STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET
Implementering 2013-2017
Kommuner og skoler som får oppstart SKU høst 15 NB foreløpig arbeidsplan sendt kommunene: 2015 Trondheim Trondheim Spongdal 1.-10. Rosenborg U, Blussuvoll U, Ugla U, Selsbakk U, EVO 5 skoler EVO Totalt 6 Gauldal Holtålen Hov 1. -10. 1 Gauldal Midtre-Gauldal Støren U 1 Gauldal Røros Røros 1.-10., (Brekken 1.-10 ikkje u-trinn frå høst 13). 1 Gauldal Rennebu Berkåk/Rennebu 1.-10. 1 Orkdal/Øy Orkdal Grøtte 1.-10, Orkanger U, Årlivoll 1.-10., 3 Orkdal/Øy Skaun Skaun U 1 Orkdal/Øy Agdenes Lensvik 1. 10. 1 Orkdal/Øy Frøya Mausund 1.-10, Sistranda 1.-10., Sørburøy 1.-10, 3 Totalt 4 Totalt 8 Privat skole Tomasskolen 1 Privat skole, Trondheim Privat skole Nidaros private ungdomssskole 1 Privat skole, Trondheim Totalt 2 3 regioner 2 private skoler 9 kommuner og to private skoleeiere 20 skoler
Kommuner og skoler som får oppstart SKU høst 16 NB foreløpig arbeidsplan 2016 Trondheim Trondheim 1-10. skoler med spesialelever på u-trinn - Dalgård - Åsveien Skolen St. Olavs sykehus skole 3 skoler Uttrykt ønske om å være med Orkdal/Øy Hitra Fillan U 1 skole Uttrykt ønske om å vente Private skoler Nidelven skole Trondheim Meldal Montessori skole Meldal 7 skoler Ingen vist interesse for å starte.. Steinerskolen Trondheim Steinerskolen Rotvoll Momo Waldorf, Steinerskole, Trondheim Birralee Trondheim THIS Trondheim Statlig skole Møller skole For døve 1 skole Ikke spurt 2 regioner Private skoler Usikkert hvem som ønsker å være med Kan bli 12 skoler
Stortingsmelding 31:44 Læreren står ikke alene i sitt arbeid, men er en del av et skolefellesskap ledet av rektor. Utfordringene i skolen kan ikke møtes av dyktige enkeltpersoner alene. Det kreves felles innsats fra hele skolen, forankret i skolens ledelse, for å lykkes.
Skolebasert kompetanseutvikling «Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid»
RESSURSLÆRERE Skoleeierne får tilført øremerkede midler til frikjøp av ressurslærere ca 1-2 timer pr uke - halv dag frikjøp? Udir mener at ressurslærerne kan ha ansvar for flere skoler Ressurslærerne skal - ha spesiell kompetanse i skolen(e)s valgte utviklingsområdet - - kjenne de ulike grunnlagsdokumentene i U-trinnsatsingen - ha god læreplanforståelse og kunnskap om lokalt læreplanarbeid - innsikt i metoder for endring- og utviklingsarbeid i skolen - støtte lærerne ved skolen ha kunnskap om veiledning - bistå i gjennomføring av arbeidet mens skolen er i pulje - ha fokus på å gjøre opplæringen praktisk, variert og relevant Ressurslærerne får skolering av Udir, Tre samlinger for alle ressurslærerne i landet (i Oslo i pulje 1). Se: Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling
UTVIKLINGSVEILEDERE Tre interkommunale utviklingsveiledere er tilsatt 3. februar 2014 - Espen Viken, Cecilie Karlsen, Ola Indergård Trondheim kommune arbeidsgiveransvar Oppgaver: - Bistå alle skoler og skoleeiere med Ungdomstrinnsatsingen - Drive nettverk mellom skoler - erfaringsdeling - Bistå med analysearbeid - Veilede i bruk av støttemateriell - Samarbeide med UH forsterke/videreføre deres arbeid Utviklingsveilederne får skolering av Udir. Tre samlinger for alle i hele landet samlet oppstart februar på Gardermoen. Se: Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling
Erfaringer så langt: Hva må til for å lykkes: Skoleeier må støtte og legge til rette for dette arbeidet - informere kommunestyret - legge inn ekstra resurser? Skoleleder må lede arbeidet på egen skole - kjenne grunnlagsdokumentene - gjennomføre skolevurdering og velge satsingsområder ut fra ståstedsanalyse sammen med kollegiet - gå foran, motivere og etterspørre tiltak - finne gode ressurslærere, samarbeide med dem - informere og involvere foreldrene - rydde i bruk av fellestid - samarbeide med UH sektoren når skolen er i pulje Delta på skolering/samlinger med Udir (tre ganger i pulje)
Hva nå? Alle involverte parter MÅ informeres og involveres i forberedelsesarbeidet Så mange som mulig må kjenne grunnlagsdokumentene for å kunne argumentere for viktigheten av satsingen Det må settes av tid til arbeidet i kollegiet legg bort mange av de «gamle diskusjonene» Arbeidet må bygge på den kunnskapen skolen har fra før om hva som virker Involver elevene spesielt i vurderingsarbeidet - VFL Målet må være klart -forbedring av læringsarbeidet i klasserommet! Utfordringen ligger i varig endring av praksis.