TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 2. september 2011 i Trygderettens lokaler i Oslo.

Transkript

1 TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 2. september 2011 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Sverre Ulsberg, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator 2. Liv Dalen, attføringskyndig rettsmedlem Ankenr: 11/00668 Ankende part:, X Prosessfullmektig: Rettshjelper Anders Bjørnebekk, Gressvik Ankemotpart: NAV Klageinstans Øst, Tønsberg Saken gjelder: Anke over avslag på krav om hjelpestønad, jf. folketrygdlovens 6-4 og

2 Anke nr. 11/ K J E N N E L S E: er født i Den 14. april 2008 satte hun frem krav om hjelpestønad. NAV Forvaltning Sarpsborg avslo kravet i vedtak av 20. november v/prosessfullmektig påklaget vedtaket den 26. august 2009, med utfyllende anførsler i brev av 17. september I vedtak av 4. juni 2010 avviste NAV Klageinstans Øst klagen som for sent fremsatt. v/prosessfullmektig har anket dette vedtaket inn for Trygderetten ved erklæring av 8. juni NAV Klageinstans Øst har vurdert det påankede vedtaket på nytt i samsvar med trygderettsloven 13, men har ikke funnet grunn til å endre vedtaket. NAV Klageinstans har forberedt saken for behandling i Trygderetten og har utarbeidet et oversendelsesbrev med en fremstilling av saksforholdet og partenes anførsler. Oversendelsesbrevet er datert 23. november v/prosessfullmektig er tilsendt kopi av oversendelsesbrevet med frist for å uttale seg, og har kommet med merknader i brev av 10. mars Ankesaken ble sendt til Trygderetten 14. mars NÆRMERE OM SAKENS BAKGRUNN Når det gjelder de faktiske forhold, fremgår følgende av oversendelsesbrevet: Den ankende part er en 54 år gammel kvinne som har diagnosene M anisk depressiv sinnslidelse, Iskemisk hje rtesykdom operert, og Aortaklaffefeil/metallventil. Hun hadde en stor åpen hjertoperasjon for 7-8 år siden. Den ankende part er medisinert med Litium, Trilafon og Marevan. Den ankende parts søster er med på de fleste legekonsultasjoner. Det foreligger legerklæringer fra fastlege B datert 22. februar og 25. april 2008, jfr.dok.1 og dok.5. I klagen datert 6. april 2010(dok.17) anfører prosessfullmektig at de ba om at saken skulle realitetsbehandles og ikke behandles som klagesak, dersom de mente at klagefristen var oversittet. Det anføres videre at fristoversittelsen skyldes den ankende parts sykdom. Når det gjelder pleie og tilsynsbehovets omfang, så henvises det til redegjørelsen av 17. september Det anføres i redegjørelsen datert 17. september 2009 at den ankende part trenger hjelp til husarbeid, vask av klær, handling og i perioder personlig hygiene, jfr.dok.12.

3 Anke nr. 11/ PARTENES ANFØRSLER Den ankende part, v/prosessfullmektig, har lagt ned påstand om at må tilstås hjelpestønad med virkning fra tre måneder før første søknad ble fremmet 17. april I brev av 17. september 2009 er det anført: Klagefrist Vedtaket ble påklaget samtidig som jeg ba om utlån av saksdokumentene. I ettertid har det kommet frem at klagefristen uansett er oversittet med god margin. Vi mener likevel NAV må behandle saken med hjemmel i ftrl 22-14, fjerde ledd. Dersom NAV mener saken ikke kan tas under klagebehandling må dette skrivet anses som en ny søknad. Hjelpebehov Min klient beskriver et langt større hjelpebehov enn det som fremkommer av NAVs tidligere saksbehandling. Hun oppleves som å være helt avhengig av omfattende bistand fra sin søster for å kunne fungere i hverdagen. På grunn av sin bipolare lidelse trenger hun i lange perioder hjelp til personlig hygiene, vask av klær og matlaging. I tillegg trenger hun omfattende hjelp til renhold i huset, slik at det ikke skal hope seg opp med matrester og søppel. Dette er altså et renhold som går langt utover det som kan karakteriseres som normalt, og må kunne omfattes av bestemmelsen om hjelpestønad. Videre trenger hun, som det tidligere er kommet frem, hjelp til alle innkjøp, følge til sine svært hyppige legebesøk. er en enslig kvinne, og har følgelig ingen nær pårørende (ektefelle) som det er naturlig at disse omsorgsoppgavene tilfaller, og alt faller på hennes søster som er uten for kretsen av hva Trygderetten har sagt man kan forvente gratis hjelp fra. Det foreligger således er et slikt særskilt behov for tilsyn og pleie som folketrygdloven omtaler. NAV må videre vektlegge at s behov skal måles opp mot det behovet en frisk person, i ellers samme situasjon ville hatt. Det kan ikke være tvil om at en 53 år gammel kvinne, normalt ville klart seg uten noe av den pleie og omsorg som nå må ytes av søsteren, C. Når det gjelder pleiebehovets omfang vises det til NAVs rundskriv som sier: Hjelpebehovet må være så omfattende at det gir grunnlag for et vederlag som minst svarer til hjelpestønadssatsen. Dette svarer omtrent til hva det på årsbasis koster å betale for 2-21/2 timer hjelp pr. uke. I praksis gjøres det fradrag for "rimelig familiehjelp " før grunnlaget fastsettes. I saken er pleiebehovet anslått til å utgjøre om lag 8 timer per uke. Dette er altså langt høyere enn det som er minstegrensen for retten til pleiepenger, og vil ligge over de 2 ½ timene som kreves, selv om man ser bort fra renhold av hjemmet og innkjøp.

4 Anke nr. 11/ I brev av 10. mars 2011 har v/prosessfullmektigen anført: Hjelpebehov Når det gjelder pleie- og hjelpebehovet vises det til redegjørelsen i tidligere skriv. Situasjonen er i liten grad endret og det har ikke lykkes å få en legeerklæring som vil tilføre saken nye opplysninger. Min klient beskriver et meget stort hjelpebehov. Hun oppleves som å være helt avhengig av omfattende bistand fra sin søster for å kunne fungere i hverdagen. Bistanden omfatter noe hjelp til personlig hygiene, ikke selve utførelsen, men initiativ til å faktisk vaske seg grundig som dusj og vask av hår. Det er søsteren som står for vask av klær og som sørger for at min klient har rene klær på seg. Videre lager søsteren mat om lag 2 ganger per uke. I tillegg trenger hun hjelp til renhold i huset, slik at det ikke skal hope seg opp med matrester og søppel. Dette er et renhold som går langt utover det som kan karakteriseres som normalt, og må kunne omfattes av bestemmelsen om hjelpestønad. Hun trenger hjelp til alle innkjøp, følge til sine svært hyppige legebesøk. er en enslig kvinne, og har følgelig ingen nær pårørende som det er naturlig at disse omsorgsoppgavene tilfaller. Det er utelukkende hennes søster som står for bistanden. Som søster må man regnes for å være utenfor den kretsen av personer man kan forvente gratis hjelp fra. Hjelpebehovet er tidligere i saken anslått til om lag 8 timer per uke. Uten bistand fra søsteren vil min klient bli helt isolert. Arten av bistand NAV har tidligere i saken anført at hjelpestønad ikke gis til bistand i huset, ved innkjøp og lignende. Det er anført at det er kun bistand til personlig pleie som hygiene og mating som gir rett på hjelpestønad. Dette kan ikke være riktig. Trygderetten har i en lang rekke kjennelser uttalt at også andre former for bistand kan utløse rett til hjelpestønad. Det kan her blant annet vises til ankenr. 10/ Det avgjørende er om man har et hjelpebehov som er mer omfattende enn hva som kan dekkes gjennom "rimelig familiehjelp" når det tas hensyn til hva som en jevnaldrende person normalt trenger hjelp til. At normalt friske personer på min klients alder ikke trenger noe av den bistand min klient er avhengig av må fremstå som åpenbart. Tidligere fremsatt påstand fastholdes. Ankemotparten, NAV Klageinstans Øst, har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtak stadfestes og har vist til folketrygdlovens 21-12, trygderettslovens 10 og folketrygdlovens 6-4. NAV Klageinstans har deretter anført: Oversittelse av klagefristen

5 Anke nr. 11/ Som det fremkommer av lovteksten sitert ovenfor er fristen for å anke over vedtak fattet etter folketrygdloven i utgangspunktet seks uker fra vedtaket ble mottatt av den det retter seg mot. I tillegg til klagefristen på seks uker har Arbeidsog velferdsetaten bestemt at det kan legges til to uker som en rimelig periode for postgang. I praksis blir derfor ankefristen 8 uker fra vedtak er fattet og sendt ut. Oppreising for fristoversittelse utover dette krever særlige grunner, jfr Trygderettslovens 10. NAV Forvaltning Østfolds vedtak ble sendt den 20. november Etter gjeldende bestemmelser utgår klagefristen da 15. januar 2009 (8 uker). Klagen ble fremsatt den 26. august 2009, og er således for sent fremsatt. Det fremkommer videre at det kan ses bort fra oversittelse av klagefristen, dersom særlige grunner taler for det, jfr. Trygderettslovens 10. Det følger av forvaltningspraksis og gjeldende retningslinjer at det ved vurdering av hvorvidt det foreligger særlige grunner blant annet skal legges vekt på om fysiske eller psykiske forhold i kvalifisert grad er årsak til oversittelsen. Det fremkommer hverken av anken eller andre medisinske opplysninger noen indikasjoner på at den ankende part, hele tiden i den aktuelle perioden, skulle ha vært ute av stand til å fremsette klage innen utløpet av klagefristen. I tillegg må det vektlegges at den ankende part har hatt en søster som hele tiden har kunnet ivareta den ankende parts interesser i saken. Ved avgjørelsen er det også lagt vekt på at det er gått svært lang tid fra den ankende part fikk underretning om vedtaket og skriftlig klage ble fremsatt. Vi finner etter dette at det ikke foreligger særlige grunner som k an gi grunnlag for å se bort fra fristoversittelsen Subsidiært: Realitetsbehandling av krav om hjelpestønad Etter retningslinjer og lang forvaltningspraksis er det lagt til grunn at begrepet "særskilt tilsyn og pleie" omfatter behov for hjelp til personlig hygiene, spising og av/påkledning. I tillegg kommer rent tilsyn for å forebygge ødeleggelsestendenser, fall og sykdomsutbrudd. Matlaging, h andling, henting av post, klesvask og husvask må holdes utenfor. Vi legger til grunn at den ankende part lider av en manisk depressiv sinnslidelse og har ettervirkninger etter flere store hjerteoperasjoner. Det legges til grunn at den ankende part i perioder trenger noe hjelp til personlig hygiene, vask av klær, matlaging, renhold, handling samt noe generelt tilsyn. Som nevnt ovenfor omfattes ikke hjelp til rengjøring, vask av klær, matlaging og handling av begrepet "særskilt tilsyn og pleie", jfr. Folketrygdlovens 6-4, 1.ledd. Det vi står igjen med da er at den ankende part i perioder trenger noe hjelp til personlig hygiene og generelt tilsyn. Dette pleie og tilsynsbehovet har etter vår vurdering ikke en karakter eller er av et omf ang som kan danne grunnlag for rett til hjelpestønad. Krav om hjelpestønad må derfor avslås.

6 Anke nr. 11/ I brev av 14. mars 2011til Trygderetten har ankemotparten opplyst at tilsvaret fra v/prosessfullmektig ikke har medført endringer i det standpunkt eller de anførsler som fremkommer i oversendelsesbrevet. RETTENS BEMERKNINGER Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) har regler om klage og anke i trygdesaker. Bestemmelsens første og tredje ledd lyder: "Vedtak etter folketrygdloven kan påklages til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Vedtak etter kapittel 5 kan påklages til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Helsedirektoratet bestemmer. Etter at denne klageadgangen er benyttet, kan klageinstansens vedtak ankes inn for Trygderetten etter reglene i lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten. ( ) Klage eller anke settes fram for det felles lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningen der vedkommende bor, med mindre Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer noe annet. Klage eller anke over vedtak etter kapittel 5 settes fram for det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, med mindre Helsedirektoratet bestemmer noe annet. Ved klage etter første ledd gjelder lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten 10, 11 andre, tredje og fjerde ledd, 13 første ledd første og andre punktum og 14." Trygderettsloven 10 lyder: "Fristen for anke til Trygderetten er seks uker fra det tidspunkt skriftlig melding om vedtaket og om ankeadgang og ankefrist er kommet fram til vedkommende. Har en part krevd å få oppgitt begrunnelsen for vedtaket etter forvaltningslovens 24 annet ledd, avbrytes ankefristen. Ny ankefrist tar til å løpe fra det tidspunkt meddelelse om begrunnelsen er kommet fram til ham. Trygderetten, ankemotparten eller det forvaltningsorgan hvis vedtak det ankes over, kan i særlige tilfeller forlenge ankefristen. Trygderetten eller ankemotparten kan se bort fra at ankefristen er oversittet, når de finner at særlige grunner taler for det." Slik retten oppfatter anførslene og påstandene fra v/prosessfullmektig er det ikke protestert på at klagen ble satt frem for sent, og at det er grunnlag for å avvise den i henhold til de reglene som er gjengitt ovenfor. I brev av 17. september 2009 har v/prosessfullmektig imidlertid anført at saken må behandles med hjemmel i folketrygdlovens fjerde ledd. Dersom NAV mener saken ikke kan tas under klagebehandling heter det at skrivet må anses som en ny søknad. Det fremgår av brev av 15. juni 2010 til

7 Anke nr. 11/ v/prosessfullmektigen at NAV Forvaltning Østfold skal behandle hennes søknad av 21. september 2009 om hjelpestønad. Denne søknaden faller utenfor hva retten tar stilling til i foreliggende ankesak. Folketrygdlovens fjerde ledd lyder: Dersom den som har rett til en ytelse, helt eller delvis har fått avslått et krav om ytelsen på grunn av feil som Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller underliggende organer har gjort, skal ytelsen gis fra det tidspunktet den skulle ha vært gitt hvis kravet var blitt godtatt første gang det ble framsatt. Det samme gjelder dersom avslaget skyldes ufullstendige eller misvisende opplysninger fra andre enn den som har rett til ytelsen. Bestemmelsen forutsetter at det er adgang til å gjenoppta saken. I oversendelsesbrevet har NAV Klageinstans behandlet s rett til hjelpestønad subsidiært. Retten til hjelpestønad reguleres av folketrygdlovens 6-4. Bestemmelsens tre første ledd lyder: Hjelpestønad ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har behov for særskilt tilsyn og pleie. Hjelpestønad gis bare dersom det foreligger et privat pleieforhold. Likestilt med et privat pleieforhold er tilsyn og pleie av et barn som er plassert i et fosterhjem etter barnevernloven Stortinget fastsetter satsene for hjelpestønad. Det er et vilkår for rett til hjelpestønad at hjelpebehovet har et omfang som kan svare til et vederlag på minst samme nivå som den fastsatte satsen for hjelpestønad. Hjelpestønad til tilsyn og pleie etter folketrygdloven 6-4 utgjorde fra 1. januar 2008 kr pr. år, fra 1. januar 2009 kr pr. år, fra 1. januar 2010 kr pr. år og fra 1. januar 2011 kr pr. år Som det fremgår av folketrygdlovens 6-4 ytes hjelpestønad til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har behov for særskilt tilsyn og pleie. I Arbeids- og velferdsdirektoratets kommentarer til bestemmelsen fremgår det at en tidligere ordning med hjelpestønad også til hjelp i huset, ble avviklet fra 1. januar 1992, begrunnet i at et slikt hjelpebehov mest hensiktsmessig ville dekkes gjennom den kommunale hjemmehjelpsordningen. Retten er enig med NAV Klageinstans i at den hjelp trenger til matlaging, handling, henting av post, klesvask og husvask ikke dekkes av begrepet tilsyn og pleie, men er hjelp i huset som ikke lenger gir rett til hjelpestønad fra folketrygden. Det fremgår at trenger noe hjelp til personlig hygiene og generelt tilsyn. Etter rettens oppfatning har imidlertid ikke pleie- og tilsynsbehovet et omfang som gir rett til hjelpestønad. Retten kan i det vesentlige slutte seg til det som fremkommer foran under NAV Klageinstans' subsidiære anførsler, og finner ikke at det hefter feil ved NAV Forvaltning Sarpsborgs vedtak av 20. november 2008 som gjør at saken blir å gjenoppta.

8 Anke nr. 11/ Når det gjelder retten til hjelpestønad er avgjørelsen i samsvar med praksis. Som eksempler viser retten til kjennelser i Trygderettens ankesaker nr. 10/02002, 10/00253, 09/01810, 09/00253 og 07/ Anken har etter dette ikke ført frem. s sak om hjelpestønad, avgjort ved NAV Forvaltning Sarpsborgs vedtak av 20. november 2008, gjenopptas ikke. Saksomkostninger har lagt ned påstand om at saksomkostninger tilkjennes. Hvis kjennelsen er til gunst for den ankende part, skal retten etter trygderettsloven 25 første ledd pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte de nødvendige utgifter som saken har medført for den ankende part (saksomkostninger). Da avgjørelsen i ankesaken ikke er til gunst for, kan saksomkostninger ikke tilkjennes.

9 Anke nr. 11/ S L U T N I N G: 1. s sak om hjelpestønad avgjort ved vedtak truffet av NAV Forvaltning Sarpsborg den 20. november 2008 gjenopptas ikke. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Sverre Ulsberg (sign.) Liv Dalen (sign.) Bekreftes for rettens administrator Mette Thorstensen etter fullmakt