Modul for markedsrisiko

Transkript

1 Risikobasert tilsyn Modul for markedsrisiko Evaluering av styring og kontroll DATO: SEKSJON/AVDELING: SEKSJON FOR BANKTILSYN

2 2 Finanstilsynet

3 Innhold Innledning 4 1 STRATEGI OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER Strategi Risikorammer Sentrale retningslinjer 8 2 ORGANISERING OG ANSVARSFORHOLD MV Organisering og ansvarsforhold Ressurser og kompetanse Godtgjørelsesordninger 12 3 MÅLING AV RISIKO Porteføljesystemer mv Bruk av statistiske risikomodeller Stresstester 15 4 KONTROLL OG RAPPORTERING Rutiner for kontroll Styre- og ledelsesrapportering Ekstern rapportering 18 5 UAVHENGIG KONTROLL 19 Vedlegg 1: Mal for varsel om stedlig tilsyn markedsrisiko 20 Vedlegg 2: Operasjonalisering av enkelte prinsipper 23 Finanstilsynet 3

4 Innledning Finanstilsynet benytter moduler som arbeidsverktøy ved inspeksjoner og i Finanstilsynets samlede risikovurdering (SRV) av større institusjoner. Markedsrisikomodulen består av en veiledning for vurdering av institusjonens markedsrisikonivå og en veiledning for vurdering av institusjonens system for styring og kontroll av markedsrisiko. Dette dokumentet utgjør veiledningen for vurdering av institusjonens styring og kontroll. I vurderingen må en se hen til kompleksiteten og omfanget av virksomheten (proporsjonalitetsprinsippet). Dokumentet er delt inn i fem hovedkapitler: 1. Strategi og overordnede retningslinjer, 2. Organisering og ansvarsforhold mv, 3. Måling av markedsrisiko, 4. Overvåkning og rapportering og 5. Uavhengig kontroll. Vurderingsmomentene i dette dokumentet er i noen grad hentet fra ulike forskrifter, rundskriv og andre dokumenter. Sentrale er Principles for the Management and Supervision of Interest Rate Risk fra Basel-komiteen (heretter kalt Baseldokumentet ) fra juli 2004 og Guidelines on the management of operational risks in market-related activities fra EBA/CEBS (heretter kalt EBAs retningslinjer for operasjonell risiko ) fra Prinsippene i Baseldokumentet omhandler håndtering av renterisiko i bankporteføljen. På mange områder vil imidlertid prinsippene være like relevante for styring og kontroll av markedsrisiko generelt. Ut over dette bygger vurderingsmomentene på erfaringer fra tilsynsarbeidet. Det er utarbeidet hjelpeskjemaer for evalueringen. Med utgangspunkt i vurderingsmomentene (kulepunktene) under det enkelte avsnitt skal faktisk status for institusjonen og uavklarte spørsmål som ønskes avklart under inspeksjonen beskrives. Finanstilsynets samlede risikovurdering (SRV) av større institusjoner I forbindelse med institusjonenes vurdering av risikoprofil og kapitalbehov (ICAAP) er Finanstilsynet pålagt å evaluere ICAAP-prosessen og resultatene av prosessen i det enkelte foretak (Supervisory Review Evaluation Process - SREP). For de større institusjonene skal det i denne forbindelsen årlig gjøres en samlet risikovurdering for institusjonen (SRV). Denne omfatter vurdering av styringssystemer og risikonivåer. 1 Som ett ledd i SRV-vurderingen er det i det enkelte avsnitt i dette dokumentet avslutningsvis satt opp en tabell som en veiledning for klassifisering av kvaliteten på styring og kontroll. Klassifiseringen gjøres etter en fire-delt gradering: God kontroll, Tilfredsstillende kontroll, Mindre kontroll og kontroll. Klassifiseringen gjøres for det enkelte avsnitt i veiledningen. Utgangspunktet for klassifiseringen av delområdene er de konklusjoner som gjøres om mangler og svakheter ved styring og kontroll, og utgangspunktet bør blant annet være problemstillinger trukket frem i foreløpig rapport og endelige merknader fra stedlig tilsyn på markedsrisikoområdet. Ved totalvurderingen av styring og kontroll av markedsrisiko fokuseres det på vesentlige svakheter som er avdekket ved klassifisering av enkeltområdene. Det foretas ikke en gjennomsnittsbetraktning for hele markedsrisikoområdet i institusjonen. I forbindelse med stedlig tilsyn legges det ikke opp til at plasseringen i klassifiseringstabellene kommuniseres. I vedlegg 1 følger et eksempel som, med nødvendige tilpasninger, kan danne grunnlaget for inspeksjonsvarselet. Eksempelet følger strukturen i dette dokumentet 1 Det vises til Finanstilsynets rundskriv 21/2006 og finansieringsvirksomhetsloven 2 9 annet ledd og 2 9 b tredje ledd. 4 Finanstilsynet

5 Relevante dokumenter: EBA/CEBS guidelines Guidelines on Stress Testing (GL32) Guidelines on the management of concentration risk under the supervisory review process (GL31) Guidelines on the management of operational risks in market-related activities Guidelines on the Application of the Supervisory Review Process under Pillar 2 (CP03 revised) BIS principles Principles for the Management and Supervision of Interest Rate Risk Forskrifter og rundskriv Forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak, og forvaltningsselskap for verdipapirfond (FOR nr. 1507). Godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak, og forvaltningsselskap for verdipapirfond; Rundskriv, 11/2011. Retningslinjer for stresstesting og retningslinjer for konsentrasjonsrisiko; Rundskriv, 18/2010 Finanstilsynet 5

6 1 STRATEGI OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER 1.1 Strategi Formålet med dette avsnittet er å vurdere institusjonens strategi og strategiprosess for markedsrisikoområdet. Nedenfor følger aktuelle momenter: Dokumentasjon og prosess Institusjonen bør ha en dokumentert strategi for sin virksomhet innen markedsrisikoområdet. Strategien bør gjelde på konsolidert basis slik at den omfatter eventuelle filialer og datterselskaper. Strategien bør være vedtatt av styret, jf. prinsipp 1 i Baseldokumentet. Strategien bør være videreformidlet til og forstått av organisasjonen. Strategien bør være kjent for relevante beslutningstagere og personell som innehar kontrollfunksjoner knyttet til aktiviteten. Styret bør jevnlig og minst årlig evaluere strategien. Strategiens innhold Styret bør klargjøre hensikten med virksomheten. Det bør klart fremgå for hver aktivaklasse hvorvidt aktiviteten har som formål kun å avdekke kundeposisjoner, evt. annen risikoreduksjon eller om man ønsker å ta posisjoner for å øke inntjening. Styret bør klart definere sin markedsrisikotoleranse. En slik risikotoleranse kan for eksempel defineres i form av tapspotensialer relatert til tildelt risikokapital. I strategidokumentet bør en klarlegge institusjonens system for styring og kontroll av markedsrisiko. Prinsippene for styring og kontroll bør gjelde på konsolidert basis, jf. prinsipp 4 i Baseldokumentet. Av strategidokumentet bør det klart fremgå hvilke aktiviteter og investeringer som er tillatte, for eksempel: o Tillatte markeder / geografiske områder o Tillatte aktivaklasser o Tillatte finansielle instrumenter Strategien bør beskrive eventuelle planlagte nye produkter, og aktiviteter. Strategien bør inneholde krav til avkastning der risikoen ikke følger av behov for å redusere annen risiko (eksempelvis likviditetsrisiko). Beste praksis er å måle risikojustert avkastning for å gi insentiver til effektiv kapitalbruk. I forbindelse med Finanstilsynets samlede risikovurdering for institusjonen (SRV) rangeres vurderingene i én av kategoriene i tabellen nedenfor. Utgangspunktet for klassifiseringen bør blant annet være problemstillinger trukket frem i foreløpig rapport og endelige merknader fra stedlig tilsyn på markedsrisikoområdet. God kontroll Tilfredsstillende Mindre Institusjonen har gode strategiprosesser. Institusjonen har strategiprosesser. Institusjonen har mindre strategiprosesser. Institusjonen har ikke strategiprosesser. Styret har definert en klar markedsrisikotoleranse. Styret har definert en klar risikotoleranse. Styret har definert en noe uklar risikotoleranse. Styret har ikke definert sin risikotoleranse. 6 Finanstilsynet

7 For øvrig en god strategi for markedsrisikoområdet. For øvrig strategi for markedsrisikoområdet. For øvrig mindre strategi for markedsrisikoområdet. For øvrig ikke strategi for markedsrisikoområdet. 1.2 Risikorammer Formålet med dette avsnittet er særlig å vurdere rammestrukturen som er etablert for å styre institusjonens markedsrisikonivå, jf. prinsipp 7 i Baseldokumentet. I vurderingen av den etablerte rammestrukturen må en se hen til kompleksiteten og omfanget av virksomheten. Nedenfor følger aktuelle momenter: Dokumentasjon og prosess Dersom de overordnede markedsrisikorammene ikke følger av strategidokumentet, bør institusjonen ha et eget rammedokument som angir overordnet rammestruktur og rammenivå for institusjonens konsoliderte virksomhet innen markedsrisikoområdet. Rammene bør vedtas av styret, og tildeles administrerende direktør med eventuell angivelse av videre delegering. Rammene bør evalueres jevnlig og minst én gang i året sammen med strategien for markedsrisikoområdet. Rammestruktur Formen på de overordnede rammene bør være nært knyttet til den form som styret velger for å definere sin risikotoleranse. Beste praksis vurderes å være å angi en slik risikotoleranse i form av tapspotensialer (risikonivå). Rammestrukturen bør være tilpasset aktivitets- og risikonivået i institusjonen, jf. punkt 58 i Baseldokumentet. o Beste praksis er å benytte tapspotensialer (for eksempel VaR-rammer) i tillegg til nominelle eksponeringsrammer og eventuelle scenarier for styring av den løpende (daglige) virksomheten. o For aktører med et lavt aktivitets- og risikonivå er det naturlig at det etableres en enklere rammestruktur basert på ordinære eksponeringsrammer. Institusjonen bør sikre at det er konsistens mellom styrets definerte risikotoleranse og det etablerte rammenivået. Styret må gjennom den etablerte rammestrukturen sikre at alle vesentlige risikoer er styrt: Aksjerisiko, renterisiko (herunder renterisiko i bankporteføljen), valutarisiko, kredittspreadrisiko, ikke-lineær risiko knyttet til instrumenter med opsjonselementer mv. 2 2 Aktuelle ordinære eksponeringsrammer er i noen grad berørt i modulen Evaluering av markedsrisikonivået. I tillegg til rammer for maksimal eksponering for ulike aktivaklasser (jf. risikofaktoren Eksponering i ovennevnte dokument), bør det være satt rammer for aktiv risiko, dvs. risiko knyttet til en aktivasammensetning som avviker fra relevante referansestørrelser (jf. risikofaktorene Risikospredning og Markedslikviditet i ovennevnte dokument). Det er videre sentralt å vurdere institusjonens retningslinjer for aggregering av posisjoner (motregning). Dersom det er etablert en liberal praksis for slik motregning bør det i tillegg til nettorammer være etablert bruttorammer. For å styre renterisikoen bør en i tillegg til totale durasjonsrammer (følsomhet overfor endringer i rentenivået/ parallelle skift i rentekurven) etablere durasjonsrammer for ulike løpetidsbånd for å styre følsomheten overfor endringer i helning og krumning på rentekurven. Dersom institusjonen har aktivitet i utenlandsk valuta bør renterisikorammer etableres for alle enkelvalutaer hvor det tas vesentlig renterisiko. (For en nærmere beskrivelse av måling og styring av renterisiko, se Baseldokumentet punkt 13 til 16 og 40 til 59.) Ikke-lineær risiko kan styres ved å etablere rammer for følsomheten til opsjonens deltaverdi overfor endringer i verdien til det underliggende instrument (gamma-virkningen) og rammer for opsjonsverdiens følsomhet overfor endringer i volatiliteten til det underliggende instrument (vega-virkningen). (Følsomheten overfor endringer i opsjonens løpetid (theta-virkningen) og følsomheten for endringer i den risikofrie renta (rho-virkningen), kan også være av betydning.) Den ikke-lineære risikoen fanges best opp ved bruk av simuleringsteknikker. Finanstilsynet 7

8 Det bør settes rammer som sikrer risikospredning, eksempelvis mot sektormessig eller bransjemessig konsentrasjon for gjelds- og egenkapitalinstrumenter. Rammene bør være konsistente med institusjonens generelle metodikk for måling av risiko, jf. punkt 55 i Baseldokumentet. Metodikken, herunder prinsipper for aggregering av posisjoner, bør være godt dokumentert. Fullmaktstruktur Basert på de overordnede rammene gitt av styret, bør institusjonen skriftlig delegere rammer og fullmakter til ulike nivåer innen virksomhetsområdet, helt ned til den enkelte megler/forvalter. Rammestrukturen bør presiseres på lavere virksomhetsnivåer. Hvordan ulike posisjoner skal måles mot etablerte rammer bør være godt dokumentert. Det bør foreligge rutiner og fullmakter for etablering og fordeling av kredittlinjer og oppgjørslinjer på motparter i handler og oppgjør, samt for kredittlinjer/eksponeringsrammer for utstedere ved investering i verdipapirer. Dette dekkes også delvis i modulen for kredittrisiko. I forbindelse med Finanstilsynets samlede risikovurdering for institusjonen (SRV) rangeres vurderingene i én av kategoriene i tabellen nedenfor. Utgangspunktet for klassifiseringen bør blant annet være problemstillinger trukket frem i foreløpig rapport og endelige merknader fra stedlig tilsyn på markedsrisikoområdet. God kontroll Tilfredsstillende Mindre Institusjonen har godt dokumenterte rammer. Institusjonen har dokumenterte rammer. Institusjonen har mindre dokumenterte rammer. Institusjonen har ikke dokumenterte rammer. Prosessene for rammesetting er gode. Prosessene for rammesetting er. Prosessene for rammesetting er mindre. Prosessene for rammesetting er ikke. Rammestrukturen sikrer god styring av alle vesentlige risikoer. Rammestrukturen sikrer styring av alle vesentlige risikoer. Rammestrukturen gir en mindre styring av vesentlige risikoer. Rammestrukturen sikrer ikke tilstrekkelig styring av vesentlige risikoer. Fullmaktstrukturen er god. Fullmaktstrukturen er. Fullmaktstrukturen er mindre. Fullmaktstrukturen er ikke. 1.3 Sentrale retningslinjer Formålet med dette avsnittet er å vurdere institusjonens retningslinjer for godkjennelse av nye produkter/aktiviteter og øvrige sentrale overordnede retningslinjer for markedsrisikoområdet. Godkjennelse av nye produkter og aktiviteter Godkjennelse av nye produkter og aktiviteter berøres i prinsipp 5 i Baseldokumentet. Under følger momenter som bygger på kommentarene til dette prinsippet: Det bør foreligge godkjennelsesprosedyrer for nye produkter og aktiviteter som handel og investeringer i nye markeder og instrumenter. Godkjennelse av nye produkter/aktiviteter bør gis av styret eller annen relevant instans som styret har delegert ansvaret til. 8 Finanstilsynet

9 Som grunnlag for beslutningen bør det utarbeides dokumentasjon som inneholder: o o o o En beskrivelse av produktet/aktiviteten. En risikoanalyse av produktet/aktiviteten og evt. innvirkning på institusjonens risikoprofil. En vurdering av menneskelige og systemmessige ressurser som kreves for å etablere en god og effektiv risikoovervåkning og risikohåndtering. En beskrivelse av nødvendige prosedyrer for overvåking, kontroll og rapportering av identifiserte risikoer. Styret, eller annen relevant instans som styret har delegert ansvaret til, bør godkjenne viktige enkelttiltak, strategier og sikringsstrategier innenfor institusjonens risikostyring før de implementeres. Øvrige sentrale retningslinjer Institusjonen bør ha skriftlige retningslinjer for de enhetene som er tildelt markedsrisikorammer, for eksempel forvaltningsavtaler med konserninterne og konserneksterne forvaltere. Sentrale retningslinjer bør godkjennes av styret eller annen instans som styret har delegert ansvaret til. Styret bør påse at retningslinjene gjøres kjent og implementeres i organisasjonen. Retningslinjene bør jevnlig evalueres. Institusjonen bør ha rutiner for identifisering, kontroll og oppfølging av operasjonell risiko knyttet til markedsrisikoaktiviteter jf. EBAs retningslinjer for operasjonell risiko prinsipp 1. I forbindelse med Finanstilsynets samlede risikovurdering for institusjonen (SRV) rangeres vurderingene i én av kategoriene i tabellen nedenfor. Utgangspunktet for klassifiseringen bør blant annet være problemstillinger trukket frem i foreløpig rapport og endelige merknader fra stedlig tilsyn på markedsrisikoområdet. God kontroll Tilfredsstillende Mindre Det er etablert gode Det er etablert Det er etablert mindre prosedyrer for godkjennelse prosedyrer for av nye godkjennelse. prosedyrer for godkjennelse. produkter og aktiviteter. Det er etablert ikke prosedyrer for godkjennelse. Øvrige sentrale retningslinjer sikrer god styring av virksomheten. Øvrige sentrale retningslinjer sikrer styring av virksomheten. Øvrige sentrale retningslinjer gir mindre styring av virksomheten. Øvrige sentrale retningslinjer gir ikke styring av virksomheten. Finanstilsynet 9

10 2 ORGANISERING OG ANSVARSFORHOLD MV. 2.1 Organisering og ansvarsforhold Formålet med dette avsnittet er å vurdere organiseringen og ansvarsdelingen innen markedsrisikoområdet i institusjonen. I vurderingen må en ta hensyn til kompleksiteten og omfanget av virksomheten. Større institusjoner bør ha etablert en egen linjeuavhengig enhet med ansvar for utforming og administrasjon av systemet for styring og kontroll av markedsrisiko. Enheten bør rapportere direkte til toppledelsen og styret (Se Baseldokumentets prinsipp 3). Nedenfor følger aktuelle momenter: Institusjonen bør ha en styringsstruktur som effektivt iverksetter strategien på markedsrisikoområdet. Styringsstrukturen bør sikre løpende engasjement fra institusjonens toppledelse. Institusjonen bør klart definere hvilken organisatorisk enhet eller hvilken gruppe/komité (for eksempel en balansestyringskomité) som har ansvar for den overordnede styringen av markedsrisikonivået og oppfølgingen av resultatene. Ansvaret for den løpende styringen av institusjonens markedsrisiko bør være klart definert. Institusjonen bør sikre at det er tilstrekkelig uavhengighet og arbeidsdeling mellom enheter/personell med resultatansvar og enheter/personell med ansvar for: 3 o Utarbeidelse og oppfølging av interne retningslinjer og rutiner. o Måling og overvåking av risiko og resultater. o Utarbeidelse av ledelsesrapportering og kontroll av rapporteringsdata. o Utførelse av back office-funksjoner som registrering, resultatføring og kontroll av markedsdata og posisjoner. I forbindelse med Finanstilsynets samlede risikovurdering for institusjonen (SRV) rangeres vurderingene i én av kategoriene i tabellen nedenfor. Utgangspunktet for klassifiseringen bør blant annet være problemstillinger trukket frem i foreløpig rapport og endelige merknader fra stedlig tilsyn på markedsrisikoområdet. God kontroll Tilfredsstillende Mindre Styringsstrukturen Styringsstrukturen Styringsstrukturen iverksetter strategien iverksetter strategien iverksetter strategien på en god måte og på en på en mindre sikrer løpende måte og sikrer løpende måte engasjement fra engasjement fra og sikrer i mindre grad toppledelsen. toppledelsen. løpende engasjement fra toppledelsen. Styringsstrukturen iverksetter ikke strategien på en måte og sikrer i ikke løpende engasjement fra toppledelsen. Ansvaret for risikostyringen og resultat - oppfølgingen er klart definert. Ansvaret for risikostyringen og resultat - oppfølgingen er klart definert. Ansvaret for risikostyringen og resultat - oppfølgingen er uklar. Ansvaret for risikostyringen og resultat - oppfølgingen er uklar. Det er god uavhengighet og arbeidsdeling. Det er uavhengighet og arbeidsdeling. Det er mindre uavhengighet og arbeidsdeling. Det er ikke uavhengighet og arbeidsdeling. 3 Se vedlegg Finanstilsynet

11 2.2 Ressurser og kompetanse Formålet med dette avsnittet er å vurdere institusjonens ressurser og kompetanse innen markedsrisikoområdet. Nedenfor følger aktuelle momenter: Styret og ledelsen bør sikre at institusjonen har personale med tilstrekkelig kompetanse til å styre og kontrollere de aktuelle risikoene. Antallet medarbeidere bør være tilpasset virksomhetens kompleksitet og omfang. Ressursene bør være tilstrekkelige til å dekke inn midlertidig fravær av nøkkelpersonell. Rutiner for sammenhengende ferie for posisjonstakere bør være etablert for å redusere/avdekke operasjonell risiko jf. EBAs retningslinjer for operasjonell risiko prinsipp 2. Balansen mellom enheter/personell med resultatansvar og enheter/personell med kontrollansvar bør være slik at kontrollenhetene kan gjennomføre en effektiv og god løpende kontroll av virksomheten. Personell med kontrollansvar bør ha god forståelse av aktuelle risikoer og ha myndighet og incentiver til å belyse og vurdere handlinger og handler utført av personell med resultatansvar jf. EBAs retningslinjer for operasjonell risiko prinsipp 3. Internrevisors og øvrige uavhengige kontrollfunksjoners ressurser og kompetanse innen markedsrisikoområdet bør være tilpasset kompleksiteten og omfanget av virksomheten. I forbindelse med Finanstilsynets samlede risikovurdering for institusjonen (SRV) rangeres vurderingene i én av kategoriene i tabellen nedenfor. Utgangspunktet for klassifiseringen bør blant annet være problemstillinger trukket frem i foreløpig rapport og endelige merknader fra stedlig tilsyn på markedsrisikoområdet. God kontroll Tilfredsstillende Mindre Organisasjonens Organisasjonens Organisasjonens kompetanse er god i kompetanse er kompetanse er mindre forhold til i forhold i forhold kompleksiteten og til kompleksiteten og til kompleksiteten og omfanget av virksomhetenheten. omfanget av virksom- omfanget av virksomheten. Organisasjonens kompetanse er ikke i forhold til kompleksiteten og omfanget av virksomheten. Antallet medarbeidere og fordelingen av disse er god i forhold til kompleksiteten og omfanget av virksomheten. Antallet medarbeidere og fordelingen av disse er i forhold til kompleksiteten og omfanget av virksomheten. Antallet medarbeidere og fordelingen av disse er mindre i forhold til kompleksiteten og omfanget av virksomheten. Antallet medarbeidere og fordelingen av disse er ikke i forhold til kompleksiteten og omfanget av virksomheten. Uavhengige kontrollfunksjoners ressurser og kompetanse er god i forhold til kompleksiteten og omfanget av virksomheten. Uavhengige kontrollfunksjoners ressurser og kompetanse er i forhold til kompleksiteten og omfanget av virksomheten. Uavhengige kontrollfunksjoners ressurser og kompetanse er mindre i forhold til kompleksiteten og omfanget av virksomheten. Uavhengige kontrollfunksjoners ressurser og kompetanse er ikke i forhold til kompleksiteten og omfanget av virksomheten. Finanstilsynet 11

12 2.3 Godtgjørelsesordninger Formålet med dette avsnittet er å vurdere institusjonens godtgjørelsesordninger for markedsrisikoområdet. Det henvises til Forskrift om godtgjørelse i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond (FOR nr. 1507) og Finanstilsynets Rundskriv 11/2011 for ytterligere informasjon. Videre blir temaet behandlet i Finanstilsynets modul Overordnet styring og kontroll. Nedenfor følger aktuelle momenter: Godtgjørelsesordningen skal omfatte hele foretaket og ordningen skal bidra til å fremme og gi incentiver til god styring av og kontroll med institusjonens risiko. Ordningen skal motvirke for høy risikotaking og bidra til å unngå interessekonflikter, jf. 1. Ordningen skal være i samsvar med foretakets overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige interesser, jf. 2. Institusjonen skal minst årlig foreta en gjennomgang av praktiseringen av godtgjørelsesordningen og utarbeide en skriftlig rapport om hver årlige gjennomgang. Rapporten skal gjennomgås av uavhengige kontrollfunksjoner, jf. 2. I ordningen skal det fastsettes hvilke grupper av ansatte som skal anses som ledende ansatte, som ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering, samt som ansatte med kontrolloppgaver jf. 3. Ved måling av resultater skal risiko for foretaket og kostnader knyttet til behov for kapital og likviditet hensyntas. Grunnlag for variabel godtgjørelse knyttet til foretakets resultater skal være en periode på minst to år jf. 4. Godtgjørelse til ansatte med kontrollansvar skal være uavhengig av resultatet i forretningsområdet som de kontrollerer jf. 6. I forbindelse med Finanstilsynets samlede risikovurdering for institusjonen (SRV) rangeres vurderingene i én av kategoriene i tabellen nedenfor. Utgangspunktet for klassifiseringen bør blant annet være problemstillinger trukket frem i foreløpig rapport og endelige merknader fra stedlig tilsyn på markedsrisikoområdet. God kontroll Tilfredsstillende Mindre Etablerte godtgjørelsesordninger er gode. Etablerte godtgjørelsesordninger er. Etablerte godtgjørelsesordninger er mindre. Etablerte godtgjørelsesordninger er ikke. 12 Finanstilsynet

13 3 MÅLING AV RISIKO 3.1 Porteføljesystemer mv. Formålet med dette avsnittet er å vurdere institusjonens systemer og rutiner for administrering av markedsposisjoner, verdsettelse og beregning av eksponeringsindikatorer/risikomål. 4 I vurderingen av systemer og rutiner må en ta hensyn til kompleksiteten og omfanget av virksomheten. For institusjoner med handelsportefølje følger det av kapitalkravsforskriften 31-1 første ledd at institusjonens handelsportefølje minst daglig skal vurderes til markedsverdi. Det følger videre av 31-4 at; Institusjonen skal ha retningslinjer og rutiner for hvilke posisjoner som skal inngå i handelsporteføljen, og for forvaltning, verdivurdering og overvåking av handelsporteføljen. Regelmessig kontroll av verdsettelsen skal skje uavhengig av handelsenheten og rapporteres til styret. Uavhengig verifikasjon av markedspriser skal skje minst månedlig. Nedenfor følger aktuelle momenter for alle institusjoner med markedsrisiko: Porteføljesystemet bør inkludere alle posisjoner og bør avstemmes mot andre kilder med posisjonsdata (eksempelvis VPS). Porteføljesystemet bør løpende og minst daglig oppdateres med nye forretninger. Dersom det benyttes ulike systemer for ulike delporteføljer/instrumenter, bør det foreligge rutiner for hvordan dataene skal integreres og aggregeres. Porteføljesystemet bør løpende oppdateres med nye markedspriser. Markedsprisene bør hentes fra anerkjente kilder og innhentingen bør foretas av ansatte med kontrolloppgaver. Verdsettelse og eksponeringsindikatorer bør være basert på anerkjente modeller og prinsipper. Risikoeksponering bør måles på en konsistent og enhetlig måte. Modeller, parametere og forutsetninger bør være godt dokumentert. Sentrale forutsetninger bør være kjent og forstått av styret og ledelsen og bør evalueres minst årlig. Verdsettelse av porteføljer og beregning av risikoeksponering bør foretas av ansatte med kontrollansvar. Manuelle rutiner knyttet til registrering og verdsettelse mv. bør være redusert til et minimum. Eventuelle manuelle endringer av systemdata bør dokumenteres. Det bør foreligge rutiner for kvalitetssikring av data og systemer. Alle relevante posisjoner, kontantstrømmer og beregningsdata (markedspriser mv.) bør registreres og lagres og endringer bør kunne spores (audit trail) jf. EBAs retningslinjer for operasjonell risiko prinsipp 9. I forbindelse med Finanstilsynets samlede risikovurdering for institusjonen (SRV) rangeres vurderingene i én av kategoriene i tabellen nedenfor. Utgangspunktet for klassifiseringen bør blant annet være problemstillinger trukket frem i foreløpig rapport og endelige merknader fra stedlig tilsyn på markedsrisikoområdet. God kontroll Tilfredsstillende Mindre Gode systemer og Tilfredsstillende Mindre rutiner for systemer og rutiner for systemer og rutiner for administrering av administrering av administrering av posisjoner. posisjoner. posisjoner. systemer og rutiner for administrering av posisjoner. Gode systemer og rutiner for beregning av markedsverdier og eksponeringsmål. Tilfredsstillende systemer og rutiner for beregning av markedsverdier og eksponeringsmål. Mindre systemer og rutiner for beregning av markedsverdier og eksponeringsmål. systemer og rutiner for beregning av markedsverdier og eksponeringsmål. 4 Jf. prinsipp 6 i Baseldokumentet. Finanstilsynet 13

14 3.2 Bruk av statistiske risikomodeller Formålet med dette avsnittet er å vurdere institusjonens bruk av statistiske modeller for beregning av markedsrisikonivå mv. og eventuelt for beregning av økonomisk kapital. Nedenfor følger aktuelle momenter: Modellene Modellene bør fange opp et tilstrekkelig antall risikofaktorer: Risikomodellene (risikofaktorene) bør gi en god representasjon av den faktiske porteføljen. o Det bør som et minimum være risikofaktorer innenfor hver av risikokategoriene som modellen dekker, dvs. aksjer, renter, valuta, råvarer, etc. I tillegg bør det være et tilstrekkelig og representativt antall risikofaktorer innenfor hver kategori, for eksempel punkter på rentekurven, aksjeindekser, valutakurser, etc. Det må være tilstrekkelig kvalitet på dataseriene (markedsdata, posisjonsdata) som inngår i beregningene og på prosedyrene for oppdateringen av disse. Modellenes beregning av risikoreduserende effekter (graden av samvariasjon mellom ulike elementer i og mellom porteføljer) bør ved usikkerhet være konservativt anslått. Integrasjon og ettertesting Modellene bør være en integrert del av institusjonens system for risikostyring. Styret og ledelsen bør ha et aktivt forhold til risikostyringsprosessen. Styret og ledelsen bør være kjent med sentrale parametere og forutsetninger i modellen, og forutsetninger og parametere bør evalueres ved behov og uansett minst årlig. Institusjonen bør ha etablert rutiner for kontroll og oppfølging av modellens gyldighet gjennom ettertesting/validering. Ettertesting/validering, så vel som selve modellen og endringer i denne, bør være godt dokumentert. I forbindelse med Finanstilsynets samlede risikovurdering for institusjonen (SRV) rangeres vurderingene i én av kategoriene i tabellen nedenfor. Utgangspunktet for klassifiseringen bør blant annet være problemstillinger trukket frem i foreløpig rapport og endelige merknader fra stedlig tilsyn på markedsrisikoområdet. God kontroll Tilfredsstillende Mindre Gode modeller for Tilfredsstillende risikomodeller Mindre kvantifisering av sett i forhold til risikomodeller sett i for- markedsrisiko, sett i institusjonens portefølje hold til institusjonens forhold til institusjonens og ambisjonsnivå. portefølje og portefølje og ambisjonsnivå. ambisjonsnivå. risikomodeller sett i forhold til institusjonens portefølje og ambisjonsnivå. Institusjonens risikomodeller er godt integrert i den løpende styringen av markedsrisiko og er godt forankret i organisasjonen. Institusjonens risikomodeller er godt integrert i den løpende styringen av markedsrisiko og er godt forankret i organisasjonen. Institusjonens risikomodeller er kun i liten grad integrert i den løpende styringen av markedsrisiko. Institusjonens risikomodeller er ikke integrert i den løpende styringen av markedsrisiko. Dokumentasjon og rutinene for ettertesting/validering er gode. Dokumentasjon og rutinene for ettertesting/ validering er. Dokumentasjon og rutinene for ettertesting/ validering er mindre. Dokumentasjon og rutinene for ettertesting/ validering er ikke. 14 Finanstilsynet

15 3.3 Stresstester Formålet med dette avsnittet er å vurdere institusjonens bruk av stresstester på markedsrisikoområdet. CEBS Guidelines on Stress Testing (GL32) fra 2010 dekker hele institusjonen og alle risikofaktorer. Vedlegg 1 til de samme retningslinjene dekker markedsrisikoområdet spesifikt. Nedenfor følger aktuelle momenter: Institusjonen bør måle sin sårbarhet overfor uvanlige markedsforhold, herunder situasjoner hvor sentrale forutsetninger i den løpende risikomålingen bryter sammen, eksempelvis manglende likviditet for en eller flere aktivaklasser eller endringer i samvariasjon mellom markeder. Institusjonen bør regelmessig evaluere utformingen av stresstestene og vurdere testenes egnethet jf. GL32 prinsipp 5. Alle vesentlige risikoområder bør dekkes. Institusjonen bør gjennomføre sensitivitetsanalyser for spesifikke porteføljer eller risikoer jf. GL32 prinsipp 6. Institusjonen bør gjennomføre dynamiske og fremoverskuende scenarioanalyser hvor flere risikofaktorer inntreffer samtidig jf. GL32 prinsipp 7. Scenarioanalyser bør baseres på alvorlige, men samtidig mulige hendelser jf. GL32 prinsipp 10. I forbindelse med Finanstilsynets samlede risikovurdering for institusjonen (SRV) rangeres vurderingene i én av kategoriene i tabellen nedenfor. Utgangspunktet for klassifiseringen bør blant annet være problemstillinger trukket frem i foreløpig rapport og endelige merknader fra stedlig tilsyn på markedsrisikoområdet. God kontroll Tilfredsstillende Mindre Gode stresstester. Tilfredsstillende stresstester. Mindre stresstester. stresstester. Gode prosedyrer for revisjon. Tilfredsstillende prosedyrer for revisjon. Mindre prosedyrer for revisjon. prosedyrer for revisjon. Finanstilsynet 15

16 4 KONTROLL OG RAPPORTERING 4.1 Rutiner for kontroll Formålet med dette avsnittet er å vurdere institusjonens rutiner for kontroll av markedsrisiko, resultater og etterlevelse av interne og eksterne retningslinjer. I vurderingen av rutinene må en ta hensyn til kompleksiteten og omfanget av virksomheten. Nedenfor følger aktuelle momenter: Kontroll av risiko Overvåking av utviklingen i etablerte risikomål bør skje løpende både på konsolidert basis og for delporteføljer. 5 Det bør være etablert prosedyrer som sikrer at det er konsistens mellom styrets markedsrisikotoleranse og rammenivået. Styret og ledelsen bør jevnlig vurdere utfallet av gjennomførte stresstester opp mot allokert risikokapital og nivået på etablerte rammer. Kontroll av resultater Overvåking av resultater bør skje løpende både på konsolidert basis og for delporteføljer. Institusjonen bør ha rutiner som avstemmer risiko (posisjoner) mot rapporterte resultater og eventuelle kontantstrømmer knyttet til marginavtaler (CSA/Collateral) jf. EBAs retningslinjer for operasjonell risiko prinsipp 12. Metodikk for måling av avkastning bør være godt dokumentert og følge etablert beste praksis. Kontroll av etterlevelse av interne og eksterne retningslinjer Det bør foreligge rutiner for overvåking av etterlevelse av interne retningslinjer (herunder rammer) og rutiner. Gjentatte brudd på rammer mv indikerer at rutinene ikke er. Det bør foreligge rutiner for overvåking av etterlevelse av lovkrav. Gjentatte overtredelser av kravene indikerer at rutinene ikke er. Brudd på interne retningslinjer og rutiner bør rapporteres til den instans hvor de er vedtatt. Det bør foreligge prosedyrer for oppfølging av slike brudd. I forbindelse med Finanstilsynets samlede risikovurdering for institusjonen (SRV) rangeres vurderingene i én av kategoriene i tabellen nedenfor. Utgangspunktet for klassifiseringen bør blant annet være problemstillinger trukket frem i foreløpig rapport og endelige merknader fra stedlig tilsyn på markedsrisikoområdet. God kontroll Tilfredsstillende Mindre Etablerte rutiner for Etablerte rutiner for Etablerte rutiner for overvåking av risiko er overvåking av risiko er overvåking av risiko er gode.. mindre. Etablerte rutiner for overvåking av risiko er ikke. Etablerte rutiner for overvåking av resultater er gode. Etablerte rutiner for overvåking av resultater er. Etablerte rutiner for overvåking av resultater er mindre. Etablerte rutiner for overvåking av resultater er ikke. 5 Det følger av punkt 25 i Baseldokumentet at risikoen bør overvåkes på konsolidert basis slik at risikoen i eventuelle filialer og datterselskaper inkluderes, men samtidig må institusjonen ta hensyn til eventuelle hindringer for overføring av kapital mellom ulike enheter. 16 Finanstilsynet

17 Etablerte rutiner for overvåking av etterlevelsen av interne og eksterne retningslinjer mv er gode. Etablerte rutiner for overvåking av etterlevelsen av interne og eksterne retningslinjer mv er. Etablerte rutiner for overvåking av etterlevelsen av interne og eksterne retningslinjer mv er mindre. Etablerte rutiner for overvåking av etterlevelsen av interne og eksterne retningslinjer mv er ikke. Det er etablert gode prosedyrer for håndtering av brudd på retningslinjer mv. Det er etablert prosedyrer for håndtering av brudd på retningslinjer mv. Det er etablert mindre prosedyrer for håndtering av brudd på retningslinjer mv. Det er ikke etablert prosedyrer for håndtering av brudd på retningslinjer mv. 4.2 Styre- og ledelsesrapportering Formålet med dette avsnittet er å vurdere rapporteringen til styret og ledelsen og rutinene for kvalitetssikring av rapporteringen, jf. prinsipp 9 i Baseldokumentet. I vurderingen av rapporteringen må en se hen til kompleksiteten og omfanget av virksomheten. Nedenfor følger aktuelle momenter: Innhold Rapporteringen til styret og institusjonens ledelse bør gi et helhetlig bilde av institusjonens markedsrisiko. I rapporteringen til styret og ledelsen bør de målevariable som er definert i strategi, rammedokumenter og overordnede retningslinjer, inngå. Eksempler er: o Faktisk markedsrisikoeksponering i forhold til etablerte rammenivåer. Maksimal og gjennomsnittlig rammeutnyttelse mellom rapporteringstidspunktene bør fremgå. o Faktiske resultater i forhold til måltall. Styret og ledelsen bør motta rapporter som viser resultater av stresstestberegninger og andre sentrale analyser av markedsrisikonivået. Sentrale forutsetninger for beregningene bør tydelig fremgå slik at styret og ledelsen kan evaluere gyldigheten og implikasjonene av de ulike scenariene. Styret og ledelsen bør motta rapporter som viser institusjonens etterlevelse av retningslinjer og rutiner på markedsrisikoområdet. Styret og ledelsen bør motta rapporter som viser eventuelle evalueringer av systemet for styring og kontroll av markedsrisiko, herunder påpekninger fra intern og ekstern revisor og andre uavhengige instanser. Frekvens Det bør rapporteres jevnlig til styret og ledelsen. Rapporteringsfrekvensen må tilpasses kompleksiteten og omfanget av virksomheten. Ved urolige markedsforhold bør styret og/eller ledelsen vurdere å øke rapporteringsfrekvensen. Kvalitetssikring Institusjonen bør ha etablert rutiner for kvalitetssikring av rapporteringsdataene og systemene for rapportering. Det bør foretas rimelighetskontroller og stikkprøver av dataene. Rapportenes form, innhold og frekvens bør evalueres jevnlig. Finanstilsynet 17

18 I forbindelse med Finanstilsynets samlede risikovurdering for institusjonen (SRV) rangeres vurderingene i én av kategoriene i tabellen nedenfor. Utgangspunktet for klassifiseringen bør blant annet være problemstillinger trukket frem i foreløpig rapport og endelige merknader fra stedlig tilsyn på markedsrisikoområdet. God kontroll Tilfredsstillende Mindre Gode rapporter til styret Tilfredsstillende rapporter Mindre og ledelsen. til styret og ledelsen. rapporter til styret og ledelsen. rapporter til styret og ledelsen. God frekvens på rapporteringen til styret og ledelsen. Tilfredsstillende frekvens på rapporteringen til styret og ledelsen. Mindre frekvens på rapporteringen til styret og ledelsen. frekvens på rapporteringen til styret og ledelsen. Gode rutiner for kvalitetssikring. Tilfredsstillende rutiner for kvalitetssikring. Mindre rutiner for kvalitetssikring. rutiner for kvalitetssikring. 4.3 Ekstern rapportering Formålet med dette avsnittet er å vurdere institusjonens rapportering til myndighetene og rutinene for kvalitetssikring av rapporteringen. Nedenfor følger aktuelle momenter: Institusjonen bør ha etablert rutiner for kvalitetssikring av dataene som rapporteres til myndighetene. Dårlig kvalitet på rapporteringsdataene indikerer at rutinene ikke er. o Et eksempel på en slik rutine kan være at enheter/personell som har det løpende fagansvaret for markedsrisikoområdet kontrollerer rapportene før de oversendes myndighetene. I forbindelse med Finanstilsynets samlede risikovurdering for institusjonen (SRV) rangeres vurderingene i én av kategoriene i tabellen nedenfor. Utgangspunktet for klassifiseringen bør blant annet være problemstillinger trukket frem i foreløpig rapport og endelige merknader fra stedlig tilsyn på markedsrisikoområdet. God kontroll Tilfredsstillende Mindre Gode rutiner for Tilfredsstillende rutiner Mindre kvalitetssikring. for kvalitetssikring. rutiner for kvalitetssikring. rutiner for kvalitetssikring. 18 Finanstilsynet

19 5 UAVHENGIG KONTROLL Formålet med dette kapittelet er å vurdere uavhengige kontrollfunksjoner. Med uavhengige kontrollfunksjoner menes her særlig intern og ekstern revisor. Kun forhold som gjelder markedsrisikoområdet vurderes her. Nedenfor følger aktuelle momenter: Uavhengige evalueringer/kontroller Institusjonens system for styring og kontroll av markedsrisiko bør jevnlig evalueres av uavhengige kontrollfunksjoner, jf. prinsipp 10 i Baseldokumentet. Slike evalueringer bør over tid dekke: o Vurderinger av om systemet for styring og kontroll av markedsrisiko er tilpasset virksomhetens kompleksitet og risikonivå. o Vurderinger av om institusjonen har etablert tilstrekkelig uavhengighet og arbeidsdeling mellom enheter/personell med resultatansvar og enheter/personell med kontrollansvar. o Vurderinger av om interne retningslinjer og rutiner for styring og kontroll av markedsrisiko, er godt dokumentert. o Kontroll av om interne retningslinjer og rutiner for styring og kontroll av markedsrisiko, etterleves. Kontroll av etterlevelse av lovkrav. o Vurderinger av om modeller og forutsetninger som ligger til grunn for måling av markedsrisiko er godt dokumentert, at kvalitetssikringen av modeller og underliggende data er og at aggregeringen av risiko er hensiktsmessig. o Vurderinger av ledelsens deltagelse i kontrollprosessen. o Vurderinger av om det er tilstrekkelig kompetanse og ressurser knyttet til markedsrisikoområdet i institusjonen. Oppfølging av uavhengige evalueringer/kontroller Rapporter fra uavhengige kontrollfunksjoner bør behandles på et relevant nivå i organisasjonen. Det bør foreligge prosedyrer for hvordan påpekninger fra uavhengige kontrollfunksjoner skal behandles og følges opp. Gjentatte overtredelser av prosedyrene indikerer at de ikke er. I forbindelse med Finanstilsynets samlede risikovurdering for institusjonen (SRV) rangeres vurderingene i én av kategoriene i tabellen nedenfor. Utgangspunktet for klassifiseringen bør blant annet være problemstillinger trukket frem i foreløpig rapport og endelige merknader fra stedlig tilsyn på markedsrisikoområdet. God kontroll Tilfredsstillende Mindre Uavhengige kontrollfunksjonerfunksjonerfunksjoners Uavhengige kontroll- Uavhengige kontroll- evalueringer/ evalueringer/ evalueringer/ kontroller er gode. kontroller er. kontroller er mindre. Uavhengige kontrollfunksjoners evalueringer/ kontroller er ikke. Oppfølgingen av uavhengige evalueringer/ kontroller er god. Oppfølgingen av uavhengige evalueringer/ kontroller er. Oppfølgingen av uavhengige evalueringer/ kontroller er mindre. Oppfølgingen av uavhengige evalueringer/ kontroller er ikke. Finanstilsynet 19

20 Vedlegg 1: Eksempel på varsel om stedlig tilsyn innen markedsrisiko I STYRING OG KONTROLL 1 STRATEGI OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER 1.1 Strategi Institusjonens overordnede strategidokument Strategi for markedsrisikoområdet. Eventuelle strategidokumenter for relevante underenheter og datterselskaper Dokumentasjon som viser institusjonens planprosess, herunder rutiner for revisjon av strategi og markedsrisikorammer. 1.2 Markedsrisikorammer Dokumentasjon som viser rammestruktur og rammenivå for institusjonens konsoliderte virksomhet innen markedsrisikoområdet Dokumentasjon som viser delegering av rammer og fullmakter til ulike nivåer i organisasjonen (fullmaktstruktur). 1.3 Sentrale retningslinjer Prosedyrer for godkjennelse av nye produkter/aktiviteter og viktige sikringsstrategier på markedsrisikoområdet. Dokumentasjon av nye produkter/aktiviteter introdusert de seneste to årene Eventuelle forvaltningsavtaler inngått med konserninterne eller konserneksterne forvaltere Øvrige sentrale retningslinjer for virksomhet knyttet til markedsrisikoområdet. 2 ORGANISERING OG ANSVARSFORHOLD MV. 2.1 Organisering og ansvarsforhold Organisasjonskart som viser institusjonens juridiske struktur og funksjonelle organisering Oversikt over styrende og besluttende organer. Oversikt over enheter/personell som inngår i institusjonens system for styring og kontroll av markedsrisiko. Dokumentasjon som viser enhetenes/personenes ansvarsområder og rapporteringslinjer Nærmere beskrivelse av den eller de enhetene som er ansvarlig for å utarbeide rapporter til styret og ledelsen vedrørende markedsrisikonivå og resultater Dokumentasjon som viser rapporteringslinjer for, og arbeidsdelingen mellom, front office og middle office/back office. 2.2 Ressurser og kompetanse Dokumentasjon som viser eventuelle formelle krav til kompetanse for medarbeidere på ulike nivåer og i ulike funksjoner innen markedsrisikoområdet Dokumentasjon som viser internrevisjonens ressurser og kompetanse innen markedsrisikoområdet. 20 Finanstilsynet

21 2.3 Godtgjørelsesordninger Siste rapport om årlig gjennomgang av praktiseringen av godtgjørelsesordningen og evt. dokumentasjon fra uavhengige kontrollfunksjoner. 3 MÅLING AV MARKEDSRISIKO 3.1 Porteføljesystemer mv Dokumentasjon som beskriver institusjonens porteføljesystem(er) Rutiner for oppdatering og kontroll av posisjons- og markedsdata Dokumentasjon som viser institusjonens metodikk for verdsettelse og for beregning av eksponeringsindikatorer/risikomål, herunder hvordan posisjoner aggregeres Eventuelle rutiner for integrering av data fra ulike systemer. Redegjørelse for eventuelle avstemmingsproblemer. 3.2 Bruk av statistiske risikomodeller Dokumentasjon som beskriver eventuelle statistiske modeller som benyttes for å måle institusjonens markedsrisikonivå, herunder hvilke risikokategorier modellen omfatter og dens viktigste parametere Dokumentasjon som viser hvordan modellen er integrert i institusjonens samlede system for styring og kontroll av markedsrisiko. 3.3 Stresstester Dokumentasjon som viser institusjonens systemer og prosedyrer for stresstesting innen markedsrisikoområdet. Eksempler på gjennomførte analyser Dokumentasjon som viser hovedtrekkene i de scenariene som benyttes Dokumentasjon som viser hvordan systemet for stresstesting integreres i institusjonens samlede system for styring og kontroll av markedsrisiko. 4 KONTROLL OG RAPPORTERING 4.1 Rutiner for kontroll Rutiner for kontroll av risiko på konsolidert basis og for delporteføljer. Siste års referater fra balansestyringskomiteen eller lignende styrende organer Dokumentasjon som viser eventuelle handlingsregler for risikoreduserende tiltak ved overskridelse av definerte risikonivåer Rutiner for kontroll av resultater på konsolidert basis og for delporteføljer. Metodikk for måling av avkastning Rutiner for kontroll av etterlevelse av interne retningslinjer (herunder rammer) og rutiner. Rutiner for kontroll mot lovkrav Prosedyrer for rapportering og oppfølging av brudd på retningslinjer og rutiner Oversikt over brudd på retningslinjer og rutiner innen markedsrisikoområdet i de siste to årene. 4.2 Styre- og ledelsesrapportering Oversikt over alle faste rapporter til styret som berører markedsrisikonivået og økonomiske resultater i enheter som er tildelt markedsrisikorammer, med angivelse av rapporteringsfrekvens. Siste versjon av hver rapport. Finanstilsynet 21

22 4.2.2 Oversikt over alle faste rapporter til institusjonens ledelse som berører markedsrisikonivået og økonomiske resultater i enheter som er tildelt risikorammer, med angivelse av rapporteringsfrekvens. Siste versjon av hver rapport Oversikt over andre faste rapporter som produseres i den løpende risiko- og resultatoppfølgingen med angivelse av innhold, frekvens og mottakere Rutiner for kvalitetssikring av rapporteringsdata og systemene for rapportering Siste ledelsesrapportering til institusjonens administrerende direktør og til styret i henhold til internkontrollforskriften 4-1 (som vedrører markedsrisikoområdet) Siste vurdering av selskapets vesentlige risikoer og de interne kontrolltiltak som sikrer mot disse, jf. internkontrollforskriften 3-2 (som vedrører markedsrisikoområdet). 4.3 Myndighetsrapportering Rutiner for kvalitetssikring av rapporteringen til myndighetene på markedsrisikoområdet. 5 UAVHENGIG KONTROLL 5.1 Dokumentasjon som viser intern revisors ressurser og planer for markedsrisikoområdet, jf. internkontrollforskriften Rapporter fra intern revisor, som berører markedsrisikoområdet, de seneste to årene, samt institusjonens svar på disse. 5.3 Rapporter/brev fra ekstern revisor, som berører markedsrisikoområdet, de seneste to årene, samt institusjonens svar på disse. Eventuelle rapporter fra andre uavhengige kontrollfunksjoner i samme periode. 5.4 Prosedyrer for oppfølging av påpekninger fra uavhengige kontrollfunksjoner. II RISIKOEKSPONERING 1. Oversikt over institusjonens aksjeportefølje(r) per dato, herunder porteføljenes enkeltplasseringer. Oversikt over vesentlige endringer eksponeringen de seneste to årene. Oversikt over transaksjonsvolum. 2. Oversikt over markedsverdien av institusjonens obligasjons- og sertifikatportefølje (eiendeler) fordelt på ratingklasser. Gjennomsnittlig (vektet) løpetid skal også fremkomme for hver ratingklasse. Dersom det ikke foreligger en offisiell rating legges den laveste skyggeratingen til grunn. 3. Oversikt over institusjonens øvrige posisjoner i finansielle instrumenter per dato, herunder derivater. Oversikt over vesentlige endringer i eksponeringen de seneste to årene. Oversikt over transaksjonsvolum. 4. Oversikt over resterende posisjoner som medfører markedsrisiko (for eksempel renterisiko i bankporteføljen). Oversikt over vesentlige endringer i eksponeringen de seneste to årene. 5. Oversikt over vesentlige endringer i rammenivået i de seneste to årene. 6. Eventuelle sentrale analyser/utredninger som belyser institusjonens markedsrisikonivå. 22 Finanstilsynet

23 Vedlegg 2: Operasjonalisering av enkelte prinsipper Finanstilsynets operasjonalisering av prinsippet om uavhengighet i modulens avsnitt 2.1. Den organisatoriske uavhengigheten vurderes etter følgende skala: 6 0. Leder med løpende resultatansvar for risikoområdet og kontrollerende enhet/rapportøren er samme person. 1. Rapportøren har leder med løpende resultatansvar for risikoområdet som overordnet. 2. Rapportøren er i samme organisatoriske enhet, men er sidestilt leder med løpende resultatansvar for risikoområdet under en felles overordnet. 3. Rapportøren sitter i en annen organisatorisk enhet, men rapportørens organisatorisk enhet og enheten til leder med løpende resultatansvar for risikoområdet har felles overordnet. 4. Samme situasjon som beskrevet i pkt. 3, men med to trinn opp til felles overordnet. 5. Samme situasjon som beskrevet i pkt. 3, men med tre trinn opp til felles overordnet, eller at rapportørens enhet og enheten til leder med løpende resultatansvar for risikoområdet er organisatorisk underlagt forskjellige linjeledere eller divisjonsdirektører. 6 Det bør tas hensyn til om kontrollørens beregninger er basert på direkte opptrekk av data, eller om dataene hentes via den operative enheten. Hvis det ikke er direkte opptrekk av data, vurderes dette å svekke kontrollfunksjonens uavhengighet. Finanstilsynet 23