PROSJEKTTITTEL OPPDRAGSGIVER. Byggenæringens Landsforening Kim Robert Lisø, Forskningssjef

Transkript

1 PROSJEKTTITTEL Prosjektbeskrivelse SINTEF Byggforsk Postadresse: Postboks 124 Blindern, 0314 Oslo Besøksadresse: Forskningsveien 3b, 0373 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: krav til produktdokumentasjon for byggevarer OPPDRAGSGIVER Byggenæringens Landsforening Foretaksregisteret: NO MVA ARKIVKODE GRADERING UTFØRENDE ENHET(ER) I SINTEF ELEKTRONISK ARKIVKODE Konfidensiell SINTEF Byggforsk KONTAKTPERSON I SINTEF prosjektbeskrivelse.doc Birgit Risholt ANTALL SIDER. PROSJEKTNUMMER KONTROLLERT AV (NAVN, SIGN.) 7 3E Steinar Klubben Nilsen DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Kim Robert Lisø, Forskningssjef STARTÅR 2008 SLUTTÅR 2009 Alle rettigheter tilhører SINTEF. Foreliggende materiale og dets idègrunnlag kan ikke benyttes av noen, eller overlates til tredje part, uten SINTEFs skriftlige forhåndssamtykke. INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Formål med prosjektet Mål for Mål Delmål Målgruppe Nytteverdi for byggenæringen Prosjektgjennomføring og leveranser Delprosjekt 1: Utarbeide matriser som definerer minimumskrav til dokumentasjon for byggevarer Delprosjekt 2: Publisering på Internett Delprosjekt 3: Administrasjon og informasjon Fremdriftsplan Kostnadsplan og finansiering Prosjektorganisering Prosjektoppfølging Oppfølging av kostnader Oppfølging av tidsplan Styring av endringer Avviksbehandling og korrigerende tiltak Faglig kvalitetssikring Rapportering Dokumentstyring...8

2 SINTEF Prosjektbeskrivelse Side 2 av 8 1 Formål med prosjektet Prosjektet krav til produktdokumentasjon for byggevarer () er etablert for å øke kunnskapen om produktdokumentasjon i byggenæringen. skal sørge for at kompetansen som i dag ligger hos ulike kontroll- og sertifiseringsorganer og Standard Norge blir organisert og gjort tilgjengelig via internett for alle produsenter, importører og brukere av byggevarer i den norske byggenæringen. Prosjektet er en videreføring av forprosjektet Økt kompetanse om krav til produktdokumentasjon for byggevarer som ble gjennomført i Forprosjektet ble initiert av Skanska og gjennomført i samarbeid med SINTEF Byggforsk, Norsk Byggtjeneste, Statens bygningstekniske etat, Norsk Treteknisk Institutt, SINTEF NBL og Kontrollrådet. 2 Mål for 2.1 Mål Overordnede mål for det beskrevne hovedprosjektet er å: øke byggenæringens kompetanse omkring krav til produktdokumentasjon fremme at kravene blir spesifisert på byggevarenivå og gjort tilgjengelig for hele byggenæringen. fremme reduksjon av byggefeil, øke kvaliteten og standardiseringen i byggeprosessen samt bidra til gode, trygge og miljø- og helsevennlige byggverk. Målene skal oppnås ved å gjøre informasjon om aktuelle og relevante krav til produktdokumentasjon for byggevarer lett tilgjengelig for alle i byggenæringen Informasjonen skal gjøres tilgjengelig tidligere enn Building Smart teknologien kan forventes å løse dagens utfordringer. Det skal imidlertid legges til rette for implementering av slik teknologi på sikt. 2.2 Delmål Utarbeide matriser som definerer minimumskrav til dokumentasjon for byggevarer Gjøre utarbeidete matriser fritt tilgjengelige på Internett Koordinering av arbeidet opp mot Building Smart teknologi og IFD Implementering og informasjon til byggenæringen Identifisere behov for nasjonale tillegg til harmoniserte produktstandarder 2.3 Målgruppe Produsenter, leverandører og importører av byggevarer Entreprenører, byggherrer og rådgivere Offentlige myndigheter og standardiseringsorganer (SFT, BE, Standard Norge) Utpekte kontrollorganer og sertifiseringsorganer Bransjeorganisasjoner og andre aktører i byggenæringen

3 SINTEF Prosjektbeskrivelse Side 3 av Nytteverdi for byggenæringen Økt kompetanse om ansvar og krav i forhold til produktdokumentasjon i hele verdikjeden Økt konkurransekraft for bedrifter som tilbyr godt dokumenterte byggprodukter. Bruk av gode produkter og løsninger som bidrar til færre byggefeil og høyere kvalitet i hele byggeprosessen Legge til rette for økt fokus på materialvalg og bærekraftig bruk av resurser Lavere byggekostnader Fornøyde kunder 3 Prosjektgjennomføring og leveranser 3.1 Delprosjekt 1: Utarbeide matriser som definerer minimumskrav til dokumentasjon for byggevarer I forprosjektet er det utviklet en kravmatrise som omfatter bruksområde, samsvarsklasse, gjeldende produktstandarder, relevante vesentlige egenskaper (obligatoriske og frivillige) i forhold til bruk i bygninger i Norge samt krav i henhold til standarder og nasjonale tilleggskrav/standarder. Frivillige nasjonale dokumentasjonsordninger er anvist i fotnoter i tabellene. For å illustrere utfordringene og kompleksiteten i å deklarere produkter korrekt i henhold til dagens lovkrav valgte forprosjektet å bruke matrisen på 11 ulike produktgrupper /1/. Arbeidet i forprosjektet viste at matrisene må videreutvikles blant annet med hensyn på: Brukervennlighet for de som skal fylle ut, og de som skal ta nytte av informasjonen som gjøres tilgjengelig Detaljeringsgrad i matrisene må vurderes Kompleksiteten i å dokumentere egenskaper til sammensatte konstruksjoner og konstruksjonselementer, må kunne omfattes av matrisene Deklarering av miljømessige forhold må inkluderes Formatet må tilpasses publisering på Internett Koordinering mot Building Smart, BIM og IFD Angivelse av krav definert i forskrift må fremgå tydeligere Det må skilles mellom hva som er krav og normative anbefalinger i standarder og anvisninger i Byggforsk serien. Når formatet til matrisene er videreutviklet, igangsettes arbeidet med å få utarbeidet matriser for ytterligere 50 produktgrupper. Produktgruppene velges slik at de favner enkle og mer sammensatte/komplekse produkter, produkter hvor dokumentasjonskravet avhenger av bruksområdet, produkter der HMS-messige forhold inklusive innemiljø har vesentlig betydning, og produkter hvor handel over landegrenser er særlig aktuelt. For de produktene hvor det foreligger harmoniserte produktstandarder, skal disse benyttes som underlag for utarbeidelse av matrisene.

4 SINTEF Prosjektbeskrivelse Side 4 av Delprosjekt 2: Publisering på Internett Utarbeidede matriser for de utvalgte produktgruppene skal publiseres på Internett. skal tilstrebe en åpen brukervennlig nettside med dokumentasjonskrav, veiledning og referanser for ulike byggevarer, fritt tilgjengelig. Matrisene vil være et supplement til arbeidet som gjøres inne Building Smart. IFD går helt ned på produktnivå (generisk nivå, det aktuelle produkt med dimensjoner etc.), men favner pr. i dag ikke mer sammensatte produkter (modulsystemer etc.). IFD retter seg primært mot fremtidige brukere av BIM teknologien, PRODK vil derfor være et verktøy for både brukere av BIM og aktører som ikke høster nytteverdien av et fullverdig BIM verktøy de neste 5-10 årene. Styringsgruppen skal vurdere om det skal utarbeides et eget nettsted for de matrisene som utarbeides. Matrisene vil bli publisert på en åpen nettside hos SINTEF Byggforsk, og matrisene kan fritt lastes ned og benyttes av alle aktører i næringen. Kommersielle aktører kan eksempelvis benytte matrisene inn i sine databaser. Etter prosjektets slutt vil SINTEF Byggforsk stå for drift og vedlikehold av matrisene som publiseres, som del av sine ordninger for produktdokumentasjon. Matrisene vil også bli inkludert i SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer. Eierskap og økonomisk modell for drift og vedlikehold må defineres og avtalefestes i løpet av prosjektperioden. 3.3 Delprosjekt 3: Administrasjon og informasjon SINTEF Byggforsk er prosjektleder. Administrasjon av prosjektet opp mot deltagende organisasjoner, bedrifter, myndigheter, sertifiseringsorganer og andre bidragsytere kjøres som et eget delprosjekt for å sikre effektiv drift av prosjektet. Innen delprosjektet kjøres oppfølging av framdrift og økonomi for prosjektet samt deltagelse i møter i styringsgruppen, se punkt 4. Informasjonsspredning om de matrisene som skal publiseres, er en vesentlig suksessfaktor for prosjektet. Prosjektledelsen skal utarbeide en plan for markedsføring og være ansvarlig for at denne blir gjennomført. Ved avslutning av prosjektet skal det utarbeides en sluttrapport.

5 SINTEF Prosjektbeskrivelse Side 5 av Fremdriftsplan Oppstartsmøte hovedprosjekt og etablering av prosjektorganisasjon avholdes hos SINTEF Byggforsk i Oslo 3. desember Forventet fremdrift er vist i tabell 1 Tabell 1: Framdriftsplan for hovedprosjektet AKTIVITET Forprosjekt Administrasjon Matriseutvikling og test Hovedprosjektutvikling Hovedprosjekt 30 % 70 % Administrasjon Hovedprosjektbeskrivelse Organisasjonsplanlegging Avklaring finansiering og eierskap/drift Utvikle matriseskjema Prioritering av produkter Avklaring av kompabilitet til aktuelle databaseløsninger Valg av publiseringsløsning, eierskap og drift Nettsideutvikling og test Utvikling av prioriterte matriser Publisering av matriser Utvikling av informasjonsmateriale Informasjon til næringen, implementering Statusrapporter Evaluering og sluttrapport 3.5 Kostnadsplan og finansiering Kostnadsplan er vist i tabell 2. Prosjektet finansieres av aktører i den norske byggenæringen, se tabell 3. Tabell 2 Kostnadsplan for prosjektet Delprosjekt Tittel Nummer Timekostnad Leiested kostnad Direkte kostnad i kkr Total kostnad 1 Utarbeide matriser Publisering på Internett Administrasjon og informasjon Total kostnad (ex MVA)

6 SINTEF Prosjektbeskrivelse Side 6 av 8 Tabell 3 Finansiering Aktør Egeninnsats i timer Finansiering Egen-innsats i timer Finansiering Byggevareindustrien 500 EBA BNL 25 Norsk Byggtjeneste 25 Cobuilder COWI 50 Nordbohus 50 BE 100 Byggmakker 75 SFT 100* NRL 25* * Bidragsyterne har signalisert at de ønsker å delta med disse summene, men bevilgninger er ikke formelt vedtatt. Summen er derfor ikke inkludert i tabell 2. Andre aktører som ønsker å gå inn med egeninnsats i timer er tekniske kontrollorgan som Norsk Treteknisk Institutt og Kontrollrådet, TBF, BE og SFT. 4 Prosjektorganisering Prosjektorganisasjonen er vist i figur 1 på neste side. Eier av prosjektet er Byggenæringens Landsforening, BNL. En styringsgruppe med representanter fra bidragsyterne skal sørge for at prosjektet foregår innenfor rammen av prosjektbeskrivelsen. SINTEF Byggforsk er prosjektleder for hovedprosjekt og for delprosjektene. Innen hvert delprosjekt settes det ned arbeidsgrupper av bidragsytere og tekniske kontrollorgan. Alle matriser og rapporter som utarbeides, skal kvalitetssikres av referansegruppen før disse publiseres på Internett.

7 SINTEF Prosjektbeskrivelse Side 7 av 8 Prosjekteier Byggenæringens Landsforening Styringsgruppe Byggevareindustrien, EBA, BNL, Standard Norge, SINTEF Referansegruppe Forum for produktdokumentasjon Prosjektleder SINTEF Byggforsk Delprosjekt 1 Utvikling av matriser Delprosjekt 2 Publisering på Internett Delprosjekt 3 Administrasjon og informasjon SINTEF, COWI, TKO, produsenter, SFT, BE, TBF SINTEF, TBF, NOBB, Cobuilder SINTEF, EBA, BNL, TBF, BE, Byggevareindustrien Figur 1 viser organisasjonsstrukturen for prosjektet. 5 Prosjektoppfølging 5.1 Oppfølging av kostnader Det skal avholdes fire styringsgruppemøter i løpet av Prosjektleder skal rapportere oppfølging av kostnader til styringsgruppen kvartalsvis i forkant av møter i styringsgruppen. 5.2 Oppfølging av tidsplan Fremdrift av arbeidet skal følges opp i kvartalsvise styringsgruppemøter. 5.3 Styring av endringer Ved endringer i omfang av arbeidet, finansiering og fremdrift skal dette rapporteres til leder av styringsgruppen: Endringer kan midlertidig godkjennes av leder av styringsgruppen, men skal endelig behandles og besluttes i styringsgruppen. 5.4 Avviksbehandling og korrigerende tiltak Avvik behandles i henhold til SINTEFs prosedyrer for avviksbehandling, jfr. KS

8 SINTEF Prosjektbeskrivelse Side 8 av Faglig kvalitetssikring Prosjektets faglige arbeid skal kvalitetssikres ved at utarbeidede matriser og rapporter oversendes medlemmer i Forum for produktdokumentasjon på høring. Fagkomiteer fra Standard Norge skal også få utarbeide matriser på høring. 6 Rapportering Prosjektleder har ansvaret for at godkjenning av prosjektresultat og rapportering blir gjennomført. Statusrapporter for fremdrift og kostnader oversendes til styringsgruppen kvartalsvis. Ved avslutning av prosjektet skal en sluttrapport utarbeides av prosjektleder. Sluttrapporten skal oversendes til alle bidragsyterne i prosjektet. 7 Dokumentstyring Prosjektleder skal opprette et prosjekthotell for prosjektet som er åpent for styre og bidragsytere i prosjektet. Det vil bli opprettet egne områder i prosjekthotellet for de ulike arbeidsgruppene. Dokumenter i arbeidsgruppene gis navn som begynner på år-måned-dag slik at filene fremstår i kronologisk rekkefølge. I prosjekthotellet kan flere arbeide sammen på felles dokumenter. Versjonskontroll gjør at endringene blir sporbare. Referanser: /1/ Rapport fra forprosjekt