UTTALELSE FRA OSLOREGIONEN TIL PLANGRUNNLAG FOR NASJONAL TRANSPORTPLAN

Transkript

1 Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, Sak nr. 28/16 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen UTTALELSE FRA OSLOREGIONEN TIL PLANGRUNNLAG FOR NASJONAL TRANSPORTPLAN VEDTAK: Osloregionen er et strategisk samarbeid mellom Oslo kommune, 77 omkringliggende kommuner og fem fylkeskommuner på Østlandet. Gjennom fylkesovergripende strategier for flerkjernet utvikling med sterkere byer/byklynger og klimavennlige mobilitetsløsninger ønsker kommuner og fylkeskommuner i Osloregionen å understøtte utvikling av en mer internasjonalt konkurransedyktig hovedstadsregion, innenfor rammene av en bærekraftig utvikling. Dette er en utvikling hele landet vil ha nytte av. Med bakgrunn i revidert versjon av «Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen» (2016) avgir Osloregionen følgende uttalelse til transportetatenes plangrunnlag for NTP : 1. En konkurransedyktig og bærekraftig hovedstadsregion Mobilitet er avgjørende for moderne byområder. For at en flerkjernet Osloregion skal fungere som en helhet og trekke veksler på felles kompetanse og arbeidsstyrke, må regionen være bundet sammen av et raskt og effektivt transportsystem. NTP bør være en areal- og transportplan som bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet og til samordning av areal- og transportpolitikken slik at infrastrukturutvikling blir tett koplet til utvikling av vekstkraftige bo- og arbeidsmarkedsregioner med god fremkommelighet for kollektiv- og næringstransport. Osloregionen med ca. 40 % av Norges befolkning utgjør et samlet areal- og transportområde der fem transportkorridorer møtes. Som supplement til de korridorvise omtalene mener Osloregionen at NTP bør gi en samlet analyse og presentasjon av foreslåtte tiltak i det sentrale Østlandsområdet, der areal- og transport sees i sammenheng på regionalt nivå, og samordnet virkemiddelbruk belyses. Tilnærmingen «fra-nav-til-nettverk» i konseptvalgutredningen (KVU) for Oslo-Navet må gjerne legges til grunn og utvides til et større geografisk område. 2. Økonomiske rammer og samfunnsøkonomisk lønnsomhet Osloregionen ser alvorlig på spriket mellom økonomiske rammer og behovet for midler til investering og drift. For å sikre størst mulig effekt av ressursbruken, ser Osloregionen det som positivt at transportetatene har planlagt innenfor en felles ramme, og at prosjekter i større grad enn tidligere er prioritert etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet, supplert med vurderinger knyttet til 1

2 samfunnssikkerhet og sammenhengende standard/utbygging. Samtidig bør det arbeides med fremstillingen av samfunnsøkonomisk lønnsomhet slik at effekter som ikke er direkte målbare kommer fram, slik som positive virkninger for klima og byutvikling. 3. Jernbaneutbygging på Østlandet Et oppgradert og modernisert jernbanenett rundt Oslo er stammen i det regionale transportsystemet. Østlandsstjerna bør være strategien for jernbaneutbygging på Østlandet. Fullføring av hele InterCity-utbyggingen og Østlandsstjerna har stor betydning for å knytte byregionene i Osloregionen tettere sammen, til resten av landet og til utlandet. Indre InterCity til Hamar, Tønsberg og Fredrikstad, Ringeriksbanen og grenbanene Kongsbergbanen, Spikkestadbanen, Østfoldbanens østre linje, Kongsvingerbanen, Gjøvikbanen og Hovedbanen fra Lillestrøm til Dal/Eidsvoll utgjør timesregionen rundt Oslo. Osloregionen ser positivt på at det er prioritert betydelige midler til jernbane både i middels og høy ramme, og at innerstrekningene i InterCity-utbyggingen er prioritert i alle rammealternativer. Av hensyn til øvrige grenbaner på Østlandet er det avgjørende at rammene for programområdene innen jernbane ikke reduseres. Raskest mulig realisering av dobbeltspor Oslo-Gøteborg er viktig for å binde Osloregionen tettere til naboregionene i Sverige og til kontinentet, og burde vært tydeligere beskrevet i NTP. Det bør igangsettes en felles konseptvalgutredning/åtgärdsstudie for denne felles grensekryssende jernbanestrekningen. 4. Oslo-navet Kapasiteten inn mot og gjennom Oslo sentrum er kollektivsystemets akilleshæl. Det er viktig for hele Osloregionen at skisserte løsninger i KVU Oslo-navet med forsterket kapasitet både for metro, tog og buss følges opp med den fremdrift som fremlagt KVUen anbefaler. KVUen fremhever utbedring av sikringsanlegg og bygging av ny metrotunnel som de mest kritiske prosjektene for å sikre fremkommelighet i Oslo. Osloregionen støtter forslaget om statlig delfinansiering av ny metrotunnel. Osloregionen understreker også viktigheten av at arbeidet med planlegging og utbygging av ny jernbanetunnel mellom Oslo S og Lysaker holder anbefalt fremdrift, slik at mulighetene for et bedret transporttilbud på lokaltog-, regiontogog InterCity-strekningene kan realiseres. 5. Gods og logistikk i Osloregionen Osloregionen støtter opprusting av Alnabru, men vil samtidig understreke behovet for et nav-satellitt-konsept for godsterminaler, slik Osloregionen spilte inn til NTP Osloregionen støtter forslaget om en større utredning av fremtidig nettverksstruktur for godstransport på jernbane, som en videreføring av KVU godsterminalstruktur i Oslofjordområdet og NTP Godsanalyse. Det er viktig at videre utredningsarbeid også avklarer fremtidig havnestruktur i Oslofjordområdet. 2

3 6. Bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler Osloregionen støtter forslaget om at nullvekstmålet for personbiltrafikk utvides til å gjelde alle byområder der miljø- og kapasitetsutfordringer tilsier at persontransportveksten bør tas med kollektivtransport, sykling og gåing. Det anbefales at disse byområdene da blir aktuelle for bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler, og at det kommer ekstra midler til disse. Jernbaneinvestering for persontransport må forplikte berørte kommuner til at vekst i boliger og arbeidsplasser i all hovedsak skal kanaliseres til kollektivknutepunkter. I denne sammenheng må offentlige myndigheter gå foran som et godt eksempel i sin lokaliseringspolitikk. Osloregionen er enig i at vegprosjekter som øker kapasiteten for personbiler i byområdene krever mottiltak for å nå nullvekstmålet. 7. Drift kollektivtransport Jernbaneutbyggingen på Østlandet gir grunnlag for et kraftig forbedret rutetilbud. Osloregionen gir sin fulle støtte til arbeidet med Ruteplan Kollektivtransporten må møte befolkningsveksten i Osloregionen. Osloregionen støtter bruk av bompenger til drift og at staten bidrar mer til driften av fylkeskommunal kollektivtrafikk gjennom økt rammetilskudd. Osloregionen støtter også transportetatenes forslag om at belønningsmidlene for de ni største byområdene i en overgangsfase i sin helhet går til drift av kollektivtransport. 8. Redusert vedlikeholdsetterslep Osloregionen støtter transportetatenes anbefaling om at etterslepet på vedlikehold av vei, jernbaner og kystanlegg må fjernes innen 2030, slik det gis rom for i høy ramme. Det gis også støtte til forslaget om å utarbeide et eget program for fornyelse av fylkesveier. 9. Osloregionens styre viser for øvrig til utfyllende uttalelser fra Oslo kommune og fylkeskommunene i Osloregionen. 3

4 Bakgrunn Nasjonal transportplan (NTP) revideres hvert fjerde år og dette er femte gang planen fremmes. 29. februar 2016 la transportetatene og Avinor frem et plangrunnlag for NTP Plangrunnlaget bygger på retningslinjer fra Samferdselsdepartementet. Regjeringen planlegger å legge fram stortingsmeldingen om NTP våren Samtidig med at plangrunnlaget ble overlevert regjeringen v/samferdselsministeren ble det sendt på høring til fylkeskommunene, de fire største byene og andre som ønsker det. Høringsfristen er satt til 1. juli 2016, og uttalelser skal sendes til Samferdselsdepartementet. Rangering av prosjekter i plangrunnlaget er gjort med bakgrunn i samfunnsøkonomisk lønnsomhet, samt samfunnssikkerhet og sammenhengende standard/utbygging. Den videre prioriteringen som regjeringen skal gjøre i arbeidet med ny stortingsmelding om NTP , skal baseres på målstrukturen for NTP (se ramme). Mål for NTP : Et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet Delmål Framkommelighet: Bedre framkommelighet for personer og gods i hele landet. Delmål Trafikksikkerhet: Redusere transportulykkene i tråd med nullvisjonen. Delmål Klima og miljø: Redusere klimagassutslippene i tråd med en omstilling mot et lavutslippssamfunn og redusere andre negative miljøkonsekvenser. Kilde: Samferdselsdepartementets retningslinjer for transportetatene og Avinor sitt arbeid med planfasen, NTP Det er gjort rangeringer på grunnlag av fire rammenivåer: lav, basis, middels og høy ramme, og rammene er fordelt på periodene , og I de to laveste rammenivåene går store deler av investeringsrammen til prosjekter som er definert som bundne, og som derfor ikke har vært gjenstand for ny vurdering. Dette er alle store prosjekter som i NTP er forutsatt startet i perioden I tillegg har Samferdselsdepartementet definert utbygging av indre InterCity, Ringeriksbanen og E16 Skaret Hønefoss som bundne prosjekter. Transportetatene anbefaler å legge følgende overordnete prioriteringer til grunn for NTP : - Bruk av insentiver for null- eller lavutslippsteknologi, alternative drivstoff og bedre kapasitetsutnyttelse for å nå klimamålene uten redusert mobilitet. - Satsing på samordnet areal- og transportplanlegging, kollektivtrafikk og sykkelekspressveger i de større byområdene for å nå nullvekstmålet, og for å bidra til reduserte klimagassutslipp og bedre luftkvalitet. - Mer bruk av ITS (intelligente transportsystemer) og ny teknologi for å øke effektiviteten og nå de transportpolitiske målene. - Avklaring av at tredje rullebane på Gardermoen kan bygges når det ikke lenger er kapasitet i eksisterende infrastruktur. - Et effektivt, pålitelig og miljøtilpasset transportsystem for godstransport, der samspillet mellom transportmidlene styrkes og potensialet for å overføre godstransport fra veg til sjø og bane ivaretas. 4

5 - Tiltak for å øke sikkerheten i transportsystemet i tråd med nullvisjonen og med mål for vegtrafikken om maksimalt 350 drepte og hardt skadde per år innen Økt fokus på å redusere antallet drepte i fritidsfartøytrafikken. - Sikring av en optimal standard på drift og vedlikehold som gir god framkommelighet og sikkerhet. Satsing på fornying for å fjerne eksisterende forfall og få en mer robust og pålitelig infrastruktur. - Prioritering av samfunnssikkerhet, klimatilpasning og beredskap. - Satsing på gode internasjonale forbindelser for både persontransport og godstransport. - Økt samarbeid over forvaltningsnivåene og støtte til fylkeskommunale og kommunale transportsystem. Vurdering Siden Osloregionen ble opprettet i 2004 har påvirkning av nasjonal transportplan stått sentralt. Da Osloregionens styre i 2008/2009 ga innspill til NTP , var det med bakgrunn i den nylig vedtatte «Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen» (2008). Frem mot fremlegging av NTP utarbeidet Osloregionen en tilleggsstrategi; «Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen» (2012). I 2013 vedtok styret å utarbeide en revidert versjon av strategidokumentet fra 2008, der godslogistikk-strategien fra 2012 ble innarbeidet. Forslag til uttalelse fra Osloregionen til transportetatenes plangrunnlag for NTP bygger på mål og strategier i den reviderte versjonen «Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen». Uttalelsen er samordnet med Østlandssamarbeidets anbefalinger til fylkeskommunenes høringsuttalelser, som behandles i Østlandssamarbeidets fagpolitiske utvalg Forslag til vedtak er holdt på et overordnet, strategisk nivå, med henvisning til mer detaljerte uttalelser fra Oslo kommune og den enkelte fylkeskommune i Osloregionen. Sekretariatet mener punktene i innstillingen i sum underbygger de mål og strategier som styret sluttet seg til ved sluttbehandling av revidert versjon av «Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen». Det minnes om at Osloregionens styre også har tradisjon for å engasjere seg i forkant av Stortingets behandling av stortingsmeldingene om NTP. St.meld. om NTP legges frem våren 2017, og sluttbehandles i Stortinget før sommeren Sekretariatet vil komme tilbake til styret med forslag til arbeidsformer i denne fasen av NTP-arbeidet. Også i denne fasen vil det bli lagt vekt på samordning med Østlandssamarbeidet. Behandling i administrativ koordineringsgruppe Saken ble behandlet i administrativ koordineringsgruppe den 19. april Fra koordineringsgruppen kom det innspill om å tydeliggjøre betydningen av infrastrukturinvesteringer i Osloregionen for resten av landet. Det kom også ønske om å få frem at nytteperspektiver som ikke er fullt ut ivaretatt i de samfunnsøkonomiske modellene kan fremføres som argumenter for prosjekter i Osloregionen. Dette er forsøkt ivaretatt i foreliggende forslag. 5

6 Lenke til transportetatens plangrunnlag for NTP : 6