Økt kmpetanse m krav til prduktdkumentasjn på byggevarer (PRODOK- frprsjekt) Et samarbeidsprsjekt mellm SINTEF Byggfrsk, Statens byggetekniske etat, Nrsk Byggtjeneste g Skanska Nrge gjennmført april til juni 2008. I tillegg har deltagere i Frum fr prduktdkumentasjn bidratt med innspill. Osl, Juni 2008 1/28
INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 Innledning...3 2 Bakgrunn...4 3 Hvedprsjekt (PRODOK)...4 3.1 Mål... 4 3.2 Målgruppe... 4 3.3 Nytteverdi fr byggenæringen... 4 4 Frprsjekt...5 4.1 Mål... 5 4.2 Prsjektrganisasjn g øknmi... 5 4.3 Faglige bidrag... 6 5 Resultater...6 5.1 Delmål 1 Matrise... 6 5.2 Delmål 2 Prsjektbeskrivelse fr hvedprsjekt... 7 5.3 Delmål 3 Prsjektdeltagere, prsjektrganisasjn g finansiering... 7 5.4 Frslag til framdriftsplan... 10 6 Diskusjn (erfaringer å ta med videre i hvedprsjektet)...11 6.1 Matriser... 11 6.2 Behv fr avklaringer rundt samarbeide med IFD... 12 7 Oppsummering g knklusjn...13 Referanser...13 Vedlegg 1 Veiledning g matriser fr 11 prdukter (SINTEF Byggfrsk)...14 Krav til minimumsdkumentasjn Vindu... 15 Krav til minimumsdkumentasjn Mineralull... 16 Krav til minimumsdkumentasjn Frittstående ildsteder g peisinnsatser... 17 Krav til minimumsdkumentasjn Takflie... 18 Krav til minimumsdkumentasjn Hulldekker... 19 Krav til minimumsdkumentasjn Avrettingsmasse... 20 Krav til minimumsdkumentasjn Tappearmatur... 21 Krav til minimumsdkumentasjn Påstrykningsmembraner... 22 Krav til minimumsdkumentasjn Banevarer... 23 Krav til minimumsdkumentasjn Våtrmsplater... 24 Krav til minimumsdkumentasjn Prefabrikkerte badermsmduler... 25 Krav til minimumsdkumentasjn Trebaserte plater... 26 Vedlegg 2 Aktuelle prduktgrupper fr byggprdukter...27 2/28
1 Innledning Prduktdkumentasjn er et viktig verktøy fr å sikre gde prdukter sm er egnet fr sitt bruksmråde i henhld til nrske kvalitets- g frskriftskrav. Prduktdkumentasjn er en frutsetning fr at byggevaren brukes riktig g bidrar til gde, trygge g miljø- g helsevennlige byggverk. Økt kmpetanse m, g bruk av gdt dkumenterte prdukter vil bidra til færre byggefeil g mangler, gde g miljøriktige byggverk samt fremme seriøsiteten i næringen Prdusenter, imprtører g de sm msetter byggevarer er ansvarlige fr at gdkjent prduktdkumentasjn freligger. Kravene til prduktdkumentasjn er nedfelt i plan- g byggingslven 77 g teknisk frskrift (TEK) kapittel V, g innebærer at alle byggevarer skal ha dkumentasjn på relevante egenskaper etter standardiserte metder. Status i dag er at kvaliteten g mfanget av prduktdkumentasjn er variabel g tilgjengeligheten spredt. Nen prdusenter, leverandører g imprtører har infrmative hjemmesider med ppdatert prduktdkumentasjn g referanser til aktuelle standarder på byggevarenivå. Andre er helt ukjente med deres prdusent-/leverandøransvar når det gjelder byggevarer sm skal inngå i et byggeverk. Det er nødvendig med en atferdsendring i næringen når det gjelder bevissthet rundt g håndtering av deklarering av byggevarer. Prduktdkumentasjn er en daglig utfrdring fr prsjekterings- g innkjøpsledere samtidig sm det i næringen kan være tendens til å fkusere på de mrådene sm blir fulgt pp med markedstilsyn i regi av Statens byggetekniske etat. Myndighetens fkus på krrekt prduktdkumentasjn g bruken av denne har økt betydelig de siste årene. Prsjektet Øke kmpetanse m krav til prduktdkumentasjn på byggevarer (PRODOK) ble initiert av Skanska ved Ole-Petter Haugen g Pia Kruse på bakgrunn av et internt utredningsarbeid med temaet hvrdan løses dagens utfrdringer til prduktdkumentasjn. I møter med Statens byggetekniske etat (Gunnar Grini) g SINTEF Byggfrsk (Steinar Klubben Nilsen, Birgit Rishlt g Trnd Ramstad ) våren 2008 ble det besluttet å gjennmføre et frprsjekt fr å illustrere behv g utfrdringer samt utarbeide frslag til en løsningsmdell sm kan dekke et behv hs hele byggenæringen. Videre var det ønske m å utrede frhld rundt en mulig prsjektrganisasjn, deltagere, finansiering samt utarbeide et utkast til en prsjektbeskrivelse fr et hvedprsjekt. Frprsjektet presenterer en løsningsmdell fr å øke kunnskapen m prduktdkumentasjn i byggenæringen. PRODOK skal sørge fr at kmpetansen sm i dag ligger hs ulike kntrll- g sertifiseringsrganer g Standard Nrge blir rganisert g gjrt tilgjengelig via internett fr alle prdusenter, imprtører g brukere av byggevarer i bransjen. 3/28
2 Bakgrunn Statens bygningstekniske etats temaveiledninger fra 2006 g 2008 gir en verrdnet innføring i regelverket fr prduktdkumentasjn. System fr samsvarserklæring er sentral i veiledningene. Fr byggevarer hvr det freligger harmniserte prduktstandarder skal samsvarsnivået fremgå av tillegg i prduktstandarden (Annex ZA). Erfaringer viser; Generelt ønsker prdusenter g imprtører å dkumentere sine prdukters egenskaper i henhld til gjeldende lvgivning. Mange er imidlertid ikke er kjent med prdusent- /leverandøransvaret g dkumenterer ikke prduktene slik frskriften krever. Det er resurskrevende fr; Prdusenter, leverandører g imprtører; å hlde seg ppdatert på internasjnale g nasjnale krav fr de ulike byggprduktene g deres bruksmråder. Brukere; å etterspørre g kntrllere prduktdkumentasjnens kvalitet pp mt myndighetskrav g tekniske krav til det aktuelle byggverk. Offentlige myndigheter; å drive et velfungerende markedstilsyn med byggevaremarkedet samt å veilede m kravene til prduktdkumentasjn Utpekte kntrllrgan; å utarbeide gdkjent prduktdkumentasjn i tilfeller der grunnlagsmaterialet fra prdusenter g imprtører er mangelfullt. 3 Hvedprsjekt (PRODOK) 3.1 Mål Overrdnede mål fr hvedprsjektet er å: øke byggebransjens kmpetanse m krav til prduktdkumentasjn fremme at kravene blir spesifisert på byggevarenivå g gjrt tilgjengelig fr hele byggenæringen. fremme reduksjn av byggefeil, øke kvaliteten g standardiseringen i byggeprsessen samt bidra til gde, trygge g miljø- g helsevennlige byggverk. Målene skal ppnås ved å gjøre infrmasjn m aktuelle g relevante krav til prduktdkumentasjn fr byggevarer lett tilgjengelig fr alle i byggenæringen. Infrmasjnen skal gjøres tilgjengelig rask g samkjøres med Building Smart teknlgien. 3.2 Målgruppe Prdusenter, leverandører g imprtører av byggevarer Entreprenører, byggherrer g rådgivere Offentlige myndigheter g standardiseringsrganer (SFT, BE, Standard Nrge) Utpekte kntrllrganer g sertifiseringsrganer Bransjerganisasjner g andre aktører i byggenæringen 3.3 Nytteverdi fr byggenæringen Økt kmpetanse m ansvar g krav i frhld til prduktdkumentasjn i hele verdikjeden Økt knkurransekraft fr bedrifter sm tilbyr gdt dkumenterte byggprdukter. Bruk av gde prdukter g løsninger sm bidrar til færre byggefeil g høyere kvalitet i hele byggeprsessen Legge til rette fr økt fkus på materialvalg g bærekraftig bruk av resurser Lavere byggekstnader Frnøyde kunder 4/28
4 Frprsjekt 4.1 Mål Frprsjektet har sm mål å: synliggjøre dagens utfrdringer relatert til dkumentasjn av byggevarer g ta initiativ til bransjeengasjement fr å øke kunnskapen m prduktdkumentasjn finne en mdell g et system fr å spesifisere prduktdkumentasjnskrav til ulike byggevarer i henhld til TEK g gjøre de tilgjengelige fr byggenæringen Delmål er å: 1. utarbeide en matrise sm angir minimumskrav til prduktdkumentasjn fr ca 10 ulike byggevarer 2. utarbeide en prsjektbeskrivelse fr et hvedprsjekt sm skal ha følgende delmål: a. Utvikle en metde/rutine slik at kntrll-/sertifiseringsrganenes arbeid med å vervåke nye standarder g endringer i gamle blir tilgjengelig fr hele byggenæringen, slik at det blir enklere fr prdusentene å utarbeide krrekt prduktdkumentasjn g enklere fr brukene å vurdere tilgjengelig prduktdkumentasjn. b. Raskest mulig å få definert de prduktgrupper der gd prduktdkumentasjn ansees sm mest kritisk g gjøre infrmasjnen tilgjengelig fr næringen. c. Definere øvrige prduktgrupper g hvilke prdukt- g teststandarder sm er relevante fr disse. d. Utarbeide en veiledning rettet mt imprtører g utenlandske prdusenter m nrske krav til prduktdkumentasjn g ansvar i frhld til dette e. Utvikle g etablere en brukervennlig infrmativt nettside med infrmasjn m krav til prduktdkumentasjn fr frskjellige typer byggevarer f. Implementere g infrmere bransjen m prsjektets resultater 3. utrede mulige finansieringskilder samt definere prsjekteier g deltagere i hvedprsjektet 4.2 Prsjektrganisasjn g øknmi Frprsjektet hadde en gjennmførelseskstnad inkludert egeninnsats på ca. 260.000. SINTEF Byggfrsk, Statens byggetekniske etat, Nrsk Byggtjeneste, Skanska Nrge, Nrsk Treteknisk Institutt, Kntrllrådet g SINTEF NBL har i varierende mfang bidratt med egeninnsats. Nrsk Byggtjeneste har finansiert 25.000 g Skanska Nrge har finansiert 45.000. Frprsjektets rganisering er illustrert i figur 1. Prsjekteier ( Skanska ) Referansegruppe Frum fr prduktdkumentasjn (IFD g Byggtjeneste) Styringsgruppe (SINTEF, BE g Skanska) Prsjektleder (Skanska) Systemutvikling (SINTEF) Finansiering, sluttrapprtering, ppfølgning (Skanska, Byggtjenste) Figur 1: Prsjektrganisasjn frprsjekt (PRODOK) 5/28
4.3 Faglige bidrag SINTEF Byggfrsk har stått fr utvikling av en piltmatrise sm kan være en mulig løsningsmdell fr å tilgjengeliggjøre infrmasjn m nødvendig prduktdkumentasjn. Deltagere i Frum fr prduktdkumentasjn, under ledelse av Statens bygningstekniske etat, har bidratt med faglige innspill g infrmasjn i matriser fr frskjellige prduktgrupper. 5 Resultater 5.1 Delmål 1 Matrise Frprsjektet ønsket å illustrere kmpleksiteten i å definere hva sm er minimumskrav fr dkumentasjn av byggevarer i Nrge. I de tilfeller hvr det freligger harmniserte eurpeiske prduktstandarder er minimumskrav til prduktdkumentasjn gitt i disse. Imidlertid skal gså byggevarer der det freløpig ikke finnes harmniserte standarder dkumenteres etter kravene i TEK kapittel V. Det er utviklet en matrise sm mfatter bruksmråde, samsvarsklasse, gjeldende prduktstandarder, relevante vesentlige egenskaper (bligatriske g frivillige) i frhld til bruk i bygninger i Nrge samt krav i henhld til standarder g nasjnale tilleggskrav/standarder. Frivillige nasjnale dkumentasjnsrdninger er anvist i ftnter i tabellene. Fr å illustrere utfrdringene g kmpleksiteten i å deklarere prdukter krrekt i henhld til dagens lvkrav valgte frprsjektet å bruke matrisen på 10 ulike prduktgrupper. Dette ble senere utvidet til 11 prduktgrupper. Prduktgruppene er valgt slik at de favner enkle g mer sammensatte/- kmplekse prdukter, prdukter hvr dkumentasjnskravet avhenger av bruksmrådet, prdukter der HMS-messige frhld inklusive innemiljø har vesentlig betydning, g prdukter hvr handel ver landegrenser er særlig aktuelt. Figur 2 viser eksempel på utfylt matrise fr vinduer. Utfylte matriser fr de 11 byggevarene samt en utfyllingsveiledning kan sees i vedlegg 1. Figur 2: Piltmatrise fr vinduer. Matrisen gir på en enkel måte brukeren (prdusent, innkjøper, prsjekteringsleder etc) versikt ver dkumentasjnskravene fr den aktuelle byggevaren. 6/28
5.2 Delmål 2 Prsjektbeskrivelse fr hvedprsjekt Det ble raskt klart at delmål 2 var fr ambisiøst i frhld til resurser g tidsperspektivet relatert til ferdigstillelse av delmål 1 (juni 08). Videre var det uhensiktsmessig å definere hvedprsjektet før resultatet av frprsjektet freligger, g deltagere, prsjekteier, finansiering etc. er nærmere avklart. Gruppen har imidlertid jbbet i varierende mfang med punktene i delmål 2 g nådd frem til følgende aksjnspunkter til arbeidet med en prsjektbeskrivelse; a) Tilgjengeliggjøre kmpetansen til Kntrll-/sertifiseringsrganene Myndigheter, utpekte kntrll-/ sertifiseringsrganer g Standard Nrge følger i dag internasjnalt g nasjnalt standardiseringsarbeidet. De samme institusjnene samt rganisasjner sm Nrsk Byggtjeneste gir veiledning til prdusentene m utarbeidelse av prduktdkumentasjn fr byggevarer. Hvedprsjektet skal utarbeide et system sm fanger pp g utgir resultatene av dette arbeidet slik at det blir fritt tilgjengelig på internett g bedre kjent i bransjen. b-c) Definere prduktgrupper Vedlegg 2 viser en versikt ver aktuelle prduktgrupper. Priritering av de enkelte grupper avklares av prsjektdeltagerne g skal fremgå av prsjektbeskrivelsen. Supplering av listen g utvikling av matriser fr øvrige prdukter skal gjøres frtløpende sm en del av driften av nettsiden. Priritering av prdukter sm ikke mfattes av hvedprsjektet samt tidsplan fr utarbeidelse av disse gjøres sm en del av hvedprsjektet. d) Etablere nettside med minimumskrav g annen infrmasjn Nettsideeier, styringsgruppe g finansiering av hvedprsjekt må avklares. Brukerflate g funksjnskrav må defineres. Fri tilgjengelighet fr alle aktører er et nøkkelrd. Aktuelle aktører fr eierskap g drift kan fr eksempel være BNL, Standard Nrge, SINTEF Byggfrsk, Nrsk Byggtjeneste m.fl. Nettsiden må vedlikehldes g utvikles løpende. Løpende vedlikehld g ppdatering gir utfrdringer med tanke på både finansiering g faglig versikt g kmpetanse. Av hensyn til utenlandske prdusenter g brukere må nettsiden være tspråklig g all infrmasjn publiseres på både engelsk g nrsk. Hvedfkus må ligge på matriser med minimumskrav i henhld til TEK sm alle bransjeaktører må frhld seg til. Veiledning i hvilke nasjnale sertifiserings- g kntrllrganer sm kan utarbeide prduktdkumentasjn fr ulike byggevarer må være tilgjengelig. Det legges pp til at det linkes til eventuelle tilleggstjenester (direkte hjelp til å utarbeide krrekt prduktdkumentasjn, salg av standarder, byggdetaljblader, verktøy fr substitusjn) fra nettsiden. Samkjøring med IFD på sikt må avklares i hvedprsjektet, g det må kmme klart fram på hvilken måte IFD g matrisene kan samspille g utfylle hverandre. e) Implementering g infrmasjn til bransjen Det bør vurderes m PRODOK skal presenteres sm en tidlig light versjn (se pkt. 5.4, Handlingsplan). Nettsiden brukes aktivt i kurs- g fredragsvirksmhet. Bransjeblader skal brukes aktivt fr å få ppmerksmhet i finansieringsfasen g når basen er perativ. 5.3 Delmål 3 Prsjektdeltagere, prsjektrganisasjn g finansiering Frprsjektet har definert fem målgrupper. En freløpig brainstrm på aktuelle bedrifter g rganisasjner fr deltagelse i hvedprsjektet er vist nedenfr. 7/28
Det er en målsetning å gjennmføre hvedprsjektet med representanter (deltagere/bidragsytere/- interessenter) fra alle fem målgrupper. Dette fr å sikre best mulig frankring g ppslutning m prsjektresultatet i næringen. Hvedprsjektet frutsettes å samarbeide med IFD. Imidlertid er det viktig at kunnskap m minimumskravene til dkumentasjn av byggevarers egenskaper gjøres tilgjengelig raskest mulig på en enkelt utfrmet nettside. Fremdrift har høy priritet. Mulige deltagere i prsjektet er: 1. Prdusenter, leverandører g imprtører av byggevarer (altså knkrete større bedrifter) Maxb Optimera Byggmakker COOP Obs! Bygg Bygger n Bauhaus IKEA Maxit Prtan Glava Isla Byggkjøp 2. Byggherre, entreprenører, rådgivere Frsvarsbygg Statsbygg Undervisningsbygg Backegruppen Veidekke NCC Mesta Selvaag 3. Offentlige myndigheter g standardiseringsrganer Nrges frskningsråd Innvasjn Nrge SFT Statens byggetekniske etat Husbanken Standard Nrge g IFD 4. Utpekte kntrllrganer g sertifiseringsrganer Nemk Det Nrske Veritas Treteknisk institutt Kntrllrådet SINTEF Byggfrsk SINTEF NBL 5. Bransjerganisasjner g andre aktører i byggenæringen BNL Nrsk Byggtjeneste (NOBB) Byggeindustrien Bligprdusentene Byggevareindustrien Trelast- g Byggevarehandelens Fellesrganisasjn Rådgivende ingeniørers frening Arkitektbedriftene Cbuilder Nrsk rørlegger frening Enva Frbrukerrådet Skanska Nrge Mesterhus Blck Watne Multicnsult Nrcnsult HENT AF Gruppen 8/28
En mulig rganiseringen av hvedprsjektet er illustrert på neste side g viser at psisjnene i arbeidsgruppene frtsatt er uavklart. PRODOK Prsjekteier? Referansegruppe. (Frum fr prduktdkumentasjn,?) Styringsgruppe (BE, BNL, Skanska, Standard Nrge) PRODOK (Prsjektleder?) Fag, matrise, utvikling (Prsjektkrdinatr?) Data, utvikling, vedlikehld (Prsjektkrdinatr?) Implementering mt sluttbruker, markedsføring (Prsjektkrdinatr?) Prsjektets mfang vil være betinget av finansiering, både dispnibelt beløp g når finansieringen er på plass. Dispnibelt beløp vil ha betydning fr beslutning m prsjektet skal mfatte et større antall av tilgjengelige byggevarer på det nrske marked, eller kun begrense seg til et visst antall av de viktigste byggevarene på markedet. Varegrupper sm er av spesiell interesse fr enkelte av bidragsyterne kan pririteres. Basert på erfaringer fra frprsjektet anslås en gjennmsnittlig kstnad fr utfylling av en matrise fr et prdukt til å ligge på ca. Kr. 7.500.-. Kstnader til g finansieringsmdeller fr drift g videreutvikling i driftsfasen må utredes sm en del av hvedprsjektet. Tabell 1 viser et kstnadsanslag fr hvedprsjektet. Det er en målsetning å utarbeide minst 60 matriser. I tillegg må piltmatrisene gjøres mer hmgene. Kstnader til dette er anslått til ca. Kr. 500.000.-. Kstnader til etablering av nettside vil avhenge av valgt løsning. Etablering av en helt ny nettside med tilhørende publiseringssystem g database vil ligge på ca. Kr. 1.000.000.-. Dersm man velger å legge matriser g tilførende infrmasjn ut på en etablert nettside med tilhørende systemer vil kstnadene kunne reduseres. Tilleggskstnader fr å få matrisene tilgjengelige på engelsk i tillegg til nrsk i en databaseløsningen må estimeres i hvedprsjektet Tabell 1: Estimert kstnader fr gjennmføring av hvedprsjekt Aktivitet Kstnad Kmmentar Faglig utarbeidelse av matriser Min. Kr. 500.000 Minimum 60 matriser Utarbeidelse av faglig Kr. 150.000 infrmasjn g veiledninger Etablering/utvikling av nettside Kr. 400.000 1.000.000 Avhengig av nettsideløsning Implementering g lansering av Kr. 200.000 ferdig nettside Prsjektledelse/administrasjn Kr. 200.000 SUM Kr. 1.450.000 2.050.000 9/28
Generelt finnes t verrdnede finansieringsmdeller. Mdellene vil bli diskutert g vurdert sm ppfølgning på frprsjektet. 1. Få aktører bidrar med et større beløp (> 200.000). I denne mdellen ligger det til rette fr rask fremdrift, krt beslutningskjede g få høringsrunder. Frventet resultat: invlverte blir frnøyd, men risik fr dårlig frankring i hele næringen. 2. Flere aktører bidrar med et mindre beløp, evt. avhengig av størrelse i BA-næringen. I denne mdellen ligger det til rette fr gd frankring i bransjen, men løsningen er tyngre å administrere g har risik fr at det kan bli vanskelig å hlde et høyt trykk på fremdrift. Prsjektgruppen anser alternativ 2 sm den mest ideelle finansieringsmdell, g vil jbbe videre med denne mdellen. Dette frdi frankring i bransjen er en frutsetning fr suksess. Mdellen frutsetter str innsats i planleggingsfasen fr innhenting av midler g stram målstyring. Videre vil prsjektgruppen vurdere m det kan søkes midler hs Frskningsrådet, Innvasjn Nrge eller andre virkemiddelapparater. 5.4 Frslag til framdriftsplan Med utgangspunkt i at spesifiserte minimumskrav til byggevare burde være fritt tilgjengelig i dag samt ptensialet i nytteverdien fr byggenæringen, må prsjektgruppen legge en ambisiøs fremdriftsplan. Det tas sikte på å utvikle en nettsideløsning raskt, g legge ut matriser g annen infrmasjn suksessivt etter hvert sm dette utvikles. Et frslag til framdriftsplan kan sees i tabell 2. Tabell 2: Framdriftsplan fr hvedprsjektet (PRODOK) 2008 2009 2010 1 2 1 2 1 2 Aktivitet - Frprsjekt Administrasjn Matriseutvikling g test Hvedprsjektutvikling Aktivitet - Hvedprsjekt Administrasjn X X X X Hvedprsjektbeskrivelse X Organisasjnsplanlegging X X Avklaring finansiering g X X eierskap/drift Nettsideutvikling g test X X Utvikling av pririterte matriser X X Utvikling av infrmasjnsmateriale X X X X X X Infrmasjn til næringen, X implementering Utvikle handlingsplan fr videreutvikling Etablert nettside: drift, videreutvikling g vedlikehld Statusrapprter X X Evaluering g sluttrapprt X X X X X X 10/28
På krt sikt er følgende aktiviteter planlagt sm ppfølgning på frprsjektet Juni Utsendelse av rapprt fra frprsjekt g invitasjn til bransjemøte 7. aug. Møte med et par innviet eksterne deltagere. Planlegging bransjemøte, fremdrift g finansiering mdell samt vurdering av alternative nettsideløsninger 3 sept. Bransjemøte? sept. Deadline fr påmelding sm medfinansierende part i hvedprsjektet? kt. Oppstartsmøte hvedprsjekt g etablering av prsjektrganisasjn 6 Diskusjn (erfaringer å ta med videre i hvedprsjektet) Tilbakemeldingene på prsjektideen har vært psitive. Utfrdringene er lett å identifisere fr de ulike aktører, g løsningen med en fritt tilgjengelig nettside med versikt ver minimumskrav til prduktdkumentasjn fr ulike byggevarer er generelt enkelt å kmmunisere. De ulike aktørene i næringen har ulike interesser g behv i frhld til prduktdkumentasjn. En prdusent/imprtør trenger å vite hvilke egenskaper sm skal dkumenteres g på hvilken måte dkumentasjnen kan fremskaffes. En innkjøper trenger gså å vite hvilke egenskaper sm skal dkumenteres fr å kunne rette frespørsel til flere prdusenter. Fr å bygge ned handelsbarrierer, må pplysningene m krav til dkumentasjn freligge på engelsk i tillegg til nrsk Utfrdringene er mange i prsjektet g ambisjnsnivået på prsjektet må settes i sammenheng med eksisterende myndighetskrav g behvene til ulike aktører i bransjen i dag. 1. priritet per juni 08 er å utarbeide en prsjektbeskrivelse g tegne et bilde av en mulig prsjektrganisasjn samt infrmere byggenæringen m frprsjekts resultater. En viktig frutsetning fr videre arbeid er å kartlegge finansieringsbehvet g definere en realistisk finansieringsmdell. I tillegg kmmer utfrdringer sm nettsideutvikling, drift, vedlikehld, implementering i bransjen samt samkjøring av aktiviteter mt Building Smart. 6.1 Matriser Utvikling av en versiktlig matrise hvr all infrmasjn er tilgjengelig på en side har vært en viktig målsetning fr frprsjektet. Oppsplittingen mellm krav, terskelverder g anbefalinger ble vurdert sm viktig i tillegg til at nasjnale frivillige gdkjenningsrdninger burde fremgå fr byggevarene. Ved angivelse av nasjnale frivillige gdkjenningsrdninger vil det være enklere fr brukeren å vite hvr veiledning kan hentes (eventuelt hjelp kjøpes) g hvilken type dkumentasjn en kan frvente at blir etterspurt. Da det fr en rekke prdukter vil være variasjn i krav til hvilke egenskaper sm skal dkumenteres avhengig av bruken av prduktet, vil matriser sm dekker alle bruksmessige frhld kunne bli svært mfattende. Gruppen fant det derfr nødvendig å legge inn henvisninger til dkumenter sm kan gi mer utfyllende infrmasjn i matrisen. Angivelse av bligatrisk (O) g frivillig (F) egenskaper sm må dkumenteres ga matrisen en bra funksjnalitet. Deklarering av miljømessige frhld er en utfrdring sm må løses i hvedprsjektet. Regelverket er pr. i dag ne uklart på dette mrådet, men kravet til substitusjnsplikt må etterleves g håndteres på en smidig måte i matrisene. Pr. i dag er det vanlig å deklarere i frhld til OBS-listen fra 2002. Det arbeides imidlertid med bedre løsninger både hs SFT g EPD-Nrge. Hvedprsjektet må vurdere alternative løsninger g integrere en gd løsning i matrisene. 11/28
Sm det fremgår av matrisene i vedlegg 1 er de ikke helt hmgene med hensyn på detaljeringsnivå. Hvedårsaken til dette er stre frskjeller i de harmniserte standardene g likeledes ulike krav til byggevaren ut fra bruksmråde. Dette viser at det er nødvendig med videre tilpasning av matrisen samt tett dialg med fagpersnen sm skal fylle ut matrisene. Utfrmingen av matrisen g den veiledningen sm må marbeides fr å sikre nødvendig hmgenitet. IFD-prsjektet har jbbet med på definere generiske egenskaper. PRODOK må i den grad det er mulig bruke samme termer g nivåer. 6.2 Behv fr avklaringer rundt samarbeide med IFD Målene med IFD- g PRODOK-prsjektene er delvis verlappende g det er derfr innledet et samarbeid med Standard Nrge fr å samrdne aktivitetene. Ambisjnsnivået g tidsperspektivet fr når resultatene er tilgjengelig fr ulike aktører i bransjen er imidlertid frskjellige i de t prsjektene. IFD går helt ned på prduktnivå (generisk nivå, det aktuelle prdukt med dimensjner etc.), men favner pr. i dag ikke mer sammensatte prdukter (mdulsystemer etc.). Når det gjelder prduktdkumentasjn mfatter IFD kun CE-merkede prdukter. IFD retter seg primært mt fremtidige brukere av BIM teknlgien, mens PRODOK tilstreber en åpen brukervennlig nettside med dkumentasjnskrav, veiledning g referanser fr ulike byggevarer, fritt tilgjengelig fr både brukere av BIM g aktører sm ikke høster nytteverdien av et fullverdig BIM verktøy de neste 5-10 årene. IFD har kmmet langt i å definere de generiske egenskaper fr ulike byggevaregrupper. Det er ønskelig å inkludere relevante deler av dette arbeidet i hvedprsjektet. Aksjnspunkter til PRODOKs (hvedprsjektet) prsjektbeskrivelse relatert til IFD: På trss av ulike tidsperspektiver g målgrupper må samarbeidet utvikles til en vinn-vinn - situasjn (drahjelp fr PRODOK, tidligere spinn-ff fr IFD). Det må brukes identiske termer g nivåer Legge til rette fr å utveksle resultater fra arbeid sm alt er gjrt med å identifisere de generiske egenskaper, standarder etc. Detaljeringsgraden til PRODOK ligger et nivå ver IFD, men mye kan gjenbrukes Sikre at PRODOK jbber med nen av de grupper sm IFD ikke har begynt på i tidlig fase, fr eksempel sammensatte byggprdukter. 12/28
7 Oppsummering g knklusjn Det er utarbeidet matriser fr 11 ulike byggevarer sm viser minimumskrav til prduktdkumentasjn. Minimumskravene inkluderer de egenskapene sm kreves dkumentert fr at kravene til prduktdkumentasjn i TEK kapittel V skal være ppfylt. Matrisene illustrerer kmpleksiteten i å definere minimumskravene. Utvikling av en nettside sm innehlder krav til dkumentasjn til de viktigste byggevarene, vil kreve et samarbeid mellm mange aktører i næringen, blant annet myndigheter, ffentlige institusjner, tekniske kntrllrgan, byggevareprdusenter, byggherrer g entreprenører. Målene til IFD- (Building Smart) g PRODOK-prsjektene er delvis verlappende, men ambisjnsnivået g tidshrisnten fr prsjektene varierer. Fr å sikre minst mulig dbbeltarbeid er det innledet et samarbeide med Standard Nrge fr å samrdne aktivitetene i prsjektene. Gjennm PRODOKs hvedprsjekt skal det utvikles infrmasjnsmateriale g standardiserte g enkle matriser sm viser hvilke egenskaper sm må dkumenteres fr ulike byggevarer, samt under hvilket system fr samsvarserklæring byggevarene må dkumenteres. Minimumskravene til prduktdkumentasjn skal være relatert til bruksmråde. Matrisene gir videre versikt ver spesifikke prdukt- g teststandarder sm er relevante fr de ulike byggevarene g eventuelle nasjnale tilleggskrav. Prsjektresultatene skal ligge på en fritt tilgjengelig nettside slik at alle i byggenæringen kan nyte gdt av prsjektet. Det tilstrebes å ha 1. utgave av de 11 matrisene fritt tilgjengelig på internettet rundt årsskiftet 2008-2009 samt at matriser vil bli gjrt tilgjengelig løpende i prsjektperiden. Øknmisk ramme fr hvedprsjektet er beregnet til Kr. 1.450.000 2.050.000. Prsjektet er tenkt startet høsten 2008, g avsluttet våren 2010. Referanser Prsjektbeskrivelse Bransjeprsjekt krav til prduktdkumentasjn piltprsjekt vår 2008 (Skanska) BE temaveiledning (HO-3/2006) BE temaveiledning (HO-3/2008) 13/28
Vedlegg 1 Veiledning g matriser fr 11 prdukter (SINTEF Byggfrsk) I tabellen nedenfr gis en enkel veiledning til utfylling av tabeller sm skal angi minimumskrav til dkumentasjn fr byggevarer. Tabellene skal angi minimumskrav til CE-merking, men gså eventuelle nasjnale krav g anbefalinger sm går ut ver krav til CE-merking. Tabellene kan brukes av utførende, prsjekterende g innkjøpere fr å vurdere m hvilke krav sm skal stilles til dkumentasjn fr ulike byggevarer til bruk i Nrge. I første mgang utarbeides det tabeller fr 10 knkrete byggevarer: Tabellene sm utarbeides skal danne grunnlag fr et større prsjekt sm har sm frmål å få laget en nettside hvr utførende, prsjekterende, innkjøpere g prdusenter/imprtører av byggevarer kan gå inn g hente ut ønsket infrmasjn m krav til prduktdkumentasjn. Bruksmråde Samsvarsklasse Her angis et generelt bruksmråde slik sm vegg, tak, glv sv. Bruksmråde sammenhldes mt krav til samsvarsklasse, slik at eksempelvis bruk i vegg g glv kan angis i samme tabell dersm samsvarsklasse er lik fr de t bruksmrådene. I de tilfeller hvr det freligger harmniserte prduktstandarder skal samsvarsklassen sm angis være i henhld til anneks ZA. Dersm det ikke freligger nen harmnisert standard, retningslinjer fr eurpeisk teknisk gdkjenning eller et mandat fra EU-kmmisjnen, kan likevel Statens bygningstekniske etat angi en samsvarsklasse basert på samsvarsklasse fr tilsvarende prdukter. Klassene sm kan ppgis kan krt beskrives sm: Klasse 4: egenerklæring fra prdusent Klasse 3: typeprøving fra uavhengig institutt g egenerklæring fra prdusent Klasse 2+: sertifisering av prdusentens prduksjnskntrll Klasse 1: sertifisering av prdukt med vervåkende kntrll av prduksjn Klasse 1+: sertifisering av prdukt med vervåkende kntrll av prdukt g prduksjn Prduktstandard Egenskap Verdi angitt i henhld til Krav/Anbefalinger Frivillige nasjnale dkumentasjnsrdninger Her angis den harmniserte prduktstandarden fr byggevaren eller nummer på retningslinje fr eurpeisk teknisk gdkjenning Alle aktuelle egenskaper fr byggevaren angis g m hvrvidt disse er frivillige eller bligatrisk. I denne klnnen angis klassifiseringsstandarder g prduktstandarder sm viser verdiene sm skal deklareres i henhld til. Dersm standardene angir at en terskelverdi skal ppnås, angis dette i klnnen Krav/Anbefaling. Her ppsummeres nasjnale krav sm kmmer i tillegg til krav til CE-merking. Tilleggskrav skrives inn med Krav i teksten. Anbefalinger i frm av henvisninger til Byggdetaljblad tas med her. Det skal henvises til verrdnete blad sm gir veiledning til valg av ytelsesnivå fr ulike egenskaper. Nederst i tabellen henvises det til frivillige nasjnale dkumentasjnsrdninger sm fungerer sm tillegg til CE-merking. Dette kan være rdninger administrert av institutter, kntrllrgan eller rene bransjerdninger. 14/28
Krav til minimumsdkumentasjn Vindu Utarbeidet av: SINTEF Byggfrsk (juni 2008) Bruksmråde Vegg 3 Rømningsvei 1 Samsvarsklasse Prduktstandard O Egenskap F 14351-1 pren 14351-3 Verdi angitt i henhld til Mtstand mt vindlast X 12210 Lufttetthet X 12207 Regntetthet X 12208 Styrke til luftesikring X 14351-1 U-verdi X 14351-1 Strålingstekniske X egenskaper 14351-1 Lydislering X 14351-1 Farlige stffer X 14351-1 Ventilering X 14351-1 Innbruddssikring X ENV 1627 Mekanisk styrke X 13115 Betjeningskraft X 13115 Skuddmtstand X 1522 Eksplsjnsmtstand X 13123-1 13123-2 Gjentatt åpning g lukking X 12400 Klimastabilitet X Ikke klar Krav/Anbefalinger Byggdetaljer 533.102 Byggdetaljer 533.102 Byggdetaljer 533.102 Terskelverdi, se gså TEK 7-21 Krav i TEK 8-21 Krav i TEK 8-21 Byggdetaljer 533.102 I henhld til nasjnalt regelverk, ref. OBS liste Substitusjnsplikten Dimensjn Krav i TEK 7-27 pren 14351-3 Brannmtstand 1 Brannmtstand Byggdetaljer 13150-2 571.957 Brannmtstand NS 3150 Byggdetaljer 571.957 Frivillige nasjnale dkumentasjnsrdninger SINTEF Byggfrsk Teknisk Gdkjenning SINTEF Byggfrsk Prduktsertifikat Nemk Nrsk Dør- g Vinduskntrll O Obligatrisk F- Frivillig 15/28
Krav til minimumsdkumentasjn Mineralull Utarbeidet av: SINTEF Byggfrsk (juni 2008) Bruksmråde Grunn Gulv Vegg Tak 3 Samsvarsklasse Prduktstandard O Egenskap F 13172 Brannpåvirkning 1 13172 Brannmtstand Frivillige nasjnale dkumentasjnsrdninger Verdi angitt i henhld til Varmemtstand x Lengde g Bredde x Tykkelse x Rettvinklethet x Planhet x Dimensjnsstabilitet x Strekkfasthet, parallell x Dim stab, temp x Dim stab, fukt x Trykkfasthet x Strekkfasthet, tvers x Punktlast x Kryp x Vannabsrpsjn, x krttids Vannabsrpsjn, x langtids Vanndampmtstand x Dynamisk stivhet x Tykkelse x Lydabsrpsjn x Luftstrøm mtstand x Farlige stffer? Brannklasse x 13501-1 Brannmtstand, knstruksjn x 13501-2 Krav/Anbefalinger TEK 8-21 Byggdetaljer 573.344 Når relevant fr bruksmrådet Når relevant fr bruksmrådet Når relevant fr bruksmrådet TEK 7 TEK 7 SINTEF Byggfrsk Teknisk Gdkjenning SINTEF Byggfrsk Prduktsertifikat Nemk O Obligatrisk F- Frivillig 16/28
Krav til minimumsdkumentasjn Frittstående ildsteder g peisinnsatser Utarbeidet av: SINTEF NBL as (juni 2008) Bruksmråde Samsvarssystem Prduktstandard O Egenskap F x Verdi angitt i henhld til NS EN: 13240 13229 Krav/Anbefalinger Avstand til brennbart materiale Rmppvarming 3 Brannsikkerhet Overflatetemperatur x Utslipp av CO ved 13 % O 2 NS EN: 13240 13229 frbrenningsprdukter x Maks Ved kjeldel brukstrykk Røykgasstemperatur x Virkningsgrad x Nminell x effekt NS 3058-1 NS 3059 Nasjnale krav NS 3058-2 NS 3059 Nasjnale Brannsikkerhet O NS EN: Avstand til brannmur krav: 13240 13229 Frivillige nasjnale dkumentasjnsrdninger O Obligatrisk F- Frivillig 17/28
Krav til minimumsdkumentasjn Takflie Utarbeidet av: SINTEF Byggfrsk (juni 2008) Tak 2+ Bestandighet 13956 Brannmtstand Brannpåvirkning Bruksmråde Samsvarssystem Prduktstandard O Egenskap F 13956 g ev ETAG 006 Verdi angitt i henhld til Krav/Anbefalinger Bredde, lengde, rett- X 1848-2 A g flathet Tykkelse g vekt X 1849-2 A Visuelle skader X 1850-2 A Kuldemykhet ved X 495-5 A bretting Dimmensjnsstabilitet X 1107-2 A Vanntetthet X 1928 K (A) Rivestyrke X 12310- A 2 Strekkstyrke X 12311- A 2 Frlengelse X 12311- A 2 Spaltestyrke i skjøt X 12316- A 2 Skjærstyrke i skjøt X 12317- A 2 Punktering v/ slag i X NS- A +23 C EN12691:2006 (A) Punktering v/ slag i - 10 C X 12691:2001 A Punktering ved statisk last X 12730:2001 (A) Vanndampmtstand X A i spesielle tilfeller Rtmtstand X pren 13948 Krevd fr trvtak Kjemikaliemtstand X 1847 A i spesielle tilfeller Haglmtstand X A i spesielle tilfeller Labratriealdring Klimaaldring X 1297 A Kuldemykhet ved X 495-5 A bretting Prøving etter Strekkstyrke X 12311- A labratriealdring 2 Frlengelse X 12311- A 2 Eksternal fire X ENV 1187 (t2) K 13956 perfrmance Klassifisering X 13501- K 5 Reactin t fire X 11925- - 2 Frivillige nasjnale dkumentasjnsrdninger SINTEF Byggfrsk Teknisk Gdkjenning (TG) K Krav til egenskapen i SINTEF Byggfrsk Prduktsertifikat Nemk brannlisens O Obligatrisk prduktstandard eller i EOTA ETAG 006 F- Frivillig A Anbefaling / retningslinje Byggfrsk har fr å utstede TG. Se ntat utarbeidet av av SINTEF Byggfrsk. I tillegg til prduktstandard g EOTA ETAG 006 har Byggfrsk laget et ntat m retningslinjer fr utstedelse av tekniske gdkjenninger fr takflier. Disse følges, men de er mulig å fravike. Det blir alltid til slutt en helhetsvurdering m at prduktet er egnet til sitt beskrevne bruk. Byggfrskseriens anvisning 544.202 Tekking med takflier mhandler gså krav g utførelse. (Skal revideres i 2009) A 18/28
Krav til minimumsdkumentasjn Hulldekker Utarbeidet av: Kntrllrådet (juni 2008) Gulv 2+ Brannmt stand. 2+ Bruksmråde Samsvarssystem Prduktstandard Egenskap Verdi angitt i Krav/Anbefalinger O F henhld til Trykkfasthet X 206-1 TEK 5-11 g 5-12 betng Strekkfasthet X pren 10138-3 TEK 5-11 g 5-12 spennarmering Flytegrense X NS 3576 til 3 TEK 5-11 g 5-12 armering Bestandighet X 206-1 betng. Gemetriske 1168 egenskaper X 1168 Luftlydislasjn. X EN ISO 717-1 TEK 5-11 g 5-12 Lydtransmissjn. X EN ISO 717-2 TEK 5-11 g 5-12 Mekanisk X EN 1992-1-1 TEK 5-11 g 5-12 mtstand 1168 Frivillige nasjnale dkumentasjnsrdninger Termiske egenskaper X EN ISO 10456 Brannmtstand. EN 1992-1-2 TEK 7 O Obligatrisk F- Frivillig 19/28
Krav til minimumsdkumentasjn Avrettingsmasse Utarbeidet av: SINTEF Byggfrsk (juni 2008) Glv 4 Glv 4 Bruksmråde Samsvarssystem Prduktstandard O Egenskap F 13813:2002 Tillegg til prduktstd Frivillige nasjnale dkumentasjnsrdninger Verdi angitt i henhld til Bøyestrekkfasthet X 13892-2 Trykkfasthet X 13892-2 Slitasjemtstand, X 1) Böhme 13892-3 Slitasjemtstand, X 1) BCA 13892-4 Mtstand mt X 1) rullende stlhjul 13892-7 Overflatehardhet X 2) 13892-6 Mtstand mt X rullende stlhjul med 13892-7 gulvbelegg Herdetidspunkt X 13454-2 Lengdeendring X 2) 13454-2 Knsistens X 13454-2 ph X 3) 13454-2 E-mdul X EN ISO 178 Slagfasthet X EN ISO 6272 Heftfasthet X 13892-8 Utflytning X Varmemtstand Varmeknduktivitet 12706 X 4) ISO 8301 12667 Krav/Anbefalinger NS 3420-T, tillegg D NS 3420-T, tillegg D NS 3420-T, tillegg D NS 3420-T, tillegg D NS 3420-T, tillegg D NS 3420-T, tillegg D SINTEF Byggfrsk Teknisk Gdkjenning SINTEF Byggfrsk Prduktsertifikat O Obligatrisk F- Frivillig 1) En av de tre slitasjetesten må utføres. Hs SINTEF Byggfrsk utføres mtstand mt rullende stlhjul i frbindelse med typeprøving. 2) Overflate hardheten må testes i frbindelse med typeprøving 3) Gjelder kun fr avrettingsmasser sm innehlder kalsium sulfat 4) Gjelder kun fr avrettingsmasser sm kan bruker til innstøp av varmekabler g vannbåren varme 20/28