Nasjonalt sykkelregnskap 2016 PER

Nasjonalt sykkelregnskap 2016 PER 31.12.2016 Foto: Knut Opeide

Foto: Knut Opeide 2

INNHOLD 1. SYKKELTRAFIKK 6 Sykkelreisenes andel av alle reiser 6 Gjennomsnittlig reiselengde 6 Transportmiddelfordeling for alle reiser 7 Begrunnelser for å sykle 7 Sykkelandeler i ulike geografiske områder 8 Utvikling av sykkelandeler i ulike aldersgrupper 9 Utvikling av sykkelandeler i tettbygde og spredtbygde kommuner 9 Andel av sykkelturene som er av ulik reiselengde 10 Gjennomsnittlig og median lengde for sykkelturer til ulike reiseformål 10 Sykkelandeler for ulike reiseformål 11 Endring i gjennomsnittlig sykkelreiselengde for ulike reiseformål 11 Sykkelandeler fordelt etter tidspunkt for reisen 12 Sykkelturer fordelt over døgnet 12 Når bruker folk sykkelen? 13 2. BYGGING OG TILRETTELEGGING 15 Nybygde anlegg på riksvegnettet 15 Gang- og sykkelanlegg langs fylkesveg 16 Gang- og sykkelanlegg på kommunal veg 16 3. DRIFT 18 Sykkelveginspeksjoner langs riksveger 18 Oppfølging av driftskontraktene for gang- og sykkelanlegg 18 4. PLANLEGGING 20 Kommuner med sykkelbyavtaler 20 Kommuner med plan for hovedsykkelvegnett 20 5. BEVILGNINGER 22 Gang- og sykkeltilrettelegging langs riksveg 22 Tilskuddsordning for økt sykkelbruk 22 Planlagte økonomiske rammer for investeringer på riksveger i Nasjonal transportplan 2014 2023 og faktisk budsjettering 22 6. TRAFIKKSIKKERHET 24 Drepte og hardt skadde syklister 24 Sykehusrapporterte ulykker med sykkel 24 Bruk av sykkelhjelm, tilstand og mål 24 Typer sykkelulykker. Ulykkeserfaringer fra sykkelbyundersøkelser 25 Ulykkeserfaringer fra sykkelbyundersøkelser 26 Syklisters trygghetsfølelse 26 7. BARNS SYKLING 28 Reisemåte til skolen fordelt etter alder 28 Hvor stor del av skoleveg som har fortau eller gang- og sykkelveg 28 Barns fritidsreiser 29 8. ANNET 31 Hvor mange har tilgang til sykkel? 31 Sykkelsalg 31 Sykkeltyveri 31 3

FORORD I Nasjonalt sykkelregnskap for 2016 kan du finne viktige fakta om arbeidet med tilrettelegging for økt sykling. Hva blir gjort og hva er resultatene så langt? Undersøkelsen baserer seg på fakta fra blant annet SSBs statistikkbank, nasjonale reisevaneundersøkelser og Statens vegvesens årsrapporter. Det ble igangsatt kontinuerlige reisevaneundersøkelser høsten 2016, men tallgrunnlaget fra 2016 er for begrenset til at det kan brukes i dette regnskapet. Vi må samle inn reisevanetall over en lengre periode før tallene kan presenteres. Vi håper at mange vil ha nytte av at tall og fakta på denne måten blir lett tilgjengelig på ett sted. Innholdet i dette regnskapet må ellers hentes fra mange forskjellige kilder. Et sykkelregnskap er et godt verktøy for å følge opp og synliggjøre innsatsen for økt sykling. Vegdirektoratet har utarbeidet en egen mal og metodikk for hvordan kommuner i Norge på tilsvarende måte kan oppsummere innsats og status. (Sykkelregnskap. Statens vegvesens rapporter Nr. 211). Dette er det tredje nasjonale sykkelregnskapet, som oppsummerer situasjonen ved utgangen av 2016. Det lages også nasjonale gåregnskap og kollektivregnskap. Oslo 1. september 2017 Anne Ogner Avdelingsdirektør By og bærekraftig mobilitet Transportavdelingen 4

Foto: Henriette Busterud 5

1. SYKKELTRAFIKK Fra og med 2016 vil reisevaneundersøkelsene være kontinuerlige. Registreringene ble igangsatt høsten 2016, og tallmaterialet for 2016 er derfor så mangelfullt at det ikke kan brukes her. Fra og med 2017 vil det være årlige oppdateringer. SYKKELREISENES ANDEL AV ALLE REISER 10 % 9 % 8 % 8 % Mål NTP 2014 2023 7 % 6 % 6, 6, 5,6 % 3 % 1 % 0 % 4, 4, 4, 4, 1985 1992 1998 2001 2005 2009 2013/14 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/2014 (TØI-rapport 1383/2014). I Nasjonal sykkelstrategi og Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 er målet en nasjonal sykkelandel på 8 prosent innen 2023. Målet var 8 % også i NTP 2010-2019 og NTP 2006-2015. GJENNOMSNITTLIG REISELENGDE 6 km 5,0 km 4 km 2 km 2,1 km 2,6 km 3,0 km 2,9 km 3,3 km 4,0 km 0 km 1985 1992 1998 2001 2005 2009 2013/14 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/2014 (TØI-rapport 1383/2014). 6

TRANSPORTMIDDELFORDELING FOR ALLE REISER Bilfører Til fots Bilpassasjer Kollektiv Sykkel MC/annet 7 % 6 % 5% 5% 1992 1998 2001 2005 2009 2013/14 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) BEGRUNNELSER FOR Å SYKLE Region vest 2016 Oslo-området 2015 Mosjon/ trening/ helse Tidsbesparende Gøy Lettvint Miljøvennlig Billig Vannskelig å parkere For å unngå kø Trendy Annet Ingen spesiell årsak 21 % 17 % 19 % 1 18 % 8 % 10 % 7 % 7% 3 % 3 % 0 % 18 % 1 3 % 29 % 49 % 53 % Kilde: Sykkelbyundersøkelse Region vest 2016 (SINTEF 2016). Sykkelbyundersøkelse Osloområdet 2015 (SINTEF 2015). Syklister ble spurt om hva som var de viktigste årsakene til at de valgte å sykle, og det var anledning til å gi inntil tre svar. 7

SYKKELANDELER I ULIKE GEOGRAFISKE OMRÅDER Region øst Hamar komune Tønsberg kommune Elverum kommune Sandefjord kommune Oslo kommune Porsgrunn/Skien Sarpsborg/Fredrikstad Lillehammer kommune Drammen kommune Bærum kommune Gjøvik kommune Øvrige kommuner i Region øst, tettbebygd Øvrige kommuner i Region øst, spredt bebygd 8 % 7 % 7 % 7 % Region sør Kristiansand kommune Øvrige kommuner i Region sør, tettbebygd Øvrige kommuner i Region sør, spredt bebygd 10 % Region vest Stavanger kommune Sandnes kommune Bergen kommune Øvrige kommuner i Region vest, tettbebygd Øvrige kommuner i Region vest, spredt bebygd 3 % 8 % Region midt Trondheim kommune Molde kommune Øvrige kommuner i Region midt, tettbebygd Øvrige kommuner i Region midt, spredt bebygd Bodø kommune 3 % 7 % 9 % Region nord Alta kommune Tromsø kommune Harstad kommune Øvrige kommuner i Region nord, tettbebygd Øvrige kommuner i Region nord, spredt bebygd 3 % Kilde: Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge (Urbanet Analyse 2016). Oversikten viser sykkelreisenes andel av alle reiser i de norske kommunene hvor minst 1000 personer besvarte spørsmålene i den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14. «Sykkeltrafikken bør minst dobles i byer og tettsteder for å kunne nå målet om 8 % sykkelandel», heter det i Nasjonal sykkelstrategi 2014-2023. 8

UTVIKLING AV SYKKELANDELER I ULIKE ALDERSGRUPPER 13 17 år 18 24 år 25 34 år 2 2 2 20 % 20 % 20 % 1 1 1 10 % 10 % 10 % 0 % 2013/14 2009 2005 2001 1998 1991/92 0 % 2013/14 2009 2005 2001 1998 1991/92 0 % 2013/14 2009 2005 2001 1998 1991/92 35 54 år 55 66 år 67 år og eldre 2 2 2 20 % 20 % 20 % 1 1 1 10 % 10 % 10 % 0 % 2013/14 2009 2005 2001 1998 1991/92 0 % 2013/14 2009 2005 2001 1998 1991/92 0 % 2013/14 2009 2005 2001 1998 1991/92 Kilde: Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge (Urbanet Analyse 2016). Figuren er basert på tall fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene i perioden 1991/92-2013/14. UTVIKLING AV SYKKELANDELER I TETTBYGDE OG SPREDTBYGDE KOMMUNER Tettbygde kommuner Spredtbygde kommuner 6 % 3 % 5, 4,6 % 4, 4,0 % 5,3 % 5, 3,7 % 4,1 % 5,1 % 3, 1 % 0 % 1998 2001 2005 2009 2013 Kilde: Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge (Urbanet Analyse 2016). Figuren er basert på tall fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene i perioden 1991/92-2013/14. 9

ANDEL AV SYKKELTURENE SOM ER AV ULIK REISE- LENGDE 50 % 40 % 4 30 % 20 % 18 % 18 % 10 % 13 % 9 % 0 % < 1 km 1 2,9 km 3 4,9 km 5 9,9 km > 10 km Kilde: Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge (Urbanet Analyse 2016). Figuren er basert på tall fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14. GJENNOMSNITTLIG OG MEDIAN LENGDE (KM) FOR SYKKELTURER TIL ULIKE REISEFORMÅL Gjennomsnitt Median Totalt Arbeid Skole/studie Tjeneste Handle/service Følge/omsorg Besøk 2 3 2,1 2 2,6 2 1,9 1 2,1 1 2,4 1,5 4,1 4,4 Tur/trening 6 Øvrig fritid/ferie 3,5 2 0 km 5 km 10 km 12,3 Kilde: Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge (Urbanet Analyse 2016). Figuren er basert på tall fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14. 10

SYKKELANDELER FOR ULIKE REISEFORMÅL Til fots Sykkel Bilfører Bilpassasjer Kollektivt Fritid og besøk 33 % 41 % 1 8 % Omsorg 11 % 80 % Innkjøp 21 % 3 % 61 % 9 % Skole 31 % 10 % 11 % 8 % 37 % Arbeid 11 % 7 % 6 3 % 16 % Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (TØI-rapport 1383/2014) ENDRING I GJENNOMSNITTLIG SYKKELREISELENGDE FOR ULIKE REISEFORMÅL Fritid Arbeid Besøk Følge/omsorg Handel/service 8 km 7,2 7,5 6 km 5,7 5,0 4,5 4,3 4,4 4 km 3,4 3,7 3,1 3,7 2 km 3,1 2,0 1,6 2,0 1,9 1,9 1,7 2,4 1,8 1,5 2,5 1,6 1,5 2,4 2,1 1,9 0 km 1991/92 1998 2001 2005 2009 2013/14 Kilde: Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge (Urbanet Analyse 2016). Figuren er basert på tall fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene i perioden 1991/92-2013/14. 11

SYKKELANDELER FORDELT ETTER TIDSPUNKT FOR REISEN Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 3 % Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 3 % 3 % 7 % 7 % 7 % 7 % 6 % Kilde: Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge (Urbanet Analyse 2016). Figuren er basert på tall fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14. Hvor stor andel av alle reiser som foretas med sykkel varierer mye gjennom året, med høyest andel i sommermånedene. Samlet for månedene desember, januar, februar og mars har sykkelreisenes andel av alle reiser økt fra 1,1 i 2009 til 2,1 i 2013/14. SYKKELTURER FORDELT OVER DØGNET Sykkelturer Alle turer 1 10 % 8 % 6 % 0 % 24 0600 0600 0700 0800 0900 1000 1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900 2000 2100 2200 2300 Kilde: Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge (Urbanet Analyse 2016). Figuren er basert på tall fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14. 12

NÅR BRUKER FOLK SYKKELEN? Vår Sommer Høst Vinter Region vest 2016 76 % 96 % 5 2 Osloområdet 2015 68 % 98 % 56 % 9 % Region sør 2015 69 % 97 % 56 % 13 % Region øst 2014 63 % 98 % 50 % 9 % Kilder: Sykkelbyundersøkelse Region vest 2016 (SINTEF 2016). Sykkelbyundersøkelse Osloområdet 2015 (SINTEF 2015). Sykkelbyundersøkelse Region sør 2015 (SINTEF 2015). Sykkelbyundersøkelse Region øst 2014 ( SINTEF 2014). Spørsmålet ble besvart av de som allerede hadde svart at de hadde syklet det siste året. 13

Foto: Knut Opeide 14

2. BYGGING OG TILRETTELEGGING NYBYGDE ANLEGG PÅ RIKSVEGNETTET År: 2012 2013 2014 2015 2016 Antall km tilrettelagt for gående og syklende i byer og tettsteder (riksveg) 6 km 12,7 km 8 km 13,5 km 4,1 km År: 2012 2013 2014 2015 2016 Antall km tilretttelagt for gående og syklister totalt (riksveg) 37 km 41 km 68,1 km 37,1 km 41,4 km Kilde: Statens vegvesens årsrapporter 2012, 2013, 2014, 2015 og 2016. Antall km tilrettelagt for gående og syklister i byer og tettsteder (riksveg) Antall km tilrettelagt for gående og syklister totalt (riksveg) Forventet utvikling i handlingsprogrammet 2014 2017 Tilrettelagt 2014 2016 Prosentvis oppfylleslesgrad etter 3 år 47 km 25,5 km 54, 175 km 146,5 km 83,7 % I Nasjonal transportplan 2014-2023 er det lagt opp til at det skal bygges omtrent 750 km gang- og sykkelanlegg langs riksveg i tiårsperioden. Av dette skal 240 km inngå i det sammenhengende sykkelvegnettet i byer og tettsteder. 15

GANG- OG SYKKELANLEGG LANGS FYLKESVEG År: 2014 2015 2016 Status totalt 2 114 km* 2 330 km* 2 462 km* Antall km tilrettelagt for gående og/ eller syklende siste år som følge av fylkeskommunal investering *Kilde: Nasjonal vegdatabank **Kilde: SSB Statistikkbanken 61,2 km** 79,2 km** 67,2 km** Antall km tilrettelagt for gående og syklister totalt Forventet utvikling i handlingsprogrammet 2014-2017 Tilrettelagt 2014 16 Prosentvis oppfyllelsesgrad etter 3 år 250 km 208 km 83, GANG- OG SYKKELANLEGG PÅ KOMMUNAL VEG År: 2013 2014 2015 2016 Antall kilometer gang- og sykkelveg som er kommunalt ansvar Kilde: Nasjonal vegdatabank (NVDB). 3 209 km 3 488 km 3 919 km 4 293 km Dataene er hentet ut på samme tidspunkt for hvert år (31.12). Differansen mellom 2016 og 2015 er 374 km. Denne endringen er ikke kun nybygging av veg, men inkluderer også omklassifisering av veg (for eksempel at fylkesveg har blitt kommunal veg). 16

3. DRIFT SYKKELVEGINSPEKSJONER LANGS RIKSVEGER 2012 2013 2014 2015 2016 32,4 km 11,8 km 82,0 km 81,0 km 114,0 km 126,0 km 122,7 km 130,9 km 179,2 km 0 km 50 km 100 km 150 km 200 km 233,5 km = Antall km sykkelruter inspisert = Antall km sykkelruter langs riksveg som er langs riksveg inneværende år inspisert og forbedret inneværende år Kilde: Statens vegvesens årsrapporter 2012, 2013, 2014, 2015 og 2016. Sykkelveginspeksjoner skal gjennomføres for alle sykkelruter langs riksvegnettet innen utløpet av 2019. Ved utgangen av 2016 er 60,3 % av sykkelanleggene inspisert og 36, utbedret. Ved utgangen av 2016 var det 1 476 km sykkelanlegg langs riksvegnettet. OPPFØLGING AV DRIFTSKONTRAKTENE FOR GANG- OG SYKKELANLEGG 2013 2014 2015 2016 Antall gjennomførte kontroller 3 080 3 638 3 753 4 737 Antall mangler 35 30 77 61 Kilde: Statens vegvesens årsrapporter 2013, 2014, 2015 og 2016. 18

Foto: Henriette Busterud 19

4. PLANLEGGING KOMMUNER MED SYKKELBYAVTALER Antall byer/tettsteder som har inngått forpliktende avtaler om konsentrert innsats for økt sykkeltrafikk i dette året Antall byer/tettsteder med gjeldende avtale 13 15 8 5 2013 2014 2015 2016 17 27 28 Kilde: Statens vegvesen årsrapporter 2013, 2014, 2015 og 2016. 27 En sykkelbyavtale er et samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og Statens vegvesen om å i en gitt periode satse ekstra på tilrettelegging for økt sykkeltrafikk. Avtaleperioden går over fire år og kan forlenges hvis det lages en ny avtale. Det varierer fra kontrakt til kontrakt hva som skal gjøres. Men for å få en sykkelbyavtale må kommunen ha en vedtatt plan for hovedsykkelvegnett. KOMMUNER MED PLAN FOR HOVEDSYKKELVEGNETT 200 150 100 50 46 64 71 73 84 108 136 163 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 20

5. BEVILGNINGER GANG- OG SYKKELTILRETTELEGGING LANGS RIKSVEG År: 2013 2014 2015 2016 2017 Tiltak for gående og syklende Ekstern finansiering (bompenger) lagt til grunn Totalt 427,9 mill. kr 156 mill. kr 583,9 mill. kr 441 mill. kr 150 mill. kr 591 mill. kr 386 mill. kr 145 mill. kr 531 mill. kr 600 mill. kr 220 mill. kr 880 mill. kr Kilde: Statsbudsjettet for budsjettårene 2013, 2014, 2015, 2016 og 2017. 477 mill. kr 191 mill. kr 668 mill. kr I Nasjonal transportplan 2014-2023 ble det lagt opp til at det i snitt for tiårsperioden årlig skulle bevilges 821 millioner (2013-kroner). Handlingsprogrammet til Statens vegvesen for 2014-2017 legger til grunn 580 millioner i årlig gjennomsnitt for årene 2014-2017 og deretter en opptrapping til 821 millioner kroner i årlig snitt for årene 2017-2023. TILSKUDDSORDNING FOR ØKT SYKKELBRUK År: 2014 2015 2016 2017 Tilskudd for gang- og sykkelveger 10 mill. kr 85 mill. kr 162,5 mill. kr 123 mill. kr Kilde: Statsbudsjettet 2014, 2015, 2016 og 2017. Stortinget vedtok i 2014 opprettelsen av en ny tilskuddsordning for økt sykkelbruk. Alle kommuner og fylkeskommuner kan søke om statlig tilskudd til 50 % finansiering av tiltak for syklende. PLANLAGTE ØKONOMISKE RAMMER FOR INVESTERINGER PÅ RIKSVEGER I NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014 2023 OG FAKTISK BUDSJETTERING Tiltak for syklende og gående Planlagt årlig gjennomsnitt 2014-2017 Faktisk årlig budsjettering, gjennomsnitt 2014-2017 580 mill. kr 667,5 mill. kroner * Summene er oppgitt i 2013-kroner. De totale rammene for sykkel og gange i Nasjonal transportplan er 8,2 milliarder kroner inkl. mva. Handlingsprogrammet til Statens vegvesen for 2014-2017 legger til grunn om lag 2 380 millioner kroner i statlige midler til tilrettelegging for gående og syklende i perioden. I tillegg er det lagt til grunn om lag 700 mill. kr i annen finansiering, hovedsakelig bompengefinansiering. 22

6. TRAFIKKSIKKERHET DREPTE OG HARDT SKADDE SYKLISTER År: 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Antall drepte syklister 7 10 9 5 12 12 10 12 5 12 Antall hardt skadde syklister 60 62 62 54 55 58 82 74 87 82 Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Statistikken er hentet fra SSB og omfatter ulykker som er meldt til politiet. Dødsfall som inntreffer inntil 30 dager etter ulykkesdato er tatt med i statistikken, mens selvmordsaker og ulykker som skyldes illebefinnende ikke blir medregnet (ssb.no). SYKEHUSRAPPORTERTE ULYKKER MED SYKKEL År: 2012 2013 2014 2015 2016 Antall 597 945 1 121 2 954 3 533 Kilde: Helsedirektoratets pasientregister 2012, 2013, 2014, 2015 og 2016. De eldste tallene kommer fra et lite antall helsevirksomheter. Antallet rapporteringspliktige enheter som har rapportert dataene sine til Norsk pasientregister (NPR) øker fra år til år. BRUK AV SYKKELHJELM, TILSTAND OG MÅL Barn under 12 år 100 % 80 % 60 % 40 % 90 % Mål for 2018 62,9 % 64, 71, 75,0 % 79,1 % 73,0 % 72,8 % 75, 76,7 % 86,6 % 20 % 0 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 24

Alle over 12 år 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 60 % Mål for 2018 31,8 % 38,1 % 35,1 % 40, 45, 48,9 % 47, 52,0 % 49,3 % 56,1 % 0 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Kilde: Trafikksikkerhetsutviklingen 2015. Oppfølging av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 TYPER SYKKELULYKKER. ULYKKESERFARINGER FRA SYKKELBYUNDERSØKELSER Region vest 2016 Osloområdet 2015 Region sør 2015 Region øst 2014 Velt 56 % 47 % 50 % 5 Utforkjøring 8 % 10 % Kollisjon med fotgjenger Kollisjon med syklist 6 % 1 % 1 % 1 10 % 8 % Kollisjon med bil 1 19 % 17 % 16 % Andre ulykker 10 % 1 16 % 13 % Kilder: Sykkelbyundersøkelse Region vest 2016, (SINTEF 2016). Sykkelbyundersøkelse Osloområdet 2015 (SINTEF 2015). Sykkelbyundersøkelse Region sør 2015 (SINTEF 2015). Sykkelbyundersøkelse Region øst 2014 (SINTEF 2014). Alle respondentene i sykkelbyundersøkelsene ble spurt om de hadde blitt utsatt for en ulykke som syklist i løpet av de to siste årene. De som svarte bekreftende, anga ulykkesårsaken. 25

HVOR SKJEDDE SYKKELULYKKENE? ULYKKESERFARINGER FRA SYKKELBYUNDERSØKELSER Gang- og sykkelveg Region vest 2016 Osloområdet 2015 Region sør 2015 Region øst 2014 39 % 30 % 40 % 3 Fortau 20 % 17 % 18 % 19 % Veg 41 % 53 % 4 46 % Kilder: Sykkelbyundersøkelse Region vest 2016, (SINTEF 2016). Sykkelbyundersøkelse Osloområdet 2015 (SINTEF 2015). Sykkelbyundersøkelse Region sør 2015 (SINTEF 2015). Sykkelbyundersøkelse Region øst 2014 (SINTEF 2014). Alle respondentene i sykkelbyundersøkelsene ble spurt om de hadde blitt utsatt for en ulykke som syklist i løpet av de to siste årene. De som svarte bekreftende, anga hvor ulykken hadde skjedd. SYKLISTERS TRYGGHETSFØLELSE Region vest 2016 Osloområdet 2015 Region sør 2015 Region øst 2014 Svært trygg 4 30 % 5 49 % Ganske trygg 40 % 43 % 36 % 39 % Verken trygg eller utrygg 11 % 13 % 6 % 7 % Ganske utrygg 11 % 3 % Svært utrygg 1 % Kilder: Sykkelbyundersøkelse Region vest 2016, (SINTEF 2016). Sykkelbyundersøkelse Osloområdet 2015 (SINTEF 2015). Sykkelbyundersøkelse Region sør 2015 (SINTEF 2015). Sykkelbyundersøkelse Region øst 2014 (SINTEF 2014). De som hadde syklet på registreringsdagen fikk spørsmål om hvor trygge eller utrygge de følte seg som syklist på hver av strekningene de hadde syklet. 26

Foto: Kjellaug Fredrikke Fuglem 27

7. BARNS SYKLING REISEMÅTE TIL SKOLEN FORDELT ETTER ALDER Til fots Sykkel Kollektivt Bil 46 % 37 % 2 21 % 11 % 9 % 13 % 11 % 1 9 % 18 % 1 6 % 1 27 % 2 18 % 18 % 20 % 3 40 % 57 % 58 % 51 % 51 % 51 % 1. klasse 2. klasse 3. klasse 4. klasse 5. klasse 6. klasse 7. klasse Kilde: Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/2014 (TØI-rapport 1413/2015) HVOR STOR DEL AV SKOLEVEG SOM HAR FORTAU ELLER GANG- OG SYKKELVEG 2005 2013/2014 30 % 20 % 10 % 31 % 27 % 2 30 % 1 11 % 16 % 17 % 20 % 11 % 0 % Hele Nesten hele Ca. halvparten En liten del Ingen del Kilde: Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/2014 (TØI-rapport 1413/2015) Barn som bor i de fire største byene har oftere fortau, gang- og sykkelveg eller 30 km/t fartsgrense, enn barn i mindre byer, tettsteder og spredtbygde områder. De som har kort veg til skolen, har oftere fortau, gang- og sykkelveg eller strekning med 30 km/t fartsgrense, enn barn med lengre skoleveg. 28

BARNS FRITIDSREISER Til fots Sykkel Kollektivt Bil Annet 1 % 1 % 1 % 6 5 67 % 68 % 48 % 4 73 % 78 % Musikk 2005 10 % 2 Musikk 2013/14 10 % 30 % Sport 2005 16 % 1 Sport 2013/14 16 % 1 Fritidsklubb 2005 18 % 3 Fritidsklubb 2013/14 1 40 % Andre akt. 2005 9 % 16 % Andre akt. 2013/14 13 % Kilde: Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/2014 (TØI-rapport 1413/2015) Barn i alderen 6-12 år og foreldrene deres ble spurt om hvordan barna reiser til fritidsaktiviteter. Reiseavstand har mye å si. Det er flere som går og sykler til fritidsklubb i nærområdet enn til andre organiserte aktiviteter. 29

8. ANNET HVOR MANGE HAR TILGANG TIL SYKKEL? År: 1985 1992 1998 2001 2005 2009 2013/14 Tilgang 77 % (3) 78 % (3) 80 % (3) 76 % (2) 76 % (2) 77 % (1) 75% (1) Kilde: (1) Den nasjonale reisevaneundersøkelsen (3) RVU 1998, (2) RVU 2005, (RVU 2013/14). SYKKELSALG År: 2012 2013 2014 2015 2016 Totalt sykkelsalg 370 000 380 000 410 000 410 000 400 000 Elsykkel 2 000 5 000 10 000 20 000 40 000 Terreng 154 560 145 640 140 000 130 000 110 000 Racer 18 400 15 040 20 000 25 000 25 000 Hybrid 95 680 101 520 110 000 110 000 100 000 Barnesykkel 88 320 101 520 115 000 110 000 110 000 Classic 11 040 11 280 15 000 15 000 15 000 Kilde: Norsk sportsbransjeforening Det finnes ikke nøyaktig statistikk på salget av sykler i Norge. Tallene er Sportsbransjens anslag og inkluderer trehjulssykler og elsykler. SYKKELTYVERI År: 2012 2013 2014 2015 2016 Politianmeldte sykkeltyverier Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) 15 360 16 498 18 328 16 579 15 024 31

Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegdirektoratet Publikasjonsekspedisjonen Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Tlf. (+47 915) 02030 publvd@vegvesen.no vegvesen.no 17-0848 visuell.kommunikasjon@vegvesen.no Trygt fram sammen