Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Transkript

1 Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

2 Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften og veiledere: Andre Pasient henvist fra fastlege Spesialisthelsetjenester på DPS Gjøres av spesialister i sentralt inntak

3 Organisering inntak LDPS Sentralt Inntak på LDPS rettighetsvurderer alle eksterne henvisninger fordeler videre til seksjonene Sentralt Inntak består av 3 erfarne spesialister (+ sosionom for TSB) Daglig gjennomgang og vurdering av henvisninger Raskere Tilbake - eget inntaksteam: pasienter rettighetsvurderes ikke (husk å oppgi arbeid/ sykepengerettigheter)

4 Rettighetsvurderinger Alle regler krever en skjønnsmessig tolkning Stor variasjon mellom DPS - psykiske tilstander gir et større tolkningsrom enn mange somatiske tilstander Vurderingene skal være legitime begrunnes ut i fra forhold som er innenfor lovgivningen og veilederen DPS mottar også andre kryssende styringssignaler fra myndighetene: Kapasitet skal ikke vektlegges i vurderingene samtidig som fristbrudd skal ikke forekomme

5 Henvisninger til Lovisenberg DPS Antall henvisninger i 2014: Over 5000 (inkl. fritt sykehusvalg). Prognose for 2015: Vesentlig økning Har et opptaksområde med høy sykelighet mht rusavhengighet og alvorlige psykiske lidelser Ofte komplekse og sammensatte tilstander som ikke passer inn i veilederen for prioriteringer Høyt antall pasienter på TPHU og dom til TPH Har organisert tjenestene for å være best mulig tilpasset behovet i befolkningen (utvikling av ambulante og polikliniske tjenester)

6 Vilkår 1: Nytte Ny prioriteringsforskrift: 2 vilkår for rett til nødvendig helsehjelp Pasienten skal ha forventet nytte av helsehjelpen At evidensbasert/nyttig behandlingsform finnes Bedre pasients livslengde eller livskvalitet med en viss varighet At tilstanden forverres uten helsehjelp eller at behandlingsmuligheter forspilles ved utsettelse av helsehjelpen Pasientens egen forståelse og motivasjon

7 Ny prioriteringsforskrift: 2 vilkår for rett til nødvendig helsehjelp Vilkår 2: Kostnadseffektivitet De forventede kostnadene skal stå i rimelig forhold til tiltakets effekt Er behandling utprøvd, er adekvat behandling gitt? Ikke bare antall konsultasjoner og tid, men også spesifikk behandling for tilstander Prioritering internt i spesialisthelsetjenesten mellom døgnbehandling og poliklinikk

8 Ny prioriteringsforskrift: Viktig endring Alvorlighetskriteriet tatt ut av rettighetsvurderingen; flyttet til fristvurderingen Konsekvenser for de alvorligst syke pasientene? Hva er intensjonen til lovgiver for endringen? Hvordan skal nyttekriteriet vurderes opp mot alvorlighet unngå forverring? Vurdering av nytte mht tidligere behandlingsforsøk? Organiseringen av tilbudet på LDPS kan forebygge at de dårligste pasientene blir prioritert ned

9 Funksjonsfall Hvor raskt? Varighet? Alvorlighet skal vurderes mht hastegrad/fristfastsettelse TSB: Tap/risiko for tap av arbeid og/eller meningsfylte aktiviteter vektlegges Alder Komorbide tilstander Kompliserer og gjør mer alvorlig Kan pasienten nyttiggjøre seg behandling nå?

10 Individuelle forhold: Alvorlighet forts. Traumereaksjoner Utgangspunkt: støttende tiltak i primærhelsetjenesten. Symptomnivå, IKKE alvorlighet av hendelsen PTSD som tilstand ikke beskrevet i prioriteringsveilederen Personlighetspatologi Ikke med som egen tilstand i prioriteringsveilederen Symptomdiagnoser?

11 Gode henvisinger (hva trenger Sentralt inntak på LDPS)? Nye pasienter: Symptombeskrivelser; hvilke symptomer, grad av alvorlighet, når oppstått, varighet, funksjonsfall som medfølger Rus; type, omfang og evt. funksjonsfall

12 Gode henvisninger (hva trenger Sentralt inntak på LDPS)? Relevante bakgrunnsopplysninger Tidligere behandling? Effekt? Kognitiv fungering, evne til samtale, «psychologically minded»? Vurdering av tilstand eller ønske om behandling?

13 Gode henvisninger (hva trenger Sentralt inntak på LDPS)? Kroniske pasienter: Årsak til ny henvisning; forverring av tilstand (hva, hvordan)? NAV? Oversikt over tidligere behandlinger? Effekt? Er anbefalte tiltak fra tidligere epikrise fulgt opp hvordan har det fungert? Hvilke tiltak har vært forsøkt i primærhelsetjenesten hvordan har det fungert?

14 Gode henvisninger (hva trenger Sentralt inntak på LDPS)? Klar bestilling; vurdering, uttalelse, diagnose, behandling? Pasientens ønske og behov? Henvisers behov for å kunne bistå pasienten? Eks. vurdering av tilstand for å kunne søke ytelser vs. behandling (pasienten er ikke kognitivt i stand til behandling) Pasientens egen motivasjon

15 Forslag til henvisning fra NPF Mal for hvilke opplysninger henvisningen bør inneholde Personopplysninger Navn, adresse, fødselsnummer, telefon Nærmeste pårørende inkludert barn Fastlege Når barn/ungdom henvises må der i tillegg fremkomme navn - på foresatt og hvem som har foreldreansvar, hvem de bor hos, søsken, hvilken skole/ barnehage de går på Barn over 16 år skal som hovedregel selv gi samtykke (link pas. rettloven 4.4) Hastegrad (ø-hjelp/akutt, avrusning, poliklinikk, døgn) og bestilling (utredning og/ eller behandling og evt. hvordan). Hva aktualiserer en henvisning nå? Tilstandsbildet nå (obs særlig alvorlig psykisk lidelse, vold, suicid, rus Symptomer Funksjon Tentativ diagnose Behandling hos henviser (utredning, undersøkelser, behandling og resultatet av disse) Bakgrunnsopplysninger Sykehistorie inkludert tidligere behandling Medisinske og medikamentelle opplysninger som pasient har oppgitt * Pasientens ressurser, ønsker og behov Annen pågående behandling Behov for tolk Andre hjelpeaktører nå (barnevern, nav, boligkontor, familiekontor). Hvor omfattende de ulike punktene bør beskrives vil avhenge av hvor mye kunnskap henviser har om pasienten og dennes situasjon, og hva som må anses som «nødvendige og relevante» opplysninger for mottager av henvisningen. Der det i henvisningen vil være riktig å inkludere svært sensitive opplysninger, bør det drøftes med pasienten hvorledes dette skal formuleres. * Psykologer skal ikke gjøre konkrete vurderinger av medisinske forhold. Imidlertid vil det være relevant for mottaker av henvisning å få opplysninger pasienten oppgir om egen somatiske helsetilstand. Relevante opplysninger kan være om fastlege eller annet medisins personell har utredet/vurdert pasienten, om pasienten bruker medisiner eller om pasienten oppgir somatiske plager knyttet til sin lidelse.