TRYGDERETTEN. Den 18. november 2011 ble denne ankesaken avgjort i Trygderettens lokaler i Oslo.

Transkript

1 TRYGDERETTEN Den 18. november 2011 ble denne ankesaken avgjort i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Biørn Bogstad, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator 2. Henning Robert Aanes, medisinsk kyndig rettsmedlem 3. Bård Fossum, attføringskyndig rettsmedlem Ankenr: 11/01532 Ankende part:, X Prosessfullmektig: Advokat Truls A. Skjerve, Tønsberg Ankemotpart: NAV Klageinstans Øst, Tønsberg Saken gjelder: Avslag på krav om uførepensjon fra folketrygden. Hovedspørsmålet i saken er om s evne til å utføre inntektsgivende arbeid varig er redusert med minst 50 prosent på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, jf. folketrygdloven 12-5 til 12-7.

2 Anke nr. 11/ K J E N N E L S E: er født i Den 17. februar 2010 satte han fram krav om uførepensjon fra folketrygden. NAV Forvaltning Vestfold avslo s krav om pensjon i vedtak av 9. september Begrunnelsen var at han ikke kunne sies å være uttømmende behandlet og attført/arbeidsutprøvd. Det var derfor for tidlig å ta stilling til omfanget av hans eventuelle varige tap i evnen til å utføre inntektsgivende arbeid. Etter klage ble vedtaket til NAV Forvaltning Vestfold stadfestet i NAV Klageinstans Østs vedtak av 18. januar har gjennom sin prosessfullmaktig anket dette vedtaket inn for Trygderetten ved erklæring av 24. februar NAV Klageinstans Øst har i samsvar med trygderettsloven 13 vurdert det påankede vedtaket på nytt, men har ikke funnet grunn til å endre det. Klageinstansen har forberedt saken for behandling i Trygderetten, og har utarbeidet et oversendelsesbrev, med en framstilling av saksforholdet og partenes anførsler. Oversendelsesbrevet er datert 23. mai ved prosessfullmektigen har fått tilsendt kopi av oversendelsesbrevet, og er gitt mulighet til å komme med merknader til det. Han har ikke kommet med ytterligere merknader i saken. Ankesaken ble sendt til Trygderetten 29. juni NÆRMERE OM SAKENS BAKGRUNN Sakens bakgrunn er beskrevet slik i oversendelsesbrevet: "Den ankende part er en 56 år gammel skilt mann. Han har jobbet som sykepleier innen psykiatrien inntil han ble sykmeldt for tretthet for ca 10 år siden. Det foreligger opplysninger om psykiske plager. Han har en perioden oppebåret tidsbegrenset uførestønad. Han er også utredet for ulike somatiske lidelser, uten at det er kommet frem at han lider av funksjons-nedsettende somatisk sykdom. Han har forsøkt ulike arbeidsavklarende tiltak, og har blant annet etterutdannet seg innen akupunktur. Han deltar per i dag i et nytt arbeidsavklaringstiltak (dok 157) og oppebærer arbeidsavklaringspenger. I legeerklæring datert (dok 40) stilles diagnosen asteni/utbrenthet. Psykolog uttaler (dok 84) at den ankende part er utbrent og depressiv. Han er klar for å begynne med yrkesrettet attføring. I uttalelse av (dok 95) fremgår det at lege B ikke kunne skrive noen uttalelse med henblikk pa uføreytelse. Det resulterte i at den ankende part opptrådte truende.

3 Anke nr. 11/ I uttalelse av (dok 103) anbefaler psykolog at det innvilges to år med tidsbegrenset uforestønad slik at den ankende part har mulighet til å komme seg etter skilsmisse. I erklæring av (dok 116) finner indremedisiner ingen tegn til hjerte eller lungesykdom. Legen skriver at somatisk sykdom er usannsynlig. Psykolog C uttaler (dok 119) at den ankende part er lett depressiv og engstelig. Uføreytelse i 1-2 ar anbefales. Dr. D uttaler den (dok 137) at den ankende part er midlertidig ufør grunnet angstlidelse. Den uttaler psykolog C (dok 138) at den ankende part fremstår som lett nedstemt. Han virker fastlåst i sin bitterhet overfor NAV fordi det ikke blir noen avklaring i uføresaken. Han viser okt aversjon mot å skulle bli presset tilbake i arbeidslivet. Bakgrunnen for svekket arbeidsevne er nok personlighetsrelatert, kombinert med angst og nedstemthet uttaler psykiater E (dok 148) at den ankende part ikke føler seg i stand til å arbeide på grunn av ekstensiell utrygghet. Litt nedstemt. Manglende mestring i arbeidslivet fører til at han blir utslitt og mister motet. Han vegrer seg for å gjøre nye forsøk pga frykt for enda flere nederlag. Han anses som mer enn 50% arbeidsufør. Den uttaler rådgivende overlege og psykiater A Gawecki (dok 151) at det anses tilstrekkelig dokumentert at funksjonsnedsettelse først og fremst skyldes personlighets-problematikk. Ytterligere behandling vil derfor neppe fore frem. Det kan imidlertid ikke konkluderes med at arbeidsevnen er nedsatt med så mye som 50% på grunn av sykdom. Det foreligger heller ikke åpenbare medisinske grunner til at arbeidsutproving er uhensiktsmessig." PARTENES ANFØRSLER Den ankende part, ved prosessfullmektigen, har i sin anke lagt ned påstand om at innvilges uførepensjon og at han får dekket de omkostningene han har hatt i anledning ankesaken. Begrunnelsen for hans påstand er gjengitt slik i oversendelsesbrevet: "Den ankende part v/prosessfullmektig har uttalt seg i ankeerklæring av (dok.155). Av anken fremgår det at psykiater Es erklæring om at inntektsevnen er varig nedsatt med minst 50% må vektlegges. I følge dr E foreligger det også åpenbare medisinske grunner til at arbeidsrettede tiltak heller ikke er hensiktsmessig. Vilkårene for uførepensjon må derfor anses oppfylt. Det vises for øvrig til ankeerklæringen i sin helhet." Ankemotparten, NAV Klageinstans Øst, har lagt ned påstand om at det påankede vedtaket stadfestes. Begrunnelsen for påstanden er gjengitt slik i oversendelsesbrevet:

4 Anke nr. 11/ "NAV Klageinstans legger til grunn at den ankende part over mange år har hatt psykiske og personlighetsrelaterte plager som har vært forsøkt behandlet. Det har tidligere også vært forsøkt attføring både mot coatching/veiledning og mot arbeid som akupunktør. Som det fremkommer av det rettslige grunnlaget over er det et vilkår at tilstrekkelig yrkesrettede tiltak er forsøkt før en uføreytelse kan tilstås. Bare der hvor det foreligger åpenbare grunner til at slike tiltak ikke kan forsøkes kan en se bort fra dette vilkåret. Arbeidsevnen/inntektsevnen skal ellers vurderes opp mot et hvert arbeid du kan gjennomføre. NAV Klageinstans har forelagt saken for vår rådgivende overlege Gawecki. Han har vurdert de medisinske opplysningene i saken, også siste erklæring fra E. Han er enig med E i at tilstrekkelig behandling er gjennomført, og at en ikke kan forvente at ytterligere behandling vil føre til bedring av arbeidsevnen. Imidlertid vurderer rådgivende overlege at det er vanskelig å finne åpenbare medisinske grunner til at ytterligere arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessig å forsøke. NAV Klageinstans finner å måtte vektlegge rådgivende overleges vurdering. Foruten å være spesialist i psykiatri, har han god kjennskap til folketrygdlovens vilkår for å få ulike ytelser. Det anføres for øvrig at også psykiater E synes å fokusere på personlighetsmessige årsaker, som nødvendigvis ikke kommer inn under folketrygdlovens sykdomsbegrep, når hun ikke anser arbeidsavklarende tiltak som hensiktsmessig. NAV Klageinstans er enig i rådgivende overleges vurdering. Vi finner at ytterligere arbeidsrettede tiltak må forsøkes over tid for å gi rom for mestring og endring. Det vil i vurderingen av tiltak og arbeid være viktig å fokusere på at kravene til prestasjon ikke må være for høye. Før slike tiltak er ytterligere forsøkt kan det ikke tas stilling til i hvilken grad arbeidsevnen/inntektsevnen er varig nedsatt på grunn av sykdom. Trygderetten har i kjennelse av , ankesak 07/1534 foretatt en omfattende gjennomgang og drøftelse av forarbeider og praksis hva gjelder forholdet mellom tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon. Retten var satt med fem medlemmer. Retten uttalte avslutningsvis følgende om de generelle vurderinger som skal legges til grunn: "Oppsummeringsvis trekker de ulike rettskildene nokså entydig i retning av å ta tredje ledd på ordet: Varig uførepensjon er forbeholdt de tilfellene der det, også etter innsats og nødvendige tiltak er uten utsikt til at inntektsevnen kan bedres". Tidsbegrenset uførestønad er nå avløst av arbeidsavklaringspenger. NAV klageinstans mener derfor at denne kjennelsen fortsatt har relevans. Slik vi ser det er prognosen i denne saken usikker. Det synes fortsatt usikker om, og i hvilken grad sykdom har ført til nedsatt inntektsevne. På grunn av foreliggende usikkerhetsmomenter, anser NAV Klageinstans at arbeidsavklaringspenger per i dag fremstår som "riktig" ytelse. Det anses ikke dokumentert at den ankende part har en sykdom som ikke har utsikt til bedring, og da er det ikke grunnlag for å tilstå uførepensjon." RETTENS BEMERKNINGER

5 Anke nr. 11/ Det spørsmål retten skal ta stilling til, er om s evne til å utføre inntektsgivende arbeid er varig medsatt med minst halvparten, og i så fall med hvor mye. Folketrygdlovens 12-7, første ledd og andre ledd, første og andre punktum, lyder som følger: "Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) er varig nedsatt med minst halvparten. Ved vurderingen av hvor mye inntektsevnen er nedsatt (hvor høy uføregraden er) skal inntektsmulighetene i ethvert arbeid som vedkommende nå kan utføre, sammenlignes med de inntektsmulighetene som vedkommende hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod. Når inntektsmulighetene vurderes, skal det legges vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter på hjemstedet og arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid." Som det fremgår av ovennevnte bestemmelser, gjelder det et krav om varig nedsatt inntektsevne av et visst minsteomfang. I samsvar med dette, kan det ikke tilstås uførepensjon, dersom behandling og/eller arbeidsavklaring kan bedre inntektsevnen. Dette fremgår av folketrygdlovens Paragrafens første og andre ledd lyder: "Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre arbeidsevnen. Med mindre åpenbare grunner tilsier at arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessige, kan ytelser etter dette kapitlet bare gis dersom vedkommende har gjennomført eller har forsøkt å gjennomføre individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak uten at inntektsevnen er bedret. Når det skal avgjøres om et behandlings- eller attføringstiltak er hensiktsmessig, legges det vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter. Det skal også legges vekt på om vedkommende kan få arbeid dersom han eller hun pendler eller flytter." Ved en lovendring som trådte i kraft fra 1. januar 2005, ble kravet til gjennomgått attføring, som fra 1. mars 2010 omtales som individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak, skjerpet, jf Ot.prp. nr. 9 ( ) og Innst. O. nr. 36 ( ). Uttrykket "åpenbare grunner" er et forholdsvis sterkt begrep, som gjør at det bare unntaksvis er aktuelt å fravike vilkåret om at individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak skal være forsøkt. Det må være tungtveiende argumenter til at tiltak ikke kan forsøkes. Folketrygdlovens 12-6 omhandler krav om årsakssammenheng. Paragrafens første og tredje ledd lyder som følger: "Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at vedkommende har varig sykdom, skade eller lyte. Den medisinske lidelsen må ha medført en varig funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den utgjør hovedårsaken til nedsettelsen av inntektsevnen/arbeidsevnen."

6 Anke nr. 11/ Retten er kommet til at s anke fører fram, og skal bemerke: Slik retten vurderer sakens medisinske opplysninger, synes det som om er noe sporadisk behandlet for sine psykiske plager. Han gikk til psykolog på 70-tallet (ukjent hyppighet og varighet) og i alle fall et halvt år i (ukjent hyppighet) samt i 2010 opptil ett år, uten at frekvens og nærmere varighet er kjent. er etter det retten kan se undersøkt av psykolog i alle fall i 2003, 2007, 2008, 2010 og av psykiater i 2010, samt at rådgivende overlege uttaler seg i erklæring av 5. januar Psykolog F diagnostiserer asteni og depresjon i 2003 (erklæring av 28. april 2003) i en erklæring hvor krenkelser har vært utsatt for i sitt yrke blir tabuifisert, "som han vanskelig kan sette ord på", og heller ikke senere blir aktualisert eller spesifisert. Samme psykolog skriver i 2007 (erklæring av 12. juli 2007) at har vært til behandling de siste 4 måneder, diagnostisert med F48.0 Nevrasteni. Det dreide seg da om skilsmissetraume, problemer med gjennomføring av akupunktørutdannelse og andre mer konkrete forhold. En annen psykolog, C, uttaler seg i erklæringer av 29. februar 2008 og 7. juli 2010 og beskriver utfyllende s barndom og utvikling videre, blant annet med familiekonflikter, skilsmisse og økende problemer med å gjennomføre arbeidet med manglende mestringsfølelse etc. Psykiater Es uttalelse i erklæring av 5. november 2010 inneholder etter det retten kan se ikke noe særlig mer enn en gjengivelse av s barndom og videre livsløp inkludert arbeidshistorie, og referat av s angivelser av egne plager, hvorav noe karakteriseres som eksistensiell angst og utrygghet. Psykisk status er svært kort: "Litt nedsatt stemningsleie. Ingen tegn til alvorlig sinnslidelse." Vurdering: "Psykisk sårbar mann - har hele livet hatt mindreverdighetsfølelse - Dette er personlighetstrekk hos ham - og disse anses vanskelige å endre. To års psykologbehandling har da heller ikke ført frem." E mener på bakgrunn av dette at nye forsøk på å presse ut i arbeidslivet, sannsynligvis vil mislykkes, at ytterligere behandling ikke vil ha noen hensikt samt at omskolering ikke anses hensiktsmessig. E konkluderer ut fra dette med at er langt mer enn 50 prosent arbeidsufør. Rådgivende overlege og psykiater Andrzej Gawecki gir i sin uttalelse av 5. januar 2010 tilslutning til at personlighetsproblematikk er det vesentlige i s sak, og at ytterligere behandling dermed ikke er hensiktsmessig. Oppsummert synes det ut fra det ovenstående klart at ikke har noen alvorlig psykisk sykdom, som sinnslidelse, psykose eller annet, men at han er diagnostisert med depresjon, angst, asteni samt utbrenthet, eksistensiell angst mv. Videre er hans personlighetsmessige trekk fremhevet av flere, men ingen har gjort noen større innsats for å begrunne eller karakterisere dette nærmere, selv om det legges til grunn som hovedårsak til hans arbeidsuførhet. Endelig har i perioder på 70-tallet og senere mellom 2000 og 2010 gått til behandling hos psykologer, muligens samlet så mye som 2 år. Til tross for den noe uklare diagnosesettingen på s psykiske plager vurderer retten hans personlighetsproblematikk til å være omfattende - basert på mulig medfødte, og i alle fall tidlig påførte personlighetsskader. Dertil har han noe angst og depresjon. Dette er etter rettens

7 Anke nr. 11/ syn ikke omfattende behandlet, men retten er under tvil kommet til at det neppe er noe å hente terapeutisk, i det minste ikke for å bedre s arbeidsevne. Når det gjelder s ryggplager, skiver dr. D i erklæring av 27. juni 2010 om røntgen av rygg 14. november 2008 som viser degenerative forandringer lavt lumbalt (lenderygg), MR samme dato viser små skiveprolapser i nedre tre lumbale nivåer og mulig ganglion. Videre opplyses det at ble undersøkt av nevrolog i 2009, men saken inneholder ikke noe poliklinisk notat derfra, men psykiater E opplyser i sin erklæring av 5. november 2010 at det ikke ble gjort spesifikke funn. Retten kan imidlertid av sakens dokumenter ikke se om er behandlet for sine ryggplager (medikamentelt, fysioterapi) utover osteopati og egentrening, og retten har heller ingen nærmere kunnskaper om symptomene ut over "smerter venstre nates" i september 2008, som dr. D skriver i sin erklæring. Ut fra dette er det ikke mulig for retten å ta stilling til s ryggplager i forbindelse med hans krav om uførepensjon, dertil medfølger det for lite dokumentasjon for den ankende part sine ryggplager. Etter en vurdering av sakens medisinske opplysninger er retten kommet til - under noe tvil - at har helseplager i et slikt omfang av han må sies å varig ha tapt minst 50 prosent av sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid, og at det er hans helseplager som er årsaken til dette. Retten vurderer det videre slik at har en utnyttbar restarbeidsevne, og at han bør få en mulighet til å prøve å utnytte denne. Retten vurderer det ikke som realistisk at han kommer tilbake i en behandler-, veileder- eller undervisningsrolle, da dette synes å bli for slitsomt og krevende for ham. Retten mener imidlertid at det bør være mulig å søke ham attført inn mot for eksempel det mer administrative og/eller økonomiske feltet. s anke har etter dette ført fram. Det påankede vedtaket blir da å omgjøre, slik at han gis rett til uførepensjon etter en uføregrad som minst utgjør 50 prosent. Saksomkostninger har lagt ned påstand om at saksomkostninger tilkjennes. Hvis kjennelsen er til gunst for den ankende part, skal retten etter trygderettsloven 25 første ledd pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte de nødvendige utgifter som saken har medført for den ankende part (saksomkostninger). Rettens avgjørelse er til gunst for. Retten finner det rimelig at han søkte juridisk bistand i saken. Ankemotparten pålegges derfor å dekke nødvendige utgifter til slik bistand. s prosessfullmektig har levert omkostningsoppgave på kr 7 630,60, som inkluderer merverdiavgift. Kravet godtas. Kjennelsen er enstemmig.

8 Anke nr. 11/ S L U T N I N G: 1. Vedtak truffet av NAV Klageinstans Øst den 18. januar 2011 omgjøres, slik at kjennes berettiget til uførepensjon fra folketrygden etter en uføregrad på minst 50 prosent. 2. NAV Klageinstans Øst pålegges å betale saksomkostninger med kr 7 630,60 syvtusensekshundreogtrettikronerogsekstiøre. Biørn Bogstad (sign.) Henning Robert Aanes (sign.) Bård Fossum (sign.) Bekreftes for rettens administrator Anne Gry Hove etter fullmakt