TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 3. juni 2011 i Trygderettens lokaler i Oslo.

Transkript

1 TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 3. juni 2011 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Christine Wiig, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Herina B. Brandtzæg, medisinsk kyndig rettsmedlem 3. Ole Christian Moen, juridisk kyndig rettsmedlem Ankenr: 11/00196 Ankende part:, X Prosessfullmektig: Advokat Liss Byrkjedal, Bryne Ankemotpart: NAV Klageinstans Midt-Norge, Lillehammer Saken gjelder: Anke over avslag på krav om stønad til anskaffelse av motorkjøretøy, jf. folketrygdloven 10-6, 10-7 første ledd bokstav h og til kjøreopplæring, jf. forskrift om stønad til motorkjøretøy 12.

2 Anke nr. 11/ K J E N N E L S E:, født i 1961, satte den 17. februar 2009 frem krav om stønad til anskaffelse av motorkjøretøy og kjøreopplæring. NAV Hjelpemiddelsentralen Rogaland avslo kravet i vedtak av 21. juli Etter klage ble vedtaket stadfestet av NAV Klageinstans Midt-Norge i vedtak av 8. september har anket dette vedtaket inn for Trygderetten ved erklæring av 6. oktober NAV Klageinstans Midt-Norge har vurdert det påankede vedtaket på nytt i samsvar med trygderettsloven 13, men har ikke funnet grunn til å endre dette. NAV Klageinstans Midt-Norge har forberedt saken for behandling i Trygderetten og har utarbeidet et oversendelsesbrev med en fremstilling av saksforholdet og partenes anførsler. Oversendelsesbrevet er datert 25. november har fått tilsendt kopi av oversendelsesbrevet med frist for å uttale seg, men har ikke kommet med ytterligere merknader i saken. Ankesaken ble sendt til Trygderetten 29. desember 2010 og er registrert innkommet 17. januar NÆRMERE OM SAKENS BAKGRUNN Når det gjelder de faktiske forhold, fremgår følgende av oversendelsesbrevet: "Den ankende part fremsatte krav om stønad til anskaffelse av motorkjøretøy den I følge kravskjemaet har den ankende part diagnosen myelopati, og det er noe usikkert hvorvidt han er medisinsk egnet til å føre motorkjøretøy. Det fremkommer videre at hans inntekt er sosialstønad. Dersom han ikke kan oppnå førerkort er det opplyst at hans ektefelle skal kjøre bilen. Hun har førerkort fra land Y (land utenfor EØS), og vil søke om norsk førerkort når hun får bedre norskkunnskaper (dok. 1). Den ankende parts transportbehov er opplyst å være relatert til daglige gjøremål, besøk av offentlige kontorer, besøk av venner, organisasjonsvirksomhet samt aktiviteter som konserter, kino og kulturliv (dok. 1). I vedtak av ble det gitt avslag på stønad til motorkjøretøy og kjøreopplæring under henvisning manglende økonomisk bæreevne ift. bilhold. Det ble også vist til at det pr. i dag er usikkert om den ankende part vil kunne oppnå førerkort pga sin helsetilstand. Videre at vilkårene for påsitterbil ikke var oppfylt, da den ankende part ektefelle ikke vil kunne oppnå førerkort inntil hun har bedre norskkunnskaper. Det ble også lagt til grunn at det ikke forelå et reelt og betydelig transportbehov (dok. 5). I opplysninger fra lege datert fremkommer at den ankende part har en månedlig inntekt på kr ,- som består av sosial stønad og barnetrygd (dok. 8). NAV Klageinstans stadfestet vedtaket den under henvisning til at stønad til bil ikke ville kunne karakteriseres som et hensiktsmessig tiltak pga den ankende parts økonomiske situasjon (dok. 12)."

3 Anke nr. 11/ PARTENES ANFØRSLER Den ankende part,, har opprettholdt kravet om stønad til anskaffelse av motorkjøretøy, men har nedlagt påstand om oppheving og hjemvisning av vedtaket. Det er i hovedsak anført: I klagen er det av den ankende part anført at en bil vil muliggjøre samfunnsdeltagelse og tilrettelegge for å kunne bryte en isolert tilværelse. Hans tilståtte TT-turer dekker ikke det behov han har for å komme seg rundt eller å sosialisere seg. Videre finnes det mange i Norge som holder bil med en sterkt nedsatt økonomi og avslag på økonomisk grunnlag stiller han seg uforstående til. I anledning saken, er det ingen fra NAV-kontoret som har tatt kontakt for å utrede hans medisinske tilstand eller andre forhold som er av relevans for saken. Den ankende part har ved prosessfullmektig anført at ankemotparten ikke har foretatt en fullstendig utredning av s søknad og tilhørende sak. Det anføres at denne unnlatelsen er en saksbehandlingsfeil, jf. forvaltningsloven 17. Videre fremholdes det at det ikke foreligger tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for å avslå krav om stønad til bil grunnet søkers økonomi. Det er vist til bilforskriften 9 om at det ved inntekter på kr 0, gis tilskudd til bil utgjørende 100 prosent. I retningslinjene er ikke medlemmet utelukket fra bilstønad dersom vedkommende mottar sosialstønad, men det bør undersøkes om medlemmet har tilstrekkelig økonomisk bæreevne i forhold til hold av motorkjøretøy. Det er vist til to kjennelser, TRR og TRR , der saksforholdene påberopes som sammenfallende med angjeldende ankesak, og begge vedtakene ble opphevet og hjemvist. Det anføres at angjeldende ankesak også må hjemvises til ny behandling. Ankemotparten, NAV Klageinstans Midt-Norge, har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtak stadfestes og har anført: "NAV Klageinstans Midt-Norge legger til grunn at den ankende part fremsatte stønad til anskaffelse av motorkjøretøy den I kravet oppgis diagnosen myelopati, og at det er noe usikkert hvorvidt han er medisinsk egnet til å føre motorkjøretøy. Dersom han ikke kan oppnå førerkort er det opplyst at hans ektefelle skal kjøre bilen. Hun har førerkort fra Land Y, og vil søke om norsk førerkort når hun får bedre norskkunnskaper. Det fremgår videre av sakens opplysninger at både den ankende part og ektefellen har sosialstønad som eneste inntektskilde, i tillegg til barnetrygd for ett barn født i Lege opplyser i erklæring av at hans månedlige inntekt medregnet barnetrygd er kr ,-, og han har ikke oppgitt andre inntekter. Den ankende part mottar videre grunnstønad sats 1.

4 Anke nr. 11/ Iht. folketrygdloven 10-6 første ledd ytes det stønad etter folketrygdloven 10-7 når et medlem har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Bestemmelsens andre ledd fastsetter at stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for å bedre medlemmets funksjonsevne i dagliglivet eller for at vedkommende skal kunne bli pleid i hjemmet. Dette innebærer at stønad til bil kun kan innvilges i de tilfeller der slik stønad kan anses for å være et hensiktsmessig tiltak for å bedre brukers funksjonsevne i dagliglivet. NAV Klageinstans vil innledningsvis bemerke at vi er klar over, som prosessfullmektig har funnet det nødvendig å påpeke, at lov er den øverste rettskilde og således går foran de øvrige rettskilder. Denne saken dreier seg imidlertid om fortolkningen av folketrygdloven 10-6 og hvilken rettsregel som kan utledes av denne. Som nevnt ovenfor følger det av folketrygdloven 10-6 at stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for å bedre medlemmets funksjonsevne i dagliglivet eller for at vedkommende skal kunne bli pleid i hjemmet. Prosessfullmektig anfører at man ikke kan innfortolke et økonomisk krav i denne bestemmelsen, da hjemmelsgrunnlaget mangler. NAV Klageinstans anser at kravet til økonomisk bæreevne ikke er noe som følger direkte av lovens ordlyd. NAVs oppfatning er imidlertid at når det skal innvilges stønad til anskaffelse av motorkjøretøy ligger en forutsetning om at bruker har tilstrekkelig økonomisk bæreevne til drift av bilen. Foreligger ikke slik økonomisk bæreevne kan etter vår oppfatning stønaden ikke anses som hensiktsmessig. På bakgrunn av dette er det fastsatt i Arbeids- og velferdsdirektoratets retningslinjer at det ved den innledende behandlingen av krav om stønad til anskaffelse av motorkjøretøy fra folketrygden, bør undersøkes om medlemmet har tilstrekkelig økonomisk bæreevne i forhold til hold av motorkjøretøy. At det foreligger tilstrekkelig økonomisk bæreevne vil være en forutsetning for at bilstønad kan anses hensiktsmessig, da bruker plikter å holde bilen forsikret, følge servicer osv. Dette vil imidlertid kun være aktuelt å bruke som begrunnelse i et fåtall saker hvor økonomien beviselig er svært dårlig, f. eks i saker hvor bruker bare mottar sosial stønad. I foreliggende sak er det på det rene at den ankende parts månedlige inntekt er kr ,-, og består av sosial stønad og barnetrygd. Sosialtjenesten forutsetter at ugifter til bilhold ligger inne i livsoppholdsnormen, og at drift til bil grunnet medisinske forhold skal dekkes av folketrygden gjennom grunnstønadsordningen. Uforutsette utgifter kan rent unntaksvis dekkes, men da etter en individuell vurdering. Imidlertid er det slik at man ikke får dekket alle utgifter forbundet med bilhold gjennom grunnstønaden. I den forbindelse er det etter NAV Klageinstans sin oppfatning ett sentralt moment hvilke konsekvenser det kan få for en bruker når det foreligger usikkerhet omkring den økonomiske bæreevnen. Dersom bruker ikke klarer å drifte en bil, og det må foretas gjeldsoppgjør kan dette få meget uheldige konsekvenser. Gjelden avskives med 1/22 deler, hvilket innebærer at bilens verdi reduseres mer enn gjelden avskrives. Dette betyr at bruker i realiteten kan sitte igjen med gjeld etter at bilen er solgt. Således er vurderingen av økonomisk bæreevne også med på å beskytte bruker.

5 Anke nr. 11/ Prosessfullmektig har anført at det i forskrift om stønad til motorkjøretøy eller annet transportmiddel 9 ligger en forutsetning om at manglende inntekter ikke er avslagsgrunn. NAV Klageinstans vil bemerke at dette er stønadsbestemmelse som ikke tar sikte på å regulere avslagsgrunner. Det kan videre bemerkes at man for øvrig kan ha midler til å drifte et motorkjøretøy uavhengig av sine inntekter (ved eksempelvis formue). På bakgrunn av det ovenstående fastholder NAV Klageinstans at stønad til anskaffelse av motorkjøretøy ikke vil være et hensiktsmessig tiltak iht. folketrygdloven NAV Klageinstans Midt-Norge finner etter dette at det påankede vedtaket av er i samsvar med gjeldende regelverk og praksis." RETTENS BEMERKNINGER Det spørsmål retten skal ta stilling til, er hvorvidt oppfyller vilkårene for rett til stønad til anskaffelse av motorkjøretøy. Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 10-6 angir inngangsvilkårene for stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet. Bestemmelsen lyder: "Når et medlem har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, ytes det stønad etter Stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for å bedre medlemmets funksjonsevne i dagliglivet eller for at vedkommende skal kunne bli pleid i hjemmet. Departementet gir forskrift om stønad etter denne paragrafen." I henhold til samme lov 10-7 første ledd bokstav h, kan et medlem som fyller vilkårene i 10-5 eller 10-6 få stønad i form av utlån av, tilskott til eller lån til motorkjøretøy. Med hjemmel i folketrygdloven 10-7 sjette ledd, jf første ledd bokstav h, fastsatte Sosialdepartementet 7. mars 2003 forskrift om stønad til motorkjøretøy eller annet transportmiddel. Forskriftens 3 omhandler alminnelige vilkår for stønad til anskaffelse av motorkjøretøy m.v. og lyder: "Det kan gis stønad til anskaffelse av kjøretøy til funksjonshemmet som fyller de generelle vilkår for stønad etter folketrygdloven kapittel 10 og som på grunn av varige forflytningsvansker trenger eget kjøretøy for å a) reise til og fra arbeids- eller opplæringssted, b) utføre sin funksjon som hjemmearbeidende,

6 Anke nr. 11/ c) forhindre eller bryte en isolert tilværelse, d) avlaste sin familie i tilfeller hvor funksjonshemmingen medfører en særlig stor pleiebyrde, og derved bidra til å forhindre innleggelse i helseinstitusjon o.l. Medlemmet må sannsynliggjøre at han eller hun har et reelt og betydelig behov for transport. Funksjonshemmingen må være av en slik art at reise med buss, båt, tog, trikk e.l. ikke er mulig eller medfører slike belastninger av varig art at det ikke er rimelig å forlange det. Det kan ikke gis stønad til anskaffelse av kjøretøy dersom medlemmets behov for transport kan dekkes tilfredsstillende av vedkommendes familie, ved transportordning for funksjonshemmede eller på annen måte, eventuelt med andre former for offentlig støtte som for eksempel grunnstønad eller tilskott etter skolelovgivningen e.l." Stønad til kjøreopplæring er regulert forskriften 12 og lyder: Det kan gis tilskudd til nødvendig kjøreopplæring når vilkårene for stønad til anskaffelse av kjøretøy etter denne forskriften er oppfylt. Tilskuddet er behovsprøvd og beregnes etter prosentsatsene i 9. Det kan gis tilskudd til full dekning av utgifter til installasjon og demontering av ekstra utstyr for kjørelærer der dette anses hensiktsmessig og rimelig og kjøreopplæringen av helt spesielle grunner må foregå ved bruk av medlemmets eget kjøretøy. Utgifter til førerkortvurdering dekkes fullt ut som tilskudd. Retten er kommet til et annet resultat enn ankemotparten, og vil bemerke: Ankemotparten har i angjeldende sak ikke vurdert om den ankende part medisinsk sett har et behov for egen bil eller om han er i stand til å føre bil. Bakgrunnen for dette er at NAV finner at s økonomiske situasjon tilsier at han ikke har økonomisk mulighet til å holde bil fordi han kun mottar trygdeytelser og ikke har inntektsgivende arbeid. Ankemotparten anser at det er en implisitt økonomisk forutsetning for tilståelse av stønad til anskaffelse av bil, at medlemmet må ha tilstrekkelig økonomisk bæreevne. Det er også anført at grunnet gjeldsavskrivningsordningen, vil medlemmet risikere å sitte igjen med gjeld etter at bilen er solgt ved et eventuelt mislighold. Derfor er vurderingen av vedkommendes økonomiske bæreevne med på å beskytte ham eller henne. NAV anfører at i uttalelse fra Rikstrygdeverket til Fylkestrygdekontoret i Buskerud i brev av 20. desember 2004, opprettholdes praksis om at søkers økonomiske situasjon skal vurderes i forhold til den finansielle byrden som påløper ved bilhold. Det er også inntatt i rundskrivet at det skal informeres om at bilhold medfører en vesentlig økonomisk belastning og vedkommende selv må vurdere om han har tilstrekkelig god økonomi til å drifte en bil. Videre skal det også informeres om reglene for gjeldsoppgjør.

7 Anke nr. 11/ har ved sin prosessfullmektig anført at bilforskriftens 9 regulerer hvor stort lån et medlem kan få, og at det klart fremgår at medlemmer med opptil 3 G i inntekt får et 100 prosent lån. Følgelig er det i forskriften ikke utelukket at et medlem uten inntekt kan få stønad til anskaffelse av bil. Retten har merket seg at det hverken i lov eller forskrift er inntatt et forbehold om medlemmets finansielle situasjon. Retten finner ikke at det er grunnlag for å innfortolke noe slikt økonomisk minstevilkår for å kunne bli tilstått bilstønad. Retten legger til grunn at lovens formål er at det skal kunne gis stønad til tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for å bedre medlemmets funksjonsevne i dagliglivet. Dette formålet kan ikke fravikes uten at det er tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for å gjøre dette. Retten finner derfor ikke at det kan knyttes økonomiske vilkår til hensiktsmessighetsvilkåret i Retten finner etter dette at det ikke er grunnlag for å avskjære s mulighet til å få stønad til anskaffelse bil kun fordi han er i en svak finansiell situasjon. Vilkårene for bilstønad er ikke blitt vurdert, slik at retten ikke har tilstrekkelig grunnlag til å treffe en avgjørelse i saken. Følgelig oppheves vedtaket og saken hjemvises for ny behandling, slik at vilkårene for stønad til anskaffelse av motorkjøretøy vurderes i henhold til gjeldende lovbestemmelser med tilhørende forskifter. Anken har etter dette ført til at det påankede vedtaket oppheves, og saken hjemvises til ny behandling i NAV. Saksomkostninger har lagt ned påstand om at saksomkostninger tilkjennes. Hvis kjennelsen er til gunst for den ankende part, skal retten etter trygderettsloven 25 første ledd pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte de nødvendige utgifter som saken har medført for den ankende part (saksomkostninger). Avgjørelsen er til gunst for. Retten finner det rimelig at han fikk juridisk bistand i saken. Ankemotparten pålegges derfor å dekke nødvendige utgifter til slik bistand. Advokat har ikke levert omkostningsoppgave innen den frist retten har satt. Det beløp som skal dekkes av ankemotparten fastsettes derfor skjønnsmessig. Beløpet kan passende settes til kr 6 000, med merverdiavgift utgjør dette kr

8 Anke nr. 11/ S L U T N I N G: 1. Vedtak truffet av NAV Klageinstans Midt-Norge den 8. september 2010 oppheves, og saken hjemvises til ny behandling. 2. NAV Klageinstans Midt-Norge pålegges å betale saksomkostninger med kr kronersyvtusenfemhundre. Christine Wiig (sign.) Herina B. Brandtzæg (sign.) Ole Christian Moen (sign.) Bekreftes for rettens administrator Else Mathiassen etter fullmakt