TRYGDERETTEN. Den 24. februar 2017 ble denne ankesaken avgjort i Trygderettens lokaler i Oslo.

Transkript

1 TRYGDERETTEN Den 24. februar 2017 ble denne ankesaken avgjort i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Biørn Bogstad, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator 2. Michelle Sommer, attføringskyndig rettsmedlem 3. Jan Harald Dobloug, medisinsk kyndig rettsmedlem Ankenr: 16 / Ankende part:, X Ankemotpart: NAV Klageinstans Saken gjelder: Avslag på krav om arbeidsavklaringspenger fra folketrygden.

2 Anke nr. 16/ K J E N N E L S E: heretter omtalt som er født i I november 2014 satte hun fram krav om arbeidsavklaringspenger fra folketrygden. Den medisinske begrunnelsen for kravet var tilpasningsreaksjon og personlighetsforstyrrelse. s krav om arbeidsavklaringspenger ble avslått. Etter forgjeves klage ble avslaget stadfestet av NAV Klageinstans heretter omtalt som klageinstansen i vedtak av 8. september Begrunnelsen var at det ikke var sykdom, skade eller lyte som var årsaken til s nedsatte arbeidsevne. mente hun fylte vilkårene for rett til arbeidsavklaringspenger, og anket klageinstansens stadfestingsvedtak inn for Trygderetten. Anken er datert 26. oktober Som en følge av s anke til Trygderetten har klageinstansen i samsvar med trygderettsloven 13 forberedt saken for behandling i Trygderetten. Som et ledd i denne forberedelsen er det utarbeidet et oversendelsesbrev. I dette brevet er det redegjort for saksforholdet, partenes påstander og grunnlagene for dem. Oversendelsesbrevet er datert 27. april Klageinstansen sendte ved brev av 29. april 2016 en kopi av oversendelsesbrevet til for merknader. Hun kom ikke med merknader til saken innen den fristen som var satt. Ankesaken med tilhørende dokumenter ble oversendt Trygderetten for behandling ved klageinstansens brev av 7. juni PARTENES PÅSTANDER OG PÅSTANDSGRUNNLAG Den ankende part har lagt ned en påstand som kan formuleres slik: Klageinstansens vedtak av 8. september 2015 omgjøres, slik at gis rett til arbeidsavklaringspenger. Grunnlaget for påstanden kan kort sammenfattes slik: Vilkårene for rett til arbeidsavklaringspenger er oppfylt. s sykdomsplager har nedsatt hennes arbeidsevne med mer enn halvparten. Ankemotparten klageinstansen har lagt ned en påstand som kan formuleres slik: Klageinstansens vedtak av 8. september 2015 stadfestes. Grunnlaget for påstanden kan kort sammenfattes slik: Vilkårene for rett til arbeidsavklaringspenger er ikke oppfylt. Det er ikke sykdom som er årsaken til at s arbeidsevne er redusert, men sosiale forhold. RETTENS SYN PÅ SAKEN

3 Anke nr. 16/ Retten er kommet til at s anke fører fram i den forstand at ankesaken må henvises NAV for fortsatt behandling. I den forbindelse skal retten bemerke følgende: Et grunnleggende vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger fra folketrygden er etter folketrygdloven 11-5 at søkerens arbeidsevne er nedsatt i en slik grad at vedkommende ikke er i stand til at beholde eller skaffe seg arbeidsinntekt. Årsaken til den nedsatte arbeidsevnen må være sykdom skade eller lyte, men det kreves etter forarbeidene (Ot.prp. nr. 4 ( ) s. 20) ikke at sykdommen, skaden eller lytet utgjør hovedårsaken til den nedsatte arbeidsevnen. Det er tilstrekkelig at den utgjør en vesentlig del av årsaken. De momentene som er nevnt i 11-5 andre ledd, kan etter forarbeidene (Ot.prp. nr. 4 ( ) s. 21) ikke alene begrunne rett til arbeidsavklaringspenger, men de kan være med å støtte opp under formålet. Det fins en rekke dokumenter i s sak. I følge hennes CV har ett års grunnkurs innen "Helse og sosialfag" fra videregående skole (1987 til 1988). Av Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret går det fram at har flere kortere arbeidsforhold (mindre enn to år) fra 1991 til Stillingsprosenten har vært varierende. Hun hadde riktignok et arbeidsforhold som varte i nesten fire år, men hun var da sykmeldt deler av tiden. Det kommer fram av sykepengehistorikken at gikk til maks sykepengeperiode i desember Klageinstansen skriver i oversendelsesbrevet at hadde rehabiliteringspenger fra 20. august 2004 til 8. januar 2006 og fra 21. juli 2008 til 27. juli har hovedsakelig arbeidserfaring som pleieassistent, men har også erfaring som lagermedarbeider og butikkmedarbeider. siste arbeidsforhold før hun ble sykmeldt 19. desember 2013, var ved Uloba BA hvor hun jobbet som personlig assistent. Arbeidsoppgavene hennes besto i å strukturere hverdagen og å gjøre husarbeid. I "Bekreftelse på sluttårsak" datert 10. november 2011 fra arbeidsgiveren ved Uloba BA, står det at jobbet der fra september 2008 til hun selv sa opp i slutten av mai hadde da vært sykmeldt siden 3. desember Arbeidstiden hennes ved Uloba var 35,5 timer per uke. Fram til søkte om arbeidsavklaringspenger 20. november 2014 har hun hatt ytelsene dagpenger og sykepenger. Fra den medisinske dokumentasjonen gjengis følgende: 2. mars 2015: Legeerklæring ved arbeidsuførhet fra lege B, Y: Hoveddiagnose: Tilpasningsreaksjon. Bidiagnose: Personlighetsforstyrrelse. "Det kan kort oppsummeres at pasienten helt fra barnealder har vært sårbar, følt seg urolig, tidvis engstelig, en del psykosomatiske plager. Hun har ingen formell utdanning og har stort sett hatt kortvarige arbeidsforhold med hyppige sykmeldinger. Hun har vært utredet på Ø og fått diagnosene tilpasningsreaksjon og personlighetsforstyrrelse. Sliter en del med angst. De siste årene har hun vært i konflikt med familie og med barnevern. Pasienten har en sårbar personlighet, sliter mye med angst og uro. Dette gir sekundært mye muskelspenninger, hodepine og økt trettbarhet. Hennes funksjonsevne er av den grunn betydelig redusert. Det er viktig at hun føler seg trygg og ivaretatt. Jeg mener at hun etter hvert kan bli fullt arbeidsfør i et passende arbeid. Henne psykiske plager med sekundære somatiske plager er årsak til arbeidsuførheten. Konflikter med familie og barnevern har vært medvirkende årsak

4 Anke nr. 16/ til funksjonsnedsettelsen. Pasienten er preget av oppgitthet og håpløshet. Hun føler seg misforstått og tråkket på, føler alle er mot henne." 26. juni 2015: Legeerklæring ved arbeidsuførhet fra lege C, Y: Hoveddiagnose: Tilpasningsforstyrrelse. Bidiagnose: Hyperkinetisk forstyrrelse? 25. august 2015: Legeerklæring ved arbeidsuførhet fra dr. C: "Barnevernet har vært engasjert siste 2-3 år, bakgrunn for dette var bekymringsmeldinger fra både naboer og skole. Det har vært svært belastende for pasienten å bli anklaget for dette. Fikk poliklinisk hjelp ved Ø DPS over 4 konsultasjoner i Hadde da behov for støttesamtaler rundt barnevernets "jakt" etter henne. Har alltid vært en veldig sprudlende kvinne, men er nå trist hver dag. Alltid vært rastløs, har selv lurt på om hun kan ha hatt en ADHD-diagnose i bunn hele veien, noe som ikke er undersøkt av spesialist. Gråter daglig og har panikkanfall." 4. november 2015: Legeerklæring ved arbeidsuførhet fra dr. Lien: Hoveddiagnose: Psykisk ubalanse krisereaksjon. Bidiagnose: Panikkangst. "Langtidssykmeldt grunnet muskulære plager i nakke/skuldre, parallellt med kraftig psykisk belastning gjennom konflikt med barnevernet. Mistet omsorgen for sønnen på 9 år i sept-15. Mistenkt omsorgssvikt grunnet atypisk oppførsel og atferdsproblemer." Rettens kommentar: "Atypisk oppførsel og atferdsproblemer" er forenlig med s psykiske lidelser. "Parallellt med tap av omsorgsrett har sønnen blitt utredet ved BUP og fått diagnosen mild psykisk utviklingshemming. Han er nå i krisehjem, i By 1 Angstlidelse er under kontroll med hjelp av samtaleterapi og medikamentell behandling hos fastlege. Vil få behandling hos psykolog D når hun får komme til. Følges tett av fastlege " Oppsummert går det av det ovenstående fram at kun har fullført ett år på Helse- og sosialfag fra videregående skole. Hun har stort sett hatt kortere arbeidsforhold fra to måneder til ca. to år, med perioder hvor hun har vært sykmeldt. Arbeidserfaringen har fra yrker som pleieassistent, lagermedarbeider og butikkmedarbeider. Retten får ut fra saksdokumentene ikke noe inntrykk av at vil ha problemer med å komme ut i arbeid igjen, "i passende arbeid", selv om hun har lav utdannelse og har vært ute av arbeidslivet i perioder. Det kommer klart fram av saksdokumentene at har hatt en vanskelig livssituasjon over tid (2-3 år) i forbindelse med at barnevernet har vært inne i bildet, grunnet at hennes sønn på ni år viste atypisk oppførsel og atferdsforstyrrelser. Det har vært rettssaker som til slutt førte til at mistet omsorgsretten for sønnen sin i september Parallelt med at hun mistet omsorgsretten, ble sønnen utredet på BUP med det resultat at han fikk diagnosen mild psykisk utviklingshemming. s fastlege mente rundt søknadstidspunktet for arbeidsavklaringspenger i november 2014 at, på grunn av en vanskelig sosial livssituasjon over tid, hadde utviklet psykiske og somatiske helseplager og var mer enn 50 prosent arbeidsufør. Det er nevnt i de medisinske

5 Anke nr. 16/ opplysningene at stadig var plaget av angst og uro, mye muskelspenninger, muskelsmerter, hodepine og en følelse av utmattelse og håpløshet. Hun hadde også en sårbar personlighet og var diagnostisert med personlighetsforstyrrelse. Legen mente dessuten at ville trenge tilpasning/arbeidsutprøving for å kunne komme ut i inntektsgivende arbeid igjen. Av saksdokumentene går det fram at har hatt en spesiell sårbarhet fra barnealder. Hun har hatt angst, og psykosomatiske plager. I 2013 fikk hun diagnosene Tilpasningsreaksjon, og Personlighetsforstyrrelse. Det er som regel tilstander man har med seg fra tidlig barndom, og de vil som oftes prege ens personlighet resten av livet. har som voksen vært i konflikt med både familie og barnevern. Selv om det er et samvirke mellom psykisk tilstand og konflikt med omgivelsene, vurderer retten det i s tilfelle i lys av de psykiske plagene hun har hatt og de psykiatriske diagnosene hun har fått slik at det er langt mer sannsynlig at disse konfliktene har vært et resultat av s psykiske 'habitus'. De bekymringsmeldingene som skal ha blitt sendt fra naboer og skole, må derfor etter rettens syn også sees i lys av at har hatt alvorlig psykiatrisk sykdom, og ikke bare "atypisk oppførsel og atferdsproblemer". Dette gjelder også de problemene hun har hatt med barnevern og familie. Slik retten vurderer det, er de konfliktene har hatt, et resultat av ikke årsaken til hennes psykiske vansker og derav følgende nedsatte arbeidsevne. Under enhver omstendighet må plagene etter rettens syn regnes som en vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen. Retten oppfatter det for øvrig slik at heller ikke klageinstansen er uenig i at s arbeidsevne var redusert da hun satte fram sitt krav om arbeidsavklaringspenger, og i tiden etter. Oppsummert vurderer retten det slik at fyller vilkårene i folketrygdloven 11-5 om redusert arbeidsevne. For å få rett til arbeidsavklaringspenger, må også vilkårene i folketrygdloven 11-6 og være oppfylt. Det går ikke fram av saksopplysningene om disse vilkårene er vurdert i s sak. Retten er ut fra dette kommet til at det riktige i hennes sak er å henvise den til NAV for fortsatt behandling i tråd med det retten er kommet til over.

6 Anke nr. 16/ S L U T N I N G: s sak om avslag på krav om arbeidsavklaringspenger fra folketrygden henvises NAV for fortsatt behandling. Ved den fortsatte behandlingen må NAV legge til grunn at fyller vilkårene i folketrygdloven Biørn Bogstad (sign.) Michelle Sommer (sign.) Jan Harald Dobloug (sign.) Bekreftes for rettens administrator Anne Gry Hove etter fullmakt