Risikbasert tilsyn Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring Evaluering av styring g kntrll DATO: 30.09.2017
Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring Innhld Innledning... 3 1. Strategi g verrdnede retningslinjer... 4 1.1 Strategi... 4 1.2 Risikrammer... 5 1.3 Sentrale retningslinjer... 6 2. Organisering g ansvarsfrhld mv... 8 2.1 Organisering g ansvarsfrhld... 8 2.2 Ressurser g kmpetanse... 8 3. Måling av risik... 10 3.1 Administrasjn g verdivurdering av markedspsisjner.... 10 3.2 Statistiske risikmdeller... 11 3.3 Stresstester g scenarianalyser... 11 4. Overvåking g rapprtering... 13 4.1 Rutiner fr vervåkning... 13 4.2 Styre- g ledelsesrapprtering... 14 4.3 Ekstern rapprtering... 14 5. Uavhengig kntrll... 16 VEDLEGG Mal fr varsel m stedlig tilsyn... 17 2 Finanstilsynet
Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring Innledning Dkumentet er en veiledning fr Finanstilsynets vurdering av fretakets system fr styring g kntrll av markeds- g kredittrisik (kapitalfrvaltningsmrådet). Dkumentet er delt inn i fem hvedkapitler: 1. Strategi g verrdnede retningslinjer, 2. Organisering g ansvarsfrhld mv, 3. Måling av risik, 4. Overvåkning g rapprtering g 5. Uavhengig kntrll. Hvert av kapitlene innehlder flere avsnitt. Under hvert avsnitt gjengis aktuelle vurderingsmmenter, g det er satt pp en tabell sm veiledning fr den klassifiseringen sm skal gjøres. Klassifiseringen gjøres etter en fire-delt gradering: Gd kntrll, Tilfredsstillende kntrll, Mindre tilfredsstillende kntrll g Ikke tilfredsstillende kntrll. I frmuleringen av vurderingspunktene har Finanstilsynet valgt å bruke rdet "bør", men vi understreker at flere av vurderingspunktene i dkumentet er basert på lv- g frskriftskrav. Vurderingsmmentene i dette dkumentet er basert på lv- g frskriftskrav sm gjennmfører Slvens II i nrsk rett, anbefalinger fra den eurpeiske tilsynsmyndigheten (EIOPA), aktuelle anbefalinger fra Internatinal Assciatin f Insurance Supervisrs (IAIS) g erfaringer fra tilsynsarbeidet. 1 I vedlegg følger en mal sm, med nødvendige tilpasninger, kan danne grunnlaget fr varsel m stedlig tilsyn. Malen følger strukturen i dette dkumentet. Det er videre utarbeidet hjelpeskjemaer fr evalueringen. Skjemaene følger strukturen i dette dkumentet. Under hvert avsnitt skal faktisk status fr fretaket beskrives med utgangspunkt i vurderingsmmentene (kulepunktene). En evaluering skal så gjøres med utgangspunkt i klassifiseringstabellen. Til slutt skal avsnittet gis en samlet gradering. I evalueringen av det enkelte fretak må en se hen til kmpleksiteten g mfanget av virksmheten (frhldsmessighetsprinsippet). 1 Se finansfretakslven kapittel 13, frskrift til finansfretakslven m gjennmføring av Slvens II-direktivet (Slvens II-frskriften), frskrift m utfyllende regler til Slvens II-frskriften, "Guidelines n System f Gvernance" EIOPA 14/253 g IAIS Insurance Cre Principles nr. 7 g 8. Finanstilsynet 3
Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring 1. Strategi g verrdnede retningslinjer 1.1 Strategi Frmålet med dette avsnittet er å vurdere fretakets strategi g strategiprsess fr kapitalfrvaltningsmrådet. Nedenfr følger aktuelle mmenter: Dkumentasjn g prsess Fretaket bør ha en dkumentert kapitalfrvaltningsstrategi. Strategien bør være i verensstemmelse med den verrdnede risikstrategien g fretakets frretningsstrategi g gjelde på knslidert basis slik at den mfatter eventuelle filialer g datterfretak. Strategien bør være vedtatt av styret. Strategien bør være viderefrmidlet til g frstått av rganisasjnen. Strategien bør være kjent fr relevante beslutningstagere g persnell sm innehar kntrllfunksjner knyttet til aktiviteten. Styret bør jevnlig g minst årlig revurdere strategien i en klart definert beslutningsprsess. Strategiens innhld Styret bør i strategien sikre at fretakets investeringer ppfyller frsvarlighetsprinsippet g at kundeprteføljer frvaltes i tråd med kundenes interesser. Styret bør i strategien gi klare føringer fr hvrdan kapitalfrvaltningen skal utøves. Et frsikringsfretak skal ivareta hensynet til sikkerhet fr dekning av frsikringsfrpliktelsene, herunder sikre at det er en frsvarlig sammenheng mellm egenskapene til frsikringsfrpliktelsene g tilhørende eiendeler gitt nivået på fretakets bufferkapital (sikre gd balansestyring). Styret bør klart definere sin risikappetitt g risiktleransegrenser fr alle relevante risikkategrier. Risiktleransegrenser kan fr eksempel defineres i frm av tapsptensialer relatert til bufferkapital. I strategidkumentet bør en klarlegge fretakets system fr styring g kntrll av kapitalfrvaltningen, herunder klart definere ansvar g prsesser fr å identifisere, måle, vervåke, styre g rapprtere relevante risiker. Av strategidkumentet bør det klart fremgå hvilke investeringsaktiviteter sm er tillatte, fr eksempel: Tillatte markeder / gegrafiske mråder, tillatte aktivaklasser g tillatte finansielle instrumenter, herunder derivater, instrumenter/verdipapirer sm ikke msettes i et regulert marked g kmplekse prdukter sm er vanskelig å verdivurdere. Strategien bør innehlde krav til avkastning. Fretaket bør måle risikjustert avkastning fr å gi insentiver til effektiv kapitalbruk. Styret bør sikre at investeringsprfiler g investeringsuniverset fr investeringsvalgprdukter velges i kundenes beste interesse. Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres fretaket i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Fretaket har gde Fretaket har tilfredsstilende strategiprsesser. strategiprsesser. Fretaket har mindre tilfredsstillende strategiprsesser. Fretaket har ikke tilfredsstillende strategiprsesser. Styret har definert en klar risikappetitt g risiktleranse. Styret har definert en klar risikappetitt g risiktleranse. Styret har definert en ne uklar risikappetitt g risiktleranse. Styret har ikke definert sin risikappetitt g risiktleranse. Fr øvrig en gd strategi fr kapitalfrvaltningsmrådet. Fr øvrig tilfredsstillende strategi fr kapitalfrvaltningsmrådet. Fr øvrig mindre tilfredsstillende strategi fr kapitalfrvaltningsmrådet. Fr øvrig ikke tilfredsstillende strategi fr kapitalfrvaltningsmrådet. 4 Finanstilsynet
Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring 1.2 Risikrammer Frmålet med dette avsnittet er å vurdere ramme- g fullmaktstrukturen sm er etablert fr å styre fretakets markeds- g kredittrisiknivå. Nedenfr følger aktuelle mmenter: Dkumentasjn g prsess Dersm de verrdnede risikrammene ikke følger av strategidkumentet, bør fretaket ha et eget rammedkument sm angir verrdnet rammestruktur g rammenivå fr fretakets knsliderte virksmhet innen kapitalfrvaltningsmrådet. Rammene bør vedtas av styret, g tildeles administrerende direktør med eventuell angivelse av videre delegering. Rammene bør evalueres jevnlig g minst én gang i året sammen med strategien fr kapitalfrvaltningsmrådet. Rammestruktur De verrdnede rammene bør være nært knyttet til den frm sm styret velger fr å definere sin risikappetitt g risiktleranse. Fretaket bør vurdere å angi en slik risiktleranse i frm av tapsptensialer (risiknivå). Rammestrukturen bør være tilpasset aktivitets- g risiknivået i fretaket. Fretaket bør vurdere å benytte tapsptensialer (fr eksempel VaR-rammer eller frventet relativ vlatilitet) gså fr styring av den løpende virksmheten. Fr aktører med et lavt aktivitets- g risiknivå er det naturlig at det etableres en enklere rammestruktur basert på rdinære ekspneringsrammer. Fretaket bør sikre at det er knsistens mellm styrets definerte risikappetitt g risiktleranse g det etablerte rammenivået. Styret bør gjennm den etablerte rammestrukturen sikre at alle vesentlige risiker er styrt: Aksjerisik, renterisik (herunder renterisik knyttet til frsikringsfrpliktelsene), kredittspreadrisik, valutarisik (knyttet både til eiendeler g frpliktelser), eiendmsrisik, kredittrisik (herunder mtpartsrisik knyttet til reassurandører), knsentrasjnsrisik, ikke-lineær risik knyttet til instrumenter med psjnselementer mv. 2 Det kan videre vurderes m styring av fretakets samlede likviditetsrisik bør dekkes i fretakets kapitalfrvaltningsstrategi. Rammene bør være knsistente med fretakets generelle metdikk fr måling av risik. Metdikken, herunder prinsippene fr aggregering av psisjner, bør være gdt dkumentert. Fullmaktsstruktur Basert på de verrdnede rammene gitt av styret, bør fretaket skriftlig delegere rammer g fullmakter til ulike nivåer i virksmheten, helt ned til den enkelte frvalter, herunder utarbeide klare investeringsmandater. Rammestrukturen bør utvides/presiseres på lavere virksmhetsnivåer. Hvrdan ulike psisjner skal måles mt etablerte rammer bør være gdt dkumentert. Det bør være 2 I tillegg til rammer fr maksimal ekspnering (abslutt eller relativ ekspnering) fr ulike aktivaklasser, bør det vurderes rammer fr aktiv risik, dvs. risik knyttet til en aktivasammensetning sm avviker fra relevante referansestørrelser. Det er videre sentralt å vurdere fretakets retningslinjer fr aggregering av psisjner (mtregning). Dersm det er etablert en liberal praksis fr slik mtregning bør det i tillegg til nettrammer være etablert bruttrammer. Fr å styre renterisiken bør en i tillegg til ttale durasjnsrammer (følsmhet verfr endringer i rentenivået / parallelle skift i rentekurven) vurdere å etablere durasjnsrammer fr ulike løpetidsbånd fr å styre følsmheten verfr endringer i helning g krumning på rentekurven. Dersm fretaket har aktivitet i utenlandsk valuta bør renterisikrammer etableres fr alle enkelvalutaer hvr det tas vesentlig renterisik. Ikke-lineær risik kan styres ved å etablere rammer fr følsmheten til psjnens deltaverdi verfr endringer i verdien til det underliggende instrument (gamma-virkningen), rammer fr psjnsverdiens følsmhet verfr endringer i vlatiliteten til det underliggende instrument (vega-virkningen) mv. Den ikke-lineære risiken fanges best pp ved bruk av simuleringsteknikker. Styring g kntrll av kredittrisik berøres nærmere i Finanstilsynets delmdul fr evaluering av styring g kntrll av kredittrisik i banker. Finanstilsynet 5
Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring prsedyrer fr å vurdere effektiv risikverføring (basisrisik) ved bruk av risikreduserende teknikker. Det bør freligge rutiner g fullmakter fr etablering av kredittlinjer fr mtparter i derivathandler, fr utstedere av verdipapirer g fr reassurandører ved inngåelse av reassuranseavtaler. Fretaket bør i sin interne vurdering av kredittspreadrisik g kredittrisik/mtpartsrisik ikke utelukkende eller autmatisk støtte seg på eksterne kredittvurderinger. Dersm fretaket gir lån, bør det fastsettes interne retningslinjer fr kredittgivningen, se delmdul fr evaluering av styring g kntrll av kredittrisik i banker. Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres fretaket i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Fretaket har gdt dkumenterte rammer. Fretaket har tilfredsstillende dkumenterte rammer. Fretaket har mindre tilfredsstillende dkumenterte rammer. Fretaket har ikke tilfredsstillende dkumenterte rammer. Prsessene fr rammesetting er gde. Prsessene fr rammesetting er Prsessene fr rammesetting er mindre Prsessene fr rammesetting er ikke Rammestrukturen sikrer gd styring av alle vesentlige risiker. Rammestrukturen sikrer tilfredsstillende styring av alle vesentlige risiker. Rammestrukturen gir en mindre tilfredsstillende styring av vesentlige risiker. Rammestrukturen sikrer ikke tilstrekkelig styring av vesentlige risiker. Fullmaktsstrukturen er gd. Fullmaktsstrukturen er Fullmaktsstrukturen er mindre Fullmaktsstrukturen er ikke 1.3 Sentrale retningslinjer Frmålet med dette avsnittet er å vurdere fretakets retningslinjer fr gdkjennelse av nye investeringsaktiviteter mv. g øvrige sentrale verrdnede retningslinjer fr kapitalfrvaltningsmrådet. Nedenfr følger aktuelle mmenter: Gdkjennelse av nye investeringsaktiviteter mv. Det bør freligge gdkjennelsesprsedyrer fr nye investeringsaktiviteter sm investeringer i nye markeder g instrumenter g fr inngåelse av frvaltningsavtaler. Gdkjennelse av nye investeringsaktiviteter mv. bør gis av styret eller annen relevant instans sm styret har delegert ansvaret til. Sm grunnlag fr beslutningen bør det utarbeides dkumentasjn sm innehlder: En beskrivelse av investeringsaktiviteten En risikanalyse av investeringsaktiviteten, herunder virkningen av investeringen eller investeringsaktiviteten på fretakets risikprfil g m investeringen eller investeringsaktiviteten er i tråd med frsvarlighetsprinsippet g i kundenes interesse En vurdering av menneskelige g systemmessige ressurser sm kreves fr å etablere en gd g effektiv risikvervåkning En beskrivelse av nødvendige prsedyrer fr vervåking g kntrll av identifiserte risiker Styret, eller annen relevant instans sm styret har delegert ansvaret til, bør gdkjenne viktige sikringsstrategier g enkelttiltak innenfr fretakets risikstyring før de implementeres. Øvrige sentrale retningslinjer Fretaket bør ha skrevne retningslinjer fr de enhetene sm er tildelt markeds- g kredittrisikrammer, fr eksempel frvaltningsavtaler med gruppeinterne g gruppeeksterne frvaltere. 6 Finanstilsynet
Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring En frvaltningsavtale bør i tillegg til et klart investeringsmandat blant annet innehlde: Bestemmelser sm sikrer ppdragsgivers innsynsrett Bestemmelser m peridisk rapprtering fra ppdragstaker g rutiner fr rapprtering av brudd på avtalen Bestemmelser sm til enhver tid gir ppdragsgiver rett til å instruere ppdragstaker med hensyn til utførelsen av ppdraget Bestemmelser sm sikrer at ppdragsgiver ensidig kan kreve endring av investeringsmandatet g rapprteringskravene sm er stilt til ppdragstaker Bestemmelser sm sikre ppdragsgiver rett til å heve avtalen ved eventuelle brudd på investeringsmandatet mv. eller når ppdraget fr øvrig er utført på en lite tilfredsstillende måte Sentrale retningslinjer bør gdkjennes av styret eller annen instans sm styret har delegert ansvaret til. Styret bør påse at retningslinjene gjøres kjent g implementeres i rganisasjnen. Retningslinjene bør jevnlig evalueres. Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres fretaket i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Det er etablert gde prsedyrer fr gdkjennelse av nye investeringsaktiviteter mv. Det er etablert tilfredsstillende prsedyrer fr gdkjennelse. Det er etablert mindre tilfredsstillende prsedyrer fr gdkjennelse. Det er etablert ikke tilfredsstillende prsedyrer fr gdkjennelse. Øvrige sentrale retningslinjer sikrer gd styring av virksmheten. Øvrige sentrale retningslinjer sikrer tilfredsstillende styring av virksmheten. Øvrige sentrale retningslinjer gir mindre tilfredsstillende styring av virksmheten. Øvrige sentrale retningslinjer gir ikke tilfredsstillende styring av virksmheten. Finanstilsynet 7
Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring 2. Organisering g ansvarsfrhld mv. 2.1 Organisering g ansvarsfrhld Frmålet med dette avsnittet er å vurdere fretakets rganisering g ansvarsdeling innen kapitalfrvaltningsmrådet. Nedenfr følger aktuelle mmenter: Fretaket bør ha en styringsstruktur sm effektivt iverksetter strategien på kapitalfrvaltningsmrådet. Styringsstrukturen bør sikre løpende engasjement fra fretakets styre, ledelse g ansatte i nøkkelfunksjner. Fretaket bør klart definere hvilken rganisatrisk enhet eller hvilken gruppe/kmité sm har ansvaret fr den verrdnede styringen av risiknivået g ppfølgingen av resultatene. Ansvaret fr den løpende styringen av fretakets marked- g kredittrisik bør være klart definert. Fretaket bør ha etablert tilstrekkelig uavhengige enhet(er) med et klart definert ansvar fr løpende måling, vervåking, rapprtering g kntrll av markeds- g kredittrisik. Enheten(e) bør rapprtere uavhengig av enheter med resultatansvar. Fretaket bør sikre at det er tilstrekkelig uavhengighet g arbeidsdeling mellm enheter/ persnell med resultatansvar g enheter/persnell med ansvar fr: Utarbeidelse g ppfølging av interne retningslinjer g rutiner Måling g vervåking av risik g resultater Utarbeidelse av ledelsesrapprtering g kntrll av rapprteringsdata Utførelse av funksjner sm registrering, resultatføring g kntrll av markedsdata g psisjner Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres fretaket i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Styringsstrukturen iverksetter strategien på en gd måte g sikrer løpende engasjement fra styret, ledelsen g ansatte i nøkkelfunksjner. Styringsstrukturen iverksetter strategien på en tilfredsstillende måte g sikrer løpende engasjement fra styret, ledelsen g ansatte i nøkkelfunksjner. Styringsstrukturen iverksetter strategien på en mindre tilfredsstillende måte g sikrer i mindre grad løpende engasjement fra styret, ledelsen g ansatte i nøkkelfunksjner Styringsstrukturen iverksetter ikke strategien på en tilfredsstillende måte g sikrer i ikke løpende engasjement fra styret, ledelsen g ansatte i nøkkelfunksjner.. Ansvaret fr risikstyring g kntrll er klart definert. Ansvaret fr risikstyring g kntrll er klart definert. Ansvaret fr risikstyring g kntrll er uklar. Ansvaret fr risikstyring g kntrll er uklar. Det er gd uavhengighet g arbeidsdeling. Det er tilfredsstillende uavhengighet g arbeidsdeling. Det er mindre tilfredsstillende uavhengighet g arbeidsdeling. Det er ikke tilfredsstillende uavhengighet g arbeidsdeling. 2.2 Ressurser g kmpetanse Frmålet med dette avsnittet er å vurdere fretakets ressurser g kmpetanse innen kapitalfrvaltningsmrådet. Nedenfr følger aktuelle mmenter: Styret g ledelsen bør ha tilstrekkelig kmpetanse på kapitalfrvaltningsmrådet. Styret g ledelsen bør sikre at fretaket har persnale med tilstrekkelig kmpetanse til å styre g kntrllere de aktuelle risikene. 8 Finanstilsynet
Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring Antallet medarbeidere bør være tilpasset virksmhetens kmpleksitet g mfang. Ressursene bør være tilstrekkelige til å dekke inn midlertidig fravær av nøkkelpersnell. Ved utkntraktering av den perative kapitalfrvaltningen bør ppdragsgiver til enhver tid ha kmpetanse g ressurser til å vervåke g kntrllere risiker knyttet til den utkntrakterte virksmheten. Styrkefrhldet mellm enheter/persnell med resultatansvar g enheter/persnell med kntrllansvar bør være slik at kntrllenhetene kan gjennmføre en effektiv g gd løpende kntrll av virksmheten. Persnell med kntrllansvar bør ha gd frståelse av aktuelle risiker. Uavhengige kntrllfunksjners ressurser g kmpetanse innen kapitalfrvaltningsmrådet bør være tilpasset kmpleksiteten g mfanget av virksmheten. Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres fretaket i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Organisasjnens kmpetanse er gd i frhld til kmpleksiteten g Organisasjnens kmpetanse er tilfredsstillende i frhld til kmpleksiteten Organisasjnens kmpetanse er mindre tilfredsstillende i frhld til Organisasjnens kmpetanse er ikke tilfredsstillende i frhld til mfanget av virksmheten. g mfanget av virksmhetenfanget kmpleksiteten g m- kmpleksiteten g m- av virksmheten. fanget av virksmheten. Antallet medarbeidere g frdelingen av disse er gd i frhld til kmpleksiteten g mfanget av virksmheten. Antallet medarbeidere g frdelingen av disse er tilfredsstillende i frhld til kmpleksiteten g mfanget av virksmheten. Antallet medarbeidere g frdelingen av disse er mindre tilfredsstillende i frhld til kmpleksiteten g mfanget av virksmheten. Antallet medarbeidere g frdelingen av disse er ikke tilfredsstillende i frhld til kmpleksiteten g mfanget av virksmheten. Uavhengige kntrllfunksjners ressurser g kmpetanse er gd i frhld til kmpleksiteten g mfanget av virksmheten. Uavhengige kntrllfunksjners ressurser g kmpetanse er tilfredsstillende i frhld til kmpleksiteten g mfanget av virksmheten. Uavhengige kntrllfunksjners ressurser g kmpetanse er mindre tilfredsstillende i frhld til kmpleksiteten g mfanget av virksmheten. Uavhengige kntrllfunksjners ressurser g kmpetanse er ikke tilfredsstillende i frhld til kmpleksiteten g mfanget av virksmheten. Finanstilsynet 9
Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring 3. Måling av risik 3.1 Administrasjn g verdivurdering av markedspsisjner Frmålet med dette avsnittet er å vurdere fretakets systemer, prsedyrer g rutiner fr administrasjn av markedspsisjner, beregning av markedsverdier (verdivurdering) g beregning av rdinære ekspneringsindikatrer / risikmål. Nedenfr følger aktuelle mmenter: Administrasjn av markedspsisjner (prteføljesystemet) Prteføljesystemet bør inkludere alle psisjner. Prteføljesystemet bør løpende g minst daglig ppdateres med nye frretninger. Dersm det benyttes ulike systemer fr ulike delprteføljer/instrumenter, bør det freligge rutiner fr hvrdan dataene skal integreres. Prteføljesystemet bør løpende ppdateres med nye markedspriser. Markedsprisene må hentes fra anerkjente kilder. Beregning av markedsverdier (verdivurdering) g ekspneringsindikatrer bør være basert på anerkjente metder g prinsipper. Risikekspnering bør måles på en knsistent g enhetlig måte. Mdeller, parametere g frutsetninger bør være gdt dkumentert. Sentrale frutsetninger bør være kjent g frstått av styret g ledelsen g bør revurderes minst årlig. Manuelle rutiner knyttet til registrering g verdivurdering mv. bør være redusert til et minimum. Eventuelle manuelle endringer av systemdata bør dkumenteres. Det bør freligge rutiner fr kvalitetssikring av data g systemer. Nærmere m retningslinjer g prsedyrer fr verdivurdering 3 Fretakets retningslinjer g prsedyrer fr verdivurdering av markedspsisjner bør minst dekke: metdikk g kriterier sm skal benyttes fr vurdering av aktive g ikke-aktive markeder krav til dkumentasjn av verdivurderingsprsessen, metdikk, data, parametere g frutsetninger prsess fr jevnlig uavhengig gjennmgang g verifikasjn Fretakets prsedyrer fr kntrll av datakvaliteten bør inkludere: fullstendigheten av dataene dataenes egnethet, både fra interne g eksterne kilder jevnlig uavhengig gjennmgang g verifikasjn Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres fretaket i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Gde systemer, prsedyrer g rutiner fr administrering av psisjner. Tilfredsstillende systemer, prsedyrer g rutiner fr administrering av psisjner. Mindre tilfredsstillende systemer, prsedyrer g rutiner fr administrering av psisjner. Ikke tilfredsstillende systemer, prsedyrer g rutiner fr administrering av psisjner. Gde systemer, prsedyrer g rutiner fr beregning av markedsverdier. Tilfredsstillende systemer, prsedyrer g rutiner fr beregning av markedsverdier. Mindre tilfredsstillende systemer, prsedyrer g rutiner fr beregning av markedsverdier. Ikke tilfredsstillende systemer, prsedyrer g rutiner fr beregning av markedsverdier. 3 Se "Mdul fr frsikringsrisik. Evaluering av styring g kntrll" fr verdivurdering av frsikringstekniske avsetninger. 10 Finanstilsynet
Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring 3.2 Statistiske risikmdeller Frmålet med dette avsnittet er å vurdere fretakets bruk av statistiske mdeller fr beregning av markeds- g kredittrisiknivå fr interne frmål. Nedenfr følger aktuelle mmenter: Mdellene Mdellene bør fange pp et tilstrekkelig antall risikfaktrer: Mdellprteføljen (risikfaktrene) bør gi en gd representasjn av den faktiske prteføljen. Det bør sm et minimum være risikfaktrer innenfr hver av risikkategriene sm mdellen dekker, dvs. aksjer, renter, valuta, eiendm, etc. I tillegg bør det være et tilstrekkelig g representativt antall risikfaktrer innenfr hver kategri, fr eksempel punkter på rentekurven, aksjeindekser, valutakurser, etc. Det må være tilstrekkelig kvalitet på dataseriene (markeds- g psisjnsdata) sm inngår i beregningene g på prsedyrene fr ppdateringen av disse. Mdellenes beregning av risikreduserende effekter (graden av samvariasjn mellm ulike elementer i g mellm prteføljer) bør ved usikkerhet være knservativt anslått. Integrasjn g validering Mdellene bør være en integrert del av fretakets system fr risikstyring, herunder i fretakets ORSA-prsess. Styret g ledelsen bør ha et aktivt frhld til risikstyringsprsessen. Styret g ledelsen bør være kjent med sentrale parametere g frutsetninger i mdellen, g slike frutsetninger bør revurderes minst årlig. Fretaket bør ha etablert rutiner fr kntrll g ppfølging av mdellens gyldighet gjennm validering. Valideringen, så vel sm selve mdellen, bør være gdt dkumentert. Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres fretaket i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Gde mdeller fr kvantifisering av risik, sett i frhld til fretakets prtefølje g ambisjnsnivå. Tilfredsstillende risikmdeller sett i frhld til fretakets prtefølje g ambisjnsnivå. Mindre tilfredsstillende risikmdeller sett i frhld til fretakets prtefølje g ambisjnsnivå. Ikke tilfredsstillende risikmdeller sett i frhld til fretakets prtefølje g ambisjnsnivå. Fretakets risikmdeller er gdt integrert i den løpende styringen av risik g er gdt frankret i rganisasjnen. Fretakets risikmdeller er gdt integrert i den løpende styringen av risik g er gdt frankret i rganisasjnen. Fretakets risikmdeller er kun i liten grad integrert i den løpende styringen av risik. Fretakets risikmdeller er ikke integrert i den løpende styringen av risik. Rutinene fr validering er gde. Rutinene fr validering er Rutinene fr validering er mindre Rutinene fr validering er ikke 3.3 Stresstester g scenarianalyser Frmålet med dette avsnittet er å vurdere fretakets bruk av stresstester g scenarianalyser fr vurdering av markeds- g kredittrisiknivå. Nedenfr følger aktuelle mmenter: Fretaket bør utarbeide stresstester g scenarianalyser fr alle vesentlige risiker fretaket er ekspnert mt. Fretaket bør jevnlig måle sin sårbarhet fr uvanlige markedsfrhld, herunder situasjner hvr sentrale frutsetninger i den løpende risikmålingen bryter sammen. Fretaket bør utarbeide wrst case scenarier i tillegg til mer sannsynlige scenarier. Finanstilsynet 11
Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring Fretaket bør regelmessig revidere utfrmingen av stresstestene g scenarianalysene g frutsetningene sm er lagt til grunn. Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres fretaket i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Gde stresstester scenarianalyser. Tilfredsstillende stresstester g scenarianalyser. Mindre tilfredsstillende stresstester g Ikke tilfredsstillende stresstester g scenarianalyser. scenarianalyser. Gde prsedyrer fr revisjn. Tilfredsstillende prsedyrer fr revisjn. Mindre tilfredsstillende prsedyrer fr revisjn. Ikke tilfredsstillende prsedyrer fr revisjn. 12 Finanstilsynet
Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring 4. Overvåking g rapprtering 4.1 Rutiner fr vervåkning Frmålet med dette avsnittet er å vurdere fretakets rutiner fr vervåking av risik, resultater g etterlevelse av interne g eksterne retningslinjer. Nedenfr følger aktuelle mmenter: Overvåkning av risik Overvåking av risiknivå bør skje løpende både på knslidert basis g fr delprteføljer. Det bør være etablert prsedyrer sm sikrer at det er knsistens mellm styrets risikappetitt/risiktleranse g det etablerte rammenivået, herunder sikrer at det er en frsvarlig sammenheng mellm egenskapene til frsikringsfrpliktelsene g tilhørende eiendeler gitt nivået på fretakets bufferkapital. Styret g ledelsen bør jevnlig vurdere utfallet av gjennmførte stresstester g scenarianalyser pp mt bufferkapitalen g nivået på etablerte rammer. Ved verskridelse av visse frhåndsbestemte risiknivåer bør umiddelbart styret g ledelsen vurdere den ppståtte situasjnen. Det bør være etablert handlingsregler fr risikreduserende tiltak eller tiltak fr å styrke bufferkapitalen ved verskridelse av slike risiknivåer. Overvåking av resultater Overvåking av resultater bør skje løpende både på knslidert basis g fr delprteføljer. Fretaket bør måle risikjustert avkastning. Metdikk fr måling av avkastning bør være gdt dkumentert g følge etablert beste praksis. Det bør freligge prsedyrer fr tiltak dersm enkeltmandater ver tid viser svake resultater. Overvåking av etterlevelse av interne g eksterne retningslinjer Det bør freligge rutiner fr vervåking av etterlevelse av interne retningslinjer g rutiner, herunder rutiner fr vervåking av eksterne frvaltere. Gjentatte brudd på rammer mv. indikerer at rutinene ikke er Det bør freligge rutiner fr vervåking av etterlevelse av lvkrav. Gjentatte vertredelser av kravene indikerer at rutinene ikke er Brudd på interne retningslinjer g rutiner bør rapprteres til den instans hvr de er vedtatt. Alvrlige brudd bør rapprteres umiddelbart. Brudd på lvkrav bør rapprteres til styret. Det bør freligge prsedyrer fr ppfølging av slike brudd. Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres fretaket i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Etablerte rutiner fr vervåking av risik er gde. Etablerte rutiner fr vervåking av risik er Etablerte rutiner fr vervåking av risik er mindre Etablerte rutiner fr vervåking av risik er ikke Etablerte rutiner fr vervåking av resultater er gde. Etablerte rutiner fr vervåking av resultater er Etablerte rutiner fr vervåking av resultater er mindre Etablerte rutiner fr vervåking av resultater er ikke Etablerte rutiner fr vervåking av etterlevelsen av interne g eksterne retningslinjer mv er gde. Etablerte rutiner fr vervåking av etterlevelsen av interne g eksterne retningslinjer mv er Etablerte rutiner fr vervåking av etterlevelsen av interne g eksterne retningslinjer mv er mindre Etablerte rutiner fr vervåking av etterlevelsen av interne g eksterne retningslinjer mv er ikke Det er etablert gde prsedyrer fr håndtering av brudd på retningslinjer mv. Det er etablert tilfredsstillende prsedyrer fr håndtering av brudd på retningslinjer mv. Det er etablert mindre tilfredsstillende prsedyrer fr håndtering av brudd på retningslinjer mv. Det er ikke etablert tilfredsstillende prsedyrer fr håndtering av brudd på retningslinjer mv. Finanstilsynet 13
Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring 4.2 Styre- g ledelsesrapprtering Frmålet med dette avsnittet er å vurdere rapprteringen til styret g ledelsen på kapitalfrvaltningsmrådet g rutinene fr kvalitetssikring av rapprteringen. Nedenfr følger aktuelle mmenter: Innhld Frekvens Rapprteringen til styret g ledelsen bør gi et helhetlig bilde av fretakets markeds- g kredittrisik. I rapprteringen til styret g ledelsen bør de målevariable sm er definert i strategi, rammedkumenter g verrdnede retningslinjer, inngå. Eksempler er: Kvalitetssikring Faktisk risikekspnering i frhld til etablerte rammenivåer. Maksimal rammeutnyttelse mellm rapprteringstidspunktene bør fremgå. Faktiske resultater i frhld til måltall Styret g ledelsen bør jevnlig mtta rapprter sm viser resultater av stresstester g scenarianalyser g andre sentrale analyser av risiknivået. Sentrale frutsetninger fr beregningene bør klart fremgå slik at styret g ledelsen kan evaluere gyldigheten g implikasjnene av de ulike scenariene. Styret g ledelsen bør jevnlig mtta rapprter sm viser fretakets etterlevelse av retningslinjer g rutiner på kapitalfrvaltningsmrådet. Styret g ledelsen bør jevnlig mtta rapprter fra uavhengige kntrllfunksjner sm viser eventuelle evalueringer av systemet fr styring g kntrll av kapitalfrvaltningsmrådet. Det bør rapprteres jevnlig til styret g ledelsen. Rapprteringsfrekvensen må tilpasses kmpleksiteten g mfanget av virksmheten. Fretaket bør etablere rutiner fr kvalitetssikring av rapprteringsdataene g systemene fr rapprtering. Det bør fretas rimelighetskntrller g stikkprøver av dataene. Rapprtenes frm, innhld g frekvens bør vurderes jevnlig. Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres fretaket i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Gde rapprter til styret g Tilfredsstillende rapprter ledelsen. til styret g ledelsen. Mindre tilfredsstillende rapprter til styret g ledelsen. Ikke tilfredsstillende rapprter til styret g ledelsen. Gd frekvens på rapprteringen til styret g ledelsen. Tilfredsstillende frekvens på rapprteringen til styret g ledelsen. Mindre tilfresstillende frekvens på rapprteringen til styret g ledelsen. Ikke tilfresstillende frekvens på rapprteringen til styret g ledelsen. Gde rutiner fr kvalitetssikring. Tilfredsstillende rutiner fr kvalitetssikring. Mindre tilfredsstillende rutiner fr kvalitetssikring. Ikke tilfredsstillende rutiner fr kvalitetssikring. 4.3 Ekstern rapprtering Frmålet med dette avsnittet er å vurdere fretakets ffentliggjøring av infrmasjn g rapprtering til myndighetene knyttet til kapitalfrvaltningsmrådet g rutinene fr kvalitetssikring. Nedenfr følger aktuelle mmenter: Fretaket bør ha retningslinjer fr ffentliggjøring av infrmasjn g rapprtering til myndighetene. Retningslinjene bør dekke ansvar g prsesser, herunder krav til ekstrardinær 14 Finanstilsynet
Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring rapprtering til Finanstilsynet ved vesentlige hendelser. Sentrale rapprter bør gdkjennes av styret g ledelsen. Fretaket bør ha rutiner fr kntrll av dataene sm ffentligjøres g sm rapprteres til myndighetene. Dårlig kvalitet på rapprteringsdataene indikerer at rutinene ikke er Et eksempel på en slik rutine kan være at enheter/persnell sm har det løpende fagansvaret fr kapitalfrvaltningsmrådet skal gjennmgå rapprtene før de versendes myndighetene. Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres fretaket i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Gde retningslinjer. Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende retningslinjer. retningslinjer. retningslinjer. Gde rutiner fr kntrll. Tilfredsstillende rutiner fr kntrll. Mindre tilfredsstillende rutiner fr kntrll. Ikke tilfredsstillende rutiner fr kntrll. Finanstilsynet 15
Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring 5. Uavhengig kntrll Frmålet med dette kapittelet er å vurdere internrevisjnens evaluering av systemet fr styring g kntrll på kapitalfrvaltningsmrådet. Nedenfr følger aktuelle mmenter: Uavhengige evalueringer/kntrller Fretakets system fr styring g kntrll av kapitalfrvaltningsmrådet bør jevnlig evalueres av internrevisjnen. Slike evalueringer bør ver tid blant annet dekke: Vurderinger av m systemet fr styring g kntrll av markeds- g kredittrisik er tilpasset virksmhetens kmpleksitet g risiknivå. Vurderinger av m fretaket har etablert tilstrekkelig uavhengighet g arbeidsdeling mellm enheter/persnell med resultatansvar g enheter/persnell med kntrllansvar. Vurderinger av m interne retningslinjer g rutiner fr styring g kntrll av markedsg kredittrisik, er gdt dkumentert. Kntrll av m interne retningslinjer g rutiner fr styring g kntrll av markeds- g kredittrisik, etterleves. Kntrll av etterlevelse av lvkrav. Vurderinger av m eventuelle mdeller g frutsetninger sm ligger til grunn fr verdivurdering g måling av markeds- g kredittrisik er gdt dkumentert, at kvalitetssikringen av mdeller g underliggende data er tilfredsstillende g at aggregeringen av risik er hensiktsmessig. Vurderinger av styret g ledelsens deltagelse i risikstyringsprsessen. Vurderinger av m det er tilstrekkelig kmpetanse g ressurser knyttet til kapitalfrvaltningsmrådet i fretaket. Oppfølging av internrevisjnens evalueringer/kntrller Rapprter fra internrevisjnen bør behandles av styret. Det bør freligge prsedyrer fr hvrdan påpekninger fra internrevisjnen skal behandles g følges pp. Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres fretaket i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Internrevisjnens evalueringer/ kntrller er gde. Internrevisjnens evalueringer/kntrller er Internrevisjnens evalueringer/kntrller er mindre Internrevisjnens evalueringer/kntrller er ikke Oppfølgingen av uavhengige evalueringer/ kntrller er gd. Oppfølgingen av uavhengige evalueringer/ kntrller er Oppfølgingen av uavhengige evalueringer/ kntrller er mindre Oppfølgingen av uavhengige evalueringer/ kntrller er ikke 16 Finanstilsynet
Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring VEDLEGG Mal fr varsel m stedlig tilsyn I STYRING OG KONTROLL 1 STRATEGI OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER 1.1 Strategi 1.1.1 Fretakets verrdnede frretningsstrategi g risikstrategi. 1.1.2 Strategi fr kapitalfrvaltningen. Eventuelle strategidkumenter fr relevante underenheter g datterfretak. 1.1.3 Dkumentasjn sm viser fretakets planprsess, herunder prsedyrer fr revisjn av strategien fr kapitalfrvaltningen. 1.2 Risikrammer 1.2.1 Dkumentasjn sm viser rammestruktur g rammenivå fr fretakets knsliderte virksmhet innen kapitalfrvaltningsmrådet. 1.2.2 Dkumentasjn sm viser delegering av rammer g fullmakter til ulike nivåer i rganisasjnen, herunder investeringsmandater. 1.3 Sentrale retningslinjer 1.3.1 Prsedyrer fr gdkjennelse av nye investeringsaktiviteter g viktige sikringsstrategier. Dkumentasjn av nye investeringsaktiviteter g sikringsstrategier intrdusert de seneste t årene. Prsedyrer fr valg av eksterne frvaltere. 1.3.2 Frvaltningsavtaler inngått med knserninterne g knserneksterne frvaltere med eventuelle vedlegg (dersm vedleggene ikke er vedlagt under punkt 1.2.2). 1.3.3 Eventuelle øvrige sentrale retningslinjer fr kapitalfrvaltningsmrådet. 1.3.4 Dkumentasjn sm viser fretakets system fr styring g kntrll av likviditetsrisik. 2 ORGANISERING OG ANSVARSFORHOLD MV. 2.1 Organisering g ansvarsfrhld 2.1.1 Organisasjnskart sm viser fretakets juridiske struktur g funksjnelle rganisering. 2.1.2 Oversikt ver styrende g besluttende rganer. Oversikt ver enheter/persnell sm inngår i fretakets system fr styring g kntrll av kapitalfrvaltningsmrådet. Dkumentasjn sm viser enhetenes/persnenes ansvarsmråder g rapprteringslinjer. Kpi av styrereferatene fr de siste t årene. 2.1.3 Nærmere beskrivelse av den eller de enhetene sm er ansvarlig fr å utarbeide rapprter til styret g ledelsen vedrørende risiknivå g resultater. 2.1.4 Dkumentasjn sm viser rapprteringslinjer fr, g arbeidsdelingen mellm, persner/ enheter med resultatansvar g persner/enheter med kntrllfunksjner. 2.2 Ressurser g kmpetanse 2.2.1 Dkumentasjn sm viser eventuelle frmelle krav til kmpetanse fr medarbeidere på ulike nivåer g i ulike funksjner innen kapitalfrvaltningsmrådet. 2.2.2 Dkumentasjn sm viser internrevisjnens ressurser g kmpetanse innen kapitalfrvaltningsmrådet. Finanstilsynet 17
Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring 3 MÅLING AV RISIKO 3.1 Administrasjn g verdivurdering av markedspsisjner 3.1.1 Dkumentasjn sm beskriver fretakets prteføljesystem(er). 3.1.2 Rutiner fr ppdatering g kntrll av psisjns- g markedsdata. 3.1.3 Eventuelle rutiner fr integrering av data fra ulike systemer. Redegjørelse fr eventuelle avstemningsprblemer. 3.1.4 Retningslinjer g prsedyrer fr verdivurdering. 3.2 Statistiske risikmdeller 3.2.1 Dkumentasjn sm beskriver eventuelle statistiske mdeller sm benyttes fr å måle fretakets markeds- g kredittrisiknivå, herunder hvilke risikkategrier mdellen(e) mfatter g dens viktigste parametere. 3.2.2 Dkumentasjn sm viser hvrdan mdellene er integrert i fretakets samlede system fr styring g kntrll av risik. 3.3 Stresstester g scenarianalyser 3.3.1 Dkumentasjn sm viser fretakets systemer g prsedyrer fr stresstestester g scenarianalyser. Eksempler på gjennmførte analyser. 3.3.2 Dkumentasjn sm viser hvedtrekkene i de scenariene sm benyttes. 3.3.3 Dkumentasjn sm viser hvrdan systemet fr stresstester g scenarianalyser integreres i fretakets samlede system fr styring g kntrll av risik. 4 OVERVÅKNING OG RAPPORTERING 4.1 Rutiner fr vervåkning 4.1.1 Rutiner fr vervåking av risik på knslidert basis g fr delprteføljer. Siste års referater fra risikstyringskmité eller lignende styrende rganer. 4.1.2 Prsedyrer sm sikrer at det er knsistens mellm styrets risikappetitt/risiktleranse g det etablerte rammenivået. Prsedyrer sm sikrer at det er en frsvarlig sammenheng mellm egenskapene til frsikringsfrpliktelsene g tilhørende eiendeler. 4.1.3 Dkumentasjn sm viser eventuelle handlingsregler fr risikreduserende tiltak eller tiltak fr å styrke bufferkapitalen ved verskridelse av definerte risiknivåer. 4.1.4 Rutiner fr vervåking av resultater på knslidert basis g fr delprteføljer. Prsedyrer fr tiltak dersm enkeltmandater ver tid viser svake resultater. 4.1.5 Rutiner fr vervåking/kntrll av etterlevelse av interne retningslinjer g rutiner, herunder ppfølging av eksterne frvaltere. Rutiner fr vervåking av lvkrav. 4.1.6 Prsedyrer fr rapprtering g ppfølging av brudd på retningslinjer g rutiner. 4.1.7 Oversikt ver eventuelle brudd på retningslinjer g rutiner innen kapitalfrvaltningsmrådet i de siste t årene. 4.2 Styre- g ledelsesrapprtering 4.2.1 Oversikt ver alle faste rapprter til styret g ledelsen sm berører risiknivået g øknmiske resultater knyttet til kapitalfrvaltningen, med angivelse av rapprteringsfrekvens. Siste versjn av hver rapprt. 4.2.2 Oversikt ver andre faste rapprter sm prduseres/mttas i den løpende risik- g resultatppfølgingen med angivelse av innhld, frekvens g mttakere. 4.2.3 Rutiner fr kvalitetssikring av rapprteringsdata g systemene fr rapprtering. 18 Finanstilsynet
Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring 4.3 Ekstern rapprtering 4.3.1 Retningslinjer fr ffentliggjøring av infrmasjn g rapprtering til myndighetene. Rutiner fr kvalitetssikring av rapprteringen til myndighetene på kapitalfrvaltningsmrådet. 5. UAVHENGIG KONTROLL 5.1 Dkumentasjn sm viser intern revisrs ressurser g planer fr kapitalfrvaltningsmrådet. 5.2 Rapprter fra intern revisr, sm berører kapitalfrvaltningsmrådet, de seneste t årene, samt fretakets svar på disse. 5.3 Rapprter/brev fra ekstern revisr, sm berører kapitalfrvaltningsmrådet, de seneste t årene, samt fretakets svar på disse. Eventuelle rapprter fra andre uavhengige kntrllfunksjner i samme peride. 5.4 Prsedyrer fr ppfølging av påpekninger fra uavhengige kntrllfunksjner. II RISIKOEKSPONERING 1. Sentrale analyser av fretakets ekspnering mt ulike risiker knyttet til kapitalfrvaltningen. Finanstilsynet 19
FINANSTILSYNET Pstbks 1187 Sentrum 0107 Osl POST@FINANSTILSYNET.NO WWW.FINANSTILSYNET.NO