FOLKEAVSTEMNING Lindesnes kommune Offentlig informasjon KOMMUNESAMMENSLÅING Skal Lindesnes fortsette som egen kommune eller skal vi slå oss sammen med Mandal og Marnardal? Dette kan du som innbygger si din mening om i folkeavstemningen om kommunesammenslåing 13. og 14. mars. Vi hadde en folkeavstemning i desember, hvor vi avgjorde retningsvalget. Rådet fra dere innbyggere var en tydelig melding om at «Nye Lindesnes» var det mest naturlige. Nå blir det en ny folkeavstemning, hvor intensjonsavtalen mellom Lindesnes, Mandal og Marnardal settes opp mot det å stå alene inn i framtida. Uansett hva du mener er best, er det utrolig viktig at du tar deg tid til å gå til stemmeurnene og delta på folkeavstemningen. Det er til syvende og sist kommunens politikere som skal ta stilling til om vi skal bli en del av en storkommune eller ikke. Men din mening teller! Lav oppslutning om folkeavstemningen, kan føre til at noen få bestemmer utfallet av den viktigste saken i Lindesnes kommune på 50 år. - Det er viktig for oss å høre hva innbyggerne mener. Derfor håper vi du møter opp og bruker stemmeretten din, sier Trond Hennestad (f.v.), Per Olav Skutle, Janne Fardal Kristoffersen, Tor Magne Risdal og Stanley Tørressen i kommunereformutvalget. Folkemøte torsdag 3. mars kl. 18.00 Vigelandsstua. MER INFORMASJON: Du finner flere dokumenter på www.lindesnes.kommune.no/folkeavstemning. Disse kan du også få på kommunens servicekontor: Utredning fra Kommunereformutvalget med vurdering av Lindesnes alene/0-alternativet og Nye Lindesnes Kommunereformen, 0-alternativet; fakta og utfordringer Lindesnes Ungdomsskole, undersøkelse om kommunereformen Intensjonsavtale Nye Lindesnes
DETTE MENER DE FOLKEVALGTE Kommunestyrerepresentantene er utfordret til å gi innbyggerne råd og svarer her på spørsmålet: Hva anbefaler du folk å stemme på folkeavstemningen? Nancy Therese Olsen (Frp) Jeg anbefaler kommunesammenslåing, helst med både øst og vest, for en solid og robust kommune uten eiendomskatt. Kjetil Windsland (Frp) Jeg anbefaler Lindesnes å slå seg sammen med Mandal og Marnardal. Pål Morten Dalhaug (H) (bortreist da informasjonsbrosjyren gikk i trykken) John Njerve (H) Jeg forventer at alle bruker sin stemme, og min anbefaling er å stemme for sammenslåing med Mandal og Marnardal. Alf Sigurd Osestad (H) Jeg går for Marnardal og Mandal, men jobber for ei sammenslåing med Lyngdal 3 etter hvert. Stanley Tørressen (H) Sammen for et større og bedre Lindesnes. Gerd Reme (Krf) Slik saken står i dag, 11. februar 2016, vil jeg anbefale at Lindesnes kommune slår seg sammen med Mandal og Marnardal. Tor Magne Risdal (Krf) Med informasjonen som foreligger anbefaler jeg å stemme ja til å bygge en ny kommune sammen med Mandal og Marnardal. Thor Gilbertson (Pp) Nei til fjernstyring fra Mandal. Stem O-alternativet.
Ina Birkeland (Ap) Stem for sammenslåing slik at vi kan bygge en ny og enda bedre kommune sammen med mandalitter og marnadøler. Trond Hennestad (Ap) Min anbefaling er å bygge en ny og bærekraftig kommune sammen med Mandal og Marnardal. Svein Egil Udland (Ap) Folk må sette seg inn i hva valget vil bety for dem og stemme deretter, godt valg! Svein Høiland (H) Jeg går for Mandal og Marnardal, men håper det kommer med flere kommuner etter hvert (Audnedal, Hægebostad og Lyngdal). Janne Fardal Kristoffersen (H) Etter å ha jobbet grundig med kommunereformen, anbefaler jeg å stemme ja til å slå seg sammen med Marnardal og Mandal. Gustav Andreas Larsen (H) Vi bør være en større kommune. Da blir det under tvil Marnardal og Mandal. Anita Christensen (Krf) Vanskelig valg fordi få ting er klarlagt. Råd til folket: Følg med på informasjon som blir gitt og tenk langsiktig. Ivar Lindal (Krf) Med informasjonen som er tilgjengelig anbefaler jeg å stemme for å bygge en ny kommune sammen med Mandal og Marnardal. Svein Lysestøl (Krf) Jeg stemmer nei da jeg ikke har tro på at sammenslåing løser kommunens grunnleggende utfordringer. Kåre Steinar Hansen (SP) Jeg vil at Lindesnes skal fortsette som egen kommune. Bente Skoie (V) Stem ja til sammenslåing, bedre tjenester til innbyggerne og bedre kontroll på økonomien uten mange interkommunale selskaper. Per Olav Skutle (V) Jeg vil anbefale å stemme ja til ei sammenslåing. Tenk langsiktig.
Vil en ny storkommune gi bedre og mer robuste tjenester til innbyggerne? Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får. Ved en kommunesammenslåing vil det fra første dag bli innført en høy E-skatt på hus og hytte, pluss innsparingstiltak og dette vil som vanlig ramme tjenestetilbudet til den menige mann. Dersom Lindesnes opprettholdes som egen kommune, mener jeg bestemt at vi fortsatt kan delta i det interkommunale samarbeidet (da vi allerede i dag betaler for spleiselaget). Fortsetter staten med sin økonomiske sulteforing av kommunene og Lindesnes vil bli presset til å innføre E-skatten, vil den bli brukt til innbyggerens beste og vi bestemmer promillesatsen og hva den skal brukes til. Store og robuste fagmiljøer, betyr for meg flere byråkrater og papirflyttere, lengre vekk fra brukerne. Dersom vi tror at en storkommune vil bli et økonomisk himmelrike og at vi får alt det vi ønsker oss, tror jeg fremtiden vil gi oss store skuffelser, når budsjettene møter kommunevirkeligheten. Evt. kutt og nedleggelser, vil nok som vanlig ramme utkantstrøkene. Thor Gilbertson, Lindesnes Pensjonistparti Det er dessverre ikke alle kommunene som makter å innrette munnen etter matskreppa. Intensjonsavtalen som det er jobbet med over flere år er lite konkret, mangelfull og verdiløs. Den sier bl.a. ikke noe om økte eller nye utgifter og investeringer som en ny storkommune vil føre med seg. Stemmer vi 0-alternativet og ønsker det annerledes i fremtiden, blir Lindesnes en attraktiv kommune. Jeg oppfordrer innbyggerne i Lindesnes: For å vise at demokratiet fremdeles lever. STEM ved kommende folkeavstemning. Hvorfor bli en større og mer rasjonell kommune sammen med Mandal og Marnardal? Vi har fått et oppdrag fra Storting og Regjering om å bygge større og mer robuste kommuner. Regjeringspartiene, støttepartiene Krf og V, samt Ap er skjønt enige om at dette er nødvendig. Derimot er det uenighet om størrelsen på økonomiske virkemidler for å få gjennomført dette. Inntektssystemet blir avgjort av Stortinget i mai, så størrelsen på økonomiske virkemidler vet vi ikke sikkert ennå, men foreløpig ser det ut til at Nye Lindesnes vil få 13 millioner mer i året i 15-20 år hvis vi slår oss sammen. Men uavhengig av antall millioner ekstra de neste årene, mener jeg bestemt at å drifte en kommune i stedet for tre, på sikt vil føre til at en større andel av inntektene kan brukes på tjenester til innbyggerne som skole, eldreomsorg, ungdom og kultur. En kommune med 23 000 innbyggere vil få større fagmiljøer, bedre kapasitet, kompetanse og mulighet til spesialisering. Alt dette har stor betydning for kvaliteten på arbeidet og oppgavene som utføres. Trond Hennestad Arbeiderpartiet Næringsområdet ved Reibakken som er aktuelt i forbindelse med ny E 39 vil ha stor betydning for oss hvis dette blir en del av Lindesnes kommune. Til slutt vil jeg si at arbeidet med å redusere antall kommuner vil bli gjennomført uavhengig av hvilke regjeringer som kommer. Nå har vi muligheten til å få en akkurat passe stor kommune. Møt opp og stem 13. og 14. mars.
Hva betyr en kommunesammenslåing eller ikke sammenslåing for deg som innbygger? For å finne svar på dette spørsmålet må vi se på hvordan vi kan håndtere dagens og framtidens utfordringer best? Ved å fortsette som egen kommune eller sammen med Mandal og Marnardal i Nye Lindesnes? Dette har Kommunereformutvalget utredet. (Les utredningen på www.lindesnes.kommune.no/ folkeavstemning) Hensikten er å gi deg noen innspill når du skal vurdere hva du skal stemme på folkeavstemningen. Vi oppfordrer deg til å prøve og tenke mange år framover. Utredningen bygger på regjeringens mål for kommunereformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Tjenester til innbyggerne: effektivitet og kvalitet Kommunebarometeret viser at vi driver effektivt på mange områder. Vi har god kvalitet på skoler, barnehager og omsorg, og undersøkelser viser at innbyggerne er fornøyd med det meste. På flere tjenesteområder er vi avhengig av samarbeid med nabokommunene. Dette innebærer at fagkompetansen sitter langt fra der tjenestene produseres, og vi går glipp av den ressursen som ligger i at ulik kompetanse er samlet på et sted. Vi har allerede samlet tjenester innen skole og eldreomsorg for å redusere kostnadene. Vi har en liten og oversiktlig organisasjonsstruktur. Vi må samarbeide med andre kommuner dersom vi skal levere gode tjenester. Velger vi å stå alene har vi ingen garanti for at nye, større nabokommuner vil samarbeide om tjenester de kan løse på egen hånd. Det er vanskelig å hente ut stordriftsfordeler via kommunesamarbeid. Mange interkommunale samarbeid kan avvikles og oppgavene løses som en del av den vanlige driften. Dette gir robuste fagmiljøer, som kan drive faglig utvikling av tjenestene. Rådhuset flyttes til Mandal, men barnehager, skoler og omsorgstjenestene blir der folk bor. Vi får mindre utgifter til administrasjon og politisk virksomhet målt per innbygger. Vi kan ta ut stordriftsfordeler for funksjoner som ledelse, it, kommunikasjon, personal, lønn og økonomi. Relevant og tilstrekkelig kompetanse Det er krevende å rekruttere fagfolk som pedagoger, helsesøstre, jordmødre, ingeniører og sykepleiere. Vi er for små til å få til spesialisering, så de ansatte må spre seg på mange saksfelt. Vi er sårbare ved fravær i spesielle stillinger. Vi løser behovet for spesialkompetanse gjennom interkommunale samarbeid. Det vil være vanskelig å rekruttere en del fagfolk. Vi kan ikke spesialisere oss og er sårbare ved fravær i spesielle stillinger. Vi må løse behovet for spesialkompetanse gjennom interkommunale samarbeid. Dette kan gå ut over kvaliteten på saksbehandlingen og utvikling av tjenestene. Vi får større og robuste fagmiljøer, med muligheter for spesialisering blant de ansatte, som kan drive faglig utvikling av tjenestene og lokalsamfunnet. Vi blir mindre sårbare ved fravær. Større fagmiljø gjør det enklere å rekruttere fagfolk.
Samfunnsutvikling Vi har for lite ressurser til samfunnsutvikling (stedsutvikling, kommuneplanlegging, miljø- og klima, folkehelse, næringsutvikling, samferdsel og infrastruktur o.l. ). Disse oppgavene løses på små prosentandeler av stillinger. Det er vanskelig å finne ressurser til investeringer som løfter kommunens tettsteder. Vi mangler næringsarealer på Spangereid og på Vigeland. Vi vil mangle ansatte med kompetanse og ressurser til å jobbe med samfunnsutvikling. Det vil bli økonomisk krevende for kommunen å bygge ut næringsområder og boligområder. Vi er en del av et større bo- og arbeidsmarked og må samarbeide med nabokommunene om bolig-, areal- og transportplanleggingen. Vi får robuste fagmiljøer, som kan jobbe aktivt med samfunnsutvikling. Kommunegrensene vil i større grad samsvare med bo- og arbeidsmarkedet, og det vil være lettere å få til en samordnet bolig-, arealog transportplanlegging. Lokaldemokrati Vi har et levende lokaldemokrati med høy valgdeltakelse og nærhet mellom innbyggere og politikere. Vi har lite medvirkning fra barn og unge. De interkommunale samarbeidene svekker den politiske styringen. Vi vil ha et levende lokaldemokrati hvor det er enkelt for folk å kontakte ordføreren eller politikere i kommunestyret. Vi jobber med å få til et barne- og ungdomsråd. Vi er avhengig av interkommunale samarbeid, noe som gir mindre politisk styring enn om oppgavene ble løst innenfor egen kommune. Det er usikkert om det blir for lang avstand mellom politikere og innbyggere, eller om det fortsatt vil være slik at folk i Vigmostad stemmer inn sine folk i kommunestyret. Mandal har lang erfaring med medvirkning fra innbyggerne og barn og unge. Vi får færre interkommunale samarbeid, og bedre politisk styring. Lokal identitet Ved å beholde dagens kommune, vil ikke den lokale identiteten endres. En del frykter nok at følelsen av tilhørighet og eierskap vil svekkes. Eller er det slik at folk fortsatt vil være fra Spangereid, Vigmostad og Vigeland, selv om kommunegrensene flyttes? Det er en fordel at vi beholder kommunenavnet vårt. Vi har tilknytning til Mandal gjennom felles videregående skole og kulturhus.
Økonomi Kommunens økonomiske situasjon gjør at driftsrammene er svært trange og det går ut over kvaliteten innen noen tjenester. Vi har god budsjettkontroll, men trange driftsrammer. Vi har ikke eiendomsskatt på hus og hytter. Vi har allerede i dag en svært presset driftssituasjon. Forslaget til nytt inntektssystem vil bety reduserte inntekter på 3 til 7 mill. per år dersom det vedtas, og får virkning allerede fra 2017. Dersom forutsetningen i dagens budsjett ikke går inn, har vi i realiteten underskudd i driften. Intensjonsavtalen legger opp til eiendomsskatt (verk og bruk og/eller hus og hytter) Nye Lindesnes taper på forslaget til nytt inntektssystem, men på grunn av inndelingstilskuddet får vi ca. 13 mill. i ekstra inntekter i en periode på 15 +5 år. Dette gjelder dersom vi vedtar sammenslåing før 1. juli 2016. Mulighet for reduserte kostnader til administrasjon. Mindre økning i avløpsgebyret enn tidligere beregnet. Presset driftssituasjon, høy gjeld og lite fondsmidler. Forholdet til resten av kommune-norge Per i dag er 135 kommuner på vei mot sammenslåing eller har levert søknad. Det vil være uheldig å stå igjen alene som liten kommune, blant annet fordi vår innflytelse blir redusert. Vi har større påvirkningsmuligheter overfor statlige myndigheter. Interkommunale samarbeid Vi har mange interkommunale samarbeid med en eller flere av kommunene i Lindesnesregionen: barnevern, pedagogisk psykologisk tjeneste, skole- og barnehageutvikling, kommunepsykolog, Lindesneslosen (elever som dropper ut av skole), SLT-koordinator (kriminalitetsforebygging), renovasjon, skjærgårdspark, kalkingsprosjekt, fyrmuseum, friluftsråd, landbrukskontor, kartsamarbeid, næringsutvikling og Lindesnesregionen. Lindesnes deltar også i samarbeid som er så store at de neppe vil tas inn i egen organisasjon. Dette gjelder for eksempel brannvesenet, ikt-arbeidet, IKAVA (interkommunalt arkiv) og kommunerevisjonen. Hvis deltakerne er enige kan samarbeidet fortsette. I motsatt fall kan samarbeid oppløses. Kommunereformutvalgets anbefaling: Etter en samlet vurdering mener et enstemmig kommunereformutvalg at innbyggerne i Lindesnes vil være tjent med å bygge en ny kommune sammen med Mandal og Marnardal.
FOLKEAVSTEMNING 13. OG 14. MARS Søndag 13. mars kan du stemme på Kulturtorvet fra kl. 15.00-19.00. Mandag 14. mars har stemmestedene i alle valgkretsene: Bustad, Nyplass, Spangereid og Vigmostad åpent fra kl. 13.00-20.00. Forhåndsstemming: 29. februar - 11. mars på Servicekontoret, mandag-fredag, kl. 08.00-15.30. Lørdag 5. mars, kl. 11.00-15.00 på Kulturtorvet. Onsdag 9. mars kl. 11.00-12.30 Mandal videregående skole. Torsdag 10. mars: Lindesnes Omsorgssenter kl. 10.00-11.00 og Spangereid bo- og aktivitetssenter kl. 12.00-13.00. Det er ikke anledning til å forhåndsstemme i andre kommuner. Slik stemmer du: Det brukes en stemmeseddel slik som den til høyre hvor du setter kryss ved ønsket svaralternativ: - Jeg vil at Lindesnes skal fortsette som egen kommune. - Jeg vil at Lindesnes skal slå seg sammen med Mandal og Marnardal. Hvem kan stemme? Alle velgere som har stemmerett ved et kommunevalg i Lindesnes kommune har stemmerett ved folkeavstemningen. Er du i tvii kan du sjekke manntallet på Servicekontoret. I tillegg kan alle 16- og 17-åringer stemme, dvs. alle som er fylt 16 år innen utgangen av 2016. Hva skjer etter folkeavstemningen? Folkeavstemningen er rådgivende. Etter folkeavstemningen vil kommunestyret fatte den formelle beslutningen om Lindesnes skal fortsette som egen kommune eller slå seg sammen med Mandal og Marnardal. HUSK LEGITIMASJON www.lindesnes.kommune.no/folkeavstemning