TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 4. juni 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

Transkript

1 TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 4. juni 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Anette Funderud, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Arne Eikås, medisinsk kyndig rettsmedlem Ankenr: 10/00456 Ankende part:, X Ankemotpart: NAV Klageinstans Sør (tidligere NAV Klage og anke Sør), Kristiansand S Saken gjelder: Anke over vedtak om avslag på rehabiliteringspenger. Folketrygdloven 10-8 jf

2 Anke nr. 10/ K J E N N E L S E: er født i Den 3. mars 2009 satte hun frem krav om rehabiliteringspenger. NAV Forvaltning Y avslo kravet i vedtak av 7. mai Etter klage ble vedtaket stadfestet av NAV Klageinstans Sør i vedtak av 3. november har anket dette vedtaket inn for Trygderetten ved erklæring datert 26. november NAV Klageinstans Sør har vurdert det påankede vedtaket på nytt i samsvar med trygderettsloven 13, men har ikke funnet grunn til å endre vedtaket. NAV Klageinstans Sør har forberedt saken for behandling i Trygderetten og har utarbeidet et oversendelsesbrev med en framstilling av saksforholdet og partenes anførsler. Oversendelsesbrevet er datert 4. februar har fått tilsendt kopi av oversendelsesbrevet med frist for å uttale seg, men har ikke kommet med ytterligere merknader i saken. Ankesaken ble sendt til Trygderetten den 5. mars Den 18. april 2010 mottok retten fra. NÆRMERE OM SAKENS BAKGRUNN Når det gjelder de faktiske forhold, framgår i hovedsak følgende av sakens dokumenter: er en 58 år gammel kvinne som har arbeidet som hjelpepleier i Z kommune i siden Ankemotparten har i oversendelsesbrevet til Trygderetten uttalt følgende om hennes stillingsandel og sykmeldingsperioder: "Av saksdokumentene fremgår at den ankende part fra 1 april 1995 har innehatt en 100% stilling i kommunene. Hun ble 20. januar 2006 innvilget uførepensjon fra Z kommune med 20%, jf. vedlegg til dok. 15. Den ankende part har vært sykmeldt etter ulike graderinger i perioden 15. mars 2008 til 14 mai Max. dato for sykepenger var 14 mai I perioden 15. mars 2008 til 31 august 2008 har den ankende part vært 100% sykmeldt, og i perioden 1 september 2009 til 14 mai 2009 var hun 60% sykmeldt." I forbindelse med kravet om rehabiliteringspenger har s fastlege lege 1, avgitt erklæring datert 16. mars I erklæringen stilles diagnosene Asteni INA, Sjøgrens syndrom og nakkesyndrom. Det siteres fra erklæringen: "Hun har nå jobbet 60% i en 80% stilling med tilrettelagt arbeid, kollegastøtte og tilskudd fra pensjonskassen. Øker nå arbeidsmengden til 60% i en 100% stilling og søker om 40% rehabpenger. Hun sliter stadig med tretthet, søvnproblematikk, muskel og leddsmerter, men har klart seg brukbart med regelmessige støttetime og samtaler. Hun får fysioterapi og treningsterapi. Tidevis medikamentell behandling av søvnproblemene."

3 Anke nr. 10/ Saken har vært forelagt NAVs rådgivende overlege lege 2, som den 24. mars 2009 uttaler: "Klienten er en 56 år gammel kvinne som jobber som hjelpepleier i 60% stilling. Hun lider av asteni og sjøgren syndrom. Hun er ferdig utredet og mottar ingen medisinsk behandling med utsikt til bedring av ervervsevnen. Hun får fysikalsk behandling som jeg anser å være mer en vedlikeholdsbehandling. Asteni er ikke noe spesifikt symptom ved sjøgren syndrom." PARTENES ANFØRSLER Den ankende part,, har opprettholdt kravet om rehabiliteringspenger i perioden 16. april 2009 til 9. august I ankeskrivet har hun i hovedsak anført følgende: "Det har oppstått en misforståelse i % -jobb jeg har arbeidet. Jeg eier 100% stilling i Z kommune. Vedlagt følger opptrappingsplan som er nøye beskrevet av Z komm. pensj. kasse. Det stemmer ikke som NAV Klage/anke har beskrevet at jeg har 60% stilling. Jeg har 100%. Jeg arbeidet 40% i perioden jeg søker rehab.penger for ikke 60%. Ber om at NAV Klage/anke tar klagen til følge og at det kan innv. rehab.penger i perioden Har økt til 60% fra " I til Trygderetten av 18. april 2010 kommer i hovedsak med følgende tilleggskommentar: Jeg mener begrunnelsen for avslaget ikke er riktig. De fastholder at jeg jobbet 60% og ikke 40% i denne perioden. Dette stemmer ikke, det var motsatt. Jeg har fått hjelp og støtte av min lege, HMS, fagforbundet, pensjonskassen og saksbehandler lokalt i NAV Z, som mener at begrunnelsen for avslaget fra NAV ikke er riktig.det har dessverre oppstått en del misforståelser ang. stillingsprosentene. Z komm.pensjonskasse har i vedlegg fått oppklart dette. Begrunnelsen NAV gir for avslaget er: 1. At jeg ikke er under behandling som kan føre til bedring. Men kun fysioterapi for vedlikehold, og samtaler med min lege. 2. At jeg arbeidet 60% og ikke 40% med mulighet for å øke arbeidsmengden, i perioden jeg søker rehabiliteringspenger for. Dette er feil. Jeg arbeidet 40% i denne perioden og økte til 60% fra den ( ikke den ) Kommentar til punkt 1: Som kroniker og med slitasjer etter snart 40 år som hjelpepleier i eldreomsorg, er det vanskelig å få behandling som gjør meg bedre. Jeg fortsetter hos fysioterapeut, og jeg trener litt, i håp om og ikke bli verre. Min helsetilstand er svært varierende, med bra og dårlige perioder. Varigheten på de dårlige periodene varierer også. Kommentar til punkt 2 Siste sykemeldingsperiode (fra ) har vært tung. Følte meg tidlig presset fra NAV om å begynne å jobbe igjen. Synes selv det var for tidlig, men begynte likevel i ca. 40 % etter et halvt år og arbeidet 40% i perioden jeg søker rehab.penger for, fra maksdato for sykemelding som ble den og til Jeg ønsker sterkt å jobbe mest mulig, lengst mulig. Jeg liker jobben min, og det å være i jobb, betyr mye for meg. Ønsket mitt for å få til dette, var å følge mitt eget tempo, for å kunne øke til

4 Anke nr. 10/ %. Økningen ble da fra og ikke fra som NAV sier. Jeg var redd for å øke arb.mengden for tidlig og i ferieavviklingen. Det er en tøff periode med mange vikarer. Følte meg fremdeles ikke bra nok og ønsket ikke å risikere en ny nedtur. Jeg eier en 100% stilling i Z kommune, 20% av den har jeg siden 2006 fått uførepensjon fra pensjonskassen, og søker nå om ca 40% derfra. Det har vært en lang og vanskelig prosess å innse at 60% arb.må være nok for meg. Håper og tror at jeg skal greie det i gode perioder. Håpet så inderlig at NAV ville hjelpe meg i denne perioden, med rehab.penger, men isteden har denne lange prosessen, som ender med avslag, blitt en stor tilleggsbelastning for meg. Det har nå gått ca 1 år siden jeg søkte, og denne tiden har vært svært tung og vanskelig. Ankemotparten, NAV Klageinstans Sør, har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtak stadfestes og har i hovedsak anført: " Den ankende part innehar en 100% stilling i Z kommune. Pga helseplager er hun tilstått 20% uførepensjon fra Z kommunale pensjonskasse. Hun har derfor vært i deltidsarbeid. Av saksopplysningene fremgår at den ankende part sliter med tretthet, søvnproblemer, muskel og leddsmerter. På tross av plagene har hun klart seg i redusert stilling. Av lovhenvisningen fremgår at det er et vilkår for rett til rehabiliteringspenger at medlemmet får aktiv behandling med utsikt til å bedre arbeidsevnen. Det fremgår av saksdokumentene at den ankende part går til fysioterapeut og til samtale hos lege. Fra legehold fremgår at den ankende part er ferdig utredet og mottar ingen medisinsk behandling med utsikt til bedring av ervervsevnen. Den fysikalske behandlingen som den ankende part får, karakteriseres som vedlikeholdsbehandling. Da den ankende part ikke er under medisinsk behandling med utsikt til å bedre arbeidsevnen, kan ikke rehabiliteringspenger tilstås, jf. lovteksten. Det har derfor ingen betydning om den ankende part fortsatt innehar en 100% stillingshjemmel i Z kommune. Det opplyses i saken at den ankende part i januar 2006 ble tilstått en 20% uførepensjon fra Z kommunale pensjonskasse. Videre fremgår av vedlegg til dok. 15 at den ankende part har søkt om økt uførepensjon fra Z kommunale pensjonskasse fra 20% til 60%, men at Z kommunale pensjonskasse ikke yter uførepensjon på 50% eller mer, dersom det ikke samtidig innvilges ytelser fra NAV. NAV Klageinstans Sør har merket seg det anførte. Dette er imidlertid ikke opplysninger som det kan tas hensyn til når det skal vurdere om vilkårene for rehabiliteringspenger er oppfylt. NAV Klageinstans Sør finner ikke at det i ankefasen er innkommet nye opplysninger som tilsier at tidligere vedtak må endres.

5 Anke nr. 10/ NAV Klageinstans Sør finner etter dette at det påankede vedtak av 3 november 2009 er i samsvar med gjeldende regelverk og praksis." RETTENS BEMERKNINGER Det spørsmål retten skal ta stilling til, er om fyller vilkårene for rehabiliteringspenger i perioden 16. april 2009 til 9. august Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 10-8 ble opphevet 1. mars Bestemmelsen anga nærmere vilkår for rett til rehabiliteringspenger. Første og annet ledd lød: "Det er et vilkår for rett til rehabiliteringspenger at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom, skade eller lyte. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til rehabiliteringspenger. Det er et vilkår for rett til rehabiliteringspenger at medlemmet får aktiv behandling med utsikt til å bedre arbeidsevnen. Tidsbegrenset aktivisering og arbeidstrening hos arbeidsgiveren er likestilt med behandling. I særlige tilfeller kan det godkjennes at aktivisering og arbeidstrening skjer hos en annen arbeidsgiver. Dersom bedriftsinterne tiltak ikke fører frem eller medlemmet ikke har et arbeidsforhold, skal Arbeids- og velferdsetaten så tidlig som mulig vurdere om yrkesrettet attføring bør prøves. Det skal utarbeides en individuell oppfølgingsplan i samarbeid med medlemmet. Retten til rehabiliteringspenger faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn unnlater å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering, yrkesrettet attføring eller å medvirke til utarbeidelse og oppfølging av individuell oppfølgingsplan. Folketrygdlovens regler om fastsettelse av hele eller graderte rehabiliteringspenger i ble opphevet 1. mars Bestemmelsen lød: "Det ytes hele rehabiliteringspenger dersom et medlem har tapt hele sin arbeidsevne. Dersom et medlem har tapt en del av sin arbeidsevne, ytes det graderte rehabiliteringspenger. Den graderte ytelsen skal svare til den del av arbeidsevnen som er tapt. For en person som er i arbeid, fastsettes ytelsen på grunnlag av reduksjon i arbeidstid og/eller inntektstap. Dersom medlemmet mottar graderte ytelser etter kapittel 12, skal det ved gradering av ytelsen tas hensyn til allerede fastsatt uføregrad. I sluttfasen av en periode da et medlem er under medisinsk rehabilitering, kan det ytes rehabiliteringspenger også når arbeidsevnen er nedsatt med 20 til 50 prosent. Det er et vilkår at vedkommende i den forutgående perioden har mottatt sykepenger eller rehabiliteringspenger, og at arbeidsevnen da var nedsatt med minst 50 prosent. Rehabiliteringspenger etter tredje ledd ytes i opptil seks måneder. I særlige tilfeller kan rehabiliteringspenger ytes i ytterligere seks måneder."

6 Anke nr. 10/ Retten er kommet til et annet resultat enn ankemotparten, og vil bemerke: Saken reiser spørsmål om i den aktuelle perioden fikk sin arbeidsevne nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom og om hun var under aktiv behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen. Slik saken er presentert for retten er det uenighet knyttet til s stillingsprosent i relasjon til faktisk stilling. I brev av 9. oktober 2009 er det dokumentert fra Z kommune at fra 16. april 2009 arbeidet 40 prosent av sin 100 prosent stilling og fra 1. august 2009 var 58 prosent friskmeldt av 100 prosent stilling. I telefonsamtale mellom rettens administrator og enhetsleder Æ den 1. juni 2010, ble det bekreftet at arbeidet 40 prosent av sin 100 prosent stilling til og med 9. august Retten legger etter dette til grunn at hennes arbeidsevne i perioden 16. april 2009 til 9. august 2009 var nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom. På tidspunktet for krav om rehabiliteringspenger led av asteni, Sjøgrens syndrom og nakkesyndrom. Hun hadde smerter i nakke, skuldre, nedsatt bevegelighet i nakken, søvnproblemer og stadig slitenhet. Som behandling hadde hun regelmessige samtaler med fastlegen, fikk fysioterapi og treningsterapi. Ankemotparten har lagt til grunn at på det aktuelle tidspunktet var ferdig utredet og mottok ingen medisinsk behandling. Den fysikalske behandlingen ble ansett som vedlikeholdsbehandling. Kravet om rehabiliteringspenger ble avslått på bakgrunn av at hun ikke var under aktiv behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen. Generelt vil det være slik at behandling som har pågått lenge og som fortsetter inn i rehabiliteringsfasen, vil bli betegnet som vedlikeholdsbehandling, særlig hvis slik behandling ikke har hatt effekt. Den behandling fortsatte med på kravtidspunktet, i form av regelmessige samtaler med fastlege, fysioterapi og egentrening var behandling hun hadde fått i lengre tid. Det er imidlertid rettens vurdering at det beskrevne behandlingsopplegget var velegnet til å bedre arbeidsevne, idet hun trappet opp arbeidet 16. april 2009 og 10. august Slik retten ser det var under aktiv behandling i lovens forstand, jf annet ledd. Retten finner at vilkårene for rehabiliteringspenger er oppfylt. Anken har etter dette ført fram. Det påankede vedtaket omgjøres slik at innvilges rehabiliteringspenger fra folketrygden i perioden 16. april 2009 til 9. august 2009.

7 Anke nr. 10/ S L U T N I N G: Vedtak truffet av NAV Klageinstans Sør den 3. november 2009 omgjøres slik at innvilges rehabiliteringspenger fra folketrygden i perioden 16. april 2009 til 9. august Anette Funderud (sign.) Arne Eikås (sign.) Bekreftes for rettens administrator Liv Kari Rasmussen etter fullmakt