TRYGDERETTEN. 1. Constance Holtermann, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator. 2. Tormod Østensvik, medisinsk kyndig rettsmedlem.

Transkript

1 TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 5. februar 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Constance Holtermann, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator. 2. Tormod Østensvik, medisinsk kyndig rettsmedlem. Ankenr: 09/01059 Ankende part:, X Prosessfullmektig: Advokat Thomas Meinich, Oslo Ankemotpart: NAV Klageinstans Oslo og Akershus, Oslo Saken gjelder: Anke over vedtak gjort av NAV Klage og anke Oslo og Akershus den 14. desember 2007 vedrørende krav om godkjenning av nakkeplager som yrkesskade, jf. folketrygdloven 13-3 tredje ledd.

2 Anke nr. 09/ K J E N N E L S E:, født i 1947, fikk avslag på søknad om å godkjenne påståtte nakkeplager som yrkesskade i folketrygdlovens forstand. påklaget avslaget til Fylkestrygdekontoret i Akershus som den 8. april 2003 stadfestet vedtaket. påanket fylkestrygdekontorets vedtak til Trygderetten ved ankeerklæring av 9. oktober Trygderetten avsa kjennelse den 3. juni 2005 og opphevet vedtaket om nektelse av å godkjenne påberopt yrkesskade og hjemviste saken til ny vurdering og innhenting av vurdering fra nevrolog. Trygdekontoret i Y avslo igjen å godkjenne påberopt yrkesskade, jf. vedtak av 27. mars NAV Klage og anke Oslo og Akershus stadfestet vedtaket den 14. desember har påanket dette vedtaket til Trygderetten ved ankeerklæring av 22. januar NAV Klage og anke Oslo og Akershus har prøvet det påankede vedtaket på nytt, og foretatt saksforberedelse i samsvar med trygderettsloven 13. Som et ledd i denne forberedelsen har fylkestrygdekontoret utarbeidet et oversendelsesbrev til Trygderetten med en fremstilling av saksforholdet og partenes anførsler. Oversendelsesbrevet er datert 4. mai Prosessfullmektigen har fått oversendelsesbrevet til uttalelse, men har ikke kommet med tilsvar til oversendelsesbrevet. NAV klage og Anke Oslo og Akershus har oversendt ankesaken til Trygderetten ved ekspedisjon av 12. juni var ansatt hos Z A/S som lagerarbeider da han den 28. desember 2001 tro på en issvull og falt bakover. Han var alene da han falt, men gav umiddelbart sin driftsleder beskjed om hva som hadde skjedd. Ifølge skademelding av 26. april 2002 fra Z A/S bestod skadefølgen i at skal ha slått hodet og begge ankler. Det er i skademeldingen også anført kuldeskade, men dette er ikke forklart nærmere. Bedriften har i skriv av 11. juni 2002 rettet skademeldingen til bare å gjelde fallskade i form av kul i hodet og intet annet (ikke kuldeskade og heller ikke ankelskade). Trygdekontoret i Y gjorde den 26. juni 2002 vedtak om at den skade var utsatt for den 28. desember 2001 ikke kunne godkjennes som yrkesskade. Trygdekontoret viser til at arbeidsulykken skjedde den 28. desember 2001, og at ikke

3 Anke nr. 09/ søkte lege før den 31. januar Trygdekontoret angir at ved nakkedistorsjon inntrer akutte symptomer med nakkesmerter, men slike symptomer kan også opptre etter en viss latenstid, dog ikke mer enn ett til to døgn etter ulykken. Trygdekontoret konkluderte etter dette med at vilkåret om at det må foreligge akuttsymptomer ikke var oppfylt. Ifølge legeattest skrevet av lege B, bekrefter denne at han undersøkte på Æ legevakt den 31. januar hadde søkt legevakten på grunn av smerter i nakken. Legen uttaler i denne sammenheng: "Den gang nesten ingen bevegelighet i cerv. col. for alle bevegelser. Svært stramme og ømme muskler i nakke/skuldre. Han opplyser sjøl at smertene kom etter fall på arbeidsplassen en måned tidligere. Det ble 17/1 tatt CT-røntgen av nakken som visse normale forhold. Han er behandlet av fysioterapeut og er i bedring. Fortsatt 50 prosent sykmeldt." Ifølge erklæring fra spesialist i almenmedisin C av 9. april 2002 har nakkesmerter og tensjonshodepine. Legen uttaler at plagene kan bli langvarige. Det er opplyst at har startet med manuell terapi. Det har vært en gradvis bedring og har forsøkt seg i halv jobb. Ifølge C har ikke fått registrert nakkeproblematikk hos ham tidligere. Det er registrert en kort sykmelding på grunn av forkjært løft som gav lave ryggsmerter og diagnosen akutt lumbago. påklaget trygdekontorets vedtak om avslag på søknad om godkjennelse av yrkesskade under henvisning til at han ikke tidligere hadde fått påvist nakkeplager. Vedlagt klagen fulgte diverse legeerklæringer. Trygdekontoret i Y utarbeidet et oversendelsesbrev i klagesaken den 24. februar Trygdekontoret viste til at lege C verken kunne bekrefte eller avkrefte at ` nakkeplager kunne relateres til arbeidsulykken. Trygdekontoret viste videre til at fysioterapeut D hadde uttalt at det er svært vanskelig for ham å vurdere hvorvidt plager skyldes arbeidsulykken. Trygdekontoret uttalte i oversendelsesbrevet til fylkestrygdekontoret i Akershus at det hadde vektlagt at det gikk lang tid fra ulykken inntraff til kontaktet lege. Trygdekontoret uttalte videre at ved nakkedistorsjon vil det inntre akutte

4 Anke nr. 09/ symptomer med nakkesmerter. Trygdekontoret konkluderte i sitt oversendelsesbrev med at vilkåret om at det må foreligge akuttsymptomer ikke kunne anses oppfylt. Det var derfor ikke mest sannsynlig eller mest nærliggende at det var årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og skaden. Advokat E påpekte i prosesskriv av 20. mars 2003 at trygdekontoret i saken bare hadde foretatt en ren medisinskfaglig vurdering av spørsmålet om årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og ` plager i nakken. Advokaten hevdet at dette ikke er forsvarlig da det ikke var innhentet utredning og vurdering av spesialist. Trygdekontoret i Akershus gjorde vedtak i klagesaken den 8. april 2003 og stadfestet trygdekontorets vedtak. Fylkestrygdekontoret har ingen selvstendig begrunnelse av sitt stadfestelsesvedtak. fremsatte krav om menerstatning den 8. august Overlege F ved (institutt 1) har avgitt erklæring den 16. september Det angis i erklæringen at er meget stiv i nakken og har påfallende lite bevegelighet. Legen anser at det ikke er noe behandling som vil kunne bedre pasientens funksjon. Trygdekontoret i Y gjorde den 7. oktober 2003 vedtak om å avslå søknaden om menerstatning under henvisning til at søker ikke hadde fått godkjent noen yrkesskade. Advokat E påanket den 8. oktober 2003 fylkestrygdekontorets vedtak av 8. april 2003 vedrørende avslag på søknad om å få godkjent yrkesskade. Advokat E viste til at ankefristen var oversittet men påberopte seg særlige grunner i form av fremleggelse av ny spesialisterklæring av 16. september 2003 fra overlege F ved (INSTITUTT 1). Advokaten anfører at denne erklæring ville sette saken i et nytt lys og at det er derfor grunn for å anse at det foreligger særlige grunner slik at det kan ses bort fra at ankefristen er oversittet. Uttalelsen fra F bygger på at holdt noe i hånden da han falt bakover og hans hode traff en klump slik at han besvimte. Berner har satt diagnosen "suspekt på høy nakkeskade etter traume, mulig ligamenter skadelig alare". Berner mener må utredes nærmere for å få stilt en korrekt diagnose. Fylkestrygdekontoret i Akershus utarbeidet et ovesendelsesbrev til Trygderetten datert 1. mars 2004 og nedla påstand om at dets vedtak av 8. april 2003 ble stadfestet.

5 Anke nr. 09/ Trygderetten avsa kjennelse den 3. juni 2005 og opphevet vedtak om å nekte å godkjenne yrkesskade under henvisning til at hadde falt og slått bakhodet. Retten uttalte i kjennelsen at den la til grunn at det var sannsynlig at var blitt redusert etter ulykken. Retten viste videre til at virket troverdig. Retten konkluderte derfor med at det derfor burde innhentes en vurdering fra nevrolog og det påankede vedtak ble derfor opphevet. Saken ble hjemvist til ny behandling av godkjennelsesspørsmålet for så vidt gjaldt nakkeplager som han hadde påberopt seg. Etter at Klage- og ankeenheten ved fylkestrygdekontorene i Oslo og Akershus hadde fått saken tilbake fra Trygderetten, oversendte klageenheten saken til behandling ved trygdekontoret, jf. skriv av 3. august 2005 der klageenheten viste til Trygderettens kjennelse av 3. juni 2005 der retten hadde opphevet vedtaket fordi saken var for dårlig opplyst til at retten kunne ta stilling til hvorvidt den ankende parts plager skyldes hendelsen den 28. desember Klageinstansen viste til at retten hadde bedt om at det ble innhentet en spesialistvurdering av overlege og nevrolog Arnt Gunnar Solberg ved Akershus Universitetssykehus og denne skulle også vurdere de to siste undersøkelser som var blitt foretatt av. Klageenheten påpekte i brevet til trygdekontoret at det måtte merke seg rettens bemerkninger vedrørende hovedårsakslæren i gjeldende folketrygd. Y trygdekontor skrev til Akershus Universitetssykehus den 11. august 2005 og anmodet om at overlege Solberg kommenterte epikrisene fra undersøkelser hjerne-spect av 12. desember 2003 samt MR av craniecervicalovergangen av 19. februar Solberg ble ikke anmodet om å gi erklæring om hvorvidt plager kunne godkjennes som skadefølge etter arbeidsulykken. Ass overlege G ved Akershus Universitetssykehus opplyste i brev av 24. oktober 2005 at overlege Arnt Gunnar Solberg hadde sluttet ved sykehuset. G opplyser at ble henvist til CT av nakken. MR av cervicalmedulla den 19. februar 2004 var negativ. MR craniovervical tatt samme dag ble beskrevet som signalforandrianger i ligamentum alare. Assisterende overlege G mente disse funn antagelig var tilfeldige og således ikke hadde klinisk betydning. Med hensyn til hjerne-spect utført den 17. desember 2003, viser G til at dette SPECTET ikke var rekvirert av den avdeling hun er ansatt på. Hun viser til at det er beskrevet nedsatt perfusjon, lett nedsatt frontalt og bilateralt samt fremre del av parietallapp og temporallapp fortil bilateralt. G viser videre til at hun ikke har svaret på MR undersøkelsen som ble foretatt da var hos dr. Solberg. G påpeker derfor i sitt skriv til trygdekontoret at det må kontrolleres at MR

6 Anke nr. 09/ undersøkelsen ikke viste noen sikre strukturelle forandringer og at det dessuten måtte foretas et nytt hjerne SPECT. Overlege Knut Øystein Nesvold ved Nevrologisk avdeling ved Akershus Universitetssykehus har avgitt erklæring den 12. januar 2007 etter selv å ha undersøkt og etter å ha hatt for seg alle relevante journaler. Overlege Nesvold ble bedt om å vurdere hvorvidt det kan anses å være årsakssammenheng mellom arbeidsulykken den 28. desember 2001 da han falt bakover og slo hodet og hans nakkeplager. Nesvold uttalte i sin erklæring at han fant det mer enn 50 prosent sannsynlig at ved hendelsen den 28. desember 2001 hadde slåttbakhodet og fått en commotio cerebri, som ikke hadde gitt funn ved nevrologisk status og som ikke hadde gitt sikker hjerneorganisk skade. Nesvold la til grunn i sin erklæring at i ettertid har hatt hode-/nakkesmerter samt kognitive plager og at disse plager er ledd i et postcommotiosyndrom. Y trygdekontor gjorde så den 27. mars 2007 vedtak i saken på nytt. Igjen avslo trygdekontor å godkjenne at hadde pådratt seg noen yrkesskade ved hendelsen i desember Trygdekontoret viser til at overlege Nesvold i sin spesialistvurdering har konkludert med at har pådratt seg et postcommotiosyndrom, men at denne konklusjon står i kontrast til den konklusjon dr. Nesvold gav etter at han undersøkte i februar Nesvold nedtegnet den gang at plagene til først hadde startet tre uker etter ulykken. påklaget vedtaket den 30. mai 2007 under henvisning til overlege Nesvolds siste erklæring. NAV Y trygd har utarbeidet et oversendelsesbrev datert 25. september 2007 og har nedlagt påstand om at det påklagede vedtak stadfestes. Det er vist til at hovedårsakslæren gjelder for yrkesskader. NAV Y Trygd mener at erklæringen fra dr. Nesvold ikke rokker ved den konklusjon som dr. Solberg kom til tidligere. NAV Klage og anke Oslo og Akershus stadfestet vedtaket den 14. desember 2007 under henvising til at det ikke hadde innvendinger mot den begrunnelse som NAV lokal hadde gitt i oversendelsesbrevet. PARTENES ANFØRSLER Den ankende part,, har opprettholdt sitt krav om å få godkjent nakkeplager som yrkesskade.

7 Anke nr. 09/ Advokat Thomas Meinich har i ankeerklæringen anført at det foreligger feil ved det påankede vedtak både med hensyn til lovanvendelsen og av hensyn til bevisvurderingen. NAV Klage og anke har utelukkende vist til NAV Ys begrunnelse og NAV Y har gitt en uriktig fremstilling av faktum i saken. Dr. Nesvold har kommet med en klar konklusjon i sin erklæring, men NAV lokal har ikke lagt vekt på den og kun lagt vekt på faktum man hadde lagt til grunn tidligere. Prosessfullmektigen viser til at Trygderetten i sin kjennelse spesifikt bemerket at spørsmålet hvorvidt det kan anses å ha foreligget akuttsymptomer må bero på en alminnelig bevisvurdering. Trygderetten har ikke fremhevet at det utelukkende skal legges vekt på legeuttalelser. Trygderetten har dessuten vist til at det kan være aktuelt å bygge på vitneforklaringer, for eksempel fra arbeidsgiver og fra kollegaer. Advokaten uttaler i denne sammenheng at det må anses som bemerkelsesverdig når NAV ikke har opplyst i saken om at det foreligger to skriftlige vitneforklaringer. Disse forklaringer er avgitt av den ankende parts arbeidskollegaer og opplyser om at etter ulykkeshendelsen var redusert. Prosessfullmektigen påpeker at erklæringene fra arbeidskollegaene underbygger påstanden om at det forelå brosymptomer. Prosessfullmektigen har påpekt at NAV har heller ikke har kommentert det faktum at ved tidligere skadehendelser også skal ha ventet flere måneder før han søkte lege. Dr. Nesvold har funnet det mest sansynlig at fikk commotio cerebri og at han derfor utviklet nakke- og hodeplager senere. Advokat Meinich anfører at NAV ikke har noen medisinsk forklaring på hvorfor dr. Nesvolds konklusjon ikke er riktig. Dersom man legger til grunn at slo hodet etter å ha sklidd på en issvull/betonggulv, foreligger det en skadehendelse som klart var egnet til å påføre ham commotio cerebri. Når man legger til grunn opplysningene om at var redusert etter hendelsen, sannsynliggjør dette at skadehendelsen ikke var uvesentlig for hans senere plager. NAV har ikke problematisert problemstillingen vedrørende det å ha akuttsymptomer i forhold til commotio cerebri. Advokat Meinich viser til at NAV har fremhevet at det foreligger et alternativt årsaksbilde i relasjon til plager - fortetning i bihuler samt et sterkt innslag av psykiatri. Meinich påstår at det ikke foreligger noen dokumentasjon i saken som kan underbygge NAVs teori om innslag av psykiatri. Prosessfullmektigen antar at NAV har funnet opphavet til teorien om psykisk årsak i erklæring av 14. januar 2005 der det er angitt at det er funnet tegn på svekkelse av de høyere mentale funksjoner hos. Meinich fremhever at dette dreier seg om funn gjort etter ulykkeshendelsen. Det er ingen

8 Anke nr. 09/ holdepunkter for at før ulykkeshendelsen hadde noen psykiatrisk sykehistorie. I prosesskriv av 4. juni 2008 har advokat Thomas Meinich oversendt nok en erklæring fra dr. Nesvold. Erklæringen er avgitt til forsikringsselskapet IF. Overlegen forklarer hvorfor han kom til en annen konklusjon første gang han avgav uttalelse i saken. Dr. Nesvold forklarer dette med at han den gang ikke hadde fått opplysningen om at hadde falt og slått bakhodet. Dr. Nesvold opprettholder i sin siste erklæring til IF sin konklusjon om at det er mer enn 50 prosent sannsynlighet for at hadde pådratt seg commotio cerebri ved fallet og slaget mot bakhodet. Nesvold påpeker imidlertid at det alltid vil hefte en usikkerhet ved at det ikke er dokumentert noe om nakke/hodesmerter de første månedene etter ulykken. Han mener dette kan bero på språkvanskeligheter. Til slutt i brevet til IF viser Nesvold til at han ved sin erklæring også anførte at andre smertelidelser må anses som årsak til senere sykmeldinger. Han uttaler dessuten at andre smertelidelser også må antas å være årsak til de funn som er gjort ved nevrologiske undersøkelser. Nesvold viser i denne forbindelse at rådgivende lege skal ha opplyst at dette "er et juridisk problem" og Nesvold har derfor ikke tatt stilling til hvilke faktorer som har hatt betydning for de nevrologiske funn som er gjort. Ankemotparten, NAV Klageinstans Oslo og Akershus, har i oversendelsesbrevet nedlagt påstand om at det påankede vedtak stadfestes. NAV Klage og anke har lagt til grunn at tvistespørsmålet gjelder hvorvidt det er årsakssammenheng mellom arbeidsulykken da falt og slo bakhodet i en issvull og de hode- og nakkeplager som i dag har. Klageinstansen har lagt til grunn at det ikke foreliger dokumentasjon på at var bevissløs etter fallet. Videre er det lagt til grunn at skadede til flere behandlere har opplyst at plagene startet og tiltok fra tre uker etter ulykken. Klageinstansen har lagt vekt på at det ikke er gjort årsaksrelaterte funn ved røntgenundersøkelser og nevrologiske undersøkelser. Klageenheten har videre lagt vekt på at dr. Nesvold har forklart at endringer i lagamentun ikke kan brukes for å forklare årsaksforhold vedrørende nakkeplager. NAV Klage og anke har lagt avgjørende vekt på at ikke tok kontakt med lege før etter en måned etter ulykken. Med hensyn til at skadede skal ha en høy terskel for å oppsøke lege, har

9 Anke nr. 09/ NAV Klage og anke lagt vekt på at dette ikke entydig fremgår av legejournalene. Med hensyn til fremlagte erklæringer fra arbeidskolleger om at etter ulykken ikke var munter og blid som ellers, og at han ikke gikk til lege fordi han ville se tiden an, har ankemotparten lagt vekt på at plager ikke er beskrevet som hodepine og nakkesmerter. NAV har lagt til grunn at ikke tidligere har hatt nakkeplager. NAV Klage og anke har konkludert med at krav til årsakssammenheng ikke er oppfylt i tilfelle og at hans nakkeplagene derfor ikke kan godkjennes som yrkesskade. RETTENS BEMERKNINGER Anken gjelder spørsmål om godkjenning av nakkeplager som yrkesskade etter en fallulykke i desember Retten legger til grunn at det er mest sannsynlig at falt bakover den 28. desember 2001 og slo bakhodet. Det er ikke ført tilstrekkelig bevis for at han besvimte. var alene da ulykken skjedde, og det kan ikke utelukkes at han besvimte en kort stund. Retten legger til grunn at han ikke følte seg bra etter ulykken og at han ikke var seg selv. Dette har arbeidskollegaer forklart. Retten legger videre til grunn at var av typen som vegrer seg for å gå til legen. Han vegret seg også denne gang for å gå til legen fordi han håpet at plagene skulle gå over av seg selv. Når NAV ikke har et system som sørger for å få innhentet forklaringer fra arbeidsgiver og arbeidskolleger straks etter en arbeidsulykke, må det være nokså klart at kan det ikke stilles for strenge krav til bevis med hensyn til når en skadefølge oppstod og hvordan plager etter en arbeidsulykke artet seg. Retten legger videre til grunn at ikke har hatt nakke- og hodeplager før arbeidsulykken. Det er heller ikke opplysninger som tyder på at han skal ha hatt noen form for psykiske plager før hendelsen i desember Ifølge ny legeerklæring fra nevrolog Nesvold, datert 12. januar 2007 og avgitt etter at han hadde fått opplyst at hadde falt bakover og slått hodet, fikk Commotio Cerebri ved fallet og at han etterpå utviklet et postcommotiosyndrom. I erklæring av 23. april 2008 fastholder nevrolog Nesvold sine tidligere konklusjoner.

10 Anke nr. 09/ Ifølge epikrise fra undersøkelse foretatt av nevrolog Solberg den 3. september 2003, forelå det ingen tegn til nevrologisk utfall. hadde den gang også smerter og stivhet i muskulatur i rygg og nakke. Retten vil i denne sammenheng påpeke at verken commotio cerebri eller postcommotio syndrom vil medføre patologiske røntgenfunn. Retten viser videre til at nevrologisk undersøkelse gjort i april 2004 viser svekket hukommelse samt svekket konsentrasjon og trekk forenlig med kronisk smertesyndrom og depresjon. Etter dette finner retten at det må anses å være tilstrekkelig bevist at ved fallet i desember 2001 pådro seg en liten commotio cerebri og at han fikk smerter fra muskulatur i bakhodet/nakken. Retten finner det videre at det må anses som tilstrekkelig sannsynlig at han i ettertid utviklet et postcommotio syndrom med hodepine, svimmelhet, kognitive forstyrrelse. Han får også vedvarende smerter og muskelstivhet. NAV har ikke ført bevis for at før arbeidsulykken hadde plager eller en psykisk tilstand som kan anses som årsak til plagene. Retten er etter dette kommet til at de plager har påberopt seg må godkjennes som skadefølge i sin helhet. Anken har etter dette ført frem. Det påankede vedtaket omgjøres slik at postcommotio syndrom med hodepine, svimmelhet, kognitive forstyrrelse samt vedvarende smerter og muskelstivhet godkjennes som yrkesskade. Saksomkostninger har nedlagt påstand om saksomkostninger. Avgjørelsen er til gunst for. Retten finner det rimelig at han fikk juridisk bistand i saken. Ankemotparten pålegges derfor å dekke nødvendige utgifter til slik bistand. Advokat Thomas Meinich har levert omkostningsoppgave på kr inkludert merverdiavgift. Kravet godtas. De saksomkostningene som skal dekkes av ankemotparten fastsettes dermed til kr

11 Anke nr. 09/

12 Anke nr. 09/ S L U T N I N G: 1. Vedtak truffet av NAV Klage og anke Oslo og Akershus den 14. desember 2007 omgjøres slik at postcommotio syndrom med hodepine, svimmelhet, kognitive forstyrrelser samt vedvarende smerter og muskelstivhet godkjennes som yrkesskade. 2. NAV Klageinstans Oslo og Akershus pålegges å betale ` saksomkostninger med kr førtetusenogfemti. Constance Holtermann (sign.) Tormod Østensvik (sign.) Bekreftes for rettens administrator Mette Thorstensen etter fullmakt