Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne

Transkript

1 Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Publisert Sist endret

2 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering av helsetjenester er blant annet det lovmessige grunnlaget for prioritering av som henvises til spesialisthelsetjenesten. De skal bidra til at de pasientene som trenger det mest, skal komme raskest til den riktige helsehjelpen. Prioriteringsveilederne Reviderte prioriteringsveiledere skal tas i bruk fra 1. november De er revidert for å være i samsvar med endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og endringene i prioriteringsforskriften som trer i kraft samme dato. Alle som har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, skal nå få rett til nødvendig helsehjelp med en juridisk bindende frist for når helsehjelpen seinest skal starte. Prioriteringsveilederne skal bidra til økt forståelse av prioriteringsvilkårene og mer lik praktisering av dem. Målet er at pasientrettighetene blir oppfylt i lik grad uavhengig av hvor pasientene bor og uavhengig av hvilken sykdom de har. Prioriteringsveilederne er ment å dekke % av problemstillingene som tas opp i henvisninger til fagområdene, men alle henviste skal uansett vurderes. Veilederen skal være en beslutningsstøtte for dem som vurderer henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Veilederen gir råd om tildeling av rettighetsstatus og om maksimumsfrist for start helsehjelp for de pasientene som tildeles «rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten». Arbeidet med revisjonen av prioriteringsveilederne Helsedirektoratet har samarbeidet med fagmiljøene i de regionale helseforetakene (RHF-ene), fastleger og brukerrepresentanter om å revidere veilederne for rettighetstildeling og fristfastsettelse innenfor 33 fagområder i spesialisthelsetjenesten. Arbeidet med prioriteringsveilederne har foregått i grupper, en for hvert fagområde. Arbeidsgruppene har bestått av spesialister fra hvert RHF innen det aktuelle fagområdet, spesialister fra et annet fagområde, fastlege og brukerrepresentanter. Spesialisten fra annet fagområde, fastlegen og brukerrepresentanten har vært avgjørende for vurderingene på tvers av fagområder, samarbeidet mellom fastlegene og sykehusene, og brukernes perspektiver på prioritering og kvalitet. I tillegg har gruppelederne fra arbeidsgruppene deltatt i arbeid med å harmonisere anbefalingene på tvers av fagområder. Arbeidsgruppene laget en liste over tilstander, eller kliniske bilder, som de mente ville dekke de vanligste henvisningene innenfor hvert fagområde. Deretter ble hver tilstand systematisk vurdert i forhold til ulike dimensjoner av hovedvilkårene i prioriteringsforskriften (forventet nytte og kostnadseffektivitet ved vurdering av rettighet, og alvorlighet og hastegrad ved vurdering av frist). For å sikre at alle vilkår og dimensjoner ble vurdert og dokumentert, måtte arbeidsgruppene fylle ut et vurderingsskjema der konklusjoner ble begrunnet og dokumentert og eventuell uenighet ble notert. Alle prioriteringsveilederne har deretter vært på høring og innspillene er vurdert grundig før eventuelle endringer er innarbeidet i veilederne. Innhold og bruk av prioriteringsveilederne «Alle prioriteringsveilederne om lov og forskrift» informerer om endringer og innhold i pasient- og brukerrettighetsloven, prioriteringsforskriften og forklarer hvordan prioriteringsveilederen er ment som beslutningstøtte ved vurdering av henvisninger i spesialisthelsetjenesten. Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Sist oppdatert

3 Den enkelte prioriteringsveileder inneholder en fagspesifikk innledning som er spesifikk for hvert fagområde. I tillegg inneholder den anbefaling av rettighetstildeling og fristfastsettelse for de vanligste henvisningstypene innenfor hvert fagområde. I prioriteringsveilederne gis det anbefalinger om rettigheter på gruppenivå. Ved vurdering av den enkelte henvisning skal spesialisten vurdere om noen av de individuelle forholdene som er nevnt i prioriteringsveilederne gjelder den aktuelle pasienten. Det skal også vurderes om det er andre forhold ved pasienten som skulle tilsi en annen rettighetsvurdering og eventuell frist enn det som er anbefalingen for tilstandsgruppen som pasienten tilhører. Prioriteringsveilederen har status som faglig veileder og er, som direktoratets øvrige veiledere, ikke bindende for tjenesteyteren. Prioriteringsveilederen beskriver imidlertid nasjonale helsemyndigheters oppfatning av rett fortolkning av regelverk. Prioriteringsveilederen gir også uttrykk for den felles oppfatningen som Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene har om god faglig praksis i prioriteringsarbeidet. Dersom tjenesten velger en annen praksis enn den som foreslås i prioriteringsveilederen, bør den være basert på en konkret og begrunnet vurdering. Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Sist oppdatert

4 Innholdsfortegnelse 1 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne 2 Tilstander for psykisk helsevern for voksne 2.1 ADHD - alvorlige symptomer og nedsatt funksjon 2.2 Angst og tvang 2.3 Bipolar lidelse 2.4 Depresjon 2.5 Psykoselidelse 2.6 Psykoseutvikling 2.7 Spiseforstyrrelser Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Sist oppdatert

5 1 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Tilstander i prioriteringsveilederen Ved valg av hvilke tilstand som skal omfattes i prioriteringsveilederen, er det tenkt i diagnostiske kategorier i henhold til ICD 10. Samtidig er det et stort spekter av alvorlighet innenfor hver diagnostiske gruppe. Henvisningene inneholder ikke alltid tilstrekkelige opplysninger til at en med sikkerhet kan sette en tentativ diagnose. En må da tenke negative maksimalutslag, som for eksempel at det ved mistanke om nyoppstått psykose vurderes mulig schizofren lidelse. Vurdering av tvangstiltak overfor er ikke tatt med i prioriteringsveilederen fordi slike tiltak vurderes særskilt etter lov om psykisk helsevern (lov av 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern). Forventet nytte av helsehjelpen Vurdering av forventet nytte av helsehjelpen bygger på nasjonale og internasjonale retningslinjer. Dette utelukker ikke at bruk av andre evidensbaserte/dokumenterte behandlingsformer også kan gi god effekt. Det er ikke gitt referanser til disse fordi de fort blir utdatert. Pasientens forståelse av egen tilstand og hans/hennes motivasjon for behandling er viktige faktorer i vurderingen av forventet nytte, og den tidlige delen av behandlingsforløpet vil ofte ha fokus på dette. Pasienter som tilsynelatende har mangelfull motivasjon når henvisningen vurderes, kan i løpet av kort tids oppfølging fremstå som motiverte. Kostnadseffektivitet Kostnadseffektivitet, og spørsmål om behandling er tilstrekkelig utprøvd og om adekvat behandling er gitt, er ofte vanskelig å svare på. Her bør en ikke bare ta i betraktning tid og antall konsultasjoner, men også om det er gitt spesifikk behandling. Det bør kunne dokumenteres at denne er i henhold til nasjonale retningslinjer. Individuelle forhold som bør vurderes ved den individuelle rettighets- og fristtildelingen Funksjonsfall Det er lagt vekt på fall i funksjon som alvorlighetskriterium, uansett diagnose. Hvor raskt et eventuelt har oppstått er viktig i vurdering av hastegrad og fastsettelse av frist. Varighet vil ha betydning for sannsynligheten for spontan bedring. Alder Pasientens kan påvirke alvorligheten av tilstanden. Den vil også kunne påvirke forventet nytte ved ulike typer behandlingstiltak. Behandling og tiltak som kan bedre livskvalitet, symptom- og funksjonsnivå til de eldste, skal ikke begrenses på grunn av høy per se. Komorbide tilstander Komorbiditet er et viktig aspekt ved vurdering av alvorlighet og ved vurdering av om pasienten er i stand til å nyttiggjøre seg den aktuelle behandlingen. Det har også betydning for vilkåret om kostnadseffektivitet. Et eksempel er misbruk og samtidig psykisk lidelse. Innenfor alle tilstandene i prioriteringsveilederen vil dette være skjerpende for vurdering av alvorligheten. Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Sist oppdatert

6 Rus Rus er i dag et vanlig problem hos mange i psykisk helsevern og er en kompliserende faktor ved psykiske lidelser. Det foreligger retningslinjer for hvor med problemer skal tilbys behandling. Der er hovedproblem, skal TSB gi behandlingstilbud, også der det foreligger lettere psykiske lidelser. Pasienter med mer alvorlige psykiske lidelser som alvorlige depresjoner, bipolare lidelser og psykoser og med et samtidig problem, skal tilbys behandling i psykisk helsevern. Ved alvorlig psykisk lidelse og omfattende problem har psykisk helsevern ansvar i henhold til retningslinjer for og psykiatri (ROP). En del vil kunne trenge kompetanse fra begge fagområder. Pasienter med psykosesymptomer utløst av skal i første rekke ha behandlingstilbud i psykisk helsevern, se veileder for ROP-lidelser. Spilleavhengighet behandles innenfor TSB dersom dette er hovedproblemet. For øvrig tilstrebes integrert behandling. Omsorg for barn Omsorg for barn bør gi kortere frist. Det er godt dokumentert at barn av psykisk syke utsettes for belastninger som kan få konsekvenser senere. Graviditet Psykiske lidelser under svangerskapet kan være alvorlige for mor og barn. En må vurdere de enkelte tilstandene og individuelle forhold, men generelt bør gravide gis kortere frist. Suicidalitet Dersom henvisningen gir opplysninger om suicidrisiko, skal fristen være kortere, og behovet for øyeblikkelig hjelp bør vurderes. Selvskading Selvskading er en tilleggsfaktor som kan påvirke alvorlighet og frist. Traumereaksjoner I utgangspunktet bør personer som har vært utsatt for traumer ha støttende oppfølging i primærhelsetjenesten. Ved henvisning til spesialisthelsetjenesten bør symptomene overskride det som forventes å ligge innenfor normalreaksjoner på alvorlige livsbelastninger. Ved rettighetsvurdering og fristfastsetting skal alvorlighet av symptomnivå, ikke alvorlighet av hendelsen, tillegges vekt. Mange av traumepasientene henvises med symptomer på angst og/eller depresjon og skal vurderes med utgangspunkt i disse symptomene. Ved mistanke om utvikling av posttraumatisk stresslidelse (PTSD) eller en underliggende PTSD bør spesialisthelsetjenesten utrede og iverksette behandling og/eller gi veiledning til førstelinje. PTSD kan være en alvorlig lidelse med tap av funksjon og livskvalitet. Tilsvarende vurdering bør gjelde ved opplevde barndomstraumer i form av vold eller seksuelle overgrep, samt ved krigsopplevelser og tortur. Personlighetspatologi Henvisningen kan være utilstrekkelig til å vurdere om er en tilleggsfaktor, eller om det skal vurderes som en selvstendig lidelse. Mange blir henvist på grunnlag av en symptomdiagnose, og Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Sist oppdatert

7 eventuell kan da vurderes ut fra denne. Personlighetsforstyrrelser er derfor ikke med som egen tilstand i prioriteringsveilederen. Pasienter som har en utredet personlighetsforstyrrelse bør vurderes med utgangspunkt i alvorlighet av tilstanden nå og gis frist i henhold til individuelle forhold. Symptomlidelser kan få et mer alvorlig forløp og forsterkes der pasienten også har en personlighetsforstyrrelse. Pasienter med personlighetsforstyrrelse og komorbid lidelse som kan behandles etter gjeldende retningslinjer, bør få kortere frist. Autisme-spekter lidelser og andre utviklingsforstyrrelser Kjent, eller spørsmål om, utviklingsforstyrrelse er ikke med prioriteringsveilederen fordi gruppen er heterogen og det er vanskelig å sette frist og ventetider vil være vanskelig å sette på et gruppenivå. Alder, funksjonsnivå og livssituasjon vil være viktige variabler. En del vil kunne trenge kompetanse fra både habiliteringstjeneste og psykisk helsevern. Psykisk utviklingshemming og psykisk lidelse Dette er en heterogen gruppe, og graden av psykisk utviklingshemning spenner fra lett til dyp. Dette er ikke en egen tilstand i prioriteringsveilederen. Men det presiseres at mennesker med en utviklingshemning, på lik linje med andre, har rett til utredning og behandling av psykisk lidelse i spesialisthelsetjenesten for psykisk helsevern. De enkelte psykiske lidelser vil variere, og en må ta hensyn til symptomutforming, alvorlighet av grunntilstand, pasientens evne til medvirkning i behandlingen og. Pasienter med lett psykisk utviklingshemming bør vurderes etter psykisk tilstand. Psykisk utviklingshemmede har en forhøyet sårbarhet for psykiske lidelser, og de kan gis rett til kortere frist. Behandling av med psykisk utviklingshemming vil ofte kreve samarbeid på tvers av fagområder og spesialiteter. Smertetilstander Pasienter med smertetilstander henvises til ulike fagområder. De har ofte komplisert og sammensatt somatisk og psykiatrisk problematikk. Det er viktig at det samarbeides om hjelp til pasientene og at smerteklinikker og psykisk helsevern kan trekke veksler på hverandres kompetanse. Ervervet hjerneskade Pasienter med ervervet hjerneskade etter sykdom og ulykker kan utvikle atferdsforstyrrelser. Dette er utfordrende å utrede og behandle og krever tverrfaglig samarbeid og veiledning. Behandling av med ervervet hjerneskade vil ofte kreve samarbeid på tvers av fagområder og spesialiteter. Livsløpsforløp Det bør være smidige overganger mellom psykisk helsevern for barn og unge og for voksne. Ungdom med mistanke om alvorlig psykisk lidelse (for eksempel psykose eller bipolar lidelse) bør kunne tas inn i psykisk helsevern for voksne noe tidligere enn ved fylte 18 år dersom det forventes et lengre pasientforløp. Tilsvarende bør ungdom som har et etablert behandlingsforløp i psykisk helsevern for barn og unge i større grad enn i dag tilbys kontinuitet utover fylte 18 år. Vurdering av forventet nytte av helsehjelpen bygger på nasjonale og internasjonale retningslinjer. Dette utelukker ikke at bruk av andre evidensbaserte/dokumenterte behandlingsformer også kan gi god effekt. Det er ikke gitt referanser til disse, fordi de fort blir utdatert. Pasientens forståelse av egen tilstand og hans/hennes motivasjon for behandling er viktige faktorer i vurderingen av forventet nytte, og den tidlige delen av behandlingsforløpet vil ofte ha fokus på dette. Pasienter som tilsynelatende har mangelfull motivasjon når henvisningen vurderes, kan i løpet av kort tids oppfølging fremstå Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Sist oppdatert

8 som motiverte. 2 Tilstander for psykisk helsevern for voksne 2.1 ADHD - alvorlige symptomer og nedsatt funksjon ADHD - alvorlige symptomer og nedsatt funksjon (veiledende frist 26 uker) Utdypende forklaring på tilstand Det henvises mange til utredning av mulig hyperkinetisk forstyrrelse. Spesialisthelsetjenesten bør konsentrere seg om utredning av de som har betydelige funksjonsproblemer på skole, arbeid og i hjemmet. Utredning og eventuelt behandling. Veiledende frist for start utredning 26 uker Det vises til fagspesifikk innledning for utdypning av ovenstående kulepunkter. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig Helsehjelpen anses sannsynligvis å være kostnadseffektiv for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig 2.2 Angst og tvang Angst og tvang - alvorlig til moderat (veiledende frist 12 uker) Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Sist oppdatert

9 Utdypende forklaring på tilstand Uttalt grad av ulike angstlidelser og tvangstanker og/eller handlinger som medfører tap av funksjon og gir høyt lidelsestrykk. Utredning og eventuelt behandling. Veiledende frist for start utredning 12 uker Det vises til fagspesifikk innledning for utdypning av ovenstående kulepunkter. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig Angst og tvang - lettere symptomer (ikke rett) Utdypende forklaring på tilstand Dette dreier seg om lettere tilstander som oftest er forbigående og kan håndteres i førstelinje. Nei Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Sist oppdatert

10 Det vises til fagspesifikk innledning. Dersom indviduelle forhold tilsier utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten, settes maksimumsfrist til 16 uker. for ikke å gi rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses ikke å være nyttig Helsehjelpen anses ikke å være kostnadseffektiv for ikke å sette frist for start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses ikke å være alvorlig 2.3 Bipolar lidelse Bipolar lidelse - type I (veiledende frist 12 uker) Utredning og eventuelt behandling. Veiledende frist for start utredning 12 uker positiv familieanamnese tidlig debut Det vises for øvrig til fagspesifikk innledning for andre individuelle forhold. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Sist oppdatert

11 for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Bipolar lidelse - type I, ustabil fase (veiledende frist 1 uke) Utredning og behandling. Veiledende frist for start utredning 1 uke positiv familieanamnese tidlig debut Ved mani med psykose og blandet tilstand i en bipolar I lidelse må øyeblikkelig hjelp vurderes. Det vises for øvrig til fagspesifikk innledning for andre individuelle forhold. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Bipolar lidelse - type II (veiledende frist 12 uker) Utredning og eventuelt behandling. Veiledende frist for start utredning 12 uker Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Sist oppdatert

12 positiv familieanamnese tidlig debut Det vises for øvrig til fagspesifikk innledning for andre individuelle forhold. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten 2.4 Depresjon Depresjon - alvorlig (veiledende frist 2 uker) Utredning og eventuelt behandling. Veiledende frist for start behandling 2 uker akutt oppstått depresjon eller tilbakefall somatisk syndrom Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Sist oppdatert

13 Det vises forøvrig til fagspesifikk innledning. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Depresjon - moderat (veiledende frist 8 uker) Utredning og eventuelt behandling. Veiledende frist for start behandling 8 uker akutt oppstått depresjon eller tilbakefall av tidligere depressiv episode mistanke om utvikling av psykotiske symptomer Det vises til fagspesifikk innledning for utdypning av ovenstående kulepunkter. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses sannsynligvis å være kostnadseffektiv for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig Depresjon - lettere (ikke rett) Utdypende forklaring på tilstand Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Sist oppdatert

14 I hovedregel MADRS under 20. Nei Dersom indviduelle forhold tilsier utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten, settes maksimumsfrist til 12 uker. Individuelle forhold kan være: Det vises til fagspesifikk innledning. for ikke å gi rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses under tvil å være nyttig Helsehjelpen anses ikke å være kostnadseffektiv for ikke å sette frist for start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses ikke å være alvorlig 2.5 Psykoselidelse Psykoselidelse - alvorlig forverring av symptomer (veiledende frist 2 uker) Behandling Veiledende frist for start behandling 2 uker Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Sist oppdatert

15 . Det vises til fagspesifikk innledning for utdypning av ovenstående kulepunkter. Det bør vurderes om det er behov for øyeblikkelig hjelp. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Psykoselidelse - forverring av symptomer (veiledende frist 4 uker) Utdypende forklaring på tilstand Der pasienten har adekvat oppfølging i førstelinjetjenesten kan behandling i første omgang forsøkes på et lavere omsorgsnivå enn i spesialisthelsetjenesten. Behandling Veiledende frist for start behandling 4 uker Det vises til fagspesifikk innledning for utdypning av ovenstående kulepunkter. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Sist oppdatert

16 for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten 2.6 Psykoseutvikling Psykoseutvikling (veiledende frist 2 uker) Utdypende forklaring på tilstand Pasienter med symptomer som kan gi mistanke om en prodromalfase, med tilbaketrekning, isolasjon, endret atferd og endret opplevelse av omgivelsene. Angst og affektive symptomer kan være tilstede. Utredning og eventuelt behandling. Veiledende frist for start utredning 2 uker autisme-spekter lidelser og andre utviklingsforstyrrelser Det vises til fagspesifikk innledning for utdypning av ovenstående kulepunkter. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten 2.7 Spiseforstyrrelser Spiseforstyrrelser - anorexi (veiledende frist 8 uker) Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Sist oppdatert

17 Utredning og eventuelt behandling. Veiledende frist for start utredning 8 uker nyoppståtte tilstander økt renselse atferd alvorlige somatiske tilleggssymptomer KMI under 15 stor og rask vektreduksjon Det vises til fagspesifikk innledning for utdypning av ovenstående kulepunkter. Øyeblikkelig hjelp ved livstruende somatiske symptomer og. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Spiseforstyrrelser - anorexi med alvorlig forverring (veiledende frist 4 uker) Behandling Veiledende frist for start behandling 4 uker økt renselse atferd alvorlige somatiske tilleggssymptomer KMI under 15 stor og rask vektreduksjon Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Sist oppdatert

18 Det vises til fagspesifikk innledning for utdypning av ovenstående kulepunkter. Øyeblikkelig hjelp ved livstruende somatiske symptomer og. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Spiseforstyrrelser - bulimi, alvorlige (veiledende frist 12 uker) Behandling Veiledende frist for start behandling 12 uker nyoppstått tilstand økt renselse atferd alvorlige somatiske tilleggssymptomer Det vises til fagspesifikk innledning for utdypning av ovenstående kulepunkter. Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Sist oppdatert

19 for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Sist oppdatert