TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 24. februar 2017 i Trygderettens lokaler i Oslo.

Transkript

1 TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 24. februar 2017 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Finn Gjone, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator 2. Tormod Østensvik, attføringskyndig rettsmedlem 3. Jan Harald Dobloug, medisinsk kyndig rettsmedlem Ankenr: 16 / Ankende part:, X Prosessfull mektig: Advokat B Ankemotpart: NAV Klageinstans Saken gjelder: Anke over vedtak om å avslå krav om uførepensjon.

2 Anke nr. 16/ K J E N N E L S E:, født i 1974, satte fram krav om uførepensjon den 30. oktober NAV Forvaltning avslo kravet i vedtak av 10. mars Etter klage ble vedtaket stadfestet av NAV Klageinstans i vedtak av 3. november har anket dette vedtaket inn for Trygderetten ved erklæring av 14. desember NAV Klageinstans har vurdert det påankede vedtaket på nytt i samsvar med trygderettsloven 13, men har ikke funnet grunn til å endre vedtaket. NAV Klageinstans har forberedt saken for behandling i Trygderetten og har utarbeidet et oversendelsesbrev med en framstilling av saksforholdet og partenes anførsler. Oversendelsesbrevet er datert 11. mai har fått tilsendt kopi av oversendelsesbrevet med frist for å uttale seg, og har i brev av 1. juni 2016 oversendt skriv av 31. mai 2016 fra lege C samt skriv av 20. oktober 2014 fra psykiater D. Ankesaken ble sendt til Trygderetten 7. juni NÆRMERE OM SAKENS BAKGRUNN NAV mener at ikke fyller fastsatte krav for rett til uførepensjon om å ha gjennomgått arbeidsrettede tiltak, jf. nedenfor gjengitte vilkår i folketrygdloven NAV mener å ha støtte for en slik vurdering blant annet i rapporter fra arrangører av tiltak. Innledningsvis i oversendelsesbrevet til Trygderetten uttaler NAV Klageinstans følgende om saksforholdet: "Den ankende part er en 41 år gammel mann, født ved [Land utenfor EØS]. Han vokste opp under krigsforhold, og har senere utviklet en posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Den ankende part har vært til flere utredninger og behandlingsforsøk i psykiatrien. Tilstanden hans har blitt forverret de siste fem årene, og er preget av økende slapphet, tretthet, depresjon, søvnproblemer, mareritt, tiltaksløshet, manglende impulskontroll og aggressivitet. Den ankende part har også ryggsyndrom med smerteutstråling, og gjennomgikk hjerteinfarkt i januar Den ankende part har opplyst at han har fullført grunnskole i [Land utenfor EØS], samt deltatt på videregående skole uten å fullføre. Han innvandret til Norge [ ] i august 2002, og har i egenregistrert CV oppgitt å ha arbeidet som resepsjonist ved en internettkafe i perioden Han er også registrert som arbeidstaker ved Y i cirka 66 % stilling i perioden Den ankende part ble sykemeldt , og mottok sykepenger før han fikk innvilget rehabiliteringspenger i perioden Han fikk deretter innvilget yrkesrettet attføring fra , med overgang til arbeidsavklaringspenger mars Arbeidsavklaringspengene ble stanset fra "

3 Anke nr. 16/ PARTENES ANFØRSLER Den ankende part,, har lagt ned påstand om å bli tilstått uføretrygd. Til støtte for dette blir det anført følgende i anken til Trygderetten: "Jeg vil på vegne av påanke NAV Klageinstans sitt vedtak av 3. november 2015 om avslag på krav om uføretrygd. NAV begrunner avslaget med at ikke har forsøkt arbeidsrettet tiltak i tilstrekkelig grad. Det følger av folketrygdloven 12-5 første ledd at individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak må være forsøkt uten at inntektsevnen er bedre, med mindre åpenbare medisinske grunner tilsier at arbeidsrettede tiltak med sikte på å bedre inntektsevnen ikke er hensiktsmessig. På grunnlag av de medisinske beskrivelsene som foreligger om sin funskjonsevne framstår ytterligere arbeidsrettede tiltak ikke som hensiktsmessig. Det vises også til at hans helseplager er blitt forverret etter at han hadde arbeidsutprøving. Det følger av sakens dokumenter at har hatt en lang sykehistorie preget av betydelige somatiske og psykiske problemer. Han fikk sykepenger i 2006 og etter det ble han innvilget yrkesrettet attføring i 2007, dernest arbeidsavklaringspenger fra Årsak til dette er hans psykiske plager, diagnostisert med PTSD og ryggsyndrom med smerteutstråling. Det følger av sakens opplysninger at har vært gjennom alt av behandlinger, men kommer ikke videre. Det kan nevnes at han har vært behandlet av psykolog, ved DPS, av psykiater, medikamentelt, ortopedisk og med fysikalsk behandling uten at dette har bedret hans plager. I januar 2015 fikk han også et hjerteinfarkt. Det vises i sin helhet til legeerklæringene fra C. På denne bakgrunn er det ingen grunn til å betvile at fyller vilkårene i folketrygdloven Det er dokumentert at sykdommene har ført til en funksjonsnedsettelse som har vart i minst 9 år uten sikker bedring. Den nye erklæringen fra Dr. C den synes her å være sentral i forbindelse med de medisinske opplysningene. Det fremgår av legeerklæringen at hans helseplager er blitt forverret. I legeerklæringen fra behandlende lege C fremgår følgende: Pasienten pg.a psykiske plager forverring av depresjon og ustabil angina etter hjetreinfarkt med aorta aneurisme kan ikke fungere med yrkesrelatert tiltak og hans tilstand vurderes 100% arbeidsufør." Se vedlegg. Viser i denne forbindelse til Trygderettens kjennesle, TRR Den ankende part har en temmelig uttalt personlighetsforstyrrelse. Retten la avgjørende vekt på psykiaterens vurdering om at behandlingsmulighetene er begrenset i dette tilfelle og at behandling hittil har vært uten resultat. Retten kom til at det ikke er realistisk å vente at arbeidsevnen gjennom ytterligere behandling eller med attføring ville føre frem. Ble omgjøring til uførepensjon etter uføregrad på 100 prosent. Det er ikke andre forhold enn hans sykdomsplager som har vært avgjørende for hans manglende fungering i både dagliglivet og arbeidslivet. Jeg vil bemerke at varighetsvilkåret etter langvarig Trygderettens praksis ikke regnes som livsvarig, men Langvarig. har hatt sykdomsplagene i mange år. Det er i flere kjennelser fra Trygderetten tidligere lagt til grunn at utsiktene til bedring er liten hvis

4 Anke nr. 16/ sykdommen har vart over 4-5 år. Sykdomsplagene må derfor her anses som varig. Hans medisinske funksjonsbegrensninger er store og vedværende. Det er ikke sannsynlig at inntektsevnen kan bedres i fremtiden. Viser til at tidligere arbeidsrettede tiltak klarte ikke å hjelpe med å komme seg ut i arbeidsmarkedet. Arbeidsrettede tiltak gir i dette tilfellet ikke noe håp for å bedre inntekstsmuligheter siden ikke er i stand til å gjennomføre dette. NAV Klageinstans har ikke lagt tilstrekkelig vekt på avslaget på krav om arbeidsavklaringspenger som ble truffet den NAV begrunner avslaget med følgende:,, Du har vært i flere arbeidsrettede tiltak uten at det har fort deg nærmere i inntektsgivende arbeid. Vi kan ikke se at flere arbeidsretede tiltak skal fore deg nærmere arbeidslivet." Opplysningene som fremkommer i i avslaget fra NAV den vil derfor ha avgjørende betydning for de vurderingene som skal gjøres etter 12-5 første og andre ledd. Ut fra de medisinske opplysningene i saken foreligger det varig sykdom som utgjør hovedårsaken til funksjonsnedsettelsen og inntektsnedsettelsen, jf. folketrygdloven Det er ikke manglende mottivasjon som er hovdårsak til at han ikke klarer å arbeide. Det er klart at lider av varig sykdom og at inntektsevnen er varig nedsatt til ethvert arbeid på grunn av nedsatt helse, jf. folketrygdloven sin arbeidsevne er varig redusert grunnet hans samlede helsetilstand. Det er ikke forventninger om bedring av sykdomstilstanden og følgende funksjons og arbeidsevnen. Det er vanskelig å forstå hvilken arbeidsrettede tiltak NAV anser som burde vært gjennomført for å utprøve sin arbeidsevne. NAV bør her legge avgjørende vekt på erklæringene fra fastlege, spes. i allmenn med. C som har konkludert med at er å anse som 100 prosent ufør. Dette følger av ovenfor nevnte legeerklæringen og tidligere erklæringer, se legeerklæringen den hvor han uttalte at sykdommen er blitt forverret. På bakgrunn av de beskrivelsene som er gitt av sin helsetilstand over flere år, er ytterligere arbeidsettede tiltak ikke hensiktsmessig. Det vises til at han har vært syk i over 9 år og at han har forsøkt yrkesrettede tiltak i flere år. Dessuten er arbeidsrettede tiltak blitt forsøkt i perioden fra 2012 til klarte etter dette ikke å komme i arbeid. Videre har han gått til behandling i mange år, og det foreligger nye medisnske opplysninger av betydning. Ytterligere arbeidsrettede tiltak er ikke hensiktsmessig i sitt tilfelle. Viser til Trygderettens kjennelse, TRR Her hadde den ankende part forsøkt arbeidsrettede tiltak i perioden fra 2002 til Etter den tid har den ankende part gått til behandling ved sin lokale DPS. Det ble vurdert om ytterligere arbeidsrettede tiltak var hensiktsmessig, og retten kom til at det ikke var det. Det ble lagt avgjørende vekt på den ankende parts funskjonsnivå slik det ble beskrevet i sakens medisinske dokumentasjon. Blant annet var det uttalt at den ankende part hadde vært syk i over ti år og at hun ikke klarte seg i arbeidslivet. Hel omgjøring.

5 Anke nr. 16/ Ytterligere påkjenninger må unngås ettersom er meget syk. Det foreligger her åpenbare medisinske grunner for at arbeidsrettede tiltak med sikte på å bedre hans innteksevne ikke er hensiktsmessig. Det vil her bare være en teoretisk mulighet for arbeid. På bakgrunn av sakens opplysninger har så omfattende funksjonsbegrensninger at det ikke er relastisk at han kan gjenvinne sin arbeidsevne som loven krever, jf. folketrygdloven 12-7 første ledd. sin arbeidsevne er totalt redusert og han er ikke i stand til å være i arbeid på grunn av hans samlede sykdoms plager. sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid er også varig nedsatt med minst halvparten, jf. folketrygdloven 12-7 Dessuten er vilkåret i folketrygdloven 12-7 første ledd oppfylt ettersom han er varig 100 prosent ufør til ethvert yrke. På denne bakgrunn fyller vilkårene for rett til uføretrygd i folketrygdlovens forstand, jf. folketrygdloven 12-5,12-6 og 12-7." Ankemotparten, NAV Klageinstans, har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtak stadfestes og har anført: "Folketrygdlovens 12-5 krever at en må ha gjennomgått tilstrekkelig behandling og at hensiktsmessig arbeidsrettede tiltak er forsøkt i tilstrekkelig grad, før eventuelt uføretrygd kan tilstås. Med individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak menes alle former for arbeidsrettede tiltak for å øke arbeidsevnen og hjelpe medlemmet til å skaffe seg eller beholde lønnet arbeid. Dette omfatter både bedriftsinterne tiltak og tiltak gjennom NAV. Med mindre åpenbare grunner tilsier at arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessige, kan uføretrygd bare gis dersom vedkommende har gjennomført eller har forsøkt å gjennomføre individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak uten at inntektsevnen er bedret. Det fremgår av sakens medisinske opplysninger at den ankende part lider av depresjon, angst, uro, tiltaksløshet, konsentrasjonsvansker, irritabilitet, dårlig impulskontroll, ryggsmerter, tungpust og dårlig nattesøvn. Han er diagnostisert med PTSD og ryggsyndrom med smerteutstråling. I januar 2015 gjennomgikk han også et hjerteinfarkt. Den ankende part er utredet og behandlet av psykolog, ved DPS, av psykiater, medikamentelt, ortopedisk og med fysikalsk behandling uten at dette har bedret hans plager. Psykiater vurderer tilstanden kronifisert og behandling vurderes ikke å bedre arbeidsevnen. Den ankende parts fastlege C skriver i erklæring av at psykiske plager med forverring av depresjon, samt ustabil angina etter hjerteinfarkt, medfører at den ankende part ikke kan fungere i yrkesrettet tiltak. Legen vurderer at den ankende part er 100 % arbeidsufør. Den ankende part har tidligere gjennomført arbeidsrettede tiltak i regi av NAV. I perioden var den ankende part i tiltaket arbeid med bistand (AB) ved Z. I sluttrapport av konkluderes det med at familieforholdene og motivasjonen til å jobbe ikke tilfredsstilte kravene i AB. Det opplyses å ha vært

6 Anke nr. 16/ vanskelig å etablere nødvendig kommunikasjon med den ankende part, og jobbkonsulenten anså det ikke hensiktsmessig at han skulle fortsette i tiltaket fordi han ikke kunne nyttiggjøre seg av det. Det ble påpekt at Z var åpen for å gjenoppta samarbeidet når den ankende part kunne tilfredsstille kravene i AB på en bedre måte. Den ankende part ble deretter innsøkt til arbeidsavklaring i skjermet virksomhet via Æ, hvor han deltok i perioden Det ble aldri aktuelt med arbeidspraksis i ekstern bedrift. Den ankende part ble forkjølet og var ikke til stede noen dager, og da han ble bedt om å skaffe sykemelding leverte han sykemelding for den dagen han møtte etter fravær og en uke frem i tid. Instruktør ved Æ opplyser at det ble stilt spørsmål om hva den ankende part tenkte i forhold til utprøvingen, men at han ikke viste noen forståelse for dette. I sluttrapport av konkluderes det med at den ankende part kan ha nytte av å forbedre sin norskkompetanse for lettere å forstå og gjøre seg forstått slik at det unngås misforståelser. Det vurderes hensiktsmessig at den ankende part får norskkurs parallelt med arbeidsutprøving og oppfølging fra profesjonelle behandlere. NAV Klageinstans kan etter dette ikke se at den ankende part har forsøkt arbeidsrettede tiltak i tilstrekkelig grad. Han har ikke vært til arbeidsavklaring på flere år, og det er i tidligere tiltak ikke foretatt noen vurdering og konklusjon vedrørende hans inntektsevne. Det er kun i tilfeller hvor «åpenbare grunner» tilsier at det ikke er hensiktsmessig med arbeidsrettede tiltak at dette kan unnlates. Begrepet «åpenbare grunner» i folketrygdlovens 12-5 er et forholdsvis sterkt begrep, noe som medfører at det bare unntaksvis er aktuelt å fravike dette vilkåret. For personer som har mange år igjen til ordinær pensjonsalder praktiseres vilkåret strengt. Klageinstansen betviler ikke at den ankende parts helseproblemer medfører utfordringer i arbeidslivet, men vi kan ikke se at sakens opplysninger gir holdepunkter for å legge til grunn at det foreligger «åpenbare grunner» for at et godt tilrettelagt arbeidsrettet tiltak ikke er hensiktsmessig. Vi har forståelse for at ikke alle typer arbeid kan være aktuelt, men vil bemerke at en arbeidsavklaring vil kunne kartlegge hva som eventuelt er mulig og i hvor stor grad. Klageinstansen viser i denne forbindelse til at NAV rår over et bredt spekter av tiltak og virkemidler, og at det enkelte tiltak skal tilpasses den enkeltes forutsetninger for å delta. Klageinstansen kan videre ikke se at det foreligger andre åpenbare grunner til ikke å forsøke tiltak. Den ankende part har noe arbeidserfaring, og har tidligere selv gitt uttrykk for muligheter i flere ulike yrker. Han har også svært mange år igjen før han når ordinær pensjonsalder, noe som tilsier at en lengre avklaringsperiode kan bli nødvendig, eventuelt også i form av kompetansehevende tiltak. Når det gjelder prosessfullmektig sin henvisning til vedtaket av om avslag på arbeidsavklaringspenger, vil klageinstansen bemerke at vurderingen i dette ikke kan tillegges avgjørende vekt her. Klageinstansen foretar en selvstendig vurdering av saken. For øvrig vil klageinstansen bemerke at det er riktig at NAV Lokal i sin arbeidsevnevurdering av har konkludert med at ytterligere tiltak ikke er hensiktsmessig, men dette synes ikke begrunnet ut i fra den ankende parts helsetilstand.

7 Anke nr. 16/ Med hensyn til de anførte kjennelser, finner klageinstansen ikke at faktum i disse er så like vår sak at det tilsier omgjøring. I kjennelsen TØ hadde vedkommende forsøkt arbeidspraksis, og hadde et alvorlig psykisk lidelsestrykket med uttalt schizoidlengstelig/unnvikende personlighetsforstyrrelse. Kjennelsen TØ gjaldt også en person som hadde gjennomført hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak i form av opplæring i kontorfag, hvor tilstanden var så alvorlig at hun knapt klarte å ivareta sine daglige gjøremål. Sammenlignet med den ankende part fremstår beskrivelsene av tilstanden hans mindre alvorlig enn de aktuelle psykiske lidelsene i kjennelsene, i tillegg til at den ankende part ikke har forsøkt noen form for utprøving av arbeidsevnen i praksis. Kravet om å ha gjennomført hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak anses ikke oppfylt, jf Klageinstansen viser i denne forbindelse også til at det ikke er mulig å ta endelig stilling til omfanget av en eventuell varig nedsettelse av inntektsevnen før all hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak er avklart og forsøkt. Endelig uføregrad kan først fastsettes når alle hensiktsmessige tiltak er gjennomført. Inntil videre er det derfor ikke mulig å ta endelig stilling til om lovens minstekrav om 50 % tap i inntektsevnen er oppfylt i saken. Inntil hensiktsmessige tiltak er gjennomført, kan varig uføretrygd derfor ikke anses å være rett ytelse. NAV Klageinstans finner etter dette at det påankede vedtaket av er i samsvar med gjeldende regelverk og praksis." I brev av 7. juni 2016 til Trygderetten har ankemotparten anført: "Den ankende part v/ prosessfullmektig har i brev av kommet med merknader til saken. Prosessfullmektig viser til vedlagt ny erklæring fra lege C, datert , og vedlagt kopi av erklæring fra psykiater D, datert Til dette vil NAV Klageinstans bemerke at den nye erklæringen fra lege C i all hovedsak er gjentagelser av legens tidligere erklæringer. Erklæringen fra psykiater D er også hensyntatt av klageinstansen tidligere i saken. Klageinstansen vil for øvrig vise til dom fra Borgarting lagmannsrett avsagt , nr Faktum er i stor grad likt vår sak, der dommen gjaldt en mann med PTSD som følge av en traumatiserende oppvekst i utlandet. Vedkommende hadde vært til et arbeidsrettet tiltak, men uten å gjennomføre avklaring i praksis. I saken anbefalte både fastlegen og psykiater uføretrygd, men lagmannsretten kom til at hverken behandlingsvilkåret eller vilkåret om arbeidsrettede tiltak var oppfylt. Klageinstansen finner at likheten i faktum støtter vår konklusjon i denne saken. NAV Klageinstans kan ikke se at det har kommet inn nye opplysninger som medfører endring av vårt vedtak. Vi fastholder vedtaket av og viser til oversendelsesbrevet vårt av "

8 Anke nr. 16/ RETTENS BEMERKNINGER I 12-5 i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) er det fastsatt krav til hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak som vilkår for rett til uførepensjon. Bestemmelsen lyder: "Det er et vilkår for rett til uføretrygd at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre inntektsevnen. Med mindre åpenbare grunner tilsier at arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessige, kan uføretrygd bare gis dersom vedkommende har gjennomført eller har forsøkt å gjennomføre individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak uten at inntektsevnen er bedret. Når det skal avgjøres om et behandlingstiltak eller et arbeidsrettet tiltak er hensiktsmessig, legges det vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter. Det skal også legges vekt på om vedkommende kan få arbeid dersom han eller hun pendler eller flytter. Når det fremmes krav om uføretrygd, skal det dokumenteres at funksjonsevnen har vært vurdert av lege eller annet fagpersonell." Retten har ikke funnet grunnlag for å stadfeste det påankede vedtaket. Fra den medisinske dokumentasjon gjengis: I skriv av 8. juli 2013 til lege C uttaler spesialist i klinisk psykologi E: "Henvisningsdiagnose: Depresjon. Pasienten møtte til avtale hos meg den Han beskrev da selv ikke et ønske om behandling eller motivasjon for endring på noen som helst måte. Pasienten er en 38 år gammel mann. Fremstår som lett depressiv og har muligens en PTSD lidelse, men jeg får ikke tak et lidelsestrykk her gjennom samtalen jeg har hatt med ham. Gir god samtalekontakt og snakker godt norsk. Tilstanden hans oppfattes som svært lik da han var her i Han er passiv, isolerer seg og er ikke i yrkesmessig aktivitet på noen som helst måte. Han fremstår som passiv og lite interessert i endring i livssituasjonen sin. Oppfattes som relativt likegyldig til behandling av sine psykiske vansker. Han er orientert om at psykoterapi innebærer at han selv tar noe tak i livssituasjonen sin. Dette er han klar på at han ikke ønsker. Dette er også det samme han sa i Jeg ser således ingen grunn til å sette i gang et behandlingsregime for ham nå. Han ønsker ikke framover å komme seg tilbake i arbeid." Retten oppfatter det slik at det her blir beskrevet en nokså stasjonær tilstand mellom 2008 og Det framgår at har depressive symptomer. Dette forklarer samtidig ikke hvorfor over lang tid ikke har vært motivert for å gjøre noe med sin egen tilstand med sikte på å bli bedre. Det framgår videre at psykolog E ikke fant sikre holdepunkter for at hadde en PTSD-liknende tilstand. Psykolog fant heller ikke grunn til å gå videre med ytterligere diagnostisk utredning, da fordi virket helt bestemt i sin passivitet. I rapport av 20. oktober 2014 uttaler psykiater D:

9 Anke nr. 16/ "Henvisningsdiagnose , Depresjon monopolar INA. Han har møtt i alt 4 ggr hos undertegnede i perioden mai-oktober Han har tidligere vært gift med en kvinne fra [Land utenfor EØS], har ingen barn fra dette ekteskapet. Er nå samboer med en norsk jente, [ ], har 2 barn 3 år og 1 måned gamle. Mye krangling med samboer, lånt penger og sliter med økonomien. Hun kaster ham ut av huset, vurderer skilsmisse. Drikker litt alkohol, røyker mye. Pasienten har ingen yrkesutdanning. sluttet å arbeid for 7 år siden. Lav frustrasjonstoleranse, hissig, kommer lett opp i konflikt med mange (samboer, NAV). Lett aktiverbar angst, uro, indre spenning. Psykisk status presens ved oppstart: Våken, klar og orientert. Gråter under konsultasjon, virker fryktelig fortvilet, maktesløs. Klarer ikke å definere hvordan en kan hjelpe ham. Pasienten er en 40-år gammel mann. Fremstår som deprimert og viser symptomer som er forenlige med PTSD-lidelse med ganske stort lidelsestrykk den er forsterket av en kaotisk livssituasjon, spes. på hjemmebanen." Retten viser til at det at har "symptomer som er forenlige med PTSD-lidelse" ikke innebærer at han fyller de diagnostiske kriteriene for PTSD. Det er mulig at han har PTSD, men det er ikke foretatt noen tilstrekkelig nøye gjennomgang av de aktuelle symptomene i til i relasjon til kriteriene for en PTSD-diagnose. I rapporten heter det videre: "Snakker brukbar norsk og gir god samtalekontakt. Tilstanden hans oppfattes som kronifisert lite interessert i endring av sin livssituasjon. Oppfattes som relativt likegyldig til behandling av sine psykiske vansker." Om det legges til grunn at er "likegyldig til behandling", og dette ikke skyldes sykdom, skade eller lyte, vil ikke behandlingsvilkåret være oppfylt. Slik retten ser det, er det heller ikke grunnlag for å slå fast at behandling ikke vil bedre arbeidsevnen til, til tross for psykiater Ds vurdering om at han ikke er " psykologisk minded til behandlingsregime basert på psykoterapi. Den evt. behandlingen vil heller ikke bedre hans arbeidsevne." Retten har oppfattet det slik at da rapporten ble utarbeidet i oktober 2014 befant seg i en ganske håpløs situasjon med sine psykiske vansker og betydelig familiære/psykososiale problemer. Han hadde i lengre tid stilte seg likegyldig til psykologisk/psykiatrisk behandling. I lys av at tidligere hadde vært i arbeid er det etter rettens mening usikkert grunnlag for vurderingen fra psykiater D om at "Medikamentell behandling vil gjøre en mulig symptomlette, men ikke bedre hans arbeidsevner på sikt." Som nevnt var livet til ganske kaotisk da D foretok sin psykiatriske vurdering. Slik retten ser det framstår det forhastet å legge til grunn at var varig arbeidsufør i en situasjon der vanskelige psykososiale forhold ikke hadde bedret seg, og der det var muligheter for at han kunne få symptomlette gjennom psykiatrisk/medikamentell behandling. Psykiater D har gitt diagnosene F34.1 Dystymi og F43.1 PTSD. I epikrise fra hjerteavdelingen, [Sykehus Ø], datert 16. januar 2015 blir gitt diagnosene : I21.0 Akutt transmuralt hjerteinfarkt i fremre vegg. I10 Essensiell (primær) hypertensjon. Det heter ellers: "Høyt blodtrykk som ikke er medikamentelt behandlet. Påvist mild grad av OSAS (obstruktivt søvn apnoe syndrom). Depresjon og PTSD etter krig. Røyker 20/dag. Påvist okklusjon av midtre LAD, som ble åpnet i samme seanse med implantasjon av en DES (drug

10 Anke nr. 16/ eluting stent). Ecco cor : Bevart systolisk funksjon (EF 55%). Det er infarktsekvele i anterior region (apeks og distal septum og distal anterior veggen). Dilatert aortarot, må få vurdert thorakalaorta." I ny epikrise fra samme hjerteavdelingen av 8. april 2015 heter det: "Hypertensjon Innlagt Hjerteavdelingen med fremreveggs ST-elevasjon hjerteinfarkt Henvist til fysioterapi avdelingen/rehabiliteringsopplegg, kommer til kontroll ved poliklinikken i dag. Han opplyser at han røyker fortsatt, veier 110 kg, høyde er 185 cm. EF 49%, infarktsekvele apex, ingen klaffepatologi. Dilatert aorta ascendens underkant av 4 cm. Ved belastning får han ingen symptomer, det tilkommer ingen hjerterytmeforstyrrelse eller iskemiforandringer, han gir seg grunnet generell tretthet. Anbefaler røykestopp og riktig kosthold, og vektreduksjon." Fastlege C uttaler i erklæring av 31. mai 2015 at opplever " glemsomhet, tiltaksløshet, oppmerksomhetsvansker. Pasienten har gjennomgått hjerteinfarkt (akutt transmuralt hjerteinfarkt i fremre veggt ), påvist dilatert aorta ved hjerteavdelingen." Retten legger til grunn at konsekvensene av å ha gjennomgått et akutt hjerteinfarkt er høyst ulike fra person til person. Slik retten ser det, er ikke de fysiske og psykiske følgetilstandene som blir tilskrevet hjerteinfarktet godt beskrevet. "I det siste tungpustet smerter i bryst ved anstrengelse, lett sliten når han går korte distanser 200m." Retten kan ikke se at fastlegen har redegjort for om s oppgitte, reduserte gangdistanse, har noe med hjertefunksjonen hans å gjøre. Resultater av målt hjerte/lungekapasitet er ikke opplyst i denne erklæringen. "Pasienten har prøvd flere ganger med tilrettelagt arbeid, kurs i regi av NAV men klarte ikke å fungere p.g.a. depresjon, psykiske plager, oppmerksomhegsvansker, vanskelig å følge avtale, glemmer timene, konsentrasionsproblemer, irritabilitet. Pasienten p.g.a. psykiske plager klarte ikke gjennomføre arbeidsrelaterte tiltak i sin helhet." Fastlegen beskriver her et stort antall symptomer hos. Det er ikke redegjort for noen av symptomene, og dermed heller ikke hvor uttalte de er, hvor hemmende de er, og om behandling for noen av dem kunne være aktuelt, evt. om behandling har vært forsøkt. Slik retten ser det har ikke fastlegen gjort noen selvstendig vurdering av s ulike helseplager, og heller ikke gitt noen vurdering av s arbeidsevne utenfor hjemmet. Legen har ellers ikke uttalt noe om den sosiale funksjonsevnen til, eller i hvilken grad språkvansker og kulturelt betingede problemer eventuelt kan spille inn. I epikrise av 15. juli 2015 fra Hjerteavdelingen, [Sykehus Ø] heter det: "Det er utført CT aorta som viser "lett ectatisk ascenderende aorta" med størst diameter 42 mm altså kun lett dilatert." I skriv av 19. november 2015 uttaler fastlegen:

11 Anke nr. 16/ "Pasienten p.g.a. psykiske plager forverring av depresjon og ustabil angina etter hjerteinfarkt med aorta aneurisme kan ikke fungere med yrkesrelatert tiltak og hans tilstand vurderes 100% arbeidsufør." Fastlegen gir i skriv av 31. mai 2016 samme vurdering av arbeidsevnen til. Retten legger til grunn at status etter et gjennomgått hjerteinfarkt i seg selv ikke forklarer uførhet. Fastlegen kan ikke ses å ha gitt noen nærmere begrunnelse for hvorfor tilstanden gir uførhet. Ellers gjelder at opplysningen om at har ustabil angina ikke er dokumentert gjennom kontrollene på hjerteavdelingen ved [Sykehus Ø]. Det er videre dokumentert at han ikke har aortaaneurisme. Det er derimot påvist en meget moderat utvidelse av aorta (aortadilatasjon), som er noe annet enn aortaaneurisme (utposning på aorta). har vært til flere psykologiske og psykiatriske undersøkelser/vurderinger. Det framstår sannsynlig at han har en depresjon. Det har også vært nevnt at han kan ha Posttraumatisk stressyndrom/ptsd, men denne diagnosen er ikke bekreftet. Den fysiske helsen til er karakterisert ved meget liten fysisk aktivitet, lenge ubehandlet høyt blodtrykk, at han er storrøyker, overvektig og ellers har en noe uheldig lipidprofil. Disse negative faktorene må antas å ha bidratt til at han fikk et akutt hjerteinfarkt i januar Den hjertemessige funksjonen hans etter det gjennomgåtte infarktet er tilfredsstillende, men han har fortsatt en meget høy kardiologisk risikoprofil. I tillegg til sannsynlig depresjon har han også andre psykiske plager, som ikke har vært kartlagt i særlig detalj, grunnet s bevisste holdning til å avslå hjelp. Ellers synes hans psykiske helsetilstand å ha vært nokså stasjonær etter I tillegg til somatiske helseplager har han hatt store psykososiale og kanskje kulturelle og språklige vansker. For å få saken forsvarlig opplyst er det etter rettens mening nødvendig at det blir innhentet en spesialisterklæring med særlig sikte på å avklare om har en PTSD-tilstand og eventuelt i hvilken grad en slik tilstand hindrer mulighetene for bedring av arbeidsevnen gjennom behandling og/eller arbeidsrettete tiltak. Ankebehandlingen har etter dette ført til at det påankede vedtaket oppheves, og saken henvises til ny behandling i NAV. Sakskostnader har lagt ned påstand om at sakskostnader tilkjennes. Hvis kjennelsen er til gunst for den ankende part, skal retten etter trygderettsloven 29 (tidligere 25) pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte de nødvendige utgifter som saken har medført for den ankende part (sakskostnader). Avgjørelsen er til gunst for. Retten finner det rimelig at han fikk juridisk bistand i saken. Ankemotparten pålegges derfor å dekke nødvendige utgifter til slik bistand.

12 Anke nr. 16/ Advokat B har levert omkostningsoppgave på kr 29250, da slik at merverdiavgift inngår i dette beløpet. Retten har vært i tvil om det har vært nødvendig å utføre arbeid i det omfanget som salærkravet forutsetter, men har ikke funnet avgjørende grunner til å sette det ned. Kravet godtas.

13 Anke nr. 16/ S L U T N I N G: 1. Vedtak truffet av NAV Klageinstans den 3. november 2015 oppheves, og saken henvises til ny behandling. 2. NAV Klageinstans pålegges å betale sakskostnader med kr kronertjuenitusentohundreogfemti. Finn Gjone (sign.) Tormod Østensvik (sign.) Jan Harald Dobloug (sign.) Bekreftes for rettens administrator Therese Marie Nøwe Lea etter fullmakt