Plan for arbeid med elevenes psykososiale miljø

Transkript

1 Plan fr arbeid med elevenes psykssiale miljø Vi skal vi vil vi kan Søreide skle

2 Innhldsfrtegnelse 1. Innledning Standard fr ønsket atferd på Søreide skle 2. Sklen 2.1 Innledning 2.2 Læreplan i ssiale ferdigheter 2.3 Læreren g klasselederen 2.4 Elevene g læringen 2.5 Sklefritidsrdningen, Sf 2.6 Elevrådets rlle 2.7 Utemrådets utfrming 2.8 Tilsyn g tilsynsmråder 3. Samarbeid mellm skle g hjem 3.1 Innledning 3.2 Hjem g fresatte 3.3 Freldremøter g klassekntaktens rlle 3.4 Freldrerådets arbeidsutvalg g Samarbeidsutvalget 4. Vedlegg til den ssiale læreplanen 4.1 Handlingsplan mt mbbing 4.2 Ordensregler ved Søreide skle g Sf 4.3 Løsningsmdeller ved aggresjn g sinne 1

3 4.4 Frebygging av uønsket atferd trivselsfremmende tiltak Trivselsledere Fadderrdningen Vennskapsuken Søreidedagene Andre trivselsfremmende tiltak 4.5 Plan fr samarbeid skle g hjem 4.6 Avtale fr elevers bruk av bergenssklens digitale nett 5. Oppfølging, evaluering g kvalitetssikring 2

4 1. Innledning På Søreide skle har vi en visjn: «Søreide skle skal være en inkluderende skle, sm utvikler trygge g glade barn g fremmer gd læring». Skal vi ppfylle denne visjnen, er det nødvendig at alle ansatte, elever g fresatte kjenner til g lever pp til den standarden vi frventer av barn g vksne på sklen vår: Standard fr ønsket atferd på Søreide skle På sklen vår er alle like viktige g verdifulle. vi har alle en rett til å være den vi er vi skal respektere at vi er frskjellige Vi vil at alle på sklen vår skal samarbeide g vise msrg. vi ppmuntrer g hjelper hverandre vi kmmer frem til felles løsninger i lek g arbeid Vi vil at alle på sklen vår tar ansvar fr egne handlinger. vi tar ansvar fr det vi har gjrt vi finner ikke på unnskyldninger eller skylder på andre Vi vil at alle på sklen vår skal være høflige. vi viser hensyn g venter på tur vi hilser vennlig til de vi møter vi rser det sm er bra, heller enn å kritisere det sm er dårlig vi går til side, slipper hverandre frem g brøyter ikke vi snakker til hverandre på en skikkelig måte Vi vil at alle på sklen skal få være med på leken. vi inkluderer alle i lek g aktiviteter vi hlder ingen utenfr g plager ikke andre Vi vet at gdt humør smitter, g gjør skledagen bedre fr alle. vi har en psitiv innstilling til det sm skjer vi smiler fte, g har glimt i øyet Vi ønsker å ha en fin skle, der alle trives. vi tar gdt vare på sklens utstyr g inventar vi hjelper til med å hlde sklemrådet ryddig g rent På Søreide skle ønsker vi å styrke elevenes ssiale kmpetanse, g frebygge mbbing g atferdsprblemer. Fr å få dette til, er vi avhengig av et gdt samarbeid med mgivelsene. I denne planen skisserer vi hvrdan hele sklesamfunnet må arbeide sammen på alle plan fr å få til et gdt psykssialt arbeidsmiljø fr barn g vksne. Det handler m respekt fr hverandre, fr kunnskap g læring, g fr samfunnet vi lever i. Vi er sikre på at vi skal klare dette, frdi det er ne vi alle sammen ønsker å få til. Derfr passer det å bruke sklens mtt "Vi skal - vi vil - vi kan" i dette arbeidet. 3

5 2. Sklen 2.1 Innledning Ssial kmpetanse er individets evne til samspill med andre i ulike situasjner. Ssial kmpetanse må derfr øves i en ssial kntekst, sammen med andre, på ulike arenaer. Individuelle tiltak alene synes å ha liten effekt. Ssiale ferdigheter læres gjennm bservasjn, mdellering, øvelse, samtaler g knkrete tilbakemeldinger. Derfr er det så viktig at alle parter i sklesamfunnet samarbeider m dette, g at tiltak settes i verk både på skle-, gruppe- g individnivå. Tiltakene må være samstemt g frpliktende, samrdnet g tydelige, g må være kjent fr alle i sklesamfunnet. Sammen med tiltakene må det gså stilles tydelige krav g frventninger til elevenes atferd. Alle elever skal ppleve at de vksne liker dem, bryr seg m dem, respekterer g anerkjenner dem. En støttende lærer viser både emsjnell g faglig støtte, g bidrar slik til at elevene blir mer mtivert både fr å gå på sklen g fr å lære. Klasseledelse er den viktigste enkeltfaktren i arbeidet med elevenes ssiale kmpetanse. Gjennm gd g bevisst klasseledelse kan læreren - gjennm å være en psitiv, knstruktiv g hjelpende rllemdell vise elevene hva sm er ønsket atferd på sklen. Den mest effektive måten å endre barns atferd på, er å være sammen med, se, gi ppmerksmhet, anerkjenne g rse barnet. Å ppleve mestring er viktig fr all læring. Derfr må vi tilrettelegge fr at alle elever pplever mestring hver dag. Dette gjelder gså på Sf, der barna er ssialt aktive etter undervisningsslutt. Gjennm tydelige vksenmdeller sm engasjerer seg i, g legger til rette fr psitive aktiviteter, skal sklens plan fr ssial kmpetanse gså være en naturlig del av det pedaggiske pplegget. Vi vet gså at barn i str grad lærer av andre barn, gjennm aktiviteter, lek g annet samvær. Det er elevene sm vet best hvr sken trykker g kan gi de vksne tilbakemeldinger m hva sm skjer, g hvr det er behv fr tiltak. Her er elevrådet en viktig samarbeidspartner. Også klassemøter, barnemøter, trivselsundersøkelser g elevsamtaler vil gi lærerne mulighet til å jbbe med det psykssiale miljøet, g ha fkus på ssiale ferdigheter. Ikke minst er arbeidet med barnas ssiale ferdigheter avhengig av at de fresatte følger pp g frplikter seg i det ssiale læringsarbeidet. Søreide skle ønsker å utvikle en rs-kultur, der det å fremheve det psitive står i sentrum. Vi skal rse barn fr alle de psitive g riktige ting de gjør, g slik lære dem å rse hverandre. De vksne skal gså bli flinkere til å rse hverandre g seg selv fr det de gjør. Dette betyr ikke at vi skal verse brudd på reglene, eller uakseptabel adferd. Slikt skal selvfølgelig straks reageres på i henhld til sklens regelverk. Men gjennm praktivt arbeid med ssial kmpetanse ønsker vi å skape en kultur fr psitiv samhandling, sm mtvirker negativ adferd g mbbing. 4

6 Søreide skle har i mange år arbeidet med frebygging av uønsket atferd. I dette arbeidet har elevene fått ulike ansvarsppgaver g mange psitive fellespplevelser. Ved å bruke metder sm samtale, samhandling g rllespill, ansvarslæring, elevmedvirkning g aldersblandete aktiviteter får barna prøvd ut, g utviklet sine prssiale ferdigheter, sm igjen hjelper til med å frebygge negativ atferd. En ssial læreplan skal mfatte hele sklen g inngå i alle fag. Den skal gjennmsyre alt sm skjer på sklen, både inne g ute, i undervisningsdelen g på Sf. Først når alt dette er grundig innarbeidet, kan vi frvente å nærme ss visjnen vår. 2.2 Læreplan i ssiale ferdigheter Ssiale ferdigheter kan undervises g læres på lik linje med andre ferdigheter. Og akkurat sm med andre ferdigheter, har barn ulike ssial ferdigheter når de starter på sklen. En ssial læreplan må derfr ta utgangspunkt i både alder g mdningsnivå, g planen må gså m nødvendig tilpasses til den enkelte elev. Å utvikle ssial kmpetanse vil i praksis si å lære, g kunne ta i bruk ulike ssiale ferdigheter. Ifølge Terje Ogden kan vi gruppere disse i fem ferdighetsdimensjner: 1) Empati: vise mtanke fr, ha respekt fr andres følelser g synspunkter, vise støtte, rse, ppmuntre, frstå hvrdan andre føler 2) Samarbeid: dele med andre, hjelpe andre, følge regler g beskjeder, be m g tilby hjelp, kmme med frslag 3) Selvhevdelse: Be m infrmasjn, presentere seg, reagere på andres handlinger, ta ssial kntakt, vise initiativ, delta i g invitere andre til å delta i gruppeaktiviteter, gi utrykk fr egne meninger, vise vilje, si hva en mener g føler, kunne si nei til det en ikke vil være med på 4) Selvkntrll: kunne vente på tur, inngå kmprmisser, kntrllere impulsivitet, sinnekntrll, frhandle m regler, løse knflikter m regler 5) Ansvarlighet: kmmunisere, lytte, stille spørsmål, vise respekt fr eiendeler g arbeid, hlde avtaler I tillegg er Humr en viktig dimensjn fr vår ssiale kmpetanse. Det å kunne frstå spøk, kunne frtelle ne mrsmt g le sammen med andre, g ha evne til å le av seg selv er nødvendig fr å kunne delta ssialt i en gruppe. På samme måte sm med annet læringsarbeid, skal den ssiale læreplanen ha klare mål g kriterier sm elever g vksne skal kjenne til. Målene må være tilpasset de ulike aldersnivåene på sklen, g bygge på hverandre. 5

7 Det er derfr laget en kmpetanseplan fr sklen, sm mfatter alle de fem (seks) ferdighetsdimensjnene. Målet er at elevene våre skal mestre disse ferdighetene når de går ut fra Søreide skle. Hver ferdighet har mål g kriterier sm er tilpasset alder g klassetrinn. Elever, fresatte g lærere skal sammen vurdere m elevene har nådd kriteriene fr det enkelte mål, før de går videre til neste mål i hver ferdighetsdimensjn. Ettersm barn er ulike, kan elever på samme trinn ha ulike kriterier de jbber med innenfr de ssiale målene. Sklens ssiale læreplan er felles g frpliktende fr alle på sklen. Det er derfr ikke pp til den enkelte lærer ved sklen m g hvrdan læringsarbeidet skal gjennmføres. Læreplanen skal jevnlig tas pp g diskuteres på trinnmøter g i fellesmøter fr lærerne g de Sf-ansatte, fr å sikre en felles frståelse i persnalet. 2.3 Læreren g klasselederen Det viktigste arbeidet med elevenes ssiale læring fregår i klassermmet. Og i hvedsak handler det m å skape gde relasjner til alle elevene, m grensesetting, tydelighet, versiktlighet, gjennmtenkte valg, mdellering, rs g belønning. Gd klasseledelse handler m å skape et psitivt læringsmiljø, hvr elevene kan knsentrere seg g bli mtiverte fr læring g utvikling. Elevene må ppleve at læreren har gd struktur i undervisningen, er støttende g har høye frventninger til hvrdan de kan utvikle seg både faglig g ssialt. Både psitiv g negativ ppmerksmhet påvirker elevenes atferd. Generelt kan vi si at det sm får ppmerksmhet har en tendens til å gjenta seg. Læreren kan dermed ved bevisst bruk av psitiv ppmerksmhet stimulere ønsket atferd. Den ssiale ppmuntringen g anerkjennelsen sm lærerne gir når de er sammen med elevene, er den viktigste frmen fr psitiv feedback til elever i sklen. Rs g mestring henger nøye sammen med klare krav g frventninger. Derfr er det viktig at elevene til enhver tid vet hva sm frventes av dem, både når det gjelder arbeid g ppførsel, g at alle vksne er knsekvente g følger nøye pp regler g avtaler sm gjelder på sklen. Lærerne skal derfr være sikre på at alle elevene kjenner til trinnets egne interne regler sklens rdensregler sklens ssiale læringsmål hva sm er erting g mbbing g hvrdan de skal frhlde seg når de pplever dette stppregelen g andre regler fr lek ute Elever lærer av den atferden de vksne utviser. Derfr er det så viktig at alle vksne sm er sammen med elevene er bevisste sin væremåte, g er gde rllemdeller. Dette innebærer både hldninger, språkbruk, rden g fagkunnskap. Til hver time skal: alt materiell g utstyr sm læreren trenger til undervisningen være på plass 6

8 lærer være gdt faglig frberedt elevene ha tydelig versikt ver timens innhld, mål g arbeidsfrmer lærerens frventninger til elevenes innsats være tydeliggjrt lærerens frventninger til r i timen være tydeliggjrt alle elever gis ppmerksmhet g tilbakemeldinger på sitt arbeid det gis rm fr en ppsummering på slutten av timen Gd klasseledelse handler gså m tydelighet g versiktlighet g trygge rammer g rutiner fr skledagen. Fra elevene kmmer på sklen til de slutter dagen fr å dra hjem skal de vite hva de skal gjøre, hvrfr de skal gjøre det, g hvrdan det skal gjøres. Dette sikrer vi ved at alle lærere har felles rutiner fr dette: elevene stiller pp ute på anvist sted før hver time lærer er klar til timen når det ringer inn ferdsel i grupper innendørs fregår stille g rlig på en rekke lærerne hilser på hver elev ved starten av skledagen hver undervisningsøkt starter med at lærer presenterer g frklarer mål fr timen, g avsluttes med en ppsummering dagens gang står tydelig presentert fr alle elevene, med aktiviteter, fag g pauser lærer ser til at elevene kler på seg g går stille ut i hvert friminutt Men gd klasseledelse handler gså m hvrdan det fysiske miljøet er utfrmet. Barn skal inspireres til å lære. Da må mgivelsene være slik at man blir inspirert. Det betyr at læreren må ha et gjennmført fkus på at: klasserm g andre arealer er ryddige g versiktlige elevene har rden i hyller, på pulter, i ransel g pennal regler g rutiner er tilgjengelige g tydelige alle bøker g hjelpemidler har sin faste plass rdenselever vet hvilke ppgaver de har, g utfører disse punktlig dekrasjner, elevarbeid g andre ting sm skal pynte pp rmmene er skikkelige, g vedlikehldes så de gir et dekrativt preg på rmmet 2.4 Elevene g læringen Hvrdan lærer barn, g hvrdan lærer det enkelte barn best? Dette er viktige spørsmål når lærerne skal planlegge undervisning g læring i en elevgruppe. At barn har ulike strategier fr læring, g at barn lærer på ulik måte, betyr at lærerne må legge til rette fr ikke bare en, men flere innfallsvinkler til læringsarbeidet. Frskning viser gså at barn lærer best når de arbeider selv, g når de får mulighet til å samhandle med andre barn i læringsarbeidet. På Søreide skle kjennetegnes læringsarbeidet av: varierte arbeidsfrmer, både individuelt g i grupper tydelige målfrmuleringer fr det sm skal læres 7

9 ppfølging, veiledning g underveisvurdering fr alle elevene differensiering g tilpassing av lærestff g læringsmål elever sm er aktive i sin egen læringsprsess fkus på hva vi har lært, g hvrdan vi best lærer Arbeid med mellmmenneskelig samspill hvr elevene blir bevisstgjrte i frhld til kmmunikasjn, knfliktløsning g samarbeid er tema sm de fleste lærere vil kunne se nytten av g kunne integrere i de fleste fag. Knkrete målfrmuleringer m hva sm frventes av elevene kan hjelpe dem til å ppfatte g frstå hvilken type atferd sm passer i hvilke situasjner. De ssiale erfaringene elevene har, g de ssiale prblemene sm eksisterer mellm barn g unge, er et utmerket utgangspunkt fr læring av ssial kmpetanse. Dette er en frm fr medvirkning sm verdsetter elevenes erfaringer, gir pplæringen relevans g bidrar til at elevene kjenner seg igjen På samme måte sm det stilles tydelige frventninger til elevene m ønsket ssial kmpetanse g atferd, må det være tydelige frventninger til de vksnes atferd g ssiale kmpetanse. Sklens persnale må verfr elever g fresatte, framtre sm gde rllemdeller sm i praksis demnstrerer ssial kmpetanse, g bidrar til et gdt psykssialt arbeidsmiljø. 2.5 Sklefritidsrdningen, Sf Sklefritidsrdningen er en del av sklens virksmhet, g mfattes derfr av de samme regler g rutiner sm sklen fr øvrig. Det er svært viktig fr elevene at det ikke er et annet sett av regler g rutiner sm gjelder når de er på Sf. Derfr er en del av ppgaven til leder g ansatte på Sf, til enhver tid å være ppdatert på hvilke rutiner g regler sm gjelder på sklen, g følge disse pp. På samme måte sm lærerne, skal alle ansatte på Sf være iført gul refleksvest når de pphlder seg ute sammen med barna. Assistentens ppgave er å følge med på det sm fregår i leken, g sette i gang aktiviteter når det er nødvendig. Spesielt skal de være ppmerksmme på elever sm går alene, eller virker passive. Sf har i større grad enn sklen fkus på fri lek. Altså at barna selv velger hva de vil gjøre, både ute g inne. I den frie leken skal de vksne likevel være til stede fr å se til at alle barn får lv til å være med hvis de ønsker det. Når aktiviteten er ledet av Sf, gjelder de regler g rammer de vksne setter pp, g disse er gjeldende/felles fr alle barn sm ønsker å delta. I disse aktivitetene blandes elever fra ulike grupper, fr å gi dem mulighet til å danne relasjner med flere elever. De grupperes derfr både med barn de kjenner gdt g barn de er mindre kjent med. Sklen frventer at de ansatte på Sf skal: Gripe inn straks de ser at det skjer brudd på sklens regler 8

10 Bidra til gd kmmunikasjn mellm lærere g Sf-ansatte Ha fkus på rs g psitive henvendelser, i stedet fr å kjefte Være psitiv g løsningsrientert i møte med barn g fresatte Kunne samarbeide g skape gde relasjner, g bidra til et gdt arbeidsmiljø Bruke gul refleksvest når de pphlder seg utendørs med barna 2.6 Elevrådets rlle Sm de sm er nærmest det sm skjer i elevmiljøet, er det naturlig at elevrådet får en viktig rlle i frhld til årlige trivselstiltak g i arbeidet mt mbbing. Søreide skle ønsker å høyne elevrådets status blant elever g vksne. Fr å få dette til, må elevrådet bli mer synlig, representantene må være tydelige g gde rllemdeller, g elevrådet må få en viktigere rlle i det sm skjer på sklen. Elevrådet er sammensatt av elever fra g 7. trinn. De velges fr ett år m gangen, etter kriterier satt av elevrådet. Kriteriene frteller hvem sm kan velges, hvrdan valget fregår, g hvilke krav sm stilles fr elevrådsrepresentantenes ppførsel g engasjement. Det skal være klart fr alle at en representant kan miste plassen i elevrådet, dersm han/hun bryter disse kriteriene. Elevrådet er elevenes representanter på sklen. Fr å sikre en gd kmmunikasjn mellm elever g elevråd skal det jevnlig settes av tid til barnemøter eller klassemøter i alle klasser. Der kan saker fremmes til elevrådet, sm så kan jbbe videre med disse. Elevrådet skal ha sin egen tavle på sklen, der viktige saker kan henges pp. Barnemøter g klassemøter er ellers et viktig rgan fr å lære elevene m demkratiske prsesser g medinnflytelse. De er gså svært gdt egnet sm diskusjns- g samtalefrum fr ssial kmpetanse, vennskap g trivselsfremmende tiltak. Elevrådet skal være en aktiv medspiller i sklens arbeid fr et gdt elevmiljø. I løpet av året skal elevrådet: - presenteres fr alle sklens elever på første fellessamling, g et bilde av elevrådet skal henge på elevrådstavlen, på en gdt synlig plass på sklen - gjennmføre trivselsundersøkelse på sklen - arrangere ulike trivselsfremmende aktiviteter g fair play -knkurranser mellm klassene - hlde en anti-mbbesamling i gymsalen fr hele sklen - delta på sklens kvalitetsppfølging - være representert på SU-møtene på sklen Sklen ønsker gså å få i gang en rdning med Elevmeklere fra elevrådet, sm kan være med å finne gde løsninger i mindre knflikter mellm elever eller elevgrupper på sklen. Likevel er elevrådets g elevenes viktigste ppgave å si fra til vksne når de ser eksempler på plaging, mbbing g uvennskap. 9

11 2.7 Utemrådets utfrming Sklen skal legge til rette fr psitiv lek mellm barn. Å ppleve seg sm ønsket g ettertraktet sm lekekamerat bare frdi man er den man er, er viktig fr alle barn. Derfr skal Søreide skle ha et uteareal sm gir mulighet fr mange ulike typer aktiviteter. Områder må tilrettelegges slik at barn med ulike behv kan finne en trygg plass å aktivisere seg uten å få leken ødelagt av andre. Utemrådet skal gså tilrettelegges fr å passe barn i ulik alder g med ulike fysiske frutsetninger fr lek. Det må være tilrettelagt både fr typiske spillaktiviteter, så vel sm balanse/klatring/mtrikk g stillelek/rllelek. Fr å sikre at utemrådet fungerer gdt, g gir et bredt tilbud til elevene på sklen, skal det være gjenstand fr drøftinger i sklens ulike råd g utvalg. Disse skal jevnlig vurdere utemrådets status, g hva sm bør gjøres av endringer /utbedringer. 2.8 Tilsyn g tilsynsmråder Et viktig mment fr at elevene skal føle seg trygge når de er ute, er at det er nk vksne til stede, sm er tydelige, ser g griper inn når ne skjer. Men det vil likevel aldri være mulig å kunne ha ppsyn med alt sm fregår ute. Derfr deles utemrådet inn i trygge sner g tilsynsmråder. Elevene skal vite hvr de ulike mrådene er, g hva de betyr. Tilsynsmråder er mråder der det befinner seg vksne sm går rundt fra sted til sted fr å hlde ppsyn med det sm skjer. Elever sm trenger hjelp kan henvende seg til de vksne dersm de trenger det. Trygge sner er mråder der det alltid er minst en vksen sm har fullt ppsyn med det sm skjer. Her kan barn sm føler seg utrygge pphlde seg, g hele tiden ha en vksen i nærheten sm de kan ta kntakt med. Alle trygge sner skal være kjent fr elevene. Vksne sm har tilsynsppgaver skal alltid ha på seg gule refleksvester. De skal være til stede fr elevene, g bruke tiden til å bservere g snakke med elever de treffer. Det er svært viktig å ha et tydelig fkus på frebygging, gjennm å se an elevene g leken sm pågår, g regulere adferden til grupper g enkeltelever før alvrlige episder ppstår. Tilsynshavende skal straks reagere på g gripe inn ved farlig eller ulvlig lek, uakseptabel g negativ adferd, g så langt sm mulig løse saken der g da. Ved alvrlige brudd på reglene skal eleven fjernes fra utemrådet, g kntaktlærer skal gis beskjed. Om nødvendig kntaktes fresatte. 10

12 3. Skle hjemsamarbeid 3.1 Innledning En generell regel når det gjelder atferd, er at det er det sm får ppmerksmhet sm vil gjenta seg. Det betyr at en hvedregel i alt arbeid med atferd g ssial kmpetanse er at vi rser krrekt atferd, g belønner den atferden vi ønsker å fremheve. Ved krrigering av atferd sier vi hva eleven skal gjøre, i stedet fr hva eleven ikke skal gjøre. Fr å kunne gjennmføre den ssiale læreplanen, er det nen grunnleggende elementer sm er nødt til å være på plass. Alle parter i sklesamfunnet må være invlvert i, kjenne til g være frpliktet til å følge pp planen. Persnalet, elevene g de fresatte må ha klart definerte ppgaver g mål de skal arbeide etter. En systematisk bruk av ppmuntring g belønning fr prssial atferd. Negativ atferd blir møtt med tydelige g frutsigbare knsekvenser. Tydelige regler inne g ute, g klare knsekvenser ved brudd på reglene. Vksne mdellerer ønsket atferd ved å gi tydelige eksempler g ved å være gde rllemdeller selv. Når hjemmet gså følger pp g bruker disse metdene fr å stimulere barnets atferd, vil dette bidra til å frsterke effekten av tiltakene. 3.2 Hjem g fresatte Hvedansvaret fr å ppdra barna ligger fremdeles hs freldrene. Derfr er nøkkelen fr å lykkes i arbeidet med ssial kmpetanse gd dialg g tett samarbeid mellm skle g hjem. Hjemmet må være rientert m hva det jbbes med, g må etterspørre, verdsette g snakke m de ssiale kmpetansemålene sm sklen jbber med. Vurdering av elevenes rden g ppførsel skal være en del av utviklingssamtalene både med elever g fresatte, fr å sikre elevens rett til et gdt psykssialt læringsmiljø. Utenm skletiden er det de fresatte, familie, venner g naber sm må være mdeller, skape gde relasjner g krrigere barnas atferd dersm den ikke er akseptabel. Da er det viktigst hva de vksne g andre rllemdeller gjør - ikke hva de sier. Dette er vi nødt til å være bevisst på når vi er sammen med barn. Vær psitiv, vis interesse, gi rs g ppmuntring, så lærer barna seg å gjøre det samme. Nen barn strever med ssiale relasjner, g med å få venner. Ofte er en hjelpende hånd, eller en vksen sm bryr seg nk. Vær ute sammen med barna, inviter andre barn inn i aktiviteter, freslå ting sm mange kan gjøre sammen, eller gjør ting sammen med andre vksne g barn. 11

13 De siste årene har den digitale mbbingen utviklet seg raskt. Både gjennm internetts ssiale medier, chat, g sms/mms på smarttelefner. Det siste innenfr digital mbbing skjer nå ved appene "snapchat" g "instagram" sm lastes ned på smart-telefnen. På dette mrådet er det helt avgjørende at fresatte snakker med barna m, g følger nøye med på hva barna fretar seg på slike medier. Dersm misbruk ppdages må det mgående meldes fra m dette. Av g til skjer det ting i hjemmet sm kan gjøre hverdagen vanskelig fr barnet. Alvrlig sykdm, dødsfall, skilsmisser, krangel g annet sm skaper ur eller redsel vil påvirke barnets situasjn. Derfr er det et viktig mment i samarbeidet skle-hjem at sklen får beskjed når slike ting ppstår, slik at vi kan følge med g følge pp barnet når det er på sklen. 3.3 Freldremøter g freldrekntaktens rlle Den ssiale læreplanen skal hver høst tas pp på freldremøtene. Der skal fresatte g lærere samarbeide m tiltak fr å skape et gdt sklemiljø. Et gdt læringsmiljø er basisen fr elevenes trivsel på sklen. Derfr er det viktig med en gd g åpen dialg mellm lærerne g de fresatte. På freldremøtet legger lærerne frem en versikt ver de ssiale målene sklen g trinnet jbber med, g på hvilken måte de ønsker at de fresatte skal følge dette pp hjemme. Felles hldninger g felles reaksjner, grensesetting g knsekvenser er en viktig frutsetning fr at dette arbeidet skal lykkes. Freldrekntakten skal fungere sm bindeledd mellm lærer g fresatte, g være gruppens representant blant freldrekntaktene på trinnet. En viktig ppgave fr freldrekntakten er å medvirke til psitive fellespplevelser på trinnet. 3.4 Freldrerådets arbeidsutvalg g Samarbeidsutvalget FAU har ansvar fr ulike aktiviteter g tilbud fr elevene etter skletid, g fr hele sklesamfunnet gjennm skleåret. Eksempler på dette er 17. maifeiringen, julemarked g Søreidedagene, nettvettkurs med Barnevakten fr elever g fresatte, NRKs TV aksjn, g diverse enkeltstående fritidstilbud etter skletid. Slike tiltak i regi av FAU er viktige fr det ssiale miljøet på sklen g i bygden. I slike sammenhenger møtes barn g vksne på tvers av klasser g trinn, g dette skaper en fellesskapsfølelse sm er viktig fr sklesamfunnet. En gang i året skal den ssiale læreplanen evalueres. Alle parter skal kmme til rde, fr å få frem hvrdan utviklingen på det ssiale mrådet har vært, g m planen følges pp g fungerer etter hensikten. Samarbeidsutvalget skal diskutere eventuelle endringer i planen før disse vedtas. Det er Samarbeidsutvalget sm endelig vedtar den ssiale læreplanen på Søreide skle. 12

14 4. Vedlegg til den ssiale læreplanen 4.1 Handlingsplan mt mbbing ved Søreide skle Hvrdan definerer vi mbbing på Søreide skle? Det er mbbing når en eller flere persner, gjentatte ganger g ver en viss tid, sier eller gjør vnde g ubehagelige ting mt en eller flere andre. 1. Frebygging Mål: Alle elevene skal ha et trygt klasse- g sklemiljø uten mbbing. Hver høst skal mbbing sm tema tas pp: - i møter fr persnalet - fr elevene i hver enkelt gruppe, på trinnet g i elevrådet - sm del av IKT undervisningen m digital mbbing - fr de fresatte på første freldremøte m høsten - fr alle på sklen gjennm antimbbe-/vennskapsuke Hvert år skal det settes i gang aktiviteter fr å øke trivselen blant elever g vksne ved sklen. Fadderrdning g aldersblandete pplegg skal gjennmføres på alle trinn, g ansvarslæring g ssial kmpetanse skal inngå sm sentrale elementer i alle fag. 2. Avdekking av mbbing Mål: Å avdekke all mbbing g sette i gang strakstiltak fr å løse prblemet. Tiltak fr å avdekke mbbing: - klare vakt- g tilsynsrdninger i utetiden, tydelige vksne ute g inne - alle vksne bruker gul refleksvest når de er ute med elevene - gjennmføre trivselsundersøkelser g utarbeide ssigram fr trinnet hvert år - tema i frbindelse med elevsamtaler g utviklingssamtaler - faste rutiner fr tilbakemelding av uønsket elevatferd ( jfr pkt 3 ) - nettvettkurs med Barnevakten hver høst fr elever g fresatte på 5. trinn - hldningsskapende arbeid rundt nettvett g digital mbbing i alle klasser 3. Prblemløsning når mbbing ppstår Mål: Elever, lærere g fresatte skal kjenne sklens rutiner fr å gripe inn i g løse mbbesaker. Lærerne skal vite at de kan få støtte g hjelp når de står verfr en mbbesak. Saken søkes alltid løst på laveste trinn. 13

15 Reaksjn når mbbing ppdages: Nivå 1: Lærer eller andre ansatte sm registrerer eller får høre m mbbing, tar straks kntakt med elevens kntaktlærer. Dersm de ser slik aktivitet, griper de øyeblikkelig inn verfr dem det gjelder. Nivå 2: Kntaktlærer tar prblemet pp med de elevene det gjelder, melder fra til fresatte g infrmerer sklens ledelse. Det iverksettes undersøkelser fr å avdekke de frhld sm er meldt/ppdaget. Nivå 3: Det utarbeides en skriftlig plan sm beskriver sklens tiltak fr å stppe mbbingen, når tiltakene skal gjennmføres, hvem sm er ansvarlig fr gjennmføringen, g når tiltakene skal evalueres. Kntaktlærer kaller inn til møte med elever g fresatte. Tilbakemelding til sklens ledelse. Nivå 4: Møte med kntaktlærer, elever, freldre, avdelingsleder. Rektr blir rientert. Nivå 5: Møte med kntaktlærer, elever, freldre, avdelingsleder g rektr. 4. Kntinuitet Mål: Handlingsplan mt mbbing skal alltid være kjent fr persnalet g frbedres frtløpende. Planen gjennmgås fr sklens ansatte ved sklestart hvert år. Det legges spesielt vekt på at nye lærere blir satt inn i - g aktivt følger pp planen. Planen er en del av innhldet i den enkelte lærers "sklemappe". Planen bør vurderes g eventuelt revideres hvert annet år. Erfaringer fra løpende arbeid g de årlige trivselsundersøkelsene skal ligge til grunn fr vurdering av behvet fr revisjn. 5. Ansvar Sklens ledelse, ved rektr, er ansvarlig fr: at planen blir frmidlet, følges g revideres at trivselsundersøkelser gjennmføres, g blir brukt at sklen er tydelig utad på sine hldninger til mbbing at alvrlige mbbesaker ikke verlates til kntaktlærer alene, men behandles sm en sklesak at det utarbeides en tiltaksplan i alle saker sm gjelder mbbing eller alvrlig mistrivsel på sklen 14

16 at empati, g hldninger mt mbbing, er fremtredende elementer i vksenmiljøet på sklen g at de vksne på denne måten er tydelige g gde rllemdeller fr sklens elever 4.2 Ordensregler ved Søreide skle g Sf Vi vil at sklen vår skal være et fellesskap der alle har ansvar fr at det er trygt g gdt. Fr å ppnå dette må vi være venner g hjelpe hverandre. Vi ønsker sammen å skape et trivelig arbeidsmiljø, der vksne g barn respekterer g tlererer hverandre. Derfr gjør vi vårt beste fr å møte presis, vise hverandre respekt, hlde rden g ta hensyn. Skleveien Vis hensyn g mtanke på skleveien. Velg tryggeste sklevei, g følg trafikkreglene. Det er lv å sykle fra starten av 5. klasse, dersm de fresatte gir tillatelse til det. Pass på at sykkelen din er i frskriftsmessig stand, g at du følger trafikkreglene. Hjelm øker sikkerheten, g skal derfr benyttes. Vis gd ppførsel på bussen g på busshldeplassen. Vi har ansvar fr miljøet rundt ss. Derfr kaster vi ikke bss langs skleveien. På sklen Alle har rett til å lære g trives på sklen. Dette ppnår vi når vi samarbeider i lek- g læringssituasjner. Vi vil at alle skal ta ansvar fr egne handlinger. Man skal ikke skylde på andre, men stå fr det man har gjrt. Vi vil at alle på sklen skal være høflige: vise hensyn hilse vennlig vente på tur gå til side, slippe frem g ikke brøyte seg frem snakke til hverandre på en skikkelig måte. I friminuttene er vi på sklens mråde, g retter ss etter de vksne sm har tilsyn ute. Dette gjelder gså før sklestart g i sf tiden. Du kan bruke / leke leker sm ikke skader deg selv eller andre. Mbiltelefner, musikkspillere g elektrniske leker skal ikke brukes i skletiden, men ligges avslått i sklesekken. Om vinteren får du kaste snøball, men bare på pphengte blinker på anviste steder. Ballspill med str ftball er bare tillatt på ftballbanen g basketballbanen. På sklens øvrige mråder kan man bruke myke baller/plastball. Unngå å ta med verdisaker eller penger på sklen. Dersm slike ting skulle kmme brt eller bli skadet, er sklen ikke ansvarlig fr å dekke tapet. 15

17 Sklen vår Alle har ansvar fr å ta vare på sklen vår. Gjør alltid ditt beste fr at sklens bygninger g inventar (stler, pulter g annet utstyr) ikke ødelegges. Vi har en fin skle, g alle må være med å ta vare på den g lekemrådene rundt sklen. Skal vi få dette til å bli slik vi ønsker, er vi alle avhengige av et gdt samarbeid med mgivelsene. Med det mener vi hjem, skle g nærmiljø. Reaksjner ved brudd på rdensreglene Hvis du bryter sklens regler må du regne med: å bli tilsnakket g minnet m reglene å bli tatt brt fra den situasjnen sm har ppstått å miste en frdel du har fr eksempel friminutt eller spesielle aktiviteter at lærer ringer hjem til fresatte inndragelse av utstyr sm ikke er tillatt brukt på sklen at sklen innkaller til møte med fresatte å erstatte det du har ødelagt Sklens rdensregler er hjemlet i «Frskrift m rdensreglement fr kmmunale grunnskler i Bergen». 4.3 Løsningsmdeller ved aggresjn g sinne «Catch them being gd» er et uttrykk sm understreker et av dilemmaene vi fte står verfr: Hvrdan kan vi bruke rs i frbindelse med elever sm viser prblematferd, g derfr sjeldnere får rs g ppmuntring enn andre elever. Fr å frebygge g unngå aggressiv g vldsm atferd, må elevene kjenne til g øve på ulike alternative måter fr sinnemestring. Søreide skle bruker elementer g mdeller fra ulike prgram fr å gi elevene gde strategier fr knfliktløsning g sinnemestring. Ved stadig å repetere disse mdellene i elevgruppen, g med enkeltelever sm er ppe i eller har vært i en knfliktsituasjn, vil elevene etter hvert kunne bruke disse mdellene på egenhånd når de kmmer pp i slike situasjner. Men det er gså viktig at alle elever er bevisst hva det er sm gjør dem sint. Hva det er sm «trigger» sinnet, g hvilke signaler de skal se etter g kjenne på fr å kunne dempe sinnet før det fører til aggresjn. Her trenger barn hjelp av vksne fr å kunne snakke m hva sm gjør dem sint, hvrdan de kan kjenne at sinnet er på vei, hvilke situasjner eller steder det ftest kmmer frem g hva de selv kan gjøre fr å unngå dette. 16

18 Bakgrunnen fr å øve på slike mdeller er at barn sm sliter med sinne g aggresjn ikke tenker knstruktivt g frnuftig når de blir sint. Hvert trinn har gså en liste ver ulike ssiale ferdigheter sm de skal lære seg å mestre i løpet av skleåret. Hver ssial ferdighet er del av sklens ssiale læringsmål, med fkustid i klassene g i hjemmene. 4.4 Frebygging av uønsket atferd trivselsfremmende tiltak Ne av det viktigste arbeidet vi gjør fr å skape en gd g trygg læringsarena på Søreide skle, er å frebygge uønsket atferd. Det gjør vi blant annet gjennm å rganisere trivselsfremmende aktiviteter inne g ute gjennm hele skleåret. Nen av disse aktivitetene er fr hele sklen, andre er på tvers av klassetrinn, g andre igjen på et trinn eller innenfr en enda mindre gruppe elever. Penget med trivselstiltak, aldersblandete grupper g arbeid g aktiviteter på tvers av klassetrinn, er at mennesker sm kjenner hverandre, sm har felles interesser g sm har hyggelige pplevelser sammen ikke ønsker å lage vanskeligheter fr hverandre. Det skaper gså trygghet å kjenne elever g lærere på andre trinn enn sitt eget. Mange av de trivselsfremmende tiltakene på Søreide skle er et samarbeid mellm sklen g de fresatte. Gjennm arbeid på klassenivå, g gjennm FAU, gjennmføres det mange samarbeidsprsjekt gjennm skleåret. FAU har nedsatt arbeidsgrupper sm har ulike ansvarsmråder i dette arbeidet. Eksempler på på slike aktiviteter er: Temakveld med Barnevakten m nettvett Julemarked g juletretenning Trafikkaksjn g refleksaksjn 17. maiarrangement Søreidedagene Fadderrdningen ved Søreide skle Fadderrdningen ved Søreide skle er et rganisert samarbeid mellm trinn g klasser. Fadderskapet pprettes under førskledagene i juni mellm de nye 1. klassene g 4. klassene. Siden frtsetter det sm en del av sklens aktivitetsplan til fadderne slutter på Søreide skle, g fadderbarna selv blir faddere. Før fadderne møter fadderbarna, har de gjennmført et fadderkurs, fr å frberede dem på ppgaven. Kurset arrangeres i mai/juni, g mfatter alle elevene på 4. trinnet. 17

19 Kurset består av 4 deler, g avsluttes med utdeling av fadderbevis.det er avdelingsleder, sammen med lærerne på 4. trinn, sm rganiserer g gjennmfører fadderkurset. KURSINNHOLD: 1.time: Hva innebærer det å være fadder - ansvar/inkludering. Hvrdan skal en gd fadder være - idemyldring - lage tankekart. 2.time: Hvrdan er 6 - åringen, kjennetegn, mdenhet, behv sv. Overgang fra barnehage til skle - fra å være de største til å være de minste m.m. 3.time: Lage en ideliste ver hva man kan gjøre sammen med fadderklassen Lage vennskapsbånd g/eller krt 4. time: Markering av gjennmført fadderkurs Utdeling av fadderbevis Oppsummere kurset g idèmyldringen De nye fadderne aktiviseres første gang på sklens førskledag i juni, da de får treffe fadderbarna sine. Så treffes de igjen 1. skledag. Da rganiserer de leker med fadderbarna i utetiden. De første ukene har de t klassene ulike aktiviteter sammen fr å bli bedre kjent, så sm lekestund, valgaktiviteter g tur. I løpet av det første året får fadderne, eller grupper av faddere ppgaver i fadderklassen i frbindelse med kurs eller valgaktiviteter. Frslag til fellesaktiviteter: felles sangstund lekegrupper spill-grupper elever fra 5. klasse leser fr 1. klasse - f.eks. i grupper i spisetiden lage et frmingsarbeid sammen gymtimer sammen - 1/2 klasser 5. klasse lærer 1. klasse uteleker lage bk sammen - 1. klasse dikterer g tegner - 5. klasse skriver felles utedager - turer juleverksted prsjekt - 5. klasse går inn sm "hjelpere" fr 1. klasse 5. klasse lager adventskalender til 1. klasse felles måltid 18

20 Videre fadderarbeid: Fadderarbeidet frtsetter på 2. g 3. trinn. Også her kan venstående liste brukes, men etter hvert kan fadderne gså være til hjelp sm ressurspersner i ulike fag g aktiviteter sm fregår i klassene Trivselslederprgrammet Trivselslederprgrammet er et prgram der elever skal aktivisere sine medelever i friminuttene, slik at aktivitetstilbudet blir større, g flere får anledning til å delta i felles lek. Trivselslederne velges fr et halvt år m gangen. De får pplæring i ulike aktivitetstilbud sm kan gjennmføres i grupper på alle alderstrinn. Trivselslederenes ppgave består både i å aktivisere elever ute, men gså å trekke inn elever sm er alene/passive i friminuttene inn i lek med andre Vennskapsuken Søreide skle har en lang tradisjn fr å arrangere vennskapsuke fr hele sklen like etter sklestart m høsten. Dette har vært en del av planene fr å skape et trygt g psitivt elevmiljø ved sklen vår. Bakgrunn: Med et økende fkus på mbbing i sklen utver 90-tallet, ble det satt i verk ulike tiltak fr å kmme dette prblemet til livs. Å arbeide med klassemiljø, ansvarslæring g psitive tiltak i sklehverdagen, var ett av tiltakene sm ble satt i verk på Søreide skle. Organiseringen av skledagen, g friminuttene var et annet. Det ble gså startet pp en anti-mbbeuke, sm etter nen år ble mdøpt til vennskapsuke. Mål: Hvedmålet med vennskapsuken er å skape et åpent g trygt sklemiljø, der alle føler seg verdsatt g der alle har nen å være med. I løpet av uken fkuserer vi på: Psitiv adferd både fra elever g vksne Høflighet, g psitiv språkbruk Regler fr psitiv samhandling inne g ute Empati, tleranse g vennlighet Regler g regelfrståelse tap g vinn med samme sinn Være synlig, g gi gd infrmasjn til hjemmet m hva sklen står fr g hva vi frventer mht ppfølging fra hjemmene. 19

21 Innhld: Offisiell åpning i gymsalen, med presentasjn av nye 1 klassinger Frskjellige aktiviteter mellm faddere g fadderbarn Gjennmgå rdensregler, g lage egne regler fr trinnet Spill, aktivitetsløyper, frming, utsmykking av hjemmemrådet Øve på felles vennskapssanger, f eks «Stpp, ikke mbb» Hemmelig venn, samarbeidsøvelser, praktiske gruppeppgaver Lære en eller flere nye leker Ansvar: Vennskapsuken skal være et felles prsjekt fr alle barn g vksne i sklesamfunnet. Alle vksne skal være tydelige frbilder, g prfilere de verdiene sm står i sentrum. Fr å ansvarliggjøre elevene, er det viktig at de får en sentral plass i gjennmføringen av uken. Også elevrådet bør ha en rlle i vennskapsuken, g bli presentert fr elevene på sklen Søreidedagene Helt siden sklen feiret sitt 150 års-jubileum i 1995, har det blitt arrangert Søreidedager hvert år i månedsskiftet mai/juni. Ideen startet egentlig sm en bygdekveld nen år tidligere der hele bygden ble invitert til sklen fr å få et innblikk i ne av det sklen std fr, g skape sterkere bånd mellm sklen g bygden. Fremdeles er dette hvedmålet med denne uken. Med en skle sm ligger midt i et av byens stre tilflyttingsmråder, er identifisering, samhandling g samarbeid med nærmiljøet viktigere enn nensinne. En viktig del av Søreidedagenes tradisjn, er derfr det frpliktende samarbeidet mellm skle, hjem g nærmiljø både i planleggingen g frberedelsene til uken, g under selve Søreidekvelden. Disse elementene er det viktig å være klar ver, g ta vare på, slik at denne tradisjnen skal kunne leve g videreutvikles i årene fremver. Krt skissering av idè g innhld: Mål: - Å synliggjøre sklen i nærmiljøet, g skape bånd g tilhørighet mellm bygden g sklen. - Å skape bånd til andre institusjner, lag g rganisasjner i sklens nærmråde - Å arbeide sammen fr å hjelpe barn sm ikke har det så gdt sm ss. - Å jbbe langsiktig fr å tilby de besøkende et variert g gdt prgram fr dagene. - Å skape identitet g samhld rundt sklen vår. - Å bli bedre kjent med bygdens histrie g utvikling. 20

22 Ansvar: Hver høst nedsettes det en egen kmitè med representanter fra lærerne, FAU, g barnehagene, sm skal frberede neste års Søreidedager. De syr sammen g presenterer et prgram fr dagene, g delegerer ppgaver ut i sklesamfunnet. Av aktuelle ppgaver/aktiviteter denne uken kan nevnes: - åpnings-, g avslutningsprgram - aktivitetsdag g idrettsdag - faddersamarbeid på alle trinn - åpen dag på sklen, med utstillinger g pptredener - kakesalg g kafeteria - bruktmarked - rydding g frskjønning av sklen ute g inne - Søreidekveld - matservering g kafè - leker g aktiviteter fr de yngste barna - kabaret / musikal / teater fremvisning - miniknserter Gjennmføring: Søreidedagene arrangeres nrmalt sett i månedsskiftet mai/juni. Den går ver en hel skleuke, der innbyggerne i bygden inviteres til åpen skle, vanligvis på nsdagen, g til Søreidekveld på trsdagen. Uken starter g avsluttes med fellessamling i gymsalen eller et annet egnet lkale. Gjennm hele uken fregår det inntektsbringende arbeid, sm skal gå til et hjelpeprsjekt fr barn. Gjennm mange år har Søreide skle vært støttespiller fr rganisasjnen CARF i Sa Paul i Brasil, g inntektene har derfr i hvedsak gått til dette frmålet. Parallelt med dette skal arbeidet i frkant av, g under Søreidedagene, knyttes pp mt tradisjn g histrie på Søreide. I dette arbeidet kan pensjnerte lærere, aldershjemmet eller andre ressurspersner i lkalbeflkningen være gde å knytte til seg. Her kan aktuelle fkusmråder være: - bygdens histrie fra steinalder til mderne tid - bndesamfunnet på 1900-tallet - fra bygd til by utviklingen på 80 g 90-tallet - sklen før g nå - trafikk g kmmunikasjn i histrisk perspektiv - barn i lek g arbeid før g nå Dette arbeidet kan være aktuelt sm utstillingsarbeid, sm skuespill, eller sm sang g musikk under åpen dag g på Søreidekvelden. 21

23 4.4.5 Andre trivselsfremmende tiltak Sklen vår har gså andre tiltak fr å øke trivsel g samhld på sklen. Ansvaret fr å gjennmføre disse ligger på elevrådet, lærerne g ledelsen ved sklen. Tiltakene er frdelt gjennm året, slik at vi stadig har ne å se frem til. Her kan blant annet nevnes: 5 fellessamlinger i gymsalen med underhldning av de ulike trinnene. Ftball-, basketball, g kannballturneringer Idretts- g aktivitetsdag Turdager i nærmrådet Ryddeaksjner på g rundt sklen 4.5 Plan fr samarbeid skle hjem 1. Organisering Ifølge Læreplanen skal sklen g hjemmet samarbeide m barnas sklegang. De fresatte skal gså ha medbestemmelse g innflytelse i det sm fregår på sklen. Fr å sikre dette har Søreide skle laget planer fr samarbeid g infrmasjnsflyt på alle plan i sklesamfunnet. Samarbeidet tar utgangspunkt i de ulike råd g utvalg på sklen, g infrmasjn m - g gjennmføring av planene frmidles videre gjennm sklens kanaler. En slik rganisering er viktig,- både fr å prfilere sklen utad, g fr å engasjere de fresatte i sklens arbeid. 2. Viktige møter med sklen Det første møtet mellm hjem g skle ved sklestart i 1. klasse er svært viktig fr etableringen av et gdt samarbeid mellm hjem g skle. Derfr må sklen ha gde g gjennmarbeidete rutiner fr dette. I nvember året før elevene begynner på sklen, sender sklen brev til alle nye elever i sklekretsen. I brevet gis det en krt presentasjn av sklen, g en hyggelig invitasjn til g infrmasjn m førskledagene påfølgende vår. I mai/juni inviteres barn g fresatte høytidelig til besøksdag. I invitasjnen vektlegges det at dette er et tilbud både fr barn g vksne. Fr barna sm får ppleve en tryggere g rligere sklestart. Fr de fresatte sm en anledning til å møte sklen g lærerne, g få viktig infrmasjn m sklen g undervisningen. Den første skledagen møter fresatte g barn sammen på skleplassen. Der er det pprp g velkmsthilsen, g barna får møte sin kntaktlærer g besøke klassermmet. Det er viktig at de fresatte er med denne dagen g det er viktig at sklen g lærerne gir de vksne anledning til å ppleve denne dagen sammen med barna. 22

24 Sm ved sklestart, skal gså avslutningen i 7. klasse være en høytidelig stund. Derfr arrangeres det en felles avslutning fr freldre g elever i gymsalen. Til stede er sklens ledelse, trinnets lærere samt elever g familie. Samlingen innehlder sang, underhldning, taler g utdeling av sklediplm. 3. Samarbeidsmråder Samarbeidsutvalget (SU) g Freldrerådets arbeidsutvalg (FAU) deltar aktivt i planlegging av, g arbeid med større samarbeidsprsjekt på sklen. Eksempler på årlige samarbeidsmråder er: Juletretenning g julemarked 17. mai arrangement på sklen Søreidedagene Dugnader Tema-kvelder med eksterne fredragshldere Trafikk g trafikkaksjner Disse ppgavene frdeles blant freldrekntaktene på de ulike trinn sm får hjelp av andre vksne g barn i den grad det er nødvendig. Fr at FAU skal bli et effektivt g nyttig rgan fr freldrene, er det viktig at alle freldrekntaktene får en skikkelig pplæring, g at det er kntinuitet g samarbeid i freldregruppen. 4. Trinnenes årshjul Samarbeidet mellm kntaktlærere/timelærere g fresatte vil selvfølgelig variere en del, både på de ulike årstrinn g trinnene imellm. Likevel er det en del ting sm Søreide skle ser det sm viktig å ha felles fr alle grupper på sklen,- mht. kntakt g infrmasjn mellm lærere g fresatte: Felles freldremøter på trinnet ved skleårets begynnelse der gså ledelsen er representert. På de laveste trinnene deltar Sf g helsesøster. Ledelsen infrmerer m verrdnete planer, mens lærere infrmerer m arbeidsmetder, arbeidsmåter, perideplaner, halvårsplaner sv. Valg av freldrekntakter, g representanter til FAU Arbeidsmøter mellm kntaktlærer g freldrekntakter (hvrdan bruke freldrene sm en ressurs?) Freldrene eller freldrekntaktene gis ansvar fr ssiale samlinger fr vksne g barn i gruppen, utenm skletid 23

25 Hver høst g vår har kntaktlærer utviklingssamtaler med fresatte g elever, eller bare med fresatte Om hensiktsmessig,- felles freldremøter på trinnet, der tema kan være ANT, helse/miljø, leirskle eller annet 5. Tips til aktiviteter på trinnene Når det gjelder gruppenes ssiale aktiviteter utenm skletid, er det et utall av muligheter fr den sm vil ta et initiativ, gjerne sammen med andre vksne. Aktiviteter sm samler vksne g barn skaper et gdt ssialt klima i gruppen. Barna får pplevelser sammen med de vksne, g de vksne skaper et nettverk sm kan frebygge uønsket adferd både på g utenfr sklen. Her følger en rekke frslag til slike aktiviteter, sm km fram under en idè-utveksling blant klassekntaktene på Søreide skle: Elev-fest / familie-fest / kurvfest Presentasjnskveld fr freldrene, fr å bli kjent Bedriftsbesøk / gårdsbesøk el.l. Båttur / fisketur / badetur Overnatting på sklen Aketur / skøytetur Hjemmegrupper med freldre Lmmelykttur på Strrinden Rebusløp / søndagsutflukter Bruke naturen / natursti / skattejakt Overnatte ute Hbbykveld / juleverksted fr barn g vksne Nissefest i Langeskgen Spillekveld Baking, på dagtid Bli kjent i byen Besøke Barnas hus Kin-, eller teaterbesøk Dans / disc 6. Infrmasjn g tilgjengelighet Fr å sikre en gd kntakt mellm sklen/lærerne g hjemmene, er det viktig å ha innarbeidet rutiner fr infrmasjn g tilgjengelighet innenfr hele sklesystemet. Det innebærer at sklen g lærerne på en grei måte kan få ut infrmasjn m det de driver på med, g at de fresatte vet hvrdan de kan få kntakt med dem de ønsker på sklen. Skal vi klare å engasjere g invlvere de fresatte, er det viktig at de er ppdatert m det sm frgår på sklen, på trinnet, g i gruppene. Og det er gså viktig at sklens administrasjn g de enkelte lærerne er lett tilgjengelige,- enten persnlig, eller på e-pst / telefn. 24

26 Det er ulike måter å ppnå dette på. Eksempler fra sklen vår er bl.a: Halvårsplaner, ukeplaner, ukebrev/månedsbrev Søreide-inf, felles-skriv fra sklen Kntaktlærer-timen plassert fast på timeplanen eller andre timer hvr de fresatte kan treffe lærerne hver uke Sklens hjemmeside fr sklen, lærerne g klassene It`s Learning - læringsplattfrmen SMS-varsling Fraværstelefn på hvert trinn 25

27 4.6 Avtale fr elevers bruk av bergenssklens digitale nett: Mitt navn er. Jeg er elev på skle, på. trinn Jeg har fått tildelt egen brukeridentitet g et persnlig passrd sm gir meg tilgang til sklens datanettverk g til it s learning. Jeg skal ikke la andre få vite mitt passrd. Jeg skal ikke misbruke andres brukernavn g passrd. Jeg skal ikke søke frem, skrive ut eller sette bkmerker på sider med upassende innhld. Jeg skal ikke mbbe, bruke upassende språk eller frnærme andre på nettet. Jeg vet at bergenssklen følger Datatilsynets regler m ffentliggjøring av bilder på nett. Situasjnsbilder fra fr eksempel sklens skidag eller sklens 17.mai-tg, kan legges på nett dersm det ikke er krenkende fr nen av de sm er med på bildet. Prtrettbilder, sm er bilde av en eller flere bestemte persner, krever samtykke fra de sm er med på bildet, før bildet legges ut på nett. Er du sm er med på bildet under 15 år, skal du ha tillatelse fra hjemmefra. Jeg skal ikke bestille/kjøpe varer av ne slag via sklens datamaskiner. Jeg vet at all aktivitet i sklens datanettverk blir lggført g at data kan spres tilbake til den enkelte sm har prdusert dataene. Jeg er kjent med at klassens g min egen lagring på sklens datamaskiner kan leses g eventuelt fjernes av rektr eller av den sm rektr gir fullmakt. Jeg aksepterer at dersm jeg ikke verhlder disse reglene, kan jeg bli fratatt tilgang til sklens datamaskiner i en peride. Jeg frstår g gdtar at sklens ledelse kan varsle mine fresatte dersm jeg ikke hlder meg til sklens regler fr bruk av sklens datamaskiner. Dagens dat er: 20 Underskrift sm bekrefter at avtalen er lest sammen med en fresatt hjemme: Fresattes underskrift:. Min egen underskrift:. 26

28 Oppfølging, evaluering g kvalitetssikring Sklens plan fr arbeid med elevenes psykssiale miljø skal være en levende plan. Det betyr at det hele tiden skal være et tydelig fkus på planen g alle dens vedlegg, i alle sklens fra. Gjennm samtaler g undersøkelser skal effekten av sklens arbeid med det psykssiale miljøet måles hvert år. Planen g sklens resultater skal være tema på den årlige kvalitetsppfølgingen. Der skal det gså lages klare mål fr det videre arbeidet. Ved starten av hvert skleår skal planen gjennmgås i persnalet på sklen. Det settes av tid til samtale g planlegging av aktiviteter gjennm skleåret, i henhld til planen. Den enkelte lærer er ansvarlig fr at planen følges pp, g det er ledelsens ansvar å se til at dette gjennmføres på alle trinn. 27