INTERNASJONAL AVTALE FOR HELSE OG SIKKERHET FOR KONSERNET GDF SUEZ INNLEDNING



Like dokumenter
Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet

1 Om forvaltningsrevisjon

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

D2-K Krav til kvalitetssystem

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL

Høyt & lavt Bø i Telemark AS. TILSYNSRAPPORT NR. 17/925-3 med pålegg

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet

Regional planlegging og nytten av et godt planprogram. Linda Duffy, Østfold fylkeskommune Nasjonal vannmiljøkonferanse, 27.

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16.

innledning... 4 Tre pilarer i AV-OG-TIL sitt arbeid... 5 Samarbeid og lokal iverksettelse... 5 Resultatmål Tiltak 2018:...

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16.

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Programmandat. Sør-Øst

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

Bilag til SSA-T/SSA-V/SSA-D. Bilag 4. Prosjekt- og fremdriftsplan. Anskaffelse av analyse- og informasjonsplattform /345746

Det integrerte universitetssykehuset. O-SAK Orientering om Felles støttefunksjoner for forskning, innovasjon og utdanning - FIU

ROS-ANALYSE FOR FLATANGER KOMMUNE. april 2014 (Korrigert i h.h.t kommunestyrets vedtak i sak 28/14 den )

Prosedyre for fullmakter mellom HAMU og AMU. Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

COP 24: Norsk strategi for forhandlingene og oppfølging av Parisavtalen

Aktivitet Hensikt Oppgaver Resultat Ansvarlig

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter

Handlingsplan

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Årsrapport BOLYST

Beredskapsplan ved kriser

Spørsmål og svar til Konkurransegrunnlag

Regional HR-handlingsplan for Helse Midt-Norge. For perioden

Innledning Tre pilarer i AV-OG-TIL sitt arbeid Samarbeid og lokal iverksettelse Kompetanse og informasjon Kommunikasjon...

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET

Høring: Læringsmål i felles kompetansemoduler i spesialistutd. for leger (16/23842)

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING

Sportsplan for OIF Håndball

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer:

Handlingsplan 2016 for AV-OG-TIL

Trafikksikkerhetsplan Rollag kommune

Universitetet i Oslo Enhet for bedriftshelsetjeneste

Code of Conduct KVD Kvarndammen Gruppen AB

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16

Yrkeskvalifikasjonsdirektivet 2005/36/EF med endringer 2013/55/EU. Linda Jamtvedt Børresen, seniorrådgiver NOKUT

Plan for forvaltningsrevisjon Hemne kommune

Bilag 1 Kundens beskrivelse av Oppdraget

Side : 1 Av : 6. Revisjon : Kr.sund og Molde kommune har deltatt. Dato: Godkjent av: Avd.sjef Grete Teigland, avd.sjef Janita Skogeng

Praksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser

Kvalitetshåndbok BVS. for. Basert på ISO 9001;2008. Utgave Nr. Revisjons dato Første utgave F. Hinrichsen

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra rådgivningsgruppe for økonomistyring ved St. Olavs Hospital HF

TILLITSVALGTE: Intervjuguide

Horten videregående skole Utviklingsplan

NA Dok. 58 Veiledning til ISO 9001:2008 for Akuttmottak

HM S -PERM oljevern HMS OLJEVERN, DEL 1 ORGANISERING, REGLER OG KRAV 0 Rev

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 115/12

SAK 6: Handlingsplan for 2014

VERDIGRUNNLAG Storhamar videregående skole PLUSS. «Profesjonalitet og læring gjennom tydelige strukturer og utviklende samarbeid»

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2007 Vedtatt på møte i instituttstyret den 27. februar 2007

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (UTKAST) Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12

Jubileumskonferanse for vernepleiere desember Fylkesmannens rolle og ansvar knyttet til faglig forsvarlighet

Sikkerhet og risikohåndtering i skyen. - juridisk vinkling

Programmandat. Program: Virksomhetsstyring (VIS)

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern

Obligatorisk oppgave INF3221/4221

Hovedkontormodellen. - sertifiseringsløsning for større organisasjoner

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

behovetfor vil være på 430 per år. Vedlegg

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

STYRESAK ARBEIDSTILSYNETS PROSJEKTRAPPORT GOD VAKT, ARBEIDSMILJØ I SYKEHUS

FORORD. Dersom du har forslag til endringer, eller savner noe så hører vi gjerne fra deg. Med vennlig hilsen

Etiske retningslinjer for TeliaSonerakonsernet

Det er fire faser i saksbehandling i Kontaktpunkt i tråd med OECDs retningslinjer og Kontaktpunktets saksbehandlingsregler ( Retningslinjene ).

FoU-strategi for kystskogbruket HANDLINGSPLAN. Skognæringa Kyst

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Uønskede hendelser og risikoforhold registrering og analyse av avvik

KONSERNAVTALE OM GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER ANGÅENDE HELSE OG SIKKERHET

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

Selskapsledelse Sparebanken Hedmark

HMS-plan Vikaune Fabrikker as...

Overdoseteam Arendal kommune. Delprosjekt, Arendal kommunes overdosestrategi

Samfunnsviternes fagforening (Samfunnsviterne) Strategi- og måldokument for perioden

HØRINGSUTTALELSE FRA Mandal kommune Fremtidig regional struktur i Arbeids- og tjenestelinjen i NAV

Ekstern vurdering i Nearegionen

Transkript:

INTERNASJONAL AVTALE FOR HELSE OG SIKKERHET FOR KONSERNET GDF SUEZ INNLEDNING En av målsetningene fr signatarene av den internasjnale avtalen fr GDF SUEZ datert 16. nvember 2010 m grunnleggende rettigheter, ssial dialg g bærekraftig utvikling, var å følge pp den ssiale dialgen blant annet ved å inngå internasjnale avtaler innen særskilte tema, herunder helse g sikkerhet. Denne avtalens signatarer sikter på å definere g iverksette grunnleggende prinsipper innenfr helse g sikkerhet på arbeidsplassen i GDF SUEZ' selskaper, g så langt det er mulig innenfr frsyningskjeden g GDF SUEZ' innflytelsessfære 1. Helse g sikkerhet fr alle står sentralt i GDF SUEZ' humane g ssiale prsjekt. Knsernets ambisjn er å gjøre hver eneste direktør, leder, ansatt g tjenesteyter til en engasjert aktør fr egen g andre helse g sikkerhet. Dette grunnleggende kravet ble knkretisert 23. februar 2010 gjennm undertegnelsen av en eurpeisk knsernavtale sm fastsatte de grunnleggende prinsippene fr GDF SUEZ plicy innen mrådet, i tillegg til en knsernmspennende handlingsplan fr periden 2010-2015 med definisjn av knkrete tiltak sm skulle gjennmføres i periden. GDF SUEZ g de internasjnale fagfrbundene har ønsket å styrke g gjøre disse første frpliktelsene kjent i en bredere skala ved å gi dem en internasjnal dimensjn gjennm denne avtalen. 1 Se styringsprinsipper fr multinasjnale selskaper innen OECD samt De frente nasjners styringsprinsipper fr selskaper g menneskerettigheter fr nærmere referanser m begrepet innflytelsessfære. Eksempler på GDF SUEZ' innflytelsessfære kan være samarbeid, samprduksjnsavtaler, leverandører g/eller selgere g deres tilknyttede kntrahenter g underleverandører. 1

DEL 1: ANVENDELSESOMRÅDE Denne avtalens anvendelsesmråde fr de grunnleggende prinsippene innen helse g sikkerhet er verdensmspennende. Denne avtalen kmmer i tillegg til g bygger på den eurpeiske knsernavtalen av 23. februar 2010 (g samtlige påfølgende revideringer), sm frtsatt anvendes i Eurpa, uten å hverken erstatte eller ppheve denne. Den kmmer til anvendelse fr alle GDF SUEZ' anlegg g installasjner sm er helhetlig integrert innen det knsliderte mfanget fr GDF SUEZ. I den grad det er mulig, kmmer avtalen gså til anvendelse fr de anlegg g installasjner sm ligger innenfr GDF SUEZ' innflytelsessfære, uten gegrafiske begrensninger. DEL 2: PRINSIPPER Arbeidernes best mulige fysiske, psykiske g ssiale trivsel, uansett yrke, samt frebygging av helserelatert fravær 2 knyttet til arbeidsfrhld, fremmes g ppretthldes ved å bygge på g verhlde åtte (8) grunnleggende prinsipper: 1. Hensyn til risik i enhver beslutningsprsess Før enhver beslutning (prsjekt, ppkjøp, investering, utvinning, større rganisering, kntrakt med kunde sv.), må farene kartlegges g risikene evalueres slik at de kan håndteres. Hensynet til risik skal gså utgjøre et tungtveiende kriterium, integrert i alle knsernets prsesser g særlig i prsessene knyttet til ppkjøp. Menneskers helse g sikkerhet skal kmme fran ytelsenes kntinuitet. Beslutninger m risikevaluering g -styring skal ta hensyn til uttalelsen fra de sm utsettes fr risik. Tilstrekkelige ressurser skal tildeles fr kartlegging av farer g risikstyring fr å ivareta frpliktelsene innen helse g sikkerhet. 2. Bruk av deltakelse fr frebygging av risiksituasjner Frebygging av yrkesulykker g -sykdmmer 3 baseres på kjensgjerningen m at antallet ulykker g hendelser - særlig de sm er ptensielt svært alvrlige - samt feil g farlige situasjner, henger sammen. Kartlegging av risiksituasjner g iverksetting av frebyggende g krrigerende tiltak krever aktiv g felles deltakelse fra ledelsen, sakkyndige innen helse g sikkerhet, de ansatte g deres fagfreninger (eller eventuelt fra den mest representative instans eller 4 rganisasjn i henhld til det enkelte land), fr å ppnå en varig reduksjn av antallet risiksituasjner g risikbelagt atferd. Disse ulike aktørenes felles analyse av ulykkene, yrkessykdmmene, hendelsene g de farlige situasjnene, må føre til søken 2 Fr eksempel ulykke g sykdm 3 Definisjnen kmmer fra en felles definisjn fra ILO/WHO fr helse på arbeidsplassen. Fare refererer til de ibende egenskapene ne kan ha, mens risik refererer til grad av ekspnering verfr en fare g sannsynligheten fr at den kan føre til skade 4 Knsernets helse- g sikkerhetsregel nr. 3 definerer minstekravene sm skal respekteres fr en effektiv håndtering av ulykker g hendelser i tilknytning til GDF SUEZ-enhetenes virksmheter, g tar sikte på å frhindre gjentakelse gjennm dyptgående analyse av årsaker g dertil egnet infrmasjn. 2

etter g håndtering av de dyptliggende årsakene, enten de er tekniske, rganisatriske, menneskelige g/eller knyttet til arbeidsmiljøet. 3. Bygging av et klima med tillit g utveksling Den invlvering sm frventes av hver g én, krever et klima med tillit g utveksling. På den måten tas alt persnell med på arbeidet med å fjerne farer så langt det er mulig, redusere risik g bygge en reell felles, integrert kultur fr helse g sikkerhet. Mtivasjn av den enkelte ppnås ved å ppfrdre til frslag m frebygging, pedaggikk g nyttegjøring av vellykket arbeid. I denne tankegangen er kartlegging av feil en kilde til fremgang. Feil skyldes vanligvis rganisatriske g menneskelige årsaker. Knsernet frplikter seg fr øvrig til å bistå alle ansatte sm juridisk anklages fr frhld ved helse g sikkerhet i tilknytning til vedkmmendes yrkesaktivitet, i samråd med den ansatte det gjelder. 4. Frebygging satt i hierarkisk system Denne frpliktelsen består av følgende: fjerne farene ved kilden redusere muligheten fr uønskede hendelser gjennm frebyggende tiltak sm sikter på å begrense ekspneringen verfr risik til et nivå sm står i henhld til ptimeringsprinsippet ALARP - As Lw As Reasnably Practicable iverksette rdninger fr kllektiv beskyttelse (f.eks. integrert sikkerhet) fr å redusere det ptensielle alvret sm ligger i en uønsket hendelse bistå med persnlig verneutstyr. 5. Sammenligning, erfaringsdeling g tilbakemelding Intern g ekstern sammenligning (referansegrunnlag 5 ) samt tilbakemeldinger gjør det mulig å påvise g dele gd praksis g øke vår evne til å bli bedre innen frebygging. Dette innebærer analyse av ulykker, hendelser, prblemmråder innen industrien, farlige situasjner g helserisik. Andre kvantitative g kvalitative indikatrer sm drøftes med "den utvidede helse- g sikkerhetskmiteen" kan gså vurderes g brukes ved en HMS-revisjn. 6. Et minst like gdt nivå fr frebygging g beskyttelse blant våre tjenesteytere 6 sm fr våre ansatte Tjenesteleverandører g bidragsytere er med på å gi våre aktiviteter kvalitet g sørger fr sikkerhet i våre metder. I den frbindelse må vi sammen med dem skriftlig definere 5 GDF SUEZ frplikter seg til å ta med persnellet representative instanser i analysen av farer, risiker g ulykker, uansett hva slags nasjnal lvgivning sm er gjeldende. 6 Samtidig sm det anerkjennes at statistikker g revisjner har begrensninger, må referansegrunnlaget utvikles med basis i indikatrer knsernet kan benytte i en revisjn, slik at enhetene kan gjennmføre en nyttig sammenligning med mål m en reell frbedring 3

g tilrettelegge fr de helse- g sikkerhetsfrhldene sm er i tråd med våre krav g sørge fr ppfølging. Fr å begrense risiken, skal det særlig sørges fr å begrense antall nivåer av underleverandører. 7. Overhldelse av regelverk g interne regler Samsvar med lkalt regelverk er en frpliktelse. I tillegg kmmer knsernets regler til anvendelse i alle enheter, uansett beskaffenhet g mstendigheter. Reglene pålegger et minstenivå sm kan gå lengre enn lkale krav. Disse regelverkene, reglene eller instruksjnene må være kjent, frstått g verhldt av alle de sm skal anvende dem. Feil skal kunne straffes sm feil dersm det etter en dybdeanalyse blir klart at feilene er gjrt med hensikt g/eller gjentatte ganger. 8. Frberedelse til krisehåndtering Hver eneste enhet, uansett størrelse, utvikler i samarbeid med ansatterepresentantene en intern nødplan sm ivaretar kntinuerlig drift, såfremt de ansattes helse g sikkerhet ikke kmprmitteres. Nødplanen må innehlde følgende: varslings- g evakueringsprsedyrer nødvendige ressurser fr å dekke g håndtere alle tenkelige nødsituasjner rganisering av krisehåndtering, inkludert en plan fr frtsatt aktivitet. Nødplanenes evne til å ivareta driftsaspektet må regelmessig kntrlleres gjennm egnede øvelser. Tilbakemelding fra slike øvelser g reelle hendelser eller ulykker må nyttegjøres i den kntinuerlige frbedringsprsessen. DEL 3: ARBEIDETS BYGGESTENER Det frebyggende arbeidet støttes gjennm ledernes g hver enkelts invlvering, gjennm den ssiale dialg g et system fr ledelse g kmmunikasjn. Arbeidet må bygge pp m en felles kultur i knsernet fr helse g sikkerhet. Artikkel 3.1: Ledernes invlvering Ledernes engasjement 7 innen helse g sikkerhet innebærer særlig følgende: sørge fr et sunt g sikkert arbeidsmiljø gjennm kartlegging av farer, vurdering g håndtering av risik samt iakttakelse tilrettelegge fr et rbust, internt ansvarssystem sm klarlegger g frmaliserer den enkeltes rller g ansvarsmråder ved å integrere den ssiale dialgen med de 7 Knsernets helse- g sikkerhetsregler nr. 1 g 2 definerer henhldsvis minstekrav sm skal respekteres fr hele knsernet når en vikar benyttes eller når aktiviteter settes ut til eksterne selskap. 4

ansatte g deres fagfreninger (eller eventuelt med den instans eller rganisasjn sm er mest representativ i henhld til de ulike land) tildele arbeid ved å sørge fr tilstrekkelig kmpetanse g rganisering av arbeidsbyrden direkte ta perativt ansvar fr sikkerheten med støtte fra sakkyndige utarbeide instruksjner g gjøre disse kjent, sørge fr at de frstås g kntrllere at de anvendes med bruk av alle egnede midler 8 gi pplæring g drive kmpetanseutvikling: fra hierarkiet til helse- g sikkerhetsledelsen fra persnellet, fr risikvurdering g fr anvendelse av de tilhørende instruksjnene infrmere alt persnell m deres rettigheter: til å mtta infrmasjn g pplæring m farer i arbeidet g måten arbeidet kan gjennmføres på i ttal sikkerhet til å nekte å fullføre eller til å avbryte et farlig arbeid dersm det freligger rimelig grunn til å tr at det aktuelle arbeidet medfører fare fr helse eller sikkerhet til fullt ut å spille en vesentlig rlle i det interne ansvarssystemet, særlig gjennm den særskilte instansen fr helse g sikkerhet (eller eventuelt med den instans eller rganisasjn sm er mest representativ i henhld til de ulike land) mbilisere de ansatte, individuelt g kllektivt, til en deltakende tilnærming fr kntinuerlig frbedring g videreføring av ypperlig praksis gå fran med et gdt eksempel gjennm atferd, prfesjnell hldning g knsekvens vise engasjement gjennm regelmessig tilstedeværelse ute i feltet g blant persnellet avbryte eller stanse en aktivitet dersm den ikke kan utøves under nødvendige helse- g sikkerhetsfrhld integrere, veilede g støtte funksjnshemmede ansatte g de sm gjenpptar arbeidet etter en ulykke eller sykdm. Artikkel 3.2: Den enkeltes invlvering Helse g sikkerhet krever at alle deltar, uansett hvilken plass man har i selskapet 9. Knkret betyr dette: 8 Knsernets helse- g sikkerhetsregel nr. 6 pålegger lederne en årlig evaluering av deres grad av invlvering, resultater g deres avdelinger angående helse- g sikkerhetsfeltet. 9 Knsernets helse- g sikkerhetsregel nr. 5 definerer minstekrav sm skal verhldes ved iverksetting av et system med arbeidstillatelse. 5

bygge pp et rbust, internt ansvarssystem sm integrerer den ssiale dialgen med de ansatte g deres fagfreninger (eller eventuelt med den instans eller rganisasjn sm er mest representativ i henhld til de ulike land) respektere arbeidernes rett til å kjenne til farene på arbeidsplassen samt til å nekte eller å avbryte farlig arbeid frstå g anvende regler g instruksjner aktivt delta på pplæring fr å utvikle kunnskaper g kmpetanse til risikvurdering g fr anvendelse av tilhørende instruksjner sørge fr at farer knyttet til utøvelsen av hver aktivitet er klart kartlagt g at risikvurdering er gjennmført g ivaretatt før hvert arbeid tiltar. Ved alvrlig g umiddelbar fare, stanse arbeidet øyeblikkelig være en aktiv medspiller fr egen g andres helse g sikkerhet bidra til at både farlige situasjner g gd praksis gjøres kjent ta initiativ g freslå frbedringer. Artikkel 3.3: Ssial dialg Helse g sikkerhet er kllektive satsingsmråder i en ssial sammenheng, sm krever både vilje til dialg g samråd fra alle parter. Knsernet skal etablere en "utvidet referansekmité fr helse g sikkerhet" med maksimalt åtte (8) representanter fra ledelsen g åtte (8) fra arbeiderne, frtrinnsvis ansatte i GDF SUEZ' datterselskaper. Ansatterepresentantene skal vanligvis kmme fra følgende rganisasjner: IndustriALL (2), PSI (2), BWI (2) g 2 fra "GDF SUEZ' eurpeiske styringskmité fr helse g sikkerhet". Gjennm felles avtale skal rganisasjnene sm utnevner de åtte ansatterepresentantene søke å ppnå representasjn fra alle GDF SUEZ' gegrafiske virksmhetsreginer, samt bestå av minst tre (3) kvinner. Den "utvidede referansekmiteen fr helse g sikkerhet" har til ppgave å kntrllere at denne avtalens frpliktelser g prinsipper verhldes. Den skal gså freslå frbedringstiltak. Kmiteen følger utviklingen i helse g sikkerhetsresultatene i henhld til juridiske bestemmelser g nrmer samt anbefalinger fra den internasjnale arbeidsrganisasjnen, g kan versende deres frslag til GDF SUEZ' helse- g sikkerhetsledelse. T ganger i året skal medlemmene i den "utvidede referansekmiteen fr helse g sikkerhet" infrmeres m viktige aktiviteter g hendelser. En gang i året skal GDF SUEZ' helse- g sikkerhetsledelse fremlegge en ppsummering av helse- g sikkerhetsaktivitetene samt resultatene fr den "utvidede referansekmiteen fr helse g sikkerhet", særlig hva angår iverksetting av denne avtalens prinsipper g frpliktelser. Helse- g sikkerhetsresultatene følges pp lkalt i alle enheter av HMS-kmiteer (eller eventuelt de mest representative rganisasjner i henhld til ulike land) g ledelsens 6

representanter med bistand fra bedriftslege g sakkyndige innen helse g sikkerhet. Kmiteene invlveres ved kartlegging av farlige situasjner, planleggingsarbeid g ppfølging av frebyggende tiltak. Artikkel 3.4: Handlingsplan på middels lang sikt samt kmmunikasjn Fr å ta hensyn til GDF SUEZ' mangfld av virksmheter g anlegg, skal en handlingsplan på middels lang sikt (5-årsperiden 2015-2020) fr helse g sikkerhet iverksettes ut ifra de stre gegrafiske mrådene g/eller virksmhetstype. Oppfølging skal gjennmføres hvert år i "den utvidede referansekmiteen fr helse g sikkerhet". I tilknytning til utviklingen av den ssiale dialg, skal arbeidet i "den utvidede referansekmiteen fr helse g sikkerhet" samt de fastsatte målsetningene i handlingsplanen systematisk deles med representantene fra de internasjnale fagfrbundene på det årlige møtet i "den utvidede referansekmiteen", hvr knsernledelsen er til stede. Infrmasjn skal sendes ut minst én måned før det årlige møtet i den utvidede referansekmiteen. Etter utvekslingene skal GDF SUEZ' styringskmité fr helse g sikkerhet sørge fr at de helse- g sikkerhetsansvarlige i alle knsernets bransjer gjøres kjent med analysene, kmmentarene g anbefalingene fra "den utvidede referansekmiteen fr helse g sikkerhet" g " den utvidede referansekmiteen" m fattede vedtak. Det er gså essensielt at kmmunikasjnen går både ppver g nedver. Kmmunikasjnen må tilrettelegge fr: kunnskap helse- g sikkerhetsplicy fastsatte målsetninger resultater erfaringsdeling av tilbakemeldinger g gd intern g ekstern praksis. Kmmunikasjnen må være åpen, knkret, psitiv g deltakende fr å frsterke helse- g sikkerhetskulturen. Den må tilrettelegge fr at alle helse- g sikkerhetsspørsmål fra persnellet blir besvart. GDF SUEZ må gså kmmunisere m frebygging eller reduksjn av risik verfr kundene, tjenesteyterne g i bredere frstand tredjeparter sm berøres gjennm anleggene g virksmhetene. Kmmunikasjnen må gå helt ut til alle kunder sm er brukere av knsernets varer g tjenester g allmennheten sm berøres. 7

DEL 4: SPESIFIKKE MÅLSETNINGER FOR FREMGANG Gjennm denne internasjnale avtalen, frplikter GDF SUEZ seg mer nøyaktig innenfr følgende målsetninger fr fremgang: Fullstendig fjerning av dødsulykker med tilknytning til knsernets aktiviteter 10. Kntinuerlig reduksjn av antallet arbeidsulykker, samtidig sm fkus bevares på statistikkens kvalitet g ved å unngå at den fører til negative knsekvenser (f.eks. færre ulykkesrapprter fr å ppnå målsetningen). Den kntinuerlige frbedringen av helsen på arbeidsplassen 11 ved å fjerne prdukter med substituerbare giftstffer, særlig CMR-stffer (kreftfremkallende, mutagene g reprduksjnsskadelige stffer). Avtalens signatarer er fr øvrig enige i den utfrdringen sm ligger i utsurcingsaktiviteter hva angår helse g sikkerhet, både fr selskapenes persnell g fr tredjepartene. Outsurcing benyttes særlig under knstruksjnsfasen ved industri- g infrastrukturprsjekter, g GDF SUEZ frplikter seg til at det utarbeides en helse- g sikkerhetsprsedyre fr alle disse prsjektene 12, sm er i str utvikling internasjnalt. Prsedyren skal sørge fr følgende: en risikvurdering skal gjennmføres fr prsjektet i alle faser: utvikling, planlegging, gjennmføring, avslutning g verdragelse det lkale helse- g sikkerhetsregelverket skal kartlegges g verhldes kntraktsbestemmelser med underleverandører skal innehlde helse- g sikkerhetsfrpliktelser sm skal verhldes den endelige verdragelsen skal innehlde gdkjennings- g kntrllkriterier angående helse g sikkerhet. DEL 5: SLUTTBESTEMMELSER "Den utvidede referansekmiteen fr helse g sikkerhet" har ansvaret fr ppfølging av avtalen, i henhld til vilkårene sm fremgår av artikkel 3.3 g definisjnen av indikatrer g ppfølgingsmetdene fr disse. Denne avtalen skal versettes til alle nødvendige språk. Det er imidlertid kun den engelske versjnen (riginalversjnen) sm anses sm gyldig. Spørsmål knyttet til frtlkningen av denne avtalen vil kun avgjøres av "den utvidede referansekmiteen fr helse g sikkerhet". Avtalen skal tre i kraft 13. mai 2014 g er inngått fr en ubegrenset tidsperide. Avtalen kan revideres ved enighet mellm GDF SUEZ' ledelse g minst 2 av de undertegnende internasjnale fagfrbundene. 10 Persnellets representative rganer g fagfreningene spiller en viktig rlle i frbedringen av helse g sikkerhet fr alle berørte parter i selskapet. 11 GDF SUEZ har utviklet 9 "livreddende regler" sm står sentralt i et system hvr alle har en rlle å spille, g hvr det siktes på null dødsulykker g alvrlige ulykker. 12 Knsernets helse- g sikkerhetsregel nr. 7 definerer minstekrav sm alle knsernets enheter må respektere fr å beskytte g bevare knsernets ansatte g våre tjenesteytere, på middels lang g lang sikt. 8

Begge partene kan si pp avtalen ved ppsigelsesvarsel til den andre, med en tidsfrist på 6 måneder. Ved pphør samtykker signatarene til å møtes under pphørsperiden (6 måneder) fr å frsøke å kmme frem til en ny g endret versjn av avtalen. Denne avtalen er undertegnet i 5 eksemplarer. Hvert undertegnende internasjnale fagfrbund skal ha ett riginalt eksemplar. Utarbeidet i Paris, 13. mai 2014 Fr GDF SUEZ SA g knsernets datterselskaper Fr BWI Gérard Mestrallet Fr IndustriALL Fr PSI 9