Alle prioriteringsveiledere - om lov og forskrift

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Alle prioriteringsveiledere - om lov og forskrift"

Transkript

1 Prioriteringsveiledere Alle prioriteringsveiledere - om lov og forskrift Publisert Sist endret

2 Om prioriteringsveilederen Alle prioriteringsveiledere - om lov og forskri Sist oppdatert

3 Innholdsfortegnelse 1 1. Prioriteringer i den norske helsetjenesten 2 2. Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften 3 3. Prioriteringsveilederne og pakkeforløp for kreft 4 4. Prioriteringsveilederne som verktøy ved rettighetstildeling 5 5. Når henvisning mottas 6 6. Når henvisninger vurderes 7 7. Fastsettelse av frist for start helsehjelp - ventetidsgaranti for noen grupper 8 8. Når det er konkludert 9 9. Helsehjelp i det videre forløpet Prosessen bak utarbeiding av veiledertabellene Arbeidsgrupper Alle prioriteringsveiledere - om lov og forskri Sist oppdatert

4 1 1. Prioriteringer i den norske helsetjenesten 1. Prioriteringer i den norske helsetjenesten Å prioritere er å ta bevisste valg om hva som skal gjøres først og hva som må vente, om hvem som skal få og hvem som skal få mindre eller hvem som ikke skal få. Prioriteringsvalg i helsesektoren er vanskelige fordi de har implikasjoner som er viktige for liv og helse, de er gode for noen og ikke så gode for andre. Prioriteringene må derfor være i tråd med verdiene som gjelder i norsk helsetjeneste. Verdiene som gjelder for norsk helsetjeneste bygger på anbefalingene fra det såkalte Lønning-2-utvalget. Dette utvalget konkluderte med at det er tre kriterier som alle er relevante i prioriteringssammenheng: Tilstandens alvorlighet, tiltakets nytte og et rimelig forhold mellom tiltakets kostnader og tiltakets effekt. Stortinget sluttet seg senere til disse anbefalingene, og de ble i 1999 tatt inn i lov om pasientrettigheter og i 2000 i prioriteringsforskriften. Disse vilkårene ligger til grunn for prioriteringer også etter endringene i pasient- og brukerrettighetsloven som ble vedtatt i juni 2013, og den påfølgende endringen i prioriteringsforskriften. Nytte av tiltaket og et rimelig forhold mellom tiltakets kostnader og effekt skal vurderes ved beslutningen om pasienter har behov for spesialisthelsetjenester, og alvorlighetsvilkåret, sammen med hastegrad, skal legges til grunn ved fristfastsetting. Dette blir nærmere forklart i kapittel 6. Prioriteringsveilederne for spesialisthelsetjenesten ble utviklet fordi det viste seg at det var store regionale forskjeller i praktiseringen av prioriteringsforskriften. Siden de første prioriteringsveilederne ble publisert i desember 2008 er forskjellene blitt noe redusert, med det er fortsatt uakseptable forskjeller. Målet er at de reviderte prioriteringsveilederne som nå foreligger i digital form, skal bidra til ytterligere reduksjon i prioriteringspraksis slik at pasienters rettigheter blir oppfylt, uavhengig av hvor de bor og hvilken sykdom de har Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften 2. Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften 2.1 Reviderte prioriteringsveiledere Reviderte prioriteringsveiledere skal tas i bruk fra 1. september Veilederne er revidert for å være i tråd med endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, endringene i prioriteringsforskriften og med bakgrunn i erfaringer fra de første veilederne ble publisert i desember Kort om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven Stortinget har ved lov 21. juni 2013 nr. 79 vedtatt endringer i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2. Det er planlagt at endringene skal tre i kraft 1. september Det er fire sentrale endringer i loven: Skillet mellom «rettighetspasient» og «behovspasient» opphører Den som blir henvist til spesialisthelsetjenesten skal enten få rett til nødvendig spesialisthelsetjeneste eller ikke. Alle pasienter som har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten blir rettighetspasienter og skal få en juridisk frist for når nødvendig helsehjelp senest skal starte. Vurderingstiden forkortes fra 30 til 10 virkedager Alle prioriteringsveiledere - om lov og forskri Sist oppdatert

5 Rettighetsvurderingen skal skje på grunnlag av henvisningen. Ved mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom har pasienten rett til raskere rettighetsvurdering enn 10 virkedager. Den forkortede fristen utelukker ikke kontakt mellom henviser eller pasient i denne perioden. Utvidet informasjonsplikt Alle pasienter som er henvist skal innen 10 virkedager få informasjon om utfallet av rettighetsvurderingen. Dersom rettighetsvurderingen konkluderer med at pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, skal spesialisthelsetjenesten innen 10 virkedager, gi pasienten følgende informasjon: Frist for når helsehjelpen senest skal starte. Dette er den juridiske fristen. Om denne fristen gjelder oppstart behandling eller oppstart utredning Tidspunkt for første oppmøte Henviser skal få samme informasjon som pasienten. Ny ordning ved fristbrudd Spesialisthelsetjenesten skal selv kontakte HELFO dersom de ikke er i stand til å oppfylle den juridiske fristen for når helsehjelp senest skal gis. Det samme gjelder dersom tidspunkt for oppmøte må endres slik at fristen ikke kan holdes. Tidligere måtte pasienten selv kontakte HELFO. Pasienter kan fortsatt kontakte HELFO ved fristbrudd. Spesialisthelsetjenesten kan gi taushetsbelagte helseopplysninger til HELFO hvis opplysningene er: Nødvendige for at HELFO skal kunne kontakte pasienten Nødvendige for at HELFO skal kunne formidle et alternativ tilbudpasienten kan velge å stå på venteliste på opprinnelig behandlingssted selv om fristen er overskredet. Pasienten må informeres om at det kan være medisinsk uforsvarlig. 2.3 kort om endringer i prioriteringsforskriften Lovendringen i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 b andre ledd innebærer at alle pasienter som etter en konkret medisinsk vurdering har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, skal få rett til nødvendig helsehjelp. Prioriteringsforskriften er endret på bakgrunn av dette. Det er nå to vilkår som må være oppfylt for at en pasient skal få rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten: Vilkåret om forventet nytte av helsehjelp og vilkåret om at kostnadene skal stå i et rimelig forhold til effekten av tiltaket. Det tidligere vilkåret om alvorlighet er ikke lenger et vilkår for rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, men skal vurderes når det skal settes frist for når helsehjelp senest skal starte for rettighetspasienter. Se for øvrig kapittel Prioriteringsveilederne og pakkeforløp for kreft 3. Prioriteringsveilederne og pakkeforløp for kreft De fire første pakkeforløpene for kreft ble presentert 1. desember 2014 og ble tatt i bruk fra 1. januar 2015 [1]. De reviderte prioriteringsveilederne skal tas i bruk når endringer i pasient- og brukerrettighetslov (og prioriteringsforskriften) trer i kraft 1. september Pasienter med tilstander som omfattes av pakkeforløpene for kreft, skal også rettighetsvurderes i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften og få en juridisk bindende frist. Alle prioriteringsveiledere - om lov og forskri Sist oppdatert

6 Frister i prioriteringsveilederne Frister i prioriteringsveilederne er juridisk bindende, jf pasient- og brukerrettighetslovens 2-1 b. Alle pasienter som får rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten skal i løpet av vurderingsperioden, det vil si innen 10 dager, få en frist for når helsehjelpen senest skal starte. Fristen skal settes etter en vurdering av alvorlighet og hastegrad og den skal være medisinsk forsvarlig. Fristen uttrykker det som er siste frist for når de aktuelle helsehjelpstiltakene må starte for å få et forsvarlig forløp. Start av helsehjelp kan være både utredning og behandling. Pakkeforløp for kreft Paffekforløpt for kreft er nasjonale standardiserte pasientforløp. Formålet med pakkeforløpene er at kreftpasienter skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendig ikke-medisinsk begrunnet forsinkelse i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Pakkeforløpene og forløpstidene er ikke juridiske rettigheter, men bygger på helsepolitiske føringer. Der det foreligger pakkeforløp, skal klinikerne foreta en vurdering og starte utredning i tråd med anbefalingene i pakkeforløpene. For pasienter med tilstander som er beskrevet i prioriteringsveilederne, skal klinikerne starte helsehjelp senest innenfor fastsatt juridisk frist. Dersom spesialisthelsetjenesten ikke kan gi tidspunkt for start helsehjelp før den juridiske fristen utløper, eller dersom tidspunktet må endres slik at den juridiske fristen ikke overholdes, skal spesialisthelsetjenesten kontakte HELFO. HELFO skal informere pasienten og gi alternativt sted for helsehjelp dersom pasienten ønsker det. Tilsvarende gjelder ikke hvis forløpstidene i pakkeforløpene ikke overholdes. Dersom en pasient skal inn i et pakkeforløp, skal spesialisthelsetjenesten primært følge anbefalingene i pakkeforløpene. For pasienter med tilstander som skal følge pakkeforløp for kreft, er den juridiske fristen en ekstra sikkerhet for medisinsk forsvarlig forløp fram til start utredning eller behandling. [1] Dette gjelder brystkreft, prostatakreft, tarmkreft og lungekreft Prioriteringsveilederne som verktøy ved rettighetstildeling 4. Prioriteringsveilederne som verktøy ved rettighetstildeling Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 b andre ledd første setning slår fast at pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Med nødvendig helsehjelp menes det at det gir krav på nødvendig helsehjelp med en forsvarlig standard, basert på en individuell helsefaglig vurdering av behov [1]. Prioriteringsforskriften utdyper dette ved at pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten når pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen og når de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt. Den forventede nytten av helsehjelpen skal være den nytten pasienten har av helsehjelp i spesialisthelsetjenesten utover det som primærhelsetjenesten kan tilby. Med forventet nytte av helsehjelpen menes at kunnskapsbasert praksis tilsier at aktiv medisinsk eller tverrfaglig spesialisert helsehjelp kan bedre pasientens livslengde eller livskvalitet med en viss varighet, at tilstanden kan forverres uten helsehjelp eller at behandlingsmuligheter forspilles ved utsettelse av helsehjelp. Alle prioriteringsveiledere - om lov og forskri Sist oppdatert

7 Begge de to nevnte vilkårene må være oppfylt for at en pasient skal ha rett til nødvendig helsehjelp. De pasientene som blir tildelt rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, skal få en juridisk bindende frist for når faglig forsvarlighet krever at helsehjelpen senest skal starte. Prioriteringsveilederen skal være et praktisk hjelpemiddel når en skal ta stilling til om en pasient som er henvist, har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. De skal bidra til at rettighetsvurderingen av "like" pasienter er uavhengig av klinisk fagområde, hvor i landet de bor og hvilket sykehus de henvises til. De som rettighetsvurderer henvisningene må derfor ha en felles forståelse av lov og forskrift som regulerer pasientrettighetene. Prioriteringsveilederne har en felles del som gjelder for alle fagområdene, og en del med anbefalinger om rettigheter og frister som gjelder for hvert enkelt fagområde. Den felles delen, som heter «Alle prioriteringsveiledere: Om lov og forskrift», forklarer hvordan pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften skal brukes i praksis. Kapitlene følger henvisningsforløpet fra henvisning mottas i spesialisthelsetjenesten og til helsehjelp starter. Den skal også forklare hvordan de fagspesifikke prioriteringsveilederne skal brukes og gi svar ved eventuell tvil. Det er viktig at tjenesten er godt kjent med det som står «Om lov og forskrift». Den fagspesifikke delen av prioriteringsveilederne består av en liste over tilstander med veiledende rettighet og frist for hver tilstand innenfor det aktuelle fagområdet. Her blir det også opplyst om fristen gis til start utredning eller til start behandling. For hver tilstand er det en oversikt over individuelle forhold som skal vurderes før det blir bestemt hva som skal være rettighet og frist for den enkelte pasient. Det er fordi prioriteringsveilederne inneholder anbefalinger på gruppenivå, mens pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften omhandler individuelle pasienters rettigheter. Individuelle forhold kan tilsi at rettighetsstatus og/eller frist blir annerledes for den aktuelle pasienten enn for tilstandsgruppen som pasienten tilhører. Prioriteringsveilederne inneholder også en fagspesifikk innledning som beskriver spesielle forhold ved det aktuelle fagområdet og hvordan de som har utarbeidet prioriteringsveilederne har nærmet seg oppgaven med å gi rettighet og frist. Tilstandene i prioriteringsveilederne er ment å dekke % av problemstillingene som tas opp i henvisningene. Pasienter med andre og sjeldnere tilstander skal også vurderes i forhold til pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften, selv om disse tilstandene ikke er omtalt i prioriteringsveilederen. Det betyr at pasienter med disse tilstandene også kan ha rett på nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Enkelte fagområder har også med tilstander der anbefalingen er at pasienten ikke skal få rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Anbefalingen gjelder på gruppenivå. Det kan være individuelle forhold hos den enkelte pasient som likevel tilsier at det skal gis rett.for pasienter som i utgangspunktet ikke har rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten er det spesielt viktig at spesialisten nøye vurderer individuelle forhold før det konkluderes. Pasienter som ikke har rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten skal ikke settes på venteliste. Prioriteringsveilederne er ikke medisinskfaglige veiledere som viser hva slags helsehjelp det er forventet at norsk helsetjeneste skal tilby en pasientgruppe. De er et bindeledd mellom helsefaget og regelverket om prioritering. I likhet med direktoratets øvrige veiledere [2], er ikke anbefalingene i prioriteringsveilederne bindende for tjenesteyteren. Prioriteringsveilederen beskriver nasjonale helsemyndigheters oppfatning av rett fortolkning av regelverk. Dersom tjenesten velger en annen praksis enn den som foreslås i prioriteringsveilederen, bør den være basert på en konkret og begrunnet vurdering. Det er uansett slik at det er spesialisten/teamet som er ansvarlig for vurderingene og for avgjørelsene om rettighet og frist for start helsehjelp for den enkelte pasient. Et eget e-læringskurs for dem som prioriterer i spesialisthelsetjenesten og som registrerer i det pasientadministrative systemet er under utvikling. Målet med kurset er å bli kjent med de viktigste delene av regelverket som styrer prioriteringsarbeidet, og med prioriteringsveilederne. Alle prioriteringsveiledere - om lov og forskri Sist oppdatert

8 Figur 1 viser hvor i henvisningsforløpet prioriteringsveilederen skal brukes. 4.1 Slik brukes prioriteringsveilederne 1. Vurder henvisningen. 2. Finn den tilstandsgruppen som passer best for henvisningen. 3. Gjør en selvstendig vurdering av pasientens tilstand med hensyn til de to inngangsvilkårene for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten: Forventet nytte og et rimelig forhold mellom kostnader og effekt. Sammenlikne med vurderingene i prioriteringsveilederen. Vurder individuelle forhold 4. Foreta en helhetlig, individuell vurdering av pasienten, og konkluder med ett av følgende for hver pasient: Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Pasienten har ikke rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. 5. Dersom det gis rett til nødvendig helsehjelp, vurder alvorlighet og hastegrad: Sammenlikne med vurderingen i prioriteringsveilederen Vurder individuelle forhold Avgjør hva som er en faglig forsvarlig frist for når helsehjelp senest skal starte. Sett fristen enten for start utredning eller til start behandling 6. Ansvarlig behandler/enhet angir en dato (eventuelt et tidsintervall som ikke bør overstige en uke) for når pasienten skal kalles inn. Oppmøtetidspunkt skal være før den juridiske fristen for når helsehjelp senest skal settes i gang. 7. Gi tilbakemelding til pasient og henvisende instans om utfallet av vurderingen. [1] Prop. 118L ( ) [2] Helsedirektoratets ansvar for nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og kvalitetsindikatorer er nå lovfestet i Helse- og omsorgstjenesteloven 12-5 og spesialisthelsetjenesteloven Når henvisning mottas 5. Når henvisning mottas Det er to innganger til spesialisthelsetjenesten: Som øyeblikkelig hjelp eller med henvisning. Pasienter som er kommet inn som øyeblikkelig hjelp skal ikke rettighetsvurderes [1]. Noen av disse pasientene vil ha behov for videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten etter at akuttfasen er over, og de kan bli henvist videre innenfor spesialisthelsetjenesten. På samme måte som for andre pasienter er hovedregelen at det ikke skal gjøres rettighetsvurdering vet interne henvisninger. I det videre forløpet innebærer kravet til faglig forsvarlighet at disse pasientene prioriteres på linje med andre pasienter med tilsvarende helsetilstand selv om de ikke får tildelt en frist. Pasienter som henvises, skal få avklart om de har behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten og få vurdert hvilken frist de i så fall skal ha. 5.1 Henviser - hvem kan henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten Helsepersonell har rett og plikt til å henvise pasienter videre. Dette går fram av helsepersonell-loven 4 andre ledd første setning, hvor det fremgår at helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. I praksis er det vanligvis leger som henviser pasienter til spesialisthelsetjenesten. Annet helsepersonell vil likevel Alle prioriteringsveiledere - om lov og forskri Sist oppdatert

9 også kunne henvise. Hvem som kan henvise må ses i sammenheng med regler om finansiering av helsetjenester. Dette gjelder særlig reglene om refusjon og takster. Henvisning fra lege ofte er en forutsetning for godtgjørelse. For at spesialisthelsetjenesten skal kunne kreve trygderefusjon for poliklinisk helsehjelp, må kravet til hvor henvisningen kommer fra være oppfylt, jf. folketrygdloven kapittel 5 og poliklinikkforskriften. I utgangspunktet kan helsepersonell henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten selv om henvisningen ikke utløser refusjon. Det er grunnleggende at en henvisning inneholder tilstrekkelige opplysninger til at spesialisthelsetjenesten skal kunne gjøre en vurdering innen fastsatt tid og overta behandlingsansvaret for den aktuelle lidelsen. Henviser bør videre ha et behandleransvar for å kunne legge til rette for et forsvarlig pasientforløp, etter at pasienten er utskrevet fra spesialisthelsetjenesten. 5.2 Ved hvilke spesialisthelsetjenester har pasienter krav på rettighetsvurdering Den offentlig eide spesialisthelsetjenesten, de diakonale sykehusene [2] og en del private virksomheter har rett og plikt til å vurdere om en pasient har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten og til å sette frist hvis så er tilfelle [3].Hvis en pasient blir henvist til en slik virksomhet, skal virksomheten gjøre en rettighetsvurdering innen 10 virkedager eller raskere ved mistanke om en alvorlig tilstand. For at private virksomheter skal kunne tildele pasient- og brukerrettigheter må de ha fått delegert slik kompetanse fra regionale helseforetak de har avtale med [4]. Det gjelder imidlertid bare innenfor de områdene private virksomheter har inngått avtale om. Det betyr at en virksomhet som leverer et bredt spekter av spesialisthelsetjenester, men som f.eks. bare har avtale med et regionalt helseforetak om å levere kneoperasjoner, bare kan rettighetsvurdere pasienter som er aktuelle for kneoperasjoner. Henvisninger som viser at pasientene har behov for andre tjenester enn det avtalen omfatter, må viderehenvises til det offentlige eller en annen privat virksomhet som har rett til å rettighetsvurdere på området. Avtalespesialister kan foreløpig ikke tildele pasientrettigheter. Helse- og omsorgsdepartementet har imidlertid fått hjemmel til å gi forskrift med nærmere bestemmelser om at private aktører skal kunne tildele pasientrettigheter. Det tas sikte på å lage et forsøksprosjekt(pilot) som gir noen avtalespesialister myndighet til å tildele pasientrettigheter. Hensikten med piloten er å skaffe informasjon for å ta stilling til om alle avtalespesialister skal gis kompetanse til å tildele pasientrettigheter. Private radiologiske virksomheter tildeler ikke pasient- og brukerrettigheter, men gir svar på prøver, bildediagnostikk osv. som skal brukes for å vurdere videre forløp. Utgangspunktet og hovedregelen er at pasienter skal prioriteres likt, uavhengig av bosted. Henvisninger fra andre regioner kan derfor som hovedregel ikke avvises. Dette gjelder ikke dersom helseforetaket risikerer å ikke kunne oppfylle sitt sørge-for-ansvar overfor befolkningen i egen region. For å benytte denne unntaksregelen må helseforetaket sannsynliggjøre at det ved å motta den aktuelle pasienten vil stå i fare for ikke å kunne oppfylle sin forpliktelse til å yte behandling innen fristen til rettighetspasienter fra egen region. 5.3 Når og hvor rettighetstildeling skal finne sted Hovedregel Rettighetsvurderingen skal som hovedregel gjøres når spesialisthelsetjenesten mottar henvisningen til elektiv (planlagt) helsehjelp. Henvisningen skal vurderes selv om pasienten kunne fått helsehjelp hos avtalespesialist. Det må raskt vurderes om henvisningen er kommet til rett sted i spesialisthelsetjenesten. Henvisningen skal vurderes ved den kliniske enheten som pasientens helsetilstand i hovedsak sorterer under. Er henvisningen ikke kommet til rett sted, skal den snarest sendes til korrekt enhet. Datoen da henvisningen først ble mottatt i spesialisthelsetjenesten, er ansiennitetsdato, og vurderingstiden løper Alle prioriteringsveiledere - om lov og forskri Sist oppdatert

10 fra ansiennitetsdato. Dersom en pasient er i et behandlingsforløp og i dette forløpet henvises videre innenfor spesialisthelsetjenesten, skal den interne henvisningen som hovedregel ikke rettighetsvurderes på nytt. Pasienten er allerede i et henvisnings-/behandlingsforløp som forutsettes å være medisinskfaglig forsvarlig. Dette gjelder også dersom pasienten blir henvist videre til en annen avdeling i samme helseforetak eller til et annet helseforetak. Pasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp, trenger ingen henvisning for å få helsehjelp. Noen av disse pasientene vil ha behov for videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten etter at akuttfasen er over og kan bli henvist videre. På samme måte som for andre pasienter, er hovedregelen at det ikke skal foretas rettighetsvurdering ved interne henvisninger. I det videre forløpet innebærer kravet til faglig forsvarlighet at pasienter som har fått øyeblikkelig hjelp, prioriteres på linje med andre pasienter med tilsvarende helsetilstand. Unntak Hovedregelen om at rettighetsvurderingen skal foretas når henvisningen mottas i spesialisthelsetjenesten, gjelder ikke ubetinget. I noen tilfeller blir det oppdaget forhold ved pasientens helsetilstand som ikke er omtalt i henvisningen. Det kan også skje at det oppdages slike forhold hos pasienter som er innlagt som øyeblikkelig hjelp. Nyoppdaget problematikk som er av en slik karakter at den normalt ville vært henvist til spesialisthelsetjenesten, bør henvises på vanlig måte til rett instans. En slik henvisning skal rettighetsvurderes med hensyn til den nyoppdagede problematikken. Figur 2 illustrerer når det skal rettighetsvurderes (grønn pil) og når det i hovedsak ikke skal rettighetsvurderes (rød pil). Også andre enn leger kan rettighetsvurdere, jf. avsnitt 5.1. [1] pasient- og brukerrettighetsloven 2-1b første ledd og spesialisthelsetjenesteloven 3-1 [2] Lovisenberg Diakonale Sykehus, Diakonhjemmet Sykehus, Betanien Hospital Skien, Martina Hansen Hospital, Revmatismesykehuset Lillehammer, Haugesund Sanitetsforeningens Revmatismesykehus, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Hospitalet Betanien i Bergen. [3] Pasient- og brukerrettighetsloven 2-2 og 2-1 b [4] Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 b (8) «De regionale helseforetakene kan bestemme at private virksomheter som har avtale med et regionalt helseforetak, skal ha adgang til å vurdere om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten og fastsette frist for når helsehjelpen senest skal gis, jf. annet ledd.» 6 6. Når henvisninger vurderes 6. Når henvisninger vurderes 6.1 Maksimal vurderingstid Henvisningen skal være vurdert i løpet av maksimalt 10 virkedager [1] fra den er mottatt første gang i spesialisthelsetjenesten (ansiennitetsdato).dersom henvisningen videresendes før den er vurdert, er det ansiennitetsdato [2] og ikke mottaksdatoen i den nye enheten, som er utgangspunkt for vurderingstiden. Vurderingstiden må alltid være forsvarlig. Ved mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom, har pasienten rett til raskere vurdering [3]. Henvisningen skal inneholde de opplysningene som er sentrale for å vurdere pasientens behov for helsehjelp fra Alle prioriteringsveiledere - om lov og forskri Sist oppdatert

11 spesialisthelsetjenesten [4]. Henvisninger som er mangelfulle kan ikke returneres til henvisende instans uten vurdering. Dersom det er tid til det, kan det innhentes supplerende opplysninger, eller pasienten kan innkalles til undersøkelse. Det er imidlertid ikke lenger et lovkrav å innhente supplerende opplysninger eller innkalle pasienten til undersøkelse om det er nødvendig. Sykehusene bør likevel ta kontakt med pasient eller henvisende instans for tilleggsopplysninger dersom det er nødvendig for å få en god rettighetsvurdering av henvisningen. Siden vurderingen skal skje på grunnlag av henvisningen, er det viktig at den inneholder opplysninger som legen trenger for å vurdere om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten og hvor mye det eventuelt haster. Det er utarbeidet en henvisningsveileder. Den finnes her (kommer 1. mai). 6.2 Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten Alle henviste pasienter skal vurderes i tråd med prioriteringsforskriftens vilkår om forventet nytte og kostnadseffektivitet.prioriteringsforskriften krever at to vilkår må være oppfylt for at det skal gis rett til nødvendig helsehjelp: a) Vilkåret om forventet nytte og b)vilkåret om et rimelig forhold mellom kostnader og effekt (kostnadseffektivitet). Endringer i prioriteringsforskriften 2 Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 b andre ledd, når: pasienten, med det unntaket som er nevnt i 3 andre ledd, kan ha forventet nytte av helsehjelpen og de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt. Med forventet nytte av helsehjelpen menes at kunnskapsbasert praksis tilsier at aktiv medisinsk eller tverrfaglig spesialisert helsehjelp kan bedre pasientens livslengde eller livskvalitet med en viss varighet, at tilstanden kan forverres uten helsehjelp eller at behandlingsmuligheter forspilles ved utsettelse av helsehjelp. 2a Prioritering av pasienter med rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten skal prioritere pasienter med rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten ut i fra alvorlighets- og hastegrad. I prioriteringen av pasienter skal det legges vekt på prognosetap med hensyn til livslengde og livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes Ved vurdering av om pasienten skal få rett til nødvendig helsehjelp skal det ikke tas hensyn til kapasiteten til å få gjort utredning, behandling eller andre tiltak verken i det foretaket hvor henvisningen vurderes eller for øvrig i spesialisthelsetjenesten. 6.3 Helsehjelp, utredning og behandling Helsehjelp er definert som handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som utføres av helsepersonell [5]. Retten til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan gis både til utredning og til behandling. Når henvisningen rettighetsvurderes, må en ta stilling til om det med stor grad av sannsynlighet kan fastslås hva som vil være riktig behandling. I så fall anses tilstanden å være avklart, og fristen skal settes til siste forsvarlige tidspunkt for oppstart av behandling. Dersom henvisningen ikke gir grunnlag til å fastslå hva som vil være behandling for pasienten, vil tilstanden være uavklart og fristen skal settes til siste forsvarlige tidspunkt for oppstart av utredning. Når henvisninger til spesialisthelsetjenesten rettighetsvurderes, skal hele spekteret av det som er definert som helsehjelp tas i betraktning. For pasienter som har en avklart tilstand, vil det være mulig å planlegge mer konkret hvilken helsehjelp som skal tilbys. Dette er som regel ikke mulig hvis pasientens tilstand er uavklart. Dette er Alle prioriteringsveiledere - om lov og forskri Sist oppdatert

12 nærmere omtalt i kapittel 6.8 og 6.9. For å kunne skille helsehjelp som tilbys ved avklart tilstand fra helsehjelp i form av utredning, vil ordet behandling bli brukt om den helsehjelpen som aktivt gjør noe med pasientens helsetilstand. 6.4 Vilkåret om forventet nytte Vilkåret om forventet nytte krever vurdering av om helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten vil påvirke pasientens tilstand (livslengde og/eller livskvalitet) til det bedre, eller om den vil hindre forverring, sammenliknet med den helsehjelpen som kan tilbys i primærhelsetjenesten. Helsehjelpen vil også gi forventet nytte dersom behandlingsmulighetene blir forspilt hvis helsehjelpen utsettes. Under vilkåret om forventet nytte må det vurderes hva som er et aktuelt behandlingsforløp for den enkelte pasient. Hvis det foreligger tilstrekkelige opplysninger til å planlegge hvilken behandling som vil kreves, skal en vurdere forventet nytte av hele behandlingsforløpet. Hvis det i løpet av vurderingsperioden ikke er mulig å framskaffe tilstrekkelig informasjon til å kunne fastslå en foreløpig diagnose med tilhørende behandlingsforløp, skal en vurdere forventet nytte av den helsehjelpen som vil være relevant for en svært alvorlig sykdom blant de mulige realistiske alternativene og som det finnes behandlingstiltak for (jf. kapittel 6.9) Vilkåret om forventet nytte av helsehjelpen krever at kunnskapsbasert praksis tilsier at aktiv medisinsk eller tverrfaglig spesialisert helsehjelp kan bedre pasientens livslengde eller livskvalitet med en viss varighet, at tilstanden kan forverres uten helsehjelp eller at behandlingsmuligheter forspilles ved utsettelse av helsehjelp. 6.5 Vilkåret om kostnadseffektivitet Vilkåret om kostnadseffektivitet krever at det skal være et rimelig forhold mellom kostnadene ved helsehjelpen og den forventede nytten av helsehjelpen. Det er forholdet mellom kostnadene på den ene siden og nytten av helsehjelpen på den andre siden, som skal vurderes. Kostnadene isolert sett skal ikke være avgjørende. En skal se bort fra eventuelle kostnader knyttet til tidligere behandling av samme pasient. Yrkesaktivitet i seg selv er ikke et vurderingskriterium. Det betyr at en i kostnadsvurderingene ikke skal inkludere verdien av det arbeidet som vil utføres ved at pasienten kommer tilbake i jobb. En skal heller ikke inkludere eventuelle besparelser i trygdeutbetalinger. Derimot kan en i nyttevurderingen inkludere eventuelle livskvalitetsaspekter ved det å være i arbeid. 6.6 Individuelle forhold I prioriteringsveilederne gis det anbefalinger om rettigheter på gruppenivå. For en konkret henvisning skal spesialisten vurdere om noen av de individuelle forholdene som er nevnt i prioriteringsveilederne er tilstede. Det skal også vurderes om det er andre forhold ved den aktuelle pasienten som skulle tilsi en annen rettighetsvurdering og eventuell juridisk frist enn det som er anbefalingen for tilstandsgruppen som pasienten tilhører. Listen over individuelle forhold er ikke uttømmende. 6.7 Samlet vurdering av vilkårene sett under ett Når vilkårene om forventet nytte og kostnadseffektivitet er vurdert hver for seg, skal de vurderes samlet. Begge vilkårene må være oppfylt for at pasienten skal ha rett til nødvendig helsehjelp. En må være oppmerksom på at pasientens diagnose i seg selv ikke er avgjørende for retten til nødvendig helsehjelp. Innenfor samme diagnose vil noen pasienter kunne ha rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, og andre ikke. spesialisthelsetjenesten og følgelig ikke rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten Den samlede vurderingen kan gi ett av følgende utfall: pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten pasienten har ikke behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten og følgelig ikke rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten Alle prioriteringsveiledere - om lov og forskri Sist oppdatert

13 6.8 Rettighet knyttet til behandling (rettighetsvurderinger ved avklart tilstand) Dersom opplysningene i henvisningen (pluss eventuell innhentet tilleggsinformasjon) tilsier at det er overveiende sannsynlig at en vet hva som er pasientens tilstand og hva som er sannsynlig behandlingsforløp, er tilstanden avklart. Spesialisten som vurderer henvisningen skal finne den tilstanden i prioriteringsveilederen som passer best med opplysningene i henvisningen, konsultere de veiledende anbefalingene, sjekke individuelle forhold og foreta selvstendige vurderinger. Dersom henvisningen tilsier at de to vilkårene for nødvendig helsehjelp er oppfylt, skal pasienten gis rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, og det skal settes en individuell frist for når helsehjelpen senest skal starte, jf. kapittel 7. I dette tilfellet vil helsehjelpen være i form av behandling. 6.9 Rettighet knyttet til utreding (vurderinger ved uavklart tilstand) Dersom opplysningene i henvisningen (pluss eventuell innhentet tilleggsinformasjon) ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å vurdere hva slags behandling pasienten har behov for, er pasientens tilstand uavklart. For noen symptombilder/kliniske bilder kan det være en viss sannsynlighet for at pasienten kan ha en svært alvorlig sykdom. Ved rettighetsvurderingen av uavklarte tilstander skal en ta utgangspunkt i forventet nytte og kostnadseffektivitet av behandling for den alvorlige sykdommen som det er en realistisk sannsynlighet for at pasienten kan ha. Dersom begge vilkårene er oppfylt, skal pasienten gis rett til nødvendig helsehjelp i form av utredning, jf. kapittel 7. At en pasient har fått rett til utredning, gir ikke nødvendigvis vedkommende rett til videre behandling. Dersom det viser seg at pasienten ikke har en alvorlig tilstand, kan retten til helsehjelp være innfridd gjennom utredningen. Dersom utredningen viser at pasienten har behov for behandling, skal pasienten i det videre forløpet i likhet med alle pasienter prioriteres i tråd med faglig forsvarlighet. Dersom tilgjengelig informasjon tilsier at pasienten ikke har behov for videre utredninger eller behandling i spesialisthelsetjenesten, skal pasienten informeres om det. For enkelte tilstander vil det være glidende overganger mellom hva som anses som utredning og hva som anses å være behandling. Typiske eksempler er fagområdene psykisk helsevern og habilitering. Her kan utredning og behandling være vanskelig å skille fra hverandre. Det vil likevel være slik at vurderingen munner ut i et planlagt tiltak, og det er iverksetting av dette tiltaket som eventuelt innfrir en frist som er satt Pasientkjennetegn som ikke kan legges til grunn ved rettighetsvurdering Pasientens kjønn, etniske tilhørighet, tidligere helseskadelig atferd, arbeidsevne (produktivitet), livssyn, seksuelle orientering og sosiale status er ikke relevant som del av rettighetsvurderingen [6]. Det betyr at disse kriteriene ikke kan tillegges vekt i vurderingen av om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Derimot kan en for eksempel i nyttevurderingen inkludere eventuelle livskvalitetsaspekter ved å være i arbeid. Alder i seg selv er ikke et relevant kriterium ved vurderingen av om en pasient skal få rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Alder kan imidlertid være relevant hvis den har betydning for risikoen ved den medisinske behandlingen (bivirkninger/komplikasjoner) eller effekten av behandlingen. Alder kan også si noe om risikoen for ulike tilstander og om hvor alvorlig en sykdom kan forventes å bli.videre kan alder også indikere hvor stor helsegevinst som kan forventes av vellykket behandling. I mange av prioriteringsveilederne er alder inkludert under individuelle forhold som må vurderes før rettighet og maksimumfrist fastsettes for den enkelte pasient. Der alder er nevnt i individuelle forhold, er det forståelsen som er gitt i dette avsnittet, som ligger til grunn. Yrkesaktivitet er heller ikke et legitimt prioriteringsvilkår. Det kan imidlertid være relevant for tilstander der helsehjelp er avgjørende for å unngå fare, som for eksempel ved epilepsi hos yrkessjåfører. [1] Med virkedager menes mandag til fredag, unntatt eventuelle helligdager. Alle prioriteringsveiledere - om lov og forskri Sist oppdatert

14 [2] Med ansiennitetsdato menes den datoen henvisningen først ble mottatt i spesialisthelsetjenesten. [3] Jf. merknader til 4 i prioriteringsforskriften [4] Henvisningen bør inneholde tydelig beskrivelse av pasientens problem, god anamnese som redegjør for aktuelle problem/lidelser, resultat av relevante utredninger og undersøkelser, hva som er prøvd av behandling tidligere, uttalelse fra andre relevante instanser, status om individuell plan, forslag til og/eller ønske om type tiltak. [5] pasient- og brukerrettighetslovens 1-3 bokstav c og helsepersonelloven 3 tredje ledd. For nærmere omtale av hva som ligger i dette se rundskriv IS -8/2012 Helsepersonelloven med kommentarer [6] Jfr. NOU 1997:18 Prioritering på ny (Lønning II) side Fastsettelse av frist for start helsehjelp - ventetidsgaranti for noen grupper 7. Fastsettelse av frist for start helsehjelp - ventetidsgaranti for noen grupper Dersom pasienten har fått rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, skal det fastsettes en frist for når faglig forsvarlighet krever at pasienten senest skal få helsehjelp [1]. Hvordan prioriteringen mellom pasienter skal skje, er omtalt i prioriteringsforskriften 2a hvor det står at pasienter skal prioriteres ut fra alvorlighet og hastegrad. Videre står det at det i prioriteringen av pasienter skal det legges vekt på prognosetap med hensyn til livslengde og livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes [2]. En skal altså vurdere hvor alvorlig pasientens tilstand er og hvilken utvikling pasienten mest sannsynlig vil ha dersom helsehjelpen fra spesialisthelsetjenesten utsettes. Konsekvensene av å vente med utredning/behandling er større for noen sykdommer enn for andre. Fristen skal gi sikkerhet for at helsehjelpen kan startes og fullføres forsvarlig i hele forløpet. Videre må fristen settes slik at en unngår at pasientens tilstand forverres eller at undersøkelses- eller behandlingsmuligheter går til spille. Det må være faglig forsvarlig å utsette helsehjelpen til den fristen som settes uten at det går ut over prognosen. Fristen må heller ikke settes så knapt at det ikke blir mulig eventuelt å skaffe pasienten et forsvarlig tilbud privat eller i utlandet innen fristen går ut. Dersom pasientens tilstand er avklart i løpet av vurderingsfasen, skal fristen indikere seneste faglig forsvarlige start på den behandlingen som planlegges. Dette skal pasienten informeres om. For pasienter som har fått rett knyttet til behandling, er fristen innfridd når selve behandlingen er startet. Oppmøte til forundersøkelse på poliklinikken vil ikke innfri fristen.på den annen side kan et oppmøte på poliklinikken være ledd i en behandling. Spesialisthelsetjenesten må ved fristfastsettelsen være bevisst om hva et eventuelt poliklinikk-oppmøte representerer i rettighetssammenheng. I tilfeller der pasientens tilstand ikke kan avklares i løpet av vurderingsperioden, skal fristen indikere hva som er seneste faglig forsvarlige start på en videre utredning. Fristen må da settes ut fra en vurdering av hvilke alvorlige tilstander som kan bli avdekket ved utredningen, slik at det vil kunne gis forsvarlig helsehjelp i hele det videre forløpet. For at fristen skal anses som oppfylt, må en reell utredning eller behandling være påbegynt. Fristen oppfylles for eksempel ikke ved å sette opp en time for dialog med pasienten Når en setter frist, skal det ikke tas hensyn til kapasiteten til å få gjort utredning, behandling eller andre tiltak, verken i det foretaket hvor henvisningen vurderes eller for øvrig i spesialisthelsetjenesten. Alle prioriteringsveiledere - om lov og forskri Sist oppdatert

15 Helsehjelpen skal planlegges slik at den kan gis fra spesialisthelsetjenesten som en helhet, for eksempel fra flere behandlingsenheter. Det kan bety at den som vurderer en henvisning for eksempel må ta i betraktning at helsehjelpen skal gis i andre regionale enheter. Som hovedregel skal det bare settes én frist. Selv om en pasient vil få et behandlingsforløp som består av flere ledd (ved ulike avdelinger eller helseforetak), skal det som hovedregel ikke settes nye juridiske frister når en mottar en intern henvisning fra annen avdeling eller annet helseforetak. Det er fortsatt slik at unge under 23 år innenfor fagområdene psykisk helsevern og rus har rett til start helsehjelp innen maksimalt 65 virkedager [3]. Rettigheten er oppfylt og fristen er innfridd når den helsehjelpen som pasienten er informert om i brev fra spesialisthelsetjenesten, er påbegynt innen den oppgitte fristdatoen. Eventuelle møter til forundersøkelser før selve tiltaket/behandlingen som det skal være opplyst om i informasjonsbrevet til pasienten, innebærer ikke at fristen er innfridd. Helsehjelpen vil som regel ikke være fullført selv om fristen er innfridd. Pasienten kan være i et forløp og motta helsehjelp enten fra samme enhet eller fra en annen enhet eller et annet helseforetak. Det videre helsehjelpsforløpet må ta hensyn til at pasienten skal få forsvarlig helsehjelp. [1] pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 b andre ledd [2] I forarbeidene til lovendringene ( Prop.118 L ( ) Endringer i pasient og brukerrettighetsloven mv. (rett til nødvendig helsehjelp og pasientrettighetsdirektivet m.m) understrekes det at det ikke skal gjøres endringer i de prioriteringer som helseforetakene foretok før lovendringen. Videre fremgår det av forarbeidene at verken flere eller færre pasienter skal få nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten etter lovendringen. [3] Se 4a i prioriteringsforskriften av 1. desember 2000 nr 1208, endret ved forskrift av 25. juli 2008 nr Når det er konkludert 8. Når det er konkludert 8.1 Informasjon til pasienten Spesialisthelsetjenesten skal innen 10 virkedager sende informasjon til pasienten om hvorvidt han eller hun har fått rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten.hvis pasienten har fått rett til nødvendig helsehjelp, skal det i svarbrevet informeres om den juridiske fristen for start helsehjelp. Det skal informeres om pasienten får frist for start utredning eller start behandling. I tillegg skal det informeres om tidspunkt for når utredning eller behandling skal settes i gang(oppmøtetidspunkt). Tidspunkt for oppmøte skal i de tilfellene hvor det er mulig, være en dato og et klokkeslett(time). Tidspunktet som det informeres om, bør i alle tilfeller ikke overskride et tidsintervall på en uke. Dersom den juridiske fristen er kortere enn fire måneder, bør oppmøtetidspunktet angis som en dato og klokkeslett, mens dersom fristen er lengre enn fire måneder fram i tid, bør oppmøtetidspunkt gis innenfor et ukeintervall. Dersom pasienten ikke har fått en konkret time for første oppmøte i spesialisthelsetjenesten, skal hun eller han opplyses om at informasjon om time kommer i eget brev. I svarbrevet vil pasienten kunne få to tidspunkter å forholde seg til. Det ene er tidspunktet da pasienten skal møte opp enten til utredning eller behandling, og det andre tidspunktet er den juridiske fristen som det er knyttet pasientrettigheter til. Pasienten skal også få informasjon om klageadgang, klagefrist og den nærmere fremgangsmåten ved klage [1]. Alle prioriteringsveiledere - om lov og forskri Sist oppdatert

16 Henviser skal ha samme informasjon. Dersom helsehjelpen viser at det er behov for tiltak utover det som det er informert om, skal den videre helsehjelpen gis innenfor rammen av medisinsk forsvarlighet. Det er utarbeidet maler for informasjon til pasientene. (Her kommer lenke til brevmaler.) 8.2 Pasienter som ikke har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten Dersom den som vurderer henvisningen kommer til at pasienten ikke har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, skal både pasienten og henviser få beskjed om dette. I svarbrevet skal pasienten informeres om klageadgang, klagefrist og den nærmere fremgangsmåten ved klage [2]. Selv om pasienten ikke har rett på nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, kan pasienten ha rett på helsehjelp som kan ivaretas i primærhelsetjenesten [3]. 8.3 Oppgaver for spesialisthelsetjenesten som ikke skal rettighetsvurderes Enkelte ganger mottar spesialisthelsetjenesten oppgaver som normalt ikke regnes som nødvendig helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 bokstav b, og disse henvendelsene skal følgelig ikke rettighetsvurderes. En del av disse tjenestene har spesialisthelsetjenesten imidlertid plikt til å tilby og det må lages ordninger for å behandle disse sakene. Særlig om førerkortsaker Ordningen med behandling av førerkortsaker bygger på den forutsetningen at man må framlegge helseattest for å få eller beholde det godet det er å ha førerkort. Dette kan gjelde enten for å få førerkort i første omgang eller at en person må legge fram attest for helsemessig skikkethet for å få tilbake et tidligere inndratt førerkort. I noen tilfeller tilsier de helsemessige forholdene at slik attest må skaffes fra spesialisthelsetjenesten. På denne bakgrunnen mener Helsedirektoratet[4] at utstedelse av slik attest er en tjeneste som spesialisthelsetjenesten har plikt til å tilby. Dette vil imidlertid normalt ikke komme inn under retten til «nødvendig helsehjelp» etter pasient- og brukerrettighetsloven, og vil da måtte prioriteres etter undersøkelse, diagnostisering og behandling av pasienter. Rituelle omskjæring av gutter Stortinget har vedtatt lov 20. juni 2014 nr. 40 om rituell omskjæring av gutter. Loven trådte i kraft 1. januar Formålet med loven er å sikre at rituell omskjæring skjer på en forsvarlig måte. De regionale helseforetakene skal organisere spesialisthelsetjenesten slik at de som ønsker det, kan få utført rituell omskjæring av gutter. Det skal imidlertid ikke skje en rettighetsvurdering siden pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 ikke kommer til anvendelse, jf. 3 andre ledd. En eventuell henvisning om å få utført slike inngrep skal derfor ikke rettighetsvurderes, men RHF er pålagt å etablere et tilbud. Andre oppdrag som ikke skal rettighetsvurderes: Undersøkelser i forbindelse med straffbare forhold ( helsepersonell-loven 12), f.eks: Blodprøver i forbindelse med ruskjøring Røntgen i forbindelse med smugling av narkotika Judisiell observasjon av en antatt gjerningsperson etter straffeprosessloven 157 Andre typer spesialistvurderingsoppdrag: Alle prioriteringsveiledere - om lov og forskri Sist oppdatert

17 Spesialisterklæringer for å vurdere medisinske spørsmål NAV trenger svar på Søknader om deltakelse på kurs: En av spesialithelsetjenestens oppgaver er opplæring av pasienter og pårørende (jf. spesialisthelsetjenesteloven 3-8). Ofte vil slike tiltak gis i forbindelse med at pasienten allerede mottar helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, men ofte vil også fastleger søke om kurs til pasienter som ellers ikke har behov for helsehjelp/oppfølging fra spesialisthelsetjenesten (f.eks. diabeteskurs) Oppdrag knyttet til øvrige plikter som spesialisthelsetjenesten har: Veiledning/bistand til førstelinjen, jf. spesialisthelsetjenesten 6-3 I praksis vil det kunne være vanskelig å avgjøre om det som etterspørres er å anse som helsehjelp eller ikke. Særlig på enkelte fagområder vil spesialisthelsetjenesten kunne motta såkalte blandede henvisninger og henvisninger der det etterspørres veiledning i forbindelse med vurdering av bruk av tvang til en konkret pasient. Da må det tas stilling til om det er snakk om mer generell veiledning, eller om bistanden er så pass knyttet til helsehjelpen til en konkret pasient at det må anses som helsehjelp. [1] jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-2 tredje ledd. [2] jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-2 [3] jf. Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd [4] Helsedirektoratets brev 13. mai Se også brev 29. juni 2012 hvor direktoratet har uttalt seg om spesialisthelsetjenestens ansvar for å utstede legeerklæringer Helsehjelp i det videre forløpet 9. Helsehjelp i det videre forløpet Hvis helsehjelpen (enten i form av utredning eller behandling) påbegynnes innen utløpet av den individuelle fristen som pasienten har fått, har pasienten fått oppfylt sin rett til å komme inn i spesialisthelsetjenesten. Dersom spesialisthelsetjenesten ikke kan gi pasienten et oppmøtetidspunkt før den juridiske fristen for start helsehjelp, skal spesialisthelsetjenesten umiddelbart kontakte HELFO [1]. Det samme gjelder dersom tidspunktet senere må endres slik at fristen ikke overholdes Det grunnleggende forsvarlighetskravet[2] skal styre prioriteringen av pasienter som er i et behandlings- eller utredningsforløp. Forsvarlighet innebærer at både ledelsen og helsepersonellet ved sykehuset skal påse at pasienter får et forsvarlig og omsorgsfullt pasientforløp. Det må rettes særlig oppmerksomhet mot dette for pasienter som får en frist til utredningsstart og der utredningen viser at pasienten har behov for videre behandling. Dersom det viser seg at pasienten trenger helsehjelp på et tidligere tidspunkt enn fristen skulle tilsi, for eksempel fordi helsetilstanden har forverret seg, følger det av kravet til forsvarlighet at pasienten skal ha helsehjelp på et tidligere tidspunkt. Forsvarlighetskravet gjelder hele pasientforløpet, slik at selv om det ikke er lovregulerte frister for forløpet etter at den juridiske fristen er oppfylt, skal pasienten utredes og behandles innen forsvarlig tid. I mange tilfeller vil en kunne støtte seg på faglige retningslinjer som gir føringer om den videre helsehjelpen. Dette vil også bidra til å skape forutsigbarhet for pasienten. Oversikt over nasjonale faglige retningslinjer og veiledere finnes på her. Alle prioriteringsveiledere - om lov og forskri Sist oppdatert

18 [1] Tidligere var det pasienten som selv måtte kontakte HELFO ved fristbrudd. [2] helsepersonelloven 4 og spesialisthelsetjenesteloven Prosessen bak utarbeiding av veiledertabellene 10. Prosessen bak utarbeiding av prioriteringsveilederne Prioriteringsveilederne er utarbeidet av nasjonale arbeidsgrupper, med én gruppe for hvert av de fagområdene som har inngått i prosjektet. Hver arbeidsgruppe har bestått av spesialister fra ulike typer sykehus, og alle helseregionene har vært representert. Fastleger, representant fra annet fagområde og brukerrepresentanter har også vært med. Fullstendig oversikt over arbeidsgruppene finner du her. I tillegg har gruppelederne fra arbeidsgruppene deltatt i arbeid med å harmonisere anbefalingene. Dette har foregått ved at anbefalinger om rett og frist for hver enkelt tilstand er blitt satt opp mot arbeidsgruppens gradering av prioriteringsvilkårene for denne tilstanden. Dette er gjort for alle tilstandene i alle fagområdene. Arbeidsgruppene har dermed kunnet speile egne vurderinger og anbefalinger mot andres. Dette resulterte i revurdering av noen anbefalinger. Tverrfaglighet er ivaretatt gjennom innspillene innad i gruppene fra representantene fra annet fagområde og fra allmennlegerepresentanten, samt gjennom plenumsdiskusjoner med spesialistene fra de andre faggruppene. Systematikk, åpenhet, refleksjon og dokumentasjon har vært grunnleggende i hele arbeidsprosessen. Arbeidsgruppene laget en liste over tilstander, eller kliniske bilder, som de antok ville dekke de vanligste henvisningene innenfor hvert fagområde. Deretter ble hver tilstand systematisk vurdert i forhold til ulike dimensjoner av hovedvilkårene i prioriteringsforskriften (forventet nytte og kostnadseffektivitet ved vurdering av rettighet, og alvorlighet og hastegrad ved vurdering av frist)[1]. For å sikre at alle vilkår og dimensjoner ble vurdert og dokumentert, måtte arbeidsgruppene fylle ut et vurderingsskjema der konklusjoner ble begrunnet og dokumentert og eventuell uenighet ble notert. Biblioteket i Helsedirektoratet var tilgjengelig for hjelp med dokumentasjon i første utgave av prioriteringsveilederne. Prioriteringsvurderinger vil imidlertid alltid inneholde skjønnsmessige vurderinger basert på legens kunnskap om naturlig sykdomsutvikling, pasientens totale situasjon og om effekten av behandlingen. Kravet til dokumentasjon har derfor vært mindre strengt enn det som normalt vil gjelde for nasjonale faglige retningslinjer. I samarbeidsprosjektet har en prosjekt- og ekspertgruppe fulgt hele arbeidsprosessen. Medlemmene i gruppa har bidratt med vurderinger, gitt råd om prosesser, og gitt innspill til forståelse av prioriteringsforskriften og prioritering generelt. Prioriteringsveilederne skal ut på høring til aktuelle fag- og brukermiljøer. [1] Dimensjonene som gruppene har vurdert er tatt fra prioriteringsforskriften 2, merknadene til prioriteringsforskriften 2 i rundskriv IS-12/2004 og fra NOU 1997:18 Prioriteringer på ny (Lønning II) Arbeidsgrupper Barnekirurgi Alle prioriteringsveiledere - om lov og forskri Sist oppdatert

19 Ragnhild Emblem, leder Oslo Universitetssykehus, Helse Sør-Øst Stein Erik Haugen St. Olavs hospital, Helse Midt-Norge Øystein Drivenes St. Olavs, Helse Midt-Norge Dejan Varinac Helse Bergen, Helse Vest Christian Rushfeldt Universitetssykehuset Nord-Norge, Helse Nord Eshna Ali Fastlege Barnesykdommer Elisabeth Siebke, leder Helse Møre og Romsdal, Helse Midt-Norge Ellen Nordal Universitetssykehuset Nord-Norge, Helse Nord Gottfried Greve Helse Bergen, Helse Vest Kari Løvendahl Mogstad Fastlege Kristina Flemming Universitetssykehuset Nord-Norge, Helse Nord Leif I. Brunvand Oslo Universitetssykehus, Helse Sør-Øst Blodsykdommer Jens Petter Strømsheim, leder Akershus universitetssykehus, Helse Sør-Øst Mats Irgen Olsen Universitetssykehuset Nord-Norge, Helse Nord Aymen Bushra Ahmed Helse Bergen, Helse Vest Marit Karlsen Fastlege Endokrinologi og endokrinkirurgi Turid Aas, leder Helse Bergen, Helse Vest Kristian J. Fougner St. Olavs hospital, Helse Midt-Norge Ingrid Nordheim Oslo Universitetssykehus, Helse Sør-Øst Bjørn GUniversitetssykehuset Nord-Norgear Nedrebø Helse Fonna, Helse Vest Fuk-Tai Sundvor Fastlege Sindre Børke Diabetesforbundet Fordøyelsessykdommer Einar Husebye, leder Vestre Viken, Helse Sør-Øst Ragnar Breckan Nordlandssykehuset, Helse Nord Helge Waldum St. Olavs hospital, Helse Midt-Norge Trond Engjom Helse Bergen, Helse Vest Jon Lunde Sykehuset i Østfold, Helse Sør-Øst Knut Arne Wensaas fastlege Arne Schatten Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer Fysikalsk medisin og rehabilitering Thomas Glott, leder SUniversitetssykehuset Nord-Norgeaas, Helse Sør-Øst Eva Reiten Bovim St. Olavs hospital, Helse Midt-Norge Lars Nysether SUniversitetssykehuset Nord-Norgeaas, Helse Sør-Øst Guri Heiberg Universitetssykehuset Nord-Norge, Helse Nord Torgeir Hellstrøm Oslo Universitetssykehus, Helse Sør-Øst Till Uhlig Diakonhjemmet, Helse Sør-Øst Matthias Hütler Helse Bergen, Helse Vest Trond Egil Hansen Fastlege Laila Bakke Brukerrepresentant Alle prioriteringsveiledere - om lov og forskri Sist oppdatert

20 Gastroenterologisk kirurgi Gerd Tranø, leder St. Olavs hospital, Helse Midt-Norge Pål Wiik Akershus universitetssykehus, Helse Sør-Øst Rolv-Ole Lindsetmo Universitetssykehuset Nord-Norge, Helse Nord Håvard Luong Thorsen Helse Fonna, Helse Vest Arnulf Kjos Sykehuset Innlandet, Helse Sør-Øst Paul Juul-Hansen Fastlege Arne Schatten Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF) Geriatri Olav Sletvold, leder St. Olavs hospital, Helse Midt-Norge Paal Naalsund Haraldsplass Diakonale sykehus, Helse Vest Pål Friis Sørlandet Sykehus, Helse Sør-Øst Sigurd Vatn Oslo Universitetssykehus, Helse Sør-Øst Stian Endresen Fastlege Signe Marie Stray Ryssdal Pensjonistforbundet Habilitering av barn og unge Kari Krum Bang, leder Vestre Viken, Helse Sør-Øst Bernt Tunold Sørlandet Sykehus, Helse Sør-Øst Jasmina Tajsic Universitetssykehuset Nord-Norge, Helse Nord Oddmar Ole Steinsvik Universitetssykehuset Nord-Norge, Helse Nord GUniversitetssykehuset Nord-Norge Tove Hansen Finnmarkssykehuset, Helse Nord Anita Hoff Helse Nord-Trøndelag, Helse Midt-Norge Eva Løkvik Helse Møre og Romsdal, Helse Midt-Norge Inger Hellerdal Rasmussen Stavanger Universitetssykehus, Helse Vest Guro L. Andersen Sykehuset i Vestfold, Helse Sør-Øst Petra Aden Oslo Universitetssykehus, Helse Sør-Øst Siv Hege Stemnshaug Fastlege Eva Buschmann CP-foreningen Habilitering av voksne Anne Kate Jynge, leder Sørlandet Sykehus, Helse Sør-Øst Eva Stensland Universitetssykehuset Nord-Norge, Helse Nord Sidsel Jullumstrø St. Olavs hospital, Helse Midt-Norge Gisle Skjervo Helse Nord-Trøndelag, Helse Midt-Norge Sissel Nygaard Helse Nord-Trøndelag, Helse Midt-Norge Trude Njølstad Stavanger Universitetssykehus, Helse Vest Inger Tove Nilsen Sykehuset Innlandet, Helse Sør-Øst Leif Hugo Stubrud Sykehuset i Østfold, Helse Sør-Øst May-Britt Bunes Vestre Viken, Helse Sør-Øst Lise Helen Eriksen Oslo Universitetssykehus, Helse Sør-Øst Else Worren Nyård Fastlege Grete Müller NFU/SAFO Randi Væhle CP-foreningen Hjertemedisinske sykdommer Lars Aaberge, leder Oslo Universitetssykehus, Helse Sør-Øst Nils Heine Walde Helse Bergen, Helse Vest Alle prioriteringsveiledere - om lov og forskri Sist oppdatert

2. Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften

2. Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften Alle prioriteringsveiledere - om lov og forskrift Publisert Feb 18, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 1. Prioriteringer i den norske helsetjenesten 1. Prioriteringer i den norske helsetjenesten Å prioritere

Detaljer

Aktuell informasjon om lov og forskrift for prioriteringsveilederne

Aktuell informasjon om lov og forskrift for prioriteringsveilederne Prioriteringsveiledere Aktuell informasjon om lov og forskrift for prioriteringsveilederne Publisert 18.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger http://www.helsedirektoratet.no/prioriteringer_helsetjenesten/riktigere_prioritering/ Nasjonal praksiskonsulentkonferanse Hamar 11. juni 2009 Normer

Detaljer

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Prioriteringsveileder nevrokirurgi

Prioriteringsveileder nevrokirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder nevrokirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig

Detaljer

Prioriteringsveileder blodsykdommer

Prioriteringsveileder blodsykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder blodsykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

INDIVIDUELLE BEHANDLINGSFRISTER: PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV HENVISNINGER

INDIVIDUELLE BEHANDLINGSFRISTER: PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV HENVISNINGER INDIVIDUELLE BEHANDLINGSFRISTER: PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV HENVISNINGER Stjørdal 06.08.2004 1 Formål Prosedyren for behandling av nyhenvisninger skal sikre at pasientenes lovfestede rettigheter blir

Detaljer

Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Brevmaler for pasientbrev

Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Brevmaler for pasientbrev v3.1-16.05.2014 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref.: 15/1433-18 Saksbehandler: Nina Cecilie Dybhavn Dato: 02.06.2015 Brevmaler for pasientbrev

Detaljer

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 9.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - Thoraxkirurgi 3 Håndsvetting og rødming 4 Lungemetastase

Detaljer

Rettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten

Rettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten Lars Nysether Overlege Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Regional koordinerende

Detaljer

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt

Detaljer

Pasientrettigheter kort om noen sentrale rettigheter. Vårmøte 2015 Jostein Vist spesialrådgiver/jurist Sykehuset Østfold

Pasientrettigheter kort om noen sentrale rettigheter. Vårmøte 2015 Jostein Vist spesialrådgiver/jurist Sykehuset Østfold Pasientrettigheter kort om noen sentrale rettigheter Vårmøte 2015 Jostein Vist spesialrådgiver/jurist Sykehuset Østfold Pasient- og brukerrettighetsloven Levende juridisk instrument i sikringen av pasienters

Detaljer

Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, i kraft 1.11.2015. Randi Lilletvedt, Juridisk avdeling randli@helse-sorost.no

Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, i kraft 1.11.2015. Randi Lilletvedt, Juridisk avdeling randli@helse-sorost.no Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven,

Detaljer

Fysikalsk medisin og rehabilitering

Fysikalsk medisin og rehabilitering IS-1712 Veileder Prioriteringsveileder Fysikalsk medisin og rehabilitering Utarbeidet i samarbeid med Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst Heftets tittel: Prioriteringsveileder Fysikalsk

Detaljer

Ventelisterapportering til Norsk pasientregister

Ventelisterapportering til Norsk pasientregister Rundskriv IS-2331 Ventelisterapportering til Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventelisterapportering til Norsk pasientregister Utgitt: 10/2015 Bestillingsnummer: IS-2331 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - blodsykdommer 3 Anemi, annet enn jernmangel 4 Venøs blodpropptendens

Detaljer

Prioriteringsveileder geriatri

Prioriteringsveileder geriatri Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder geriatri Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Kjevekirurgi og munnhulesykdommer, oral kirurgi og oral medisin Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Kjevekirurgi og munnhulesykdommer, oral kirurgi og oral medisin Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Kjevekirurgi og munnhulesykdommer, oral kirurgi og oral medisin Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - kjevekirurgi

Detaljer

Prioriteringsveileder urologi

Prioriteringsveileder urologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder urologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten PASIENT- RETTIGHETER Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter står i pasient- og brukerrettighetsloven. I brosjyren følger informasjon om de mest sentrale

Detaljer

Ny Pasient- og brukerrettighetslov og Fritt behandlingsvalg: Konsekvenser for prioritering, organisering og arbeidsprosesser.

Ny Pasient- og brukerrettighetslov og Fritt behandlingsvalg: Konsekvenser for prioritering, organisering og arbeidsprosesser. 1 Ny Pasient- og brukerrettighetslov og Fritt behandlingsvalg: Konsekvenser for prioritering, organisering og arbeidsprosesser. Baard Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF. Prioriteringsgapet Forventninger

Detaljer

Prioriteringsveileder TVERRFAGLIG SPESIALISERT RUSBEHANDLING (TSB)

Prioriteringsveileder TVERRFAGLIG SPESIALISERT RUSBEHANDLING (TSB) Veileder IS-2043 Prioriteringsveileder TVERRFAGLIG SPESIALISERT RUSBEHANDLING (TSB) Utarbeidet i samarbeid med Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst Heftets tittel: Prioriteringsveileder

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

Helse- og omsorgsdepartementet. Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler: Trude Hagen Vår dato: 16.01.2013 Vår rei: 335447 Deres re!.: 2012041 00/ATG Høringssvar - endringer i pasient- og brukerrettighetsioven

Detaljer

Veileder. Prioriteringsveileder IS-1625. Lungesykdommer. Utarbeidet i samarbeid med Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst

Veileder. Prioriteringsveileder IS-1625. Lungesykdommer. Utarbeidet i samarbeid med Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst IS-1625 Veileder Prioriteringsveileder Lungesykdommer Utarbeidet i samarbeid med Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst Heftets tittel: Prioriteringsveileder Lungesykdommer Utgitt: 12/2008

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012 SAK NR 088-2012 FORSLAG TIL ENDRINGER I PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN OG IMPLEMENTERING AV PASIENTRETTIGHETSDIREKTIVET

Detaljer

Prioriteringsveileder TVERRFAGLIG SPESIALISERT RUSBEHANDLING (TSB)

Prioriteringsveileder TVERRFAGLIG SPESIALISERT RUSBEHANDLING (TSB) Veileder IS-2043 Prioriteringsveileder TVERRFAGLIG SPESIALISERT RUSBEHANDLING (TSB) Utarbeidet i samarbeid med Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst Heftets tittel: Prioriteringsveileder

Detaljer

Endringer i pasient og brukerrettighetsloven

Endringer i pasient og brukerrettighetsloven Endringer i pasient og brukerrettighetsloven Konsekvenser for arbeidsprosesser i DIPS Veiledningsrapport fra Glemt av sykehuset 1UUtUtkast 2 Konsekvenser av lovendringer i PAS 1 Innledning 3 2 Registrering

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Rett til vurdering

Detaljer

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse

Detaljer

Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Kreftbehandling: Innføring av veiledende forløpstider Behov for avklaringer

Kreftbehandling: Innføring av veiledende forløpstider Behov for avklaringer NOTAT Kreftbehandling: Innføring av veiledende forløpstider Behov for avklaringer I. Omfang av 20-dagersregelen og behov for avklaring I forbindelse med stasministerens pressekonferanse 24.06.11. tok han

Detaljer

Barnekirurgi / kirurgi på barn Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Barnekirurgi / kirurgi på barn Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Barnekirurgi / kirurgi på barn Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - barnekirurgi / kirurgi på barn 3 Anorectale

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg.

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Helse Nord RHF har inngått ny avtale med Viken senter for psykiatri og sjelesorg gjeldende fra 1.1.2011 til 31.12.2014, med mulighet for

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Ornforent 18.1.2012 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2015 Norsk pasientregister

Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2015 Norsk pasientregister Rapport IS-2390 Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Utgitt: 11/2015 Bestillingsnummer: IS-2390 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Prioriteringsveileder sykelig overvekt

Prioriteringsveileder sykelig overvekt Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder sykelig overvekt Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og

Detaljer

Prioriteringsveileder lungesykdommer

Prioriteringsveileder lungesykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder lungesykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Prioriteringsveileder øre-nese-halssykdommer, hodeog halskirurgi

Prioriteringsveileder øre-nese-halssykdommer, hodeog halskirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder øre-nese-halssykdommer, hodeog halskirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Ventelisterapportering til Norsk pasientregister (NPR)

Ventelisterapportering til Norsk pasientregister (NPR) IS-xxxx IS-10/2009 Ventelisterapportering til Norsk pasientregister (NPR) Heftets tittel: Ventelisterapportering til Norsk pasientregister (NPR) Utgitt: 06/2009 Bestillingsnummer: IS-10/2009 Utgitt av:

Detaljer

Avgjørelse i tilsynssak pliktbrudd påvist

Avgjørelse i tilsynssak pliktbrudd påvist FYLKESMANNEN I FINNMARK Helse- og sosialavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Deavvašvuođa- ja sosiάlaossodat Helse Finnmark HF v/ direktøren Sykehusveien 35 9613 HAMMERFEST Deres ref Deres dato Vår ref Vår

Detaljer

Informasjon om viktige lovendringer og satsningsområder

Informasjon om viktige lovendringer og satsningsområder Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Informasjon om viktige lovendringer og

Detaljer

R a p p o rt Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2015 Norsk pasientregister IS- 2 3 4 9

R a p p o rt Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2015 Norsk pasientregister IS- 2 3 4 9 Rapport IS-2349 Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Utgitt: 06/2015 Bestillingsnummer: IS-2349 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF 25. februar 2009 1 Kort om prioriteringsforskriften Hvorfor et nasjonalt prosjekt? Om prosjektet

Detaljer

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Veileder IS-1200 Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Publikasjonens tittel: Utgitt: Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten

Detaljer

Prioriteringsveileder ortopedi

Prioriteringsveileder ortopedi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder ortopedi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

KONTORET FOR FRITT SYKEHUSVALG

KONTORET FOR FRITT SYKEHUSVALG Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. KONTORET FOR FRITT SYKEHUSVALG RESPEKT

Detaljer

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften

Detaljer

Langvarige, sammensatte smertetilstander med AVKLART opprinnelig, utløsende årsak

Langvarige, sammensatte smertetilstander med AVKLART opprinnelig, utløsende årsak Smertetilstander Pasienter med behov for utredning / behandling ved smerteklinikk Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 3 4 5 6 7 Fagspesifikk

Detaljer

Prioriteringsveileder endokrinologi og endokrinkirurgi

Prioriteringsveileder endokrinologi og endokrinkirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder endokrinologi og endokrinkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Utvidede pasientrettigheter viktig lovendring med konsekvenser for helseforetakene

Utvidede pasientrettigheter viktig lovendring med konsekvenser for helseforetakene Utvidede pasientrettigheter viktig lovendring med konsekvenser for helseforetakene Presentasjon utarbeidet av Helse Nord RHF etter et opplegg utarbeidet i Helse Sør Ot.prp.nr.63 (2002-2003): Om lov om

Detaljer

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund

Detaljer

Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering

Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Nulltoleranse for fristbrudd ved Sykehuset Telemark HF

Utviklingsprosjekt. Nulltoleranse for fristbrudd ved Sykehuset Telemark HF Utviklingsprosjekt Nulltoleranse for fristbrudd ved Sykehuset Telemark HF Eirik Eliassen kull 9 November 2010 Bakgrunn for prosjektet: Erkjennelse av at fristbrudd forekommer og må reduseres til et absolutt

Detaljer

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Delavtale nr. 4 Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 8 Innhold 1. Parter...

Detaljer

Høringsnotat - endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og implementering av pasientrettighetsdirektivet

Høringsnotat - endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og implementering av pasientrettighetsdirektivet Høringsnotat - endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og implementering av pasientrettighetsdirektivet 1 Innhold 1 Innledning... 7 2 Innledning... 10 3 Kort om pasient- og brukerrettigheter og utformingen

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014 Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven Turnuslegekurs 09.04.2014 Helsepersonelloven - formål Bidra til sikkerhet for pasienter Bidra til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Danne grunnlaget for befolkningens

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Retningslinjer for prioritering og ventetidsgaranti i KNF.

Retningslinjer for prioritering og ventetidsgaranti i KNF. Retningslinjer for prioritering og ventetidsgaranti i KNF. Retningslinjene er behandlet i årsmøtet 24.11.2010 og godkjent av styret 14.01.2011 etter høring blant medlemmene i Norsk forening for klinisk

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært

Detaljer

Sørlandets sykehus HF 08. Delavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Sørlandets sykehus HF 08. Delavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus I Delavtale 3 Søgne kommune gjeldende fra 01.01.2015 Delavtale mellom e- Sørlandets sykehus HF 08 Søgne kommune Delavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus 1 Delavtalc 3 Søgne kommune gjeldende

Detaljer

Styresak. Høringsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet og arbeidsgruppen rapport er vedlagt.

Styresak. Høringsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet og arbeidsgruppen rapport er vedlagt. Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 16.10.2006 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Tidligere hjelp til barn og unge med psykiske lidelser og/eller rusproblemer - høring

Detaljer

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon og pasientmedvirkning

Detaljer

Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester.

Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester. Vedlegg 3 b til samarbeidsavtalen Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester. 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Nytt pasientforløp for brystkreft

Nytt pasientforløp for brystkreft Nytt pasientforløp for brystkreft Avdelingsoverlege Anders M Hager Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Sykehuset i Vestfold HF Samhandlingsmøte 29.10.14 BDS og de fagansvarlige overleger Brystdiagnostikk,

Detaljer

Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Angst/tvang

Detaljer

Rapport IS-2393. Under arbeid versjon 0.86. Administrasjon av pasientforløp på tvers av behandlingssteder Hovedansvar for helsehjelp 1.

Rapport IS-2393. Under arbeid versjon 0.86. Administrasjon av pasientforløp på tvers av behandlingssteder Hovedansvar for helsehjelp 1. Rapport IS-2393 Under arbeid versjon 0.86 Administrasjon av pasientforløp på tvers av behandlingssteder Hovedansvar for helsehjelp 1.0 (2016) Publikasjonens tittel: Utgitt: Publikasjonsnummer: Utgitt av:

Detaljer

Helsetilsynet i Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal

Helsetilsynet i Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Helsetilsynet i Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Samlerapport til Helse Midt-Norge RHF etter gjennomført tilsyn med helsetjenesten til voksne med psykiske problemer og ivaretakelsen av sentrale

Detaljer

Hud- og veneriske sykdommer

Hud- og veneriske sykdommer Hud- og veneriske sykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning hud- og veneriske sykdommer

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4 2. Bakgrunn...4

Detaljer

Øyesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009

Øyesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009 Øyesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009 1 2 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Øyesykdommer 13 14 Barn der det er fare for amblyopiutvikling

Detaljer

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader. Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Detaljer

Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468. Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft

Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468. Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468 Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft Du er henvist til utredning i spesialisthelsetjenesten fordi det er mistanke om at du kan ha kreft. Dette

Detaljer