TRR Trygderetten Kjennelse DATO: DOKNR/PUBLISERT: TRR STIKKORD: Ftrl. 8-4

Transkript

1 TRR INSTANS: DATO: Trygderetten Kjennelse DOKNR/PUBLISERT: TRR STIKKORD: Ftrl. 8-4 SAMMENDRAG: SAKSGANG: Ankenr: 02/ Sykepenger, jf. ftrl Den ankende part, en kvinne på 34 år, ble sykmeldt fra 30. mai 2001 grunnet depresjon og slitenhet. Trygdeetaten vedtok å stanse sykepengene f.o.m. 4. september Vedtaket var begrunnet med at det ikke var sannsynlig at det var sykdom som var årsak til funksjonsnedsettelsen, men en arbeidsmessig konflikt. Retten viste til RTVs rundskriv til ftrl Retten viste også til TRs kjennelse av 23. oktober 1997 i ankesak TRR Retten sluttet seg til den lovforståelse som kom til uttrykk i kjennelsen, og bemerket at rundskrivet også synes å harmonere godt med denne lovforståelsen. Retten la til grunn at den ankende part ble sykmeldt fra 30. mai 2001 under diagnosene depresjon og slitenhet. Videre la retten til grunn at sykmeldingene har hatt sammenheng med konflikter på arbeidsplassen. I tråd med den lovforståelse som ble lagt til grunn måtte retten da ta stilling til om den ankende parts helsemessige plager i hele eller deler av den aktuelle periode hadde manifestert seg i et så klart sykdomsbilde at rett til sykepenger forelå. Retten fant at den ankende part pga. reaktiv depresjon og angst var arbeidsufør i en periode etter at sykepengene ble stanset. Retten var av den oppfatning at de psykiske plagene var alvorligere enn kun reaksjoner på et konfliktfylt arbeidsmiljø. Retten kom til at hun i tidsrommet 4. september november 2001 fylte vilkårene for rett til sykepenger. Delvis omgjøring. PARTER: Ankende part: AP, X. Prosessfullmektig: Advokatfirmaet OsloAdvokatene AS v/ advokat Kjell Ivar Moland, Oslo. Ankemotpart: Fylkestrygdekontoret i Oslo, Oslo. FORFATTER: 1. Roger Spidsberg, rettsfullmektig, rettens administrator. 2. Anne Brit Westerheim, medisinsk kyndig rettsmedlem. Saken gjelder: Anke over vedtak om stans av sykepenger, jf. lov om folketrygd 8-4. Etter rådslagning og stemmegivning ble det avsagt slik Kjennelse: AP er født i Hun ble sykmeldt fra 30. mai Etter forhåndsvarsling traff trygdekontoret 30. august 2001 vedtak om stans av sykepenger fra og med 4. september AP påklaget dette vedtaket. Fylkestrygdekontoret stadfestet imidlertid stansvedtaket ved sitt vedtak av 5. april Dette vedtaket ble påanket til Trygderetten ved ankeerklæring av 14. mai Fylkestrygdekontoret har prøvet det påankede vedtaket på nytt, og foretatt saksforberedelse i samsvar websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftsok?txt=text&button=%a0+s%d8k+%a0&emne1=trr &emne2=&emne3=&emne4=&instans=&dato=&publisert=& 1/6

2 med trygderettsloven 13. Som et ledd i denne forberedelsen har fylkestrygdekontoret utarbeidet et oversendelsesbrev til Trygderetten med en fremstilling av saksforholdet og partenes anførsler. Oversendelsesbrevet er datert 22. august Ankesaken ble oversendt Trygderetten ved ekspedisjon av 30. september I forbindelse med oversendelsen opplyste fylkestrygdekontoret at AP hadde fått oversendelsesbrevet til uttalelse ved dets brev av 3. september 2002, men at hun ikke hadde uttalt seg til saken. Hennes prosessfullmektig, advokat Kjell Ivar Moland, oppga imidlertid i brev til fylkestrygdekontoret av 11. mars 2003 at han ikke hadde mottatt gjenpart av oversendelsesbrevet. I brev til retten av samme dag beklaget fylkestrygdekontoret det inntrufne. Samtidig henstilte fylkestrygdekontoret retten om å stille behandlingen av ankesaken i bero i påvente av merknader fra prosessfullmektigen. Advokat Moland kom så med sitt tilsvar i brev av 24. mars Det saksforholdet som er lagt til grunn, er i det vesentlige følgende: AP er 34 år gammel. Hun er født og oppvokst i X. Hun har en samboer, men ingen barn. Av utdannelse har hun grunnskole, samt ettårig husstellinje og ettårig omsorgslinje fra videregående skole. Hun har dessuten fagbrev som husmorvikar. Etter å ha arbeidet som husmorvikar og barnehageassistent i en periode frem til 1993, ble hun utsatt for en trafikkulykke og hun pådro seg whip-lash. Hun fikk så tilbud om omskolering, og hun utdannet seg til legesekretær. Etter å ha tatt denne utdannelsen arbeidet hun som legesekretær i noen måneder, før hun igjen begynte å arbeide i barnehage. Hun ble i 1996 ansatt i administrasjonen i bydel Z i X. Her arbeidet hun på sentralbord og i ekspedisjonen. I 1998 begynte hun som byutvalgssekretær samme sted. Det følger av sakens opplysninger at AP så tok initiativ til en omorganisering på arbeidsplassen, og at det etter hvert tilkom en arbeidskonflikt. I anamnese fra psykiater Anne-Regine Føreland av 22. november 2001 heter det: «De fikk en ny avdelingssjef, det skjedde mye, det ble mye mas og baksnakking, og alle de tre seksjonene som sorterte under samme avdelingssjef fikk problemer. Denne vanskelige situasjonen pågikk i 1 år. Hun forteller at hun elsket jobben hun hadde og at hun lærte mye, og det var derfor vanskelig for henne å gi slipp på den. I etterdønningene til konfliktene har hun angivelig fått høre av avdelingssjefen at hun «ikke har gjort god jobb», mens politikerne skal være av den oppfatning at hun har «gjort en meget god jobb.» Uansett kan hun ikke gå tilbake til denne stillingen, men hun har tilbud om andre stillinger i bydelen eller i kommunen.» AP ble sykmeldt fra 30. mai 2001 under diagnosene depresjonsfølelse og slitenhet. Hun ble 50 prosent friskmeldt fra 1. februar 2002 og 80 prosent fra 1. mars Fra 1. april 2002 er hun helt friskmeldt. Sakens medisinske opplysninger er oppsummert slik i fylkestrygdekontorets oversendelsesbrev: «I legeerklæring fra Berit Holten av gis den ankende part diagnosene «depresjonsfølelse» og «slitenhet». Videre fremholdes bl.a: «Hun har tidligere hatt sykem.perioder pga utbrenthet og slitenhet i forhold til jobb. En del konflikter på arb.plass uten at det er direkte rel til henne. Oppsøkte meg nå fordi hun var helt tom og bare gråt. Har det ellers bra skal gifte seg til høsten. Forsøkt samtaler med sjef/bedriftshelsetjenesten. Foreløpig fortsatt 100% arb.ufør. Testet på MADRS, ikke depressiv, slik at med.beh er uaktuell.» I erklæring fra dr. Holten av fremholdes bl.a: «Hun har hatt betydelige psykiske plager i forbindelse med arbeidet. Da hun oppsøkte meg følte hun seg helt tom og utslitt. Hun var tiltaksløs, gråt mye og hadde akutte episoder med klassisk angst. Imidlertid har jeg ikke funnet noe grunnlag for å starte noen behandling av dette websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftsok?txt=text&button=%a0+s%d8k+%a0&emne1=trr &emne2=&emne3=&emne4=&instans=&dato=&publisert=& 2/6

3 i form av f.eks antidepressive midler fordi jeg har oppfattet det som at hun først og fremst trengte ro og hvile og tenke seg om mht det å finne annet arbeid. [...] Hun er fortsatt 100% arbeidsufør i sin nåværende stilling, og jeg vil innstendig be om at sykepengerettighetene blir utvidet til hun får klarlagt en ny arbeids-situasjon.» I erklæring av uttaler dr. Holten bl.a: «Jeg har hatt kontakt med henne en god del ganger pga dette over lengre tid. Hun har i perioder følt seg helt utslitt av problemene. Hun har til tider hatt mye muskulære spenninger i rygg og nakke med periodevis hodepine (dette har ikke vært så stort problem i det siste). Da hun oppsøkte meg i juni følte hun seg svært nedbrutt; hun var sliten, sov masse, følte seg tiltaksløs og var urolig. Jeg testet henne som jeg vel har angitt på MADRS og fant ikke grunnlag for noen form for antidepressiv behandling. Hun scorer likevel mye på enkelte områder; tristhet, nedstemthet, uro og manglende interesse for omgivelsene. Hun har hatt klare angst-anfall som har vært relatert til arbeidssituasjonen bl.a på møte med bedriftshelsetjenesten der hun har fått hjertebank, følelsen av å ikke få puste og fornemmelsen av å falle utfor et stup. Dette har hun aldri opplevd tidligere og er blitt virkelig skremt av det.» I erklæring fra spesialist i psykiatri Anne-Regine Føreland av fremholdes bl.a: «Pas. ble deprimert på grunn av konflikt på arbeidsstedet, men er nå på vei ut av depresjonen. Hun scorer lavt på MADRS. Hun ser fremover, og kan få jobb andre steder i kommunen. Hun er naturlig indignert over der hun nærmest opplevde som trakassering på sitt arbeidssted. Pas. lider imidlertid ikke av noen form for alvorlig psykisk sykdom nå, verken i form av angst, depresjon eller annen psykopatologi. Ut fra en psykiatrisk vurdering er pas. å anse som fullt arbeidsfør.» Det følger av de foreliggende opplysninger omkring APs sykefraværshistorikk at hun også tidligere har hatt sykmeldingsperioder grunnet symptomer på angst og depresjon. DEN ANKENDE PART - AP v/ prosessfullmektigen, har lagt ned påstand om at det påankede vedtaket omgjøres. I ankeerklæring har advokat Moland lagt ned slik påstand: «Anken innebærer således krav om etterbetaling av sykepenger i perioden 3. september 2001 til 1. april 2002, justert i forhold til endringer i sykmeldingsgraden.» Som begrunnelse for denne påstanden har prosessfullmektigen i hovedsak anført følgende: «APs sykdom springer ut fra en konflikt på arbeidsplassen. I tilknytning til dette viser trygdekontoret til to avgjørelser i Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden hvor det bl.a. heter at: «Når det foreligger en konflikt på arbeidsplassen, er det vanligvis forbundet med sterkt ubehag å møte de personer som er motparter i konflikten. Det vil da være mye som taler for at et fravær i en slik situasjon skyldes dette ubehaget.» Det vil anføres at slike generelle betraktninger ikke kan danne grunnlag for slutninger om hvordan det forholder seg i en konkret situasjon. Selv om dette vil kunne være tilfelle i mange saker, kan det ikke tjene som begrunnelse for at det i en konkret sak ikke foreligger en sykdomstilstand. Det vil dessuten anføres at de påberopte kjennelsene er om lag 10 år gamle, og at man generelt i dag vektlegger konflikter på arbeidsplassen sterkere.» Og videre: «Ut fra det som er anført ovenfor må man legge til grunn at det forelå en sykdom hos AP og at websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftsok?txt=text&button=%a0+s%d8k+%a0&emne1=trr &emne2=&emne3=&emne4=&instans=&dato=&publisert=& 3/6

4 denne har medført at hun var arbeidsufør også i tiden etter 3. september Vilkårene i folketrygdloven 8-4 første ledd var således oppfylt,...» ANKEMOTPARTEN - fylkestrygdekontoret, har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtaket stadfestes. I oversendelsesbrevet har fylkestrygdekontoret vist til Rikstrygdeverket rundskriv til 8-4 i folketrygdloven. Fylkestrygdekontoret har videre anført blant annet følgende: «Fylkestrygdekontoret finner det ut fra de medisinske opplysningene i saken ikke sannsynliggjort at det er funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom som er årsaken til at den ankende part ikke har vært i arbeid. Det fremgår med all mulig tydelighet at utgangspunktet for situasjonen er en arbeidskonflikt. En arbeidskonflikt kan selvsagt utløse psykisk sykdom, men det er ikke forhold som tyder på at dette er tilfelle her. Behandlende lege beskriver den ankende part som sliten og at hun har behov for å holde seg borte fra arbeidet og vurdere annet arbeid. Det er angitt lav score på MADRS, noe som også er resultatet fra undersøkelse hos spesialist i psykiatri. Det er således ikke gjort noen klare sykdomsfunn som kan forklare arbeidsuførhet. Vi vil understreke at det ved arbeidskonflikter må vurderingen av om det foreligger sykdom være relativt streng, jfr. den ovenfor gjengitte praksis fra Ankenemnda og Trygderetten. Vi er ikke enige med prosessfullmektig i at denne praksisen nå skulle være irrelevant fordi man ser annerledes på konflikter på arbeidsplassen. Det skal også understrekes at rett til sykepenger er avhengig av at man er ufør til ethvert yrke, ikke bare til det arbeidsforhold man faktisk har på sykmeldingstidspunktet. Vi vil subsidiært anføre at dersom man skulle anse at den ankende part har en sykdom som medfører uførhet, kan hun bare anses ufør i forhold til sitt aktuelle arbeidsforhold og ikke til ethvert arbeid.» RETTENS BEMERKNINGER: Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) har i 8-4 regler om arbeidsuførhet som vilkår for rett til sykepenger. Bestemmelsens første ledd lyder: «Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger.» Retten vil bemerke: Det er et sentralt vilkår for rett til sykepenger at den funksjonsnedsettelsen som ligger til grunn for arbeidsuførheten klart skyldes sykdom eller skade, jf. 8-4 som er gjengitt ovenfor. Det er altså ikke tilstrekkelig at vedkommende er arbeidsufør. I første ledd siste punktum er det presisert at sosiale eller økonomiske problemer og lignende ikke gir rett til sykepenger. I Rikstrygdeverkets rundskriv til folketrygdloven 8-4, sist endret i mars 2000, heter det blant annet: «Fravær som i realiteten har sin årsak i konflikter på arbeidsplassen gir ikke rett til sykepenger. Men også her kan særlige belastninger, eller særlige disposisjoner hos den enkelte, gi tilstander som bør kunne kalles sykdom. Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden har i kjennelsene nr. 15/92 og 30/91 uttalt følgende: «I tilfeller der sykmelding kommer som en følge av en arbeidskonflikt, finner nemnda at vurderingen av hvorvidt arbeidsuførheten skyldes sosiale problemer eller arbeidsuførhet på websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftsok?txt=text&button=%a0+s%d8k+%a0&emne1=trr &emne2=&emne3=&emne4=&instans=&dato=&publisert=& 4/6

5 grunn av sykdom må vurderes strengere enn ellers. Lovens krav er at man på grunn av sykdom skal være ute av stand til å utføre arbeid. Når det foreligger en konflikt på arbeidsplassen, er det vanligvis forbundet med sterkt ubehag å møte de personer som er motparter i konflikten. Det vil da være mye som taler for at et fravær i en slik situasjon skyldes dette ubehaget. Vedkommende kan i så fall være fullt ut i stand til å utføre et arbeid, og er således ikke «arbeidsufør på grunn av sykdom.» For at det skal kunne utbetales sykepenger, må det dokumenteres både at det omtalte ubehag har gått over i en tilstand som kan betegnes som sykdom, og at denne sykdommen setter vedkommende ut av stand til å utføre sitt arbeid. Allmenne problemer i forbindelse med konflikter på arbeidsplassen er ikke arbeidsuførhet i folketrygdlovens forstand.» I Trygderettens kjennelse av 23. oktober 1997 i ankesak TRR uttalte retten blant annet: «Det skal innledningsvis bemerkes at sykdom kan oppstå i enhver livssituasjon og hva som er den sykdomsutløsende faktor er ikke avgjørende i forhold til retten til sykepenger. Dette gjelder også ved en arbeidskonflikt. Spørsmålet er imidlertid om det foreligger en sykdomstilstand, jf En arbeidskonflikt er generelt ofte preget av sterke interessemotsetninger der f.eks. kollektivt fravær fra arbeidsplassen kan være et virkemiddel uten at det foreligger sykdom. Situasjonen kan også oppleves så ubehagelig og belastende for den enkelte at man av den grunn er fraværende. I nærværende sak har flertallet av de ansatte vært involvert i konflikten. Etter rettens oppfatning vil det i en slik situasjon være vanskelig å skille de fraværsutløsende faktorer fra hverandre. Årsaksforholdet kan være sammensatt av både yrkes-, sosiale og helsemessige sider. I tidligere folketrygdlov 3-2 er det blant annet fastslått at retten til sykepenger er betinget av at funksjonsnedsettelsen klart skyldes sykdom. I foreliggende tilfelle kan retten ut fra de foreliggende opplysninger ikke se at den ankende parts helsemessige plager har manifestert seg i et så klart sykdomsbilde at rett til sykepenger foreligger. Det skal understrekes at vurderingen av om det foreligger sykdom må være relativt streng der det foreligger en situasjon hvor det kan være grunnlag for vikarierende motiver for fravær. Dette kommer også klart frem av tidligere folketrygdlov 3-2 der lovgiver har fastslått at arbeidsuførhet som skyldes blant annet sosiale, økonomiske eller andre livsproblemer ikke gir rett til sykepenger. Retten er kommet til at den ankende parts tilstand ikke anses å gå inn under sykdomsbegrepet i tidligere folketrygdlov 3-2, første ledd.» Retten i foreliggende sak kan slutte seg til den lovforsåelse som kommer til uttrykk i foranstående kjennelse. Nevnte kjennelse gjaldt riktignok 3-2 i tidligere folketrygdlov, men bestemmelsen er videreført i ny folketrygdlov 8-4. Retten bemerker for øvrig at også Rikstrygdeverkets rundskriv til 8-4 synes å harmonere godt med denne lovforståelsen. Retten legger til grunn at AP ble sykmeldt fra 30. mai 2001 under diagnosene depresjonsfølelse og slitenhet. Videre legger retten til grunn at sykmeldingene har hatt sammenheng med konflikter på arbeidsplassen. Sykepengene ble stanset fra og med 4. september 2001, mens hun av behandlende lege var sykmeldt frem til 1. april 2002 de siste to månedene var hun delvis sykmeldt. I tråd med den lovforståelse som det er gitt uttrykk for i det foregående, må retten da ta stilling til om APs helsemessige plager i hele eller deler av den aktuelle periode hadde manifestert seg i et så klart sykdomsbilde at rett til sykepenger forelå. Retten finner at sykmeldingen av AP fra 30. mai 2001 var adekvat begrunnet i erklæringer fra behandlende lege, Berit Holten. Sykmeldende lege har foretatt flere personlige undersøkelser av AP. Retten viser til erklæring fra behandlende lege, datert 29. august 2001, hvor det blant annet uttales: websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftsok?txt=text&button=%a0+s%d8k+%a0&emne1=trr &emne2=&emne3=&emne4=&instans=&dato=&publisert=& 5/6

6 «Hun har hatt betydelige psykiske plager i forbindelse med arbeidet. Da hun oppsøkte meg følte hun seg helt tom og utslitt. Hun var tiltaksløs, gråt mye og hadde akutte episoder med klassisk angst.» Retten viser også til erklæring fra behandlende lege av 4. september 2001, hvorfra siteres: «...jeg har beskrevet at hun har fått klare psykiske problemer i forbindelse med dette utover det helt vanlige en kan forvente i en slik sak.» Retten finner at AP ut fra behandlende leges beskrivelser må anses å ha vært arbeidsufør på grunn av reaktiv depresjon og angst også i en periode etter at sykepengene ble stanset, 4. september Retten er av den oppfatning at hennes psykiske plager var alvorligere enn kun reaksjoner på et konfliktfylt arbeidsmiljø. Retten forstår psykiater Anne Regine Førelands uttalelse i samme retning. I uttalelsen, som ble skrevet etter samtale med AP 22. november 2001, sies det blant annet at pasienten ble deprimert grunnet arbeidskonflikt, men at hun nå er på vei ut av depresjonen. Overlege Føreland oppgir videre at AP nå, altså ultimo november 2001, ikke lider av noen form for alvorlig psykisk sykdom, hverken i form av angst, depresjon eller annen psykopatologi. Retten er etter dette kommet til at AP i tidsrommet 4. september november 2001 fylte vilkårene for rett til sykepenger. Anken har etter dette delvis ført frem, og det påankede vedtaket blir å omgjøre. Saksomkostninger: Prosessfullmektigen har nedlagt påstand om saksomkostninger med kr ,80 inkl. mva. Etter trygderettsloven 25 første ledd skal retten pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte de nødvendige utgifter som saken har medført for den ankende part, hvis kjennelsen er til gunst for vedkommende. Kjennelsen er til gunst for AP, og retten anser at det for henne har fremstått som nødvendig å søke juridisk bistand i sakens anledning. Ut fra sakens art finner retten at et salær av en størrelse som det påståtte går utover godtgjørelse av det arbeidet som har vært nødvendig i anledning saken. Hertil er prosessfullmektigens påstand bare delvis tatt til følge. Retten bestemmer således at fylkestrygdekontoret skal dekke APs saksomkostninger med kr inkl. mva. SLUTNING: 1. Fylkestrygdekontorets vedtak av 5. april 2002 omgjøres, slik at AP kjennes berettiget til sykepenger etter lov om folketrygd i tidsrommet 4. september november Fylkestrygdekontoret pålegges å dekke nødvendige utgifter i anledning ankesaken med kr femtentusen kroner inklusive merverdiavgift. Sist oppdatert 25. september 2013 websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftsok?txt=text&button=%a0+s%d8k+%a0&emne1=trr &emne2=&emne3=&emne4=&instans=&dato=&publisert=& 6/6