TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 7. juni 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo.

Transkript

1 TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 7. juni 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Ole Tønseth, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator 2. Vilhelm Lund, medisinsk kyndig rettsmedlem Ankenr: 12/02514 Ankende part:, X Ankemotpart: NAV Klageinstans Oslo og Akershus, Oslo Saken gjelder: Anke over vedtak om menerstatning, jf. folketrygdloven og

2 Anke nr. 12/ K J E N N E L S E: er født i Han var utsatt for en bilulykke i arbeidssammenheng i mai Hendelsen ble ikke meldt til trygden før Y trygdekontor mottok en melding fra Arbeidstilsynet 25. november 2004 om arbeidsrelaterte skader der det blant annet fremgikk at hadde fått totalprotese i begge hofter. Trygdekontoret vedtok i mars 2006 å godkjenne skader i begge hofter som yrkesskade. I 2008 ble det meldt om støyskade og NAV Sentralt Yrkessykdomskontor godkjente i juni 2011 larmskade med tinnitus som yrkessykdom likestilt med yrkesskade. Invaliditetsgrad for hørselsskaden ble samtidig satt til 5 prosent. I juli 2006 fremsatte krav om menerstatning. Han ble tilstått menerstatning med virkning fra 1. juli 2003 av NAV Forvaltning Y i vedtak av 11. juli Hofteskader etter bilulykken ble ansett å ha gitt en medisinsk invaliditet på 38 prosent etter bruk av reduksjonsmetoden. Sammen med hørselsskade ble samlet medisinsk invaliditet etter reduksjonsmetoden satt til 41 prosent. Menerstatningen ble gitt etter gruppe 3 som gjelder invaliditetsgrader fra 35 til 44 prosent. fremsatte krav om høyere menerstatning 28. september 2011 på bakgrunn av plager i høyre skulder, og i rygg og knær. Kravet er av NAV oppfattet som klage over vedtaket om å tilstå menerstatning og NAV Klageinstans Oslo og Akershus stadfestet vedtaket den 29. mars har anket klageinstansens vedtak inn for Trygderetten ved erklæring av 8. mai NAV Klageinstans har vurdert det påankede vedtaket på nytt i samsvar med trygderettsloven 13, men har ikke funnet grunn til å endre vedtaket. NAV Klageinstans har forberedt saken for behandling i Trygderetten og har utarbeidet et oversendelsesbrev med en framstilling av saksforholdet og partenes anførsler. Oversendelsesbrevet er datert 25. oktober har fått tilsendt kopi av oversendelsesbrevet med frist for å uttale seg, men har ikke kommet med ytterligere merknader i saken. Ankesaken ble sendt til Trygderetten med brev datert 11. desember NÆRMERE OM SAKENS BAKGRUNN skadet seg ved bilulykke i Han satt i baksetet i en mindre bil og fikk skader i forbindelse med en front mot front kollisjon. Det var ved denne hendelsen, som skjedde i arbeidssammenheng, at skadet hoftene. ble tilstått uførepensjon i 2006 etter en uføregrad på 100 prosent. NAV anså 65 prosent av uførheten for å være yrkesskadebetinget. I en kjennelse av 30. november 2007 kom imidlertid Trygderetten til at hele uførheten skulle beregnes etter særreglene for yrkesskade. Trygderetten la til grunn at selv om det var flere årsaker til s samlede uførhet, var det hofteplagene som førte til at han falt ut av arbeidslivet. Når det gjelder de faktiske forholdene videre, framgår i hovedsak følgende av oversendelsesbrevet:

3 Anke nr. 12/ "I saken foreligger blant annet spesialisterklæring fra professor emeritus B, spesialist i ortopedisk kirurgi, datert , jf.dok.6. Når det gjelder ryggplagene, finner dr. B at det ikke er sannsynlighetsovervekt for at noen vesentlig del av ryggplagene antas å være en følge av ulykken. Videre er det vedlagt rapporter fra spesialist i manuell terapi, C. Han uttaler den at den ankende part ved yrkesskaden også fikk flere brudd, samt at venstre ben ble skadet. Dette medførte en benlengdeforskjell. Han mener at begge disse forhold har hatt en avgjørende betydning for utviklingen av ryggplagene, jf.dok.8. I forbindelse med behandling av kravet om menerstatning, ble det innhentet erklæringer fra spesialist i generell kirurg og ortopedisk kirurgi, overlege Amund Rudlang, ved ortopedisk avd. Drammen sykehus/æ, datert , jf.dok.0 i plastlomme. Fra erklæringen hitsettes følgende: «Vedrørende tidligere sykdommer: er tonsilllectomert eller fått fjernet mandlene i 1960 i Å i Drammen. Han var utsatt for aktuelle arbeidsskade, som det vil bli redegjort for nærmere nedenfor , og pådro seg diverse kvestelser inkludert nesefractur, diverse kontusjoner mot bekkene, luksasjon av venstre hofte med videre, og ble behandlet i Drammen sykehus med reponering og 6 ukers sykeleie, initalt strekk. Det utviklet seg senere artrose eller slitasjegikt svarende til denne hoften, en beklageligvis nesten rutinemessig følge av hofteleddslukasjon... Han var utsatt for et falltraume på fritid , traume mot høyre albue og spesielt høyre skulder, et forhold som han senere hen har blitt behandlet for dels ved Nevrologisk poliklinikk ved sykehuset i Drammen, dels ved Nevrologisk poliklinikk på Rikshospitalet i Oslo, spørsmål om plexus brachialis skade, sannsynligvis dette, rimelig pen regress, men pasienten har senere slitt med smerter og redusert bevegelighet, selv om tilstanden er blitt bedre. Fra rundt årtusenskifte pådrar han seg utover slitasjegikt svarende til venstre hofte, i varierende grad plagsom høyre skulder, også begynnende slitasjegikt svarende til høyre hofte som er relevant eller uten sammenheng i denne forsikringssaken. Tilsvarende gjelder for ryggen, som bærer degenerative forandringer, særlig svarende til lenderyggen, og han får også diagnosen spinal stenose svarende til området L3/L4. Han behandles for dette ved sykehuset i Drammen, videre ved sykehuset på Æ samt at det gjøres røntgenundersøkelser på disse to stedene som ved daværende Drammen røntgeninstitutt som senere har gått inn i røntgenavdelingen i Drammen har han en sementfri totalprotese svarende til venstre hofte grunnet betydelige artroseforandringer,.... Senere samme år får han også innsatt en semnetfri totalprotese svarende til høyre hofte. I 2008 har han et falltraume, affeksjon av venstre kne, spørsmål om medial slitasjegikt, spørsmål om båndskade, forbigående behandlet med ortose, har nok en moderat til middels artrose eller slitasjegikt etter hvert svarende til venstre kne, der det i 2009 gjøres artroskopi med samme funn. Utover dette har han fått såkalt

4 Anke nr. 12/ hyaluronsyreinjeksjoner svarende til begge knær, da han også har begynnende slitasjegikt svarende til venstre kne, dette ved sykehuset i Drammen.... Vedrørende status Pasienten kommer greit gående til undersøkelsen. Stikker nok noe på høyre underekstremitet, noe langsom gange, allmentilstanden for øvrig er rimelig god, forklarer seg greit, koopererer adekvat under undersøkelsen.... Svarende til nakken så er han kan hende noe stiv, greier imidlertid i noe lav hastighet å nå ytterpunktene og han har ved provokasjon ikke tegn til utstrålende smerter til overekstremitetene. Svarende til ryggen for øvrig så er denne stiv, utrettet lordose, for øvrig adekvate krumninger, palpasjonsøm svarende til lenderyggen, fingertupp-gulvavstand på ca 20 grader. Ikke tegn til sikker høyresidig ischialgi, upåfallende på venstre side og refleksjonsmønsteret svarende til overekstremiteter og underekstremiteter er sidelikt og normalt. Røntgenologisk foreligger det en spinal stenose svarende til området L3/L4, og han plages med degenerative forandringer og påleiringer, først og fremst svarende bueleddene i lenderyggsområdet. Upåfallende forhold når det gjelder bekkenet. Svarende til hjerte, lunger og buk er forholdene upåfallende, tilsvarende gjelder for venstre overekstremitet. Svarende til høyre overekstremitet så har han et visst nevrologisk utfall svarende til nervus thoracicus, en viss grad av scapule alata. Han greier imidlertid å elevere høyre overekstremitet over horisontalplanet med noe møye. Ikke plager subacromialt, anerversjon grader, abduksjon på 75 grader. Med besvær greier han å ta seg selv i nakken, det går greit å få hendene til å møtes på ryggen. En viss muskelkraft periscapulært, for øvrig upåfallende forhold. En kan ikke se forandringer svarende til høyre albue eller videre idistal retning. Svarende til høyre hofte så har han en anteversjon på 75 grader, en retroversjon på 5 grader, en ut- og innadrotasjon på hver 30 grader, an abduksjon på 30 grader en abduksjon på 15 grader. Relativt nyoperert svarende til lateralsiden. Svarende til høyre kne har han full bevegelighet og stabilitet, upåfallende patellarsporing, men begynnende artrose. Upåfallende forhold svarende til høyre underekstremitet. Svarende til venstre underekstremitet har han en anterversjon på 90 grader, en retroversjon på 15 grader, en inn og adrotasjon på 30 grader, og en ab-adduksjon på 30 grader.

5 Anke nr. 12/ Benlengde er lik og i motsetning til høyre hofte så fungerer venstre hofte mer vellykket enn den på høyre side. Protese svarende til leddene er på venstre side fra 2003, og på høyre side fra 2004, og det dreier seg om såkalt sementfrie hofter. Vedrørende diskusjonsgrunnlag:... Konklussivt vil en vurdere begge pasientens hofter og han neseproblematikk som de aktuelle områdene vedrørende varig medisinsk invaliditet vedrørende mén i forhold til yrkesskadelovgivningen.... En finner ikke holdepunkter for at pasientens høyre skulder har med hans yrkesskade å gjøre, dette er en skade som har skjedd senere, og en har ikke funnet det formålstjenlig å trekke denne inn i invaliditetsberegningen, konferer at dette er en senere skade. Ryggproblematikken har også tilkommet senere og anses heller ikke relevant når det gjelder yrkesskaden.»" PARTENES ANFØRSLER Den ankende part,, har opprettholdt kravet om høyere menerstatning. Han har anført at ryggplagene må skyldes skjevbelastninger etter hofteskaden. Høyre skulder er skadet som følge av dårlig balanse som skyldes benlengdeforskjell og totalproteser i begge hofter. Også kneplager må ha sammenheng med bilulykken. Som vedlegg til anken følger notater fra ortopedisk poliklinikk, Ø fra høsten 2011 og våren Ankemotparten, NAV Klageinstans Oslo og Akershus, har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtaket stadfestes og har anført: "NAV Klageinstans vil innledningsvis bemerke at etter folketrygdloven foreligger det fire vilkår som må være oppfylt for at menerstatning skal bli tilkjent. Vilkårene er som følger: det må foreligge en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, det må være årsakssammenheng mellom arbeidet og yrkessykdommen, det må foreligge betydelig skadefølge av medisinsk art og varig skadefølge av medisinsk art. NAV Klageinstans legger til grunn at den ankende part etter biluhellet i mai 1972 pådro seg en del skader, som hofteskade, ansiktsskade med nesefractur, samt flere mindre traumer, som han er blitt bra av. På bakgrunn av de medisinske opplysningene i saken og spesielt dr. Rudlang sin erklæring, som ble innhentet i forbindelse med vurdering av menerstatning, ble den varige medisinske invaliditet fastsatt som følgende; 15 % for venstre hofte etter invaliditetstabellens punkt A, 25 % for høyre hofte etter punkt b og 2 % for neseproblemer med snorking og munntørrhet etter punkt Videre tilsto Yrkessykdomskontoret 5 % medisinsk invaliditet for tinnitusplager. Den ankende part anfører i anken at plagene han har med ryggen og knærne skyldes skjevbelastning etter yrkesskaden i Videre er plagene han har i høyre skulder kommet etter fallskade pga. dårlig balanse grunnet benlengdeforskjell og hofteprotesene.

6 Anke nr. 12/ Når det gjelder den ankende parts ryggplager, kan NAV Klageinstans ikke se at disse plagene mest sannsynlig skyldes yrkesskaden i En viser i den sammenheng til dr. B sin vurdering av mai 2006, hvor han ikke finner at det er sannsynlighetsovervekt for at noen vesentlig del av ryggplagene er en følge av ulykken. Dr. Rudlang viser til at det røntgenologisk foreligger spinal stenose svarende til L3/L4 området og han plages med degenerative forandringer og påleiringer til bueleddene i lenderyggområdet. Han påpeker at disse plagene er tilkommet senere og er ikke følgeskade til yrkesskaden. NAV Klageinstans finner heller ikke at de sist innkomne journalnotatene fra Ø endrer denne vurderingen. Videre går det frem av sakens opplysninger at den ankende part var utsatt for en skulderskade i 1993, som ikke var yrkesskade. Ved et fall fikk den ankende part et traume mot høyre albue og spesielt høyre skulder. Han er blitt behandlet ved dels ved Nevrologisk poliklinikk ved sykehuset i Drammen, og dels ved Nevrologisk poliklinikk på Rikshospitalet. Dr. Rudlang har konkludert med at den ankende parts høyre skulderplager ikke har noe med yrkesskaden å gjøre. Videre ble den ankende part usatt for et falltraume i En anser at han har en moderat til middels artrose/slitasjegikt i venstre kne. Når det gjelder benlengde forskjell, går det frem av dr. Rudlang sin undersøkelse iden at den er lik. NAV Klageinstans er inneforstått med at den ankende part pga. hofteprotesene, i visse situasjoner kan medføre at være noe ustøhet. Imidlertid finner vi ikke å kunne godkjenne skulder og kneplagene som følgeplager til yrkesskaden i Videre finner vi ikke at yrkesskaden i 1972 er den mest sannsynlige årsaken til disse plagene. NAV Klageinstans finner at vilkårene for menerstatning etter en høyere gruppe enn 3, ikke er oppfylt. NAV Klageinstans Oslo. og Akershus finner etter dette at det påankede vedtaket av er i samsvar med gjeldende regelverk og praksis." RETTENS BEMERKNINGER Det spørsmålet retten skal ta stilling til, er om påberopte plager i rygg, knær og skulder kan settes i sammenheng med arbeidsulykken i 1972 og gi grunnlag for en høyere menerstatning. Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) har bestemmelser om menerstatning ved yrkesskade. Bestemmelsen første og annet ledd lyder: Et medlem som ved en yrkesskade blir påført varig og betydelig skadefølge av medisinsk art, har rett til en årlig menerstatning som løper så lenge vedkommende lever.

7 Anke nr. 12/ Menerstatningen beregnes på grunnlag av skadens medisinske art og størrelse etter forskrifter og graderingsnormer som fastsettes av departementet. Folketrygdloven har regler om melding av yrkesskade. Bestemmelsens fjerde og femte ledd lyder: Det er et vilkår for rett til yrkesskadedekning at yrkesskaden er meldt til Arbeidsog velferdsetaten innen ett år etter at arbeidsulykken skjedde. En yrkessykdom må være meldt innen ett år etter at medlemmet eller den meldepliktige ble klar over årsaken til sykdommen. Selv om skademelding ikke er gitt innen meldefristen, kan det gjøres unntak fra fristen når det er klart at forholdet er en yrkesskade og det foreligger særlige grunner til at melding ikke er gitt i rett tid. Dersom retten er kommet til samme resultat som ankemotparten og er enig i den begrunnelsen som er gitt i oversendelsesbrevet, er det tilstrekkelig å henvise til denne, jf. trygderettsloven 21 annet ledd. Retten er kommet til samme resultat som ankemotparten og kan, når det gjelder rygg- og kneplager, i det vesentlige slutte seg til det som framkommer foran under ankemotpartens anførsler. De senere ryggplagene synes å være oppstått degenerativt og heller ikke de tilkomne slitasjeforandringer i knær kan knyttes til ulykken. Når det gjelder skulderskaden vil retten bemerke: NAV synes å legge avgjørende vekt på at denne skaden har oppstått utenfor arbeid. Dette er imidlertid ikke helt avgjørende. Skaden kan ses på som følgeskade til den godkjente yrkesskaden. har angitt at han på grunn av ustøhet har hatt fallskader, men uten å komme nærmere inn på omstendighetene. Overlege Rudlang har i sin spesialisterklæring nevnt et falltraume i juli 1993 der skadet høyre albue. Skaden er blitt behandlet på nevrologisk poliklinikk ved sykehuset i Drammen og ved nevrologisk poliklinikk ved Rikshospitalet. For en følgeskade må det gjelde egen meldefrist. Meldefristen i folketrygdloven er for lengt utgått og det er ikke på noen måte klart at fallet har sammenheng med den godkjente yrkesskaden. På dette grunnlaget er retten enig med NAV i at heller ikke skulderskaden kan godtas som yrkesskade. Anken har etter dette ikke ført fram. Det påankede vedtaket stadfestes.

8 Anke nr. 12/ S L U T N I N G: Vedtak truffet av NAV Klageinstans den 29. mars 2012 stadfestes. Ole Tønseth (sign.) Vilhelm Lund (sign.) Bekreftes for rettens administrator Alenka Kezo etter fullmakt