TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 19. juli 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo.

Transkript

1 TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 19. juli 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Hanne Karen Landbø, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Biørn Bogstad, juridisk kyndig rettsmedlem Ankenr: 13/00716 Ankende part:, X Ankemotpart: Statens Pensjonskasse, Oslo Saken gjelder: Samordning av alderspensjon og tjenestepensjon fra Statens pensjonskasse. Lov om Statens pensjonskasse 21. Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser (samordningsloven) 19 og 23, jf. forskrift nr om fastsetting av fradrag i tjenestepensjon for tilleggspensjon fra folketrygden og forskrift nr om når økt tilleggspensjon på grunn av omsorgspoeng etter folketrygdloven 3-16 og pensjonspoeng for årene da pensjonisten fylte år, skal holdes utenfor samordningen.

2 Anke nr. 13/ K J E N N E L S E:, født i 1943, fikk innvilget alderspensjon fra folketrygden med virkning fra 1. desember Statens pensjonskasse samordnet fra samme tidspunkt løpende særalderspensjon med folketrygdens alderspensjon i vedtak av 22. november Samordningsberegningen ble etter klage opprettholdt i vedtak av 24. juni har anket dette vedtaket inn for Trygderetten ved erklæring av 8. august Statens pensjonskasse har vurdert det påankede vedtaket på nytt i samsvar med trygderettsloven 13, men har ikke funnet grunn til å endre dette. Statens pensjonskasse har forberedt saken for behandling i Trygderetten, og har utarbeidet et oversendelsesbrev med en fremstilling av saksforholdet og partenes anførsler. Oversendelsesbrevet er datert 27. februar har fått tilsendt kopi av oversendelsesbrevet med frist for å uttale seg, og har kommet med merknader i brev av 3. april Ankesaken ble sendt til Trygderetten den 8. april NÆRMERE OM SAKENS BAKGRUNN Når det gjelder de faktiske forhold, framgår i hovedsak følgende av oversendelsesbrevet: "Nærmere om de faktiske forhold Den ankende part,, fnr. xxxxxx xxxxx, har vært medlem i Statens pensjonskasse (SPK) fra til Frem til arbeidet i stilling som lensmann med aldersgrense 70 år i Z politidistrikt. Fra gikk han over i stilling som politibetjent 2 med aldersgrense 63 år hos samme arbeidsgiver. har i følge vårt dataregister denne medlemstiden: Fra Til Deltid Dette gir en opptjening på 40 år i full stilling. Fra tok ut full særalderspensjon etter den såkalte 85 års regelen, som innebærer at dersom tjenestetid + alder minst utgjør 85 år vil man kunne gå av med alderspensjon inntil 3 år for stillingens aldersgrense. Det vil i utgangspunktet være aldersgrensen i det siste stillingsforholdet som gjelder. s pensjonsgrunnlag utgjorde pr kr , beregnet av full stilling med 40 års medlemstid, dvs. full opptjening av tjenestetid på 30 år (etter ). Denne pensjonen er utbetalt som en bruttopensjon fra SPK, og pensjonsgrunnlaget er

3 Anke nr. 13/ oppregulert i samsvar med gjeldende regler. Pr utgjorde grunnlaget kr og månedlig brutto pensjon kr Fra tok ut full alderspensjon i folketrygden. Etter samordningslovens regler skal pensjonen fra SPK samordnes med folketrygdytelsen. Opplysningene om beregningsgrunnlaget for folketrygdens pensjon får Pensjonskassen fra NAV. I følge NAV er alderspensjonen beregnet med trygdetid på 40 år, poengår med 45 % 25 år, poengår med 42 % 15 år og sluttpoengtall 6,76. Grunnbeløpet er kr Det er ingen levealdersjustering for -43 kullet når alderspensjonen tas ut ved 67 år. Pensjonskassen fastsetter et fiktivt poengtall som vil komme til anvendelse ved samordningsberegningen dersom det er lavere enn folketrygdens poengtall. Dette poengtallet fremkommer slik: ( )/ = 6,87. Fradraget pr. måned for tilleggspensjonen er: 6303 x 45 % x 6,76 x 25/40 = x 42 % x 6,76 x 15/40 = 6711 = kr Fradraget pr. måned for grunnpensjonen blir: 6303 x ¾= kr Samordningsfradraget blir da kr , og netto SPK pensjon utgjorde pr kr i måneden før skatt (jf. vedlegg 2). I brev av (vedlegg 3) klaget på beregningen av samordningsfradraget i SPK pensjonen. Pensjonskassen svarte på klagen i brev av (vedlegg 4). I brev av (vedlegg 5) kommer med ytterligere spørsmål vedrørende samordningen av pensjonene. I brev av (vedlegg 6) opprettholder SPK samordningsberegningen og forklarer denne nærmere. Pensjonskassen mottok brev av (vedlegg 1), som av SPK er vurdert som en anke av vedtaket om samordningsberegningen til Trygderetten. I brev av (vedlegg 7) fremstiller den summen han mener han taper i pensjon ved Pensjonskassens beregning av samordningsfradraget. I brev av (vedlegg 8) purrer på saksbehandlingen, og kommer med ytterligere kommentarer til saken." PARTENES ANFØRSLER Den ankende part,, har opprettholdt kravet om endret beregning av samordning mellom tjenestepensjon og alderspensjon, og har slik det fremgår av ankemotpartens oversendelsesbrev i hovedsak anført: "Pensjonskassen har lagt til grunn opptjente pensjonspoeng etter avsluttet tjeneste i staten. Pensjonspoeng som ikke kan tilskrives s tjenestetid som statsansatt. Disse poengårene har SPK tatt til inntekt for seg selv ved samordningsberegningen, noe finner urimelig.

4 Anke nr. 13/ mener at opptjente pensjonspoeng i folketrygden etter 2003, da han ble pensjonist, ikke bør medregnes i samordningen. Det økonomiske utbyttet av arbeidsinnsatsen som pensjonist bør komme til gode og ikke Pensjonskassen. Som følge av samordningsmodellen SPK benytter har alderspensjonen blitt redusert i en ikke uvesentlig grad. (Vedlegg 3.) s anke omfatter SPKs avgjørelse med hensyn til klage over samordning med folketrygden. (Vedlegg 1.) fremstiller et tap på årlig kr som han mener han lider ved Pensjonskassens beregning av samordningsfradraget. Tapet fremkommer ved at poengårene i folketrygden har økt fra 37 år til 40 år etter at han gikk av med pensjon i statsstillingen og at denne økningen tas med i samordningsberegningen. (Vedlegg 7.) har et legitimt krav etter lov om samordning, og krever tilbakebetaling fra samordningstidspunktet. (Vedlegg 8.)" Ankemotparten, Statens Pensjonskasse, har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtak stadfestes, og har anført: "Aktuelt regelverk Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser av 6. juli 1957 nr. 26 (samordningsloven) 1 lyder: "1. Denne lov gjelder samordning av ytelser som en person kan få samtidig fra to eller flere av følgende pensjonsordninger og trygder: a. Tjenestepensjonsordning som er fastsatt ved lov eller vedtak av Stortinget, eller som er fastsatt av kommuner og fylkeskommuner for kommunale og fylkeskommunale tillitsmenn, tjenestemenn og arbeidere, herunder pensjonsordning som yter avtalefestet pensjon som tas ut mellom 65 og 67 år. b. Personskadetygd fastsatt ved lov. c. Ytelser fra folketrygden. d. Offentlig pensjonsordning som yter avtalefestet pensjons før fylte 65 år som det kan godskrives pensjonspoeng for etter folketrygdloven Det samme gjelder pensjonsordning som yter avtalefestet pensjon i privat sektor mellom 62 og 67 år etter overgangsordningen i AFP-tilskottsloven kapittel 4. e. Pensjonsordning som yter avtalefestet pensjon i privat sektor etter AFPtilskottsloven kapittel 2, jf kapittel 3. Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde pensjonsordninger for tjenestemenn eller arbeidere i selvstendige statlige eller kommunale foretak og i andre institusjoner av offentlig karakter. "

5 Anke nr. 13/ Samordningsloven 19 lyder: «Tjenestepensjonering alderspensjon eller uførepensjon fra folketrygden. Tjenestepensjon samordnes med alderspensjon fra folketrygden etterfølgende regler, jf. også 5 24: 1. Er tjenestepensjonen beregnet for full pensjonsgivende tjenestetid, settes tjenestepensjonen ned med et beløp som svarer til 3/4 av folketrygdens grunnbeløp. Er tjenestepensjonen ikke bereknet for full pensjonsgivende tjenestetid, skal fradraget være en forholdsmessig del av nevnte beløp. 2. Er alderspensjonen fra folketrygden eller tjenestepensjonen gradert, skal fradraget settes ned forholdsmessig. Hvis begge ytelsene er graderte, benyttes den laveste graden. 3. Departementet kan bestemme at reglene i nr: 1 skal gjelde tilsvarende, i tilfelle med nødvendige tillempninger, når pensjonisten etter utenlandsk lov har rett til pensjon som svarer til alderspensjon etter loven om folketygd. 4. Reglene i nr. 1 og 2 skal gjelde tilsvarende når det foreligger rett til avtalefestet pensjon som omfattes av lovens 1 nr. 1 første ledd bokstav d. Bestemmelsene i nr. 1 og 3 gjelder tilsvarende for samordning av tjenestepensjon med uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger etter loven om folketygd. Er ytelsen fra folketrygden eller tjenestepensjonen gradert, skal fradraget settes ned forholdsmessig. Hvis begge ytelsene er graderte, benyttes den laveste graden. Tjenestepensjon settes ned med ventetillegg fra folketrygden. Fradraget begrenses til et bereknet ventetillegg av det samordningsfradrag som gjøres etter bestemmelsene i første ledd nr. 1. «I samme lov 23 heter det: «1. Tjenestepensjon samordnes med tilleggspensjon fra folketrygden etterfølgende regler, jf. også 24: a) I alderspensjon eller invalidepensjon som er regnet etter full tjenestetid, gjøres fradrag for hele tilleggspensjonen, dog med slik begrensning som måtte følge av punkt 2. Har vedkommende ikke full tjenestetid, skal det gjøres fradrag i tjenestepensjon med et beløp som svarer til så stor brøkdel av tilleggspensjonen fra folketrygden som den brøkdel tjenestepensjonen er beregnet etter. b) I enkepensjon (enkemannspensjon) skal det etter tilsvarende regler som nevnt i bokstav a gjøres fradrag for tilleggspensjon fra folketrygden. c) I barnepensjon skal det etter tilsvarende regler som nevnt i bokstav a gjøres fradrag for tilleggspensjon etter folketrygdloven 18-5 andre ledd. Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende for særtillegg fra folketrygden, for tillegg etter folketrygdloven femte ledd, for tillegg fastsatt etter 5-4 tredje ledd og 5-8 fjerde ledd i forskrift 22. desember 2009 nr om alderspensjon i folketrygden, for ventetillegg fra folketrygden for tilleggspensjon og for den delen av arbeidsavklaringspengene og overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 11 og 15 som overstiger folketrygdens grunnbeløp. Dersom arbeidsavklaringspengene eller

6 Anke nr. 13/ overgangsstønaden er gradert eller redusert for inntekt, skal det ved samordningen legges til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp. 2. Ved anvendelsen av bestemmelsene under nr. 1 skal det ikke tas omsyn til den del av tilleggspensjonen fra folketrygden som måtte overstige en antatt tilleggspensjon fra folketrygden bereknet slik at sluttpoengtallet settes lik det poengtall som svarer til vedkommendes pensjonsgivende inntekt i pensjonsordningen. Er tilleggspensjonen fra folketrygden opptjent av to personer, jf. folketrygdloven og 19-16, skal fradraget i gjenlevendes tjenestepensjon vare 55 prosent av avdødes egenopptjente tilleggspensjon, dersom det er avdøde som har tjent opp tjenestepensjonen. Dersom det er gjenlevende som har tjent opp tjenestepensjonen, skal fradraget være begrenset til gjenlevendes egenopptjente tilleggspensjon. Har medlemmet av tjenestepensjonsordningen ikke tjent opp rett til tilleggspensjon, gjøres ikke noe fradrag. Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende. For fraskilte skal bestemmelsene i annet ledd gjelde tilsvarende selv om fraskilte ikke har rett til tilleggspensjon etter avdøde. Ved samordning av enke- eller enkemannspensjon fra tjenestepensjonsordning hvor det ikke skal foretas reduksjon på grunn av gjenlevendes egen ervervsinntekt, skal den tilleggspensjon fra folketrygden som enken eller enkemannen har opptjent i sin helhet betraktes som en fridel og holdes uten for samordningen. Departementet fastsetter nærmere forskrifter for slikt samordningsfritak. Økt tilleggspensjon fra folketrygden kan holdes utenfor samordningen a. når økningen skyldes at det er godskrevet pensjonspoeng etter folketrygdloven 3-16 for omsorgsarbeid etter helt avsluttet yrkesaktivitet b. når økningen skyldes poengopptjening i folketrygden etter uttak av hel tjenestepensjon for årene da pensjonisten fylte 67 til 75 år. 3. Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføring av bestemmelsene under nr. 1 og 2, herunder gi spesielle regler om gjennomføring av bestemmelsene for tidsrommet 1. januar 1967 til 31. desember Reglene i nr. 1, 2 og 3 skal gjelde tilsvarende når det foreligger rett til avtalefestet pensjon som omfattes av lovens 1 nr: 1 første ledd bokstav d. «( 19 og 23 i samordningsloven er noe endret etter at tok ut alderspensjon i folketrygden, uten at dette får betydning for samordningsprinsippene eller samordningen av pensjonene.) Statens pensjonskasses vurdering og konklusjon

7 Anke nr. 13/ Statens pensjonskasse er en tjenestepensjonsordning og samordningen med folketrygdytelsene er regulert i samordningsloven. Pensjonskassen samordner sine ytelser med den faktisk utbetalte ytelsen fra folketrygden, jf. samordningsloven 1. Samordningsfradragene er beregnet etter bestemmelsene i 19 og 23 i samordningsloven. Fradraget for tilleggspensjonen er fastsatt i samsvar med forskrift nr (vedlegg 9) og forskrift nr (vedlegg 10). Pensjonskassen mener det følger av lov og forskrift at det er folketrygdens poengtall ved starten av folketrygdens alderspensjon og samordningen med SPK ytelsen som må legges til grunn ved samordningsberegningen. Beregningen av det såkalte fiktive poengtallet som SPK foretar må også gjøres i forhold til dette tidspunktet. Dette fiktive poengtallet skal, om det kommer til anvendelse, justere samordningsfradragene for poengår opptjent i folketrygden i annet arbeid enn medlemspliktig stilling i Pensjonskassen. Pkt a) i forskrift nr gjelder beregning av sluttpoengtall som skal brukes i samordningen. Dette beregnes ut fra pensjonsgrunnlaget i tjenestepensjonsordningen og grunnbeløpet på det tidspunktet beregningen skjer. Pkt b) gjelder beregning når opptjening i tjenestepensjonsordning og folketrygden helt eller delvis har skjedd i ulike perioder, altså der medlem har opptjening i tjenestepensjonsordning før Samordningsfradrag skal beregnes ut fra faktisk samtidig opptjening, likevel slik at pensjonen ikke blir høyere enn om medlemmet hadde hatt full opptjeningstid i tjenestepensjonsordningen. Etter samordningsloven 23 nr. 2, 5. ledd kan økt tilleggspensjon fra folketrygden holdes utenfor samordningen når økningen skyldes: a) Det er godskrevet pensjonspoeng etter folketrygdloven 3-16 for omsorgsarbeid etter helt avsluttet yrkesaktivitet. b) Poengopptjening i folketrygden etter uttak av tjenestepensjon for årene da pensjonisten fylte 67, 68 eller 69 år for de som er født tom For de som er født fom gjelder fritaket for årene fra fylte 67 tom. 75. Tilhørende forskrift nr (vedlegg 10) gir nærmere bestemmelser om når og hvordan økt tilleggspensjon skal holdes utenfor samordningen. Det er ikke grunnlag for samordningsfritak i saken. Det er etter Pensjonskassens oppfatning ingen hjemmel i samordningsloven for å justere folketrygdens poengår etter opptjeningen av medlemsår i tjenestepensjonsordningen slik mener bør gjøres i brev av (vedlegg 7). Pensjonskassen må samordne aktuelle pensjoner med folketrygdens ytelser etter gjeldende lovgivning. Folketrygden utbetaler full pensjon, mens tjenestepensjonen foretar den lovbestemte reduksjonen av sine bruttopensjoner.

8 Anke nr. 13/ Statens pensjonskasse mener s tjenestepensjon er korrekt samordnet med folketrygdens alderspensjon, i samsvar med regelverk og gjeldende rutiner og retningslinjer. Det er ikke rom for individuelle, skjønnsmessige løsninger ved samordningen av pensjonsytelser. Alle våre medlemmer vil i denne sammenheng måtte behandles likt." RETTENS BEMERKNINGER Det spørsmål retten skal ta stilling til, er om har fått samordnet sin tjenestepensjon fra Statens pensjonskasse og alderspensjon fra folketrygden på en korrekt måte. Retten viser til redegjørelse for aktuelt regelverk i ankemotpartens begrunnelse over. Dersom retten er kommet til samme resultat som ankemotparten og er enig i den begrunnelsen som er gitt i oversendelsesbrevet, er det tilstrekkelig å henvise til denne, jf. trygderettsloven 21 annet ledd. Retten er kommet til samme resultat som ankemotparten og kan i det vesentlige slutte seg til det som framkommer foran under ankemotpartens anførsler. Retten vil likevel bemerke: har opptjent poengår i folketrygden etter at han avsluttet sitt tjenesteforhold som gav grunnlag for opptjening av tjenestemannspensjon i Statens pensjonskasse. Ved samordning av tjenestemannspensjonen og alderspensjon fra folketrygden har resultatet for s pensjonsytelse resultert i en såkalt negativ effekt på den måten at opptjeningen av flere poengår i folketrygden og økning i tilleggspensjon i den forbindelse, har ført til et forholdsmessig større fradrag ved samordning av alderspensjonen og tjenestemannspensjonen. Denne negative effekten er kjent av lovgiver og førte til en lovendring fra 1. mai 1999 i samordningsloven 23 nr. 2 femte ledd, der visse tilfeller ble unntatt fra samordning ved økt tilleggspensjon fra folketrygden. Når det gjelder s tilfelle, ble blant annet følgende uttalt i lovforarbeidene, Ot.prp.nr.30 ( ) punkt 1: For de fleste pensjonister vil all opptjening av pensjonspoeng i folketrygden være fordelaktig. I en del tilfeller kan man likevel få utilsiktete resultater når det gjelder hva som blir samordningsfritt, og noen kommer bedre ut enn andre. For enkelte vil det vært samordningsmessig fordelaktig med lavere pensjonsopptjening i folketrygden, fordi de har såkalt «negativ effekt» av opptjening i folketrygden. Denne effekten oppstår fordi man samordner to pensjoner folketrygdpensjon og tjenestepensjon som bygger på forskjellige inntektsbegrep, pensjonsgrunnlag og opptjeningstid. En pensjonists egenopptjente tjenestepensjon skal reduseres med pensjonistens egenopptjente tilleggspensjon fra folketrygden.

9 Anke nr. 13/ Under forarbeidenes punkt 3 om gjeldende rett ble blant annet følgende uttalt: 3.1 Innledning En offentlig tjenestepensjon blir samordnet med pensjon fra folketrygden etter et såkalt «bruttosystem». Bruttosystemet i Statens Pensjonskasse innebærer at tjenestepensjonsordningen garanterer pensjonisten en samlet pensjon på 66 prosent av sluttlønnen/pensjonsgrunnlaget ved full opptjeningstid. Folketrygdens pensjoner utbetales i sin helhet, mens tjenestepensjonen blir helt eller delvis redusert med pensjon fra folketrygden. Dermed er pensjonistene i offentlig sektor garantert et samlet pensjonsbeløp som svarer til 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Det er dette som kalles bruttogarantien. Mange får imidlertid en vesentlig høyere pensjon enn dette. Tjenestepensjonsordningene i privat sektor bygger stort sett på et «nettosystem». Tjenestepensjonen beregnes her som et rent (netto) tillegg til en beregnet folketrygd. Tjenestepensjonen er basert på at det er tjent opp en viss beregnet folketrygdpensjon som hovedytelse, slik at det ikke foretas noen samordning på utbetalingstidspunktet. Dersom den faktiske folketrygdytelsen avviker fra det som er forutsatt, blir det til pensjonistens tap eller gevinst. Tjenestepensjonene i offentlig sektor samordnes med grunnpensjonen fra folketrygden ved at tjenestepensjonen blir redusert med ¾ av grunnbeløpet. For de pensjonistene som mottar en grunnpensjon på 100 prosent av grunnbeløpet, blir dermed et beløp som svarer til ¼ av grunnbeløpet ( kroner per år) holdt utenfor samordningen. Dette gjelder i hovedsak enslige pensjonister. Videre vil enkelte deler av tilleggspensjonen kunne være samordningsfri som omtalt nedenfor. Tjenestepensjonene i offentlig sektor samordnes med tilleggspensjonen fra folketrygden etter bestemmelser i samordningsloven 23. Nedenfor beskrives lovens anvendelse separat for de ulike situasjoner. (...) Merknader til «fiktivfordelsregelen» i 23 nr 2 første ledd Pensjonister med høyere tilleggspensjon fra folketrygden enn det et beregnet (fiktivt) sluttpoengtall basert på sluttlønn skulle tilsi (...) Når sluttpoengtallet i folketrygden er høyere enn et beregnet poengtall basert på sluttlønnen, vil en økning av tilleggspensjonen i folketrygden vanligvis ikke gi noen såkalt «negativ effekt». Økt opptjening som påvirker sluttpoengtallet, fører til at den samordningsfrie delen øker. Bare dersom opptjeningen gir flere poengår kan det likevel oppstå en såkalt «negativ effekt».

10 Anke nr. 13/ Det er for pensjonister med en høyere sluttlønn enn det som svarer til det faktiske sluttpoengtallet i folketrygden, at «fenomenet negativ effekt» kan oppstå. Dette forhold omtales nærmere i punkt nedenfor Merknader til den nye begrensningsreglen fra 1989 for gjenlevende ektefelle med egenopptjent tjenestepensjon Pensjonister med lavere tilleggspensjon fra folketrygden enn det et beregnet (fiktivt) sluttpoengtall basert på sluttlønn skulle tilsi Etter hovedregelen i samordningsloven 23 nr 1 første ledd bokstav, skal alderspensjon eller invalidepensjon fra tjenestepensjonsordning som hovedregel reduseres med hele tilleggspensjonen fra folketrygden. Pensjonister som ikke kommer inn under fiktivfordelsregelen fordi de har en lavere tilleggspensjon fra folketrygden enn det sluttlønnen skulle tilsi, skal følgelig ha sin tjenestepensjon redusert med hele sin egenopptjente tilleggspensjonen i folketrygden. Forholdsmessig lav opptjening i folketrygden sammenlignet med sluttlønnen i tjenestepensjonsordningen, skyldes gjerne lønnsøkninger i de siste årene før pensjonering. Slike lønnsøkninger gir lite utslag på tilleggspensjonen i folketrygden fordi den blir beregnet ut fra et sluttpoengtall som er basert på inntekten i en periode på 20 år. For denne gruppen pensjonister blir følgelig all opptjening i folketrygden uten betydning for pensjonisten selv, fordi den likevel skal samordnes fullt ut. Samlet utbetaling fra folketrygden og tjenestepensjonen blir den samme. Lav opptjening i folketrygden blir her kompensert av tjenestepensjonsordningen opp til det bruttogaranterte beløpet på 66 prosent av sluttlønnen. Resultatet av lovendringen var et tillegg i samordningsloven 23 nr. 2 femte ledd der to konkrete tilfeller av økt opptjening i folketrygden ellers ville gitt en negativ effekt, ble unntatt fra samordning. Til tross for at s tilfelle av negativ effekt ved samordning var kjent for lovgiver, ble dette ikke omfattet av unntaksbestemmelsene. Det foreligger dermed ikke hjemmel for å unnta hans senere opptjente poengår i folketrygden, og økningen i tilleggspensjonen må derfor inngå i samordningen. Retten kan etter dette ikke se at det foreligger feil i samordningen mellom s tjenestemannspensjon Statens pensjonskasse og alderspensjon fra folketrygden. Anken har etter dette ikke ført fram. Det påankede vedtaket stadfestes.

11 Anke nr. 13/ S L U T N I N G: Vedtak truffet av Statens Pensjonskasse den 24. juni 2011 stadfestes. Hanne Karen Landbø (sign.) Biørn Bogstad (sign.) Bekreftes for rettens administrator Ann Johnsen etter fullmakt