TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 14. mai 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

Transkript

1 TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 14. mai 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Hanne Karen Landbø, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Nina Sunde, juridisk kyndig rettsmedlem 3. Sverre Ulsberg, juridisk kyndig rettsmedlem Ankenr: 09/02194 Ankende part:, X Ankemotpart: NAV Klageinstans Oslo og Akershus, Oslo (tidligere NAV Klage og anke Oslo og Akershus) Saken gjelder: Anke over vedtak om innvilget hjelpestønad med sats 1. Anken gjelder virkningstidspunktet og etterbetaling tilbake i tid, jf. folketrygdloven 6-4 og

2 Anke nr. 09/ K J E N N E L S E:, født i 2002, satte ved sine verger den 20. september 2007 frem krav om hjelpestønad. NAV Y trygd innvilget krav om hjelpestønad med sats 1 i vedtak av 31. oktober 2007, med virkningstidspunkt satt tre måneder tilbake i tid. Krav om hjelpestønad fra tre år tilbake ble avslått. Etter klage på fastsettelse av virkningstidspunktet ble vedtaket stadfestet av NAV Klage og anke Oslo og Akershus i vedtak av 13. juni ved verger har anket dette vedtaket inn for Trygderetten ved erklæring av 23. juni NAV Klageinstans Oslo og Akershus har vurdert det påankede vedtaket på nytt i samsvar med trygderettsloven 13, men har ikke funnet grunn til å endre vedtaket. NAV Klageinstans Oslo og Akershus har forberedt saken for behandling i Trygderetten og har utarbeidet et oversendelsesbrev med en framstilling av saksforholdet og partenes anførsler. Oversendelsesbrevet er datert 4. november ved verger har fått tilsendt kopi av oversendelsesbrevet med frist for å uttale seg, og har kommet med merknader i brev av 20. november Ankesaken ble sendt til Trygderetten i brev av 25. november NÆRMERE OM SAKENS BAKGRUNN Når det gjelder de faktiske forhold, framgår i hovedsak følgende av oversendelsesbrevet fra NAV Klageinstans Oslo og Akershus: "Den ankende part, som var nær 5 år på søknadstidspunktet, bor samme med sine foreldre. Ved søknad om hjelpestønad i september 2007, ble det fremmet krav om etterbetaling av hjelpestønad for opptil 3 år før kravet ble fremmet, idet foreldrene mente at trygdens organer hadde gitt misvisende opplysninger. Det ble pekt på at daværende Y trygdekontor burde ha opplyst om retten til å søke hjelpestønad allerede da han var kommet hjem fra sykehuset som nyfødt ut fra at de kjente den ankende parts sykehistorie. Bl.a. ved at det var tilkjent pleiepenger, astmamedisiner på blå resept og oksygenutstyr, jf. dok. 5. NAV Klageinstans Oslo og Akershus har i oversendelsesbrevet vist til legeerklæring av 18. september 2007 fra spesialist i barnesykdommer B: "5 år gammel gutt, født prematur i uke 24 med fødselsvekt 770g, langvarig respiratorbehandlet. Utviklet kronisk lungesykdom i form av bronchopulmonal dysplasi og senere astma. Oxygenbehandling hjemme etter nærmere 5 måneders sykehusinnleggelse initialt. Startet antiobstruktiv behandling allerede første leveår med Ventolin og Pulmicort på forstøves. Har nå et behandlingsopplegg med Seretide og Ventolin spray i gode perioder, Seretide i kombinasjon med Ventolin på forstøves i perioder med noe symptomer og Ventolin og Pulmicort i kombinasjoner i de dårligste periodene. I praksis bruker han Ventolin på forstøver daglig i perioden september til mai og en del på sommeren i tillegg, minimum medisinering 2 ganger daglig, i de dårligste periodene inhalasjoner inntil hver 3. time.

3 Anke nr. 09/ Han har redusert lungefunksjon som forventet utfra sin grunntilstand. Han blir fort sliten og har nedsatt anstrengelsestoleranse. Mor går i redusert stilling og har han hjemme fra barnehagen noen dager i uken noe som nok er medvirkende til at han fungerer såpass bra som han gjør. Foreldrenes opplysninger bekreftes. Jeg støtter også foreldrenes krav om etterbetaling av hjelpestønad innenfor de rammene som er mulige, da han har fylt kravene for dette helt fra starten." NAV Klageinstans Oslo og Akershus har videre vist til følgende i sitt oversendelsesbrev til Trygderetten: "Ved vedtak av innvilget NAV Y trygd hjelpestønad sats 1 med virkning fra , 3 måneder tilbake fra søknadsdato. Krav om hjelpestønad for opptil 3 år fra kravfremsettelse ble avslått i samme vedtak, jf. dok. 5. Klage på vedtaket ble fremmet , hvor det anføres at klageren har hatt krav på hjelpestønad helt fra han ble utskrevet fra sykehus etter fødselen." PARTENES ANFØRSLER Den ankende part, ved verger, har opprettholdt kravet om endring av virkningstidspunkt for hjelpestønad, og har nedlagt påstand om at dette settes tre år tilbake i tid. Det anføres i hovedsak følgende - at barnet har oppfylt krav til hjelpestønad siden fødselen. - at det i kontakt med offentlige instanser (sykehus og NAV) ikke er opplyst om hjelpestønad til tross for deres kjennskap til barnets helsetilstand, og at opplysninger heller ikke er gitt i forbindelse med søknad om ytelser for å dekke barnets tilsyns- og pleiebehov. - at det er sannsynliggjort at NAV hadde tilstrekkelig kunnskap om barnets helsetilstand, og på bakgrunn av dette burde sett sammenhengen mellom diagnose og hjelpebehov og derfor gitt nødvendig informasjon om hjelpestønad. - at NAV ikke har overholdt sin informasjonsplikt, jf. lov av 2. oktober 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 11 jf. folketrygdloven at barnets behov de to første årene var av et omfang tilsvarende hjelpestønad sats 2. - at barnets hjelpebehov gjør at det er nødvendig at mor går i redusert stilling slik at barnet kan være hjemme fra barnehagen noen dager i uka, noe som bidrar til at han fungerer såpass bra som han gjør. - at hjelpestønad ikke er en kjent stønad, og det bør derfor informeres om denne når NAV ser at det kan være grunnlag for ytelse av slik stønad. Fra klage datert 22. november 2007 siteres følgende: " ble født nesten 4 måneder for tidlig (ca. svangerskapsuke 24) og veide bare 770 gr. Han var alvorlig syk og lå på sykehuset i nærmere 5 måneder før han kom hjem.

4 Anke nr. 09/ På sykehuset ble han langvarig respiratorbehandlet og utviklet den kroniske lungesykdommen Bronchopulmonal dysplasi. Under sykehusoppholdet sendte Z fortløpende søknader om pleiepenger for foreldrene til Y trygdekontor. På skjemaene ga legene utfyllende opplysninger om s alvorlige helsetilstand. Jeg vedlegger til orientering kopi av en av søknadene hvor det utrykkelig fremkommer at han er avhengig av ekstra oksygen og at dette skal følge han med hjem (vedlegg 1). Da det nærmet seg tid for hjemreise, fikk permisjon fra sykehuset for at mor og far skulle trene på å ha han hjemme alene. Z sendte krav om opplæringspenger for far og mor til Y trygdekontor og opplyste at barnet ville ha langvarig behov for ekstra oksygen (vedlegg 2). Det ble søkt om hjelpemidlene forstøverapparat og SAO2 måler til hjemmebruk (vedlegg 3 og 4). Også her fremkommer s diagnose og langvarig oksygenbehov. Senere ble det søkt om treningsmatte til da foreldrene skulle trene han hjemme (bl.a. etter "Vojta metoden" fire ganger daglig for å øke respirasjonen), (vedlegg 5). Alle skjemaene fikk Y trygdekontor til behandling. Vedleggene er kopi av våre gjenparter. Trygdekontoret har hele tiden dekket et betydelig forbruk av medisiner på blå resept for. fikk også bevilget oksygenkonsentrator og fikk etter hjemkomst tilkjørt og byttet oksygenkolber til turbruk. Vi antar at Y trygdekontor også dekket utgiftene til dette. Det er mulig at han også har fått dekket reiseutgifter etc., men det er det Y trygdekontor som bør ha oversikt over. Mor var dessuten i kontakt med Y trygdekontor i forbindelse med både utsettelse og oppstart av fødselspenger. Det ble klart opplyst grunnen til utsettelsen og når mor antok at hun kunne påbegynne stønadsperioden. Ovennevnte viser at Y trygdekontor fikk meget god informasjon om s helsetilstand. Det fremkommer helt klart av vedleggene både diagnose, behovet for ekstra oksygen i lang tid fremover og hvilke hjelpemidler han ville trenge hjemme. Da Y trygdekontor behandlet ovennevnte søknader, mener vi at det ble klart synliggjort for trygdekontoret et relevant hjelpebehov for når han skulle komme hjem fra sykehuset. Y trygdekontor burde sett sammenhengen mellom diagnose, behovet for ulike hjelpemidler og behovet for ekstra hjelp hjemme. Det ville vert naturlig at trygdekontoret med denne kunnskapen undersøkte om hjelpebehovet var imøtekommet ved hjelp av hjelpestønad. Y trygdekontor burde i motsatt fall uoppfordret ha gitt oss foreldre informasjon om hjelpestønad. På bakgrunn av ovennevnte mener vi bestemt at trygdekontoret har forsømt sin informasjonsplikt overfor oss som foreldre. Trygdens organer har en alminnelig veiledningsplikt innenfor sitt saksområde, jf. forvaltningsloven 11, jf: lov om folketrygd Mor fikk også flere ganger samtale med sosionom på Z uten at hjelpestønad ble nevnt. Heller ikke behandlende leger eller helsestasjonen ga informasjon om dette.

5 Anke nr. 09/ Det er i samme brev vist til praksis fra Trygderetten i ankenummer 06/00864, og dom fra Høyesterett av 25. oktober 2002 (Rt s. 1331), som støtte for deres anførsler. I brev av 20. november 2009 har ved verger blant annet bemerket følgende: "Vi har følgende bemerkninger til Nav Klage og Anke Oslo og Akershus' begrunnelse: Vi kan ikke se at Nav Klage og Anke Oslo og Akershus gir noe direkte svar på hvorvidt våre søknader om pleiepenger, opplæringspenger og hjelpemidler til så som forstøverapparat, Sa02 måler samt oksygenutstyr (se bevis 2 til og med 8 i vår anke), også måtte anses som en oppfordring til Y trygdekontor om å orientere om andre stønader, for eksempel hjelpestønad." Det er videre vist til en rekke tilfeller med kontakt med Y trygdekontor/nav Y trygd hvor opplysninger er gitt som burde gitt foranledning til å opplyse om hjelpestønad, og utvalgt dokumentasjon på dette er vedlagt (vedlegg DOK 10). Ankemotparten, NAV Klageinstans Oslo og Akershus, har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtak stadfestes, og har etter gjengivelse av de medisinske opplysninger, i hovedsak vist til følgende begrunnelse: "[ ] Ifølge opplysninger fra etatens datasystem ble det utbetalt pleiepenger i perioden til Den ankende parts foresatte mener at det bl.a. på bakgrunn av innvilgelse av pleiepenger, opplysninger om diagnose og behovet for ulike hjelpemidler og medisiner, ble klart synliggjort for trygdekontoret et relevant hjelpebehov når den ankende part kom hjem fra sykehuset. Det påpekes også at de hadde flere telefonsamtaler med trygdekontoret i forbindelse med opphør av pleiepenger, utsettelse og oppstart av fødselspenger og at de da opplyste om den ankende part helsesituasjon.' Det er ikke anført at de har fått feil eller misvisende opplysninger, men at trygdekontoret ikke har overholdt sin informasjonsplikt. Den ankende parts foresatte anfører at de burde blitt informert om muligheten til å søke hjelpestønad, og at de hadde gjort det dersom de hadde visst om ordningen. Søknad om hjelpestønad ble fremmet i 2007, og det anføres at de først da fikk informasjon om at de kunne søke om hjelpestønad for sønnen. NAV lokalt opplyser at de har gjennomgått sakspapirene i de foresattes mapper uten at de kan finne notater som kan belyse hva som eventuelt er gitt eller ikke gitt av informasjon. Når det gjelder generell veiledningsplikt, vil NAV Klage og anke få vise til at etatens nettsider har, og hadde også i 2003, informasjon om hjelpestønadsordningen. Det er også gitt informasjon om hjelpestønadsordningen i egne brosjyrer, som bl.a. formidles til sykehus/ leger og annet helsepersonell, som også har et veiledningsansvar når det gjelder ytelser/tiltak for funksjonshemmede barn. NAV Klage og anke vil også peke å [hkl1]at ethvert medlem må gjøre sitt for å søke informasjon om trygderettigheter. NAV Klage og anke finner ikke at den ankende parts foresatte åpenbart har vært ute av stand til å fremme krav tidligere, eller at det ut fra foreliggende opplysninger kan legges til grunn at det er misvisende, herunder manglende opplysninger fra NAV som er årsak til at søknad om hjelpestønad ikke er fremmet tidligere.

6 Anke nr. 09/ NAV Klage og anke Oslo og Akershus finner etter dette at det påankede vedtaket av er i samsvar med gjeldende regelverk og praksis." I brev av 25. november 2009 til Trygderetten har ankemotparten opplyst at tilsvaret fra ved verger ikke har medført endringer i det standpunkt eller de anførsler som framkommer i oversendelsesbrevet. RETTENS BEMERKNINGER Det spørsmål retten skal ta stilling til, er om det er grunnlag for å sette virkningstidspunktet for hjelpestønad lengre tilbake i tid enn tre måneder som allerede er innvilget. Det er fra vergenes side anført at de ikke har fått nødvendig informasjon om hjelpestønad i forbindelse med gjentatt kontakt med NAV Y trygd. Hjelpestønad ytes med grunnlag i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 6-4, som lyder som følger: "Hjelpestønad ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har behov for særskilt tilsyn og pleie. Hjelpestønad gis bare dersom det foreligger et privat pleieforhold. Likestilt med et privat pleieforhold er tilsyn og pleie av et barn som er plassert i et fosterhjem etter barnevernloven Stortinget fastsetter satsene for hjelpestønad. Det er et vilkår for rett til hjelpestønad at hjelpebehovet har et omfang som kan svare til et vederlag på minst samme nivå som den fastsatte satsen for hjelpestønad. Hjelpestønad til et barn gis bare for omsorgs- og pleiebehov som friske barn i samme alder ikke har. En person som er blind eller har så dårlig syn at vedkommende ikke kan rettlede seg ved hjelp av synet, anses for å fylle vilkårene for rett til hjelpestønad. Dersom det kan være adgang til både hjelpestønad og kommunal omsorgslønn, anvendes hjelpestønad først. Kommunen kan ta hensyn til hjelpestønaden ved tildeling og utmåling av omsorgslønnen." Videre regulerer folketrygdloven frister for fremsetting av krav om etterbetaling, lyder i første, tredje og sjette ledd: For å få en ytelse etter denne loven må den som har rett til ytelsen, sette fram krav. (...) En ytelse som gis pr. dag eller pr. måned se andre, tredje og fjerde ledd, gis for opptil tre måneder før den måneden da kravet ble satt fram, dersom vilkårene var oppfylt i denne perioden.

7 Anke nr. 09/ (...) En ytelse kan gis for opptil tre år før kravet ble satt fram, dersom den som har rett til ytelsen, åpenbart ikke har vært i stand til å sette fram krav tidligere. Det samme gjelder dersom vedkommende ikke har satt fram krav tidligere fordi trygdens organer har gitt misvisende opplysninger. Bestemmelsene i dette leddet gjelder ikke for refusjonskrav etter Spørsmålet om virkningstidspunktet kan settes ytterligere tilbake beror på om vilkårene i bestemmelsens sjette ledd kan anses oppfylt. I henhold til sjette ledd kan en ytelse gis for opptil tre år før kravet ble satt frem, dersom den som har rett til ytelsen, åpenbart ikke har vært i stand til å sette frem krav tidligere. Det samme gjelder dersom vedkommende ikke har satt frem krav tidligere fordi trygdens organer har gitt misvisende opplysninger. Det foreligger ingen påstand om at s verger ikke var i stand til å sette frem krav tidligere. Spørsmålet i saken er da om kravet ikke ble satt frem tidligere fordi NAVs organer har gitt misvisende opplysninger. Trygderetten uttalte i kjennelse med ankenummer 03/04051 blant annet: "Med misvisende opplysninger kan også menes manglende opplysninger. Med manglende opplysninger siktes imidlertid ikke til enhver situasjon der medlemmet ikke har fått informasjon om sine rettigheter. Det kreves at trygdens organer, via konkret kunnskap om tilfellet, får særskilt oppfordring om å gi dette medlemmet informasjon om muligheten for at det foreligger en stønadsrett. For øvrig må ethvert medlem gjøre sitt for å søke informasjon om trygderettigheter for at retten ikke skal tapes. At man har en stønadssak til behandling hos trygdemyndighetene, vil normalt ikke være tilstrekkelig til å fordre individuell informasjon om andre stønadstyper. Det må være en ganske markert nærhet mellom den pågående sak og annen aktuell stønad for at manglende informasjon skal kunne anses som en slik forsømmelse som folketrygdlovens sjette ledd forutsetter." Retten slutter seg til denne lovforståelsen. Retten bemerker at et medlem kan ha blitt gitt mangelfulle opplysninger selv om det ikke konkret er etterspurt om det er andre ytelser å få. Det ligger i forvaltningens arbeidsoppgave å veilede ut i fra de opplysninger som mottas fra brukerne, jf. forvaltningsloven 11, jf. folketrygdloven Vurderingen av om NAV lokal hadde veiledningsplikt i denne saken, beror som utgangspunkt på om særskilt oppfordring om opplysninger om hjelpestønad forelå eller om det er en markert nærhet mellom allerede tilståtte ytelser og i dette tilfellet, hjelpestønad, jf. utdrag av Trygderettens kjennelse i ankenummer 03/ s verger har tidligere søkt om flere typer ytelser på hans vegne gjennom NAV Y trygd, herunder pleiepenger og stønad til hjelpemidler. Det er vist til at kontakt ble tatt i forbindelse med opphør av pleiepenger, og at det da ble orientert om hans helsetilstand. Videre er det dokumentert gjennom opplysninger fra hans verger at de blant annet har tatt kontakt i forbindelse med spørsmål om kontantstøtte i det fødselspengeperioden gikk ut.

8 Anke nr. 09/ I de tilfeller hvor det er anført fra et medlem at det er gitt misvisende opplysninger eller at opplysninger ikke er gitt, er det i rundskriv til folketrygdloven sjette ledd blant annet vist til følgende: "Dispensasjon fra tremånedersregelen kan også gis hvis forsinkelsen med å sette frem krav skyldes misvisende opplysninger fra trygdens organer, og dette har medført at vedkommende har unnlatt å kreve ytelser. Det må i tilfelle godtgjøres at medlemmet har fremlagt, skriftlig eller muntlig, konkrete spørsmål og selv har gitt de opplysningene som var nødvendige. Et mer eller mindre tilfeldig spørsmål fra medlemmets side kan ikke tillegges vekt for så vidt gjelder krav om etterbetaling etter denne bestemmelsen. Inn under begrepet misvisende opplysninger hører også manglende opplysninger. Det er i praksis ofte svært vanskelig å imøtegå påstander fra medlemmer om at de ikke har fått den informasjon de har krav på eller at informasjonen har vært feil, jf. også 21-1 og forvaltningsloven 11. Saksbehandler og medlem bruker ofte ord forskjellig, og den profesjonelle legger ofte et annet innhold i det som formidles enn det medlemmet oppfatter det som. Dersom medlemmet skal kunne vinne frem med at trygden har gitt misvisende opplysninger, bør dette som en hovedregel bekreftes av den funksjonæren som har snakket med vedkommende for at påstanden uten videre skal føre frem. Alternativt kan samtalens forløp og innhold fremgå av notat eller av annet skriftlig materiale som brev o.l. " NAV Klageinstans Oslo og Akershus har vist til at det ikke foreligger notater i saken som belyser hva som eventuelt er gitt eller ikke gitt av informasjon. Det er fra NAV ikke oversendt dokumentasjon i tilknytning til innvilgelse av andre ytelser, og opplysninger om tidligere saksbehandling foreligger derfor kun delvis gjennom oversendelse fra s verger. Retten kan på bakgrunn av dette ikke ta stilling til om tidligere kontakt har medført at særskilt oppfordring forelå til å gi medlemmet informasjon om hjelpestønad eller om det i dette tilfellet var en markert nærhet mellom allerede tilståtte ytelser og hjelpestønad. [hkl2] Retten vil videre bemerke at det i saken ikke er innhentet uttalelse fra aktuelle saksbehandlere for å belyse hva som er blitt etterspurt og gitt av informasjon, slik det kreves i de retningslinjer som referert til over. Etter rettens vurdering er derfor saken ikke tilstrekkelig opplyst til at den kan foreta en vurdering av om det her kan sies å foreligge manglende informasjon fra NAVs organer som kan gi grunnlag for å sette virkningstidspunktet lengre tilbake i tid. Retten viser eksempler fra praksis i Trygderetten i ankenummer 03/04051, 03/05251, 03/05485 og 09/01639, for NAVs videre behandling av saken. Ankenummer 06/00864, som vist til fra s veger, vil også være relevant i denne forbindelse, mens Høyesterettsdom (Rt s. 1331) som vist til, har begrenset relevans i denne saken.

9 Anke nr. 09/ Anken har etter dette ført til at det påankede vedtaket oppheves, og saken hjemvises til ny behandling i NAV. Kjennelsen er enstemmig.

10 Anke nr. 09/ S L U T N I N G: Vedtak truffet av NAV Klageinstans Oslo og Akershus den 13. juni 2008 oppheves for den delen som gjelder virkningstidspunkt for hjelpestønad, og saken hjemvises til ny behandling. Hanne Karen Landbø (sign.) Nina Sunde (sign.) Sverre Ulsberg (sign.) Bekreftes for rettens administrator Ann Johnsen etter fullmakt