Nr. 4 /2006 Kjennelser avsagt i ukene 24-39/2006

Transkript

1 Nr. 4 /2006 Kjennelser avsagt i ukene 24-39/2006

2 Innblikk nr- 4/06. Kjennelser avsagt i ukene 24-39/ Kjennelse av 23. juni Ankesak nr. 05/ ftrl Pensjonsberegning- Antatte framtidige pensjonspoeng for unge uføre. "ME"- kronisk utmattelsessyndrom. Anke fra 21 år gammel mann over vedtak om ikke å beregne tilstått 100 prosent uføreytelse etter reglene for unge uføre ved kronisk utmattelsesyndrom/me. Vedtaket ble omgjort: Uføretidspunktet var satt til måneden etter at han fylte 16 år. Han hadde hatt lidelsen i flere år, og det forelå en omfattende funksjonsnedsettelse - som var ansett varig og godt dokumentert. Avslaget var begrunnet med at tilstanden, blant annet ut fra Trygderettens praksis, ikke kunne anses som alvorlig i folketrygdlovens forstand. Etter en samlet vurdering av den medisinske dokumentasjonen, sammenholdt med Trygderettens praksis og de sakene som er bragt inn for domstolene og hevet som forlikt, kom retten til at saken falt innenfor det snevre unntaket som gjelder for såkalt diffuse lidelser, og de rammene som er trukket opp i Trygderettens kjennelse i ankesak nr 04/ Kjennelse av 23. juni Ankesak nr. 04/ ftrl Pensjonsberegning- Antatte framtidige pensjonspoeng for unge uføre. "ME"- kronisk utmattelsessyndrom. Saksforhold der blant annet periode med bedre fungering tilsa at tilstrekkelig klar dokumentasjon for alvorlig og varig sykdom ikke forelå. Ung kvinne fikk kronisk utmattelsessyndrom etter en virusinfeksjon da hun var 21 år gammel, hadde siden vært syk og så funksjonshemmet at hun var tilstått rullestol, dusjstol m.v. for å klare seg i hverdagen. Hun hadde vært frisk og aktiv før sykdom oppsto, men i ettertid verken maktet å gjennomføre utdanning eller arbeid. Hel uførepensjon ble tilstått etter fylte 27 år, med uføretidspunktet satt til tidspunktet for sykdomsdebuten. Ved vurderingen av vilkåret i ftrl viste retten til 5-medlemskjennelse av i ankesak 04/04943 og Trygderettspraksis vedrørende denne diagnosen, blant andre saker som i ettertid var omgjort av forvaltningen. Saksforholdet var noe ulikt de sakene der ung-uførrettigheter var tilstått. Sykdomsdebut og uførhet inntraff noe senere. Vedkommende hadde i en periode under endrede rammebetingelser - "sydenopphold" - opplevd bedring i tilstanden. Nyere forskning tydet bl.a. på at sosiale rammebetingelser i vid forstand var viktig i mange tilfelle. Vedkommendes bedring under opphold i varmere klima indikerte at dette også gjaldt henne. Observasjonene i sykdomsperioden tilsa ikke klart nok at kvinnens uførhet skyldtes sykdom, som før fylte 26 år var alvorlig og varig. Stadfestelse. 3. Kjennelse av 21. juli ankesak nr. 06/ ftrl Meldeplikt og møteplikt. Rett til dagpenger ved tvil om identitet. Vedtak om å avslå krav om dagpenger ble opphevet: Utbetaling av dagpenger var stanset fordi det var tvil om dagpengemottakerens identitet. Hjemmel for dette ble ikke ansett å foreligge: Gyldig grunnlag for arbeid i Norge hadde foreligget hele tiden. At vedkommende overfor annen myndighet, politiet, hadde oppgitt annen, og uriktig, identitet gjorde det ikke overveiende sannsynlig at vedkommende ikke fylte kravet til lovlig opphold i Norge, jf. 2-1, tredje ledd i ftrl. Det var heller ikke tilstrekkelig annet rettslig grunnlag for å stanse dagpengene, og heller ikke for å avslå å utlevere meldekort - slik Aetat hadde gjort. Situasjonen var slik at manglende tilgang til vanlige meldekort ga vedk. "rimelig grunn" til å la være å melde seg. Dette gjaldt selv om vedk. - mot formodning - skulle ha fått klar informasjon fra Aetat om at han måtte ta personlig kontakt med Aetat etter at tvilen om hans identitet var avklart. Påanket vedtak ble opphevet for prøving av andre dagpengevilkår; bl.a. kravet om å være "reell arbeidssøker."

3 3 4. Kjennelse av 22. september Ankesak nr. 05/ ftrl Dagpengertidsbegrenset bortfall av dagpenger. Bortfall ved manglende oppmøte til tiltak. Dokumentasjon for kjennskap til tiltaket. Vedtak om tidsbegrenset bortfall av dagpenger ble omgjort: 52-årig kvinne hevdet at hun ikke hadde mottatt Aetats brev med innkalling til arbeidsmarkedstiltak og derfor hadde rimelig grunn til ikke å møte på kurset. Retten fant det sannsynliggjort at innkallingsbrevet var sendt fra Aetat. Det var likevel ikke tilstrekkelig bevist at brevet var kommet fram til kvinnen, jf. ankesak nummer 00/ 01445, der retten var satt med fem medlemmer. I Trygderettens praksis har det ved sannsynlighetsvurderingen av om brevet er kommet fram vært lagt vekt på erklæringer fra Posten om at postombæringen har vært normal. I foreliggende ankesak ble slik erklæring fra Posten ikke tillagt noen vekt av betydning. Retten uttalte at bekreftelser fra Posten bør være skriftlige, daterte, være innhentet i rimelig tid etter at innkallingsbrevet er avsendt for å bli tillagt vekt. Retten konkluderte, etter en konkret sannsynlighetsvurdering, med at brevet ikke var kommet fram. 5. Kjennelse av 15. september Ankesak nr. 06/ ftrl Sykepenger - yrkesaktive medlemmer som midlertidig er ute av inntektsgivende arbeid. Sykepenger ved konkurs. Retten omgjorde trygdemyndighetenes vedtak om sykepenger etter folketrygdloven 8-47 og ga i stedet vedkommende rett til sykepenger som arbeidstaker etter 8-15 første ledd. Bedriften som vedkommende arbeidet i, begjærte oppbud 30. desember. Konkurs ble åpnet 3. januar. Han ble sykmeldt 4. januar og satte fram krav om sykepenger 5. januar. Han mottok 11. januar brev fra bostyrer om at at han var å anses som oppsagt fra tidspunktet for konkursåpningen, 3. januar. Retten mente at det avgjørende for rett til sykepenger etter 8-15 første ledd var om han kunne anses som arbeidstaker på sykemeldingstidspunktet. Verken etter dagjeldende arbeidsmiljølov eller konkursloven var det adgang til å gi en oppsigelse tilbakevirkende kraft. Konkursåpning var heller ikke i seg tilstrekkelig til å anse arbeidsforholdet som opphørt. Etter konkursloven 119 kan bostyrer/bostyret avgjøre om virksomheten skal fortsette for boets regning. En slik avgjørelse var ikke truffet på sykemeldingstidspunktet. At arbeidsgiver før konkursåpning meddelte vedkommende at han ikke skulle møte på jobb etter nyttår, var heller ikke tilstrekkelig til å anse arbeidsforholdet som avsluttet. 6. Kjennelse av 29. september Ankesak nr. 06/ ftrl Ytelser under medisinsk behandling - stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet. Hjelpemidler ved lese- og skrivevansker. En 15 år gammel gutt var tilstått stønad til bærbar pc og staveprogram, men fikk avslag på krav om c-pen og talesyntese. Retten viste til uttalelser i forarbeidene og i Rikstrygdeverkets rundskriv, og sammenlignet saken med ankesak nr. 06/00878, 06/01001 og 05/ I sakene 06/00878 og 06/01001 var bruken av hjelpemidlene var nærmere knyttet til undervisningssituasjonen i ankesak nr. 06/00878 og 06/01001, mens det i ankesak nr. 05/01346 var lagt vekt på at det var nødvendig for den ankende part med c-pen og talesyntese også ellers i dagliglivet - mye på grunn av sterk dysleksi. Selv om den foreliggende saken hadde likhetstrekk med den sist nevnte ankesaken, var det til dels stor forskjell i graden av lese- og skrivevanskene. Retten kom til at barnet ikke hadde så omfattende vansker at c-pen og talesyntese var medisinsk nødvendig for å fungere i dagliglivet. Allerede tilstått pc og staveprogram ble ansett som tilstrekkelig til å avhjelpe hans funksjonsvansker. For øvrig var retten enig med Klage- og ankeenheten i at selv om hjelpemidlene også skulle benyttes til lesing hjemme, blant annet for å ta førerkort for moped, syntes de i hovedsak å skulle brukes til å tilgjengeliggjøre læremidler i forbindelse med læring/undervisning og i tilknytning til leksearbeid, slik at de av den grunn også falt utenfor folketrygdlovens ansvarsområde. Stadfestelse.

4 4 7. Kjennelse av 22. september Ankesak nr. 06/ ftr Ytelser under medisinsk rehabilitering- grunnlaget for rehabiliteringspenger. Grunnlagsfastsettelse ved kombinasjon av rehabiliteringspenger og tidligere tilstått gradert uførepensjon. Kvinne med 50prosent uførepensjon, ble sykmeldt etter mange år i deltidsarbeid, og fikk rehabiliteringspenger etter utløpt sykepengeperiode. Trygdemyndighetene beregnet rehabiliteringspenger ut fra faktisk inntekt på uføretidspunktet (sykepengegrunnlaget) under henvisning til anvisning fra RTV om unntak fra 10-9 annet ledd i kombinasjonstilfeller. Retten mente dette gjelder bare der inntekt året før uføreåret, evt. de tre siste år, ikke er representativ for inntekt av deltidsarbeidet, dvs. når uføretidspunkt for uførepensjon og rehabiliteringspenger begge ligger innenfor en treårsperiode. Påanket vedtak ble opphevet for ny grunnlagsfastsettelse etter hovedregelen i Kjennelse av 1. september Ankesak nr. 06/ ftr Ytelser under medisinsk rehabilitering- rehabiliteringspengenes størrelse. Ung-uførrettigheter. Vilkår om "alvorlig" tilstand forelå ved angst og depresjon i kombinasjon med nedsatt intellektuell kapasitet. Vedtak om ikke å anse rettigheter som ung ufør å foreligge ved tilstått hel tidsbegrenset uførestønad ble omgjort: Vedkommende hadde lett utviklingshemming, blandet angst og depressiv lidelse. Mannens svake ressurser gjorde den psykiske tilstanden langt mer alvorlig enn hva den normalt ville ha vært. Samlet sett ble tilstanden ansett for å oppfylle vilkårene i ftrl , tredje ledd. 9. Kjennelse av 7. juli Ankesak nr. 06/ ftrl Ytelser under yrkesrettet attføring- sykdom, skade eller lyte - nedsatt inntektsevne. Saksforhold der person med frisørutdanning ble ansett fylle vilkårene, bl.a. vektlagt at frisørkompetanse var relativt spesialisert. Vedtak om å avslå krav om yrkesrettet attføring ble omgjort: Vedkommende var utdannet frisør og hadde arbeidet som dette i ca. ti år. Hun hadde også i ca. 1/2 år arbeidet som leder i leketøysbutikk og i en kortere periode ledet en familiebarnehage, assistert av en førskolelærer. Årsaken til at hun sluttet som frisør, var allergi/astmaplager. Hun slet ellers med lettere psykiske plager og hadde også nakke/myalgiplager. Retten kom - under tvil - til at hun oppfylte vilkåret for yrkesrettet attføring etter folketrygdloven Retten la vekt på at trygdeforvaltningen hadde lagt til grunn at hun ikke lenger kunne fungere som frisør og heller ikke arbeide i typiske lederstillinger. Det ble videre lagt vekt på at hennes utdanning og yrkespraksis var så nært knyttet opp til yrket som "vanlig" frisør, at det ikke var yrker innenfor eller utenfor frisørbransjen som hun gjennom sin utdanning var kvalifisert for. Hun var her i en noe annen posisjon enn for eksempel en sykepleier eller en lærer. Det var også av betydning for rettens vurdering at hun av trygdekontoret tidligere var innvilget yrkesrettet attføring, selv om hun den gang ikke benyttet seg av innvilgelsen. Rettens tvil var knyttet til at mye tydet på at hun kunne fungere som butikkmedarbeider. Aetats overtakelse av ansvaret for 11-5 medførte ikke strengere praksis, jf. ankesakene nr. 06/00056 og 06/ Kjennelse av 8. september Ankesak nr. 06/ ftrl Uførepensjonhensiktsmessig behandling og attføring. Ikke nødvendigvis like strengt attføringskrav ved tidsbegrenset som ved varig stønad, jf. gitte retningslinjer. Avslag på krav om uføreytelse fra 46 år gammel kvinne med sammensatte helseplager var grunngitt i at yrkesrettet attføring ikke var forsøkt i tilstrekkelig grad. Trygderetten fikk opplyst at vedkommende for tiden var under yrkesrettet attføring. Det var da for tidlig å ta stilling til om kvinnen eventuelt hadde rett til halv uføreytelse. Retten reserverte seg mot at attføringsvilkåret skulle praktiseres like strengt i relasjon til tidsbegrenset uførestønad som i relasjon til uførepensjon og viste i den forbindelse til kjennelse i ankesak nr. 04/ Også departementets syn i brev av 20. oktober 2004 til Rikstrygdeverket kunne gi støtte til dette. Forholdene i saken tilsa imidlertid at påanket vedtak måtte stadfestes.

5 5 11. Kjennelse av 18. august Ankesak nr. 05/ ftrl Uførepensjonnedsatt inntektsevne-uføregrad. Tidsbegrenset uførestønad i kombinasjon med uførepensjon. Spørsmål om øking av uføregrad, eventuelt om 50 prosent uførepensjon burde kombineres med 50 prosent tidsbegrenset uførestønad. Omgjøring. 32-årig kvinne med medfødt dobbeltsidig hofteleddsdysplasi var tilstått 50 prosent uførepensjon, men ønsket hel. Etter flere operasjoner hadde hun kroniske smerter i hofter, rygg, knær og nakke og hadde forsøkt yrkesrettet attføring i tre år uten resultat. Avslagsvedtak var grunngitt i at vedkommende måtte kunne klare halv stilling. Retten fant til grunn at vedk. for tiden ikke kunne makte å utnytte en eventuell restarbeidsevne. Situasjonen kunne bedre seg på sikt, noe som gjorde en kombinasjon av 50 prosent uførepensjon og 50 prosent tidsbegrenset uførestønad aktuell. Rikstrygdeverket hadde i skriv i saken frarådd dette av administrative hensyn. Retten endret ut fra dette uføregraden til 100 prosent - tross mulighetene for noe bedre inntektsevne på sikt. 12. Kjennelse av 16. juni Ankesak nr. 06/ ftrl Avkorting av tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon for ytelser fra arbeidsgiver. Trl. 1. Trygderettens saklige myndighetsområde. Gjenopptakelse. "Sluttpakke" i samband med fratreden. Arbeidgiver hadde ikke partsrettigheter ved vedtak om å avkorte uføreytelse, jf. kap. 1 trl. Ikke uforsvarlig rettsbruk å avkorte trygdeytelsen selv om krav om denne ikke forelå da sluttpakken ble gitt, jf. ulovfestete vilkår for å gjenoppta trygdevedtak til ny behandling. I samband med nedbemanning hadde kvinne sluttet før pensjonsalderen, og da fått førtidspensjon fra sin arbeidsgiver. Da hun noen år senere ble tilstått uførepensjon, ble pensjonen avkortet etter reglene i folketrygdloven Da hun sju måneder etter pensjonsvedtaket, sammen med sin arbeidsgiver, anket til Trygderetten, ble anken avvist som for sent fremmet. (ankesak nr. 03/00166). Krav om gjenopptak av denne avgjørelsen ble avslått: Det var ikke feil ved tidligere vedtak at arbeidsgiver ikke var gitt partsrettigheter. Vedtaket om avkorting bygde ellers ikke på uforsvarlig lovforståelse - selv om krav om uførepensjon flere år etter avgang også ga argumenter for et motsatt standpunkt. 13. Kjennelse av 23. juni Ankesak nr. 06/ ftrl Ytelser knyttet til livsløp og familiesituasjon - stønadsperiode for faren. Norskkurs for innvandrere ga ikke grunnlag for rett til fødselspenger for faren, jf. fjerde ledd i Avslag på krav om fødselspenger etter reglene om stønad til far der mor til barnet ikke har opptjent rett til fødselspenger. Fars rett forutsetter at mors aktivitet omfattes av vilkårene i folketrygdloven 14-9 fjerde ledd. Ordlyden ga rom for at morens utdanning - norskkurs for innvandrere - ga far rettigheter. Samtidig ga lovforarbeid relevante holdepunkter for hvilke utdannelser som ga rettigheter. Disse tilsa at det da bare dreide seg om utdannelse som også ga støtte fra Lånekassen. Norskkurs for innvandrere falt da utenfor. Stadfestelse. 14. Kjennelse av 1. september Ankesak nr. 06/ Arbeidsmarkedsloven 22- tilbakekreving. Tilbakekreving av stønad til husholdsutgifter, jf. 2-8 i forskrift om attføringsstønad ved mottak av bostøtte fra Husbanken. Samtidig mottak av bostøtte fra Husbanken og stønad til dekning av boutgifter i form av stønad etter 2-8 i forskrift om attføringsstønad. Aetat krevde sin utbetalte ytelse tilbakebetalt. Vedtaket ble omgjort: Retten la til grunn at det forelå valgrett mellom ytelsene, og at vedkommende ville valgt Aetatstønaden, som den høyeste av ytelsene, om hun hadde hatt mulighet til det. Vedkommende hadde gitt Aetat sviktende informasjon, men ville fått informasjon om valgrett om hun hadde informert riktig. Aetat ville vært forpliktet til utbetaling ved riktig informasjon, og feilutbetaling forelå da ikke.

6 6 15. Kjennelse av 30. juni Ankesak nr. 06/ Statpl Statens pensjonskasse-uførepensjon. Vilkåret om fratrådt arbeid, jf. 27. Arbeidstaker overført annen pensjonsordning, som ikke ga rettigheter ved delvis uførhet. Periode uten sykmelding etter overføringstidspunktet avskar rett til delpensjon i Statens pensjonskasse. Kvinne ble innmeldt i SPK i 1997 som ansatt i NSB-virksomhet. Hun fikk brystkreft i februar 2000 og var sykmeldt ett år. I sykmeldingsperioden skiftet arbeidsgiver pensjonsordning slik at hun fra 1. januar 2001 var innmeldt i Gjensidige Nor. I 2003 fikk hun tilbakefall og ble etter ett års sykmelding delvis ufør. Krav om uførepensjon fra SPK ble avslått fordi hun ble ufør etter utmeldelse fra Statens Pensjonskasse jf. 27 første ledd og medlemsskapsbestemmelsene i kap 2. Stadfestelse