TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 27. august 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

Transkript

1 TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 27. august 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Anette Funderud, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Vilhelm Lund, medisinsk kyndig rettsmedlem Ankenr: 10/01011 Ankende part:, X Prosessfullmektig: Advokat Jørund Aarrestad, v/advokat Roar Bolæren Ellefsen, Høvik Ankemotpart: NAV Klageinstans Vest (tidligere NAV Klage og anke), Bergen Saken gjelder: Anke over vedtak om avslag på krav om menerstatning. Folketrygdloven 13-17, jf

2 Anke nr. 10/ K J E N N E L S E:, er født i I 2007 var hun som skoleelev ved Y videregående skole utsatt for en arbeidsulykke. NAV Sogn og Fjordane godkjente i vedtak av 27. november 2007 "skade av venstre skulder og overarm" som yrkesskade. I skjema datert 10. februar 2009 fremmet hun krav om menerstatning. NAV Forvaltning Sogn og Fjordane avslo kravet i vedtak av 6. august Etter klage ble vedtaket stadfestet av NAV Klageinstans Vest i vedtak av 6. januar v/prosessfullmektig har anket dette vedtaket inn for Trygderetten ved erklæring av 21. januar NAV Klageinstans Vest har vurdert det påankede vedtaket på nytt i samsvar med trygderettsloven 13, men har ikke funnet grunn til å endre vedtaket. NAV Klageinstans Vest har forberedt saken for behandling i Trygderetten og har utarbeidet et oversendelsesbrev med en framstilling av saksforholdet og partenes anførsler. Oversendelsesbrevet er datert 4. mars har fått tilsendt kopi av oversendelsesbrevet med frist for å uttale seg, men har ikke kommet med ytterligere merknader i saken. Ankesaken ble sendt til Trygderetten 12. mai Retten har senere mottatt prosesskriv fra prosessfullmektigen datert 8. juni 2006, hvor utskrift fra pasientjournal fra fysioterapeut B i perioden 30. mars 2007 til 6. mai 2009 var vedlagt. Retten oversendte saksdokumentene til NAV Klageinstans Vest den 22. juni 2010 med anmodning om å komme med merknader. I brev av 7. juli 2010 mottok retten ankemotpartens uttalelse til den ankende parts prosesskriv av 8. juni NÆRMERE OM SAKENS BAKGRUNN Når det gjelder de faktiske forhold, framgår i hovedsak følgende av oversendelsesbrevet: "Da arbeidsulykken fant sted var hun elev ved Y videregående skole. Det fremgår av skademelding at den lå den ankende part på rygg ved montering av en plate på betongplatting/trapp da en medelev trakket gjennom denne og ned på den ankende part. Medeleven falt over henne, se dok 1. NAV har godkjent skade av venstre skulder og overarm den , se dok. 2. Journalopplysninger fra og frem til fremgår av dok 7 og 11. Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering har den uttalt at det er årsakssammenheng mellom skaden og deler av plager i dag og at disse settes til 7%. Man kan ikke se at smerter i venstre hånd har sin årsak i den aktuelle yrkesskaden, se dok 9 og 10.

3 Anke nr. 10/ Diverse epikriser fra nevrologisk poliklinikk ved Førde Sentralsykehus fremgår av dok 12. Det fremgår av disse at den ankende part har god kraftprestasjon i begge armer, normal sensibilitet og symmetriske dype reflekser. Det er uttalt ømhet over muskelfestet i venstre skulder og albue. Det er normal nevrografi. Det er ikke funnet holdepunkt for affeksjon av perifere nervesystem. Symptomene skyldes mest sannsynlig tendinitt i skulder og albue. Rådgivende overlege uttaler i at medisinsk sett er det ikke dokumentert at skaden har medført følelsesendringer i venstre arm/hånd. Han finner at vurderingene til Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering er i samsvar med nevrologen sine vurderinger. Han er enig i varig medisinske invaliditet på 7 %. NAV Klageinstans sin rådgivende overlege har den uttalt at det ikke er mest sannsynlig eller mest nærliggende at hennes lette sensibilitetsforstyrrelse i venstre arm og hånd skyldes yrkesskaden. Hun har en varig smertetilstand i venstre skulder som må tilskrives yrkesskaden og han er enig i at varig medisinsk invaliditet settes til 7 % jfr. Invaliditetstabellens pkt Det uttales at varig medisinsk invaliditet fastsettes på bakgrunn av de objektive skadefølger typisk for den aktuelle skaden. Ubehag, smerter, kraftnedsettelse og symptomer fra det autonome nervesystem som funksjonsbortfallet vanligvis medfører er innveiet i tabellen. Han mener at spesialisterklæringen er adekvat på dette punktet. Videre finner han at saken er tilstrekkelig belyst medisinsk, se dok. 27." PARTENES ANFØRSLER Den ankende part, v/prosessfullmektig, har opprettholdt kravet om menerstatning og har i ankeerklæring av 21. januar 2010 i hovedsak anført: En viser til tidligere anførsler herfra, saken skulle være tilstrekkelig belyst. Man fastholder at vedtaket bør endres til at oppfyller vilkårene for rett til menerstatning. Når det gjelder fastsettelse av medisinsk invaliditetsgrad vedlegges i tillegg kommentar fra datert vedrørende spesialisterklæringen til dr Roska. Ut fra beskrivelsen av plagene i kommentaren, side 2, må smerter/nedsatt følsomhet ut i fingrene på venstre hånd anses som en følgeskade av den direkte traumeutløste skuldernakke-/hodeskaden etter arbeidsulykken den Plagene utløses først ved belastinger, eksempelvis løfting, bæring, vibrasjoner, og har naturlig nok ikke kommet like mye i fokus i den første tiden etter ulykken som primærskadene. Sett i lys av at ikke hadde tilsvarende plager forut for ulykken, og at det heller ikke foreligger annen mer sannsynlig årsak til plagene, herunder psykiske plager, støtter dette ytterligere anførselen om at det mest sannsynlig er årsakssammenheng mellom sine plager og yrkesskaden den Når det gjelder omfanget av plagene synes det ikke tilstrekkelig hensyntatt i spesialisterklæringen til dr. Roska at smerter er så pass uttalte at de medfører

4 Anke nr. 10/ betydelige søvnforstyrrelser, samt at plagene ut i venstre arm/finger har funksjonell betydning, jf. s kommentar, side 1 og 2. Trygderetten bør hjemvise saken og oppheve tidligere vedtak, dersom ny spesialisterklæring anses nødvendig. En ber om at retten settes med medisinsk sakkyndig. Det tas forbehold om å komme med ytterligere bevis i saken. I prosesskriv av 8. juni 2010 har v/prosessfullmektig bedt om at retten tar hensyn til uttalelser i epikrise datert 27. mars 2010, hvor det under avsnittet "Status presens" fremkommer at det den 30. mars 2007 ble konstatert "konstant pulserende verk frå skulderblad, overarm til like nedanfor venstre alboge". Den ankede part har anført at uttalelsen her synes å støtte anførselen om at plager i form av smerte i venstre arm ut i fingrene har årsakssammenheng med aktuelle arbeidsulykke. Ankemotparten, NAV Klageinstans Vest, har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtak stadfestes og har i hovedsak anført: "Etter lovens første ledd, skal menerstatning gis til medlemmer som ved yrkesskade blir påført varig og betydelig skadefølge av medisinsk art. Det vil si at loven setter fire vilkår for tilståelse av menerstatning. Det må foreligge: yrkesskade eller yrkessykdom, jf. lovens og Det må foreligge årsakssammenheng mellom arbeidsulykken/yrkessykdommen. Det må foreligge betydelig skadefølge av medisinsk art og varig skadefølge av medisinsk art. Samtlige av disse vilkår må være oppfylt dersom menerstatning skal innvilges. For å få rett til menerstatning er det altså et vilkår at det foreligger varig og betydelig skadefølge. Loven gir ingen nærmere definisjon av hva som forstås med "betydelig skadefølge". Av 3 nr. 1 i forskrift fastsatt med hjemmel i lovens, andre ledd, fremgår imidlertid at skadefølger som medfører invaliditetsgrad lavere enn 15 % ikke skal gi grunnlag for menerstatning. Dette vil bety det samme som at det må foreligge en varig medisinsk invaliditet på over 15 % for at vilkårene for menerstatning skal foreligge. I denne saken foreligger det en godkjent yrkesskade for varig skade av venstre skulder og overarm etter en hendelse den Menerstatningen fastsettes på grunnlag av skadens medisinske art og størrelse etter forskrifter og graderingsnormer som fastsettes av departementet. Sosial- og helsedepartementet har den 21. april 1997 med hjemmel i folketrygdlovens andre ledd fastsatt forskrift om menerstatning ved yrkesskade. På bakgrunn av erklæring utarbeidet av Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering samt undersøkelser ved nevrologisk poliklinikk, sammenholdt med Sosialdepartementets Invaliditetstabell, er den skaderelaterte medisinske invaliditeten fastsatt til 7 %. Det vises til punkt som omhandler luksasjon/resttilstand i acromioclaviculærleddet, punkt som omhandler skade på nerverot eller pleksus og viser spesielt til punktets litra a som omhandler senmotoriske symptom og /eller lette motoriske symptom uten funksjonell betydning, samt punkt som

5 Anke nr. 10/ omhandler lett redusert funksjon og lette smerter i halsryggsøyla, herunder følger av nakkedistorsjon. Saken er i ankeomgangen forelagt NAV Klageinstans sin rådgivende overlege som er enig i at varig medisinsk invaliditet som følge av den smertetilstand hun har i venstre skulder må tilskrives yrkesskaden og at varig medisinsk invaliditet som følge av dette settes til 7 %, jfr Invaliditetstabellen punkt Dette med bakgrunn i at det er den som er mest naturlig å sammenligne med. NAV Klageinstans Vest finner at ut i fra det ovenstående riktig å fastsette varig medisinsk invaliditet til 7%. Dette gir ikke rett til menerstatning, all den tid varig medisinsk invaliditet er fastsatt til under 15 %, jfr. folketrygdloven Den ankende part ved prosessfullmektig anfører imidlertid at erklæringen som er utarbeidet av Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering er mangelfull når det gjelder drøfting av mengraden. Det anføres at det ser ut til at smerter i fingrene ikke er vurdert i forhold til saken og at mengraden trolig bør settes til 15 %. Videre anføres det at disse bør anses som en følgeskade til den godkjente yrkesskaden. Spørsmålet i denne saken er om man ikke har tatt hensyn til smerter i den ankende part sine fingre og om disse da skulle kunne gi en høyere invaliditetsgrad enn fastsatt i vedtak av Eventuelt om disse bør anses som en følgeskade til den godkjente yrkesskaden. For at en skade eller sykdom skal godkjennes som yrkesskade, må det anses for å være medisinsk årsakssammenheng mellom arbeidsulykken/den skadelige påkjenning og skaden eller sykdommen. Ved påberopt skade som følge av en arbeidsulykke sier vi at årsakssammenhengen må være mest sannsynlig eller mest nærliggende. Det er ikke tilstrekkelig at medisinsk årsakssammenheng fremtrer som "mulig", eller at den "ikke kan utelukkes". Denne praksis er stadfestet av Trygderetten. Forutsetningen for å godkjenne en følgetilstand (avledet eller sekundær skadefølge) er at denne tilstanden har sin hovedårsak i en yrkessykdom godkjent etter reglene i Dette er fastslått i Gulating lagmannsretts dom av 30. desember 2008 (LG ). Ut i fra sakens medisinske opplysninger kan ikke NAV Klageinstans se at det er mest sannsynlig eller mest nærliggende at hennes sensibilitetsforstyrrelse i venstre arm og hånd skyldes yrkesskaden. Når det gjelder spørsmålet om man i spesialisterklæringen skulle ha tatt mer hensyn til smerter i den ankende part sine fingerer ved fastsettelse av invaliditetsgraden har NAV Klageinstans Vest ved avgjørelsen lagt vesentlig vekt på at saken er utredet av spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, samt at saken er forelagt NAV sin rådgivende overlege, som finner at den ankende part sine plager i dag opp mot tidligere rygg- og nakkeplager sammenholdt med Sosialdepartementets Invaliditetstabell pkt., gir en medisinsk invaliditet på 7 %. NAV Klageinstans Vest støtter den konklusjon og finner at drøftingen av invaliditetsgraden er tilfredsstillende. Dette med bakgrunn i at vurderingene i erklæring av spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering samsvarer med nevrologen sine vurderinger. Vi viser i den anledning til at man ved nevrologisk avdeling har stilt seg tvilsomme til at den ankende part sine symptom i venstre hånds fingrer har sin årsak i den aktuelle hendelsen. Vi finner at spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering hadde kjennskap til de nevrologiske vurderingene og at det er korrekt av han å ikke vurdere

6 Anke nr. 10/ de som relevante når man skal fastsette varig medisinsk invaliditet etter hendelsen Vi viser i den anledning at det kreves årsakssammenheng mellom hendelsen og de plager man skal ha fått av denne, jfr. folketrygdloven 13-3, og man kan ikke se at dette foreligger når det gjelder symptom i venstre hånds fingre. Videre vil man bemerke at varig medisinsk invaliditet fastsettes på bakgrunn av de objektive skadefølger typisk for den aktuelle skaden. Ubehag, smerter, kraftnedsettelse og symptomer fra det autonome nervesystem som funksjonsbortfallet vanligvis medfører er innveiet i tabellen. Saken er i ankeomgangen forelagt NAV Klageinstans sin rådgivende overlege som mener at spesialisterklæringen er adekvat på dette punktet og han finner at saken er tilstrekkelig medisinsk belyst. NAV Klageinstans Vest kan ut i fra det ovenstående ikke se at det foreligger noen forhold som tilsier at det skulle være nødvendig å innhente en ny erklæring eller at det er fakta som er utelatt som ville tilsi en invaliditetsgrad på 15 %, jfr. forvaltningsloven 17. På bakgrunn av at den ankende part sin medisinske invaliditet er fastsatt til 7 %, finner ikke NAV Klageinstans Vest at vilkårene for rett til å få menerstatning, jfr. folketrygdloven NAV Klageinstans Vest finner etter dette at det påankede vedtaket av er i samsvar med gjeldende regelverk og praksis." I brev av 7. juli 2010 til Trygderetten har ankemotparten opplyst at tilsvaret fra ikke har medført endringer i hva som skal godkjennes som en yrkesskade eller fastsettelse av varig medisinsk invaliditet. RETTENS BEMERKNINGER Det spørsmål retten skal ta stilling til, er om fyller vilkårene for rett til menerstatning. Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) har regler om menerstatning ved yrkesskade. Bestemmelsens første og annet ledd lyder: "Et medlem som ved en yrkesskade blir påført varig og betydelig skadefølge av medisinsk art, har rett til en årlig menerstatning som løper så lenge vedkommende lever. Menerstatningen beregnes på grunnlag av skadens medisinske art og størrelse etter forskrifter og graderingsnormer som fastsettes av departementet." Med hjemmel i bestemmelsens annet ledd har Sosial- og helsedepartementet den 21. april 1997 fastsatt forskrift om menerstatning ved yrkesskade. Forskriftens 1 lyder: "Menerstatning ved yrkesskade skal gi kompensasjon for ulemper av ikkeøkonomisk art som følge av yrkesskade som er godkjent etter folketrygdloven.

7 Anke nr. 10/ Menerstatningen utmåles i forhold til graden av medisinsk invaliditet (invaliditetsgraden). Med medisinsk invaliditet forstår vi den fysiske og/eller psykiske funksjonsnedsettelsen som en bestemt skade eller sykdom erfaringsvis forårsaker. Invaliditetsgraden fastsettes på objektivt grunnlag uten hensyn til medlemmets yrke, nedsatt evne til inntektsgivende arbeid (uføregrad), fritidsinteresser o.l." Etter forskriftens 2 nr. 2 fastsettes invaliditetsgraden på grunnlag av invaliditetstabellen i forskriftens del II og III. For skadefølger som ikke er med i tabellen, fastsettes invaliditetsgraden på grunnlag av en skjønnsmessig sammenligning med skadefølgene i tabellen. Etter forskriftens 3 nr. 1 fastsettes invaliditeten i grupper fra 0 til 9. Lavere invaliditetsgrad enn 15 prosent hører inn under gruppe 0 og gir ikke menerstatning. Retten er kommet til samme resultat som ankemotparten, og vil bemerke: er en 21 år gammel kvinne som var skoleelev ved Y videregående skole da arbeidsulykken fant sted den 13. mars Retten legger til grunn at NAV har godkjent "skade av venstre skulder og overarm" som yrkesskade. Ankemotparten har fastsatt den medisinske invaliditet til syv prosent. har i ankeskrivet påberopt at ankemotparten ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til hennes smerter/nedsatt følsomhet i fingrene på venstre hånd ved denne fastsettelsen. Ankemotparten mener at tendens til nummenhet i venstre hånds fingre ikke kan føres tilbake til den aktuelle yrkesskaden. Retten har lagt vekt på spesialisterklæring fra ortoped Jomar Roska datert 7. juli 2009, hvor det fremgår at han i sin vurdering av skadefølgen også har innveid nummenhet i venstre hånd, idet han under punktet "Aktuelt" uttaler: "I høve til smerteproblematikk er det smerter av bankande/murrande/verkande karakter i venstre skulder, dels noko nummen følelse i laterale fingre. Videre fremgår det av samme erklæring hvor han i forbindelse med fastsetting av varig medisinsk invaliditetsgrad under punktet "Drøfting" også tar med punkt "Skade på nerverot eller pleksus" og viser til bokstav a) "Sensoriske symptom og/eller lette motoriske symptom uten funksjonell betydning". På denne bakgrunn har retten kommet til at selv om tendens til nummenhet i venstre hånds fingre tas med som en del av skadefølgen etter godkjent yrkesskade, finner retten at den samlede medisinske invaliditet i sum ikke når opp i 15 prosent. fyller ikke vilkårene for rett til menerstatning. Anken har etter dette ikke ført fram. Det påankede vedtaket stadfestes.

8 Anke nr. 10/ Saksomkostninger har lagt ned påstand om at saksomkostninger tilkjennes. Hvis kjennelsen er til gunst for den ankende part, skal retten etter trygderettsloven 25 første ledd pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte de nødvendige utgifter som saken har medført for den ankende part (saksomkostninger). Da avgjørelsen i ankesaken ikke er til gunst for, kan saksomkostninger ikke tilkjennes. prosessfullmektig har subsidiært søkt om fri sakførsel. Retten vil ta stilling til denne søknaden i eget skriv til den ankende parts prosessfullmektig.

9 Anke nr. 10/ S L U T N I N G: 1. Vedtak truffet av NAV Klageinstans Vest den 6. januar 2010 stadfestes. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Anette Funderud (sign.) Vilhelm Lund (sign.) Bekreftes for rettens administrator Mette Thorstensen etter fullmakt