Arbeidsgruppen bestd av følgende persner: Prdekan Per Brdal Prfessr Eric Rinvik Prfessr Nina Vøllestad Prfessr Dag Bruusgaard Prfessr Erik Bautz-Hlter Prfessr Anne Marit Mengshel Arbeidsgruppen fikk følgende mandat: Arbeidsgruppen skal utrede m det er ønskelig g mulig å etablere en kirpraktrutdanning ved Det medisinske fakultet i Osl, g se på faglige g praktiske sider ved en eventuell etablering. Dette innebærer blant annet å se m g i hvilken utstrekning et slikt studium kan integreres i undervisningspplegget fr medisinstudiet. Gruppen skal frberede et diskusjnsntat sm fremlegges fakultetsstyret innen utgangen av januar. Sammendrag av innstillingen: Innstillingen tar pp de viktigste grunnene til at spørsmålet m å etablere kirpraktrutdanning i Nrge nå er aktuelt. Hvis det fattes beslutning på helseplitisk nivå m etablering, ser utvalget flere argumenter fr at utdanningen legges inn under et medisinsk fakultet. Hvedargumenter gjelder at utdanningen kan gjøres frskningsbasert g at den kan integreres i en tverrfaglig tilnærming til lidelser i muskel- g skjelettsystemet. I tilfelle etablering ved Universitetet i Osl, skisserer utvalget en løsning hvr de tre første årene av studiet (Bachelrdelen) i hvedsak kan være felles med medisinstudiet, mens de siste 2 årene (Masterdelen) frutsetter ppbygging av fasiliteter fr klinisk utdanning sm er delvis tverrfaglig g delvis spesifikt kirpraktisk. Etablering av et tverrfaglig frskningsmiljø innen muskel- g skjelettsystemet g tilfredsstillende klinisk utdanning vil by på de største utfrdringene ved etablering av et kirpraktrstudium. Det medisinske fakultetsstyre behandlet innstillingen i møte 20. april 2004 g fattet følgende vedtak: Fakultetsstyret gir dekanus fullmakt til å presentere saken fr universitetsledelsen med tanke på å etablere kirpraktrutdanning ved Det medisinske fakultet. Etablering av kirpraktrutdanning frutsetter at studiet er fullfinansiert hvilket innebærer at gså nødvendig arealer g annen infrastruktur skaffes til veie ved friske midler. Det er en frutsetning at det etableres et sterkt

2 frskningsmiljø rundt muskel- g skjelettsykdmmer hvr kirpraktrer er en av flere grupper sm bidrar, g at det bygges pp en tverrfaglig klinisk enhet innenfr et universitetssykehus med ansvar fr utdanning innen muskel- g skjelettsystemet. Vedtaket var ikke enstemmig, g følgende prtklltilførsel ble vedlagt: Utvalget nedsatt fr å vurdere etablering av kirpraktrutdanning ved Det medisinske fakultet skriver at det er str verlapping mellm kirpraktikk g fysiterapi/manuell terapi med hensyn til kliniske undersøkelsesmetder g tiltak. Videre at det vil bli nærliggende å diskutere m det er behv fr å samrdne ulike utdanninger når det gjelder muskelskjelettlidelser, men dette har utvalget ikke gått nærmere inn på. Å innføre kirpraktrutdannelse på universitetsnivå med frtsatt fysiterapiutdannelse på høgsklenivå, vil bety brudd med de fact likestilling mellm de t prfesjnene, sm jeg ikke kan gå med på. Innstillingen ble versendt universitetsdirektøren 27. april I brev av 21. juni 2004 versendte rektr innstillingen til Undervisnings- g frskningsdepartementet med varsel m at det kan bli aktuelt å fremme satsing på kirpraktrutdanning i frbindelse med nye tiltak fr budsjettåret 2006, samt en anmdning m et signal m det har nen hensikt å jbbe videre med planene m etablering av en kirpraktrutdanning. Departementet gav i brev av 20. juni svar m at de ikke prirterte å pprette en kirpraktrutdanning ved UiO med tilførsel av friske midler, g en eventuell etablering måtte derfr skje ved en mdispnering av ressurser innenfr egne budsjettrammer. Innstillingen ble i brev av 28. mai 2004 versendt Helse Øst Reginal helsefretak fr høring. Fra Helse Øst RHF ble innstillingen sendt de tre universitetssykehusene i reginen, samt Sunnaas sykehus. Alle høringssvarene var psitive til etablering av en egen kirpraktrutdanning i Osl. Det ble blant annet fremhevet: Kirpraktrutdanning vil bidra til etablering av et tverrfaglig frskningsmiljø rundt muskel- g skjelettlidelser med basis i eksisterende miljøer ved fakultetet En kirpraktrutdanning ved Det medisinske fakultet vil bli vitenskapelig frankret Strt behv fr egen kirpraktrutdanning i Nrge Det ble hldt et møte 12. januar 2007 mellm fakultetsledelsen g Kirpraktrfreningen, etter initiativ fra Kirpraktrfreningen. Møtet hadde sm hensikt å avklare videre fremdrift fr den videre prsess ved en eventuell etablering av kirpraktrutdanning i Osl. Etter møtet ble det avtalt å utrede ressursbehvet ved en eventuell etablering av kirpraktrutdanning. Fr å vurdere ressursbehvet ble det nedsatt en gruppe bestående av prfessr Erik Bautz-Hlter, kirpraktr Jakb Lthe, kirpraktr Øistein Haagensen g assisterende fakultetsdirektør Mette Grseth Langballe. 2

3 Gruppen har hatt 7 møter. Det ble tidlig i arbeidet klart at gruppens sammensetning var fr snever til å kunne utarbeide et kstnadsbudsjett fr en eventuell etablering av kirpraktrutdanning i Osl. Til et slik arbeid vil det være nødvendig med representanter fra blant annet de basalmedisinske miljøer, spesialisthelsetjenesten g teknisk kmpetanse i frhld til anslag av arealbehv. Gruppen har i stedet pekt på mråder med definerte behv fr areal g persnalressurser, uten å anslå behvet størrelse. Ntatet er ment å gi et grunnlag fr å vurdere m det er realistisk å etablere en kirpraktrutdanning i Osl. Ntatet gir en tentativ skisse fr utdanningsfrløpet av kirpraktrer, g ikke en fullstendig studieplan. Gruppen har gså ønsket å vise mfanget av verlappende undervisning i medisinstudiet g kirpraktrstudiet. Det er kirpraktrene Lthe g Haagensen sm står bak dette frslaget, etter samråd med sentrale kilder den eurpeiske rganisasjn fr akkreditering. Utdanningsfrløpet sm skissert i dette ntatet er etter mdell av Syd-dansk universitet i Odense. Kirpraktrutdanningen i Odense ble etablert i 1994, med første kull uteksaminert i Opptakskravene til kirpraktrutdanningen ved SDU har vært blant Danmarks høyeste de siste 2 år sm reflekterer at studiet nå har Danmarks høyeste rati mellm antall søkere g studieplasser. Basert på dette kriteriet har studiets ppularitet passert tradisjnelle prestisjestudier sm medisinstudiet i København g jrdmrstudiet. Oversikt ver utdanningen Semester Turnustjeneste i 1 år Bachelr Master Felles utdanning medisin/kirpraktikk 3

4 Særegen kirpraktr utdanning Prsjektdelen i Kirpraktr utdanningens Master del 4

5 Tentativ skisse til etablering av kirpraktrutdanning ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Osl Frutsetninger Det etableres en kirpraktrutdanning etter mdell av Det Syd-danske universitet i Odense g 7. semester samkjøres med legestudiet, men med innslag av fagspesifikke emner. Det siste semesteret i bachelr-delen av studiet gjøres fagspesifikk. Masterdelen av studiet utgjør klinisk praksis sm fregår i spesialisthelsetjenesten hvr leger, kirpraktrer g fysiterapeuter arbeider i team. Opptak på 20 studenter årlig, kun ett pptak Antall studenter i henhldsvis vår- g høstsemesteret Medisinstudiet har et pptak på 210 studenter årlig, hvr 105 studenter starter henhldsvis høstsemesteret g vårsemesteret. På dntlgistudiet er det et pptak på 65 studenter årlig, hvr 32/33 studenter starter henhldsvis høst/vårsemesteret. I tillegg er det et pptak på 20 ernæringsstudenter i året, med start høstsemesteret. Medisin- ernærings- g dntlgistudenter følger samme undervisning de første 3 ½ semestrene, men Tidlig pasientkntakt i 1. g 2. semester g klinisk smågruppeundervisning fregår separat fr medisinstudentene. Dette innebærer et pptak på 137 studenter i vårsemesteret g 158 studenter i høstsemesteret. Det antas i det følgende at kirpraktrstudentene tas pp i vårsemesteret, g at dette kullet vil bestå av 157 studenter. Undervisnings- g læringsfrmer: Frelesninger Seminarer Demnstrasjner, øvelser g kurs i bikjemi, mlekylærbilgi, genetikk, cytlgi, histlgi, fysilgi, statistikk, bilgi, samfunnsmedisin, metde, patlgi, fysilgi, mikrbilgi, anatmi, immunlgi, ernæring, ferdighetstrening Prblembasert læring Utplassering i praksis Klinisk smågruppeundervisning Klinikker Avdelingstjeneste 5

6 I første halvdel av studiet er PBL en sentral læringsfrm. Studentene arbeider i grupper på 7-8 sm møtes med en lærer ca 2 ganger pr uke. Omfanget av denne arbeidsfrmen avtar i løpet av studiet fr å gi plass til klinisk smågruppeundervisning. Vitenskapelig stillinger All undervisning på universitetet skal være frskningsbasert. De vitenskapelige ansatte skal dele arbeidstiden sin mellm universitetets t kjerneppgaver, undervisning g frskning. Det medisinske fakultet benytter følgende stillinger: Prfessr i hvedstilling Prfessr II Førsteamanuensis Kliniske stipendiater (stipendiater med ansettelsestid på 5 6 år) Universitetsstipendiater Universitetslektrer (begrenset bruk) Organisering I følge Nrmalregler fr fakulteter er det fakultetsstyret selv sm vedtar sin interne rganisering i avdelinger, prgrammer, permanente utvalg eller tilsvarende, innenfr de rammer universitetsstyret har gitt. Fakultetet er i dag rganisert med 10 grunnenheter. De 10 grunnenhetene gir følgende utdannelser: Prfesjnsstudie i medisin Masterprgram i internasjnal helse Bachelr- g masterprgram i ernæring Bachelr- g masterprgram i helseledelse g helseøknmi Masterprgram i helsefag Masterprgram i sykepleievitenskap Masterprgrammene i helsefag g sykepleievitenskap er rganisert i et eget institutt; Institutt fr sykepleievitenskap g helsefag. Det samme er gså bachelr g masterprgrammet i helseledelse g helseøknmi. Bachelr- g masterprgram i ernæring g masterprgrammet i internasjnal helse er rganisert under en grunnenhet sm primært, etter ressursinnsats, gir medisinundervisning. Ved en eventuell etablering av kirpraktrutdannelse ved Det medisinske fakultet må det vurderes m utdannelsen skal etableres i et eget institutt, eller under en av de eksisterende institutter eller fakultetsdivisjner. I det siste tilfelle vil Institutt fr medisinske basalfag eller en fakultetsdivisjn på et av universitetssykehusene være det mest aktuelle. 6

7 Ressursbehv En kan dele ressursbehvene fr pprettelsen av et kirpraktrstudium ved det Medisinske Fakultet i Osl i t hveddeler; areal g persnal/driftressurser. Arealbehvene er igjen delt i tre; lkaler til undervisning, ferdighetstrening g klinikk/praksis. Arealkrav Undervisningen i basalfag vil primært fregå i universitetets egne lkaler, mens klinikk g praksis skal fregå delvis i spesialisthelsetjenesten g delvis i primærhelsetjenesten. Fellesarenaer: I Bachelrdelens felles undervisning ser en at med 20 studenters pptak vil en kunne tilpasse eksisterende kurs g labratrier til et økt antall studenter uten å øke arealer. Det må fretas enkelte endringer i disseksjnsundervisningen. Det er imidlertid knyttet utfrdringer til økt arealbehv i frhld til nyansettelsene sm er nødvendig i studiets første del. Det mest naturlige å legge den kliniske undervisning til en institusjn sm har undervisningsg frskningskmpetanse, det vil si en av de 4 universitetssykehusene i Oslreginen. Fagspesifikke arenaer Gjennm hele studiet (bachelr- g masterdelen) vil kirpraktrstudentene ha behv fr tilpasset rm/sal til ferdighetstrening. Det er en frdel at et slikt ferdighetssenter lkaliseres nær der studentene pphlder seg fr å unngå reising i størst mulig grad, men avgjørende fr lkalisering vil være muligheten fr å skaffe arealer. Førstelinjetjenesten: Det vil bli behv fr å pprette en klinikk i Osl der kirpraktrstudentene kan lære å jbbe i primærhelsetjenesten. Klinikken bør ligge i tilknytning til eksisterende medisinske behandlingstilbud g med tilgang til billeddiagnstisk utstyr. Persnalressurser Basalfag I bachelr-delen av studiet vil det både være behv fr nye stillinger innen anatmi, fysilgi, bikjemi g ernæring, men gså kirpraktrspesifikke stillinger. Hvedtyngden av nye stillinger vil imidlertid være de innen de medisinske fagene. Klinikk/praksis I spesialisthelsetjenesten (universitetssykehus) vil studentene ha undervisning ved de fleste avdelinger. Dette vil kreve en økning i antall stillinger. Sm ved undervisning av medisinstudenter i universitetssykehusene, vil universitetsstillingene sm regel være i vitenskapelig bistilling kmbinert med en sykehusstilling. I primærhelsetjenesten 7

8 Ved nytilsettinger knyttes gjerne prfessrpakker. Det vil si at til hvert vitenskapelig årsverk knyttes det teknisk/administrativ støtte, rekrutteringsstillinger, driftsmidler g infrastruktur. Det må frusettes at de institusjner i primærhelsetjenesten g spesialisthelsetjenesten sm blir benyttet i den kliniske undervisning får kmpensert fr de utgifter universitetsfunksjnen fr økt antall studenter innebærer. Dette tilsvarer det såkalte funksjnstilskudd sm blir tildelt universitetsklinikkene fr å ha medisinstudenter i avdelingene. Vedlegg: Oversikt ver utdanningen Tabell 2 Studiemdellen i et fugleperspektiv Det vil nedenfr bli gitt en versikt ver medisinstudiet g en tentativ ppbygging av kirpraktrstudiet i fugleperspektiv. Hensikten med versikten er å gi et verblikk ver sammenfallende g divergerende elementer i studieplanen. Semester Fag kun fr medisinstudenter Felles fag fr medisinstudenter g Fag kun fr kirpraktrstudenter kirpraktrstudenter 1 Praksis hs allmennpraktiker 4x4 timer Examen phisphicum Human bilgi Individ g kmmunikasjn Samfunn, metde g etikk Praksis i kirpraktrklinikk 3 dager Fysikk fr Klinisk Bimekanikk 45 timer Ferdighetstrening 2 Praksis hs allmennpraktiker 8 timer Cellebilgi Kirpraktisk histrie 10 timer Palpasjn, Psykmtr Trening g Ikke verbal Kmmunikasjn 20 timer Teretisk Bimekanikk 64 timer Ferdighetstrening 3 Klinisk smågruppeundervisning 30 timer Signalveier/endkrinlgi Bld/immunlgi/mikrbilgi Sirkulasjn Palpasjn, Psykmtr Trening g Ikke verbal Kmmunikasjn 20 8

9 Respirasjn Nyrer/urinveier 4 Klinisk Frdøyelse/ernæring smågruppeundervisning Bevegelsesapparatet 34 timer Klinisk kmmunikasjn Avdelingstjeneste 1 dag pr student, Chirurgia minr (Legevakten) 1 dags kurs, samt følge vakthavende lege på skadeavdelingen 5 Hjerte/sirkulasjn Lunger/respirasjn Nyrer/urinveier 6 Hud Bld Frdøyelse/ernæring 7/5* Øre-nese-halssykdmmer Nevrbilgi Hde-hals anatmi Nevrlgi 8/6 Nervesystemet g mentale funksjner Nevrbilgi Nevrlgi Selvstendig ppgave 9/7 Reprduksjn Mr -barn 10/8 Pasient g samfunn Utplassering hs primærlege g sykehus 12 uker 11/9 Selvstendig ppgave Intrduksjn timer Teretisk Bimekanikk 64 timer Ferdighetstrening Ferdighetstrening Klinisk bimekanikk I 60 timer Klinisk bimekanikk II 60 timer Radigrafi, strålehygiene, psisjnering g prjeksjn Ferdighetstrening 9

10 Sykdmspresentasjner Intervensjner, helsesjekk, regelverk Katastrfe g akuttmedisin 12/10 Selvstendig ppgave Intrduksjn Sykdmspresentasjner Intervensjner, helsesjekk, regelverk Katastrfe g akuttmedisin * Medisinstudentenes 7.semester utgjør kirpraktrstudentenes 5. semester. ECCE kravene Minimumskravne sm stilles fr at kirpraktrutdanningen skal gdkjennes av det internasjnale akkrediteringsrganet fr kirpraktrutdanning CCE Master delen: Frslag til rammetimeplan fr Masterprgram i Kirpraktikk Det er pr. dat tre utdanningsinstitusjner sm benytter seg av Bachelr g Masterprgram i sin kirpraktrutdanning. Det er t sm går direkte til en klinisk Mastergrad, uten veien m en Bachelr. De andre gir en BSc hnurs, t(2) Bachelrs, eller en prfesjnell tittel sm f.eks Dctr f Chirpractic (DC)( USA). Disse frskjellene er hvedsakelig betinget av frskjeller i tradisjn g utdanningssystem. Flere institusjner, hvedsakelig universitetsbaserte, verveier eller er i ferd med å tilpasse sin utdanning til Bachelr/Master mdellen Av de sm benytter seg av BSc/Master systemet er det kun Syddansk Universitet sm kmbinerer medisin g kirpraktrutdanning i Bachelrdelen. Etter sm Universitetet i Osl planlegger en kmbinasjnsmdell ad mdem Syddansk Universitet g etter å ha lest gjennm Masterprgrammene til alle tre institusjnene synes det mest naturlig g benytte Masterprgrammet fra Syddansk Universitet sm grunnlagsmdell med nen tillegg/frandringer. Det betinger at det legges inn nen tilleggsfag fr kirpraktrstudentene i Bachelrdelen, så sm Kirpraktisk histrie,, Palpasjn, Psyk-mtr trening, 10

11 Teretisk g Klinisk Bimekanikk med intrduksjn av behandlingsteknikker sm fr eksempel Diversified, Lgan Basic, SOT etc., men dette kan vi kmme tilbake til senere. Målsetting Masterprgrammet har en varighet på t år hvr målsettingen er å frmidle til studenten en vitenskapelig basert evne til å løse/tlke kliniske prblem (diagnse g differensialdiagnse) g de nødvendige ferdigheter fr å frebygge g behandle sykdmmer i muskelskjelettsystemet. Dette er nødvendig fr å kunne frtsette inn i g gjennmføre den påfølgende turnustjenesten, sm er en frutsetning fr å bli autrisert sm kirpraktr i Nrge. Etter å ha fullført Masterprgrammet bør studenten være i stand til: skrive en adekvat pasienthistrie(anamnese) utføre en adekvat fysikalsk undersøkelse utføre g tlke relevante diagnstiske billedundersøkelser anbefale g tlke relevante labratrietester integrere data g funn i en adekvat diagnse henvise pasienter til andre, indikerte behandlinger/undersøkelser gi råd g hjelp vedrørende prfylakse freslå rehabilitering g andre kmplementære behandlinger fr muskelskjelett systemet føre adekvate jurnaler kritisk å evaluere frskningsresultater samarbeide g kperere med helsepersnell innenfr g utenfr sykehusene Instruksjnen er en kmbinasjn av prblembasert læring (PBL), gruppearbeid, frelesninger, seminar, fredrag, labratriearbeid, pasientbehandling, enten under direkte tilsyn eller rettledet i tillegg til bruk av studierm/labratrier med tilhørende fasiliteter. Evaluering er basert på eksaminering; dette kan være ekstern eller intern bedømming, muntlig g/eller skriftlig. OVERSIKT 7. Semester 11

12 Klinisk Turnus/Utplassering (M)A.. 3 uker. 6 Studiepeng Gdkjent/ikke gdkjent/fremmøte minst 80% Aktiv deltagelse i daglig virksmhet i en medisinsk g en kirurgisk avdeling på sykehus under tilsyn av en, eller t leger ansatt på respektive avdelinger. Studenten må fullføre minst 5 jurnaler sm skal gdkjennes av veileder. Intrduksjn til Klinisk Masterppgave/Prsjektppgave. 12 timer Generell Diagnstikk (M)A. 6 timer i uken. 144 timer ver 2 semester. Til sammen 25,5 Studiepeng. Eksamen. Antall uker Dermatlgi 2 Nevrlgi/nevrkirurgi 3 Psykiatri 3 Geriatri 1 Urlgi 1 Bløtvevskirurgi 1 Ortpedi 3 Allmennmedisin 3 Revmatlgi 2 Endkrinlgi 2 Luftveissykdmmer 1 Kardilgi 1 Lærings- g undervisningsfrmer: Prblem basert læring, gruppearbeid, frelesninger, selvstudier Radigrafi: 4 timer i uken. 50 timer. Studiepeng inkludert i Generell Diagnstikk A. Eksamen. Inkluderer røntgenfysikk, stråling, strålevern, MR. CT. Ekspnering g fremkalling, prjeksjns g eksaminasjnsteknikk. Etc. Instruksjn: Frelesninger g praktisk trening. Klinisk Bimekanikk (M)A. 4 timer i uka. 60 timer. 6 studiepeng. Eksamen Studenten skal få innsikt i kunnskap g evne til å behandle bimekaniske dysfunksjner ved å bruke skive baserte behandlingsteknikker sm fr eksempel Gnstead g Cx 12

13 Innhld: Praktisere psyk-mtr ferdigheter Statisk g dynamisk palpasjn Gnstead Teknikker Fleksjn-distraksjns teknikker (Cx) Disc relaterte syndrmer. Lærings- g undervisningsfrmer: PBL, klinikk, gruppearbeid, teknikk lab 8 Semester Klinisk Turnus/Utplassering (M)B. 3 uker. Frtsettelse av Klinisk Turnus A. 6 studiepeng Klinisk Masterppgave/Prsjektppgave. Semester 7 tm. 10 Målsetting: Gjøre studenten i stand til å utføre g gjennmføre et frskningsprsjekt innen hans/hennes fagmråde. Utvikle evnen til å administrere tid g arbeidsinnsats i et større individuelt ppdrag. Videreutvikle kunnskap m frskningsmetdlgi i tillegg til å utvikle evnen til kritisk vurdering av tilgjengelig litteratur. Øke evnen til å kmmunisere metder, resultater g knklusjner på en klar måte i skriftlig frm. Innhld: Sammen med sin veileder må studenten finne passende kliniske tema g freslå metder fr å illustrere disse. Videre må studenten identifisere g lkalisere relevant litteratur fr så å freta en kritisk gjennmgang g tlke litteraturen. Studenten må samle de nødvendige data, dra en vitenskapelig knklusjn basert på disse g kmmunisere dette på en klar g knsis måte, i skrevet frm, på samme måte sm er vanlig ved vitenskapelige publikasjner. Lærings- g undervisningsfrmer: Veiledet, selvstendig prsjektarbeid. Avhengig av tema kan prsjektet utføres sm litteraturgjennmgang, eller sm et mindre, praktisk frskningsprsjekt. 13

14 Et sammendrag av tema g fremdriftsplan med relevant litteratur må gdkjennes senest ved utgangen av 8. semester. Generell Diagnstikk (M)A. Frtsettelse fra 7. semester Radilgi/Røntgendiagnstikk av muskelskjelett systemet. 2 timer i uken. 96 timer. Eksamen g studiepeng i 10. semester. Innhld: Kngenital, metablsk g vaskulær ben sykdm. Ostekndritt Krnisk anemi Leukemi Degenerativ, inflammatrisk g metablsk artrpati. Infeksiøs artritt. Primære maligne ben tumrer. Ostemyelitt Benigne ben tumrer. Tumr lignende tilstander Frakturer Thrakale g abdminale rganiske sykdmmer. Andre rganiske sykdmmer Ultralydundersøkelse Lærings- g undervisningsfrmer: Frelesninger, gruppearbeid, praktisk trening. Klinisk Bimekanikk (M)B. 4 timer i uken. 60 timer. 6 studiepeng. Eksamen Rehabiliteringsteri. Innhld: Generell idrettsfysilgi g anatmi. Styrke, fleksibilitet g krdinasjnstrening Uthldenhetstrening Bevegelsesøvelser Stabilitetsøvelses knsept 14

15 McKenzie knsept Lærings- g undervisningsfrmer: Kmbinasjn av frelesninger, klinikk, gruppearbeid, diskusjner g øvelser hvr studentene presenterer muntlige g skriftlige ppgaver. 9.Semester Klinisk Turnus/Utplassering (M)C. Tre dager i uken, Ryggklinikk g undervisningspraksiser, 50/ Studiepeng Målet er å lære studenten til g ha en flerfaset tilnærming til behandling. Turnusen gir studenten mulighet til å teste g få vurdert de ferdigheter han må besitte etter avsluttet utdanning. Studenten skal være i stand til å: ta pp en mfattende pasienthistrie (anamnese) utføre en fullstendig bjektive undersøkelse freslå g tlke relevante diagnstiske billedundersøkelser integrere infrmasjn g funn i en kmplett diagnse henvise pasienter til annen behandling/undersøkelse når det er indikert infrmere m frebygging av sykdm lede rehabilitering gjennm øvelser g andre metder utføre manuell g annen tilleggsbehandling på muskelskjelettsystemet nedtegne g lagre fullstendige helsepplysninger på pasientene evaluere frskningsresultat kritisk samarbeide med andre helsearbeidere både innenfr g utenfr sykehussektren. En essensiell måte å tilegne seg disse ferdighetene på er gjennm g ppmuntre studenten til å presentere resymé/ kasuistikk både muntlig g skriftlig. Lærings- g undervisningsfrmer: Assistert g uavhengig pasientbehandling i en tverrfaglig klinikk g i privat praksis. Klinisk Masterppgave/Prsjektppgave. Semester 7 tm

16 Generell Diagnstikk. (M)B. 6 timer i uken studiepeng. 144 timer, 9-10 semester. Eksamen Innhld: Antall uker Nevrkirurgi 3 Gyneklgi 1 Onklgi 2 Psykiatri 3 Geriatri 1 Pediatri 3 Bløtvevskirurgi 1 Ortpedi 3 Allmennmedisin 1 Revmatlgi 3 Gastrenterlgi 1 Infeksjnsmedisin 2 Type undervisning: PBL, gruppearbeid, frelesninger, selv studium. Radilgi/Røntgendiagnstikk: 4 timer i uken. Semester 8 tm.10 Klinisk Bimekanikk (M)C. 4timer i uken. 60 timer. 9 studiepeng. Eksamen Innhld: Vanlige tilstander så sm artikulere dysfunksjner i skulder, albue, hand, fingre, hfte, kne, ankel g ft. Observasjn, palpasjn, bevegelsespalpasjn, muskel styrke g rtpediske g nevrlgiske tester av mrådene nevnt venfr. Relevante manuelle teknikker fr behandling av sykdmmer i disse mrådene. Justeringsteknikker, mbilisering, bløtvevsteknikker g øvelsesprgram. Lærings- g undervisningsfrmer: PBL, gruppearbeid, labratrieklasser(ferdighetstrening). 10. Semester 16

17 Klinisk Turnus/Utplassering (M)C: 3 dager i uken. Frtsettelse fra 9 semester. Eksamen gdkjent ved 80% fremmøte g ppnådd pasientmengde/miks.12 Studiepeng Lærings- g undervisningsfrmer: Assistert g selvstendig pasient behandling i en tverrfaglig klinikk g i privat praksis. 50/50 Klinisk Masterppgave/Prsjektppgave. Fra 7 tm.10 semester. 15 studiepeng ved gdkjenning Generell Diagnstikk. (M)B. 6 timer i uken. Frtsettelse fra 9.semester 8,4 Studiepeng. Eksamen. Radilgi/Røntgendiagnstikk. 2 timer i uken. Frtsettelse fra 8. g 9.semester. 7,35 studiepeng. Eksamen Klinisk Bimekanikk. Praksisrelaterte arbeidsgrupper. 17

18 :26:00

19 :26:00