Folkemøte kommunereform. 23.10.2014
Bakgrunn Kommunereformen ble behandlet i Stortinget 18. juni (Kommuneproposisjonen 2015, Innst. 300S 2013 2014) Bred politisk tilslutning (Statsrådens ord). Regjering og Storting mener at dagens kommuner er for små til å greie dagens oppgaver. 50 år siden sist: - Endring i befolkningsstruktur (bosettingsmønster, demografi) - Endret næringsstruktur - Nye oppgaver har kommet - Bedre kommunikasjon (veger og IKT) skaper nye muligheter Regjeringen ønsker å satse på kommunesektoren, fortsatt desentralisering av makt og flere oppgaver til kommunene på bekostning av fylkeskommune og stat. 2
Mål med reformen 3 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati
Overordnede rammer Fra et nasjonalt perspektiv består kommunereformen av fire deler: Oppgaver; det sees på mulighetene for desentralisering av oppgaver fra fylkeskommunen, fra regional statsforvaltning og interkommunale oppgaver. Struktur; det er både kommune- og fylkesinndelingen som er til diskusjon, men også inndelingen av statsforvaltningen. Styring; de sees både på modeller / regelverk for intern organisering / styring av kommuner, det sees på lovregulering av oppgaver til fylkeskommuner / staten / hovedstaden, det sees på prinsippene for statlig styring av kommunene og det sees på rammene for styring av kommunal forvaltning (kommunelov, særlover). Finansiering; det blir sett på finansiering av kommunene, inntektssystemet skal gjennomgås i 2017 og det er lagt inn flere virkemidler for omstilling / kompensasjon i selve reformgjennomføringen. 4
Kriterier kommuner 5 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet
Kriterier stat 6 1. Bred oppgaveportefølje 2. Statlig rammestyring
Kommunestruktur 7
Kommunestyrets vedtak 8 1. Hemne kommune forholder seg proaktivt til Stortingets vedtak om endret kommunestruktur ved å sette i gang nødvendige prosesser internt og i forhold til nabokommuner. 2. Rådmannen får fullmakt til å være kontaktperson opp mot Fylkesmannen og KS. 3. Det avholdes informasjonsmøte ovenfor innbyggerne i løpet av oktober. 4. Kommunestyret slutter seg til ordførerens strategi med å avklare hva aktuelle nabokommuner tenker i forbindelse med kommunereformen.
Kommunestyrets vedtak (forts) 9 5. Kommunestyret oppnevner formannskapet utvidet med representasjon av alle partier i kommunestyret som prosjektgruppe. De får i oppdrag å organisere et bredt forankret prosjekt. Prosjektet skal organisere temamøter og informasjonsmøter som skal drive fram prosessen fram mot avklaring av retningsvalg til kommunestyret i februar 2015. Målgrupper er innbyggerne, næringsliv, barn og unge og lag og organisasjoner. Nytt mandat gis i egen sak i kommunestyret i februar. Orientering til kommunestyret settes opp som fast sak på hvert møte framover. 6. Kommunestyret gir følgende uprioriterte retningsvalg framover Halsa Aure, Snillfjord og Hemne Frøya, Hitra, Snillfjord, Hemne, Halsa, Aure og Smøla Hemne, Orkdal, Agdenes, Skaun, Meldal, Rindal og Snillfjord 7. Rådmannen bes om å starte opp prosessen med å forberede administrasjonen på en eventuell sammenslåing.
Videre framdrift Ekspertutvalgets rapport 1. desember - oppgaver Innbyggerdialog / folkemøter i Hemne: 13.01. - barn og unge 20.01. - næringsliv 03.02. - lag og foreninger 10.02. - innbyggere/folkemøte Fylkesmannen ber om behandling av retningsvalg innen 1. februar. Tar sikte på at det blir fattet kommunestyrevedtak den 3. mars 2015 om prioritert retningsvalg. Det skal gjennomføres en innbyggerundersøkelse. 10
Nettsted 11 Ny kommune Regjeringen.no, verktøykasse for kommunesammenslåing
12 Mulighetsbilde Bo- arbeids- og servicemarkedene ser ut til å bli sentrale som geografiske inndelingsprinsipper. Hemne kommune videre alene Hemne kommune kan velge å gå videre alene. Pr i dag er det 4224 innbyggere. Kommunen har vekst i sysselsetting, flere innpendlere og færre utpendlere. Kommunen sliter med å få uttelling på innbyggertallet i forhold til sysselsettingsvekst. På mange vis driver vi godt i dag, men det er en kjensgjerning at vi er sårbare på flere områder når det gjelder kapasitet og kompetanse. Det er usikkert om vi er rigget for å ta flere oppgaver. Økonomien er stram, og vi vil sannsynligvis bli rammet hardt ved en omlegging av inntektssystemet.
13 Hemne og Aure Det har vær avholdt felles formannskapsmøter hvor muligheter for framtidig sammenslåing har vært drøftet. Folketall i ny kommune vil bli 7.800. Det kan stilles spørsmål om dette blir robust nok. Alternativet kan sees i sammenheng med alternativet under.
14 Snillfjord, Hemne, Halsa og Aure Folketall i ny kommune blir 10.360. Forutsatt at ingen av kommunene blir delt. Geografisk vil kommunen framstå som helhetlig og naturlig avgrenset. Kommunikasjonsmessig er det en del utfordringer mot Snillfjord. Alternativet begynner å bli robust, men flere av kommunene har utfordringer med å opprettholde folketall og med færre unge. Sett i et regionalt perspektiv vil alternativet ivareta kystens behov for å ha et tyngdepunkt. Hvis det ikke blir noe av alternativet Hemne /Aure eller Hemne / Aure / Halsa / Snillfjord, er sannsynligheten stor for at det vil mangle et politisk kraftsenter i aksene mellom Surnadal og Fillan / Sistranda og Orkanger Kristiansund. Det politiske tyngdepunktet i Orkdalsalternativet vil ligge i Orkdalen. For Aures del vil tyngdepunktet ligge i Kristiansund med kommunene rundt. Mye av kritikken mot kommunereformen går på at den virker sentraliserende. Kommunene står overfor reelle valgmuligheter med å danne robuste distriktskommuner.
15 Frøya, Hitra, Snillfjord, Hemne, Halsa, Aure og Smøla Folketallet i den nye kommunen vil bli ca 21.600. En spennende og framtidsretta kystkommune? Utfordrende kommunikasjonsmessig.
16 Hemne, Orkdal, Agdenes, Skaun, Meldal og Rindal Folketall i den nye kommunen vil bli nesten 32.000. En slagkraftig kommune med innlandspreg, sterkt næringsliv og sterke innslag av kyst og landbruk. Kommunikasjonsmessig overkommelig.