NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen Fjordvegen, Rute 13 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 1
Prosess fram til endelig NTP 2018-2029 Grunnlagsdokumentet ble overlevert statsråden 29. februar 2016 Høringsfrist: 1. juli 2016 Stortingsmeldingen legges etter planen fram vinter/vår 2017 2
Utviklingstrekk og utfordringer Globalisering og internasjonalisering Befolkningsøkning Økonomisk utvikling Klima Teknologisk utvikling Foto: Knut Opeide 3
Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner Kilde: Statistisk Sentralbyrå (midtre alternativ) 4
Rammer og prioriteringer Felles økonomisk planramme (eksl. Avinor) Basisramme på ca 60 mrd. pr. år inkl. Nye Veier AS 12 års plan; 4+2+6 år Store bindinger Samfunnsøkonomisk nytte + samfunnssikkerhet og sammenhengende standard/utbygging 5
Økonomiske rammer Milliarder kroner Lav NTP 2014-23 Basis Middels Høy 574 664 716 860 932 Prioriterte områder og føringer Nye Veier AS Drift, vedlikehold Etterslep Bundne prosjekter Bymiljøavtaler, belønningsordning Til nye investeringer ( milliarder kroner) 0 13 69 129 6
Temautredninger Klimastrategi Langsiktig jernbanestrategi Ferjefri E-39 Framdriftsplan for InterCityutbygging Motorvegplan Framtidig kapasitet på Oslo lufthavn Ny lufthavn i Bodø Foto: Knut Opeide Foto: Øystein Grue 7
Klimagassutslipp fra transport 2014 Utslipp til luft (millioner tonn Co 2 -ekvivalenter) Kilde: Miljødirektoratet 2016 Personbiler 5,5 Varebiler og tunge tunge kjøretøy kjøretøy 4,4 4,6 Totale klimagassutslipp i Norge Olje og gass 14,7 Transport 16,55 Andre mobile kilder 2,0 Sjøfart og fiske (innenriks) 3,5 2,9 Energi forsyning 1,7 Jordbruk 4,4 Industri 11,6 Bygg 1,3 Avfall 1,5 Andre kilder Kilder 1,5 1,5 Motorsykler og mopeder 0,1 Jernbane 0,05 Flytrafikk (innenriks) 1,4 8
Klimastrategi: Halvering av utslipp fra transport innen 2030 Null- og lavutslippsteknologi Bærekraftig biodrivstoff Privatbil Nullvekst i byene Foto: Knut Opeide Gods fra veg til sjø og bane Utslippskutt fra bygging, drift og vedlikehold Foto: Øystein Grue 9
Klimastrategi: Innføring av lav- og nullutslippsteknologi Etter 2025 skal nye privatbiler, bybusser og lette varebiler være nullutslippskjøretøy Innen 2030 skal nye tyngre varebiler, 75 % av nye langdistansebusser, 50% av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy Innen 2030 skal varedistribusjon i de største bysentra være tilnærmet utslippsfri 10
Nullutslippsbiler Fortsatt avgiftsfordeler Tilrettelegging (parkering mm) Tilgang til kollektivfelt der de ikke er til vesentlig hinder for kollektivtransport Lav takst i bomringer Ordinære takster i andre bommer og ferjer Foto: Knut Opeide 11
Bærekraftig biodrivstoff 1,7 mrd. liter fossilt drivstoff skal erstattes med biodrivstoff innen 2030 Teoretisk potensiale for reduksjon inntil 5 mill. tonn CO2 ekv. per år. Må tilfredsstille bærekraftkriteriene Fly, skipstrafikk og tungtransport prioriteres ved knapphet på biodrivstoff På kort sikt vil innblanding av biodrivstoff være enklest Eliminerer behovet for en drivstoffinfrastruktur 12
Drift, vedlikehold og fornying på kyst, veg og jernbane Sikre optimal standard Drift og vedlikehold må prioriteres før investeringer Alt forfall fjernes i høyeste ramme (55-60 mrd. kr) Klimaendringer gir nye utfordringer 13
Forsterket bysatsing 66,5 mrd. kr i middels og høy ramme 23,6 mrd. kr. til kollektivprosjekter (50% statlig andel) 18,5 mrd. kr. til kollektiv, gåing og sykling 7,8 mrd. kr. til sykkelekspressveger 16,6 mrd. kr. i belønningsmidler Ni byområder som er aktuelle for bymiljøavtaler Nullvekstmålet for personbiltrafikk foreslås utvidet Rammeverket for bymiljøavtalene bør endres Foto: Knut Opeide 14
ITS - for et bærekraftig transportsystem i byområdene Trafikkstyring Fleksible betalingssystem Informasjonsflyt Sanntidsinfo Avviksinformasjon Ulykker Framkommelighet 15
Vekst i godstransport - halverte utslipp Effektiv og miljøvennlig transport Incentiver for null- og lavutslipp/klimanøytralitet Mer last per transportmiddel Effektivisering Bedre vegtilknytning til havner og terminaler Overføring fra veg til sjø og jernbane Jernbanen skal bli mer pålitelig økt kapasitet Incentiver for overføring til sjø reduserte kostnader 16
Transportsikkerhet Nullvisjonen en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i transportsystemet Størst utfordringer i vegtrafikken Sjø-, luft- og jernbanetransport skal opprettholde og øke dagens høye sikkerhet Foto Tor Arvid A. Gundersen 17
Sikkerhet på veg Figur 7 Registrert antall drepte og hardt skadde med forslag til målkurve fram til 2030. Foto: Knut Opeide 18
Samfunnssikkerhet, beredskap og klimatilpasning Utfordringer knyttet til Klimaendringer Dimensjonering av ny infrastruktur Storulykker Terrortrusler Energisikkerhet IKT-sikkerhet Foto: Knut Opeide 19
Riksveg - bundne prosjekter 20
Riksveg - store nye prosjekter (rangert etter NNB) 21
Ferjefri E39 innen 2035 Utviklingsstrategi Teknologisk mulig Ny teknologi for fjordkryssinger Planleggingsmessig mulig Finansielt utfordrende 10-20 mrd. kr årlig investeringskostnad for å nå målet 22
23
Programområder - riksveg Rammenivåer (i mill. kr.) Lav Basis Middels Høy Utbedringstiltak 3 050 10 270 12 320 12 320 Tilrettelegging for gående og syklende 520 4 100 5 650 5 650 Trafikksikkerhetstiltak 6 160 13 350 17 790 17 790 Miljø- og servicetiltak 1 180 2 720 2 820 2 820 Kollektivtrafikktiltak og universell utforming 510 2 570 3 590 3 590 Sum programområder 11 420 33 010 42 170 42 170 24
Riksveg 13 Bundne prosjekter (I mill kr) Alle rammenivåer Statlige midler Annen finansiering Ryfast (veg) 630 820 Kommentar Joberget (skred) 40 Fullfinansieres Deildo (skred) 60 Videreføres Vik Vangsnes (skred) 600 Oppstart 2017
Riksveg 13 Prioriterte skredsikringsprosjekter Statlige midler I mill kr Basis Middels Høy Kvassdalen 460 460 Lovraeidet Rødsliane 760 760 760 Melkeråna Årdal 800 800 Øvre Lonevatn 120 120 26
Motorvegplan 27
Reformer Nye Veier AS Jernbane-reformen 28
Gaularfjellet Foto: Eivind Nygaard 29
Svandalsfossen 30
Høse bru 31
Takk for oppmerksomheten Foto: Knut Opeide 32