Strategisk plan for Eidsvåg skole

Like dokumenter
Strategisk plan for Eidsvåg skole

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Horten videregående skole Utviklingsplan

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Kvalitetsstandarder for kvalitetsoppfølging 2013

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen

Plan for språkstimulering og lesing Greverud skole

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer:

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Virksomhetsplan Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember

Ekstern vurdering i Nearegionen

Plan for kvalitetsutvikling i skoler og barnehager i Vest-Finnmark

Innhold. Vedlegg

TILSTANDSRAPPORT FOR SJØSKOGEN SKOLE 2016

STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

Skolens strategiske plan

Strategisk plan Midtun skole «Sammen for kvalitet»

STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN

Ca halvparten av skolene skal ha heldagsmøte i 2016, det er de skolene som hadde halvdagsmøte i 2015.

Jobbe i barnehage 3 timer annenhver uke Logg etter hvert besøk

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Veileder til arbeid med årsplanen

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

Årsplanens grunnlag. Kidsa barnehager pedagogiske plattform. Kidsa barnehager pedagogiske grunnsyn. Barnehagens mål. Barnehagens egenart

Standard for sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø

Kartlegging av kommunikasjonsarbeid i kommunesektoren

Pedagogisk utviklingsplan for Moelv ungdomsskole og

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Tiltakskjedemodellen - skole

regning Fagplan for som grunnleggende ferdighet

ÅRSPLAN FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 2014 og 2015

Vuku oppvekstsenter Vuku 18/8-2014

KRONSTAD SKOLE STRATEGISK PLAN SKOLEÅRENE På Kronstad skole er hvert barn en unik ressurs i et kunnskapsrikt og inkluderende fellesskap.

Kompetanseplan for barnehager, skoler og PPT

PEDAGOGISK PLAN FOR BARNEHAGENE I DRANGEDAL KOMMUNE

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

Strategiplan for Vadmyra skole

Klasseledelse ved Myklerud skole og SFO. VISJON FOR MYKLERUD SKOLE: Trygghet, trivsel, omsorg og utvikling for liten og stor.

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

Regional planlegging og nytten av et godt planprogram. Linda Duffy, Østfold fylkeskommune Nasjonal vannmiljøkonferanse, 27.

IKT-Strategi og handlingsplan For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

Strategisk plan for Haukås skole «Læring for fremtiden»

Handlingsplan med budsjett for Hå kommune

Strategisk plan Garnes skule

ÅRSPLAN KAPTEINLØKKA SAKOMBA BARNEHAGE

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

Årsrapport BOLYST

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

Slik skal planarbeidet gjøres! Planprogram

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING

Samfunnsviternes fagforening (Samfunnsviterne) Strategi- og måldokument for perioden

Jakten på tidstyvene i Asker

Saksbehandler: skolefaglig rådgiver Jan Woie. Plan for kvalitet i SFO - Lunner kommune. Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

1 Om forvaltningsrevisjon

Aktivitet Hensikt Oppgaver Resultat Ansvarlig

Hauknes skole. Plan for kvalitetsutvikling Oktober Innhold: Side 1 Forside. Side 2 Skolen / visjon. Side 3 Grunnleggende ferdigheter

Årsplan MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. o

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER

Innledning Presentasjon av Kvamstykket barnehage Informasjon og samarbeid... 5

Læring og livsmestring

Transkript:

Strategisk plan fr Eidsvåg skle 2012 2016 Sist revidert 04.10.2015

1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG Sklens verdigrunnlag bygger på Bergen kmmune sine verdier; Kmpetanse, Åpenhet, Pålitelighet g Samfunnsengasjement. Sklens strategiske plan bygger på mål g intensjner i Kunnskapsløftet g andre nasjnale g kmmunale føringer sm mhandler kvalitetsutvikling i grunnsklen. «Sammen fr kvalitet» 2012-2016 legger føringer fr hvilke satsingsmråder sklen vil vektlegge i periden. Planen bygger gså på tidligere tiltak sm sklen ønsker å videreføre, samt tilbakemeldinger etter fagppfølging. Sklens visjn Eidsvåg skle- sammen fr læring Våre verdier E engasjement - Vi viser engasjement fr læring I - inkludering - Vi inkluderer alle i felleskapet D deltakelse - Vi bidrar til et gdt læringsmiljø S samhandling - Vi jbber sammen fr å nå målene våre V vekst - Vi er i stadig utvikling Å åpenhet - Vi er gde på skle-hjem samarbeid G glede - Vi har fkus på trivsel g glede 2

Sklens læringssyn Alle har et ibende ptensiale til å lære. Vi vil gi våre elever muligheter til å utvikle sine persnlige evner, individuelt g i samarbeid med andre. Vi vil at våre elever mtiveres gjennm pplevelse av mestring g tr på at innsats nytter. Slik ønsker vi at læringsmiljøet skal være Læringsmiljøet skal være preget av gd faglig kmpetanse, fellesskap, støtte, tydelig klasseledelse g gd vurderingspraksis. Et gdt læringsmiljø preges av tleranse, inkludering, samhandling, mestring g glede. 3

2. SKOLENS ARBEID MED ELEVENES FAGLIGE OG SOSIALE KOMPETANSE Eidsvåg skle frplikter seg til å følge føringene gitt av Utdanningsdirektratet g Fagavdeling fr skle g barnehage i Bergen kmmune, g skal ha et spesielt fkus på Bergen kmmune sine satsingsmråder: Lesing, regning, kmmunikasjn. Verktøy fr å nå målene er klasseledelse, vurdering, ssial kmpetanse, psykssialt læringsmiljø, pedaggisk ledelse g sklen sm lærende rganisasjn. Strategi fr å utvikle elevenes faglige kmpetanse innenfr kmmunens utviklingsmråder. 2.1. Skriving (nytt 2015-2016) Å kunne skrive sm grunnleggende ferdighet Hva er å kunne skrive?(fra Udir) Å kunne skrive vil si å kunne ytre seg frståelig g på en hensiktsmessig måte m ulike emner g å kmmunisere med andre. Skriving er gså et redskap fr å utvikle egne tanker g egen læring. Fr å kunne skrive frståelig g hensiktsmessig må ulike delferdigheter utvikles g samrdnes. Dette innebærer å være i stand til å planlegge, utfrme g bearbeide tekster sm er tilpasset innhldet g frmålet med skrivingen. Utviklingen av skriveferdigheter gjør det mulig å gå inn i ulike skriverller i kunnskapssamfunnet. Å utvikle skriveferdigheter er en frutsetning fr livslang læring g fr å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk g reflektert måte. Eleven møter skriving i de fleste fag pplever sammenhengen mellm lesing g skriving pplever at skriving er viktig redskap fr læring Hvedmål: Gd skrivekmpetanse i samsvar med egne evner. Med gd skrivekmpetanse mener vi at elevene skal kunne: Sette knkrete mål fr egen skriveutvikling Synliggjøre egne frkunnskaper 4

Sklen deltar i skriveprgrammet SpråkDigg i regi av skrivesenteret f..m. høsten 2015. Fkus på å se lesing g skriving sm parallelle prsesser. Fkus på skriving sm grunnleggende ferdighet i utviklingstid, på avdelingsmøter g trinntid. 2.2 Lesing: Lesing er en ferdighet sm er basis fr læring, kmmunikasjn g deltakelse, g er den viktigste av alle ferdigheter i grunnsklen. Standard fr lesing sm grunnleggende ferdighet Sklen legger til rette fr g arbeider systematisk med en felles frståelse fr lesing basert på LK06, kmmunens fagplan g sklens plan å synliggjøre lesing sm grunnleggende ferdighet i sklens praksis i alle fag på alle trinn sammenheng mellm elevenes leseutvikling g læring i alle fag felles kmpetanseutvikling m lesing i persnalet digitale ferdigheter sm støtte fr lesepplæringen analyse g ppfølging av resultater: kartlegging i leseferdighet. Sklen legger frem prfil fr gruppene. nasjnale prøver i lesing andre bservasjns- g kartleggingssystemer sm sklen bruker Læringsarbeidet i lesing preges av nysgjerrighet, pplevelser, refleksjn g mestring Læringsarbeidet bidrar til utvikling av læringsstrategier gjennm rientering mt elevens læringsmål med utgangspunkt i elevens erfaringer g førfrståelse gjennm arbeid med kding gjennm utvikling av rdfrråd 5

gjennm arbeid med lesefrståelse ved bruk av lesing i praktiske, varierte g relevante sammenhenger Eleven møter lesing i alle fag pplever at lesing innebærer å frberede, utføre g bearbeide å finne å tlke g sammenhlde å reflektere g vurdere Fra Udir sitt rammeverk fr grunnleggende ferdigheter Hvedmål: Gd lesekmpetanse i samsvar med egne evner. Med gd lesekmpetanse mener vi at elevene skal kunne: Sette knkrete mål fr egen lesing g velge strategi Synliggjøre egne frkunnskaper Avkde Utvide rdfrråd. Gjøre nye rd til egne Lese med frståelse Reflektere ver egne lesestrategier (metakgnisjn) 6

Bruk av LeseLs; Kmpetanseheving fr persnalet, bservasjn av elevenes leseutvikling fra 1. til 10.trinn, g individuell tilpasning av lesepplæringen Aktiv bruk av leseutviklingsplanen Fkus på lesing i alle fag. Alle lærere er leselærere Kartlegging- g ppfølgingsrutiner Samarbeid skle- hjem Bruk av IKT sm verktøy 2.3 Realfag med særlig fkus på regning sm grunnleggende ferdighet: Regning er grunnleggende fr læring i alle andre fag g vil være selve frutsetningen fr å tilnærme seg enkelte emner. Standard fr regning sm grunnleggende ferdighet Sklen legger til rette fr g arbeider systematisk med en felles frståelse fr regning basert på LK06 g kmmunens fagplan å synliggjøre regning sm grunnleggende ferdighet i sklens praksis i alle fag på alle trinn sammenheng mellm elevenes regneutvikling g læring i alle fag felles kmpetanseutvikling m regning i persnalet digitale ferdigheter sm støtte fr regnepplæringen analyse g ppfølging av resultater kartlegging i tallfrståelse g regneferdighet. Sklen legger frem prfil fr gruppene. nasjnale prøver i regning andre bservasjns- g kartleggingssystemer sm sklen bruker Læringsarbeidet i regning preges av nysgjerrighet, pplevelser, refleksjn g mestring. Læringsarbeidet bidrar til utvikling av læringsstrategier: gjennm rientering mt elevens læringsmål 7

med utgangspunkt i elevens erfaringer g førfrståelse gjennm avklaring, bearbeiding g bruk av symbler g begreper gjennm elevens frståelse g frklaringer i møte med prblemstillinger ved bruk av regning i praktiske, varierte g relevante sammenhenger Eleven møter regning i alle fag pplever at regning innebærer å gjenkjenne g beskrive å bruke g bearbeide å kmmunisere å reflektere g vurdere Fra Udir sitt rammeverk fr grunnleggende ferdigheter Hvedmål: Gd regnekmpetanse i samsvar med egne evner Elevene skal utvikle nysgjerrighet gjennm bservasjn, refleksjn g mestring Med gde regneferdigheter g gd tallfrståelse mener vi at elevene skal kunne: Å kunne kmmunisere, resnnere lgisk, argumentere, presentere, mdellere, analysere g løse prblemer av ulike slag. Veksle mellm å arbeide med frståelse, anvendelse g ferdighetstrening Frstå g bruke symbler, frmler g begreper Frstå g anvende regneperasjnene med hvedvekt på de fire regneartene. Undervisningen skal ta utgangspunkt i det elevene kan Variert undervisning i frhld til arbeidsmetder, tilnærminger g innhld Knkretisering av matematikkundervisningen 8

Bruk av IKT sm verktøy Kmpetanseheving i persnalet Systematisk kartlegging g ppfølging gjennm bruk av «Alle teller», nasjnale prøver g nrmerte kartleggingsprøver Undervisningen følger en helhetlig plan fra 1. til 10.trinn med fkus på NORM g legger vekt på praktiske øvelser gjennm frsøk g eksperimenter, g aktiv bruk av utemiljøet Systematisk bservasjn av regneferdigheter gjennm bruk av «Regnebyen» fra høsten 2015 9

2.4. Kmmunikasjn: Kmmunikasjn er all kntakt mellm mennesker. Hvedmål: Gdt samarbeid mellm skle g hjem, hvr de grunnleggende ferdighetene er naturlige verktøy i samarbeidet. Velge ulike infrmasjnskanaler i samarbeidet mellm skle g hjem. Bruke hjemmesiden, e-pst g infrmasjnsrubrikken på ukeplanen sm infrmasjnskanal. Freldretilgang på itslearning Bruke itslearning sm et verktøy fr å fremme samarbeid fr læring SMS-varsling til fresatte Hvedmål Kunne tilby nye språkfag i tråd med samfunnsutviklingen Gi tilbud m kinesisk eller japansk Kmpetanseheving/selektiv rekruttering i frhld til nytt språkfag Tilby språkfag på mellmtrinnet 10

3 VERKTØY FOR MÅLOPPNÅELSE AV SATSNINGSOMRÅDENE Klasseledelse Sklevandring med fkus på klasseledelse Sklevandring med fkus på LeseLs; rganisering g bservasjn Vurdering Fkus på vurdering fr læring Ekstern/intern kmpetanseheving Tilstrebe lik vurderingspraksis fra 1. til 10. trinn Vurdering med utgangspunkt i prinsippene fra LeseLs Ssial kmpetanse g psykssialt læringsmiljø Olweus fra høsten 2013 Ssial handlingsplan Pedaggisk ledelse Tett på Faglig ppfølging g utvikling Sklen sm lærende rganisasjn Kntinuerlig kvalitetsutvikling Lærende møter Kmpetanseheving g deling 11

4 SKOLENS EGNE PRIORITERTE UTVIKLINGSOMRÅDER Elevenes læring Hvedmål Elevene er bevisste egen læringsprsess g prgresjn Elevene kan snakke m egen læring g prgresjn Elevene har gd egenvurderingskmpetanse ved å kunne uttrykke: «Hvr de er» «Hvr de skal» «Hvrdan de skal kmme seg dit» Skape et felles språk på sklen fr å kunne snakke m læring g prgresjn på alle nivå Sette fkus på å snakke m læring g prgresjn på alle nivå, i klassermmet, på utviklingssamtaler, på trinnmøter, på avdelingsmøter g i utviklingstid. Undersøkelse på itslearing fr elever 4.-10.trinn m læring, tilbakemelding, uthldenhet g strategier fr håndtere utfrdringer fr å kartlegge hvr man er g fr å kunne se prgresjn i egen rganisasjn.i frhld til bl.a metakgnitivitet hs elevene. Digital kmpetanse: Hvedmål: Elevene skal være kmpetente brukere av digitale verktøy. Med kmpetente brukere mener vi at elevene kan: Nettvett Kildekritikk Strategisk valg av verktøy g utnyttelse av mulighetene de gir En helhetlig plan fra 1. til 10.trinn 12

Implementering av planen Digitale ferdigheter er en naturlig del av den faglige pplæringen Kmpetanseheving i persnalet 5 EVALUERING AV STRATEGISK PLAN Eidsvåg skle sin strategiske plan skal evalueres årlig i frbindelse med sklens tiltaksplan. 13