Økonomiske nlyser 5/2002 Mds Greker Er miljømerking v mer miljøvennlige produkter først og fremst en form for skjult proteksjonisme? Dvs. ersttter I-lndene toll og ndre typer hndelshindringer med miljømerkeordninger for å holde U-lnds produkter ute fr sine mrkeder? Enkelte U-lnd hevder dette, og synet får lngt på vei støtte fr Verdens hndelsorgnissjon, som kritiserer miljømerkeordninger for å være en utidig inngripen i ndre lnds miljøpolitikk. I denne rtikkelen tr vi opp miljømerking og hndel ut fr nyere økonomisk teori om differensierte mrkeder og imperfekt konkurrnse. Utgngspunktet er t myndighetene kn velge mellom en miljøstndrd som re vil ngå den lokle industrien, eller en miljømerkeordning som er frivillig åde for den lokle industrien og utenlndsk industri. Overrskende nok er en miljømerkeordning å foretrekke, selv om lokl industri kn tpe på ordningen og utenlndsk industri kn vinne. Det er ltså ikke først og fremst proteksjonismehensyn som driver vlget v en miljømerkeordning frmfor en lokl miljøstndrd. Innledning På den nylig vholdte FN-konfernsen om ærekrftig utvikling i Johnnesurg, vr hndelsvtler og hndelslierlisering tem i forindelse med diskusjonen omkring miljøvern. Mnge U-lnd ønsket f.eks. en lierlisering v hndel med mtvrer og tekstiler, og mente t dette ville h klre miljøgevinster. Miljøgevinstene ville dels komme fordi I-lndene ville li tvunget til å stoppe med susidiering v forurensende jordruksprksis, og dels fordi mer hndel ville gjøre U-lndene edre i stnd til å etle for miljøforedringer (se f.eks. WTO 1997). Mds Greker er førstekonsulent ved Gruppe for petroleum og miljøøkonomi. (mds.greker@ss.no) Nedygging v en type hndelshindring som f.eks. reduksjon v tollstser, hr i mnge tilfeller medført t det hr dukket opp nye hndelshindringer som f.eks. oligtoriske tekniske stndrder. Foruten Austrli, hr lle såklte I-lnd en eller nnen form for miljømerking, mens ingen lnd i Afrik og re Brsil i Ltin Amerik hr miljømerking (se f.eks. U.S. EPA 1998). Miljømerking hr fått mye oppmerksomhet innenfor hndel- og miljødetten, og mistenkes for å være nettopp en ny type hndelshindring. For å få miljømerke et produkt stilles det ofte krv til produksjonsmåten. Et produkt produsert i et U-lnd kn f.eks. nektes et miljømerke selv om ruken v produktet ikke skder miljøet i lndet der produktet omsettes. Verdens hndelsorgnissjon mistenker derfor t det først og fremst er proteksjonismehensyn som ligger k mnge miljømerkeordninger (se WTO 1999). En typisk miljømerkeordning stiller opp et sett v miljøkriterier for hver produktktegori som er inkludert i ordningen. Bedriftene kn så velge om de vil tilpsse sitt produkt til kriteriene og utstyre sitt produkt med miljømerket, eller om de vil fortsette å selge sitt produkt som før uten miljømerket. Dette kn sies å være en v hovedforskjellene mellom en lovestemt miljøstndrd og en miljømerkeordning. En miljøstndrd pålegger edriftene å egrense sin forurensning, mens en miljømerkeordning er sert på frivillighet. Det er videre en uttrykt målsetning i flere miljømerkeordninger t kriteriene skl omhndle lle stegene i verdikjeden fr innkjøp v råvrer, gjennom produksjon, til ruk og kssering, dvs. fr vugge til grv. Mnge miljømerkeordninger innholder derfor krv til produksjonsprosessen. Et eksempel er kriteriene for t kopippir skl få EU-lomsten 1. I dette tilfellet stilles det utelukkende krv til produksjonsprosessen. Nærmere estemt må skogsdriften som esørger råvrene være ærekrftig, det må være klorfri leking, det må ikke slippes ut mer enn så og så mye v ulike forurensende stoffer pr. tonn produsert ppir etc. Produsenter utenfor EU som ikke tilfredstiller disse krvene vil ikke kunne få miljømerket. Dette er tilfellet selv om forurensningen fr disse produsentene ikke skder EU direkte på noen måte. 1 Den Europeiske miljømerkeordningen, se f.eks. EU Eco-lel regultion (2001). 22
Økonomiske nlyser 5/2002 I denne rtikkelen vil vi holde oss til ikke-grenseoverskridende, produksjonsreltert forurensning. I utgngspunktet tilsier dette t det glole resulttet lir est dersom hvert enkelt lnd regulerer forurensningen slik de selv finner det est ut fr lokle rensekostnder og lokle miljøkostnder. GATT-reglene tillter heller ikke t hndelsrestriksjoner gjøres gjeldende ovenfor import med den hensikt å eskytte miljøet utenfor eget territorium, som f.eks. i opprinnelseslndet for importen (se Chkrin 1994)). En miljøstndrd kn dermed re gjøres gjeldene ovenfor produksjon som foregår i det ktuelle lndet. På den nnen side er det ingenting i veien for t miljømerkeordninger også kn gjelde produksjonen i ndre lnd så lenge ordningen er frivillig. Dette er den ndre hovedforskjellen mellom en miljøstndrd og en miljømerkeordning. De fleste miljømerkeordninger støttes v myndighetene på en eller nnen måte. F.eks. hr den dnske Miljøstyrelsen nettopp gjennomført en kmpnje på 6,6 millioner dnske kroner for å gjøre den Nordiske Svnen 2 og EU-lomsten mer kjent (se Miljøstyrelsen 2002). Så lenge myndighetene hr en ktiv rolle i miljømerkeordninger og disse inkluderer kriterier som omftter produksjonen, kn ordningene oppfttes som en form for ekstrterritoril miljøpolitikk. På den nnen side er det ikke sikkert t miljømerkeordninger rmmer eksporterende lnd spesielt hrdt. I denne rtikkelen stiller vi følgende spørsmål: 1. Så lenge det importerte produktet ikke er forurensende i seg selv, hv er det som eventuelt får et lnd til å innføre en miljømerkeordning istedenfor å sette en miljøstndrd for den lokle produksjonen? 2. I hvilken grd rmmer miljømerkeordninger utenforstående lnd som eksporterer til lnd med slike ordninger? 3. Hv ville resulttet litt dersom det enkelte lnd vr forhindret fr å inkludere produksjonskriterier i sine miljømerkeordninger? Spørsmålene vil diskuteres ut fr økonomisk teori. Utgngspunktet er en enkel modell for internsjonl hndel mellom to ulike lnd med hver sin edrift. Så lenge konsumentene i det ene lndet hr prefernser for miljøet i det ndre lndet i tillegg til sitt eget, vil en miljømerkeordning i mnge tilfeller være edre enn en miljøstndrd. Årsken er t en miljømerkeordning kn endre den utenlndske edriftens tferd og dermed forurensningen i det ndre lndet. Smmenlignet med en miljøstndrd vil miljømerking også kunne gi den utenlndske edriften økt profitt. Dersom konsumentene ikke stoler på t den utenlndske edriften produserer miljøvennlig så lenge de ikke ser miljømerket, vil miljømerket være den eneste muligheten for den utenlndske edriften til å finnsiere en miljøstsning. Dermed kn det være slik t egge lnd tjener på t det er miljømerket som innføres og ikke en miljøstndrd. Det følger også t den smlede velferden ville litt mindre dersom lndene vr forhindret fr å innføre en miljømerkeordning som vr sert på produksjonskriterier. Vi vil gå nærmere inn på forutsetningene for disse resulttene, men først vil vi se litt mer på teorien og rsjonlet k miljømerking. Hvorfor miljømerking? En sk, som åde kn elyse forholdet mellom hndelsvtler og miljøstndrder og etlingsvillighet for miljømerker, er delfin-tunfiskkonflikten mellom USA og Mexico. Metoden som le rukt til fngst v tunfisk i den sørøstlige delen v Stillehvet inner t et stort ntll delfiner druknet i tunfiskgrnene. Mn kjente imidlertid til lterntive metoder som ikke inner den smme risikoen for delfiner. Presset v opinionen i USA stte meriknske myndigheter derfor et øvre tk på ntll døde delfiner pr. fngst. Videre gjorde de denne stndrden gjeldende ovenfor import slik t tunfisk som vr fnget på en måte som ikke tilfredstilte stndrden, le nektet innført til USA (se f.eks. Körer 1998). Mexico påklget USAs importrestriksjon til GATT, og fikk den underkjent v et GATT-pnel. I følge GATT-pnelet kunne ikke hndelstiltk enyttes med den hensikt å eskytte ntur og miljø utenfor egen jurisdiksjon. Etterhånden flt slget v tunfisk på oks til dels drmtisk i USA. Tunfiskindustrien tok derfor smmen med myndighetene inititiv til en merking v okser med påskriften «delfinsikker» for de tilfeller hvor tunfisken le fnget uten fre for delfiner. Pr. i dg tilfredstiller så å si lle produsenter v tunfisk på oks krvene til «delfinsikker» merket. Senere undersøkelser hr også vist en signifiknt økning i slget v tunfisk på oks etter t oksene le merket med denne etiketten (se Teisl, Ro, Hicks 2001). Det eksisterer også ndre empiriske undersøkelser som viser t konsumenter er villige til å etle mer for mindre miljøfiendtlige produkter. I en undersøkelse fr Dnmrk ngående effekten v den Nordiske Svnen (se Bjørner m.fl. 2002), fnt mn en etydelig ekstr etlingsvillighet for miljømerket vskepulver og miljømerket tolettppir. Mn fnt ikke smme effekten når det gjldt ppirhndklær, men Bjørner m.fl. ntr her t miljøeviste forrukere er så sofistikerte t de unsett vurderer tøyhåndklær som vskes og dermed kn gjenrukes, til å være mer miljøvennlig. 2 Den Nordiske miljømerkeordningen, se f.eks. www.ecolel.no. 23
Økonomiske nlyser 5/2002 Det ser ltså ut til t mnge er villige til å etle mer for en ellers lik vre ut fr miljøhensyn. Siden den enkeltes hndling etyr lite for miljøet i seg selv, er det ikke trivielt å forklre denne type oppførsel ut fr økonomisk teori. Økonomisk teori tr gjerne som utgngspunkt t hndlinger re motiveres ut fr det som gir en selv økt nytte eller velehg. Den enkleste forklringen på t noen velger å kjøpe miljømerkede produkter er d t mn oppnår en «god følelse» v å gjøre noe for ndre, inklusive miljøet. Denne «gode følelsen» kommer unsett om det mn gjør hr en forsvinnende liten effekt på miljøet. I litterturen lir dette gjerne omtlt som «wrm glow», se spesielt Andreoni (1989,1990) for en nlyse v denne type motivsjon. Alterntivt kn mn også tenke seg t folk kjøper mindre miljøelstende produkter fordi de følger en spesiell etisk leveregel eller en sosil norm. Denne type motivsjon er l. nlysert i Brekke m.fl. (2000). Denne rtikkelen ygger på ntgelsen om t det gir en eller form for egenverdi å kjøpe et mindre miljøfiendtlig produkt. Denne egenverdien kommer unsett om produktet er mindre miljøfiendtlig fordi produsenten er regulert v en miljøstndrd eller fordi produsenten hr oppnådd å få miljømerket. Videre medfører egenverdien t konsumentene hr høyere etlingsvillighet for mindre miljøelstende produkter. På den nnen side er det en forutsetning t konsumenten kjenner til de ulike produktene, og kn rngere de ulike produktene ut fr deres elstning på miljøet. Det kn være vnskelig for edriftene å gi troverdig informsjon om sin egen miljøprofil. Miljøegenskpene ved et produkt, spesielt dersom de hr med selve produksjonen å gjøre, kn verken sees på produktet eller erfres direkte. Hvis konsumentene dermed ikke tror på informsjon fr edriftene, vil edriftene heller ikke h noen grunn til å tily vrer som er produsert på en mindre miljøfiendtlig måte. Både en miljøstndrd og et miljømerke kn overkomme dette informsjonsprolemet. I egge tilfelle går myndighetene inn som grntist for t produksjonen holder en viss miljøstndrd (se Rege 1998 for en formell nlyse v dette). Vår modell For presentsjon v modellen vil det være enklere å h et estemt produkt og miljøprolem i tnkene. I denne rtikkelen tenker vi oss derfor et mrked for en estemt type lndruksprodukt. Det er re to lnd og to edrifter. Bedriften i lnd B, heretter klt, eksporterer til lnd A, hvor den møter konkurrnse fr den lokle edriften,. Hver v produsentene, og, hr spesilisert seg på sin vrint v produktet, f.eks. milde oster og sterke oster, rune og hvite egg. Det etyr t hver v produsentene hr et slgs monopol for sin produktvrint, og t de kn sette prisen høyere enn mrginlkostnden. Denne type mrkeder hr sin egen modell innenfor økonomisk teori, og mn sier gjerne t mrkedet er horisontlt differensiert (se Tirole 1993, kp. 7). Produksjonsprosessen er den smme for egge edriftene, og egge edriftene forurenser det lokle miljøet i henholdsvis lnd A og lnd B. Siden lndruksprodukter er vårt eksempel, kn forurensning tolkes som vrenning v kunstgjødsel, overdreven ruk v pesticider, dårlige stell v uskpen osv. På smme måte som forurensning i industrien ofte kn reduseres ved å kjøpe renseutstyr, kn i mnge tilfeller miljøelstningen ved lndruksproduksjon reduseres ved å egrense ruken v de forurensende innstsfktorene, ygge større driftsygninger til uskpen og l den være ute o.l. Dette øker imidlertid høyst snnsynlig kostndene ved å produsere. Vi ntr t konsumentene i lnd B mener t miljø og lndruk ikke ør være et prioritert område, og t myndighetene i lnd B derfor ikke hr noen spesiell politikk på dette området. Vi ntr videre t konsumentene i lnd A er villige til å etle mer for lndruksprodukter som er produsert på en mindre miljøelstende måte. Dette gjelder unsett om lndruket foregår i lnd A eller i lnd B. Myndighetene i lnd A vurderer derfor enten å sette en stndrd for lndruket dvs. ruk v pesticider, dyrehold etc. som vil gjelde edrift, eller å innføre en miljømerkeordning som setter tilsvrende krv som stndrden, men som er frivillig. Blnt konsumentene i lnd A vil noen være mer miljøeviste og mer engsjerte i miljøspørsmål enn ndre. Det synes derfor rimelig å nt t konsumentene er forskjellige med hensyn til hvor mye mer de er villige til å etle for «miljøvennlige» lndruksprodukter. På den nnen side ntr vi t lle ville fortrekke det minst miljøelstende produktet dersom prisene er de smme og produktene er like ellers. Dette åpner for det mn kller vertikl differensiering eller det t produktene skiller seg på kvlitet (i dette tilfellet miljø). Mrkedet kn derfor være differensiert lngs to dimensjoner, en smksdimensjon og en miljødimensjon 3. Dette er vist i figur 1 hvor de to produktene og er plssert på hver sin ende v smksdimensjonen. Konsumentene i lnd A nts å fordele seg jevnt utover lngs egge dimensjoner. F.eks. er de som er plssert midt på den horisontle linjen like gld i egge produktene så lenge miljøkvliteten på produktene er den smme. De til venstre for midten foretrekker produkt på smk, mens de til høyre for midten foretrekker produkt på smk. 3 Neven og Thisse (1990) er de første som nlyserer en teoretisk modell med åde horisontl og vertikl differensiering. Så vidt oss ekjent, finnes det svært få nvendelser v modellen utover Greker (2002). 24
Økonomiske nlyser 5/2002 Figur 1. er uten miljøstndrd Figur 2. er med miljøstndrd (0,1) (1,1) (0,1) (1,1) (0,0) (1,0) (0,0) (1,0) Kilde: Sttistisk sentrlyrå. Kilde: Sttistisk sentrlyrå. Det spesielle med denne modellen er t produsentene ikke selv kn velge om de vil skille seg fr hverndre på miljøkvlitet i tillegg til smk. Dersom myndighetene i lnd A forholder seg pssive dvs. verken innfører en miljøstndrd eller en miljømerkeordning, vil edriftene og konsumentene efinne seg i en situsjon hvor konsumentene ikke stoler på miljøinformsjon fr edriftene, og edriftene ikke tilyr mer «miljøvennlige» produkter. Som vist i figur 1 er mrkedet derfor delt på midten, og like mnge konsumenter foretrekker det ene produktet som det ndre produktet. Dette er utgngspunktet som vi skl måle eventuelle tp og gevinster opp imot. Det er dessuten viktig for nlysen hvordn konsumentene prioriterer mellom smk og miljøkvlitet. I det følgende vil vi se på en situsjon hvor smk dominerer over miljøkvlitet, dvs. er reltivt sett mer viktig for konsumentene. Myndighetene innfører en miljøstndrd Ant først t myndighetene i lnd A setter en nsjonl miljøstndrd for lndruket. Produsent må rette seg etter denne stndrden, og får dermed økte produksjonskostnder. På den nnen side får konsumentene i lnd A kjennskp til den nye stndrden, og vet t de kjøper et «grønnere» produkt dersom de kjøper fr den nsjonle produsenten. Alt nnet likt vil dette føre til mer etterspørsel mot den nsjonle produsenten. Noe v denne etterspørselen vil flle fr igjen fordi produsent vil øke sin pris når kostndene øker. Den nye mrkedsløsningen er vist i figur 2. Produsent er nå «flyttet» oppover miljødimensjonen, og tiltrekker seg konsumenter som egentlig foretrekker produkt på smk, men som også er oppttte v miljøkvlitet. På den nnen side kjøper konsumenter som er lite oppttt v miljøkvlitet og som egenlig foretrekker produkt på smk, nå produkt fordi produkt er litt dyrere. Når myndighetene setter en miljøstndrd, vil de vveie miljøgevinster mot ekstr produksjonskostnder. I en modell hvor det åde er imperfekt konkurrnse og hvor konsumentene får en egenverdi v å idr til et edre miljø, utgjør dette en forholdsvis komplisert eregning. Fordelene med en miljøstndrd er: 1. Miljøet lir edre i lnd A 2. Konsumentene får nledning til å kjøpe «grønne» produkter fr produsent 4 3. Bedrift får økt etterspørsel mot seg Det er også ulemper: 4. Kostndene ved å produsere øker 5. Noen konsumenter ytter produkt pg. prefernse for miljø/økte priser, mens de egentlig ikke ville h yttet dersom egge produktene vr like «grønne» og hdde htt smme pris 6. Bedrift får reltivt sett høyere kostnder enn edrift Jo strengere stndrden lir stt, jo mer øker åde fordeler og ulemper. Vi ntr t det finnes en optiml miljøstndrd som myndighetene vil velge. Dvs. t myndighetene hr vektet punkt 1. mot punkt 4., punkt 2. mot punkt 5. og punkt 3. mot punkt 6. Generelt gir modellen følgende resultter for den optimle miljøstndrden (se Greker 2002): Konsumentene i lnd A kommer lt i lt edre ut, dvs. de får et edre miljø og nledning til å kjøpe grønne produkter. Dersom gjennomsnittlig etlingsvillighet for «grønne» lndruksprodukter er høyere enn den ekstr produksjonskostnden pr. enhet for den optimle miljøstndrden, finner vi t edrift øker sin mrkedsndel og profitt mens edrift mister mrkedsndeler og profitt. 4 Pg. informsjonsprolemet vil et mrked for grønne produkter ikke utvikle seg uten t myndighetene griper inn. 25
Økonomiske nlyser 5/2002 Dersom gjennomsnittlig etlingsvillighet for «grønne» produkter er mindre enn den ekstr produksjonskostnden pr. enhet for den optimle miljøstndrden, finner vi t edrift mister mrkedsndeler og profitt mens edrift øker sin mrkedsndel og profitt. Så fremt miljøstndrden lir kjent, kn det å innføre en miljøstndrd ltså være meget gunstig for myndighetene i lnd A. Ikke re øker konsumentoverskuddet gjennom t miljøelstningen fr lndruket i lnd A minskes, men i tillegg kn profitten til edrift øke. Dette å øke sin edrifts profitt på ekostning v ndre lnds edrifter er en etlert målsetning innenfor såklt strtegisk hndelsteori (se Brnder og Spencer 1985). Modellen gir dermed resultter i retning v t det kn lønne seg for et lnd å sette strengere miljøstndrder enn sine konkurrerende lnd slik som hevdet v Porter og vn der Linde (1995) i den såklte Porter-hypotesen. Myndigheten innfører et miljømerke Myndighetene kn istedenfor å sette en stndrd innføre et miljømerke. D miljømerket er frivillig må vi først nlysere i hvilken grd edriftene vil tilpsse seg for å få miljømerket. Som et utgngspunkt ntr vi t edriftene hr like muligheter til å endre sin produksjonsteknologi i mer «miljøvennlig» retning. Vi ntr også t edrift kn skille ut produksjonen som går til lnd A og gjøre denne mer miljøvennlig uten t det hr innvirkning på produksjonen for eventuelle ndre mrkeder edrift selger til. I tråd med hv som er skrevet over finner vi for modellen (se Greker 2002): Dersom gjennomsnittlig etlingsvillighet for «grønne» lndruksprodukter er høyere enn den ekstr produksjonskostnden pr. enhet, vil åde edrift og edrift velge miljømerket Dersom gjennomsnittlig etlingsvillighet for «grønne» lndruksprodukter er mindre enn den ekstr produksjonskostnden pr. enhet, vil ingen v edriftene velge miljømerket Dette impliserer t myndighetene ikke kn sette krvet til miljømerket for strengt. Vi får også en nnen veining mellom fordeler og ulemper. Forutstt t krvene ikke settes strengere enn t miljømerket lir doptert v edriftene, er fordelene: 1. Miljøet lir edre i åde lnd A og B 2. Konsumentene får nledning til å kjøpe «grønne» produkter unsett smk i den horisontle dimensjonen Det er også ulemper: 3. Kostndene ved å produsere øker for åde edrift og Siden egge eller ingen v edriftene velger miljømerket, hr miljømerket ingen konkurrnsevridene effekt og mrkedet forlir som i figur 1. Gitt t edriftene kn velte kostndene ved å doptere miljømerket over på konsumentene i lnd A, kommer de også likt ut som før mht. lønnsomhet og profitt. Det er også en velferdsgevinst t lle konsumenter får nledning til å kjøpe «grønne» produkter. Miljømerking eller miljøstndrd? Det er klrt t grden v etlingsvillighet for «grønne produkter» er sentrlt for vlget mellom en miljøstndrd og et miljømerke. Vi kn i prinsippet skille mellom to situsjoner: ) For den optimle miljøstndrden er gjennomsnittlig etlingsvillighet for «grønne» lndruksprodukter høyere enn den ekstr produksjonskostnden pr. enhet ) For den optimle miljøstndrden er gjennomsnittlig etlingsvillighet for «grønne» lndruksprodukter mindre enn den ekstr produksjonskostnden pr. enhet I tilfellet ) over kn myndighetene innføre en miljømerkeordning med tilsvrende krv som den optimle miljøstndrden. Det kn d vises t en miljømerkeordning lltid er edre enn en miljøstndrd (se Greker (2002)). Dette gjelder selv om den lokle edriftene isolert sett tper på t det ikke innføres en miljøstndrd. Gevinsten v t lle konsumentene i lnd A får kjøpe «grønne» produkter mer enn veier opp for edrift s tp v potensiell profitt. I denne situsjonen er miljømerket også edre for lnd B enn t det innføres en miljøstndrd. Selv om lnd B ikke prioriterer miljøet, vil edrift tjene mer med et miljømerke enn med en miljøstndrd i lnd A. Myndighetene i lnd B vil derfor foretrekke t det innføres et miljømerke i lnd A. I tilfellet ) over kn myndighetene ikke innføre en miljømerkeordning med tilsvrende krv som den optimle miljøstndrden. Likevel kn det fortstt lønne seg for myndighetene å innføre et miljømerke selv om de må sette krvene lvere enn de ville h gjort med en miljøstndrd. figur 3 viser en mulig situsjon gitt t vi er i tilfellet ). Smlet idrg til velferden i lnd A er plottet lngs y-ksen, mens miljøstndrden/krvet til miljømerket er plottet lngs x-ksen. Den vertikle linjen utgjør egrensingen for miljømerket. Settes krvet til miljømerket strengere enn r, vil ingen v edriftene doptere miljømerket. Velferden i miljømerketilfellet er videre vist med den heltrukne kurven, mens velferden i miljøstndrdtilfellet er vist med den stiplede kurven. Optiml miljø- 26
Økonomiske nlyser 5/2002 Figur 3. Velferd med og uten miljømerking Figur 4. er når miljøvklitet teller mest Velferd (0,1) (1,1) r' r* r (0,0) (1,0) Kilde: Sttistisk sentrlyrå. Kilde: Sttistisk sentrlyrå. stndrd, r*, er der hvor denne kurven når sitt mksimumspunkt. Som vi ser, ligger r* til høyre for r dvs. den vertikle linjen, i tråd med tilfellet ) over. Slik som situsjonen er i figur 3 lønner det seg likevel for myndighetene i lnd A å innføre et miljømerke. Gevinsten v t miljøet også lir edre i lnd B, smt t lle konsumenter i lnd A kn kjøpe «grønne» produkter veier opp for mindre strenge krv til den lokle edriften. 5 I dette tilfellet ville myndighetene i lnd B foretrukket en miljøstndrd i lnd A. Siden optiml miljøstndrd inneærer t gjennomsnittlig mrginl etlingsvilje for miljømerket er mindre enn den ekstr produksjonskostnden pr. enhet, hdde edrift totlt sett fått forverret sin konkurrnseevne i forhold til edrift. Når edriftene ikke er like Disse resulttene kn også gis en nnen interessnt tolkning. Ant t edriften i lnd B ikke hr de smme mulighetene til å redusere sin forurensning som edriften i lnd A, men t den kn redusere forurensningen ned til r. Ant videre t vi hr tilfellet ), noe som etyr t selv for miljøstndrden r* er gjennomsnittlig mrginl etlingsvilje for miljømerket høyere enn den ekstr produksjonskostnden pr. enhet. Dersom myndighetene i denne situsjonen innfører et miljømerke og setter krvet tilsvrende r*, vil re edrift kunne doptere merket. Et miljømerke med krvet r* får dermed smme effekt som en miljøstndrd, dvs. edrift vinner på merket og edrift tper. På den nnen side kn vi se direkte ut v figur 3 t det er edre for myndighetene i lnd A å renonsere på krvene til merket og sette krvene lik r slik t egge edrifter kommer med. Det øker velferden totlt sett, selv om edrift isolert sett kommer dårligere ut. Både i denne situsjonen og i tilfellet ) over kn miljømerket neppe sies å være et proteksjonistisk virkemiddel. Det er riktig t miljømerket innføres for å påvirke miljøtilstnden utenfor egen jurisdiksjon. I modellen hr dette imidlertid ingen negtiv effekt på hndelen mellom lndene slik som mn ofte forinder med proteksjonisme. Når miljøkvlitet teller mest Som nevnt er det sentrlt i nlysen hvor viktig de to dimensjonene smk og miljøkvlitet er for konsumentene reltivt sett. Vi vil nå se på en situsjon hvor miljøkvlitet dominerer over smk, dvs. produktene er i utgngspunktet veldig like f.eks. som rune og hvite egg. På den nnen side kn produktene skille seg mye på miljøkvlitet f.eks. i ulike levevilkår for verpehøns etc. Denne situsjonen er også nlysert i Greker (2002). Dersom det i dette tilfellet innføres en miljøstndrd i lnd A, vil mrkedet dele seg på en nnen måte, slik som i figur 4. Vi ser t selv de som hr sterkest prefernser mht. smk, dvs. er plssert på enten høyre eller venstre kse i smksdimensjonen, vil kunne velge det ndre produktet v hensyn til miljøet. Et miljømerke vil nå h en helt nnen effekt på mrkedet. Først og fremst finner vi t re én v produsentene vil velge miljømerket selv om produsentene 5 Bedrift ville fått strengere krv dersom myndighetene hdde vlgt å innføre en miljøstndrd. 27
Økonomiske nlyser 5/2002 hr lik teknologi. Dette skyldes t mrkedet er reltivt dårlig differensiert fr strten, og t egge produsentene kn tjene på å øke differensieringen v sine produkter. Gitt t det er den lokle produsenten som velger miljømerket, hr ltså en miljøstndrd og et miljømerke nøyktig smme effekt på mrkedet. Det er videre ikke mulig for myndighetene i lnd A å påvirke åde miljøet i hjemlndet og i utlndet. Vi hr også t profitten til egge produsentene øker selv om re den lokle edriften dopterer miljømerket. Årsken er t den utenlndske produsenten kn sette opp prisen på sitt produkt når produktene lir edre differensiert. Lnd B lider dermed ingen skde v t miljømerket innføres - det tvert imot tjener på det. Siden det koster å doptere miljømerket, kn det fktisk være slik t den som ikke dopterer miljømerket, øker sin profitt mer enn den som dopterer miljømerket. Hvor relevnt er modellen? I rtikkelen hr vi rukt lndruksprodukter som eksempel åde fordi dette er et område som kn li mer og mer relevnt og fordi ruken v et eksempel hr forenklet fremstillingen. I så måte kunne nlysen like gjerne ttt utgngspunkt i kjøkkenppir, fiskeprodukter (her hr en miljømerkeordning sert på ærekrftig fngstprinsipper vært foreslått) eller trelst. Resulttene ville unsett litt de smme så lenge forurensningen er knyttet til produksjonen, og konkurrnsen må krkteriseres som imperfekt. Resulttene i nlysen vhenger v t en miljøstndrd lir kjent for konsumentene i lnd A. Dette kn knskje synes som en urelistisk forutsetning. På den nnen side er det ingenting i veien for t myndighetene ktivt går ut og gjør miljøstndrder kjent. Vi hr eksempler på lignende tiltk fr USA hvor edrifter offentliggjør utslippssttistikk på llment kjente nettsteder (se Tietenerg 1998) om TRI - dvs. Toxic Relese Inventory). Det er også prktisk mulig for nsjonle utslippsmyndigheter, som f.eks. SFT, å tily et merke som nsjonle edrifter kunne utstyre sine produkter med hvor det f.eks. står skrevet t «produksjonen er kontrollert v SFT og funnet å tilfredstille SFTs miljøstndrder». Artikkelen ntyder t det ikke er noe poeng for myndigheten å ruke miljømerking v proteksjonistiske hensyn. Dette synes i noen tilfeller å stemme dårlig med virkeligheten. F.eks. hevder Körer (1998) t kriteriene for «delfin sikker» etiketten er litt lget spesielt for meriknske produsenter v tunfisk på oks. Bl. er kriteriene stdig litt strengere ettersom meksiknske fiskere hr ttt i ruk lterntive, mer delfinvennlige, fiskemetoder. Når rtikkelen vviker fr virkeligheten på dette punktet, er en mulig forklring t forutsetningen om t myndighetene mksimerer velferden stemmer dårlig med de fktiske forhold. Dersom myndighetene legger reltivt mer vekt på de hjemlige produsentenes profitt enn på konsumentoverskuddet, kn myndighetene finne på å reservere miljømerket for sine produsenter ved å tilpsse krvene. Dette fremgår direkte i nlysen i og med t den lokle produsentene i enkelte tilfeller tper på å ikke være lene om å være regulert. På den nnen side er dette ltså ikke en optiml politikk, og som nlysen viser, kn det i noen tilfeller lønne seg for myndighetene i lnd A å sette mindre strenge krv til miljømerket nettopp for å få den utenlndske produsenten med. I nlysen hr vi også nttt t miljøkrvene ikke virker inn på den totle omsetningen i mrkedet. Dette kn egrunnes på to måter. For det første er ntkelig kostndene forundet med miljøforedringene små slik t prisøkningen også lir liten. I en større undersøkelse lnt meriknske edrifter finner Jffe m.fl. (1995) t gjennomsnittlig kostndsøkning for miljøtiltk utgjør 1 prosent v produktprisene. For det ndre kn det hende t nye forrukere kommer inn i mrkedet når mer «miljøvennlige» produkter lir tilgjengelig. Det kn tenkes t de mest miljøeviste forrukerne rett og slett hr vholdt seg fr å kjøpe så lenge det ikke hr fntes «grønne» produkter. Disse kompenserer dermed for de forrukerne som eventuelt fller ut når prisene stiger som følge v t de to edriftene dopterer miljømerket. Konklusjon I rtikkelen hr vi forsøkt å svre på tre spørsmål. Det første spørsmålet gjldt hvorfor myndighetene rukte en miljømerkeordning til å regulere produksjonsreltert, lokl forurensning istedenfor en miljøstndrd. Mnge mistenker myndighetene for å gjøre dette v proteksjonisme hensyn. I modellen i rtikkelen er dette ikke først og fremst årsken. Siden konsumentene i lnd A ryr seg om miljøet i lnd B, vil en miljømerkeordning i mnge tilfelle øke velferden mer enn en miljøstndrd gjennom t den utenlndske edriften velger miljømerket og miljøet i lnd B lir edre. Det neste spørsmålet vr i hvilken grd utenlndske edrifter kn tenkes å tpe på miljømerkeordninger. Anlysen i rtikkelen heller mer mot t utenlndske edrifter vil vinne på slike ordninger. Dersom miljø er viktigere for konsumentene enn ndre egenskper ved produktet, kn de utenlndske edriftene fktisk øke sin profitt selv om de ikke tilfredstiller kriteriene til miljømerket. Dette skyldes t forskjellen mellom produktene i mrkedet øker, og t produsentene enytter dette til å øke sin pris. I rtikkelen lir det rgumentert for t en miljøstndrd egentlig ikke er noe nnet enn et oligtorisk miljømerke som er reservert for den lokle produsenten. Anlysen støtter derfor i liten grd et syn som forfekter t mn urde unngå produksjonsrelterte 28
Økonomiske nlyser 5/2002 kriterier i miljømerkeordninger. Siden miljømerkeordninger også gjelder utenlndske produsenter, vil de utenlndske produsentene velge merket dersom det er noe å tjene på det. En miljøstndrd frtr de utenlndske produsentene denne muligheten. Miljømerkeordninger med produksjonsrelterte kriterier vil dermed ofte også være est fr et glolt synspunkt. Refernser Andreoni J. (1989), Giving with Impure Altruism: Applictions to Chrity nd Ricrdin Equivlence, Journl of Politicl Economy vol. 97, no. 6. p. 1447-1458. Andreoni J. (1990), Impure Altruism nd Dontions to Pulic Goods: A theory of Wrm-Glow Giving, The Economic Journl, 100 p. 464-477. Bjørner B. T., L. Gårn-Hnsen, C. S. Russel og T. Olsen (2002), The Effect of the Nordic Swn Lell on Consumers Choice, AKF Forlget, Dnmrk. Brnder J. og B. Spencer (1985), Export Susidies nd Interntionl Mrket Shre Rivlry, Journl of Interntionl Economics 18, p. 83-100. Brekke K. A., s. Kverndokk og K. Nyorg (2000), An Economic Model of Morl Motivtion, Discussion Pper No. 290, Sttistics Norwy. Chkrin J. (1994), PPMs nd The GATT, Trde nd the Environment: Process nd Production Methods, OECD Documents. Porter M. E. og C. vn der Linde (1995), Green nd Competitive, Hrvrd Business Review, Septemer- Octoer. Rege M. (1998), Strtegic Policy nd Environmentl Qulity: Helping the Domestic Industry to Provide Credile Informtion, Environmentl nd Resource Economics 15, p. 279-296. Teisl M. F., B. Roe og R. L. Hicks (2001), Cn Ecolels Tune Mrket? Evidence from Dolphin-sfe leling, Journl of Environmentl Economics nd Mngement, forthcoming 2002. Tietenerg T. (1998), Disclosure Strtegies for Pollution Controle, Environmentl nd Resource Economics 11, p. 587-602. Tirole J. (1997), The Theory of Industril Orgniztion, The MIT Press. U.S. EPA (1998), Environmentl Leling - Issues, Prctices nd Policies Worldwide, U.S. Environmentl Protection Agency, Wshington D.C., USA. WTO (1997), Environmentl Benefits of Removing Trde Restrictions nd Distortions, Note y Secretrit, www.wto.org. WTO (1999), Trde nd the Environment, Specil Report, www.wto.org. EU (2001), Eco-lel regultion, www.europ.eu.int/ comm/environment/ecolel Greker M. (2002), Eco-lels, Production Relted Externlities nd Trde, Discussion Pper No.332, Sttistics Norwy. Jffe A. B., S.R. Peterson, P.R. Portney og R.N. Stvins (1995), Environmentl Regultion nd the Competitiveness of U.S. Mnufcturing: Wht Does the Evidence Tell Us? Journl of Economic Literture, Vol. XXXIII, pp. 132-163. Körer A. (1998), Why everyody loves Flipper: the politicl economy of the U.S. dolphin-sfe lws. Europen Journl of Politicl Economy 14, p. 475-509. Miljøstyrelsen (2002), Evluering v Miljømærkekmpnjen 2001, Miljøstyrelsen, Dnmrk. Neven D. og J. F. Thisse (1990), On Qulity nd Vriety Competition, Economic Decision Mking: Gmes, Econometrics nd Optimistion, Elsevier Science Pulishers B.V. 29