TRYGDERETTEN. Den 16. september 2016 ble denne ankesaken avgjort i Trygderettens lokaler i Oslo.

Transkript

1 TRYGDERETTEN Den 16. september 2016 ble denne ankesaken avgjort i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Biørn Bogstad, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator 2. Jan Harald Dobloug, medisinsk kyndig rettsmedlem Ankenr: 16/01156 Ankende part:, Oslo Prosessfullmektig: Advokat John Tuflått, Lillestrøm Ankemotpart: Statens pensjonskasse Saken gjelder: Spørsmål om vilkårene for rett til uførepensjon er oppfylt.

2 Anke nr. 16/ K J E N N E L S E: heretter omtalt som er født i Han tjenestegjorde som FN-soldat i perioden 31. oktober 1988 til 30. mai 1989, og var som en følge av det medlem i Statens pensjonskasse heretter omtalt som SPK. I april 2015 satte fram krav om uførepensjon fra SPK. Bakgrunnen var at han etter FNtjenesten utviklet psykiske plager. Disse var godkjent av NAV som en yrkesskade. Skadetidspunktet var satt til da avsluttet sin FN-tjeneste (kontingenten utløp, 30. mai 1989). I vedtak datert 5. oktober 2015 avslo SPK s krav om pensjon. Begrunnelsen var at det ikke var dokumentert at hans psykiske plager hadde gjort ham ufør mens han var i FN-tjenesten. Det var heller ikke dokumentert at det var hans psykiske plager som var årsaken til at han sluttet i stillingen som FN-soldat. Vilkårene for rett til en såkalt oppsatt uførepensjon var heller ikke oppfylt. mente han fylte vilkårene for rett til uførepensjon, og anket avslagsvedtaket inn for Trygderetten. Anken er datert 27. november Som en følge av s anke til Trygderetten har SPK i samsvar med trygderettsloven 13 forberedt saken for behandling i Trygderetten. Som et ledd i denne forberedelsen er det utarbeidet et oversendelsesbrev. I dette brevet er det redegjort for saksforholdet, partenes påstander og grunnlagene for dem. Oversendelsesbrevet er datert 2. mars SPK sendte ved brev av 2. mars 2016 en kopi av oversendelsesbrevet til for merknader. Han kom ikke med merknader til saken innen den fristen som var satt. Ankesaken med tilhørende dokumenter ble deretter oversendt Trygderetten for behandling. Dette skjedde ved SPKs brev av 11. april PARTENES PÅSTANDER OG PÅSTANDSGRUNNLAG Den ankende part har lagt ned slik påstand: "1. tilkjennes uførepensjon. 2. tilkjennes sakens dokumenter." Påstandsgrunnlaget kan kort sammenfattes slik: Det var s psykiske skader som gjorde at han måtte slutte i FN-tjenesten. Han hadde planer om å fortsette tjenesten i en ny kontingent, men dette gikk ikke på grunn av plagene. Plagene er godkjent som en yrkesskade, og det er disse som er årsaken til at i dag er ufør. Ankemotparten SPK har lagt ned slik påstand: "Statens pensjonskasses vedtak av stadfestes." Påstandsgrunnlaget kan kort sammenfattes slik:

3 Anke nr. 16/ Det er ikke sannsynliggjort at s sykdomsplager var årsaken til at han sluttet i sin medlemsberettigede stilling i SPK. Det går fram av de medisinske opplysningene at han fungerte normalt fram til 1999, selv om han hadde hyppige jobbskifter. Han har heller ikke rett til oppsatt uførepensjon, fordi han var medlem i SPK i mindre enn tre år. RETTENS SYN PÅ SAKEN Retten er kommet til at s anke ikke fører fram, og skal i den forbindelse bemerke: Med virkning fra 1. januar 2015 ble det innført et nytt uførepensjonsregelverk i lov om SPK. Det nye regelverket fins i SPK-loven kapittel 6, og kommer i sin helhet til anvendelse i s sak, siden han satte fram krav om uførepensjon fra SPK i april Spørsmålene som s sak reiser, kan oppsummeres slik: (1) Fyller vilkårene for rett til straks løpende pensjon, og (2) hvis nei, fyller han vilkårene for rett til oppsatt uførepensjon. Det er som "saksøker" som må bevis at vilkårene er oppfylt. Kravet til bevis er alminnelig sannsynlighetsovervekt, og en bevistvil vil gå ut over ham. Det er at det ikke kan utelukkes at vilkårene er oppfylt, er ikke nok til å etablere sannsynlighetsovervekt. Fyller vilkårene for rett til straks løpende pensjon? Etter SPK-loven 30 første ledd er det et vilkår for rett til uførepensjon at pensjonssøkeren setter fram krav om pensjon innen ti år etter at vedkommende "fratrådte med rett til hel eller delvis pensjon ". I et tilfelle som s er spørsmålet om rett til pensjon noe man tar stilling til i ettertid. Dermed må bestemmelsen etter rettens syn forstås slik at kravet om pensjon må settes fram innen ti år etter at medlemskapet opphørte. medlemskap opphørte 30. mai 1989 og kravet om pensjon ble satt fram i april Kravet er da satt fram etter utløpet av tiårsfristen, og skulle da så langt retten kan se, vært avvist. SPK har imidlertid behandlet s krav, og kommet til at det ikke er dokumentert at det var hans psykiske plager som var årsaken til at han forlot FN-tjenesten. Dermed var vilkåret i SPK-loven 27 første ledd ikke oppfylt. Av denne bestemmelsen går det fram at et medlem i SPK som helt eller delvis må fratre sin stilling på grunn av sykdom, skade eller lyte, har rett til uførepensjon. I dette ligger etter rettens syn både at sykdommen, skaden eller lytet må ha oppstått mens man var i den forsikrede stillingen, og at det var sykdommen, skaden eller lytet som var årsaken til at stillingen helt eller delvis måtte forlates. Fra dokumentasjonen i s sak gjengis: 16. februar 2012: Bekreftelse på operasjonelle hendelser ved tjeneste i UNIFIL, Libanon for MP-befal, fra generalmajor Robert B: "Mange av de tunge krigsaktivitetene som fant sted i mars og april dagene 1989 er å betrakte som noen av de verste i borgerkrigens historie. I denne meget vanskelige perioden gjorde MP-detachement sjefen en strålende jobb hvor han viste ansvar og tok initiativ, og holdt hodet kaldt og reagerte riktig i vanskelige situasjoner. Hans tjenesteuttalelse fra denne perioden understreker dette, samt hans evne til å vokse med oppgaven i vanskelige situasjoner.

4 Anke nr. 16/ En av de mest ekstreme hendelsene var også når personellet ved SURB (Senior UNIFIL Representative in Beirut), med sjt i spissen måtte evakuere (krysse) til den andre siden av "green line" (frontlinjen) og tilbake igjen etter ordre fra UNIFIL hovedkvarteret. Denne perioden i Beirut, vinteren, våren og sommeren 1989 var en av de mest krigsbelastede periodene i hele borgerkrigsperioden " Rettens kommentar: I redegjørelsen fra generalmajor B står det ikke referert til noen enkeltstående hendelse som har vært spesielt traumatisk. I redegjørelsen står at gjorde "en strålende jobb". Det fremgår ikke at avsluttet sin tjeneste før det var planlagt, eller at han var blitt syk under tjenestegjøringen. 24. september 2012: Spesialistuttalelse til NAV og SPK fra major/spes. klinisk psykologi og spes. arbeids- og organisasjonspsykologi A: Det fremgår at psykolog A har hatt en omfattende medisinsk dokumentasjon tilgjengelig, men denne er ikke er vedlagt saken. "Etter verneplikten jobbet han som plattformkoordinator i SAS på Fornebu fram til han reiste ut. Han hadde og samme jobb etter tjenesten i Libanon. Før tjenesten var hans psykiske og fysiske helse god. Hans personlige stil kan ha gjort ham noe mer sårbar enn en som var flinkere til dette (kjenne på og gi uttrykk for egne følelser), men han har ut fra de vurderinger som er gjort der helt klart fungert normalt og til det (?). Han har til tider hatt et høyt alkoholforbruk Han er tatt en gang for promillekjøring. Han har fått foreskrevet odorm og Valium flere ganger i tidsrommet etter Senere går han over til Sobril, et annet angstdempende benzodiazepin. Ved starten av vår kontakt i november 2011 har han utviklet en avhengighet av dette. Han klarer å seponere dette i forkant av at han skal inn til behandling på Modum høsten 2012." Psykolog A beskriver deretter 5 episoder som har opplevd som spesielt dramatiske. "Ved dimisjon fra FN-tjeneste fyller han ut en egenerklæring og gjennomgår en legeundersøkelse. Legen anfører ingen sykdommer, men skriver ang. psykiske problemer: "Mange sterke opplevelser pga. krigføringen i Beirut OBS." Han selv angir på egenerklæringen at tjenesten har vært nokså lett og at han føler seg frisk. I samtalene med undertegnede forteller han at han i tiden like etter hjemkomst utvikler aggresjon, unnvikelse/isolasjon, apati, konsentrasjonsvansker, søvnproblemer, engstelse og en følelse av å være verdiløs. Han gikk til bake til sin gamle jobb på SAS, men måtte slutte der fordi ha ikke klarte å konsentrere seg. Symptomene nevnt over debuterte ganske umiddelbart etter hjemkomst. De beskrives også av psykolog C og psykiater D i journalnotater fra Han beskriver en rekke av kjennetegnene til symptomer som knyttet til PTSD. Han blir noe bedre utover i april (2005), men ønsker fortsatt behandlingshjelp fra forsvaret. Her nevnes at plagene kan være forenlige med diagnosen F62.0 Vedvarende personlighetsforandring etter katastrofale hendelser. Det stilles diagnosene dystymi (F34.1) og panikkangst uten agorafobi (F41.0).

5 Anke nr. 16/ Han vurderes for PTSD ved SMT (regionale stressmestringsteam), men fyller ikke kriteriene. Prognosen beskrives som usikker. har hatt en ganske hyppig kontakt med helsetjenestene og angir alvorlige symptomer. Han har fått en rekke medisiner av lindrende karakter, og vært i to kortvarige behandlingsopplegg, begge ved Forsvarets stressmestringsteam. Våren 2012 får han vite at han innvilges et opphold på Modum fra august 2012 til november 2012 for å få behandling for PTSD. Han er i skrivende stund innlagt der. Han sliter med å erkjenne hvor ille det står til med ham, og også tilbudt ham et nytt opphold med samme behandling neste år. Det er uvanlig og sier følgelig mye om hvor mye han sliter. Etter hjemkomsten gikk det to år før han var på "track". Han jobbet i SAS Det varte i mellom 6 mnd og ett år. Han sleit med å konsentrere seg og kom ofte for seint. Han sluttet derfor i jobben. Senere har han jobbet i 1,5 til 2 år mellom hvert jobbskift. I 2003 beskrives hans tilstand i et journalnotat fra Diakonhjemmet som en "livsstilssykdom etter mye jobbing i destruktivt miljø med dop, fyll og materialisme og mangel på verdier. Dessuten setter han sine plager i sammenheng med sine opplevelser i Beirut." Det er et mønster at han reagerer kraftig når det stilles spørsmål ved om hans plager kan ha sammenheng med andre forhold enn utenlandstjenesten, noe u.t. er forpliktet til å undersøke i forbindelse med vurderinger til diagnoser og erklæringer. Jeg har imidlertid inntrykk av at det handler mer om en indignasjon, oppgitthet og manglende tillit til andre enn at hans problemer har sin årsak i andre forhold enn UNIFIL-tjenesten. Pasienten fyller i dag kriteriene for PTSD. Pasienten fyller kriteriene for denne diagnosen (F62.0 Vedvarende personlighetsendring etter katastrofal livshendelse). Den synes å treffe bedre enn PTSD PTSD og vedvarende personlighetsendring er egentlig gjensidig ekskluderende. I min oppfatning passer F62.0 best i dette tilfellet. Det har ikke fremkommet at han har et alkoholforbruk eller andre opplevelser (fra barndom eller senere) som kan forklare disse symptomene. Jeg vurderer det slik at han ikke hadde utviklet disse plagene dersom han ikke hadde vært utsatt for de påkjenninger han opplevde i Libanon. Tjenesten synes å være den altoverveiende årsak til hans nåværende tilstand. Det synes å være langt større enn 50% sannsynlighet for at hendelsene i Libanon er årsaken til hans plager i dag. plagene har vart lenge, de oppsto umiddelbart etter hjemkomst, og har forverret seg med tiden. Jeg vurderer det slik at han ikke hadde noen psykisk lidelse før tjenesten." Av medisinske opplysninger i saken foreligger kun (riktignok en meget fyldig) erklæring fra spes. klinisk psykologi og spes. arbeids- og organisasjonspsykologi A. Av denne erklæringen går det fram at han har hatt tilgang til omfattende medisinsk dokumentasjon. Intet av dette ligger ved saken. Således er det ingen førstehånds medisinske opplysninger i perioden fra mai 1989 til Det savnes også legeopplysninger (journal) fra 2005 og fremover, og epikrise fra Modum bad. Grunnen til at slike opplysninger savnes, er at

6 Anke nr. 16/ psykolog A har sannsynliggjort at har vært tildekkende når det gjelder egne plager ved hjemkomst i mai/juni Da svarte han at han følte seg frisk. Psykolog A har redegjort for at dette kunne være et tildekkende svar. I tillegg skriver psykologen at s plager " oppsto umiddelbart etter hjemkomst". På bakgrunn av utviklingen av s helsetilstand etter hjemkomst, og de plagene han etter hvert fikk, kan han ha "sluttet i FN-tjeneste" som følge av sin helsetilstand. Det er imidlertid ikke dokumentert at sluttet før det som var planlagt. Det vil si det synes som om gikk kontraktstiden ut. Dermed har han ikke sannsynliggjort at han måtte fratre sin medlemspliktige stilling i SPK som følge av sine helseplager. Til dette kommer at det av saksdokumentene går fram at hadde en rekke arbeidsforhold etter hjemkomsten, selv om disse ser ut til å ha vært kortvarige. Dette siste taler uansett for at må sies å ha vært i stand til å skaffe seg annet høvelig arbeid, og er noe som etter SPK-loven 27 første ledd diskvalifiserer for uførepensjon. Fyller vilkårene for rett til oppsatt uførepensjon? Svaret på spørsmålet er etter rettens vurdering nei. En oppsatt pensjon kan forklares som en pensjonsrett som er tjent opp på grunn av at man tidligere har vært medlem i SPK, og som utløses etter at medlemskapet er opphørt. Et grunnleggende vilkår for rett til en slik pensjonsrett er at man hadde en opptjeningstid (medlemskapstid) i SPK på minst tre år da medlemskapet opphørte. Dette følger av SPK-loven 23 første ledd, jf. 27 femte ledd. fyller ikke vilkåret. Hans medlemskap i SPK startet opp 31. oktober 1988 og opphørte 30. mai Dette gir en medlemstid på sju måneder. Det er ikke dokumentert at han har vært medlem i noen andre tjenestepensjonsordninger som SPK har inngått avtale om overføring av pensjonsrettigheter med, og han kan da ikke få oppsatt uførepensjon. * * * Oppsummert har retten etter dette kommet til at verken fyller vilkårene for rett til straks løpende eller oppsatt uførepensjon fra SPK. Hans anke har da ikke ført fram. Det påankede vedtaket blir som en følge av det å stadfeste. Sakskostnader har lagt ned påstand om at retten skal pålegge klageinstansen å tilkjenne ham "sakens dokumenter". Retten antar det gjengitte er en feilskrift, og at meningen har vært å legge ned påstand om at klageinstansen skal erstatte de kostnadene har hatt i forbindelse med ankesaken for Trygderetten. Etter trygderettsloven 29 første ledd kan han få medhold i en slik påstand bare dersom rettens avgjørelse er til gunst for ham. Rettens avgjørelse er ikke det, og han kan da ikke få erstattet sine sakskostnader av SPK etter trygderettsloven 29 første ledd.

7 Anke nr. 16/ S L U T N I N G: Statens pensjonskasses vedtak av 5. oktober 2015 stadfestes. Biørn Bogstad (sign.) Jan Harald Dobloug (sign.) Bekreftes for rettens administrator Else Mathiassen etter fullmakt