Temamøte: Kommunereformen og prosjektet Nye Lindesnes kommune

Transkript

1 Temamøte: Kommunereformen og prosjektet Nye Lindesnes kommune Møtedato: Tid: 18: Sted: Møtedeltakere: Vigelandsstua Kommunestyrene i Audnedal, Lindesnes, Marnardal og Mandal Ungdomsrepresentanter fra disse kommunene (Navneliste er vedlagt) Deltakere forøvrig: Fra fylkesmannen i Vest-Agder: rådgiver Dag Petter Sødal Fra KS: Rådgiver Lars Dahlen Fra Mandal kommune: sjumilsstegsambassadør Guro Wendelbo Fra prosjektet Nye Lindesnes kommune: Leder av Styringsgruppa Tore Askildsen (møteleder) Prosjektleder Hans S. Stusvik Sekretær Dagfinn Lauvsland (ref.) Dokument: Nye Lindesnes kommune Høringsutkast Planprogram for kommunedelplan For kommunene Audnedal, Lindesnes, Mandal og Marnardal. SAKER TIL BEHANDLING Velkommen...2 Ung i Nye Lindesnes kommune...2 Om kommunereformen...3 KS sentralt - innspill til nye oppgaver for kommunene...3 Nye Lindesnes kommune...4 Partivise gruppemøter...5 Presentasjonene som ble benyttet er publisert på Side 1 av 6

2 Velkommen Leder av Styringsgruppa for Nye Lindesnes, ordfører i Mandal kommune Tore Askildsen ønsket velkommen til samlingen og informerte kort om kveldens program. Askildsen illustrerte Kommunereformen og veien inn i framtiden bl.a. med bilde og tanker om den nye Adolph Tiedemanns bro i Mandal. Ung i Nye Lindesnes kommune Innspill v/ungdommer sammen med sjumilsstegambassadør Guro Wendelbo. Råd og refleksjoner fra de unge til felles kommunestyre: Lindesnes kommune v/inger Marie Nilsen og Stefan Keric 1. Det er viktig at vi får mer penger for å gjøre skolen bedre. Oppussing, forbedring, muligheter til å få mer ut av skoledagen og friminuttene. De som går på skolen er kommunens fremtid! 2. I en større kommune får vi mer fritidstilbud for unge fordi vi i Lindesnes ikke kan få gjort så mye med mindre vi liker sport eller er kristen. Slår vi oss sammen med flere vil vi få mange flere tilbud. 3. Slår vi oss sammen vil vi få ungdomsråd og større muligheter til å bli hørt og være med på å forandre saker som angår oss og vår framtid. I en ny kommune må ungdomsrådet få plass i kommunestyret. 4. Elevrådet i barneskolen må involveres mer, fordi alle barn i alle aldre skal bli tatt mer på alvor. Jeg gjentar fordi de er fremtiden og de kan forandre ting for de som kommer etter. Elever som er i elevrådet på barneskolen bør være med i et barne- og ungdomsråd som er i kommunestyret. Audnedal kommune v/emilie Snartemo, Cecilie Handeland og John Albert Øydna 1. Små kommuner burde slå seg sammen med små kommuner fordi vi er mest like, og fordi vi må få like mye å si, makta blir likere fordelt da. 2. Det er viktig at barn i alle aldre blir hørt fordi vi har forskjellige meninger og interesser. 3. Det er viktig at innbyggere i de små kommunene ikke blir glemt når bestemmelser skal tas. Marnardal kommune v/åsmund Mjåland 1. I en stor kommune er vi geografisk mer spredt, og det er viktig å ivareta tilhørigheten folk har der de bor. 2. Vi må ha ungdomsråd i en ny kommune med bred deltagelse og vi må sørge for at alle blir hørt. Sørge for at ungdommen får en stemme som blir hørt. 3. Det er viktig at vi hører fra dere (kommunestyrene), dere har ansvaret, dere må snakke med oss. Mandal kommune v/victor Larsen og Marcus Skagestad 1. En ny kommune må få et barne- og ungdomsråd med innflytelse. 2. Kommunene må ta ansvar for at barn og unge blir spurt og hørt om planprogrammet for Nye Lindesnes kommune. Og til slutt et spørsmål stilt av Åsmund Mjåland/Marnardal ungdomsråd: Hvem i kommunen har ansvar for å tilrettelegge informasjon til barn og unge? Et viktig spørsmål som de unge oppfatter står ubesvart. Side 2 av 6

3 Om kommunereformen Rådgiver Dag Petter Sødal fra Fylkesmannen i Vest-Agder informerte om bakgrunn og føringer for reformen, bl.a. i forhold til kommunenes 4 hovedoppgaver: Tjenesteyting Myndighetsutøvelse Samfunnsutvikling Lokal politisk arena Sødal oppsummerte hvilke kriterier som regjerningens ekspertutvalg har satt for en god kommunestruktur. Sentrale spørsmål i den forbindelse: Hvordan opprettholde gode tjenester i framtida? Hvordan bli en attraktiv arbeidsgiver? Funksjonelle samfunnsutviklings-områder hvor er de best avgrenset? Sentralisering hva er lokalt politisk handlingsrom under ulike «kommune-rammer»? Fylkesmannen har laget en lokal veileder for Kommunereformen. Den kan lastes ned fra Fylkesmannens nettsider. KS sentralt - innspill til nye oppgaver for kommunene Rådgiver Lars Dalen fra KS Informerte om Hovedstyret i KS sine innspill til regjeringens arbeid med stortingsmeldingen om oppgaveoverføring til kommunene. Innspillet fra KS baserer seg på ønsket om å realisere målene for Kommunereformen best mulig: Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Dahlen tok for seg følgende områder for oppgaveoverføring: Barnevern NAV Rehabilitering Rus og psykisk helse Kompetanse og forskning Utdanning Kultur Forvaltning Klima og energi Beredskap KS har tatt forutsetninger i forhold til: Side 3 av 6

4 Rammestyring økonomisk og juridisk Overføring av kompetanse og ressurser Full finansiering inkl. overgangskostnader Behov for mer utredning; uttesting og pilotering på enkelte felt. Nye Lindesnes kommune Prosjektleder Hans S. Stusvik informerte om prosjektet og presenterte kort Høringsutkast Planprogram for kommunedelplan Stusvik tok utgangspunkt i De overordnede målsettingene for Kommunereformen Ekspertutvalgets rapport Kommunenes 4 hovedroller som myndighetsutøver, tjenesteyter, samfunnsutvikler og demokratisk arena Prinsippet om generalistkommunen Stusvik informerte om organiseringene av prosjektet Nye Lindesnes kommune, og fokuset prosjektet har hatt på Lokal identitet Fremtidsansvar Effektivitet Prosjektet har munnet ut i en rekke omforente målsettinger innenfor områdene Demokrati Innbyggere Næringsutvikling Miljø/Klima Økonomi Stusvik kommenterte enkelte av de omforente målene særskilt, og henviste for øvrig til plandokumentet. Stusvik kommenterte også en del faktagrunnlag for de 4 kommunene: Gebyrer for vann, avløp og renovasjon og eiendomsskatt: summen av årlige kostnader spriker ikke så mye: billigst er Lindesnes med kr og dyrest er Marnardal med kr ,-. Etablerte interkommunale samarbeid: de 4 kommunene har et omfattende samarbeid på flere områder der alle eller de fleste av kommunen deltar. Pendling: pendlertall viser at de fire kommunene utgjør et felles bo- og arbeidsmarked. Demokratisk påvirkning: i mulige framtidige scenarier for kommuner i Vest-Agder vil Nye Lindesnes ha ca. 12 % av innbyggerne. Dersom kommunene i Listerregionen slår seg sammen vil de med sine innbyggere utgjøre ca. 19 %, mens et sammenslått Stor-Kristiansand vil ha ca. 70 %. Side 4 av 6

5 Partivise gruppemøter Partiene ble utfordret på å komme opp med 3 viktige «saker» i forhold til Nye Lindesnes kommune. Nedenfor gjengis disse (i noen tilfeller forkortet/oppsummert): Venstre 1. Næringsutvikling: tomter, samarbeid skole næring, lokalprodusert mat 2. Demokrati: færre interkommunale samarbeid, kommunestyre større enn 35 representanter, neppe mange frikjøpte representanter, brukermedvirkning og innbyggerinvolvering, 3. Miljø og klima: utkast til planprogram oppsummer Venstres visjoner i stor grad. Høyre 1. Vedtak om sammenslåing fattes i 2015: langtrukket prosess er en belastning for ansatte. Slå sammen lokallagene så snart vedtaket er fattet. Når man vedtar planprogram så mener man alvor. 2. Innovative innenfor spesielt helse og klima. Bygge sterke fagmiljøer. 3. Styrke næringslivssatsingen i hele kommunene. Høyre oppfordrer til at alle partiene her felles gruppemøter før de viktigste sakene for partiene legges fram. Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne 1. Likeverdige tjenestetilbud over hele kommunen. 2. Dagens oppvekstsentre opprettholdes. 3. Offentlige kompetansemiljø i distriktene. Fremskrittspartiet 1. Profesjonalisering. 2. Spredt næringsutvikling - ivareta lokale arbeidsplasser. 3. Tenke nytt (f.eks. øke bokvaliteten i utkanten (flerbrukshall, balløkke, tilrettelagt frilufts areal, fritidstilbud). Avvikle den manglende kontroll over demokratiske beslutninger i interkommunale samarbeid. Lindesnes Pensjonistparti Prioritering i ny storkommune: 1. Tjenester til innbyggerne. 2. Næringsutvikling. 3. Økonomi. Kristelig Folkeparti 1. Ta god tid (før årsslutt) Også i forhold til parallelle prosjekter. 2. Inntektssystemet er usikkert I 2016 kommer forslag om endring av inntektssystemet. 3. Lokal ID Å klare å gi makt til de områdene med stort areal og få folk. Side 5 av 6

6 Bygdelista Audnedal 1. Hvordan ivareta distriktene på sikt? («utkantene») (Nytt kommunestyre kan se slik ut: Marnardal: 2 3 repr., Audnedal: 2 3 repr., Lindesnes: 4-6 repr., Mandal: resten.) Hvordan sikre arbeidsplasser, skoler, etc.? Hvor lenge? 2. Sødal: «Sentralisering skjer hver dag» Vil denne konstellasjonen akselerere eller bremse prosessen? 3. Økonomi/effektivitet Er det mulig å effektivisere uten å sentralisere? Diskusjon rundt tema: «Hvordan «høre» folket? Arbeiderpartiet 1. Likeverdighet. Demokrati. Alle må få en tydelig stemme. Partiene får et stort ansvar for å sørge for representanter fra hele kommunen. 2. Nærhet til førstelinjetjenesten. Skolestrukturen (barne-/ungdomsskoler) opprettholdes. Nærhet til helsetjenester. 3. Bosetting i hele kommunen. Opprustning/utvikling av infrastruktur: f.eks. bedre tilførselsveier. Arbeidsplasser/næringsutvikling. Tydelig på økonomiske konsekvenser for innbyggerne. Side 6 av 6