SELMERS BIM-PROTOKOLL EN VEILEDER

Transkript

1 SELMERS BIM-PROTOKOLL EN VEILEDER Av: Jhannes Meyer-Myklestad g Mads Fuglesang

2 Denne BIM-prtkllen er ment sm en veileder der partene i et bygg- eller anleggsprsjekt skal anvende BIM. Effektiv bruk av BIM krever krdinering av alle aktørene i byggeprsjektet g reiser enkelte særskilte kntraktuelle prblemstillinger. Partene bør derfr særlig gjennmgå g vurdere avtalereguleringer fr følgende temaer: Rutiner fr mdellutvikling, så sm utveksling av filer mellm fag, krdinering i fellesfil, kllisjnskntrll mv. (eks. regler fr utveksling av fagmdeller, krdinering i samlemdell, kllisjnskntrll, plasseringer g utfrming) Retningslinjer fr hvem sm har adgang til g ansvar fr endringer i mdellen Hvert prsjekt bør etablere en egen BIM-manual, sm sikrer en felles frståelse m bruken av BIM i prsjektet g en enighet m hvilke prsjektrutiner sm skal gjelde. BIM-manualen kan typisk innehlde reguleringer av følgende emner: 1. BIM-manual fr prsjektet Omfanget av BIM i prsjektet (eks. ved prsjektering, krdinering, fremdriftsstyring, kvalitetskntrll, HMS, FDV, sv.) Felles utgangspunkter g regler fr design (eks. avklaring av designkriterier, infrmasjnsnivå g mdellens faglige mfang) En plan/beskrivelse av BIM-krdinatrs rlle g ansvar En plan fr regelmessige møter hvr ulike aktører i byggeprsjektet deltar Større ttalentreprenører g rådgivere har fte egne manualer sm kan danne utgangspunkt fr en BIM-manual fr nye prsjekter. Byggherrer sm ikke har bestemte preferanser bør be rådgiver eller ttalentreprenør m å lage utkast til BIM-manual. I avtalen mellm partene bør det settes en frist fr utkast til BIM-manual, fr eksempel fire uker etter kntraktsinngåelse, g det bør i frkant listes pp hva BIM-manualen skal regulere. Plan fr når hvilken input skal være klar til mdellen g med hvilken mdenhetsgrad (eks. avklare leveranseplan, nivåer, g fremdrift etter mdellens mdenhetsgrad)

3 2. Krav m digital tvilling En digital tvilling er en digital representasjn av et bygg eller anlegg sm innehlder nødvendig infrmasjn eller referanse til infrmasjn sm vil være relevant i byggets levetid. Den digitale tvillingen kan senere gi infrmasjn m når det er nødvendig med vedlikehld eller endringer i måten bygget eller anlegget driftes på. Den kan gså kples med brukere av bygget g danne grunnlag fr et såkalt «smartbygg». Dersm byggherren ønsker etablert en digital tvilling eller et smartbygg, bør dette kmmuniseres tidlig g klart frankres i avtalene med rådgiver g entreprenør. 3. Bruk av MMI i prsjektet Partene bør ta utgangspunkt i EBA, RIF g Arkitektbedriftenes MMI Mdell fr Mdenhetsindeks både i BIM-manualens leveranseplan g ved levering av mdeller i prsjektet. Dette innebærer at versjner av mdeller skal angis med mdenhetsindeks basert på følgende skala: MMI 100: Skisse MMI 200: Ferdig knsept MMI 300: Klart fr tverrfaglig kntrll MMI 350: Utført tverrfaglig krdinering MMI 400: Prduksjnsunderlag MMI 500: Sm bygget På denne bakgrunn kan partene planlegge prsjekteringen ut ifra hvilken mdenhet sm er nødvendig når, fr ulike sner i bygget eller anlegget. Partene bør gså vurdere å merke versjner av BIM-mdellen etter den reelle mdenhet sm mdellen har, basert på en kjent standard. 4. Særlig m endringer Det er viktig å kunne spre endringer i mdellen. Fr det første er dette ønskelig fr å synliggjøre utvikling fra en tidligere versjn. Fr det andre frdi det må være mulig å identifisere hvem sm har utført endringer. Fr det tredje av hensyn til de utførende entreprenørenes håndtering av endringer etter entreprisekntraktene i prsjektet. Det bør avtales at rådgiver eller ttalentreprenør skal sørge fr endringsspring i mdellen, slik at alle endringer i mdellen kan tidfestes g det kan fastlegges hvem sm har utført endringen. Det kan være en frdel m endringer merkes på bjekter med endringskde g relevant detaljinfrmasjn, men en slik løsning frutsetter en særlig bevissthet hs rådgiver. Byggherrer bør gså være bevisst at entreprenører i utførelsesentreprise er vant med endringsskyer på tegninger. Partene kan gjerne diskutere m lignende eller alternative løsninger er aktuelle i BIM-prsjektet fr å fasilitere endringshåndtering g prising. Partene i entreprisefrhld kan med frdel gså diskutere m det skal gjøres justeringer i reglene m varsling i entreprisekntrakten.

4 5. Om mdellen skal ha frrang ved uverensstemmelser Partene må ta stilling til m mdellen skal gå fran tegninger ved uverensstemmelser. Dette kan være viktig fr at mdellen skal kmme tilstrekkelig i fkus g fr å sikre at det ikke påløper unødvendig dbbeltarbeid i utviklingen av mdell g tegninger. Samtidig hender det at tegninger blir avgjørende fr utførelsen, typisk i utførelsesentreprise eller der det benyttes underentreprenører sm ikke har systemer fr å bygge basert på mdell. Da kan det være bedre å ha fkus på papirløs byggeplass gjennm elektrniske tegninger (typisk i pdf-frmat), fremfr at det skal bygges etter mdell. Og entreprenøren kan gdt få verlevert en BIM-mdell til str nytte, uten at den behøver å gå fran andre kntraktsdkumenter. Dersm mdellen skal ha frrang, kan partene eksempelvis avtale følgende: «Der det freligger uverensstemmelser mellm mdell på den ene siden g tegninger, beskrivelse eller mengdebeskrivelse på den andre siden, skal mdellen ha frrang g legges til grunn fr utførelsen» Det vanlige er at en mdell det skal bygges etter frmidles til entreprenøren sm IFC-mdell, sm er et åpent BIM-frmat. I enkelttilfeller kan det være aktuelt å frmidle fagmdeller eller andre frmer fr data på riginalfrmater. Leveres flere mdellfrmater, kan det være aktuelt gså å avtale hvrdan avvik mellm de ulike frmatene skal pririteres. Digital signatur bør gså vurderes avtalt. 6. Fremdriftsplanlegging g kstnadskntrll BIM kan benyttes til fremdriftsplanlegging. Dette mtales gjerne sm BIM 4D. Bygget g mgivelsene kan da deles pp i sner sm har ulike tidspunkter fr ferdigstillelse. Slik kan alle sm jbber med mdellen se pririteringsrekkefølger g varsles tidlig m fremdriftsutfrdringer. Dette kan gi en gd visuell frståelse av prsjektgjennmføringen. Inntil videre bør det utvises en viss varsmhet med å ha fr stre ambisjner fr fremdriftsplanlegging i BIM 4D. Dette krever gde systemer hs alle invlverte g vi antar at det freløpig er mest aktuelt fr parter sm sammen ønsker å være i frkant på BIM-utviklingen. Dersm BIM 4D skal benyttes i prsjektet, kan det være naturlig å angi freløpig i avtalen mellm partene hvilke sner eller bjekter prsjektet ppdeles i, g deretter hvilken fase g i hvilket tidsrm de ulike sner/bjekter frtrinnsvis skal etableres. Det bør gså avtales hvem sm skal ha ansvaret fr å utarbeide g deretter ppdatere fremdriftsplanen på tilstrekkelig detaljnivå. I tillegg til fremdriftsplanlegging, kan BIM benyttes til kstnadskntrll (BIM 5D). Dette er per i dag lite utprøvd i nrsk byggebransje, men gir muligheter fr å planlegge løpende utgifter g fakturering svært presist. På sikt tegner dette til å bli et viktig verktøy.

5 7. Rettigheter til mdellen Eier- g brukerrettigheter til BIM-mdellen vil kunne være viktig både under prsjektutførelsen g i bygget eller anleggets driftsperide. Nrmalt vil det kunne vedtas en klausul sm følger fr rettighetene til BIM-mdellen: «Partene er enige m at [NS 8401 punkt 6.1/NS 8402 punkt 5] skal gjelde fr rettighetene til BIM-mdeller i prsjektet, men med presiseringer sm angitt i dette punkt. Det er avtalt at følgende filfrmater skal verleveres til byggherren sm del av FDV-dkumentasjnen i prsjektet: åpenbim (IFC) fr hvedleveransen «Tilleggsleveranser» Punktet «Tilleggsleveranser» kan byttes ut med angivelse av riginale mdelleringsfrmater, fagmdeller, eller annet sm ønskes levert utver en alminnelig IFC-mdell. Frmat kan gjerne angis (.dwg,.rvt,.pln eller lignende). Uavhengig av hvilket frmat sm avtales fr leveransen fra rådgiver til ppdragsgiver, kan det være hensiktsmessig å si ne m eller avklare mellm partene hva slags infrmasjn sm skal inkluderes i mdellen. En IFC-mdell kan innehlde både mye g lite infrmasjn. En fagmdell kan gså innehlde infrmasjn sm ikke er kvalitetssikret, frdi det ikke er en del av rådgiverens leveranse. Rådgiver bør i så fall bearbeide mdellen eller kvalitetssikre infrmasjnen før versendelse. Der det skal leveres tilleggsleveranser spesielt, krever det en tilleggsinnsats fra arkitekt eller rådgiver. Det bør da fremgå klart hvrdan tilleggsleveransene skal hnreres. Hvis det er aktuelt, kan partene gså enes m at ppdragsgiver skal ha rett til å benytte prsjekteringsmateriale i senere prsjekter. 8. Prgramvarefeil Det kan være hensiktsmessig å regulere partenes ansvar fr bruk av prgramvare, fr det tilfelle at det skulle frekmme prgramvarefeil. I rådgiverkntraktene krever erstatningsansvar fr rådgiver at det er utvist uaktsmhet. I ttalentreprisekntrakter etter NS 8407 vil det freligge en mangel uten at det er utvist uaktsmhet. Hvrvidt rådgiveren eller ttalentreprenøren vil hefte fr prgramvarefeil etter de respektive standarder bedømmes derfr frskjellig. Det kan være hensiktsmessig å klargjøre reglene fr dette i partenes avtale. Fr rådgiver kan det innebære en ikke ubetydelig risik dersm feil i prgramvare autmatisk utgjør rådgiverfeil sm gir grunnlag fr krav m erstatning. Det er ikke gitt at et øknmisk ansvar fr rådgiveren kan kreves kmpensert av selskapet sm har levert prgramvaren. En rådgiver bør derfr undersøke m et bjektivt ansvar fr prgramvare kan frsikres, før en slik regulering vedtas i rådgiverfrhldet. Dersm det er aktuelt å avtale et bjektivt ansvar fr prgramvarefeil, kan partene innta en regulering sm følger:

6 10. Krav til underrådgivere eller underentreprenører «Rådgiver har selv ansvar fr å benytte en prgramvare sm tilfredsstiller de krav sm i kntrakten er stilt til leveransen. Hver av partene har ansvaret fr bruk av egen prgramvare. Dersm det ppstår feil eller mangler i mdellen sm følge av feil i prgramvare, skal ansvaret fr feilen ligge hs den part sm har benyttet prgramvaren eller medvirket til feilen. Feil hs rådgiver sm skyldes rådgivers prgramvare skal anses sm rådgiverfeil uavhengig av skyld. Fr øvrig gjelder reglene m rådgiverfeil etter [NS 8401 punkt 13/NS 8402 punkt 10].» En slik regel bør ikke vedtas uten diskusjn, men kan være en gd løsning, såfremt rådgiver får frsikret seg mt det mer-ansvaret sm reguleringen innebærer. Det varierer hvr invlvert de mange aktørene i byggebransjen har vært i BIM-prsjekter. De fleste stre aktørene er gdt kjent med BIM i dag, men mange underentreprenører har liten erfaring med bruk av mdeller g vil i tiden fremver frtsette å bygge basert på tegninger (riktignk kan disse tegningene være elektrniske). Partene kan med frdel vurdere hvrdan BIM skal brukes gså nedver i kntraktskjeden. Dersm underrådgivere eller underentreprenører sm engasjeres skal følge pp prsjektets BIM-manual, må de være kjent med bruk av BIM på byggeplass. Ved behv kan det eventuelt avtales at rådgiver eller ttalentreprenør frestår nødvendig pplæring. 9. Datarm/webhtell Der byggherren planlegger bruk av datarm eller prsjekthtell, kan det vurderes inntatt en avtaleregulering av bruken. Det er i så fall naturlig å slå fast at alle leveranser i prsjektet skal gjennmføres ved at prdukter lastes pp til datarmmet g at leveranser per e-pst ikke skal anses gyldige. Leveransene bør gså være merket i henhld til punkt 3 m bruk av MMI-indeks. Digital signatur bør gså vurderes avtalt.