TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 3. juni 2011 i Trygderettens lokaler i Oslo.

Transkript

1 TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 3. juni 2011 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Audun Rosenvinge, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator 2. Henning Robert Aanes, medisinsk kyndig rettsmedlem Ankenr: 11/00548 Ankende part:, X Ankemotpart: NAV Klageinstans Oslo og Akershus, Oslo Saken gjelder: Anke over vedtak om avslag på krav om uførepensjon, jf. folketrygdloven 12-5.

2 Anke nr. 11/ K J E N N E L S E:, født i 1953, satte den 15. mai 2009 fram krav om uføreytelse fra folketrygden. NAV Forvaltning Ski avslo kravet i vedtak av 13. januar Etter klage ble vedtaket stadfestet av NAV Klageinstans Oslo og Akershus i vedtak av 2. november har anket dette vedtaket inn for Trygderetten ved erklæring av 9. desember 2010, jf. skriv av NAV Klageinstans Oslo og Akershus har vurdert det påankede vedtaket på nytt i samsvar med trygderettsloven 13, men har ikke funnet grunn til å endre vedtaket. NAV Klageinstans Oslo og Akershus har forberedt saken for behandling i Trygderetten og har utarbeidet et oversendelsesbrev med en framstilling av saksforholdet og partenes anførsler. Oversendelsesbrevet er datert 28. januar har fått tilsendt kopi av oversendelsesbrevet med frist for å uttale seg. Ankesaken ble sendt til Trygderetten 28. februar Retten har senere mottatt skriv av 24. mars 2011 fra s behandlende psykiater. Dette er forelagt ankemotparten, som har returnert saken med sine merknader i skriv av 12. april 2011, herunder gitt ny begrunnelse for sitt standpunkt. Det er deretter innkommet skriv av 6. mai 2011 fra psykiateren. NÆRMERE OM SAKENS BAKGRUNN Det siteres fra ankemotpartens oversendelsesbrev: "Ankende part er kvinne 57 år gammel, ugift. Det er ikke opplyst om forsørger ansvar for barn under 18 år. Vedrørende utdanning er det opplyst om videregående skole, og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Vedrørende arbeidsforhold er det opplyst at ankende part arbeidet ved Y bibliotek som medhjelper fra august 1972 til juli Videre at hun arbeidet som bibliotekar fra august 1977 mai Stønads historikk: Sykepenger: Rehabiliteringspenger: Arbeidsavklaringspenger: foreløpig t.o.m " Vedrørende s arbeidshistorie framgår at hun var ansatt i full stilling som bibliotekar. Retten forstår opplysninger fra arbeidsgiveren slik at hun var 50 prosent sykmeldt fra sommeren 1984 til våren Fra høsten 1993 til høsten 2002 hadde hun i hovedsak permisjoner uten lønn, 100 prosent det siste halve året, og ellers gradert 50 prosent eller 80 prosent. Det framgår av saken at permisjonene hadde sammenheng med omsorgsoppgaver for foreldre. Ved gjeninntreden i full stilling opplevde hun belastninger på grunn av endringer i arbeidet og mangel på faglig oppdatering, spesielt innen IKT. Hun fikk etter hvert enklere oppgaver med bokoppsetting, som ekstrahjelp m.v., og det kom til konflikt. Det ble iverksatt opplæringstiltak, uten å lykkes. ble sykmeldt

3 Anke nr. 11/ juli Hun fikk oppfølging, herunder i sykmeldingsperioden, uten at man fant en løsning i tråd med arbeidsgivers behov og hennes ønsker. I saken foreligger erklæring av 14. februar 2009 og 24. desember 2010 fra s fastlege, B. Videre foreligger erklæring og uttalelser fra hennes behandlende psykiater, C, datert 8. april 2009, 19. november 2009, 11. februar 2010, 24. mars 2011 og 8. mai Saken har også vært forelagt NAVs samarbeidende spesialist i psykiatri, Shahram Shaygani, som har avgitt erklæring av 19.november har bipolar sykdom, diagnostisert i 1973, i en alder av 20 år. Hun arbeidet da i bibliotek. Hun avsluttet Statens bibliotekarskole på slutten av 70-tallet. ble behandlet med samtaler og medikamentelt med Litium og Tegretol hos psykiater C fra 1980 til Senere har hun vært regelmessige hos psykiateren for kontroller av medisinering, og for øvrig til konsultasjon ved behov. Det kommer frem at s tilstand i en lang periode har vært stabil, sykdomsmessig sett. Ifølge fastlegen har hun imidlertid hatt maniske perioder, sist i 2008, også med en kortvarig psykose. Samarbeidende psykiater refererer at hun hadde en depressiv periode fire år tidligere. Behandlende psykiater C gir uttrykk for at s kroniske sykdom til det siste ikke har vært til hinder for arbeid i noen grad, men at hun er svekket og nå ikke klarer mer. Tidsforløpet er ikke angitt, men han beskriver redusert fysisk kapasitet, svimmelhet og svekket hukommelse og konsentrasjon. Dessuten skjelving, vansker med å finne ord, og smerter og stivhet i korsryggen. Han uttaler at dels på grunn av allmenn svekkelse, dels medisinering gjennom ca 30 år, og selvsagt hennes grunnlidelse, er det etter hvert blitt klart at hun ikke lenger kan delta i noen form for yrkesaktivitet. Han framhever for øvrig at hun dissimulerer og har helt urealistiske forventninger til seg selv. Våren 2011 uttaler psykiateren at s plager er forverret siste år, og framstår nå avkreftet, mager, sliten og virker klinisk syk. Hun har også en hypoparatathyroidisme under utredning. Han mener det er indikasjon for å forsøke nedtrapping av litiummedisineringen, da det kan ha inntrådt bivirkninger. Dette krever imidlertid at alle ytre påvirkninger i form av økt stress minimeres. Han mener at krav om å gjennomføre attføringstiltak således er medisinsk uforsvarlig, og opplyser 6. mai 2011 at han har avstått fra å gå videre med nedtrappingen så lenge NAVs krav om dette er uavklart. Psykiateren uttaler ellers at han, som før, mener ikke vil kunne profitere på attføringsforsøk. I yrkeslivet vil hun bryte sammen, om hun overhodet lar seg plassere. Det framgår at behandlingen av skjer i nært samarbeid med hennes fastlege, som også gir uttrykk for at hun er varig inntektsufør. NAVs samarbeidende psykiater legger i sin erklæring til grunn at har en alvorlig kronisk lidelse, som trenger langvarig behandling og oppfølging slik har fått. Behandlingen anses optimal. Han merker ingen kognitiv svikt hos henne, dog uten å teste dette. Psykiateren finner ikke at lidelsen er årsak til uførheten. vurderes til å ha en utbrenthetsfølelse som er sterkt knyttet til forholdene på arbeidsplassen. Han opplever henne som en psykologisk sårbar kvinne som tåler lite stress og påkjenninger, og mener hun trenger bistand til å komme i en annen arbeidssituasjon der hun

4 Anke nr. 11/ føler seg verdsatt, respektert og trygg. Hun vurderes da til å kunne klare å fungere i det minste i en redusert stilling. På forespørsel fra Trygderetten har ankemotparten opplyst følgende om tiltak for i perioden med arbeidsavklaringspenger fra folketrygden: "Ankemotparten har forespurt den ankende parts bostedskontor vedrørende erfaringene så langt i perioden med arbeidsavklaringspenger. Det ble fra bostedskontoret opplyst følgende: "Hun har vært til inntakssamtale ved attføringsbedrift. Hun står som søkt inn til kurs og oppstart 18. mai. Tiltaket er dermed ikke startet." Vedrørende kurset så ble det opplyst at dette er ett 8 ukers kurs for avklaring av arbeidsevne. Ankende part gjennomførte inntakssamtale med attføringsbedriften den , jf. dok. 4 i elektroniske lagrede dokumenter. Ankemotparten har fra hjemmesiden til attføringsbedriften hentet følgende informasjon: "Veivalgskurs: Målsetting for kurset er avklaring i forhold til yrkesvalg og arbeidsevne. For å avklare yrkesvalg tar vi utgangspunkt i en anerkjent karriere-veiledningsmodell (CIP). Modellen fokuserer på fire hovedelementer: Kunnskap om seg selv, kunnskap om mine valgmuligheter, problemløsningsstrategier og mine tankemønstre. Kurset går over åtte uker. De fire første ukene er en temadel hvor hovedfokus er på områdene karrierekartlegging, motivasjon og mestring. Så følger en fire ukers praksisdel med arbeidstrening på bedriften. Det er ca 14 deltakere på hvert kurs. Kurset er basert på gruppeundervisning og gruppeprosesser, men innholder også flere individuelle veiledningssamtaler. For at hver enkelt skal komme nærmere målet sitt, er mye avhengig av den enkeltes aktivitet og initiativ." PARTENES ANFØRSLER Den ankende part,, anfører i ankeerklæringen blant annet at hun ikke kan se at verv kan sammenlignes med arbeidet på biblioteket. Det er ingen stor jobb, men inspirerende og lærerik, og gir følelsen av å bidra med noe positivt. Hun betegner arbeidet på biblioteket de siste årene som en tøff sjauejobb som brøt henne ned. Hun redegjør ellers for situasjonen som omsorgsperson for sine foreldre, sist moren som var svært syk hele tiden og sengeliggende i 5 år. Moren døde i opplever at dataopplæringen på biblioteket ikke var tilstrekkelig, særlig fordi hun ikke fikk særlig anledning til å øve. Hun savnet at en person kunne tatt seg litt spesielt av henne. peker ellers på at eneste begrunnelse for avslaget er at hun ikke har vært på arbeidsrettede tiltak. Hun anfører at hun ikke har forstått at dette var et absolutt krav, og at hun aldri har nektet dette eller annet arbeid.

5 Anke nr. 11/ føler seg utslitt, utmattet og nedslitt, får gjort lite og arbeider sent. Aller mest er hun redd for ryggen. Det vises for øvrig til ankeerklæringen i sin helhet. Ankemotparten, NAV Klageinstans Oslo og Akershus, har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtak stadfestes, og anfører her: "NAV Klageinstans legger til grunn at ankende part ble i vedtak av 26. november 2009 innvilget rehabiliteringspenger til og med 30. april Ytelsen rehabiliteringspenger ble fra 01. mars 2010 konvertert til arbeidsavklaringspenger. Det fremgår av vedtak datert 03. august 2010 at arbeidsavklaringspenger ble innvilget til og med 31. januar 2011, videre fremgår av vedtak datert 20. januar 2011 at arbeidsavklaringspenger er innvilget til og med 31. januar Ytelsen tidsbegrenset uførestønad opphørte fra og med 01. mars 2010, slik at et virkningstidspunkt kan ikke fastsettes etter 01. mars Kravet om uføreytelser skal derfor behandles etter reglene for varig uførepensjon. NAV Klageinstans legger videre til grunn at ankende part har diagnosen bipolar lidelse diagnostisert i 1973, samt diagnosen hypotyreose. Begge diagnosene er adekvat behandlet, over en årrekke. Videre er det opplyst om at ankende part opplever at hukommelsen er blitt merkbart svekket de siste årene, samt at hun har utviklet en skjelving i begge hender. Det er også opplyst om smerter i korsryggen samt stivhet. I saken foreligger det erklæringer fra behandlende spesialist C som har gitt uttrykk for at ankende part ikke vil fylle kravene til nytt arbeids- attføringstiltak selv ikke i meget begrenset omfang. Han er også av den oppfattning at ankende part er 100 % ufør. Spesialist i psykiatri dr. Shahram Shaygani uttalt at ankende part er å anse som optimalt behandlet med god kontakt med sin fastlege og psykiater. Dr. Shaygani gav i motsetning til dr. C uttrykk for at ankende part burde hjelpes til annen type arbeidssituasjon, der hun kan føle seg verdsatt, respektert og trygg. Dr. Shaygani uttaler at han oppfatter at ankende part ville klare å fungere, i det minste i redusert stilling. Rådgivende lege har i sin vurdering sluttet seg til den vurdering som Dr. Shaygani gav. NAV Klageinstans slutter seg til denne vurdering. Ankende part har ikke forsøkt individuelt tilpasset arbeidsrettet tiltak. NAV Klageinstans viser til folketrygdloven 12 5 første ledd annet punktum, hvor det fremgår at med mindre åpenbare grunner tilsier at arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessige så kan rett til uførepensjon bare oppnås i tilfeller hvor arbeidsrettede tiltak er forsøkt uten at inntektsevnen er bedret. NAV Klageinstans kan ikke se at det foreligger forhold som tilsier at det er åpenbart uten hensikt å forsøke individuelt tilpasset arbeidsrettet tiltak. NAV Klageinstans finner at ankende part ikke fyller vilkåret i folketrygdloven 12-5 første ledd annet punktum.

6 Anke nr. 11/ NAV Klageinstans mener det således er fortidlig å ta stilling til om vedkommende har fått nedsatt sin funksjonsevne med hovedårsak i varig sykdom, jf. folketrygdloven 12-6, samt fortidlig å ta stilling til om inntektsevnen er nedsatt med minst 50 % på grunn av funksjonsnedsettelse som skyldes varig sykdom, jf. folketrygdloven NAV Klageinstans Oslo og Akershus finner etter dette at det påankede vedtaket av 02. november 2010 er i samsvar med gjeldende regelverk og praksis." Etter vurdering av senere innkomne opplysninger, anfører ankemotparten i skriv av 12. april 2011: "Vedrørende brevet fra dr. C datert , hvor han skriver følgende: "Pasienten er kjent fra tidligere. Hennes sak ligger nå i trygderetten. Nå er det imidlertid dukket opp nye momenter: Hennes plager er forverret det siste året. Hun har mer smerter, særlig i ryggen, føler seg trettere, mer sliten og svakere enn på lenge. Hun har også gått noe ned i vekt. Dette kan skyldes Lithiummedisineringen. Denne, som hun har brukt jevnlig i 30 år, kan ha forårsaket en hypoparathuroidisme som kan ha gitte en imbalanse i Na/k forholdet med mulig benskjørhet til følge." Ankemotparten registrerer at dr. C opplyser at medisinen Lithium, benyttet av ankende part gjennom 30 år kan være årsak til at ankende parts angir større smerter i ryggen, føler seg trettere, mer sliten og svakere enn på lenge, samt at hun har gått noe ned i vekt. Ankemotparten oppfatter dette slik at beskrivelsen beror primært på subjektive forhold hos ankende part. Slik ankemotparten tolker dr. C så mener han at Lithiummedisineringen kan ha gitt part diagnosen hypoparathyoidisme som kan ha medført en imbalanse i Na/K forholdet med mulig benskjørhet tilfølge. Dr. C spesifiserer ikke om denne hypoparathyoidisme med imbalanse i Na/K forholdet er påvist. Det fremgår heller ikke at benskjørhet er påvist. Dr. C skriver videre: "Vi har tidligere forsøkt en nedtrapping av Lithium, men dette har resultert i en viss oppspilthet som KAN ha blitt mistolket som residiv av grunnsykdommen. Det er derfor indikasjon for å trappe ned hennes Lithiumdose med dette for øye. Nedtrappingsplan kan ha blitt oppfattet som sykdom og ikke som et abstinenssymptom." Ankemotparten bemerker til dette at Dr. C slår fast at nedtrapping av Lithium er forsøkt tidligere og at dette resulterte i en viss oppstemthet hos ankende part. Dr. C opplyser at denne oppspilthet hos ankende part KAN ha blitt mistolket som tilbakefall av grunnsykdommen. Det antydes av dr. C at nedtrappingsplan kan ha blitt oppfattet som sykdom og ikke som et abstinenssymptom. Dr. C opplyser ikke om årsaken til at det hefter slik usikkerhet knyttet til hvordan tidligere forsøk på nedtrapping av Lithium ble tolket. Ankemotparten tolker dette slik at den omtalte oppspilthet ble tolket som tilbakefall av grunnsykdommen og at

7 Anke nr. 11/ forsøk med nedtrapping opphørte. Slik vi oppfatter Dr. C er det i hvert fall nå indikasjon for å gjøre ett nytt forsøk for å trappe ned ankende parts Lithiumsdose. Dr. C opplyser videre: "Dette krever imidlertid at alle ytre påvirkninger i form av økt stress minimeres. Det er derfor ikke tilrådelig at hun begynner på et yrkesrettet kurs før tidligst til høsten. Som jeg tidligere har pekt på er en slik yrkesrettet attføringstiltak kontraindisert fra et medisinsk synspunkt, men dette er ikke blitt vektlagt hos NAV. Nå løper vi en viss risiko for benbrudd ved for eks. løft og likeså en ny runde med manisk utvikling. Det synes likevel indisert å minske lithionitdosen, da dette som nevnt kan gi henne varige skader. Vi må holde nøye regnskap med utviklingen av hennes totale helse i månedene som kommer og bare håpe at det går bra, men å forlange av henne på det nåværende tidspunkt at hun skal ut i noen form for arbeidsrettet kurs kan være direkte livsfarlig." Ankemotparten oppfatter dr. C dit hen at han nå, på bakgrunn av ankende parts opplysninger om ryggsmerter, tretthet/slitenhet/svakhet og noe vekt reduksjon, har funnet det nødvendig med en nedtrappingsplan knyttet til Lithium, et medikament ankende part har benyttet i 30 år. Vi oppfatter ham slik at han hevder nåværende bruk av Lithium kan gi ankende part varige skader. Det må fra vår side forutsettes at denne nedtrapping er noe dr. C iverksetter, selv om dette ikke er noe som eksplisitt uttales i brevet. Ved en slik nedtrapping kreves det i følge dr. C at alle ytre påvirkninger i form av økt stress minimeres for ankende part. Det er påpekt en viss risiko for benbrudd ved f. eks. løft og likeså en ny runde med manisk utvikling. Anke motparten bemerker at det så vidt vi kan se ikke er påvist benskjørhet, men selvfølgelig aksepterer vi påstanden om at det foreligger en viss risiko ved alle former for aktivitet. Dr. C har slik han selv påpeker tidligere gått i mot forsøk med yrkesrettet attføring for ankende part, situasjonen nå er i følge dr. C imidlertid langt mer alvorlig ved at han erklærer at et arbeidsrettet kurs for ankende part kan være direkte livsfarlig. Ankemotparten oppfatter dr. C dit hen at all medisinsk behandling på nåværende tidspunkt ikke kan anses som forsøkt i tilstrekkelig grad." Under henvisning til dette, samt opplysningene om planlagt attføringstiltak som nevnt ovenfor under sakens opplysninger, anfører ankemotparten videre i skrivet: "Ankemotpartens vurdering av tiltaket så langt er at det planlagte tiltaket synes å være formålstjenlig for å få avklart eventuell restarbeidsevne. Ettersom ankende part var i møte med attføringsbedriften og erklæringen fra Dr. C er datert antar vi at Dr. C er i noen grad informert om det planlagte tiltak og tidsrommet for gjennomføringen. Ankemotparten må imidlertid påpeke at dr. C i sitt brev av 24. mars 2011 erklærer at det er forbundet med direkte livsfare for ankende part og delta i et arbeidsrettet tiltak. Han uttaler at arbeidsrettet tiltak ikke kan gjennomføres tidligst før til høsten.

8 Anke nr. 11/ Basert på den sterke begrepsbruken hos dr. C finner ankemotparten å måtte legge tilgrunn konklusjonen til dr. C, selv om den er basert på symptom angivelser fra ankende part, og ikke er videre underbygget med noen faktiske funn." Ankemotparten har etter dette opprettholdt sitt standpunkt, men endret begrunnelsen for avslaget, og uttaler: "Ny begrunnelse: Ankemotparten legger tilgrunn at det i henhold til dr. C er forbundet med direkte livsfare for ankende part å delta i ett arbeidsrettet tiltak grunnet at ankende part må gjennomgå en nedtrapping i sin bruk av medikamentet Lithium. Unnlates slik nedtrapping står ankende part i fare for å bli påført varige skader. Ankemotparten viser til folketrygdloven 12 5 første ledd første punktum hvor det oppstilles vilkår om at ankende part må ha forsøkt all hensiktsmessig behandling for å bedre inntektsevnen. Ankemotparten vurderer at ankende part på nåværende tidspunkt ikke kan anses å ha forsøkt all hensiktsmessig medisinsk behandling og må således gjennomføre dette jf. folketrygdloven 12-5 første ledd, første punktum." RETTENS BEMERKNINGER har hatt arbeidsavklaringspenger fra , det tidspunkt da flere midlertidige stønader under uførhet, herunder tidsbegrenset uførestønad, ble erstattet av slik ytelse. Retten er enig med ankemotparten i at det den skal ta stilling til, er om vilkårene for varig uførepensjon er oppfylt. Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd 12-6 har regler om de medisinske vilkår og krav til årsakssammenheng for rett til uførepensjon. Ifølge bestemmelsen er det et vilkår at vedkommende har varig sykdom, skade eller lyte. Når det skal avgjøres om det foreligger sykdom, legges det til grunn et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Sosiale eller økonomiske problemer gir ikke rett til pensjon. Videre må den medisinske lidelsen ha medført en varig funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den utgjør hovedårsaken til nedsettelsen av inntektsevnen. Folketrygdloven 12-5 stiller krav om gjennomgått hensiktsmessig behandling og attføring (arbeidsrettede tiltak). Uførepensjon kan i utgangspunktet bare gis dersom slike tiltak er gjennomført eller forsøkt. Når det gjelder arbeidsrettede tiltak skal slike forsøkes med mindre det åpenbart ikke er hensiktsmessig. Det framgår av bestemmelsen at når det skal avgjøres om et behandlings- eller attføringstiltak er hensiktsmessig, legges det vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter. Det skal også legges vekt på om vedkommende kan få arbeid dersom han eller hun pendler eller flytter.

9 Anke nr. 11/ Etter folketrygdloven 12-7 er det et vilkår for rett til en uføreytelse at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) er varig nedsatt med minst halvparten. Folketrygdloven 12-7 annet ledd lyder: "Ved vurderingen av hvor mye inntektsevnen er nedsatt (hvor høy uføregraden er) skal inntektsmulighetene i ethvert arbeid som vedkommende nå kan utføre, sammenlignes med de inntektsmulighetene som vedkommende hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod. Når inntektsmulighetene vurderes, skal det legges vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter på hjemstedet og arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid. Det skal tas hensyn til all pensjonsgivende inntekt når inntektsevnen vurderes." Etter folketrygdloven første og andre ledd tilstås hel uførepensjon dersom vedkommende har tapt hele sin inntektsevne. Ved delvis inntektsuførhet på minst 50 prosent, tilstås gradert ytelse. Ankemotparten har avslutningsvis i saken gått bort fra å påberope seg krav om arbeidsrettede tiltak som begrunnelse for avslaget. Under henvisning til behandlende psykiaters opplysninger, anføres det nå at ikke har gjennomgått all hensiktsmessig behandling. Retten forstår dette slik at ankemotparten mener hun etter behandling vil kunne ha muligheter for å lykkes med arbeidsavklarende tiltak. Retten er kommet til et annet resultat enn ankemotparten, og vil bemerke: Retten vil peke på at har en mangeårig, alvorlig kronisk lidelse. Hun har vært tungt medisinert med Litium og andre stemningsstabiliserende medikamenter i hvert fall ca. 30 år. Sykdommen har vært stabil i mange år, dog med depressive og maniske, til dels psykotiske episoder. Litium har mulige bivirkninger fra nyrer, skjoldbruskkjertel og biskjoldbruskkjertler, og ved for høye doser kan skjelvinger, tretthet og en lang rekke andre bivirkninger oppstå. Også Tegretol har potensielle bivirkninger over tid. Situasjonen må nøye overvåkes da området for minimumsdose for virkning og maksimumsdose med fare for bivirkninger, er meget smalt. Retten finner ikke grunnlag for NAVs samarbeidende psykiaters uttalelse om at det ikke framkommer opplysninger om at s tilstand ikke er forverret de senere år. Erklæringen fra denne framstår også ellers, etter rettens mening, som ufullstendig for en tilfredsstillende vurdering av s inntektsevne, og retten legger betydelig vekt på vurderingene fra s behandlende psykiater gjennom en årrekke. Tross rimelig kontroll, er det klart ikke problemfritt å leve med en slik grunnsykdom og medisineringen av den, som har gjort. Retten finner det ekstraordinært at hun har klart å utøve yrkesaktivitet over så lang tid som tilfellet er, også i kombinasjon med krevende omsorgsoppgaver de senere år. Dette kan blant annet bero på hennes ukritiske vurdering av egne krefter, og hun framstår da heller ikke som uvillig til fortsatt å gjøre forsøk i arbeidslivet. Retten finner det uansett høyst forstålig at hun over tid er sterkt svekket som beskrevet og framhevet av behandlende psykiater.

10 Anke nr. 11/ Det er på det rene at fikk belastninger i forbindelse med gjeninntreden i fullt arbeid på bibliotek, men retten finner det ikke tvilsomt at hennes grunnsykdom og følgene av den, er hovedårsaken til hennes uførhet. Retten finner ikke grunnlag for at opplysningene om justering av medikasjon og nærmere avklaring av s totale helsemessige situasjon, innebærer behandling som vil bedre hennes muligheter til videre deltakelse i det ordinære arbeidsliv. har for øvrig mangeårig, ensidig yrkeserfaring som bibliotekar, og er uansett ikke egnet til tungt fysisk arbeid. Undersøkelse og eventuelt behandling for tyroideaforstyrrelse og paratyroideaforstyrrelse er etter rettens mening i seg selv uten avgjørende betydning for vurdering av inntektsevnen. Slike tilstander er alvorlige, men lar seg undersøke og behandle ganske greit. Retten er kommet til at må anses helt, varig inntektsufør, og at vilkårene for full uførepensjon fra folketrygden er oppfylt. Anken har etter ført fram, og det påankede vedtak omgjøres.

11 Anke nr. 11/ S L U T N I N G: Vedtak truffet av NAV Klageinstans Oslo og Akershus den 2. november 2010 omgjøres slik at kjennes berettiget til full uførepensjon fra folketrygden. Audun Rosenvinge (sign.) Henning Robert Aanes (sign.) Bekreftes for rettens administrator Else Mathiassen etter fullmakt